Derfor krever vi 8,54 prosent

Pensjonistforbundet overleverte mandag sine krav til trygdeoppgjøret 2023. Neste møte i trygdeoppgjøret er tirsdag 23. mai.

– Vi er inne i en krevende tid med høy prisvekst og økende fattigdomsproblematikk. Rekordhøye prisøkninger på mat, strøm og drivstoff gjør det helt nødvendig med en høy økning av pensjon og trygd. Samtidig må vi gi et ekstra løft til dem som er særlig utsatt og har lav pensjon og trygd, og ikke har andre muligheter for å forbedre sin inntekt, sier lederen av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. 

På vegne av Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO presenterte han fem ulike krav som regjeringen må ta stilling til:

Økning av pensjonene

De samarbeidende organisasjonene krever at alderspensjon under utbetaling oppreguleres med 8,54 prosent. Her ser du hvordan vi kommer frem til det tallet:

Vårt primære mål er at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være om lag lik lønnsveksten. Pensjonistforbundet ble i 2020 i samarbeid med SV og FrP enige om at pensjonsreguleringen skulle følge gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, i stedet for lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Det har vist seg å gi et bedre resultat for pensjonistene i 2021 og 2022, enn hva den gamle reguleringsmetoden ville gitt, og det vil også gi et betydelig bedre resultat i 2023.

I beregningen av gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal det korrigeres for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst siste to år, samt avvik mellom anslått og faktisk prisvekst forrige år.

Regjeringens anslag for lønnsvekst og prisvekst i inneværende år, er henholdsvis 5,25 og 5,4 prosent. Anslått lønnsvekst for 2022 var 3,7 prosent, men faktisk lønnsvekst var 4,3 prosent. Anslått prisvekst for 2022 var 3,4 prosent, mens faktisk prisvekst var 5,8 prosent.

Den korrigerte lønnsveksten for 2023 er dermed 5,88 prosent, og prisveksten er 7,93 prosent. Gjennomsnittet av korrigert lønns- og prisvekst blir da 6,91 prosent.

For å oppnå en årsvekst i 2023 på 6,91 prosent, må alderspensjon under utbetaling derfor oppreguleres med 8,54 prosent med virkning fra 1. mai 2023.

Forhandlingsrett

De samarbeidende organisasjonene vil at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets om lag 1,4 millioner pensjonister og uføretrygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Løft av de laveste pensjonene

Vi krever at satsene for minste pensjonsnivå løftes over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Fattigdomsgrensen anslås per 1. mai 2023 til 282.035 kroner for enslige, og 211.501 kroner for samboende. Samtidig anslås minste alderspensjonsnivå til 256.424 kroner for enslige, og 187.351 kroner for samboende med lav sats, per 1. mai 2023.

Det vil si 25.611 kroner under fattigdomsgrensen for enslige, og 24.150 kroner for samboende.

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

Det er også viktig at fribeløpet for skatt på alderspensjon øker i tråd med økningen av pensjonen i trygdeoppgjøret slik at man opprettholder prinsippet om at minstepensjonen er unntatt skatt.

Uføres alderspensjon må skjermes

Etter Folketrygdloven skal alderspensjonen til uføretrygdede som er født mellom 1944-1953 skjermes mot virkningen av levealdersjusteringen. Uføre har ikke muligheten til å velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. Organisasjonene krever at også kullene født i 1954 og senere, blir skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon.

Pensjonistene må kompenseres for etterslep

Vi viser til fjorårets trygdeoppgjør hvor regjeringen oppregulerte pensjoner under utbetaling på en måte som halverte effekten av avviket mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten fra 2021. Resultatet ble en innsparing på 2,2 milliarder kroner. Disse pengene krever vi etterbetalt i år, og foreslår at de øremerkes et løft av de laveste pensjonene, i tråd med vårt foregående krav.

Alle som har en pensjon under fattigdomsgrensen må gis et løft.

SAKO og SAFO