Pensjonistforbundet

I Sverige og Danmark har offentlige myndigheter lenge tilbudt en nettside med praktiske tips til etterlatte. I Norge finnes ingen tilvarende løsning, derfor er hver enkelt familie overlatt til seg selv og må navigere gjennom jungelen av oppgaver.

Maria Lorentzen-Spydevold er prest ved Sykehuset Østfold, og har sett hvor kaotisk det kan være for pårørende å lete etter informasjon på internett og i brosjyrer. Derfor har hun skrevet boka «Når noen dør – en praktisk guide gjennom begravelsen, sorgen og tiden etterpå». 

[Les våre hjelp og tips til etterlatte](https://www.pensjonistforbundet.no/hjelp-til-etterlatte)

## Boka alle trenger men ingen vil ha

– Jeg er overrasket over at ingen har tenkt på å samle denne informasjonen mellom to permer tidligere. Jeg har fått mange hyggelige kommentarer fra lesere som sier at boka var til god hjelp i tiden etter et dødsfall. Dette er boka alle egentlig trenger, men som ingen vil ha, sier hun. 

Som prest og datter av en skuespiller og sanger som har sunget i 5500 begravelser har Lorentzen-Spydevold et nærere forhold til døden enn nordmenn flest. For dette er ikke et tema vi liker å snakke om. 

– Alle vil oppleve å miste noen de er glad i, og selv når døden er ventet gjør det alltid vondt. Jeg håper at denne boka kan være en hjelp for dem som står igjen, sier hun. 

## Få regler

Gravlegging skal skje innen ti virkedager etter et dødsfall. Det første etterlatte må gjøre er å kontakte et begravelsesbyrå. 

– Det finnes veldig få regler for gravferder. Du kan ha seremonien på hytta eller i hagen, eller i en kirke eller kapell. En begravelse i en kirke med prest må følge visse seremoniregler, men du kan også velge livssynsåpen eller humanistisk gravferd i et kapell, og da står du friere til å bestemme innholdet selv, sier Lorentzen-Spydevold. 

## Tungvint og tidkrevende

I boka oppfordrer hun til å planlegge begravelsen sammen med den døende når døden er ventet. 

– Da kan man også få overrakt brukernavn og passord til digitale kontoer og banker og ordne med andre praktiske ting mens vedkommende er i live. Jeg anbefaler faktisk alle å notere ned slik informasjon, for vi vet jo aldri hva som kan skje, sier hun.

En slik oversikt vil spare de etterlatte for å måtte ringe rundt til avdødes kreditorer etter begravelsen.

– Det er tungvint og tidkrevende, selv om de fleste man tar kontakt med er veldig forståelsesfulle, sier hun.

Lorentzen-Spydevold anbefaler også å be om skifteattest fra tingretten så snart som mulig etter dødsfallet. 

– Du bør oppbevare originalen selv og ta kopier som du sender rundt til banker og andre selskaper avdøde hadde avtaler med. Den er ditt bevis på at du handler i andres sted, forklarer hun. 

## Snakk om døden

Den krevende situasjonen med alt det praktiske som må gjøres etter et dødsfall kan føre til at selve sorgprosessen utsettes. 

– Alt går på adrenalin og autopilot i den første fasen, og så kan sorgreaksjonen komme lenge etterpå i form av manglende matlyst, hodepine, handlingslammelse eller andre symptomer som ikke har med fysisk sykdom å gjøre. Jeg pleier å si at dette er normale reaksjoner på en unormal hendelse – sorgen er prisen vi betaler for at vi har mistet en som har betydd mye for oss, sier Lorentzen-Spydevold. 

Hennes beste råd er å tørre å snakke om døden. 

– I en situasjon hvor man vet at døden nærmer seg hjelper det både den døende og de pårørende å snakke om det som skal skje, både på et følelsesmessig og praktisk plan. Den muligheten forsvinner når noen er borte, sier hun. 

## Den nye løsningen

Regjeringens digitaliseringsstrategi har definert sju livshendelser som man skal jobbe med for å gjør det enklere for brukerne. En av disse er «Dødsfall og arv», som ledes av fagdirektør strategi og forretningsutvikling Bredo Swanberg i Digitaliseringsdirektoratet. 

– I denne livshendelsen jobber vi med prosjektet «Digitalt dødsbo», som skal gjøre situasjonen enklere for arvinger og etterlatte. I 2021 gjorde vi et stort innsiktsarbeid hvor vi snakket med hundre etterlatte om hvilke utfordringer de har etter dødsfall i nær familie. Deres erfaringer danner grunnlaget for arbeidet med Digitalt dødsbo, forteller han. 

Mange etterlatte forteller om stor frustrasjon i møte med byråkratiet etter å ha mistet en som står dem nær. 

## Avdødes konti fyses

– Det er vanskelig å gjette seg til hva de må gjøre, og når de henvender seg til banken må de ha med en formuesfullmakt for å få innsikt i avdødes konti, også selv om de hadde disposisjonsrett, sier han. 

Bankene sjekker med Folkeregisteret daglig, og når et dødsfall er registrert fryses avdødes konti. Arvingene arver både formue og gjeld etter den avdøde. 

– I Digitalt dødsbo vil arvingene få oversikt over saldo på avdødes konti på dødsdagen, og oversikt over de tre siste måneders transaksjoner. De vil også finne oversikt over forsikringer, eiendom og kjøretøy, og om det foreligger en ektepakt. De får også en lenke til Skatteetaten hvor de finner avdødes siste skattemelding, sier han. 

## Stor ekstrabelastning

En enkel versjon av Digitalt dødsbo lanseres i Altinn mot slutten av året, og så vil flere funksjonaliteter legges til etter hvert. 

– I Digitalt dødsbo kan arvinger også velge hvilken skifteform de ønsker. I første omgang tester vi privat skifte i samarbeid med tingrettene i Norge. Dette vil være til enorm hjelp for de etterlatte, tror Swanberg. 

Hvert år sendes det ut inkassokrav for store summer knyttet til dødsbo. 

– Det er en stor ekstrabelastning for etterlatte å motta purringer og inkassokrav for regninger de ikke visste om, fordi de ikke har oversikt over avdødes økonomi. Med over 40 000 dødsfall i Norge hvert år vet vi at dette er et stort problem, som vi håper at Digitalt dødsbo kan bidra til å redusere, sier Swanberg. 

## Sikkerhet i høysetet

– I denne sammenhengen er det viktigste for de statlige aktørene som står bak Digitalt dødsbo å gjøre det enklere for de etterlatte i en vanskelig tid, legger han til. 

For å kunne lansere Digitalt dødsbo har Arveloven blitt endret, og det er laget helt nye forskrifter som regulerer bruken av løsningen. 

– Derfor har det tatt tid å utvikle den. Sikkerhet står også i høysetet her, vi er nødt til å være helt sikre på at kun personer med formuesfullmakt eller skifteattest får tilgang, påpeker han.

Hun har skrevet boka alle trenger, men ingen vil ha 

Forfatteren ser svært godt ut og har ingen mén etter slaget, med unntak av at hun snakker enda fortere enn før. Det påstår hun i hvert fall selv. Og ja, det løper mer enn det går – både hodet og snakketøyet. 

Anne B. Ragde har vært kjent for et stort publikum lenge, og aller mest for bøkene fra Neshov, og de tre første av dem ble til den svært populære tv-serien _Berlinerpoplene._ 

## Et levende spørsmålstegn

Selv mener hun _Arsenikktårnet_ er den beste romanen hun har skrevet. Men nå skal det handle om boka som kom i august, og beskriver hvordan hun opplevde slaget og tiden etterpå. Hun hadde jo glemt at hun var forfatter, og det blir en smule strevsomt for henne mens hun er på rehabilitering og blir gjenkjent av alle med unntak av seg selv: 

– Jeg fikk høy puls da jeg leste om meg selv som forfatter da jeg var syk. Jeg forsto ingenting da folk sa jeg ikke måtte vise meg fram. Den diskresjonen de viste... Jeg skjønte jo ikke at jeg var en kjent forfatter.  Jeg gikk rundt som et levende spørsmålstegn, forsto ingenting. Men da jeg skulle skrive boka, husket jeg alt, også at jeg ikke husket i ukene etter slaget. 

## Hull i hjertet

Det var dessuten en litt underlig opplevelse for henne underveis i rehabiliteringen å oppdage at hun hadde problemer med å skjønne det som ble sagt, men forsto det som var skrevet. Så da begynte hun å lese bøker. 

Nå er den produktive forfatteren atskillig friskere enn før: 

– Slaget var nok en reaksjon på arbeidet mitt. Jeg hadde et sju millimeter stort hull i hjertet, og masse arytmi. Jeg visste at jeg hadde rytmeforstyrrelser, og hadde lært meg å leve med det. Og nå er det helt borte! Jeg er glad for at jeg fikk slaget, for jeg føler meg friskere enn før. Hjertet er operert, og jeg har sluttet å røyke.  Jeg var egentlig lei av røykingen bortsett fra morgenrøyken. Jeg kunne ikke bare slutte før, for det var en del av identiteten min. Men det var lett etter slaget, for jeg hadde glemt at jeg røyka, forteller hun begeistret.  

## Fornøyd pasient

Sommeren 2019 var Anne på rehabilitering på Hysnes utenfor hjembyen Trondheim i seks uker. 

– Det var et fantastisk opplegg, med alle mulige slags hjelpere, og jeg trente mye, forteller hun. 

Nå trener hun en halvtime hver morgen unntatt søndag, på ellipsemaskin mens hun ser serier.  

– Og det jeg ser når jeg trener, ser jeg bare da, kommenterer hun på sin kontante måte. 

Treningen er bare en del av morgenritualet hennes. Først er det avislesing, kaffe og brødskive med honning eller syltetøy. Etter trening og dusj er det ingen rutiner. Det understreker hun også. 

– Da er jeg bare lykkelig for at jeg er alene. På rehabiliteringen var det godt ikke å være alene, men det gikk over. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem til leiligheten min var å gå rett til kjøleskapet for å ta meg et glass hvitvin. Jeg var full av jubel, forteller hun. 

## Litt roligere dager

Å ha gått gjennom et slag, og rehabilitering etterpå, har naturlig nok gjort noe med henne. 

– Jeg er mer takknemlig for livet. Nå vet jeg at jeg skal dø. Jeg visste det jo i teorien før også, og hadde levd meg inn i det i skrivingen min, men nå vet jeg det på en annen måte, sier hun. 

Selv om Anne B. Ragde føler seg friskere enn før slaget, nyter hun nå litt roligere hverdager.  

– Jeg har alltid elsket hverdager, og jeg nyter spesielt det å være alene. Det er godt for Jo og Siri, sønn og svigerdatter, å vite at jeg er glad i å være alene. Men jeg elsker å være med barnebarna! Da panter vi flasker, og de får pengene, like mye hver, som de sparer. Så kjøper vi lørdagsgodt. Jeg føler meg hel sammen med dem. Jeg leser mye for dem, og vi ser på barne-tv. De bor bare 13 minutter unna, forteller hun fornøyd. 

## Håper å dø brått

En annen kjærlighet er hunder, og Mille levde fortsatt da hun ble syk. 

– Jeg var så glad første gang hun besøkte meg på Hysnes. Jeg har så lyst på en hund vi kan ha sammen, men det passer ikke for Siri og Jo nå.  

Det tar ikke humøret fra henne. Smil og humor preger den timen vi har sammen hos forlaget hennes i Oslo.  

– Jeg vet ikke hvor det kommer fra. Jeg har mange syke drømmer, våkner med godt humør hver dag, ofte med en latter. Men ikke når jeg skriver, da sover jeg ikke skikkelig, ligger bare på lading. Mens jeg var syk var det annerledes, men gleden kom tilbake da jeg begynte å lese. Jeg kan ikke være uten bøker, leser hele tiden, men aldri på senga. Jeg leser når jeg er våken og opplagt.  

Livsgleden er det ingenting å si på. Men når hennes dager er talte er hun sikker i sin sak om hvordan hun ønsker å forlate livet: 

– Jeg håper å dø brått av slag. Jeg var så likeglad. Å få sveve inn i døden på den måten må være fint.

Føler seg friskere etter slaget 

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.

Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.

Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.

Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.

[Les mer om fripoliser.](https://www.pensjonistforbundet.no/fripoliser)

## Vi ga innspill til utredningen

En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport "[Fripoliser og annen privat tjenestepensjon](https://www.regjeringen.no/contentassets/68e072bc3bc6417eacd9bd482fa559a2/arbeidsgrupperapport-om-fripoliser-og-annen-privat-tjenestepensjon-13092024.pdf)" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.

Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.

## Hovedutfordringen med fripolisene

Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.

En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.

I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.

## Motstridende interesser

Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.

I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.

## Krever endringer i regelverket

Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.

Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.

## Hva skjer nå?

Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.

Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.

Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Pensjonistforbundet - Høring om regelverket om private garanterte pensjonsprodukter.pdf

Vedlegg

Regjeringen må finne løsninger for fripolisene 

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

Pensjonisten

Lokale aktiviteter 

Kultur

Landsstyremøte

For detaljer om tid og sted, se innkalling.

Tema for høringen var regjeringens stortingsmelding om beredskap - [Totalberedskapmeldingen](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20242025/id3082364/). Pensjonistforbundet mener stortingsmeldingen tar for lett på konsekvensen av det blir flere eldre og at eldres andel av befolkningen øker.

De fleste eldre er friske og klarer seg selv, men som gruppe kjennetegnes de ved svakere helse, lavere digitale ferdigheter, at de bor mer usentralt, og er mer avhengige av hjelp fra pårørende og offentlige helse- og omsorgstjenester. Samlet sett svekker dette beredskapen.

– Beredskapsarbeidet må i langt større grad ta hensyn til den eldre befolkningens behov og forutsetninger, sa Eyvind Frilseth, spesialrådgiver i Pensjonistforbundet.

## Kommunene må styrkes

Det er allerede 260 000 personer over 80 år i Norge, og om kun 25 år vil det være nesten 600 000 over 80 år. Om lag 110 000 personer har demens, mer enn halvparten av dem bor i eget hjem. I 2050 vil 230 000 personer ha demens. 3 av 10 hjemmeboende over 80 år mottar helse- og omsorgstjenester i eget hjem.

Stadig flere eldre medfører flere som har behov for helse- og omsorgstjenester. Men flere kommuner sliter allerede i dag med å levere lovpålagte tjenester. Kommunene må fremover være bedre forberedt på at det vil bli flere syke eldre, både med behov for heldøgns omsorgsplasser og som vil motta tjenester i eget hjem.

– Eldre må være sikre på de får den omsorgen og tjenestene de behøver, at det er tilstrekkelig antall ansatte, at de ansatte har riktig kompetanse, og at nødvendige medisiner og hjelp kommer fram. Derfor må kommuneøkonomien styrkes, sa Frilseth.

## Alle må ha tilgang

Pensjonistforbundet er opptatt av at folk får informasjon på måter de behersker og ved behov kunne betale med kontanter. Det øker beredskapen for alle.

– Samfunnet må planlegge for at strøm, telefon og internett kan bli utilgjengelig over lenger tid. Borgerne må kunne få nødvendig informasjon også gjennom andre kanaler enn de digitale, og det må alltid være mulig å bestille og betale varer og tjenester analogt, sa Frilseth.

Pensjonistforbundets skriftlige høringsinnspill omfatter flere andre områder for å styrke beredskapen, blant annet betydningen av forebyggende helsearbeid, mer aldersvennlige samfunn, styrking av frivillig sektors kår og tiltak for å bevare tilliten til myndigheter og media.

[Høringsinnspillet finner du her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Eyvind Frilseth presenterte høringsinnspillet for Stortingets justiskomite.

uredigert Eyv 130225 justis

Økt beredskap krever gode helse- og omsorgstjenester

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

250 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Se alle medlemsfordeler

Bli med i Pensjonistforbundet

Som medlem i Pensjonistforbundet hjelper du oss i kampen for pensjonisters rettigheter. Du får mange medlemsfordeler og mulighet til meningsfulle aktiviteter.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Ønsker du å bidra til å påvirke din egen pensjon?

Som medlem får du blant annet

Finn lokalforening

Aktuelt

Besøksadresse

Postadresse