Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har gjort det enkelt å finne den rette lokalforeningen for deg!

Finn lokalforening

Hva må til for at eldre i Norge skal få den tryggheten, verdigheten og friheten de fortjener?

Det nærmer seg Stortingsvalg. Bruk stemmen din, og vær med og avgjør hvilken retning Norge skal ta videre.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Din stemme teller!

Livet som pensjonist

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen (76), er grundig lei av at pensjonister blir vurdert som en stor utgiftspost. Les hele intervjuet her.

Lenke artikkel Pensjonisten

Jan Davidsen bilde

Magasinet Pensjonisten

– Vi må snakke mer om eldre som ressurs

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

### Når du trenger langtidsopphold på sykehjem, går en stor del av inntekten din til å betale egenandel.

### Vi har laget en enkel kalkulator.

### Vi viser deg også detaljene i hvordan beregningen skjer, og gir deg verdifulle økonomi-tips.

Betaling på sykehjem

I god tid før du eller noen i familien trenger langtidsplass på sykehjem, er det lurt å sjekke hva dette vil bety for økonomien. Mange synes utregningen av egenandel er komplisert. 

[Vi har derfor laget en kalkulator.
](https://www.pensjonistforbundet.no/sykehjemskalkulator) 

Forskrift om [egenandel](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1349) for kommunale helse- og omsorgstjenester beskriver hvordan egenandeler fastsettes. Kommunen kan for eksempel ikke kreve mer i egenbetaling for en sykehjemsplass enn det koster å drive den.

## Slik settes beregningsgrunnlaget 
For å regne ut hva du må betale for en langtidsplass, fastsetter kommunen først et __beregningsgrunnlag__ basert på din inntekt minus eventuelle fradrag du har krav på. 

Kommunen har rett til å få opplysninger om din inntekt for å gjøre denne beregningen. 

### Inntekt
Dette regnes som inntekt: 
- Pensjon
- Arbeidsinntekt
- Næringsinntekt
- Leieinntekter
- Renter og eventuell annen avkastning på formue
- Aksjeutbytte

Dette regnes IKKE som inntekt:
- Selve formuen brukes ikke i beregning av inntekt
- Gevinst på salg av aksjer, aksjefond eller eiendom skal heller ikke regnes med

### Fradrag
Når ditt beregningsgrunnlag skal avgjøres, kan dette trekkes fra:  
- Skatt
- Gjeldsrenter
- Dersom du har hjemmeboende ektefelle eller samboer, kan du få ytterligere fradrag, beskrevet lenger ned. 
- Normalt får du ikke trukket fra formuesskatt, men kommunen *kan* gjøre det ut fra en skjønnsmessig vurdering. 

### Hva med utgifter til egen bolig?  
Noen kommuner gir fradrag i egenandelsbetalingen for boutgifter du har til egen bolig hjemme. Dette gjelder da i en begrenset periode fra du flytter til sykehjemmet, for eksempel i inntil 6 måneder. 

Sjekk med din kommune om de gir slikt fradrag, og hvilke vilkår som gjelder for dette. 

Tekst 1 - Betaling sykehjem

Bilde bolig 

## Beregning av egenandel for 2024
Når ditt beregningsgrunnlag er funnet ved å ta inntekt minus fradrag (over), kan egenandelen regnes ut. 

Utregningen er delt i to, og resultatet legges deretter sammen.

### Del 1: Kr 84 188 av de første 122 250
- Beregningen tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp (= 1 G, som er 122 250 kr). 
- Du får trekke fra et fribeløp på 10 000 kroner. 
- Da står du igjen med 112 250, som du må betale 75 prosent av. 
- 75 prosent tilsvarer kr 84 188 per år, eller kr 7016 per måned.  

OBS. Dersom du får dobbeltrom på sykehjemmet uten selv å ønske dette, skal fribeløpet være høyere; 48 300 kroner.

### Del 2: 85 prosent av resten   
- For den delen av beregningsgrunnlaget som er over 1 G, betaler du 85 prosent.

Vi gir deg regneeksempler lenger ned.

### Du skal ha minst kr 38 063 til overs 
Egenandelen du betaler, skal ikke være høyere enn at du har minst 25 prosent av 1 G (30 563 kroner) til eget bruk, i tillegg til fordelen av fribeløpet, som er 7500 kroner i 2024. 

Det vil si at du skal ha minst 38 063 kroner til overs til eget bruk pr. år når egenandelen er betalt. Det tilsvarer 3172 kroner pr. måned.

Tekst 1 B - betaling sykehjem

## Regneeksempel: Kari, enslig
Kari har en pensjon på 350 000 kroner før skatt. 

Pensjonen består av 300 000 kroner fra folketrygden og 50 000 kroner i tjenestepensjon. 

Kari har også renteinntekter på 20 000 kroner.

Hun betaler 45 000 kroner i skatt. 

Beregning Kari

### Utregning av beregningsgrunnlag
- Pensjon: 350 000 kroner 
- Renteinntekter: 20 000 kroner 
- Skatt: – 45 000 kroner 

Karis beregningsgrunnlag blir 325 000 kroner (350 000 + 20 000 - 45 000)

### Utregning av egenandel 
Del 1: 
- 84 188 kroner (av de første 122 250 kronene av pensjonen)

Del 2: 
- Kari har 200 750 kroner i inntekt utover de første 122 250 kronene (325 000 – 122 250 = 200 750). 
- Av dette beløpet tar kommunen 85 prosent, det vil si: 200 750 x 0,85 = 172 338 kroner

### Karis egenandel
Når del 1 og del 2 legges sammen, får vi 84 188 kroner + 172 338 kroner = 256 526 kroner. 

Dermed skal Kari betale egenandel på 256 526 kroner pr. år.
Det tilsvarer 21 377 pr. måned.

Tekst 2 - betaling på sykehjem

Bilde sykehjem betaling

## Når ektefelle eller samboer fortsatt bor hjemme
Det kan bli krevende for ektefellen eller samboeren som bor igjen hjemme å håndtere kostnadene som tidligere ble delt på to. Man kan imidlertid få noe høyere pensjon når man bor hver for seg. Det gis også enkelte fradrag i prisen for sykehjemsplass hvis man har ektefelle eller samboer som bor igjen hjemme. 

Hovedprinsippet er at den som bor igjen hjemme ikke skal komme dårligere ut økonomisk enn dersom vedkommende ble enke eller enkemann. 

I praksis kan man imidlertid komme noe dårligere ut, siden det ikke tas hensyn til hvilke etterlattepensjoner man eventuelt ville mottatt fra private eller offentlige tjenestepensjonsordninger. Det tas kun hensyn til hva den hjemmeboende eventuelt ville fått i økte ytelser fra folketrygden, dersom ektefellen hadde gått bort. 

### 1. Høyere pensjon
Dersom du har ektefelle eller samboer, og en av dere trenger langtidsopphold på sykehjem, får begge beregnet pensjon som om dere bor alene. 

For de fleste betyr det at pensjonen blir noe høyere.

### 2. Lavere egenandel
Dersom samboer eller ektefelle fortsatt skal bo hjemme, kan du få noen ekstra fradrag, slik at egenandelen for sykehjemsplassen blir lavere. 

#### "Tenkt etterlattepensjon"
For det første gis det fradrag i beregningsgrunnlaget tilsvarende en «tenkt etterlattepensjon». Dette vil si at man trekker fra et beløp som tilsvarer de ekstra ytelsene ektefelle og eventuelle barn under 18 år ville fått fra folketrygden, dersom sykehjemsbeboeren var død. Dette kan for eksempel være økt pensjon.

Kommunen beregner den tenkte etterlatte-ytelsen etter det *beste* av følgende alternativ, ifølge Helsedirektoratet: 

Alternativ 1. Summen av: 
- Grunnpensjon
- 55 prosent av hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon
- 55 prosent av beboers tilleggspensjon

Alternativ 2. Summen av: 
- Grunnpensjon
- Hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon

Alternativ 3: 
- Grunnpensjon
- Særtillegg eller pensjonstillegg

#### 50 prosent fradrag av andre pensjoner
Det skal også gis fradrag for 50 prosent av sykehjembeboerens andre offentlige og private pensjoner. 

Se mer i regneeksempelet under.

Tekst 3 - egenandel sykehjem

## Regneeksempel: Kari er gift, og mannen bor igjen hjemme

Kari har pensjon på 350 000 kroner før skatt. 

Pensjonen består av kr 300 000 fra folketrygden og kr 50 000 i tjenestepensjon. 

Kari har renteinntekter på 20 000 kroner. 

Hun betaler 45 000 kroner i skatt. 

Ektemannen Per ville fått et gjenlevendetillegg på 20 000 kroner dersom Kari ikke lenger levde. 

Beregning - samboer eller ektefelle

### Utregning av beregningsgrunnlag
- Pensjon:	350 000 kroner
- Renteinntekter: 20 000 kroner (Tips! Ektefeller kan fritt flytte renteinntekter mellom seg når skatteoppgjøret skal foretas. Disse renteinntektene kunne altså vært flyttet til Per, og dermed blitt unntatt fra beregningsgrunnlaget.)
- Skatt:	- 45 000 kroner
- Fradrag for 50 prosent av tjenestepensjon: - 25 000 kroner. 
- Fradrag for tenkt etterlattepensjon til hjemmeboende:	- 20 000 kroner

Karis beregningsgrunnlag blir 280 000 kroner (350 000 + 20 000 - 45 000 - 25 000 - 20 000)

### Utregning av egenandel
Del 1:
- 84 188 kroner (av de første 122 250 kronene av pensjonen)

Del 2:
- Kari har 157 750 kroner i inntekt utover de første 122 250 kronene (280 000 – 122 250 = 157 750).
- Av disse 157 750 kronene tar kommunen 85 prosent, det vil si: 157 750 x 0,85 = 134 088 kroner

### Karis egenandel
Når del 1 og del 2 legges sammen, får vi 84 188 kroner + 134 088 kroner = 218 276 kroner.

Dermed skal Kari betale egenandel på 218 276 kroner pr. år.

Det tilsvarer 18 190 kroner pr. måned.

Tekst 4 - betaling sykehjem

## Etteroppgjør 
Ettersom egenbetalingen for sykehjem beregnes etter inntekten din, kan beløpet bli beregnet på nytt dersom inntekten endrer seg i løpet av året. 

Dette kalles etteroppgjør, og betyr at kommunen beregner om du har betalt riktig egenandel for fjoråret, eller for mye eller for lite. Dette skjer når året er over og skatteoppgjøret er fullført.  

Tekst 4B - betaling sykehjem Etteroppgjør

Bilde betaling sykehjem

## Økonomi-tips 
Egenandel for en sykehjemsplass utgjør en stor kostnad for den det gjelder, og økonomien kan også bli utfordrende for ektefelle eller samboer som eventuelt blir boende hjemme. 

Kanskje vil du nå vurdere om boligen skal selges eller ikke. Vi anbefaler deg å planlegge økonomien så godt som mulig. Da unngår du også å betale høyere egenandel enn nødvendig for sykehjemsplassen.

Vurder følgende:

### 1. Flytt renter mellom ektefeller 
Kan noen inntekter eller fradrag overføres til ektefelle eller andre? Ektefeller har lov til å fritt flytte renteinntekter og gjeldsrenter seg mellom, gjennom å endre skattemeldingene.

Hvis en av dere trenger langtidsplass på sykehjem, kan det være lurt å flytte renteinntekter til den som bor hjemme, mens gjeldsrenter føres på den som bor på sykehjem. Dette gjøres året etter beboeren har bodd på sykehjem, ved at renteinntektene eller gjeldsrentene endres i skattemeldingene for begge ektefeller.

OBS! Kommuner har ulik praksis. Mens de aller fleste kommunene bruker opplysningene om renteinntekter slik de fremkommer av skatteoppgjøret, er det noen kommuner som uansett bruker ekteparets samlede renteinntekter og deler dette på to, slik at beboeren uansett får lagt til halvparten av renteinntektene når egenandelen skal beregnes. Det er derfor ikke i alle kommuner det vil ha noen hensikt å flytte renteinntekter eller gjeldsrenter mellom ektefeller.

### 2. Leieinntekt for egen bolig
Hvis du flytter på sykehjem, og leier ut din egen bolig, vil leieinntektene telle som inntekt, og egenandelen for sykehjemsplassen vil øke. 

Det er derfor en fordel at noen andre får utleieinntekten. Hvis ikke blir det lite gunstig å leie ut. Før boligen eventuelt leies ut, bør du derfor vurdere om du vil overføre den til barn eller andre arvinger. For mange vil det også være naturlig å vurdere om boligen nå skal selges eller ikke.

### 3. Salg eller overføring av bolig 
Vurderer du å selge eller overføre boligen til arvinger? Når en selveierbolig overføres til arvinger, må det betales dokumentavgift på 2,5 prosent av boligens markedsverdi. Det finnes imidlertid unntak: Ved overføring til ektefelle er det ingen dokumentavgift. 

Det betales ikke dokumentavgift ved overføring av en bolig i forbindelse med et dødsfall, så lenge eiendommen går til lovbestemte arvinger. Dersom overføringen skjer som forskudd på arv, må man derimot betale dokumentavgiften. 

Hvis boligen er en andelsleilighet i et borettslag, er det ikke dokumentavgift. (kilde: kartverket.no). 

Hvis du vurderer å selge, så husk også på skattereglene ved boligsalg. Hovedregelen er at en eventuell gevinst på salg av en bolig kun er skattefritt hvis selger har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene.

Tekst 5 - betaling sykehjem Økonomitips

### Hva innebærer det å være ufør, og hvilke rettigheter har du? 

### Vi gir deg informasjon om hvordan uføretrygd påvirker din økonomi, og hva som skjer når du nærmer deg pensjonsalder.

Uføretrygd

### *Siden er under konstruksjon*

## Hva er uføretrygd?
Uføretrygd utbetales fra NAV, for å sikre inntekt til deg som har fått arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. 

Uføretrygd skal gi deg økonomisk trygghet, men innebærer ofte lavere inntekt enn tidligere. Det er derfor lurt å sette seg godt inn i hva du har rett på, og hvordan dette kan påvirke hverdagen din.

[Les mer om reglverket på NAV.no](https://www.nav.no/uforetrygd)

## Hvor mye får du?
NAV bruker inntekten din de siste årene før du ble syk eller skadet når de beregner uføretrygden din.
- Uføretrygd er 66 prosent av gjennomsnittet for din pensjonsgivende inntekt de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Inntekt fra tidligere år blir justert opp til dagens verdi.
- Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med når NAV beregner uføretrygd. Det tilsvarer i dag 780 960 kroner.
- Omsorgsstønad og fosterhjemsgodtgjørelse blir regnet som inntekt.
- Trygdetid, ulønnet omsorgsarbeid eller hvis uføretrygden skyldes en yrkesskade, kan også ha betydning når uføretrygden beregnes.

Kilde: NAV

## Hvordan justeres uføretrygden?
Uføretrygd reguleres årlig i takt med folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet økte med 4,94 prosent fra 1.mai 2025, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.

## Hva skjer med alderspensjonen?
Uføre tjener opp alderspensjon mens de mottar uføretrygd, men reglene varierer etter fødselsår. 

For de født i 1963 eller senere gjaldt det tidligere at opptjeningen stoppet ved 61 år, men etter pensjonsforliket i 2024 er dette utvidet til 64 år. Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skjer normalt ved 67 år, men vil gradvis øke for yngre årskull. 

[Les mer om uføres opptjening av alderspensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/ufores-opptjening-av-alderspensjon)

Tekst 1 uføre

Uføretrygd – dine rettigheter og muligheter

### Ønsker du å jobbe ved siden av å ta ut pensjon? Sjekk først hvilke regler som gjelder. 

### Hvis du jobber i privat sektor, kan du fritt kombinere jobb og pensjon. I offentlig sektor er det noen begrensninger.

Jobb ved siden av pensjon

Du kan ta ut hel eller delvis alderspensjon og jobbe samtidig. Det kan imidlertid ha økonomiske konsekvenser. Vi anbefaler derfor at du leser denne informasjonen først.

- [Les mer om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) 
- [Når kan du ta ut pensjon?](https://www.pensjonistforbundet.no/naar-kan-man-ta-ut-pensjon)

## Alderspensjon   
[Alderspensjon fra folketrygden](https://www.pensjonistforbundet.no/alderspensjon-fra-folketrygden) kan fritt kombineres med inntekt, uavhengig av om du jobber i privat eller offentlig sektor.  

I tillegg til alderspensjon, kan din pensjon bestå av [tjenestepensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/tjenestepensjon) fra arbeidsgiver, og eventuelt [AFP (Avtalefestet pensjon)](https://www.pensjonistforbundet.no/avtalefestet-pensjon-afp).

## Jobbe i privat sektor 
Dersom du jobber i privat sektor, kan du fritt ta ut pensjon både fra folketrygden og tjenestepensjon fra både privat og offentlig sektor, uten at pensjonen skal reduseres. 

Dersom du har rett på AFP fra privat sektor kan denne også tas ut samtidig som du er i jobb, uten noen reduksjon av pensjonen.  

Tekst Jobb ved siden av pensjon

Slitertillegg

## Jobbe i offentlig sektor 
Hvis du ønsker å jobbe i offentlig sektor, samtidig som du mottar pensjon, er regelverket mer komplisert enn i privat sektor.

Alle offentlig ansatte kan, på lik linje med ansatte i privat sektor, ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon eller AFP fra offentlig sektor, avhenger reglene av om du er født før eller etter 1963.

### Er du født før eller etter 1963?

Tekst 2 Jobb ved siden av pensjon

Jobbe i offentlig sektor

### Har du særaldersgrense?
Dersom du har særaldersgrense, gjelder det egne regler.

Har du særaldersgrense?

### Pensjonistlønn 
Et alternativ for personer født før 1963 som mottar offentlig tjenestepensjon, er å jobbe på «pensjonistlønn». 
- Du mottar en fast timelønn (som hovedregel 258 kr per time i 2025, men enkelte bransjer med rekrutteringsutfordringer kan gi høyere sats). 
- Du meldes ikke inn i pensjonskassen, og dermed vil ikke den offentlige tjenestepensjonen reduseres. En slik ordning må avtales med arbeidsgiver. 
- Du kan også jobbe i privat sektor samtidig som du mottar offentlig tjenestepensjon. Da vil heller ikke den offentlige tjenestepensjonen reduseres. 

Tekst 3 Jobbe ved siden av pensjon

Bilde AFP

Tittel AFP

Accordion AFP

### Samordningsfellen – pass på pensjonen din 
Som offentlig ansatt kan du i noen tilfeller få lavere tjenestepensjon dersom du jobber «for lenge». Dette kalles samordningsfellen og gjelder for __personer født før 1963__. Fenomenet oppstår fordi tjenestepensjonen gradvis reduseres jo lenger du jobber etter at du har kompensert for levealdersjusteringen.  

Når dette skjer, avhenger av hvilket år du er født:  
- Født i 1953: Reduksjonen starter ved 68 år 
- Født i 1954: Reduksjonen starter ved 69 år og 2 måneder 
- Født i 1962: Reduksjonen starter ved 70 år og 4 måneder 

Hvis du jobber utover denne alderen, blir tjenestepensjonen lavere enn om du hadde sluttet på dette tidspunktet. 

For personer født mellom 1954 og 1962 er det innført en delvis skjerming for samordningsfellen, slik at effekten blir mindre. Skjermingen øker gradvis for hvert årskull: 
- 1954-kullet skjermes for 1/10 av reduksjonen 
- 1955-kullet skjermes for 2/10 
- … og så videre, frem til 
- 1962-kullet, som skjermes for 9/10 av reduksjonen 

Denne skjermingen henger sammen med innfasingen av det nye alderspensjonssystemet i folketrygden. 

Mange offentlig ansatte, spesielt de født mellom 1944 og 1953, har ikke vært klar over samordningsfellen og har tapt store summer fordi de jobbet lenger enn det som lønte seg. Hvis du jobber lenge i offentlig sektor, er det viktig at du setter deg inn i reglene for å unngå uventet lavere pensjon. 

Ta kontakt med din pensjonsleverandør for mer informasjon! 

Tekst 4 Samordningsfella

Bilde Jobb ved siden av pensjon

## Hva blir skatten? 
#### Skatten du skal betale, endres avhengig av hvilken pensjon du har.
Hvis du jobber fullt samtidig som du tar ut pensjon, vil inntekten din øke, og du må i utgangspunktet betale mer i skatt. Samtidig får du et eget skattefradrag når du tar ut alderspensjon fra folketrygden, noe som kan bidra til å redusere skatten. Dette skattefradraget trappes gradvis ned jo høyere pensjonsinntekt du har. 

Starter du pensjonsuttaket tidlig mens du fortsatt er i jobb, vil den årlige pensjonen bli lavere enn om du venter. Dette kan føre til at du betaler litt mindre skatt, siden du får et høyere skattefradrag hvert år. 

For å finne ut hvor mye skatt du må betale når du kombinerer jobb og pensjon, anbefales det å bruke [Skatteetatens skattekalkulator](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekalkulator/). 

Hvis du har endringer i din inntekt, for eksempel at du begynner å ta ut alderspensjon, bør du oppdatere skattekortet ditt med din nye inntekt. Dette kan du gjøre ved å logge inn på [Skatteetaten.no](https://www.skatteetaten.no/person/). 

Tekst om skatt Jobb ved siden av pensjon

## Informasjon på nettet 

### NAV
- På [https://www.nav.no/pensjon](https://www.nav.no/pensjon) finner du en kalkulator hvor du kan få beregnet framtidig pensjon basert på de faktiske tall som NAV har registrert om årlig inntekt
- Dette krever innlogging med BankID eller lignende

#### Norsk Pensjon
- På [https://norskpensjon.no/](https://norskpensjon.no/) finner du oversikt over dine tjenestepensjoner/fripoliser og lignende
- Dette krever innlogging

Statens pensjonskasse, KLP og private pensjonsleverandører har også egne nettsider hvor du kan få opplysninger om egen pensjon

## Informasjon via telefon eller ved frammøte
### NAV
NAV har en egen telefontjeneste kalt NAV Pensjon – 55 55 33 34 (kl. 08.00 – 15.30).
Du kan også bestille time med saksbehandler (si fra hva saken gjelder).

### Statens pensjonskasse
Telefon 02775 eller 22 24 15 00.
Har også egen chat-tjeneste (mandag – fredag 8 – 15).

### KLP
Telefon 55 54 85 00 (mandag – fredag 8 – 16).

### Andre pensjonsleverandører 
Dette kan være forsikringsselskaper eller pensjonskasser.
Ta kontakt på telefon for å få vite hvilke tjenester de tilbyr.

Hvor får du svar på det du lurer på?

Hvor får du svar på det du lurer på om pensjon?

## Gamle regler
Er du født før 1954, og blir ufør, fortsetter du å tjene pensjonspoeng som om du var i jobb til og med det året du fyller 66 år.
- Du får uføretrygd til og med måneden du fyller 67 år, deretter får du alderspensjon.
- Som ung ufør (ufør før 26 år) får du beregnet pensjon som om du hadde en inntekt, før uførhet, på minst 4,5 ganger grunnbeløpet

## Gamle og nye regler
Er du født mellom 1954 og 1962 tjener du opp alderspensjon delvis etter gamle og delvis nye regler. Se mer om nye regler nedenfor.

## Nye regler
Er du født i 1963 eller senere, tjener du pensjon etter «nye» regler. Dersom du blir ufør, fortsetter du å tjene opp pensjon som om du står i jobb, til og med det året du fyller 61 år. (Se mer om dette lengre ned.)
- Alle år i «arbeid» teller, men uføre får bare opptjening til og med det året man fyller 61 år.* Det kan gi uføre lavere pensjon enn de som står lenger i arbeid enn dette.
- Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skjer fra 67 år, gitt at man er født i 1963 eller tidligere.

## Forbedring av uføres alderspensjon i pensjonsforliket  
Stortinget ble enige om et pensjonsforlik 29. februar 2024.
En av endringene er at uføres pensjon etter «nye» regler opptjenes til og med det året man fyller 64 år, det vil si 3 år lenger enn tidligere.

Uføre født i 1963 eller tidligere skal gå fra uføretrygd til alderspensjon fra 67 år. Er du født senere, vil overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skje fra en gradvis høyere alder, såkalt «normert pensjonsalder». De født i 1964 er første årskull omfattet av dette og er vil gå fra uføretrygd til alderspensjon fra 67 år og 1 måned. Videre øker alderen for yngre årskull i takt med om lag 2/3 av veksten i forventet i levealder. Det er forventet å tilsvare om lag 1 år per tiår. De født i 1974 forventes å gå fra uføretrygd til alderspensjon ved om lag 68 år og 2 måneder. 

Er du født mellom 1954 og 1962, har du pensjon opptjent delvis etter gamle og delvis etter nye regler. Som del av pensjonsforliket er det enighet om at uføre født i årene 1954 til og med 1962 skal skjermes for om lag halvparten av levealdersjusteringen for den delen av alderspensjonen som beregnes etter gammelt regelverk.
Det tas sikte på at endringene som ble vedtatt i pensjonsforliket vil få virkning fra og med 2026.

Uføres opptjening av alderspensjon

## Reglene for fripoliser må forbedres
Hundretusenvis av nordmenn får pensjon fra en fripolise. Til sammen er det snakk om flere hundre milliarder kroner. Det er et stort problem at disse pengene får for lav avkastning, slik at pensjonen ikke holder tritt med prisveksten, og blir mindre verdt hvert år. Vi har gitt innspill til regjeringens arbeidsgruppe som skal foreslå endringer i systemet.

Pensjonistforbundet har i mange år jobbet for å endre regelverket for fripoliser, slik at det blir høyere avkastning. Det er også viktig at det avkastningsoverskuddet som faktisk oppnås ender opp som pensjonsutbetalinger til kundene, og ikke bare blir stående.

## Utredning er ferdig
I 2024 ble det gjennomført en utredning, som har vurdert regelverksforbedringer for fripoliser. Arbeidet ble ledet av Finansdepartementet, med deltakelse fra Finanstilsynet, NHO og LO. Pensjonistforbundet har hatt en god dialog med utvalget og har fått presentere vårt syn i saken. Vi ber departementet merke seg våre innspill og fremmer forslag som faktisk vil forbedre situasjonen for pensjonistene.

Vi har vært særlig opptatt av hvordan bufferfondene tilknyttet hver enkelt fripolise skal omgjøres til pensjonsutbetalinger i utbetalingsfasen. Med dagens regler vil en vesentlig del av kundenes penger bli stående i bufferfondet helt til man dør, uten at man får glede av dette. Det må derfor på plass et bedre regelverk som sikrer at disse pengene utbetales raskere.

## Vi forventer at politikerne tar ansvar
Vi er spent på hvordan utredningen vil følges opp, men vi er også begrensede optimister. Mange av våre medlemmer har fripoliser hvor utsiktene til forbedringer er begrenset. Dette ettersom de fleste tiltakene som er diskutert, primært vil ha effekt for dem som ennå ikke har nådd pensjonsalder. 

For dem som allerede er pensjonister, må det komme konkrete endringer i hvordan bufferfond skal utbetales, som sørger for at disse pensjonsmidlene faktisk kommer til utbetaling i et rimelig tempo.

Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025. Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. 

Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Fripoliser

#### Lurer du på når du kan ta ut alderspensjon? Her finner du oversikt over reglene for alderspensjon fra folketrygden, AFP og tjenestepensjon. 

## Pensjon fra folketrygden 
- Alle som er født før 1964 kan ta ut pensjon fra de er 67 år 
- Du kan ta ut pensjon fra folketrygden fra du er 62 år dersom pensjonen overstiger et minstenivå. Hvis ikke må du vente til 67 år. 
- Uttak kan utsettes til senest 75 år.  

### Hvordan påvirker uttakstidspunktet pensjonen? 
Jo tidligere du tar ut pensjon, desto lavere blir den, da den skal fordeles over flere år. Venter du, blir den høyere. 

### Spesielle regler:  
- Er du født før 1963 og mottar offentlig AFP mellom 62 og 67 år kan du ikke ta ut folketrygdens alderspensjon samtidig. Da får du tidligst pensjon fra 67 år. 
- Mottar du 100 prosent uføretrygd kan du ikke motta alderspensjon fra folketrygden samtidig. Mottar du delvis uføretrygd og er over 62 år kan du ta ut delvis alderspensjon for den andelen du ikke er ufør, gitt at du fyller vilkårene for uttak før 67 år. 
- Har du rett på livsvarig AFP så inngår denne i vurderingen av om pensjonen din overstiger minstenivået for å få lov til å starte uttaket av pensjonen før 67 år. Dette gjør at personer med AFP lettere fyller vilkårene for å starte uttaket av alderspensjonen fra folketrygden før 67 år. Men vær oppmerksom på at dersom du bruker AFP for å fylle vilkåret om tidlig uttak av alderspensjon, så vil du kunne få en alderspensjon fra folketrygden som i seg selv er lavere enn minstepensjon/garantipensjon. Du kan dermed miste retten til minstepensjon/garantipensjon fra folketrygden, siden din alderspensjon fra folketrygden og AFP til sammen overstiger disse minstenivåene.  

### Økte aldersgrenser for når du kan ta ut pensjonen 
Fra 2026 øker aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon. 1964-kullet er det første årskullet som omfattes av økte aldersgrenser. Endringen gjør at yngre årskull må vente lenger før de kan starte uttak av pensjon. 

### Uttak fra 62 år? 
Tidligste uttak av pensjon er fra 62 år, for alle årskull født før 1964. Merk at pensjonen må overstige et minstenivå for å få lov til å starte uttaket før 67 år.   

Er du født i 1964 eller senere, vil aldersgrensene for når du kan ta ut pensjon være høyere. Det betyr at du må vente noe lenger før du kan ta ut alderspensjon. Tidligste uttak fra folketrygden har vært mulig fra 62 år, men for personer født i 1964 vil det øke til 62 år og 1 måned, og så vil det øke med om lag 1 måned per årskull født etter 1964. 

Her følger en __prognose__ fra NAV for når ulike årskull tidligst vil kunne ta ut pensjonen. Merk at tallene ikke er endelig fastsatt, og at det kan bli noen endringer i årene fremover:  
- 1963-kullet: 62 år, 0 måneder 
- 1964-kullet: 62 år, 1 måned 
- 1965-kullet: 62 år, 2 måneder 
- 1966-kullet: 62 år, 3 måneder 
- 1967-kullet: 62 år, 3 måneder 
- 1968-kullet: 62 år, 4 måneder 
- 1969-kullet: 62 år, 5 måneder 
- 1970-kullet: 62 år, 5 måneder 
- 1971-kullet: 62 år, 7 måneder 
- 1972-kullet: 62 år, 8 måneder 
- 1973-kullet: 62 år, 9 måneder 
- 1974-kullet: 62 år, 10 måneder 
- 1975-kullet: 62 år, 11 måneder 

### Overgang fra uføretrygd til alderspensjon 
Dersom du har 100 prosent uføretrygd og er født før 1964, får du alderspensjon automatisk fra 67 år. Er du delvis ufør, får du kun automatisk uttak av pensjon tilsvarende din uføregrad. Du må selv søke NAV om fullt uttak av pensjon. 

Er du født i 1964 eller senere vil du gå fra å motta uføretrygd til alderspensjon fra en noe høyere alder enn 67 år. For 1964-kullet vil det skje ved 67 år og 1 måned, og så øker det gradvis med om lag 1 måned per årskull, på tilsvarende måte som i tabellen ovenfor.    

## Tjenestepensjon fra privat sektor 
Innskuddspensjon, ytelsespensjon, fripoliser og hybridpensjon i privat sektor kan tas ut fra tidligst 62 år, senest fra 75 år. Kan mottas sammen med lønn. 

### Avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor 
Kan tas ut tidligst fra 62 år. Må tas ut samtidig med pensjon fra folketrygden og er livsvarig. Du må være ansatt i en AFP-bedrift på tidspunktet du starter uttaket av AFP fra privat sektor. Det er også en rekke andre vilkår som må være oppfylt for å motta AFP fra privat sektor. For mer informasjon se: www.afp.no 

## Tjenestepensjon fra offentlig sektor 
#### Født før 1963: 
- Er du født før 1963 kan den «vanlige» tjenestepensjonen fra offentlig sektor tidligst tas ut fra 67 år. Har du særaldersgrense kan du få særalderspensjon tidligere enn dette. Det er også mulig å motta AFP, som er en tidligpensjonsordning som varer tidligst fra 62 år og frem til du fyller 67 år. Fra 67 år får du vanlig tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. 
- Tjenestepensjonen fra offentlig sektor kan først tas ut når du har sluttet helt eller delvis å jobbe i offentlig sektor. Du kan ta ut delvis pensjon i kombinasjon med delvis jobb.  

#### Født i 1963 eller senere: 
- Er du født i 1963 eller senere kan du starte uttaket av tjenestepensjon fra offentlig sektor tidligst fra 62 år, og du kan fritt kombinere uttak av pensjon og lønn.  

### Avtalefestet pensjon (AFP) fra offentlig sektor 
#### Født før 1963:  
- AFP er en tidligpensjonsordning som kun kan mottas mellom 62 og 66 år. Det er strenge regler for kombinasjon med inntekt. 

#### Født i 1963 eller senere: 
- AFP er en livsvarig pensjon og kan tas ut tidligst fra 62 år, på lik linje med AFP i privat sektor. Den kan fritt kombineres med inntekt. 

Når kan du ta ut pensjon?

### Vår kalkulator viser hva du får i uføretrygd etter årets trygdeoppgjør, som ble avsluttet 22. mai 2025. 

[Fungerer ikke kalkulatoren under, eller ser du ikke hele bildet? Trykk her for å gå til direktevisning.](https://eu.jotform.com/build/250573187365362)

Uførepensjon kalkulator, introtekst

Uførepensjonskalkulator 2025

Kalkulator for uføretrygd

### Vår kalkulator viser hva du får i ny alderspensjon etter årets trygdeoppgjør, som ble avsluttet 22. mai 2025.  

Pensjonskalkulator intro

Vises ikke hele kalkulatoren under? [Klikk her for å gå til direktevisning av kalkulatoren.](https://eu.jotform.com/build/250302107644344)

Tekst pensjonskalkulator

Pensjonskalkulator 2025 - prognose 

Pensjonskalkulator

## Tidligpensjon og AFP
### Offentlig sektor
I offentlig sektor er AFP en tidligpensjon som kan utbetales mellom 62 og 67 år. AFP stopper ved 67 år når tjenestepensjonen utbetales. Dersom du mottar full AFP, kan du kun tjene 15 000 kr årlig i staten, og 30 000 kr i kommunene, uten å få avkortning av pensjonen. 

I tillegg har yrkesgrupper med særaldersgrense mulighet for å gå av med pensjon før fylte 67 år.

### Privat sektor
I privat sektor er AFP et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon, som kan tas ut tidligst fra 62 år, og kan mottas samtidig som man har inntekt.

*NB! AFP i offentlig sektor skal legges om til å bli lik AFP i privat sektor for ansatte født i 1963 eller senere. 
*
## Hvem har rett til AFP?
### Offentlig sektor
I offentlig sektor er kravet at du må være ansatt i minst 20 prosent stilling og ha en inntekt på minst 1G, samt ha hatt minst 10 år med inntekt på over 1G etter fylte 50 år, og gjennomsnittsinntekten de 10 beste årene etter 1967 er minst 2G. (1 G =  118.620 kroner per 1. mai 2023)

### Privat sektor
I privat sektor må du være reell arbeidstaker, du må ha vært ansatt i en AFP-bedrift sammenhengende de tre siste årene før du tar ut pensjon. Perioden kan ha vært avbrutt av perioder på inntil 26 uker (ved sykdom 52 uker – 104 uker for de som er født etter 1.3.1955). I tillegg må du ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minst syv av de ni siste årene før fylte 62 år.

## Nøytralt pensjonsuttak
Med nøytralt uttak menes at summen av alle årlige pensjonsutbetalinger er den samme uavhengig av når man starter uttaket av pensjon. Til grunn for dette ligger en forventning om at man lever like lenge som den gjennomsnittlige levealderen for sitt årskull.
- Det betyr at årlig pensjon vil være lavere jo tidligere uttaket av pensjonen starter
- Ved å utsette uttak av pensjon vil man altså få en høyere årlig pensjon
- Den gjennomsnittlige levealderen er basert på framskrivinger  fra Statistisk sentralbyrå

Den årlige pensjonen man starter med har du livet ut (med årlig regulering)

## Kombinere arbeid og pensjon
### Privat sektor
I privat sektor er det ingen begrensninger i muligheten for å kombinere uttak av pensjon med fortsatt arbeid. Dette gjelder både folketrygden, tjenestepensjon og AFP.

### Offentlig sektor
I offentlig sektor er reglene mer komplisert:
- Hvis du går av med AFP kan du ikke tjene mer enn kr 15 000 i staten før pensjonen blir redusert (kan tjene 30 000 kr i kommunen)
- Hvis du har særaldersgrense og går av før 67 år, må du slutte i jobben. Du kan jobbe på pensjonistvilkår, som for tiden gir 224 kr/timen i offentlig sektor, eller tjene så mye du vil i privat sektor.

Avtalefestet pensjon (AFP)

#### Alderspensjon beregnes ut fra inntekten du har hatt gjennom livet. Her får du en oversikt over reglene som gjelder.  

Alderspensjonen fra folketrygden utbetales av NAV. Når pensjonen skal beregnes, vurderes all pensjonsgivende inntekt fra og med det året du fyller 17 år til og med året du fyller 75 år. 

Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, vil du få enten minste pensjonsnivå (minstepensjon) eller garantipensjon. 

## Ny og gammel modell
Det finnes to ulike modeller for opptjening og beregning: 
- __Gammelt regelverk__ gjelder for de som er født i 1953 eller tidligere. 
- __Nytt regelverk__ gjelder for de som er født i 1963 eller senere. 

De som er født mellom 1954 og 1962 får en blanding av de to modellene. 

## Hvordan opptjenes pensjonen? 
#### For de født i 1953 eller tidligere (gammelt regelverk): 
- Du må ha hatt en årlig inntekt over 1 G (124 028 kroner per 1. mai 2024) for å tjene opp pensjonspoeng. 
- Full pensjon krever opptjening av pensjonspoeng i 40 år, mens de 20 beste inntektsårene teller inn i beregningen av hvor stor pensjon du skal få. 

#### For de født i 1963 eller senere (nytt regelverk): 
- All inntekt fra fylte 17 år gir opptjening til pensjon. 
- Du bygger opp en pensjonsbeholdning basert på 18,1 % av din årlige pensjonsgivende inntekt, opptil 7,1 G (ca. 880 600 kr per 1.5.2024). 

#### For de født mellom 1954 og 1962 (gradvis overgang): 
- Disse har en blanding av gammelt og nytt regelverk. 
- For eksempel vil en person født i 1958 få 50 % av pensjonen beregnet etter gammelt regelverk og 50 % etter nytt regelverk. 

## Eksempler på beregning 
Her ser vi på en person født i 1958 som har hatt en årlig lønn på 600 000 kroner siden fylte 25 år. 

#### Eksempel 1: Jobber til 67 år og tar ut pensjon fra 67 år 
- Gammelt regelverk: 24 050 kr per måned (288 600 kr per år) 
- Nytt regelverk: 24 381 kr per måned (292 600 kr per år) 
- Samlet pensjon: 24 217 kr per måned (290 600 kr per år) 

#### Eksempel 2: Jobber til 50 år, blir ufør og tar ut pensjon fra 67 år 
- Gammelt regelverk: 24 050 kr per måned (288 600 kr per år) 
- Nytt regelverk: 22 317 kr per måned (267 800 kr per år) 
- Samlet pensjon: 23 183 kr per måned (278 200 kr per år) 

## Uføres opptjening
Etter nytt regelverk opptjenes pensjon som ufør bare til 62 år. 

Etter pensjonsforliket i Stortinget i 2024 er det imidlertid enighet om at uføre skal få opptjening til 65 år, med planlagt innføring fra 2026. 

Dette vil gi bedre alderspensjon for uføre. 

Alderspensjon fra folketrygden

Alle som har vært ansatt i minst 20 prosent stilling, har opptjent tjenestepensjon.

I offentlig sektor har du i dag en garanti om en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønnen dersom du har minst 30 års tjenestetid. Tjenestetiden i én offentlig etat blir overført til den neste ved bytte av offentlig arbeidsgiver.

I privat sektor skal arbeidsgiver i henhold til Lov om obligatorisk tjeneste-pensjon sette av minimum 2 prosent av inntektene til pensjon. 

Pensjonsordningen skal inkludere et såkalt innskuddsfritak. Det er en forsikring som betyr at det fortsatt spares til pensjon frem til 67 år dersom du blir ufør. 

## Tjenestepensjon i offentlig sektor
Offentlig tjenestepensjon får du fra fylte 67 år. Denne er samordnet med folketrygden, og samlet pensjonsnivå er 66 prosent av sluttlønn dersom du har minst 30 års samlet tjenestetid i offentlig sektor.

En del yrkesgrupper har lavere aldersgrense (særaldersgrense) og kan ta ut tjenestepensjon tidligere (f.eks. innenfor politi, brannvesen, forsvaret og helsevesenet, samt renholdere ansatt i offentlig sektor). Dersom deres alder + tjenestetid er 85 år eller mer, kan de gå av med pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen.

De som ikke har særaldersgrense, kan ta ut avtalefestet pensjon (AFP) mellom 62 og 67 år forutsatt at de oppfyller visse individuelle krav

## Tjenestepensjon i privat sektor
Tjenestepensjonen i privat sektor kan være ytelsesbasert eller innskuddsbasert. Ytelsespensjon var vanlig tidligere (eneste ordning før 2001). I dag er innskuddspensjon den vanligste ordningen.

Ytelsespensjon ligner på ordningen i offentlig sektor, og sikrer en pensjon som er en bestemt prosentandel av sluttlønnen.

Innskuddspensjon kan sammenlignes med en sparekonto der arbeidsgiver setter inn en fast prosentandel av lønnen hver måned. Samlet oppspart beløp + avkastning fordeles over et gitt antall år som pensjonist, og avgjør hvor mye man får i årlig pensjon. 

Tjenestepensjon

Pensjon kan komme fra flere ulike kilder.

## Folketrygden 
[Folketrygden](https://www.pensjonistforbundet.no/alderspensjon-fra-folketrygden) er den offentlige pensjonsordningen som alle får pensjon fra.

## Tjenestepensjon
[Tjenestepensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/tjenestepensjon) blir tjent opp via arbeidsplassen. 

## Avtalefestet pensjon (AFP)
[Avtalefestet pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/avtalefestet-pensjon-afp) er en pensjonsordning som forutsetter at man har vært ansatt i bedrift i privat sektor som har tariffavtale, samt at man oppfyller visse individuelle krav. Alle ansatte i offentlig sektor som oppfyller visse individuelle krav.

## Fripoliser, pensjonskapitalbevis og oppsatte rettigheter
Dette er pensjon fra tjenestepensjonsordninger i tidligere arbeidsforhold.

## Pensjon fra avsluttede arbeidsforhold

### Oppsatt pensjon i offentlig sektor
- En pensjonsrett som står i forhold til forholdet mellom faktisk tjenestetid og full opptjening (som her kan være opp til 40 år)
- Samordnes med folketrygden på samme måte som tjenestepensjon

### Fripolise fra tidligere ytelsespensjon
- Dokument som viser den årlige pensjonsretten basert på hva som er innbetalt i løpet av tiden man var ansatt

### Pensjonskapitalbevis fra tidligere innskuddspensjon
- Viser hvor mye som står på pensjonskontoen (innbetaling + avkastning)

Pensjonen kommer fra flere kilder

Hvor kan du få pensjon fra?

## Samboerskap
Reglene for ektefeller gjelder også for samboere etter følgende definisjon:

- Som samboere etter reglene i folketrygden regnes 2 personer som bor sammen og har eller har hatt barn sammen, eller som tidligere har vært gift med hverandre.
- To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt.
- I tillegg gjelder reglene om redusert grunnpensjon også for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene.

## Gjenlevende ektefelle/samboer
Vilkår for å ha rett til pensjon er at den gjenlevende 
- var gift med den avdøde i minst fem år
- har eller har hatt barn med sin avdøde ektefelle
- hadde omsorgen for den avdødes barn (under 18 år) på dødsfallstidspunktet. Ekteskapet og omsorgen for barnet etter dødsfallet må til sammen ha vart minst fem år.

Dette gjelder også for gjenlevende samboer som avdøde hadde eller hadde hatt barn med, eller tidligere hadde vært gift med.

## Gjenlevendepensjonens størrelse

### Hvis gjenlevende ikke er alderspensjonist
Full grunnpensjon + 55 prosent av avdødes opptjente tilleggspensjon.

Gjenlevendepensjonen behovsprøves mot egen inntekt. 40 prosent av inntekt ut over ½ G trekkes fra pensjonen (1G = 118 620 kroner per 1. mai 2023).

### Hvis gjenlevende selv er alderspensjonist
Gjenlevendes pensjon blir da det høyeste av full grunnpensjon pluss
- Egen opptjente tilleggspensjon, eller
- 55 prosent av summen av sin egen og avdødes opptjente tilleggspensjonsrett

Pensjonsregler for samboere, ektefeller og gjenlevende

### Minstepensjon skal sikre at alle pensjonister har en viss minimumsinntekt, uavhengig av tidligere inntekt.

### Hvilken minstepensjon du kan få, avhenger fødselsår, sivilstand og hvor mange år du har bodd i Norge.

Minstepensjon 

## 126 000 minstepensjonister 
Norge har 1 050 000 alderspensjonister, viser NAV-tall fra juni 2024. 
- 126 000 av disse får minstepensjon (12 prosent)
- Rundt 6 av 10 minstepensjonister bor alene
- 89 000 personer mottar garantipensjon (se info lenger ned)

## Når kan du få minstepensjonen?
Du har rett på minstepensjon tidligst fra du er 67 år. 

Dersom du skal starte å ta ut pensjonen tidligere enn dette, må du ha opptjent en pensjon som er høyere enn minstepensjon/garantipensjon for enslige. 

## Hvor mye kan du få? 
- Minstepensjon for enslige: 279 933 kroner i året 
- Minstepensjon for gifte eller samboere: 200 144 kroner i året 

Beløpene gjelder fra 1. mai 2025– 1. mai 2026, for personer født i 1953 eller tidligere, og som har full trygdetid. 

[NAVs informasjon om minstepensjon](https://www.nav.no/alderspensjon#minstepensjon)


Minstepensjon og garantipensjon

Hva betyr full trygdetid?

Tittel årstrinn

Minstepensjon årstrinn

Vi krever at minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensen. 

### 2024 var et vanskelig år for mange. Prisene steg, strømmen var dyr og rentene har vært høye for de som har lån. 

### Kanskje blir det bedre i 2025. Men det er alltid klokt å se på privatøkonomien når det er nytt år. 

Ta en status på privatøkonomien

Er det ditt første år som pensjonist? Du ønsker å flytte til en billigere bolig?  Eller du er blitt enke eller enkemann? Da er det ekstra viktig å se at det er balanse mellom inntekter og utgifter.  

## Se på inntekter og utgifter
Uansett livssituasjon er det lurt å sette opp en status for privatøkonomien, der du fører opp både inntekter, faste og mer variable utgifter. Med et budsjett for hver måned og deretter regnskap, får du en god oversikt over situasjonen. 

[Vi har laget et PDF-dokument du kan skrive ut og fylle inn i.](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1lIPjnSudhkR8HT0LHMqw5/c02e04dbdb284f5189e9d92c3949e863/Colorful_Clean_Rainbow_Monthly_Budget_Tracker_Finance_Planner__1_.pdf)

## Syv gode råd
### 1. Før et nøye regnskap
Mange bruker nemlig penger annerledes enn de tror. Du kan gjerne gå underskudd av og til, men på årsbasis bør du gå i balanse, eller med overskudd. Ellers er det lett å få problemer med privatøkonomien. Når det gjelder faste utgifter, er ikke de så lett å gjøre noe med, hvis du da ikke velger å flytte til en rimeligere bolig. 

### 2. Inntekter
Er det mulig å øke inntektene? Ta en ekstrajobb, uten at det går ut over pensjonen din?

### 3. Matinnkjøp
Er du en fornuftig mat-innkjøper? Skriv handleliste, og følg den. Er det ulike priser på samme produkt i butikken. Velg det rimeligste. Følg med på tilbud, kjøp til lavere pris og legg varer i fryseren.

### 4. Lån og rente
Har du lån? Sjekk på [finansportalen.no](https://www.forbrukerradet.no/finansportalen/) at du har en gunstig rente. Hvis ikke, ta det opp med banken og si at du vurderer å flytte til en billigere bank. 
NB. Hvis Norges Bank nå senker renten sin til bankene, pass på å kreve rentenedsettelse så raskt som mulig på lånet ditt.

### 5. Forsikringer
Sjekk forsikringene dine. Forsikringsbehovet endres gjennom livet. Sjekk om du kan kutte ut noen forsikringer. Les vilkårene. Kanskje skal du ha høyere egenandeler? Be om tilbud fra andre selskaper. Prut.

### 6. Sparing i bank eller bolig
Få mer ut av sparepengene. Det er alltid smart å spare noen kroner – så sant du har mulighet til det. De fleste sparer i bank eller bolig. Bolig har vært en veldig god spareform for Kari og Ola de siste årene. Særlig hvis de bor i tettstedene. Hvis du har behov for det, kan du låne opp på boligen din for å få mer penger i det daglige.

Det er også godt å ha en del penger stående i banken til å dekke daglige og uforutsette utgifter. Det er mulig å få litt renter på disse pengene, hvis du har noen penger på en sparekonto. Sjekk på finansportalen.no hvilke renter banken kan tilby. 

### 7. Aksjefond
Har du et tidsperspektiv på sparingen på fem – ti år og ønsker høyere avkastning enn i banken, kan du vurdere å spare i aksjefond. Aksjemarkedet har gitt høy avkastning de siste årene. Derfor bør du vurdere det som et alternativ. 

Men som du sikkert vet er det risiko forbundet med sparing i aksjer. Aksjene kan både stige og falle mye i verdi. Derfor bør du ikke sette mer penger i aksjer, enn at du kan se verdiene krympe i en periode. Du bør sette penger i aksjefond fremfor i enkeltaksjer, da sprer du risikoen bedre. I et langt tidsperspektiv vil du normalt få høyere avkastning på å ha penger i aksjefond, fremfor å ha pengene i banken. 

Den beste måten å spare i aksjefond på, er å spare et bestemt beløp hver måned. Da får du med deg bunnene og toppene i markedet. Ha aksjefondsandelen i en aksjesparekonto – ASK. Da utsetter du skatten ved eventuelt salg av fondene med gevinst, til du tar ut gevinsten. Snakk med banken om det. Ikke vær redd for å ta ut pengene etter en stund, hvis du ønsker å bruke dem på noe spesielt og hyggelig.

Tekst privatøkonomi

Bilde av budsjett

[Prøv vår mal for privatøkonomisk budsjett og regnskap (PDF)](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1lIPjnSudhkR8HT0LHMqw5/c02e04dbdb284f5189e9d92c3949e863/Colorful_Clean_Rainbow_Monthly_Budget_Tracker_Finance_Planner__1_.pdf)

[Mer om din økonomi](https://www.pensjonistforbundet.no/din-okonomi)

Tekst privatøkonomi nederst

Gå gjennom din egen økonomi

### Forsikringer er dyrt. Kanskje er du overforsikret? 

### Vi viser hvordan du går frem for å få så riktige og billige forsikringer som mulig.

Forsikinger

En gang i året kan du legge forsikringene dine ut på anbud. Du ber om tilbud fra flere forsikringsselskaper. Kanskje bør du bytte til et annet selskap? Du kan spare mye på å bytte. 

## Slik går du frem  
1. Send alle forsikringene dine ut på anbud, per mail eller i et brev til tre-fire forsikringsselskaper en gang i året.  
2. Be om pristilbud.  
3. Ta kontakt med det eller de selskapene som har de beste og billigste forsikringene – etter ditt behov. Det er viktig å lese den lille skriften om forsikringsdekningen, slik at det er sammenlignbare forsikringer.  
4. Det kan være du skal bruke flere forsikringsselskaper til de forskjellige forsikringene. En kan ha best bilforsikring, en villa osv. Men det gis også rabatter hvis du samler alle forsikringer i ett selskap. Hva som lønner seg, bør du regne på.
5. Er du medlem i en fagforening eller organisasjon, kan det være du kan få billigere forsikringer gjennom disse. 
6. Når du vet hvem du skal velge, forsøk å prute enda mer. 
7. Selskapene gir ofte en startrabatt for å få deg som ny kunde. Forsøk å få den. Når denne rabatten etter hvert forsvinner, ta en ny runde med selskapene.

[Les mer om økonomi for pensjonister; pensjon, levekår, betaling på sykehjem mm.](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar)

Tekst 1 forsikringer

Bilde av mann i bil

## Sjekk særlig bilforsikringen
1. Bilforsikring er dyrt. Sjekk den årlige kjørelengden for bilen. Mange eldre bruker bilen mindre enn de gjorde før, men har ikke justert ned kjørelengden. Hvis du likevel skal ut på en eller flere langturer, kan du kontakte selskapet og justere opp kjørelengden.
2. Har du kjørt feilfritt i veldig mange år, kan det være du bør øke egenandelen på forsikringen. Her er det penger å spare. 
3. Hvis du for eksempel sparer 2 000 kroner per år på bilforsikringen, betyr det 20 000 kroner på ti år. Det finnes eksempler på at noen har spart enda mer enn 2 000 kroner per år. 
4. Du bør også tenke på at bilforsikringer normalt er dyrere hvis du kjøper en såkalt "ungdomsbil" der eierne krasjer mer enn andre grupper i samfunnet. Kjøper du en kurant og rimelig familiebil, er eneste sjåfør med bilen, har alarm, garasje, normal kjørelengde i året og en stor egenandel, da kan du ved forsiktig kjøring spare mange forsikringspenger.

## Er du overforsikret?
Mange endrer livssituasjon med jevne mellomrom. Da er det viktig å tilpasse forsikringene til dette. Les vilkårene for forsikringene du har. 

1. Se om det er unødvendige forsikringer du kan kutte ut. Kanskje du fortsatt betaler forsikring for en liten robåt du solgte for noen år siden.
2. Helårs reiseforsikring er normalt billigst hvis du reiser en del. Husk at du ikke bør reise til utlandet uten reiseforsikring!
3. Bruker du kredittkort, sjekk hvilke forsikringer de dekker.
4. Når du har skrellet vekk dobbeltforsikringer (og kanskje lagt til nye forsikringsbehov du har fått gjennom året): Ta kontakt med flere forsikringsselskaper. Be om anbud på forsikringene du trenger.

[Mer om din økonomi](https://www.pensjonistforbundet.no/din-okonomi)

Tekst 2 forsikringer

Slik får du billigere forsikringer

### Hvis venner eller familie spør om du kan kausjonere for et lån de skal ta opp, bør svaret i de aller fleste tilfeller være "nei".

### Å kausjonere kan ende med økonomisk katastrofe for deg.

Ikke kausjoner på lån

Å kausjonere for et lån betyr at du står som garantist for lånet. Det vil si at du er må betale renter og avdrag på lånet, dersom den som tar opp lånet ikke greier å betale renter og avdrag til rett tid. 

## Må overta gjelden
Dessverre har slike kausjonsavtaler ført til privatøkonomiske katastrofer for enkelte, fordi de har måttet overta gjelden til den de har kausjonert for og ikke er i stand til å betjene den nye gjelden. 

Plutselig får folk med en ordnet økonomi kastet på seg et lån de ikke er i stand til å betjene. Det kan i verste fall føre til at også den som har kausjonert for et lån - må selge sin egen bolig for å dekke renter og avdrag på andres lån. 

Noen har opplevd at de så blir sittende igjen med lån - selv etter at de har solgt sin egen bolig for å dekke kausjonsgjelden.

## Når er det ok å kausjonere?
Det er kun hvis du er veldig, veldig rik, har lite eller ingen gjeld og lånet du kausjonerer for er veldig lite, at du kanskje kan vurdere å kausjonere for noen. 

Men stort sett bør du kun vurdere det dersom det er nær familie som står i en vanskelig situasjon.

## Andre måter å hjelpe på
Hvis foreldre skal hjelpe barn eller barnebarn i etableringsfasen, kan det for mange heller være aktuelt å låne opp på foreldrenes bolig - hvis det er lite lån på deres bolig – og så låne videre til barna, for dermed å få lavere rente i banken. 

Dette blir da i stedet for å kausjonere. Da er det også lettere for foreldrene å sjekke at renter og avdrag blir betalt i rett tid.

At foreldre er med-lånere på barnas boliglån er også et alternativ. Det betyr at foreldrene er solidarisk ansvarlige for barnas boliglån. Foreldrene tar en betydelig risiko, men det er lettere å følge med – at renter og avdrag blir betalt i rett tid. Dersom foreldrene ønsker det og har mulighet til det, kan de også for eksempel bidra månedlig med økonomisk hjelp til å dekke renter eller avdrag.

Forskudd på arv er også et alternativ for å hjelpe barn i etableringsfasen. Da er det viktig å være rettferdig overfor barna – hvis du har flere barn. Dersom du arver fra en i familien, kan du også vurdere å avstå fra arvene og heller la arven gå direkte til barna dine.

[Mer om din økonomi](https://www.pensjonistforbundet.no/din-okonomi)

Tekst kausjoner

Kausjonere på lån

### Må du betale for ny bil eller andre kjøp med forbrukslån? Da har du egentlig ikke råd til å kjøpe. 

### Vårt beste råd er: Kjøp brukt, billigere, eller vent til økonomien din er bedre.

Si nei til forbrukslån

## Tre tips å merke seg
- Renten på forbrukslån kan være skyhøy. 
- Sjekk både renter og eventuelle gebyrer. 
- La deg aldri friste til å låne på et plastkort. Klipp i stykker kort som tilbyr dyre forbrukslån.

## Hva med kredittkort?
Et normalt kredittkort – der du betaler det du skylder hver måned – kan være ok å ha. Men ikke la deg friste til å bruke dette til å ta dyre forbrukslån, som skal nedbetales over mange måneder eller år. 

De lånene kan nemlig være svært  dyre. Den klassiske måten å miste oversikten over egen økonomi, er å ha mange kredittkort med mye kredittkortgjeld. Det er både dyrt og risikabelt, og det er altfor lett å miste oversikten.  

## Bufferkonto
For å unngå å ta forbrukslån, er det klokt å ha et beløp tilsvarende en eller to månedslønner stående i banken. Da har du litt ekstra hvis du plutselig trenger ny komfyr, hvis bilen får en skade, eller lignende.

## Lån heller på boligen
Har du allerede mange dyre forbrukslån? Kutt ut disse ved heller å låne opp på boligen din - hvis du eier egen bolig. Snakk med banken om dette. 

Et boliglån er mye billigere enn dyre forbrukslån. Den dyre forbruksgjelden kan refinansieres ved å ha et litt større boliglån. 

Etter denne "oppryddingen" er det viktig å unngå å ta opp nye forbrukslån.

## Boliglån til bil
Skal du kjøpe ny bil, snakk med banken om å utvide boliglånet fremfor å ta et billån. Normalt vil det lønne seg. Da kan du også prute på bilprisen. 

Du bør også forsøke å prute på renten i banken. Sjekk boliglånsrenten i andre banker på finansportalen.no, da kan du skaffe deg bedre argumenter overfor banken.

Lykke til!

[Mer om din økonomi](https://www.pensjonistforbundet.no/din-okonomi)

Tekst forbrukslån

### Det kan være smart å ta med seg bonus og rabatt et bonuskort gir. 

### Du kan spare en del penger gjennom året, men ikke la deg styre av bonus- eller kredittkortet!

Penger å spare på bonuskort

Et bonuskort er et fysisk eller digitalt kort som gir deg fordeler i form av bonuspoeng, rabatter, eller cashback når du handler hos en bestemt butikk, kjede, eller tjeneste. Bonuskort kan også være en del av et kredittkort, og gir da fordeler når du bruker kortet til å betale. 

Dette kan gi deg gevinster, men det er viktig å også være oppmerksom på fallgrubene.

## Ikke kjøp mer
Et godt råd er å ikke kjøpe mer enn du har behov for, og ikke legge om et fornuftig kjøpemønster til et dyrere kjøpemønster, bare for å få en rabatt. Det kan bli dyrt å bli lokket til å kjøpe mer enn du trenger. 

La deg heller ikke styre av bare ett bonuskort. Det kan være smartere å ha flere slike kort.

## Dropp lange omveier
Og for all del - ikke kjør lange veier til andre butikker enn det som er naturlig og fornuftig for deg - bare for å få en rabatt. Ellers kan rabatten fort forsvinne i reiseutgifter. 

Bruk butikkene det er naturlig for deg å bruke.

## Vær kritisk på nettet
Hvis du er fortrolig med å handle på nettet, så finnes det et mylder av butikker der du nesten kan kjøpe hva som helst – og få tilsendt varen hjem til deg. Pass på å bruke seriøse forhandlere. Det finnes utallige skurker der ute. 

Nettbutikkene har ofte kampanjer der de gir ganske store rabatter i en tidsbegrenset periode. Vær oppmerksom på slike perioder, dersom det er noe spesielt du er ute etter. Er du ikke fornøyd med produktet – det var ikke som forventet – så skal du kunne sende produktet tilbake. Pass på dine rettigheter. Derfor er det viktig å bare bruke seriøse leverandører.

## Hvilket kort skal man velge?
Hvis du lurer på hvilket kort som passer for deg, så gjennomføres det jevnlig tester av av kredittkort. [Her er en av testene.](https://www.smartepenger.no/pluss/1465-velg-riktig-kredittkort) 

- Noen mennesker er svært disiplinerte, betaler kredittkort-regningen hver måned, og benytter aldri kreditten. Da er det viktigste kanskje hvor man får gode rabattordninger, og hvordan de fungerer. 
- Andre benytter lånemulighetene kortene gir og må derfor være svært opptatt av renter og gebyrer på kortet. Vær oppmerksom på at renten ofte er svært høy. 

Sjekk vilkårene for kortene nøye, før du finner ut hva som passer for deg.

[Mer om din økonomi](https://www.pensjonistforbundet.no/din-okonomi)

Tekst - bonuskort

## Trygdeoppgjøret
I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

- [Resultatet av trygdeoppgjøret 2025](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2025--de-med-lave-pensjoner-m%C3%A5-f%C3%A5-mer)
- [Slik foregår trygdeoppgjøret 2025](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

Tekst - om trygdeoppgjøret

## Hvordan beregnes pensjon? 
Under kan du se sjeføkonom Sindre Farstad informere om pensjonsberegning og pensjon under Arendalsuka 2024:

Tittel video SIndre Farstad om pensjon Arendalsuka 2024

## Hva er levealdersjustering?
Den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker for hvert årskull. Den endelige pensjonen du får, er avhengig av hvilket årskull du er født i, og ved hvilken alder du starter å ta ut pensjonen.

Målet med levealdersjustering er at ulike årskull skal få samme totale pensjon over pensjonisttilværelsen, selv om de har ulik forventet levealder.

Levealdersjustering av pensjonen innebærer derfor at to personer med samme opptjente pensjon, men som tilhører to ulike årskull, vil få forskjellig årlig pensjon ved uttak fra samme alder, da den yngste tilhører et årskull som har en høyere gjennomsnittlig levealder. Den yngste personen kan alternativt starte uttaket av pensjonen fra en noe høyere alder enn den for å oppnå samme årlige pensjon. 

## Reguleringsreglene i folketrygden
Alderspensjon og uføretrygd oppreguleres hvert år med virkning fra 1. mai, etter at trygdeoppgjøret er gjennomført. Selve utbetalingen av oppjustert beløp kommer som regel først i juni, og da med etterbetaling også for mai måned. 

Pensjon under opptjening oppreguleres årlig i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten. Det samme gjør uføretrygd og arbeidsavklaringspenger under utbetaling. 
I utbetalingsfasen oppreguleres alderspensjon, minstepensjon og garantipensjon årlig i takt med med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Frem til 2026 er det forventet at minstepensjon og garantipensjon reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten både før og etter utbetaling starter. 
Etter pensjonsforliket av februar 2024 er Stortingsflertallet enig om at satsene for minstepensjon og garantipensjon skal øke i takt med lønnsveksten frem til man starter uttaket av pensjonen. Etter uttak skal garantipensjon og minstepensjon øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Denne regelverksendringen er forventet å tre i kraft fra 2026. 

## Regulering av tjenestepensjon
- Tjenestepensjon i offentlig sektor reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, dvs. med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten under utbetaling.
- Ytelsespensjon fra privat sektor reguleres slik at den følger lønnsutviklingen til den ansatte. Under utbetaling er reguleringen avhengig av hvilken avkastning pensjonsleverandøren har på sin portefølje. Mange får dessverre lav vekst i utbetalingsfasen.
- I innskuddspensjon er man avhengig av avkastningen både under innbetaling og utbetaling. Denne påvirkes av utviklingen på børs og renteutviklingen. Risikoen (aksjeandelen) trappes som hovedregel ned med økt alder.

Regulering og justering av pensjon

Pensjon, regulering og justering

Bilde Din øknomi

### Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt?

### Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi hjelper deg med gode råd og tips.

Enten du er pensjonist, i overgang til pensjon, eller bare ønsker bedre oversikt, hjelper vi deg med å ta gode økonomiske valg – tilpasset din hverdag og situasjon.

## Pensjon
- [Minstepensjon og garantipensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/minstepensjon-og-garantipensjon)
- [Når kan du ta ut pensjon?](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/naar-kan-man-ta-ut-pensjon)
- [Hvor kan du få pensjon fra?](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/hvor-kan-du-faa-pensjon-fra) 
- [Hvor får du svar på det du lurer på?](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/hvor-faar-du-svar-paa-det-du-lurer-paa-om-pensjon)
- [Alderspensjon fra folketrygden](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/alderspensjon-fra-folketrygden)
- [Avtalefestet pensjon (AFP)](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/avtalefestet-pensjon-afp) 
- [Fripoliser](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/fripoliser)
- [Pensjon, regulering og justering](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjon)
- [Samboere, ektefeller og gjenlevende](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonsregler-for-samboere-ektefeller-og-gjenlevende)
- [Tjenestepensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/tjenestepensjon)
- [Jobb ved siden av pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/jobb-ved-siden-av-pensjon)
- [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator)

## Uføretrygdede
- [Uføres opptjening av alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/ufores-opptjening-av-alderspensjon)
- [Kalkulator for uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/kalkulator-for-uforetrygd)

## Betaling på sykehjem
- [Betaling på sykehjem](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/betaling-pa-sykehjem)
- [Sykehjemskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/sykehjemskalkulator)

## Få oversikt over din privatøkonomi 
- [Gå gjennom din egen økonomi](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/ta-en-status-for-din-privatokonomi)
- [Sjekk skattemeldingen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sjekk-skattemeldingen--og-ikke-la-deg-lure)

## Bank, kort og lån
- [Ja eller nei til å være kausjonist?](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/kausjonere-pa-lan)
- [Si nei til forbrukslån](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/si-nei-til-forbrukslan)
- [Penger å spare på bonuskort](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/penger-a-spare-pa-bonuskort)

## Forsikring
- [Slik får du billigere forsikring](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/sjekk-dine-forsikringer)

Din økonomi

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt?

Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi hjelper deg med gode råd og tips.

Pensjon

Uføretrygdede

Betaling på sykehjem

Få oversikt over din privatøkonomi

Bank, kort og lån

Forsikring

Besøksadresse

Postadresse