Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Ny satsing i høst: Eldrepanelet, som skal løfte stemmen til landets pensjonister og uføre i samfunnsdebatten. Nær 4000 medlemmer har bidratt med gode innspill. Første fysiske arrangement blir på Hamar, med temaet "Generasjonskontrakten – er den truet?" 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi lanserer Eldrepanelet

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen (76), er grundig lei av at pensjonister blir vurdert som en stor utgiftspost. Les hele intervjuet her.

Lenke artikkel Pensjonisten

Jan Davidsen bilde

Magasinet Pensjonisten

– Vi må snakke mer om eldre som ressurs

Pensjonisten - knapp

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Hvor kan du få pensjon fra - ingress

Hvor kan du få pensjon fra?

## Alderspensjon fra folketrygden
- Denne utbetales av NAV. 
- I utregningen vurderes all pensjonsgivende inntekt fra og med det året du fyller 17 til og med året du fyller 75 år.
- Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, vil du få minstepensjon eller garantipensjon.

Hvor kan du få pensjon fra - alderspensjon

Slik opptjenes alderspensjonen

## Tjenestepensjon
Alle som har vært ansatt i minst 20 prosent stilling, har opptjent tjenestepensjon.

### Offentlig sektor
Dersom du har jobbet minst 30 år i offentlig sektor, får du samlet pensjon (inkludert alderspensjon) på 66 prosent av sluttlønnen. Tjenestetiden i én offentlig etat blir overført til den neste dersom du bytter offentlig arbeidsgiver.

Du får offentlig tjenestepensjon fra du fyller 67 år. 

Noen yrkesgrupper har særaldersgrense og kan ta ut tjenestepensjon tidligere (f.eks. politi, brannvesen mm). Dersom deres alder + tjenestetid er 85 år eller mer, kan de gå av med pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen.

### Privat sektor
Arbeidsgivere i privat sektor må sette av minimum 2 prosent av inntektene til pensjon. Pensjonsordningen skal inkludere et innskuddsfritak, som sikrer at det fortsatt spares til pensjon frem til 67 år dersom du skulle bli ufør.

Tjenestepensjonen kan være ytelsesbasert eller innskuddsbasert. Før 2001 var ytelsespensjon den eneste ordningen. Nå er innskuddspensjon mer vanlig.
- __Ytelsespensjon__ ligner på ordningen i offentlig sektor, og sikrer en pensjon som er en bestemt prosentandel av sluttlønnen.
- __Innskuddspensjon__ kan sammenlignes med en sparekonto der arbeidsgiver setter inn en fast prosentandel av lønnen hver måned. Samlet oppspart beløp + avkastning fordeles over et gitt antall år som pensjonist, og avgjør hvor mye du får i årlig pensjon.

Hvor kan du få pensjon fra - Tjenestepensjon

## Avtalefestet pensjon (AFP)

### Offentlig sektor
I offentlig sektor er AFP en tidligpensjon som kan utbetales mellom 62 og 67 år. Dersom du mottar full AFP, kan du kun tjene 15 000 kr årlig i staten, og 30 000 kr i kommunene, uten å få avkortning av pensjonen.

__Kravene for å ha rett til AFP i offentlig sektor:__
- Du må være ansatt i minst 20 prosent stilling og ha en inntekt på minst 1G. G er benevnelsen for folketrygdens grunnbeløp - som er satt til 130 160 kroner pr. 1. mai 2025.
- Du må ha hatt minst 10 år med inntekt på over 1G etter fylte 50 år
- Gjennomsnittsinntekten din de 10 beste årene etter 1967 må være minst 2G.

*Vær oppmerksom på at AFP i offentlig sektor skal legges om til å bli lik AFP i privat sektor for deg som er født i 1963 eller senere. *

### Privat sektor
I privat sektor er AFP et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon, som kan tas ut tidligst fra 62 år, og kan mottas samtidig som du har inntekt.

__Kravene for å ha rett til AFP i privat sektor:__
- Du må være reell arbeidstaker.
- Du må ha vært ansatt i en AFP-bedrift sammenhengende de tre siste årene før du tar ut pensjon. Perioden kan ha vært avbrutt av perioder på inntil 26 uker (ved sykdom 52 uker – 104 uker for de som er født etter 1.3.1955). 
- I tillegg må du ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minst syv av de ni siste årene før fylte 62 år.

Hvor kan du få pensjon fra - AFP

Nøytralt uttak

### Lurer du på når du kan ta ut alderspensjon? Her er reglene for alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og AFP. 

Ingress Når kan du ta ut pensjon

## Alderspensjon fra folketrygden 
Ditt fødselsår avgjør når du kan begynne å ta ut alderspensjon. Du kan velge å kombinere lønn og pensjon, eller vente med å ta ut pensjon til du slutter å jobbe. Dersom du ønsker det, kan du kan vente helt til du er 75 år med å begynne å ta ut pensjon. 

__Født før 1964__
- Hvis du er født før 1964, kan du ta ut pensjon fra folketrygden når du er 67 år. 
- Du kan starte uttaket fra 62 år dersom pensjonen din overstiger et minstenivå. Hvis ikke må du vente til pensjonen er høyere, eller til du er 67 år.  

__Født etter 1964__
- Fødelsåret ditt avgjør når du kan ta ut pensjon. Alderen øker gradvis. Se mer informasjon under.

### Økte aldersgrenser etter pensjonsforliket i 2024 
Som følge av pensjonsforliket i Stortinget i 2024 skal aldersgrensene for når man kan ta ut pensjon øke gradvis fremover. Det var opprinnelig planlagt at 1964-kullet skulle bli det første som ble berørt, med virkning fra 2026. Regjeringen har imidlertid varslet at endringene tidligst kan tre i kraft fra 2027. Dermed kan det i stedet bli 1965-kullet som først omfattes av økte aldersgrenser, ettersom dette kullet fyller 62 år i 2027. 

Tabellen under viser NAVs prognose for tidligste uttak. Tallene gjelder dersom pensjonen overstiger minstenivået. Vær oppmerksom på at dette er foreløpige beregninger, og at tabellen kan bli justert før endelige regler fastsettes. 

### Prognose for når man kan ta ut pensjon 
Tabellen viser tidligst mulige uttak, og tallene i parentes er når alle i årskullet har rett til å ta ut pensjon: 
- 1963-kullet: 62 år, 0 måneder (67 år, 0 måneder) 
- 1964-kullet: 62 år, 1 måned (67 år, 1 måned) 
- 1965-kullet: 62 år, 2 måneder (67 år, 2 måneder) 
- 1966-kullet: 62 år, 3 måneder (67 år, 3 måneder) 
- 1967-kullet: 62 år, 3 måneder (67 år, 3 måneder) 
- 1968-kullet: 62 år, 4 måneder (67 år, 4 måneder) 
- 1969-kullet: 62 år, 5 måneder (67 år, 5 måneder) 
- 1970-kullet: 62 år, 5 måneder (67 år, 5 måneder) 
- 1971-kullet: 62 år, 7 måneder (67 år, 7 måneder) 
- 1972-kullet: 62 år, 8 måneder (67 år, 8 måneder) 
- 1973-kullet: 62 år, 9 måneder (67 år, 9 måneder) 
- 1974-kullet: 62 år, 10 måneder (67 år, 10 måneder) 
- 1975-kullet: 62 år, 11 måneder (67 år, 11 måneder) 


Når kan du ta ut pensjon - folketrygden - 1

Lavere årlig beløp dersom du begynner tidlig

### Uføres overgang til alderspensjon 
Dersom du er uføretrygdet, gjelder dette om overgangen til alderspensjon:
- Er du __født før 1964__ og har 100 prosent uføretrygd, får du alderspensjon automatisk fra 67 år. Er du delvis ufør, får du kun automatisk uttak av pensjon tilsvarende din uføregrad. Du må selv søke NAV om fullt uttak av pensjon. 
- Er du __født i 1964 eller senere__ vil du gå fra å motta uføretrygd til alderspensjon fra en noe høyere alder enn 67 år. For 1964-kullet er det planlagt å skje ved 67 år og 1 måned, og så øker det gradvis med om lag 1 måned per årskull, på tilsvarende måte som i tabellen ovenfor. 
- Hvis du mottar 100 prosent uføretrygd, kan du ikke samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden. Har du delvis uføretrygd og er over 62 år, kan du ta ut delvis alderspensjon for den andelen du ikke er ufør, gitt at du fyller vilkårene for uttak før 67 år. 

Når kan du ta ut pensjon - uføres overgang til alderspensjon - 2

Når kan du ta ut pensjon - alderspensjon - Spesielle regler 

## Privat sektor
### Tjenestepensjon 
- Innskuddspensjon, ytelsespensjon, fripoliser og hybridpensjon i privat sektor kan tas ut fra tidligst 62 år, og senest fra 75 år. 
- Kan mottas sammen med lønn. 

### Avtalefestet pensjon (AFP) 
- AFP fra privat sektor er en livsvarig pensjon som kan tas ut tidligst fra 62 år. Beløpet blir større hvis du venter, siden pensjonen da skal fordeles på færre år, men den øker ikke etter fylte 70 år.  
- Tas AFP ut før 67 år gis et kronetillegg (1 600 kr per måned) som varer frem til 67 år. Det gir ikke mer i samlet utbetaling, siden den livsvarige delen av AFP reduseres tilsvarende tillegget som gis i årene frem til 67 år. 
- AFP fra privat sektor må tas ut samtidig med pensjon fra folketrygden. 
- Du må være ansatt i en AFP-bedrift på tidspunktet for uttak, og flere andre vilkår må være oppfylt.  
- Mer informasjon finnes på [afp.no](https://www.afp.no/) 

Når kan du ta ut pensjon - Tjenestepensjon fra privat sektor

## Offentlig sektor
### Tjenestepensjon  
For tjenestepensjon fra offentlig sektor er det et skille ved fødselsåret 1963.

__Født før 1963__ 

- Offentlig tjenestepensjon kan tidligst tas ut fra 67 år. 
- Har du særaldersgrense, kan du ta ut pensjon tidligere. 
- Det er mulig å motta AFP mellom 62 og 67 år. Fra 67 år får du tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. 
- Tjenestepensjonen fra offentlig sektor kan først tas ut når du har sluttet helt eller delvis å jobbe i offentlig sektor. Du kan ta ut delvis pensjon i kombinasjon med delvis jobb. 

__Født i 1963 eller senere__ 

Er du født i 1963 eller senere, kan du starte uttaket av tjenestepensjon fra offentlig sektor tidligst fra 62 år, og du kan fritt kombinere uttak av pensjon og lønn. 

### Avtalefestet pensjon (AFP) 
__Født før 1963__ 

AFP er for denne gruppen en tidligpensjonsordning som kun kan mottas mellom 62 og 66 år. Den kan tas ut delvis, hvis du vil jobbe i redusert stillingsprosent. Det er strenge regler for kombinasjon med inntekt.  

__Født i 1963 eller senere__ 

AFP er her en livsvarig pensjon og kan tas ut tidligst fra 62 år, på lik linje med AFP i privat sektor. Den kan fritt kombineres med inntekt. Den kan ikke tas ut delvis, kun 100 prosent. I motsetning til AFP fra privat sektor er det ikke noe krav om at alderspensjon fra folketrygden må tas ut samtidig.  

Når kan du ta ut pensjon - tjenestepensjon fra offentlig sektor

Når kan du ta ut pensjon?

## Pensjonskalkulator
Vår [pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator) viser hva du får etter årets trygdeoppgjør.

## Trygdeoppgjøret
I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

- [Resultatet av trygdeoppgjøret 2025](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2025--de-med-lave-pensjoner-m%C3%A5-f%C3%A5-mer)
- [Slik foregår trygdeoppgjøret 2025](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

Tekst - om trygdeoppgjøret

## Hvordan beregnes pensjon? 
Under kan du se sjeføkonom Sindre Farstad informere om pensjonsberegning og pensjon under Arendalsuka 2024:

Tittel video SIndre Farstad om pensjon Arendalsuka 2024

## Hva er levealdersjustering?
Den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker for hvert årskull. Den endelige pensjonen du får, er avhengig av hvilket årskull du er født i, og ved hvilken alder du starter å ta ut pensjonen.

Målet med levealdersjustering er at ulike årskull skal få samme totale pensjon over pensjonisttilværelsen, selv om de har ulik forventet levealder.

Levealdersjustering av pensjonen innebærer derfor at to personer med samme opptjente pensjon, men som tilhører to ulike årskull, vil få forskjellig årlig pensjon ved uttak fra samme alder, da den yngste tilhører et årskull som har en høyere gjennomsnittlig levealder. Den yngste personen kan alternativt starte uttaket av pensjonen fra en noe høyere alder enn den for å oppnå samme årlige pensjon. 

## Reguleringsreglene i folketrygden
Alderspensjon og uføretrygd oppreguleres hvert år med virkning fra 1. mai, etter at trygdeoppgjøret er gjennomført. Selve utbetalingen av oppjustert beløp kommer som regel først i juni, og da med etterbetaling også for mai måned. 

Pensjon under opptjening oppreguleres årlig i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten. Det samme gjør uføretrygd og arbeidsavklaringspenger under utbetaling. 
I utbetalingsfasen oppreguleres alderspensjon, minstepensjon og garantipensjon årlig i takt med med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Frem til 2026 er det forventet at minstepensjon og garantipensjon reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten både før og etter utbetaling starter. 
Etter pensjonsforliket av februar 2024 er Stortingsflertallet enig om at satsene for minstepensjon og garantipensjon skal øke i takt med lønnsveksten frem til man starter uttaket av pensjonen. Etter uttak skal garantipensjon og minstepensjon øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Denne regelverksendringen er forventet å tre i kraft fra 2026. 

## Regulering av tjenestepensjon
- Tjenestepensjon i offentlig sektor reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden, dvs. med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten under utbetaling.
- Ytelsespensjon fra privat sektor reguleres slik at den følger lønnsutviklingen til den ansatte. Under utbetaling er reguleringen avhengig av hvilken avkastning pensjonsleverandøren har på sin portefølje. Mange får dessverre lav vekst i utbetalingsfasen.
- I innskuddspensjon er man avhengig av avkastningen både under innbetaling og utbetaling. Denne påvirkes av utviklingen på børs og renteutviklingen. Risikoen (aksjeandelen) trappes som hovedregel ned med økt alder.

Regulering og justering av pensjon

Regulering av pensjon

Minstepensjon skal sikre at alle pensjonister har en viss minimumsinntekt, uavhengig av tidligere inntekt. Hvilken minstepensjon du kan få, avhenger fødselsår, sivilstand og hvor mange år du har bodd i Norge.

Intro minstepensjon

Bilde minstepensjon

## 126 000 minstepensjonister 
Norge har 1 050 000 alderspensjonister, viser NAV-tall fra juni 2024. 
- 126 000 av disse får minstepensjon (12 prosent)
- Rundt 6 av 10 minstepensjonister bor alene
- 89 000 personer mottar garantipensjon (se info lenger ned)
- Er du født i 1963 eller senere, kan du få *garantipensjon* i stedet for minstepensjon

## Når kan du få minstepensjonen?
Du har rett på minstepensjon tidligst fra du er 67 år. 

Dersom du skal starte å ta ut pensjonen tidligere enn dette, må du ha opptjent en pensjon som er høyere enn minstepensjon/garantipensjon for enslige. 

## Hvor mye kan du få? 
- Minstepensjon for enslige: 279 933 kroner i året 
- Minstepensjon for gifte eller samboere: 200 144 kroner i året 

Beløpene gjelder fra 1. mai 2025– 1. mai 2026, for personer født i 1953 eller tidligere, og som har full trygdetid. 

[NAVs informasjon om minstepensjon](https://www.nav.no/alderspensjon#minstepensjon)


Minstepensjon og garantipensjon

Hva betyr full trygdetid?

Tittel årstrinn

Minstepensjon årstrinn

Vi krever at minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensen. 

Ønsker du å jobbe ved siden av å ta ut pensjon? Sjekk først hvilke regler som gjelder. Hvis du jobber i privat sektor, kan du fritt kombinere jobb og pensjon. I offentlig sektor er det noen begrensninger.

Intro Jobb ved siden av pensjon

Bilde jobb ved siden av 

Du kan ta ut hel eller delvis alderspensjon og jobbe samtidig. Det kan imidlertid ha økonomiske konsekvenser. Vi anbefaler derfor at du leser denne informasjonen først.

- [Les mer om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) 
- [Når kan du ta ut pensjon?](https://www.pensjonistforbundet.no/naar-kan-man-ta-ut-pensjon)

## Alderspensjon   
[Alderspensjon fra folketrygden](https://www.pensjonistforbundet.no/alderspensjon-fra-folketrygden) kan fritt kombineres med inntekt, uavhengig av om du jobber i privat eller offentlig sektor.  

I tillegg til alderspensjon, kan din pensjon bestå av [tjenestepensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/tjenestepensjon) fra arbeidsgiver, og eventuelt [AFP (Avtalefestet pensjon)](https://www.pensjonistforbundet.no/avtalefestet-pensjon-afp).

## Jobbe i privat sektor 
Dersom du jobber i privat sektor, kan du fritt ta ut pensjon både fra folketrygden og tjenestepensjon fra både privat og offentlig sektor, uten at pensjonen skal reduseres. 

Dersom du har rett på AFP fra privat sektor kan denne også tas ut samtidig som du er i jobb, uten noen reduksjon av pensjonen.  

Tekst Jobb ved siden av pensjon

Slitertillegg

## Jobbe i offentlig sektor 
Hvis du ønsker å jobbe i offentlig sektor, samtidig som du mottar pensjon, er regelverket mer komplisert enn i privat sektor.

Alle offentlig ansatte kan, på lik linje med ansatte i privat sektor, ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som de fortsetter å jobbe. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon eller AFP fra offentlig sektor, avhenger reglene av om du er født før eller etter 1963.

### Er du født før eller etter 1963?

Tekst 2 Jobb ved siden av pensjon

Jobbe i offentlig sektor

### Har du særaldersgrense?
Dersom du har særaldersgrense, gjelder det egne regler.

Har du særaldersgrense?

### Pensjonistlønn 
Et alternativ for personer født før 1963 som mottar offentlig tjenestepensjon, er å jobbe på «pensjonistlønn». 
- Du mottar en fast timelønn (som hovedregel 258 kr per time i 2025, men enkelte bransjer med rekrutteringsutfordringer kan gi høyere sats). 
- Du meldes ikke inn i pensjonskassen, og dermed vil ikke den offentlige tjenestepensjonen reduseres. En slik ordning må avtales med arbeidsgiver. 
- Du kan også jobbe i privat sektor samtidig som du mottar offentlig tjenestepensjon. Da vil heller ikke den offentlige tjenestepensjonen reduseres. 

Tekst 3 Jobbe ved siden av pensjon

Bilde AFP

Tittel AFP

Accordion AFP

### Samordningsfellen – pass på pensjonen din 
Som offentlig ansatt kan du i noen tilfeller få lavere tjenestepensjon dersom du jobber «for lenge». Dette kalles samordningsfellen og gjelder for __personer født før 1963__. Fenomenet oppstår fordi tjenestepensjonen gradvis reduseres jo lenger du jobber etter at du har kompensert for levealdersjusteringen.  

Når dette skjer, avhenger av hvilket år du er født:  
- Født i 1953: Reduksjonen starter ved 68 år 
- Født i 1954: Reduksjonen starter ved 69 år og 2 måneder 
- Født i 1962: Reduksjonen starter ved 70 år og 4 måneder 

Hvis du jobber utover denne alderen, blir tjenestepensjonen lavere enn om du hadde sluttet på dette tidspunktet. 

For personer født mellom 1954 og 1962 er det innført en delvis skjerming for samordningsfellen, slik at effekten blir mindre. Skjermingen øker gradvis for hvert årskull: 
- 1954-kullet skjermes for 1/10 av reduksjonen 
- 1955-kullet skjermes for 2/10 
- … og så videre, frem til 
- 1962-kullet, som skjermes for 9/10 av reduksjonen 

Denne skjermingen henger sammen med innfasingen av det nye alderspensjonssystemet i folketrygden. 

Mange offentlig ansatte, spesielt de født mellom 1944 og 1953, har ikke vært klar over samordningsfellen og har tapt store summer fordi de jobbet lenger enn det som lønte seg. Hvis du jobber lenge i offentlig sektor, er det viktig at du setter deg inn i reglene for å unngå uventet lavere pensjon. 

Ta kontakt med din pensjonsleverandør for mer informasjon! 

Tekst 4 Samordningsfella

Bilde Jobb ved siden av pensjon

## Hva blir skatten? 
#### Skatten du skal betale, endres avhengig av hvilken pensjon du har.
Hvis du jobber fullt samtidig som du tar ut pensjon, vil inntekten din øke, og du må i utgangspunktet betale mer i skatt. Samtidig får du et eget skattefradrag når du tar ut alderspensjon fra folketrygden, noe som kan bidra til å redusere skatten. Dette skattefradraget trappes gradvis ned jo høyere pensjonsinntekt du har. 

Starter du pensjonsuttaket tidlig mens du fortsatt er i jobb, vil den årlige pensjonen bli lavere enn om du venter. Dette kan føre til at du betaler litt mindre skatt, siden du får et høyere skattefradrag hvert år. 

For å finne ut hvor mye skatt du må betale når du kombinerer jobb og pensjon, anbefales det å bruke [Skatteetatens skattekalkulator](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekalkulator/). 

Hvis du har endringer i din inntekt, for eksempel at du begynner å ta ut alderspensjon, bør du oppdatere skattekortet ditt med din nye inntekt. Dette kan du gjøre ved å logge inn på [Skatteetaten.no](https://www.skatteetaten.no/person/). 

Tekst om skatt Jobb ved siden av pensjon

Jobb ved siden av pensjon

Enten du gleder eller gruer deg til å bli pensjonist, er det lurt å forberede seg på det som kommer. Mange opplever dessverre å få mindre utbetalt enn de trodde, hvis de ikke hadde sjekket nøye på forhånd.  

Et godt råd er derfor å spare litt, helt til du blir pensjonist.

## Sjekk hva du får 
Sjekk så tidlig som mulig hva du kommer til å få i pensjon – etter skatt. På grunn av pensjonsreformen kan det bli lavere pensjoner i fremtiden for enkelte grupper. Særlig kan folk med lav inntekt i enkelte perioder av livet få lavere pensjon i fremtiden. Særlig får kvinner ofte dårlig pensjon.

## Sparing gir muligheter
Derfor er det helt riktig av deg å starte en form for pensjonssparing tidlig. Da har du også større mulighet til å gå av med pensjon før du er 67 år, dersom du skulle ønske det. For dessverre er det også noen som opplever at de mister jobben før de blir 67 år og da er det godt å ha noen sparepenger i bakhånd. 

Hvis du ikke har opparbeidet særlig stor tjenestepensjon hos arbeidsgiver, er det ekstra viktig for deg å spare til egen pensjon, i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Mange kvinner blir minstepensjonister - og det er beinhardt å leve kun på minstepensjon. 

## Gode råd for sparingen
__1.	Å spare i bolig er klokt.__ 

Nedbetal gradvis boliggjelden din. Har du en nedbetalt bolig når du blir pensjonist, kan du enten selge den og kjøpe noe mindre, eller du kan låne opp på boligen og bruke pengene til å leve av. Du kan for eksempel ta et fem års avdragsfritt boliglån som pensjonist. Men da må du bestemme deg til hva du gjør etter de fem årene, enten flytte, eller ta opp enda mer i lån.

__2.	Du kan også selge boligen når du er godt oppi årene.__ 

Selv om det er lønnsomt å eie fremfor å leie bolig, kan du likevel velge å leie de siste årene av livet. Da slipper du skatt og vedlikehold på boligen og kan heller sitte med en solid bankbok.

__3.	Hvis du starter å spare til pensjon tidlig, bør du i tillegg spare i en kombinasjon av obligasjonsfond og aksjefond.__ 

Sett av et bestemt beløp hver måned til kjøp av slike fond. Hvis du skal spare i mange år, kan du ta noe større risiko med pengene enn om du skulle bruke pengene om få år. Når du nærmer deg pensjonsalder kan du gradvis selge noen av aksjefondsandelene dine og sette pengene i banken på en høyrentekonto. Dermed senker du risikoen for at du taper på eventuelle store fall i aksjemarkedet like før du går av med pensjon.


Tekst - Pensjonist om noen år?

Din økonomi - pensjon, forsikring, lån og skatt. Ta kontroll på pengene og få mer igjen å leve for. 

Pensjonist om noen år?

Alderspensjon fra NAV, tjenestepensjon, AFP, avsluttede arbeidsforhold.

Reglene for når du kan få alderspensjon, tjenestepensjon og AFP.

Trygdeoppgjør, pensjonskalkulator, levealdersjustering.

Hvem og hvor mange får minstepensjon, hva betyr trygdetid mm.

Hvilke regler gjelder når du vil jobbe ved siden av å ta ut pensjon?

Gode råd for deg som blir pensjonist om noen år.  

Pensjonist om noen år?  

Pensjon

## Informasjon om din egen pensjon
Hvor kan du få oversikt over egen pensjon?
- __[NAV](https://nav.no/pensjon)__ har pensjonskalkulator med dine registrerte inntekter (krever innlogging). 
Telefon: 55 55 33 34, hverdager kl. 09–15.
- __[Norsk Pensjon](https://norskpensjon.no)__ gir deg  oversikt over tjenestepensjoner og fripoliser (krever innlogging).
- __[Statens pensjonskasse (SPK)](https://spk.no)__ hvis du er medlem i ordningen. Telefon: 22 24 15 00, hverdager kl. 09–15.
 - __[KLP](https://klp.no)__ hvis du er medlem i ordningen.
Telefon: 55 54 85 00, hverdager kl. 08–16.

*Har du andre pensjonsleverandører, ta direkte kontakt med dem.*

Pensjon

Informasjon om din egen pensjon

Vi jobber for eldre og uføres levekår

Besøksadresse

Postadresse