Uføretrygd – dine rettigheter

Hva innebærer det å være uføretrygdet, og hvilke rettigheter har du? Vi gir deg informasjon om hvordan uføretrygd påvirker din økonomi, og hva som skjer når du nærmer deg pensjonsalder.

Hva er uføretrygd?

Uføretrygd utbetales fra NAV, for å sikre inntekt til deg som har fått arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade.

Uføretrygd skal gi deg økonomisk trygghet, men innebærer ofte lavere inntekt enn tidligere. Det er derfor lurt å sette seg godt inn i hva du har rett på, og hvordan dette kan påvirke hverdagen din.

Les mer om regelverket på NAV.no

Hvor mye får du?

NAV bruker inntekten din de siste årene før du ble syk eller skadet når de beregner uføretrygden din.

Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittet av inntekten din i de tre beste av de fem siste årene før du ble syk eller skadet. Inntekt fra tidligere år blir oppjustert til dagens verdi. Uføretrygden skattes på samme måte som lønn.

Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med når NAV beregner uføretrygd. Det tilsvarer i dag 780 960 kroner (per 1. mai 2025). Det betyr at uføretrygd maksimalt kan bli 515 434 kroner.

I tillegg har du mulighet til å få uførepensjon gjennom tjenestepensjonsordningen som også gir dekning for lønn over 6 G, inntil 12 G. Dette gjelder dersom du er omfattet av ordningen, som blant annet gjelder ansatte i offentlig sektor.

Hvis du ikke har full trygdetid, kan uføretrygden bli redusert. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis du ikke har bodd i Norge hele livet. Du må som hovedregel ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før du ble syk eller skadet for å få uføretrygd.

Kravene til nedsatt inntektsevne

For å kunne få uføretrygd, må du:

  • Som hovedregel ha minst 50 prosent nedsatt inntektsevne.

  • Ha 30 prosent nedsatt inntektsevne dersom uførheten skyldes yrkesskade.

  • Ha 40 prosent nedsatt inntektsevne hvis du har arbeidsavklaringspenger når du søker om uføretrygd.

(Kilde: NAV)

Forskjellen mellom uføretrygd og uførepensjon

Uføretrygd utbetales fra folketrygden (NAV). I tillegg kan du ha rett til uførepensjon gjennom arbeidsgivers tjenestepensjonsordning.

Selv om uføregraden din er for lav til å gi rett til uføretrygd, kan du få uførepensjon fra tjenestepensjonen. Du kan også ha opptjent rett til uførepensjon fra tidligere arbeidsgivere.

Hvordan øker uføretrygden?

Uføretrygden øker én gang i året, med virkning fra 1. mai. Økningen følger folketrygdens grunnbeløp, som justeres etter den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge.

I 2025 ble uføretrygden økt med 4,94 prosent fra 1. mai.

Overgang til alderspensjon

  • Dersom du mottar 100 % uføretrygd, får du automatisk alderspensjon når du når blir 67 år.
  • Dersom du mottar delvis uføretrygd, får du automatisk alderspensjon kun tilsvarende din uføregrad. Ønsker du å ta ut full alderspensjon, må du selv søke om dette hos NAV.
  • Hvis du har delvis uføretrygd og er over 62 år, kan du kombinere denne med delvis alderspensjon fra folketrygden før 67 år, gitt at du fyller vilkårene for uttak før 67 år. Uføregraden og uttaket av alderspensjon fra folketrygden kan ikke samlet overstige 100 prosent.

Opptjening av alderspensjon

Når du får uføretrygd, tjener du fortsatt opp rett til alderspensjon som om du var i jobb, men bare fram til en viss alder. Som hovedregel blir pensjonsopptjeningen basert på den gjennomsnittlige inntekten i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Denne gjennomsnittlige inntekten legges til grunn i opptjeningen av alderspensjon, og ikke selve uføretrygden.

Hvordan og hvor lenge du tjener opp alderspensjon avhenger av hvilket år du er født. Dette skyldes at pensjonssystemet er i endring.

Uføretrygdede som er født i 1963 eller tidligere går fra å motta uføretrygd til alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. De som er født i 1964 og senere skal ha overgang fra uføretrygd til alderspensjon fra en gradvis høyere alder, i takt med økt levealder.

De som er født før 1954, og ble uføre, tjente opp pensjonspoeng som om de stod i jobb fram til og med det året de fylte 66 år. Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skjedde ved 67 år. Disse årskullene har nå blitt alderspensjonister, men reglene er fortsatt relevante for uføre født mellom 1954 og 1962, som får pensjon beregnet delvis etter gamle og delvis etter nye regler.

Etter «gamle regler» ble alderspensjonen beregnet ut fra dine 20 beste inntektsår. Disse ga pensjonspoeng, og gjennomsnittet av de 20 beste kalles sluttpoengtall. Pensjonspoeng som ble godskrevet som ufør kunne inngå blant disse årene. For å få full pensjon måtte man ha minst 40 år med opptjening. Med færre år ble pensjonen redusert tilsvarende.

Er du født i 1963 eller senere gjelder «nye» opptjeningsregler:

Alderspensjon tjenes opp i en pensjonsbeholdning hvor alle år med inntekt opp til 7,1 G teller. Årlig pensjonsopptjening er 18,1 prosent av inntekten. Ved uttak av pensjon skal pensjonsbeholdningen deles på et delingstall som gjenspeiler hvor mange år ditt årskull i gjennomsnitt kan forvente å leve etter uttaket av pensjon.

Dersom du blir ufør, fortsetter du å tjene opp pensjon etter samme prinsipp. Du godskrives en inntekt, normalt basert på gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før uførhet, hvor 18,1 prosent av inntekten legges til pensjonsbeholdningen hvert år. Opptjeningen fortsetter i utgangspunktet bare frem til og med det året du fyller 61 år, men Stortinget har i pensjonsforliket blitt enige om at det skal utvides med 3 år, frem til og med det året du fyller 64 år (se mer om pensjonsforliket lenger ned).

Er du født mellom 1954 og 1962, opptjener du pensjon delvis etter gamle og delvis etter nye regler. Overgangen til nye regler skjer gradvis med 10 prosentpoeng per årskull. 1954-kullet får 90 prosent etter gamle og 10 prosent etter nye regler, 1955-kullet får 80 prosent etter gamle og 20 prosent etter nye regler, osv., fram til 1962-kullet som får 10 prosent etter gamle og 90 prosent etter nye regler. 1963-kullet får kun pensjon opptjent etter nye regler.

Pensjonsforliket i 2024 ga bedre alderspensjon

Med pensjonsreformen i 2011 ble det innført levealdersjustering. Det innebærer at pensjonen ved en gitt alder, for eksempel 67 år, blir lavere når forventede levealderen i befolkningen øker. For å få like høy pensjon som tidligere årskull, må man derfor stå lenger i arbeid – noe som ikke er mulig for arbeidsuføre.

Med fast overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år har levealdersjusteringen skapt særlige utfordringer for uføretrygdede, ettersom pensjonen gradvis blir lavere jo yngre årskullene er. Opprinnelig ble bare de født i 1944–1953 delvis skjermet for levealdersjusteringen gjennom et eget «skjermingstillegg».

I februar 2024 inngikk Stortinget et pensjonsforlik, som reduserer konsekvensene av levealdersjusteringen for arbeidsuføre, også for årskullene født i 1954 og senere. Målet er at deres alderspensjon skal utvikle seg på linje med pensjonsnivået til yrkesaktive.

Dette er de viktigste endringene for uføretrygdede:

  • Pensjonsopptjeningen for uføretrygdede født i 1963 og senere skal utvides med 3 år, slik at man tjener opp pensjon som om man står i arbeid til og med det året man fyller 64 år. Det vil også gjelde overgangskullene 1954-1962, for den delen av deres pensjon som beregnes etter nye regler. Dette blir antagelig innført fra 2027.
  • 1963-kullet er det siste årskullet som mottar uføretrygd frem til 67 år. Alderen for overgang fra uføretrygd til alderspensjon skal gradvis øke fra og med 1964-kullet, slik at yngre årskull vil få uføretrygd noe lenger før de går over til å motta pensjon.
  • Uføretrygdede født før 1954 har blitt delvis skjermet for levealdersjusteringen av pensjon. Som del av pensjonsforliket ble det bestemt at de som er født i 1954-1962 også skal skjermes delvis for levealdersjusteringen av pensjonen. Dette er innført fra 1. januar 2025. Skjermingen gis som et skjermingstillegg på 2,52 prosent for den delen av alderspensjonen som er opptjent etter gammelt regelverk. For 1954-kullet utgjør tillegget i gjennomsnitt 6 000 kroner i året per person. For de yngre årskullene fra 1955 til 1962 reduseres skjermingstillegget gradvis med én tidel per årskull, i takt med at en større del av pensjonen er beregnet etter «nye» regler.
  • Satsene for garantipensjon gis bedre oppregulering. Tidligere har garantipensjon blitt regulert i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men skal fremover oppreguleres i takt med lønnsveksten. Dette blir antagelig innført fra 2027. Endringen vil gi høyere pensjon for mange, både uføre og ikke-uføre, da mange vil ha en pensjon beregnet delvis med garantipensjon. Endringen får kun effekt for dem som ikke har nådd pensjonsalder, siden pensjon etter uttak fremdeles skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.