Eldre og uføres levekår

Prioriterte mål

• Minstepensjon over EUs fattigdomsgrense
• Kronetillegg til lave og mellomstore alderspensjoner
• Rettferdig beskatning av inntekt og formue
• Ingen levealdersjustering for uføre

Det skal være mulig å leve av uføretrygd og alderspensjon fra folketrygden. Gode økonomiske levekår er en viktig forutsetning for deltakelse i frivillig arbeid og andre helsefremmende aktiviteter.

Stortinget må utjevne inntektsforskjellene som følger av reguleringen av uføretrygd og alderspensjon. Reguleringen opprettholder og øker forskjellene blant eldre, særlig mellom kvinner og menn. Lave trygder og pensjoner må derfor gis kronetillegg.

I tillegg må utgiftene reduseres gjennom en rettferdig skatte- og avgiftspolitikk.

Minstepensjon

Mer enn hver tiende alderspensjonist er minstepensjonist i 2026. Til sammen er det 117 000 minstepensjonister i Norge. Fem av seks er kvinner.

Både minstepensjon for enslige og par der begge er minstepensjonister, ligger under EUs fattigdomsgrense. Minstepensjon for enslige er om lag kr 38 500 under fattigdomsgrensen, og for par samlet om lag kr 17 000 under den (2026). Minste pensjonsnivå må heves med kronetillegg fram til det overstiger EUs fattigdomsgrense.

Vi krever en årlig opptrappingsplan som sikrer at minstepensjonen i folketrygden løftes over EUs fattigdomsgrense i løpet av inneværende stortingsperiode (2025 – 2029).

Garantipensjon

Personer født etter 1962 er helt omfattet av pensjonsreformen. De vil derfor ikke kunne motta minstepensjon, men i stedet få en garantipensjon som for enslige er lavere enn dagens minstepensjon. Personer født i årene 1954 til og med 1962 opptjener alderspensjon delvis etter regler for minstepensjon og delvis etter regler for garantipensjon.

Garantipensjonen vil suppleres med egen pensjonsopptjening. Men selv om de fleste født etter 1954 har egen pensjonsopptjening, vil det være enkelte som likevel vil få en lavere pensjon enn dagens minstepensjon. Derfor er det behov for en bestemmelse som sikrer at fremtidige garantipensjonister ikke får mindre enn dagens minstepensjonister.

Vi krever at garantipensjonen i folketrygden suppleres med en bestemmelse som garanterer en ytelse på nivå med minste pensjonsnivå.

Alderspensjon

Pensjonister må sikres en lik kjøpekraft og inntektsvekst som lønnsmottakerne. Årlig underregulering av alderspensjonen fører både til økte forskjeller mellom lønnsmottakere og pensjonister, og blant pensjonistene. Den forsterker også inntektsforskjellene mellom kvinner og menn, fordi menn som regel har høyere pensjon fra folketrygden.

Ettersom pensjonister ikke kan forhandle om egen inntekt, hviler det et ansvar på Stortinget om å utjevne forskjeller og sikre gode levekår for alle pensjonister. Reguleringen må suppleres med kronetillegg til dem med lave og mellomstore pensjoner, slik at forskjellene ikke øker.

Vi krever at lave og mellomstore alderspensjoner løftes med kronetillegg.

Uføretrygd

Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon medfører for noen et betydelig inntektstap. Det må legges bedre til rette for uføre som fortsatt kan stå i arbeid. Men uføre kan ikke i samme grad som andre påvirke om eller hvor mye de jobber, eller hvor lenge de kan stå i arbeid. Derfor må vi ha økonomiske ordninger som ikke straffer de som ikke kan delta i arbeidslivet, eller har begrenset arbeidsevne.

I dag er uføre født før 1963 kun delvis skjermet for levealdersjustering av alderspensjonen, og uføre født f.o.m. 1963 tjener kun opp alderspensjon frem til de fyller 65 år. Dette medfører at de vil få lavere alderspensjoner enn arbeidsføre som står lenger i jobb.

Vi krever at uføretrygd fortsatt reguleres lik lønnsveksten, at uføre får rett til å opptjene alderspensjon som øvrige arbeidstakere, og at uføre skjermes fullt for levealdersjusteringen.

Skatter og avgifter

Uføretrygdede og alderspensjonister tjener vesentlig mindre enn lønnsmottakere. Inntektsskatten må tilpasses dette, særlig for dem med lave inntekter. Fradragsreglene som gjør minstepensjonen skattefri må opprettholdes. Samtidig må det unngås at beskatningen dreies over til avgifter, fordi det rammer dem med svakest økonomi hardest.

Mange eldre har lave inntekter og formue bundet opp i verdien av egen bolig. Eiendomsskatt og formueskatt på bolig må ha bunnfradrag som gjør det mulig å fortsatt bo der selv med lav inntekt. Utfordringen er særlig stor for etterlatte, som får halvert bunnfradraget i formueskatten når ektefellen går bort. Særlig kvinner er berørt, fordi de ofte har lavere alderspensjon enn menn.

Vi krever at minstepensjon fortsatt skal være skattefri, at lave pensjoner må få lavere inntektsskatt, at bunnfradrag for eiendomsskatt og formueskatt for bolig økes, og at gjenlevende får beholde husholdningens samlede bunnfradrag i formueskatten.

Etterlattepensjon

Når en ektefelle/samboer går bort, representerer dette et betydelig inntektsfall og tapt kjøpekraft for den gjenlevende. Kvinner er særlig berørt, fordi de lever gjennomsnittlig lenger enn menn og har lavere pensjoner. Hele 95 prosent av pensjonister som i dag har rett til etterlattepensjon fra folketrygden er kvinner.

For alle født f.o.m. 1963, er alderspensjon kun en individuell rettighet. For disse har folketrygden ingen ordninger for etterlatte. For mottakere født fra og med 1944 til og med 1962 er etterlattepensjonen frosset på 2024-nivå, slik at den reelt sett blir mindre verdt for hvert år.

Vi krever at det innføres en etterlattepensjon for alle født i 1963 eller senere, og at etterlattepensjon for alle født før 1963 reguleres som andre pensjonsytelser.

Fripoliser

Over en million arbeidstakere og pensjonister har deler av sin pensjon i fripoliser. Om lag 90 prosent av fripolisene forvaltes av livselskap. Det har medført redusert kjøpekraft for kundene i senere år.

Årsaken er i hovedsak et regelverk som pålegger livselskapene å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig, med en lav andel i aksjer.

Vi krever at reglene endres slik at fripolisene forvaltes langsiktig, med best mulig avkastning og regulering for kundene som hovedmål.

Bostøtte

Stadig færre eldre og uføre mottar Husbankens bostøtte. Det skyldes delvis litt økte inntekter, men i hovedsak regelendringer som gjør at færre kvalifiserer. Satsene i regelverket har ikke fulgt veksten i priser, inntekter og boutgifter.

Bostøtten må tilpasses reelle inntekter og boutgifter.

Alle med inntekt under EUs fattigdomsgrense må kvalifisere til å motta bostøtte. Hele 4 av 5 bostøttemottakere over 67 år er kvinner. Når minstepensjonen eller andre ytelser fra folketrygden øker, må retten til bostøtte tilpasses dette, slik at mottakerne i sum ikke får mindre enn før.

I kommunale utleieboliger forbeholdt personer som ikke klarer å skaffe seg en bolig i det ordinære boligmarkedet, er det vanlig å kreve tilnærmet markedspris (gjengs leie). Det medfører urimelig store boutgifter, samt et økt behov for Husbankens bostøtte, kommunal bostøtte og sosialhjelp.

Det er behov for en tilskuddsordning fra Husbanken direkte til kommunene, slik at kommunene kan tilby utleieboliger til lavere pris, uten å tape inntekter på dette.

Vi krever at Husbankens bostøtte må tilpasses reelle inntekter og boutgifter, at det fremgår av bostøtteforskriften at bostøtten skal skjermes ved justeringer av ytelser i folketrygden, og at Husbanken utvikler tilskudd til kommunene som reduserer behovet for bostøtte for leietakere i kommunale boliger.