Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt? Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi gir deg gode råd og tips.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi hjelper deg med økonomi

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

«Oldfluenser» Mette Bugge (73) har tusenvis av følgere på sosiale medier. Sporstjournalistikkens grand old lady har fortsatt stappfull kalender.

Lenke artikkel Pensjonisten

Bilde Mette Bugge

Magasinet Pensjonisten

– Sørg for å holde deg relevant

Hotell og reiser - knapp

Hus og hjem - knapp

Pensjonisten - knapp

Kultur - knapp

Helse og trygghet - knapp

Bil - knapp

Forsikring og advokattjenester - knapp

Lokale aktiviteter - knapp

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

## Politisk rådgiver 
Vil du være med å forme fremtidens eldrepolitikk i Norge?

Pensjonistforbundet søker en strategisk og samfunnsengasjert politisk rådgiver som vil bidra til å styrke vår gjennomslagskraft nasjonalt og lokalt.

Vi representerer en gruppe i vekst, og vår visjon er at pensjonister skal kunne leve gode, trygge og aktive liv.

### Om stillingen
Du blir en del av avdeling for fag og politikk, der vi utvikler analyser, politiske posisjoner og strategier som styrker Pensjonistforbundets gjennomslag.

Vi søker deg som har god samfunnsforståelse og solid innsikt i politiske prosesser, og som ønsker å bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Du vil ha en sentral rolle i utviklingen av politiske løsninger, og bidra til å omsette politiske prioriteringer til konkrete forslag og tydelig kommunikasjon.

Rollen innebærer tett dialog med beslutningstakere og samarbeidspartnere, og gir en reell mulighet til å påvirke saker som berører en stor og voksende del av befolkningen.

### Arbeidsoppgaver
- Utarbeide politiske analyser, notater og anbefalinger
- Analysere og følge politiske prosesser i Stortinget, departementer og relevante direktorater
- Ha en sentral rolle i utviklingen av politiske strategier og påvirkningsarbeid
- Forberede talepunkter, innlegg og høringsuttalelser
- Samarbeide tett med kommunikasjonsavdelingen om medieutspill og innholdsproduksjon
- Representere Pensjonistforbundet i møter med myndigheter, samarbeidspartnere og andre organisasjoner
- Bidra til å styrke fylkes- og lokalforeningers interessepolitiske arbeid
- Delta i og drive prosjektutvikling

### Kvalifikasjoner
- Relevant høyere utdanning
- Erfaring fra politisk arbeid, organisasjon, offentlig forvaltning eller interessepolitisk arbeid
- God forståelse for politiske beslutningsprosesser og nasjonale styringsstrukturer
- Erfaring med utforming av politiske notater, høringsuttalelser eller strategidokumenter
- Svært gode skriftlige og muntlige formuleringsevner
- Evne til å arbeide strategisk, strukturert og selvstendig
- Erfaring fra prosjektarbeid er en fordel
- Personlige egenskaper

### Samfunnsengasjert og analytisk
- Trygg i møte med ulike aktører og beslutningstakere
- Samarbeidsorientert og initiativrik
- Evne til å formidle komplekse problemstillinger på en klar og målrettet måte

### Vi tilbyr
- 100 % fast stilling som politisk rådgiver
- En meningsfull rolle med varierte og samfunnsviktige arbeidsoppgaver
- Mulighet til å påvirke politikkutvikling nasjonalt
- Et godt arbeidsmiljø med engasjerte og kompetente kollegaer
- Lyse og trivelige lokaler sentralt i Oslo
- Gode arbeids-, lønns-, pensjons- og forsikringsordninger

Ønsker du å bidra til å utvikle politikk som påvirker hverdagen til en stor og viktig del av befolkningen?
Da håper vi du søker og blir en del av vårt arbeid for et mer aldersvennlig samfunn.

For mer informasjon om stillingen, ta gjerne kontakt med Shaarp ved Julie Sharoni Hammer, tlf. 911 80 684 , eller Alexander Aas, tlf. 926 96 716.

Alle henvendelser behandles konfidensielt.

[Søk stillingen](https://www.finn.no/job/ad/451921698)

Søknadsfrist: 12. mars 2026

Ledige stillinger

## Fylkessekretær i Pensjonistforbundet Finnmark

Pensjonistforbundet er Norges største interesseorganisasjon for eldre og uføre med ca 240 000 medlemmer fordelt over hele landet. Vi er partipolitisk uavhengig. Vårt formål er å arbeide for å fremme eldre og uføres økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Pensjonistforbundet Finnmark har i underkant av 3000 medlemmer fordelt på 21 lokalforeninger. Fylkessekretærene er tilsatt sentralt, men må bo i Finnmark.

### Om stillingen: 
Fast 60 % stilling på hjemmekontor. Som fylkessekretær vil du få ansvaret for den daglige administrative driften. Du vil ha en nøkkelrolle som saksbehandler og sekretær for fylkesstyret og arbeidsutvalget, og bidra til at beslutninger og aktiviteter blir planlagt og gjennomført effektivt. Stillingen gir deg mulighet til å jobbe med varierte oppgaver som spenner over flere områder. Det anses som en fordel om søker har kjennskap til samisk og/eller kvensk språk og kultur. Møter foregår på teams, men også fysiske møter i fylket og Oslo.

### Arbeidsoppgaver: 
- Veilede og motivere lokalforeningene til aktivitet 
- Delta eller bidra til å gjennomføre samlinger, kurs og møter 
- Skrive referater fra møter i fylkesstyret, arbeidsutvalget og Helseutvalget 
- Behandle og besvare henvendelser og formidle informasjon 
- Nettredaktør for hjemmeside og Facebook 

### Kvalifikasjoner: 
- Vi søker etter kandidater med relevant utdanning på bachelornivå. Relevant realkompetanse fra tilsvarende arbeid kan kompensere for utdanningskrav.  
- Ha engasjement og være strukturert, evne til å arbeide selvstendig og i team 
- God kommunikasjonsevner, både muntlig, skriftlig og digitalt 
- Organisasjonserfaring er en fordel

### Vi tilbyr:  
- En meningsfull jobb med varierte arbeidsoppgaver 
- Opplæring og støtte fra Pensjonistforbundet sentralt og et nettverk av fylkessekretærer 
- Konkurransedyktige betingelser 
- Fleksibel arbeidstid, du må regne med noe kvelds- og helgearbeid i forbindelse med reiser, møter og seminarer  

Søknadsfrist:  25. mars 2026

Ønsket oppstart: Snarest eller etter avtale

### Søknad og kontakt: 
Send en kortfattet søknad med CV og relevante attester til avdelingsleder 
anne-kari.minsaas@pensjonistforbundet.no innen søknadsfristen. Spørsmål om stillingen kan rettes til Anne Kari Minsaas per telefon 470 24 559. 

Fylkessekretær for Pensjonistforbundet Finnmark

Pensjonistforbundet deltar aktivt i flere allianser, råd og utvalg og bidrar med vår kompetanse på en rekke områder for å skape et aldersvennlig samfunn. 

## AGE Platform Europe 
Pensjonistforbundet er med i [AGE](https://www.age-platform.eu), sammen med mange andre pensjonistorganisasjoner. Fra en del land er det flere organisasjoner som er med, ikke bare medlemsorganisasjoner, men også organisasjoner som arbeider frivillig overfor eldre. 

## Besteforeldrenes Klimaaksjon 
[Besteforeldrenes Klimaaksjon](https://www.besteforeldreaksjonen.no/) (BKA) er en tverrpolitisk organisasjon som setter framtida for barn og unge først. Pensjonistforbundet er en av samarbeidspartnerne til BKA.

## Bolig og tilgjengelighet
På bolig- og tilgjengelighetsfeltet har Pensjonistforbundet samarbeid med mange aktører. Av de vi har mest kontakt med og noen ganger samarbeid om konferanser, rapporter, høringer etc er disse:

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Huseierne, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Senteret for et Aldersvennlig Norge, Norges Handikapforbund. I tillegg møter vi Husbanken med jevne mellomrom.

## Bostøttealliansen
Pensjonistforbundet er initiativtaker og medlem i [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no). Rådgiver Lars Nestaas i Pensjonistforbundet er talsperson og koordinator for alliansen, som samler 22 organisasjoner. 

## Frivillighet Norge
Pensjonistforbundet er medlem av [Frivillighet Norge](https://www.frivillighetnorge.no/), sammen med over 350 andre medlemsorganisasjoner

## Likestillings- og diskrimineringsombudets fagråd
[Ombudets fagråd](https://www.ldo.no/ombudet-og-samfunnet/om-ombudet/ombudet/fagrad/) er et tverrfaglig utvalg for samarbeid og erfaringsutveksling med interessegrupper og frivillige organisasjoner. Forbundsleder Jan Davidsen er deltager i rådet.

## Likestillingsråd, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 
Pensjonistforbundet er representert i [Barne- ungdoms- og familiedirektoratets likestillingsråd](https://ny.bufdir.no/likestilling/bufdirs-likestillingsrad/).

## Nettverk for universell utforming i kollektivtransport
Pensjonistforbundet sitter i [Nettverk for universell utforming i kollektivtransport](https://ny.bufdir.no/likestilling/universell-utforming/nettverk-for-universell-utforming-i-kollektivtransport/), ledet og koordinert av Bufdir. 

## Nordiske samarbeidskomiteen
Vi er med i NSK, sammen med nordiske søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene.

## NRKs brukerråd
Pensjonistforbundet sitter i [NRKs brukerråd](https://www.nrk.no/tilgjengelighet/nrks-brukerrad-2021---2023-1.14122685) sammen med LUPE (Landsforeningen for Utviklingshemmede og pårørende), LSHDB (Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde), Blindeforbundet, Hørselshemmedes Landsforbund, NDF (Norges Døveforbund), FFM (Foreningen For Muskelsyke) og Dysleksi Norge.

## Pårørendealliansen 
Pensjonistforbundet er landets største pårørende-organisasjon og er medlem (alliansepartner) i [Pårørendealliansen](https://parorendealliansen.no/). 

## Rådet for et aldersvennlig Norge
Pensjonistforbundet sitter i [Rådet for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/radet-for-et-aldersvennlig-norge/) sammen med Frivillighet Norge, KS, NHO, Husbanken, IKT Norge og Nova-OsloMet. 

## Råd og utvalg på helseområdet 
- Kontaktforum for brukerne av helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgsdepartementet)
- «Leve hele livet» - nasjonal referansegruppe i Helsedirektoratet
- [Skadeforebyggende forum](https://www.skafor.org/) 
- Brukerutvalg i Helse Sør-Øst 
- Brukerutvalg Helse Nord	
- Brukerutvalg Helse Vest 
- Brukerutvalg Helse Midt 
- Brukerpanel [Pasientreiser](https://pasientreiser.no/)
- Referansegruppe Helsedirektoratet
- Referansegruppe for kommunal helseplattform

## Senteret for et aldersvennlig Norge 
Pensjonistforbundet har samarbeidsavtale med [Senteret for et aldersvennlig Norge](https://www.aldersvennlig.no/). Vi samarbeider også med senteret og KS om å utvikle og arrangere eldrerådskurs. 

## SAFO
Pensjonistforbundet fremmer felles krav i trygdeoppgjøret med [Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner](https://www.safo.no/) (SAFO). Det er en paraplyorganisasjon for Norges Handikapforbund (NHF), Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Foreningen Norges Døvblinde (FNDB).

## SAKO
Pensjonistforbundet fremmer politiske innspill generelt og krav i trygdeoppgjøret på vegne av SAKO - Samarbeidskomiteen for pensjonister. SAKO består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Seniornett
Pensjonistforbundet samarbeider med [Seniornett](https://www.seniornett.no/) om å etablere 50 datastuer for digital opplæring av eldre rundt om i landet.

## Sterk og stødig
Pensjonistforbundet sitter i referansegruppen for [Sterk og stødig](https://www.aldringoghelse.no/fysisk-helse/laer-mer-om-fysisk-helse/sterk-og-stodig/) i regi av Nasjonalt senter for aldring og helse.

## TryggEST
Pensjonistforbundet deltar i referansegruppen til prosjektet [TryggEst](https://ny.bufdir.no/vold/tryggest/), som er en del av Bufdirs arbeid mot vold mot sårbare grupper. Pensjonistforbundet representerer eldres interesser i arbeidet.  

## Trygg Trafikk
Pensjonistforbundet er medlem av [Trygg Trafikk](https://www.tryggtrafikk.no/) og er opptatt av å ivareta eldres sikkerhet, både som myke og harde trafikanter. 

Pensjonistforbundets samarbeid, allianser og deltakelse i råd og utvalg 

Allianser, råd og utvalg

Pensjonistforbundet ble stiftet i 1951 for å kjempe for alderspensjonister og trygdedes kår. Siden starten har vi jobbet for økonomisk trygghet, og et samfunn der eldre blir sett, hørt og verdsatt. 

Dette er noen av våre aller viktigste gjennomslag:
- Pensjon som rettighet 
- Eldre som politisk aktør 
- Formell lokal innflytelse (eldreråd) 
- Pensjonisters stemme i forhandlinger 
- Kamp mot fattigdom og ulikhet 
- Livskvalitet, aktivitet og deltakelse 
- Eldrekraft som samfunnsstrategi 

Historie - intro

## 1951–1960: Etablering og kamp for verdighet 
Pensjonistforbundet ble stiftet 1. august 1951 i Moss, i en tid der alderdom ofte betydde fattigdom, avhengighet og manglende rettigheter. 

Forbundet brøt ut av Alderstrygdedes og pensjonisters landsforbund, fordi man mente det ble for mye kos og hygge på møtene. Det nye forbundet fikk navnet Norsk forbund for trygdede og pensjonister, og formann ble Ludvig Hansen fra Sarpsborg. Senere skiftet forbundet navn til Norsk Pensjonistforbund, og deretter Pensjonistforbundet.

Det nye forbundets mål var å samle pensjonister i en sterk organisasjon som kunne __kjempe for økonomisk trygghet, respekt og politisk innflytelse__. Man ville skape en kraft for en samlende eldrepolitikk, organisere alle alderstrygdede, pensjonister og sjømannspensjonister, og ivareta deres interesser. I tillegg skulle man ivareta «de invalides», uføretrygdedes og morstrygdedes interesser. 

Et viktig mål man jobbet for var å samle all trygd under staten, med en pensjonsalder på 65 år for menn og 60 år for kvinner.

__Viktige gjennomslag og kamper__

- Pensjonister ble løftet fram som en egen samfunnsgruppe med rettigheter 
- Krav om regulering av pensjoner og bedre levekår, med bl.a. heving av alderstrygdens minstesatser og økning i friinntekten. Flere boliger for alderstrygdede var også en viktig sak. 
- Bygging av lokalforeninger over hele landet – et fundament for framtidig politisk kraft 

Historie - 1951-1960

Tok kampen for en levelig pensjon

Kjempet for honnørrabatt

## 1960–1980: Velferdsstat og pensjonsrettigheter 
Utbyggingen av den norske velferdsstaten ga i årene 1960-1980 nye muligheter – men også behov for sterk interessepolitikk.

__Høydepunkter__ 

- Innføring og videreutvikling av folketrygden (1967) 
- Pensjonistforbundet ble en tydelig stemme i spørsmål om minsteytelser, levekostnader og rettferdig regulering av pensjoner. 

__Utfordringer__ 

- Pensjoner hang ofte etter lønnsutviklingen 
- Eldre ble i liten grad involvert i politiske beslutningsprosesser 

Det vedtas i 1980 at forbundets hovedkontor flytter fra Sarpsborg til Oslo.  

Historie 1960-1980

Bladet Pensjonisten

## 1980–2000: Innflytelse, eldreråd og lokal makt 
I denne perioden befestet Pensjonistforbundet sin rolle som __fast høringsinstans og politisk aktør__. 

__Viktige seire__ 

- Etablering og styrking av kommunale og fylkeskommunale eldreråd 
- Økt medvirkning for eldre i lokalpolitikken 
- Utvidet søkelys på helse- og omsorgstjenester, boligpolitikk, tilgjengelighet og universell utforming 

__Organisatorisk vekst__ 

- Sterk utbygging av fylkes- og lokalforeninger 
- Medlemsvekst og profesjonalisering av interessearbeidet 

Historie 1980-2000

Lokalforeninger

## 2000–2010: Pensjonsreform og store veivalg 
__Pensjonsreformen__ ble en av de største eldrepolitiske utfordringene i nyere tid. Forbundet har fortsatt sterk medlemsvekst. Nye organisasjoner tilslutter sine pensjonistmedlemmer til Pensjonistforbundet.  

__Pensjonistforbundets rolle__ 

Tydelig kritikk av reformens konsekvenser for: 
- lav- og middelinntektsgrupper 
- enslige pensjonister 
- Kamp for rettferdig regulering av løpende pensjoner 

__Resultater__ 

- Pensjonistforbundet ble en sentral stemme i offentlig debatt 
- Pensjonsspørsmål ble løftet bredt i media og politikk 

Historie 2000-2010

Forbundsledere fra 1951 til i dag

## 2010–2020: Kampen mot ulikhet, ensomhet og utenforskap 
Eldrepolitikken blir nå bredere, og inkluderer også __livskvalitet, deltakelse og trygghet__. 

Ny pensjonsreform ble innført i 2011. Den medførte at all pensjon reguleres med en fast prosent. Pensjonen reguleres med gjennomsnittlig lønnsutvikling minus 0,75 %.  

Dette er noen av det vi oppnådde i perioden. 

__Økt oppmerksomhet om:__ 

- minstepensjon 
- bostøtte 
- ensomhet blant eldre 
- eldres psykiske helse 
- aktivitet og frivillighet 
- retten til å bo trygt hjemme 

__Nye utfordringer__

- Økende sosial ulikhet blant eldre 
- Digitalisering som skapte digitalt utenforskap 

Historie 2010-2020

## 2020 og til nå: Eldrekraft, påvirkning og framtid 
I dag er Pensjonistforbundet landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 240 000 medlemmer og mer enn 700 lokalforeninger. 

__Moderne eldrepolitikk__ 

- Lansering av begrepet eldrekraft – eldre som ressurs 
- Etablering av Eldrepanelet for styrket medlemsmedvirkning 

__Tydelig stemme i spørsmål om:__

- kommuneøkonomi 
- helse- og omsorgskrise 
- boligpolitikk 
- aldersdiskriminering 
- digital inkludering 

__Aktuelle seire og påvirkning__

- Økte bevilgninger til aktivitetstilbud for eldre 
- Eldres perspektiv tydeligere i statsbudsjett og politiske forlik 
- Økt politisk anerkjennelse av eldres rolle i samfunnet 
- Pensjonene i folketrygden reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, slutt på å trekke fra 0,75%.  

Historie 2020 til nå

Bilde historie

## Våre viktigste gjennomslag
Dette er noen av gjennomslagene Pensjonistforbundet har bidratt til eller vært en tydelig pådriver for – sett i et 75-års perspektiv. 

#### 1. Pensjonister anerkjent som en politisk gruppe (1950–60-tallet) 

Pensjonister ble løftet fra å være mottakere av ytelser til rettighetshavere og politiske aktører. Pensjonspolitikk ble et eget politikkområde. Dette la grunnlaget for all senere eldrepolitikk og organisert påvirkning. 

#### 2. Folketrygden (1967) 
Forbundet bidro til legitimitet, press og politisk støtte rundt den folketrygden, som ble innført i 1067. Pensjon skulle være en universell rett, ikke behovsprøvd fattighjelp. Dette var et historisk løft i økonomisk trygghet for eldre i Norge. 

#### 3. Regulering av pensjoner som fast prinsipp (1970–80-tallet) 
Gjennomslag for at pensjoner skulle reguleres jevnlig – ikke stå stille over tid. Kjøpekraft ble et legitimt politisk krav. Dette reduserte risikoen for rask utarming av eldre husholdninger. 

#### 4. Lovfestede eldreråd – eldre får innflytelse lokalt (2001) 
Gjennomslag for at kommunale og fylkeskommunale eldreråd skal være lovpålagt. Eldre fikk dermed formell medvirkning i lokalpolitikken. Dette er et av de viktigste demokratiske gjennomslagene for eldre i Norge. 

#### 5. Pensjonistene som fast part i trygdeoppgjørene 
Pensjonistforbundet ble en sentral forhandlings- og høringspart, og pensjonister fikk en samlet stemme i inntektsoppgjør og høringer. Dette styrket den reelle politiske påvirkningskraften. 

#### 6. Kritisk motkraft i pensjonsreformen (2005–2011) 
Avdekket negative konsekvenser av levealdersjustering og reguleringsmodell, og bidro til bred offentlig debatt og politisk oppmerksomhet. Dette betydde at pensjonisters tap ble synliggjort – reformen ble ikke «teknisk stilltiende». 

#### 7. Løft av minstepensjon og kamp mot fattigdom blant eldre 
Gjennomslag gjennom et vedvarende press for økt minstepensjon. Eldres fattigdom ble satt tydelig på den politiske dagsorden. Dette bidro til flere økninger og bred politisk enighet om problemet. 

#### 8. Bostøtte og boligpolitikk for eldre 
Gjennomslag for at bostøtte anerkjennes som et sentralt eldrepolitisk virkemiddel. Bolig = hjem, ikke bare formue. Dette betyr bedre trygghet for eldre med lave inntekter og høye boutgifter. 

#### 9. Aktivitet, helse og livskvalitet på dagsorden (2010–2020) 
Gjennomslag for økt statlig støtte til aktivitetstilbud for eldre, og anerkjennelse av sammenhengen mellom aktivitet, psykisk helse og forebygging. Eldrepolitikk handler om livet som leves – ikke bare økonomi. 

#### 10. Kamp mot digitalt utenforskap 
Gjennomslag gjennom å kreve analoge alternativer. Digital opplæring for eldre løftes politisk. Dette bidro til økt bevissthet om rettssikkerhet og inkludering. 

#### 11. Eldrekraft – nytt syn på eldre (2020-tallet) 
Gjennomslag for å anerkjenne eldre som en ressurs, ikke en byrde. Eldres bidrag i frivillighet, arbeidsliv og samfunn løftes fram. Dette endrer fortellingen om aldring og bærekraft. 

#### 12. Medlemsdemokrati og Eldrepanelet 
Oppnår direkte medlemsmedvirkning i politikkutforming, og styrket legitimitet og forankring. Dette betyr en moderne interessepolitikk med bred deltakelse. 

Gjennomslag siden 1951

Vår historie

Her finner du Pensjonistforbundets profilmanual, logoer og maler til nedlasting for ansatte, tillitsvalgte og samarbeidspartnere.


Logoer og maler

Profilmanual: Våre farger, fonter og logoer

1. Logo med tekst

Logo med tekst

Last ned Pensjonistforbundet logo med tekst (filformat .jpg)

Last ned Pensjonistforbundet logo med tekst (filformat .pdf)

Last ned Pensjonistforbundet logo med tekst (filformat .eps - må åpnes i Adobe Photoshop e.l.)

2. Logo uten tekst

Logo uten tekst

Last ned Pensjonistforbundet logo uten tekst (filformat .jpg)

Last ned Pensjonistforbundet logo uten tekst (filformat .tif)

Last ned Pensjonistforbundet logo med tekst (filformat .psd)

3. Logoer til fylkesforeningene

Last ned logoer for Pensjonistforbundets fylkeslag (filformat .png)

4. Tydelig, sterk, synlig

Tydelig sterk synlig:

Last ned "Tydelig, sterk, synlig" (filformat .jpg):

Brev og presentasjoner

Last ned brevmaler:

Last ned mal for lysbildepresentasjon (PowerPoint):

Helseutvalget

__Helseutvalget er et rådgivende utvalg for Pensjonistforbundets sentralstyre. Utvalget skal bidra til at forbundets helsepolitiske program blir gjennomført.__

Utvalgets leder, Wenche Karin Malmedal, deltar i landsstyret og spesielle saker som er av helsepolitisk karakter. 

Helseutvalget behandler:

- Saker som Pensjonistforbundets sentrale organer ønsker behandlet.
- Saker som sentralstyret ønsker behandlet.
- Saker som helse- og sosialutvalget selv tar opp.

Helse- og sosialutvalget skal ikke behandle enkeltsaker om syke eldre. Ved mottak av slike saker skal disse oversendes til rette offentlig myndighet for behandling.

## Arbeidsoppgaver
Helseutvalget følger med i hvilket omfang behovene for helse og omsorgstjenester blir imøtekommet av offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner eller privat innsats. Utvalget skal orientere og fremme forslag til utspill overfor ansvarlige offentlige instanser i helse og sosialpolitiske saker.

### Utvalgets oppgaver
- Rådgiver for sentralstyret
- Høringsinstans for sentralstyret – utarbeider forslag til høringsbrev innen helsefeltet.
- Representant i ulike brukerutvalg
- Bidra til opplysning av helse- og sosialpolitisk karakter til Pensjonistforbundets medlemmer

Helseutvalgets medlemmer

__WENCHE K. MALMEDAL__

Leder i helseutvalget siden 2017. Hun er ansatt som professor på NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. 

Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier og har klinisk erfaring fra psykiatrien og helsevern for psykisk utviklingshemmede. I mange år har hun jobbet med utdanning av sykepleiere og annet helse- og sosialpersonell. Hun har doktorgrad i helsevitenskap, og hennes forskningsområde er eldreomsorg, både i institusjon og hjemmetjenesten. Hun har ledet mange forskningsprosjekter om vold, overgrep og forsømmelser mot eldre.  

Wenche Malmedal

__SVEN ANDERS HAUGTOMT__

Nestleder i utvalget. 

Pensjonistforbundets representant i brukerrådet i Helsedirektoratet og i referansegruppe for Helsedirektoratets arbeid med Nasjonal helse- og sykehusplan.

Lege, spesialist i arbeidsmedisin. Ass. fylkeslege i Hedmark 1997 – 2015.

Spesielt interessert i kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og samhandling mellom ulike deler av denne tjenesten.


Sven Anders Haugtomt

__LIV ARUM__

Liv Arum har vært medlem i utvalget siden 2015. Jobbet 30 år i FFO - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, de siste 16 årene som generalsekretær.

Gjennom sitt arbeid i FFO har hun deltatt i flere råd, styrer og utvalg og ivaretatt funksjonshemmedes interesser fra barn til eldre. Relevante interesseområder i helseutvalget er brukermedvirkning, ivareta eldres interesser, forebygge vold og overgrep, ensomhet.

Liv Arum


### Øvrige medlemmer av helseutvalget
- Per Kristian Skorpen, Kristiansand S 
- Rolf Tande, Masfjorden                                                    
- Tove Stangnes, Fagforbundet                             
- Annie Irene Vika, Fagforbundet                                     

I tillegg møter:
- Bjørn Egeli, sentralstyret
- Anne Hanshus, sekretær fra adm.

### Brukerrepresentanter i sentrale organer
- Helse- og omsorgsdepartementets kontaktforum for brukere av helse og omsorgstjenesten: Wenche K. Malmedal. 
- Brukerrådet i Helsedirektoratet: Ola Johan Basmo, Helseutvalget Hedmark. Vara er Anne Hanshus, sekretær for helseutvalget.

Øvrige medlemmer

Notater fra Helseutvalget

## Saker Helseutvalget har arbeidet med

### Pasienter i spesialisthelsetjenesten med sammensatte behov
Dette er pasienter...
- med flere lidelser 
- som ikke har én definert medisinsk problemstilling 
- som ikke hører til på en bestemt avdeling. 

Risikoen kan være stor for at de faller mellom flere stoler og ikke får den behandling og oppfølging de trenger. En stor del av dem er eldre. 

Mange vil hevde at dette er geriatriske pasienter og at løsningen dermed er mer geriatri i spesialisthelsetjenesten. Gruppen er til dels sammenfallende med den gruppen Nasjonal helse- og sykehusplan definerer som personer med flere kroniske lidelser og som er en gruppe de nye helsefelleskapene skal ha spesielt søkelys på.

Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et notat om dette med forslag til hva Pensjonistforbundet skal gjøre i saken.

### Fastlegeordningen
Fastlegeordningen er i krise. Mange fastleger slutter. Det er vanskelig å rekruttere og beholde fastleger. Mange pasienter opplever å bli stående uten fastlege, og møtes av en lang rekke vikarer. Noe må gjøres, det er alle enige om.

Regjeringen har laget [en handlingsplan for allmennlegetjenesten](https://www.regjeringen.no/contentassets/96f6581333ee48559cdabf23c8772294/handlingsplan-for-allmennleger.pdf) (PDF) med 17 ulike tiltak. 
Dersom disse blir iverksatt og resultatet evaluert burde situasjonen kunne bedre seg.

Arbeidet med en del av tiltakene er i gang, mens andre ikke er påbegynt.

### Vold og overgrep mot eldre
Vold og overgrep mot eldre forekommer altfor hyppig. For å bidra til å redusere forekomsten er det tatt inn en bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som gir kommunene ansvar for å være særlig oppmerksomme på problemet og pålegger dem å: «…legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.»

I noen andre land er det innført en meldeplikt for personell som har mistanke om at vold og overgrep foregår.

Stortinget har nå bedt regjeringen komme med forslag til hvordan kommunene kan settes i stand til å jobbe mer effektivt med dette og å utrede innføring av meldeplikt.

### Psykisk helse og rusproblemer hos eldre
Eldre med psykiske lidelser og rusproblemer får ofte ikke tilfredsstillende helsehjelp for sine plager. Det gjelder både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Noen kommuner opererer sågar med en øvre aldersgrense for å få tjenester på området.

Samhandlingen mellom ulike tjenesteytere er for dårlig, både innad i kommunene, innad i spesialisthelsetjenesten, og mellom nivåene.

En gruppe utgått fra Helse- og sosialutvalget har levert et notat om dette til sentralstyret med flere forslag til tiltak.

### Dialogmøter med fylkeshelseutvalgene
Det er et behov for bedre kontakt mellom det sentrale helse- og sosialutvalget og fylkenes helseutvalg. Vi ønsker gjensidig informasjons- og erfaringsutveksling.

Vi har gjennomført flere slike møter og erfaringene er gode.

### Helsekonferanse og dialogmøte
Vi har tidligere vært med og arrangere en endags helsekonferanse for sentralstyret, landsstyret, samarbeidende pensjonistorganisasjoner (SAKO) og lederne i fylkenes helseutvalg. Konferansen har gjerne hatt et tema og dette har blitt belyst fra flere foredragsholdere.

Dagen etter helsekonferansen har helse- og sosialutvalget hatt dialogmøte med lederne i fylkenes helseutvalg.

### Kontakt med forbundets brukerrepresentanter i helseforetak og regionale helseforetak
Pensjonistforbundet har representanter i brukerutvalg for disse foretakene. Det er et gjensidig behov for bedre kontakt mellom dem og forbundet. Vi har prøvd ut ulike tiltak, og er fortsatt underveis. Kontakt bør også opprettes på fylkesnivå.


Helse- og sosialutvalget (HSU) – saker vi arbeider og har arbeidet med

Det sentrale helseutvalget

#### Har du spørsmål om medlemskapet, eller vil melde deg inn? Ring gjerne, eller send oss en epost.
## Tlf: [22 34 87 70](tel:22348770) 
#### Epost: [pf@pensjonistforbundet.no](mailto:pf@pensjonistforbundet.no)

Kontakt oss 

## Behandlingsansvarlig
Pensjonistforbundet er behandlingsansvarlig for personopplysninger som behandles i forbindelse med vårt medlemsregister. At Pensjonistforbundet er behandlingsansvarlig betyr at det er vi som ansvar og plikter etter gjeldende lovverk, bl.a. personopplysningsloven.

Pensjonistforbundet er en frivillig medlemsorganisasjon, hvor personer melder seg inn i organisasjonen. Vi er en landsomfattende organisasjon som består av tre organisasjonsledd; om lag 700 lokalforeninger, 17 fylkesforeninger og et sentralt organisasjonsledd med en administrasjon i Oslo. I denne personvernerklæringen bruker vi ofte betegnelsen Pensjonistforbundet, og det betyr i flere sammenhenger også våre lokal- og fylkesforeninger.

Til å lede forbudets administrasjon i Oslo, tilsetter sentralstyret en generalsekretær. Generalsekretæren er administrasjonens daglige leder. På vegne av Pensjonistforbundet er generalsekretæren ansvarlig for selskapets behandling av personopplysninger. Det daglige ansvaret er delegert til leder av forbundets medlemsservice.

## Innhenting av personopplysninger
Det er personen som melder seg inn i Pensjonistforbundet, lokalt eller sentralt, som gir forbundet sine personopplysninger.

## Personopplysninger som lagres
For en stor medlemsorganisasjon er det viktig å ha oversikt over våre medlemmer. Pensjonistforbundet lagrer følgende personopplysninger om våre medlemmer:

- Navn
- Adresse
- Telefonnummer
- E-postadresse
- Fødselsdato, det vil si dato, måned og år (ikke personnummer)
- Hvilken lokalforening man er medlem av
- Betaling av medlemskontingent

Informasjonen om medlemmene er Pensjonistforbundets eiendom. Vi deler ikke medlemsopplysninger med utenforstående.

## Grunnlag for behandlingen
Informasjon om navn, adresse, telefon, e-postadresse benyttes for å oppfylle ønsket om medlemskap i Pensjonistforbundet. Grunnlaget for denne behandlingen er personvernforordningens artikkel Art 6 (b).

For å bli medlem i Pensjonistforbundet, må forbundet ha navn og adresse. I tillegg er det frivillig å gi oss opplysninger om mobiltelefonnummer og e-postadresse. I det samtykke du gir for å være medlem, ligger det at du mottar medlemsbladet «Pensjonisten», nyhetsbrev og invitasjon til aktiviteter. Grunnlaget for denne behandlingen er personvernforordningen Art 6 (a).

## Cookies
Vi bruker informasjonskapsler/cookies på våre nettsider. En cookie (informasjonkapsel) er en liten tekstfil som plasseres på din datamaskin. Dette gjøres for at siden skal fungere godt for deg.

Lagring av opplysninger og behandling av disse opplysningene er ikke tillatt med mindre bruker både har blitt informert om og har gitt sitt samtykke til behandlingen. Brukeren skal få vite om og godkjenne hvilke opplysninger som behandles, hva formålet med behandlingen er og hvem som behandler opplysningene. Denne bestemmelsen kom med den reviderte ekomloven fra 2013 og ble kalt «cookie-paragrafen» (ekomloven § 2-7b).

## Utlevering av opplysninger til tredjeparter
Pensjonistforbundet deler ikke ut, selger, overfører eller på annen måte utleverer personopplysninger om våre medlemmer til andre, med mindre vi er rettslig forpliktet til det.

## Sletting av personopplysninger
Personer som aktivt gir melding til sine lokalforeninger om at de melder seg ut, eller vi får melding fra den aktuelle lokalforeningen om dette, så vil forbundet sentralt sørge for at personen meldes ut og slettes fra medlemsregisteret.

Personer som ikke melder fra til lokalforeningen om at de melder seg ut, men lar være å betale kontingent, vil få tilsendt en purring for manglende innbetalt medlemsavgift. Dersom purringen ikke blir betalt, blir medlemmet meldt ut. 

## Rettigheter for den registrerte
Vi behandler dine personopplysninger i henhold til personopplysningsloven og gjeldende forskrifter. Det gjøres oppmerksom på at du kan kreve innsyn i og flytting av egne personopplysninger, samt kreve retting eller sletting av opplysninger. Det kan klages til Datatilsynet på behandling i strid med reglene.

## Personvernombud
Vi har et personvernombud, som påser at personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger blir fulgt. Navnet på personvernombudet fås ved henvendelse til Pensjonistforbundet.

## Informasjonssikkerhet
Vi sikrer dine personopplysninger ved både fysisk og virtuell adgangs- og tilgangskontroll, samt ved kryptering av sensitive deler av avgitte opplysninger.

## Kontaktinformasjon
Henvendelser om hvilke opplysninger som er registrert, retting og sletting kan sende skriftlig til følgende adresse:

Pensjonistforbundet
Postboks 6714 St. Olavs plass
0130 Oslo
Besøksadresse: Torggata 15, 0181 Oslo

Telefon: 22 34 87 70

E-post: pf@pensjonistforbundet.no

Landsmøte 2026

Sak 1: Dagsorden og forretningsorden

Sak 2: Årsberetninger

Sak 3: Regnskap 

Sak 4: Organisasjonssaker

Sak 5: Handlingsprogram

## Nærmere informasjon om landsmøtet?
Kontakt Solveig Jenssveen: [solveig.jenssveen@pensjonistforbundet.no](mailto:solveig.jenssveen@pensjonistforbundet.no)

Nærmere informasjon om landsmøtet?

Bilde 75 år

75 år button module

Vi feirer 75 år

Åpningstider, telefon, epost, adresse, kontaktpersoner.

Ansatte, sentralstyre og landsstyre

Pensjonistforbundet ble stiftet i 1951 for å kjempe for alderspensjonister og trygdedes kår.

Les om vårt arbeid for eldre og uføres interesser. 

Om oss 

## Vi feirer 75 år
I 2026 er det hele 75 år siden Pensjonistforbundet ble stiftet. Det skal naturligvis feires. [Her kan du lese mer.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-oss/vi-feirer-75-ar)

Lokalt engasjement bilde

Mer om oss

## Kollektive medlemmer
Medlemmer i disse organisasjonene er kollektivt tilsluttet Pensjonistforbundet:
- Fagforbundet
- Postens Pensjonistforbund
- Yrkestrafikkforbundets Pensjonistforening (YTF)
- Mesta Pensjonistforening
- Seniorforum Norsk Fysioterapeutforbund (NFF)
- Avdelingspensjonistenes Forening av Norges Bank (APF)
- Kystverkets Pensjonistforening
- Store Norske Pensjonistforening

## SAKO
Samarbeidskomiteen for pensjonister (SAKO) har som mål å arbeide til felles beste for alle landets pensjonister. SAKO består av Pensjonistforbundet, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistenes landsforbund, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Kontaktutvalget LO-stat, Jernbanepensjonistenes forbund og Statens vegvesens pensjonistforbund. 
[Les samarbeidsavtalen.](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/2TuGRwzuMtvWq7isyjNe9X/73d7991a1844b8960cd951518d437cc9/SAKO_avtale_gjeldende_26.11.2019.pdf) 

Om oss

Kontakt oss

Ansatte, sentralstyre og landsstyre

Vår historie

Vårt politiske arbeid

Vi feirer 75 år

Fylker og lokalforeninger

Mer om oss

Kollektive medlemmer

SAKO

Årsberetninger Pensjonistforbundet

Besøksadresse

Postadresse