Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Gangvennlige lokalsamfunn

Gangvennlig - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Erna Ansnes er valgt til ny forbundsleder i Pensjonistforbundet. Hun ønsker særlig å løfte kampen for sterkere kommuneøkonomi, bedre eldreomsorg og et mer aldersvennlig samfunn.

Lenke artikkel 

Bilde erna ansnes

Erna Ansnes er ny forbundsleder

Hotell og reiser - knapp

Hus og hjem - knapp

Pensjonisten - knapp

Kultur - knapp

Bil - knapp

Forsikring og advokattjenester - knapp

Lokale aktiviteter - knapp

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Økonomi levekår

## Prioriterte mål
- Minstepensjon over EUs fattigdomsgrense  
- Kronetillegg til lave og mellomstore alderspensjoner  
- Rettferdig beskatning av inntekt og formue  
- Ingen levealdersjustering for uføre  

Det skal __være mulig å leve av__ uføretrygd og alderspensjon fra folketrygden. Gode økonomiske levekår er en viktig forutsetning for deltakelse i frivillig arbeid og andre helsefremmende aktiviteter. 

Stortinget må __utjevne inntektsforskjellene__ som følger av reguleringen av uføretrygd og alderspensjon. Reguleringen opprettholder og øker forskjellene blant eldre, særlig mellom kvinner og menn. Lave trygder og pensjoner må derfor gis kronetillegg. 

I tillegg må __utgiftene reduseres__ gjennom en rettferdig skatte- og avgiftspolitikk.    

## Minstepensjon 
Mer enn hver tiende alderspensjonist er minstepensjonist i 2026. Til sammen er det 117 000 minstepensjonister i Norge. Fem av seks er kvinner. 

Både minstepensjon for enslige og par der begge er minstepensjonister, ligger under EUs fattigdomsgrense. Minstepensjon for enslige er om lag kr 38 500 under fattigdomsgrensen, og for par samlet om lag kr 17 000 under den (2026). Minste pensjonsnivå må heves med kronetillegg fram til det overstiger EUs fattigdomsgrense. 

__Vi krever en årlig opptrappingsplan som sikrer at minstepensjonen i folketrygden løftes over EUs fattigdomsgrense i løpet av inneværende stortingsperiode (2025 – 2029).__ 

## Garantipensjon 
Personer født etter 1962 er helt omfattet av pensjonsreformen. De vil derfor ikke kunne motta minstepensjon, men i stedet få en garantipensjon som for enslige er lavere enn dagens minstepensjon. Personer født i årene 1954 til og med 1962 opptjener alderspensjon delvis etter regler for minstepensjon og delvis etter regler for garantipensjon. 

Garantipensjonen vil suppleres med egen pensjonsopptjening. Men selv om de fleste født etter 1954 har egen pensjonsopptjening, vil det være enkelte som likevel vil få en lavere pensjon enn dagens minstepensjon. Derfor er det behov for en bestemmelse som sikrer at fremtidige garantipensjonister ikke får mindre enn dagens minstepensjonister. 

__Vi krever at garantipensjonen i folketrygden suppleres med en bestemmelse som garanterer en ytelse på nivå med minste pensjonsnivå.__  

Politikk levekår 1 

Nyttig å vite om minstepensjon og garantipensjon.

## Alderspensjon  
Pensjonister må sikres en lik kjøpekraft og inntektsvekst som lønnsmottakerne. Årlig underregulering av alderspensjonen fører både til økte forskjeller mellom lønnsmottakere og pensjonister, og blant pensjonistene. Den forsterker også inntektsforskjellene mellom kvinner og menn, fordi menn som regel har høyere pensjon fra folketrygden. 

Ettersom pensjonister ikke kan forhandle om egen inntekt, hviler det et ansvar på Stortinget om å utjevne forskjeller og sikre gode levekår for alle pensjonister. Reguleringen må suppleres med kronetillegg til dem med lave og mellomstore pensjoner, slik at forskjellene ikke øker.  

__Vi krever at lave og mellomstore alderspensjoner løftes med kronetillegg.__ 

Politikk levekår 2

## Uføretrygd 
Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon medfører for noen et betydelig inntektstap. Det må legges bedre til rette for uføre som fortsatt kan stå i arbeid. Men uføre kan ikke i samme grad som andre påvirke om eller hvor mye de jobber, eller hvor lenge de kan stå i arbeid. Derfor må vi ha økonomiske ordninger som ikke straffer de som ikke kan delta i arbeidslivet, eller har begrenset arbeidsevne.  

I dag er uføre født før 1963 kun delvis skjermet for levealdersjustering av alderspensjonen, og uføre født f.o.m. 1963 tjener kun opp alderspensjon frem til de fyller 65 år. Dette medfører at de vil få lavere alderspensjoner enn arbeidsføre som står lenger i jobb.  

__Vi krever at uføretrygd fortsatt reguleres lik lønnsveksten, at uføre får rett til å opptjene alderspensjon som øvrige arbeidstakere, og at uføre skjermes fullt for levealdersjusteringen.__ 

Politikk levekår 3

Hva innebærer det å være uføretrygdet, og hvilke rettigheter har du?

## Skatter og avgifter 
Uføretrygdede og alderspensjonister tjener vesentlig mindre enn lønnsmottakere. Inntektsskatten må tilpasses dette, særlig for dem med lave inntekter. Fradragsreglene som gjør minstepensjonen skattefri må opprettholdes. Samtidig må det unngås at beskatningen dreies over til avgifter, fordi det rammer dem med svakest økonomi hardest.  

Mange eldre har lave inntekter og formue bundet opp i verdien av egen bolig. Eiendomsskatt og formueskatt på bolig må ha bunnfradrag som gjør det mulig å fortsatt bo der selv med lav inntekt. Utfordringen er særlig stor for etterlatte, som får halvert bunnfradraget i formueskatten når ektefellen går bort. Særlig kvinner er berørt, fordi de ofte har lavere alderspensjon enn menn. 

__Vi krever at minstepensjon fortsatt skal være skattefri, at lave pensjoner må få lavere inntektsskatt, at bunnfradrag for eiendomsskatt og formueskatt for bolig økes, og at gjenlevende får beholde husholdningens samlede bunnfradrag i formueskatten.__  

Økonomi og levekår 4

## Etterlattepensjon 
Når en ektefelle/samboer går bort, representerer dette et betydelig inntektsfall og tapt kjøpekraft for den gjenlevende. Kvinner er særlig berørt, fordi de lever gjennomsnittlig lenger enn menn og har lavere pensjoner. Hele 95 prosent av pensjonister som i dag har rett til etterlattepensjon fra folketrygden er kvinner. 

For alle født f.o.m. 1963, er alderspensjon kun en individuell rettighet. For disse har folketrygden ingen ordninger for etterlatte. For mottakere født fra og med 1944 til og med 1962 er etterlattepensjonen frosset på 2024-nivå, slik at den reelt sett blir mindre verdt for hvert år. 

__Vi krever at det innføres en etterlattepensjon for alle født i 1963 eller senere, og at etterlattepensjon for alle født før 1963 reguleres som andre pensjonsytelser.__

## Fripoliser 
Over en million arbeidstakere og pensjonister har deler av sin pensjon i fripoliser. Om lag 90 prosent av fripolisene forvaltes av livselskap. Det har medført redusert kjøpekraft for kundene i senere år. 

Årsaken er i hovedsak et regelverk som pålegger livselskapene å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig, med en lav andel i aksjer.  

__Vi krever at reglene endres slik at fripolisene forvaltes langsiktig, med best mulig avkastning og regulering for kundene som hovedmål.__ 

Politikk levekår 5

Se våre årlige rapporter om fripoliser.

## Bostøtte 
Stadig færre eldre og uføre mottar Husbankens bostøtte. Det skyldes delvis litt økte inntekter, men i hovedsak regelendringer som gjør at færre kvalifiserer. Satsene i regelverket har ikke fulgt veksten i priser, inntekter og boutgifter. 

Bostøtten må tilpasses reelle inntekter og boutgifter. 

Alle med inntekt under EUs fattigdomsgrense må kvalifisere til å motta bostøtte. Hele 4 av 5 bostøttemottakere over 67 år er kvinner. Når minstepensjonen eller andre ytelser fra folketrygden øker, må retten til bostøtte tilpasses dette, slik at mottakerne i sum ikke får mindre enn før.  

I kommunale utleieboliger forbeholdt personer som ikke klarer å skaffe seg en bolig i det ordinære boligmarkedet, er det vanlig å kreve tilnærmet markedspris (gjengs leie). Det medfører urimelig store boutgifter, samt et økt behov for Husbankens bostøtte, kommunal bostøtte og sosialhjelp. 

Det er behov for en tilskuddsordning fra Husbanken direkte til kommunene, slik at kommunene kan tilby utleieboliger til lavere pris, uten å tape inntekter på dette. 

__Vi krever at Husbankens bostøtte må tilpasses reelle inntekter og boutgifter, at det fremgår av bostøtteforskriften at bostøtten skal skjermes ved justeringer av ytelser i folketrygden, og at Husbanken utvikler tilskudd til kommunene som reduserer behovet for bostøtte for leietakere i kommunale boliger.__  

Politikk levekår 6

Eldre og uføres levekår 

Nytt handlingsprogram for perioden 2026-2029 ble vedtatt på Pensjonistforbundets landsmøte i august 2026. 

Vi jobber for et aldersvennlig samfunn. Eldre og uføre skal ha innflytelse, samfunnsdeltakelse, gode levekår, digitale ferdigheter og kunne bo trygt i eget hjem. Vi vil ha økt satsing på helsefremmende arbeid og forebygging, men også gode helse- og omsorgstjenester når vi trenger det.

Pensjonistforbundets handlingsprogram 

Pensjonistforbundets handlingsprogram og vedtekter 

Handlingsprogram og vedtekter

Økonomi og omsorgstjenester i norske kommuner

Eldre og digital svindel

Næringspolitisk innspill 

Pensjonisters levekår

Fripoliser

Samordningsfellen

"Dette skjer ikke. Eller gjør det?"

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter koronaen

Rapporter

Vi leverer høringsinnspill i mange saker som angår våre medlemmer hvert år. Forbundsledelsen deltar også i en rekke møter med politikere og myndigheter. Her kan du lese dokumentene.

Høringsuttalelser

Våre innspill til offentlige høringer 2026

Våre innspill til offentlige høringer 2025

Våre innspill til offentlige høringer 2024

Høringsdokumenter

På landsmøtet samles tillitsvalgte som representerer alle landets fylker og lokalforeninger, samt representanter for de kollektivt tilmeldte organisasjonene.

På landsmøtet velges også politisk ledelse for de neste tre årene, og et politisk handlingsprogram stemmes fram på demokratisk vis. Handlingsprogrammet rommer den politikken Pensjonistforbundet skal kjempe for å få gjennomslag for i neste periode.

Neste landsmøtet er i 2026.

Landsmøtet

Vedtak fra landsmøtet 2023

Eldre er i dag underrepresentert der beslutninger tas. 

Det må legges til rette for at flere eldre rekrutteres, at de får reell innflytelse og opplever det meningsfullt å delta i politisk arbeid.

## Trenger mer innflytelse 
Eldrerådene er viktige for at eldres stemmer skal bli hørt. I dag har eldreråd ofte kun uttalerett. Innspill følges gjerne ikke opp, og mange opplever derfor deltakelsen lite meningsfull.

Uten reell påvirkning blir engasjementet svakt i rådgivende organer. Innflytelse skaper engasjement – ikke omvendt.

Når eldre systematisk faller utenfor politiske prosesser, er det ikke et individuelt problem – men et styrings- og demokratiproblem. Demokratiet svekkes når eldre, som er blant de mest pliktoppfyllende velgerne i Norge, opplever at deres stemme ikke teller i praksis. Økt innflytelse for eldre styrker dermed demokratiets legitimitet.

## Bedre beslutninger
Eldre mennesker har gjerne lang yrkes- og organisasjonserfaring, solid lokalkunnskap, god vurdering av konsekvenser over tid, og mye relevant erfaring særlig innen helse, omsorg, bolig og transport.

Eldre representanter tilfører dermed politiske prosesser erfaring, langsiktighet og helhetsperspektiv. Beslutningskvaliteten blir bedre når deres perspektiver inkluderes tidlig og systematisk.

Tidlig og reell medvirkning fører på denne måten til bedre saksforberedelse, og at praktiske konsekvenser avdekkes tidlig. Dette kan igjen forebygge klager, konflikter og omkamper.

I tillegg gir politisk deltakelse positive ringvirkninger for de eldre selv:
-	Bidrar til aktiv aldring
-	Motvirker ensomhet
-	Styrker lokalsamfunn og frivillighet

## Fra dekorasjon til medspiller
For å gjøre eldrerådene til en aktiv og nyttig medspiller, kan kommunestyrene gjøre mange grep som verken krever  lovendringer eller store kostnader. Manglende gjennomføring handler oftere  om vilje enn om handlingsrom.

Dette kan gjøres i dag:
-	Kommunestyret kan delegere ansvar og midler
-	Gi møte-, tale- og forslagsrett
-	Tilby tilstrekkelig sekretærhjelp
-	Kreve politisk behandling av innspill
-	Gi prosjektansvar
-	Tilrettelegge i form av organisering

Mulige utviklingsgrep på sikt:
-	Medvirkning i eldrepolitiske saker
-	Faste plasser i møter
-	Eget budsjett og sekretariat

Selv om eldrerådenes rolle styrkes, utfordres ikke kommunestyrenes suverenitet. 
-	Kommunestyret beholder vedtaksmyndighet
-	Delegasjon skjer innenfor klare rammer
-	Rådene behandler ikke enkeltvedtak

Eldreråd tekst 1 - innledning

Slik kan det legges bedre til rette for eldre

Aktuelle lover og forskrifter

## Praktiske grep som virker

__Tilrettelegging__
-	Fleksible møtetider
-	Tilgjengelige lokaler
-	Digitale alternativer

__Rekruttering__
-	Samarbeid med pensjonistforeninger
-	Seniorpaneler i partier
-	Temakvelder
-	Personlig oppfordring

__Motivasjon__
-	Synliggjøre påvirkning
-	Gi ansvar
-	Koble verv og sosialt fellesskap

Eldreråd tekst 2

Rekruttering til verv

Sjekklister: Dette bør være på plass

Eldrerådsarbeid

#### Folk flest tror at formålet med pensjonsreformen er at folk skal arbeide lenger, men samordningsloven innebærer at man kan tape hele tjenestepensjonen man har spart opp etter 30-40 års arbeid.

Ja, du leser riktig:

__«Samordningsfellen» innebærer at tjenestepensjonen til offentlig ansatte født 1944-1962 blir LAVERE ved at de fortsetter å jobbe etter fylte 67 år! __

Samordningsfellen ble innført med de nye reglene for samordning av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, ved pensjonsreformen i 2011.

De som rammes, får lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber, og får i verste fall ingen tjenestepensjon selv om de har arbeidet og spart opp tjenestepensjon i 30–50 år.

## «Det måtte jo være en regnefeil?»
Steinar Evensen, Unni Bjelland og Svein Grindahl er tre av anslagsvis 25.000 personer som er rammet av samordningsfella.

Her ser du deres historier:

Seminar om samordningsfellen, 20. mai 2022 på Stortinget. 

## Urettferdige pensjonsregler

Samordningsfellen er forskjellsbehandling etter fødselsår, som berører årskullene født fra 1944 til 1962. Jobber man lenge nok, vil tjenestepensjonen man har opptjent kunne forsvinne helt. 

__I følgende eksempler viser vi hva ulike årskull kan forvente å motta i pensjon, gitt samme lønn og at man jobber like lenge: __

- De som er __født i 1943 eller tidligere__, er ikke omfattet av samordningsfellen. Med full tjenestetid i offentlig sektor får de en samlet pensjon på over 66 prosent av sluttlønn uavhengig av om de arbeider til 67 år eller 73 år. 
- Men er man __født i 1944-1953__, kan hele tjenestepensjonen være «samordnet bort» dersom man jobber til 73 år. En pensjon som ville vært minst 66 prosent av sluttlønn ved jobb til 67 år, er redusert til bare 48,6 prosent ved å jobbe videre til 73 år. Da er det kun alderspensjonen fra folketrygden som er igjen.
- For dem som er __født i 1954 til 1962__ rammer reglene litt mildere, og samordningsfellen inntreffer først fra en noe høyere alder. Det er først når man jobber etter å ha fylt 69 år og 2 måneder at tjenestepensjonen begynner å reduseres for 1954-kullet. Alderen for når samordningsfellen inntreffer, øker gradvis i takt med levealdersjusteringen, slik at 1962-kullet rammes først hvis de jobber etter fylte 70 år og 4 måneder. 
- En person __født i 1954__ som jobber til 73 år, vil med tilsvarende opptjening som i eksempelet ovenfor få en samlet pensjon på 54 prosent av sluttlønnen. 
- De som er __født i 1962__, får om lag 62,5 prosent om de arbeider til 73 år.
- Er du så heldig å være __født i 1963__, vil pensjonen gjøre et kjempehopp og du kan motta over 74 prosent av sluttlønnen om du arbeider til 73 år.

Samlet årlig pensjon kan altså bli opptil 20 prosentpoeng lavere (som prosentandel av sluttlønn) for en som arbeider til 73 år, dersom man er blant årskullene som er hardest rammet av samordningsfellen.

Urettferdige pensjonsregler

## Milliardtap for samfunnet
Samordningsfellen forskjellsbehandler avhengig av året man er født. For dem som rammes,  oppfattes det svært urimelig at tjenestepensjonen reduseres fordi man jobber lenger enn vanlig. Regelverket motvirker også det viktigste målet for pensjonsreformen – at flere personer skal stå lenger i arbeid.

En konsekvens av samordningsfellen er at personer i offentlig sektor slutter å arbeide tidligere enn de egentlig ønsker, for å unngå å tape tjenestepensjon. Arbeidslinjen svekkes, og arbeidsinnsatsen reduseres. Dette fører til at pensjonskassenes utgifter blir høyere, skatteinntektene lavere og verdiskapingen lavere.

Avhengig av hvor mye arbeidsinnsatsen reduseres, har vi anslått at samordningsfellen reduserer skatteinntektene med mellom 8 og 15 milliarder kroner og BNP mellom 24 og 43 milliarder kroner. 

## Pensjonistforbundet vil at
- samordningsfellen må opphøre 
- ingen skal tape pensjon fordi de jobber lengre enn 67 år 
- de som er berørt, skal få beregnet pensjonen på nytt og få etterbetalt det de har mistet


Svekker arbeidslinjen

Illustrasjon som viser samordningsfellen

Samordningsfellen - hva er det?

Formålet med seminaret var å belyse fakta knyttet til at offentlig ansatte i aldersgruppene fra 1944 til 1963 får lavere og lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering.

Per Olaf Lundteigen, leder av storfraksjonen arbeid og sosial til Sp og Ap, inviterte til arrangementet og var møteleder.

Introduksjon

## 1. Introduksjon

- Møteleder Per Olaf Lundteigen ønsker velkommen.
- Åpning ved Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

1 Introduksjon


---

## 2. Eksempler: Svein Grindahl 

Belyst ved eksempler på personer som har arbeidet lenger enn 67 år + levealdersjustering.

Svein Grindahl (tidligere ligningssjef i Halden kommune og ansatt på ligningskontoret i Sarpsborg) presenterer sitt eget tilfelle og tilfellet til sekretær ved tinglysingskontoret på Hønefoss, Lillian Lorentzen.

2 Eksempler


---

## 3. Eksempler: Steinar Evensen og Jose Gonzalez 
Steinar Evensen er gravemaskinfører fra Drammen.
Jose Julio Cabeza Gonzalez presenterer sitt tilfelle og Paul Knutsens.

3 Eksempler


---

## 4. Eldreombudet

Eldreombud Bente Lund Jacobsen:


4 Eldreombudet


---

## 5. Bjarne Jensen

Professor emeritus Bjarne Jensen:

Sammenligning av systemet før 2011, etter 2011 for aldersgruppene 1944-62, 1963-, og ordningene for statsråder og stortingsmedlemmer.

5 Bjarne Jensen


---

## 6. Hva skjedde i 2009: Anders Folkestad

Hva var konklusjonene i forhandlingene mellom organisasjonene og staten fra 2009 og det partssammensatte utvalget som leverte sin rapport i mars 2009?

Anders Folkestad (UNIO):

6 Hva skjedde i 2009: Anders Folkestad


---

## 7. Hva skjedde i 2009: Steinar Fuglevaag

Hva var konklusjonene i forhandlingene mellom organisasjonene og staten fra 2009 og det partssammensatte utvalget som leverte sin rapport i mars 2009?

Steinar Fuglevaag (LO):

7 Hva skjedde i 2009: Steinar Fuglevaag


---

## 8. Arbeidstakerorganisasjonenes syn

Anders Kvam, Akademikerne

Merete Onshus, YS

Erik Orskaug, UNIO

Steinar Fuglevaag, LO

8 Arbeidstakerorganisasjonenes syn


---

## 9. Uavhengig ekspert

Vurdering fra uavhengig ekspert: Alexandra Plathe, leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning:

9 Uavhengig ekspert


---

## 10. Victor Normans tilfelle

Victor Norman presenterer sitt tilfelle og drøfter problematikken i samfunnsmessig sammenheng:

10 Victor Normans tilfelle


---

## 11. Politiske partier

Synspunkter fra de politiske partiene i Stortingets arbeids- og sosialkomité og partier som ikke er representert der.

Stein Stugu (Rødt)

Solveig Schytz (Venstre)

11 Politiske partier


---

## 12. Kommentar fra professor emeritus Bjarne Jensen


12 Kommentar fra Bjarne Jensen


---

## 13. Åpen mikrofon

Kommentarer fra:

- Andreas Moen, advokat NITO

- Jo Feiring, Sykehuset Innlandet

- Hans Ravndal, miljøterapeut rusomsorgen

- Svein Grindahl

- Ute Ergül, kom fra Berlin til Norge i 1977

- Victor Norman

- Geir Martinussen

13 Åpen mikrofon


---

## 14. Oppsummering og konklusjon

Ved Per Olaf Lundteigen (Sp) og forbundsleder Jan Davidsen:

14 Oppsummering

Seminar om Samordningsfellen

### Fordi gamle damer også er verdt noe! 

**Helse- og omsorgstjenestene er avgjørende for eldre kvinners helse. Derfor er eldreomsorg kvinnekamp!**

- Andelen eldre kvinner øker i årene fremover
- Kvinner lever lenger enn menn - helseplager som følger av høy alder rammer dermed også flest kvinner
- Mange eldre kvinner bor alene, særlig de aller eldste
- To av tre som bor på sykehjem er kvinner – og de fleste ansatte er kvinner
- Det forskes mindre både på eldre og på kvinners helse – eldre kvinner blir derfor dobbelt diskriminert


Eldreomsorg er kvinnekamp!

Likestilling og kvinnekamp

Erna Ansnes 

## Aldersgrenser  
Aldersgrenser begrenser eldres mulighet til likeverdig deltakelse. Flere aldersgrenser er vedtatt i en tid da levealderen var lavere, andre er kun begrunnet med økonomi. 

Alle øvre aldersgrenser må være saklige og forholdsmessige.  

__Vi krever at aldersgrensen for å bli meddommer må følge den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, og at retten til å få BPA gjøres uavhengig av alder.__ 

## Eldreråd og eldreombud 
Eldre er underrepresentert i folkevalgte organer. Derfor er eldrerådene viktige organer for å sikre eldre innflytelse. 

Rådene må ha tilstrekkelig sekretærhjelp, involveres tidlig i saksgangen, kunne følge årshjulet til øvrige kommunale utvalg og få god opplæring i rådets rolle og rettigheter. Kommunene må tilby samme opplæring som øvrige folkevalgte får. Samtidig må Senteret for et aldersvennlig Norges eldrerådskurs videreutvikles og forbli gratis. Sammenslåing med råd for personer med funksjonsnedsettelse må unngås, av hensyn til begge gruppene rådene representerer. 

Et bredt stortingsflertall vedtok opprettelsen av et nasjonalt eldreombud i 2020, men allerede i 2023 ble det lagt ned. Ombudet hadde et bredt mandat for alle eldre, og ikke kun for mottakere av helse- og sosialtjenester slik pasient- og brukerombudene har. Eldreombudet var viktig for å ivareta alle eldres rettigheter og å tale deres sak. I tillegg til et nasjonalt eldreombud, bør det være fylkesvise eldreombud.  

__Vi krever at kommunene gir eldrerådene samme opplæring som andre folkevalgte får, at staten fortsatt tilbyr gratis eldrerådsopplæring, og at det nasjonale eldreombudet gjenopprettes og det etableres eldreombud i alle fylker.__ 

Deltagelse - rettigheter og innflytelse 1

Eldre er underrepresentert der beslutninger tas. Lær mer om eldrerådsarbeid.

Rettigheter og innflytelse

Erna Ansnes

## Arbeidsliv 
Vi ønsker et inkluderende arbeidsliv, der eldre har samme rettigheter og muligheter som andre arbeidstakere. Arbeidslivet må tilpasse seg, slik at eldre kan og vil stå lenger i arbeid. Lengre yrkesdeltakelse er nyttig for samfunnet og verdifullt for eldre som selv ønsker å jobbe lenger.  

Samordningsfella innebærer at offentlige ansatte født før 1963 får lavere tjenestepensjon om de fortsetter å arbeide etter fylte 67 år (1944-1953) og 69 år (1954-1962). Det bryter med pensjonsreformens mål om at flere bør stå lenger i arbeid. Samordningsfella må fjernes. 

Retten til sykepenger er begrenset etter fylte 67 år og opphører etter fylte 70 år. Retten til dagpenger opphører ved fylte 67 år. For personer født f.o.m. 1964 økes begge rettigheter med en måned for hvert nye årskull. Retten til sykepenger og dagpenger må tilpasses øvre aldersgrenser i arbeidslivet. 

Mange eldre arbeidstakere opplever at de ikke verdsettes og får samme muligheter til innflytelse, karriere og kompetanseheving som andre arbeidstakere. Det fører til at de forlater arbeidslivet for tidlig. God personalledelse og bruk av målrettede seniorpolitiske tiltak kan få flere til å stå lenger i arbeid. Avtalefestede seniorpolitiske tiltak må videreføres. 

Særskilte lønnsordninger for pensjonister som ønsker å jobbe (pensjonistlønn), må være rause nok til at de motiverer eldre til å jobbe. 

__Vi krever at samordningsfella fjernes, at retten til sykepenger og dagpenger tilpasses øvre aldersgrenser i arbeidslivet, og at avtalefestede seniorpolitiske tiltak videreføres.__ 

Delta og bidra 1

Eldre arbeidstakere er en ressurs Norge ikke har råd til å miste.

## Frivillig sektor  
Pensjonistforbundet er en stor frivillig bidragsyter i forebyggende helsearbeid over hele landet, med tilbud som bidrar til styrket kognitiv, sosial og fysisk helse. Tilbudene gis både i egen regi og i samarbeid med andre organisasjoner. 

En sterk frivillig sektor forutsetter gode og forutsigbare økonomiske vilkår, slik at frivilligheten kan frigjøre tid og midler til det den skal og bør drive med. Verdien av eldres innsats i frivillig sektor utgjør om lag 40 milliarder kroner i året, tilsvarende 57 000 årsverk. Å legge enda bedre til rette for eldrekraften, er lønnsomt for samfunnet, bra for eldre som bidrar og nyttig for eldre som bruker tilbudene. 

Kommunene bør tilby gratis lokaler til frivillige organisasjoners møtevirksomhet, kurs og sosiale treff. Det statlige tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre må bli forutsigbart og flerårig, slik at aktivitet kan planlegges og avholdes over tid.  

Frivilligsentralene er viktige møteplasser og tjenesteytere for eldre. Det blir stadig flere sentraler, men hver enkelt sentral får mindre statlig støtte enn før. Det er behov for flere sentraler og mer penger til hver enkelt, slik at aktivitet- og tjenestetilbudet kan utvides og økes. 

__Vi krever gratis lokaler til frivillige organisasjoners møtevirksomhet, kurs og sosiale treff, et forutsigbart og flerårig statlig tilskudd til aktivitetstiltak for eldre, og økt satsing på frivilligsentralene.__ 

## Pårørende  
I dag står 800 000 voksne og 150 000 barn og unge i en aktiv pårørenderolle. Mange pårørende yter omsorg for personer som kvalifiserer til å motta hjelp fra det offentlige helsetilbudet. For noen går det utover egen helse og arbeidsdeltakelse. Likevel mangler mange pårørende rettigheter, tilbud om avlastning og økonomisk trygghet ved tapt arbeidsinntekt. Pårørendes rettigheter må styrkes og det må gis bedre informasjon om deres eksisterende rettigheter og muligheter. 

__Vi krever at pårørendes rettigheter styrkes, det gis økonomiske støtteordninger til yrkesaktive pårørende til eldre, og at pårørendeskole og veiledningstilbud skal tilbys.__  

Delta og bidra 2

Hvilke regler gjelder for pårørendes innsats, og hvilke rettigheter har du?

## Digital deltakelse 
Stadig flere defineres som digitalt utenforstående. Behovet for opplæring er stort og økende. Rundt 800 000 voksne har ikke tilstrekkelige ferdigheter til å utføre nødvendige oppgaver digitalt. Litt over halvparten av disse er eldre. Uføre er også overrepresentert.  

Årsakene til digitalt utenforskap er flere, som mangel på kompetanse, liten erfaring og ulike helseutfordringer. Det vil alltid være mange som ikke kan bruke digitale løsninger. For å sikre disse likeverdig tilgang til offentlige tjenester må analoge alternativer opprettholdes.  

Det er et stort misforhold mellom de mange milliardene staten sparer på digitalisering og de få millionene staten bruker på opplæring i bruk av digitale verktøy. Den statlige satsingen på opplæring fremstår også som ukoordinert og uoversiktlig, spredd over flere departementer, etater og budsjettposter.  

Det er behov for en helhetlig plan for å redusere digitalt utenforskap, der alle statlige tiltak koordineres, evalueres og ytes av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Utenforskapet kan ikke reduseres uten hjelp av frivillige organisasjoner. Disse må støttes økonomisk. Også private tjenesteytere har et medansvar overfor sine kunder for å redusere utenforskapet. 

Opplæring i digitale ferdigheter må omfatte både bruk av digitale verktøy og ansvarlig digital atferd. All opplæring må følge prinsippene om universell utforming.  

__Vi  krever en helhetlig statlig plan og økt innsats for å redusere digitalt utenforskap, statlige tilskudd til opplæring som landsdekkende frivillige organisasjoner kan søke på, og lik tilgang til nødvendige offentlige tjenester for ikke-digitale brukere.__ 

Delta og bidra 3

Din digitale hverdag. Synes du det er komplisert å logge inn, og bruke digitale løsninger? 

Delta og bidra

## Aldersvennlige boliger 
For mange eldre er dagens bolig uegnet. Kun én av fem boliger er tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen kan ikke løses av markedet alene. Det er behov for en flerårig nasjonal plan for å øke antallet aldersvennlige boliger. Målet om flere aldersvennlige boliger må oppnås uten svekkelse av kravene til bokvalitet. 

Husbanken må få et tydeligere oppdrag og større rammer for å stimulere til bygging og tilpasning av boliger for eldre. Oppdraget må omfatte både direkte rådgivning til kommuner og innbyggere, og gjøre kommunene selv i stand til å yte råd.  

Husbanken må utvikle finansieringsordninger tilpasset eldres behov som stimulerer etterspørsel etter alternative boformer, for eksempel eldretun og ulike leieløsninger. Kommunene må få tilskudd til å bygge aldersvennlige leieboliger forbeholdt eldre. 

Husbankens lån og tilskudd for flere aldersvennlige boliger må styrkes og samordnes under Eldreboligprogrammet. Heistilskuddet og tilskuddet til kommunale utleieboliger må gjeninnføres. Boligtilskuddet for å hjelpe vanskeligstilte med å kjøpe, bygge, utbedre eller tilpasse egen bolig, må opprettholdes og utvides. Og tilskuddet til boligtilpasning må videreføres og tilpasses etterspørselen. 

__Vi krever en nasjonal plan for å øke antall aldersvennlige boliger.__ 
- Styrking av Husbankens rolle gjennom økt finansiering og klare styringsparametere. 
- Gjeninnføring av Husbankens heistilskudd og tilskudd til kommunale utleieboliger. 
- Videreføring og utvidelse av Husbankens boligtilskudd for vanskeligstilte. 
- Videreføring og utvidelse av Husbankens tilskudd til boligtilpasning. 
- Tilskudd og lån fra Husbanken som stimulerer til nye boformer. 
- Kommunale rådgivningstjenester om boligtilpasning.

Bolig, tilgjengelighet og beredskap 1

Med god planlegging kan boligen din fungerer godt også når du blir eldre.

Hjelp til lokalforeninger som vil bidra til flere aldersvennlige boliger i sin kommune.

## Tilgjengelighet  
Aldersvennlig transport er avgjørende for at hjemmeboende eldre kan opprettholde sosiale nettverk, delta i aktiviteter og benytte seg av tjenester. Investeringer i kollektivtrafikk, tilførsel- og tilbringertjenester samt TT-kort, er nødvendige for at eldre skal kunne leve gode liv og bo trygt i egne hjem så lenge som mulig.  

Transporttilbudet varierer mye på grunn av svak økonomi i kommuner og fylkeskommuner. Slike tjenester må ses på som inkluderende og helsefremmende tiltak og god samfunnsøkonomi. Derfor må staten gi fylkeskommuner og kommuner øremerkede tilskudd til aldersvennlig transport. 

Eldre og uføre er mer utsatte som myke trafikanter. Tjenestetilbudene må være fleksible, trygge å komme seg til og fra, og i gangvennlige nærmiljøer skjermet for motorisert trafikk. Elektriske sparkesykler må forbys på fortau. Trygge og tilrettelagte turmuligheter er helsefremmende for alle og må prioriteres av kommunene.   

Mange eldre opplever ensomhet ved tap av ektefelle/partner og sosiale nettverk. De fleste uføre står utenfor fellesskapet en arbeidsplass tilbyr. Derfor er det viktig med lett tilgjengelige møteplasser der eldre og uføre kan møte andre. Bygg og uteområder må være universelt utformet slik at eldre og uføre får likeverdig tilgang til dem.  

Nødvendige varer og tjenester må være utformet slik at også personer med sansetap og redusert førlighet kan bruke dem.  Hørselstap er en vanlig utfordring med økt alder. Derfor må alle audiovisuelle medietjenester være tekstet. 

__Vi krever:__ 

- Statlige tilskudd til fleksibel aldersvennlig transport. 
- Flere møteplasser for eldre og uføre. 
- Gangvennlige nærmiljøer skjermet for motorisert trafikk. 
- Universelt utformede bygg og utearealer. 
- Universelt utformede varer og tjenester. 
- Teksting av alle audiovisuelle medietjenester. 

Bolig, tilgjengelighet og beredskap 2

Gangvennlige lokalsamfunn. Små tiltak kan gjøre nærmiljøet triveligere og tryggere for eldre.

## Beredskap 
Geopolitikk, ny teknologi, klimaendringer, mulige pandemier og stadig flere eldre utfordrer den sivile beredskapen på nye måter. De fleste hjemmeboende eldre klarer seg selv, men som gruppe kjennetegnes de ved svakere helse, lavere digitale ferdigheter, at de bor mer usentralt, og er mer avhengige av hjelp fra pårørende og offentlige helse- og omsorgstjenester.   

For mange eldre og uføre er det utfordrende å reise for å hente post, varer og medisiner, motta nødvendig informasjon og få utført tjenester utenfor eget hjem. For noen er det umulig, særlig om vinteren og der avstandene er store. Redusert helse gjør også at mange ikke lenger kan kjøre egen bil. 

Posten må tilføres nye oppgaver som øker beredskapen og bidrar til at flere kan bo trygt i eget hjem. Prosjektet Dørterskeltjenesten viser at når postbudene ringer på hos alle over 75 år for å levere post og relevant informasjon, medfører det økt deltakelse på aktiviteter og arrangementer, og at behovet for omsorgstjenester blir utsatt. 

Beredskapsarbeidet må ta mer hensyn til at det blir flere hjemmeboende eldre og flere som mottar tjenester i eget hjem. Samfunnet må ta høyde for dårlig fremkommelighet, strømbrudd og manglende internett- og telefonforbindelse. Offentlige utrykningstjenester – helse, brann og politi – må dimensjoneres for flere og hyppigere utrykninger. Forebyggende brannvern må prioriteres høyere. 

Mulighet for bruk av kontanter, regelmessig postombæring til eget hjem, opprettholdelse av tradisjonelle informasjonskanaler og private og offentlige beredskapslagre, er nødvendige, forebyggende tiltak for at flere skal kunne bo trygt i eget hjem.  

__Vi krever at:__ 

- Beredskapsarbeidet tar mer hensyn til hjemmeboende eldre. 
- Nødvendig offentlig informasjon også er tilgjengelig analogt.  
- Posten fortsetter med brevombæring til egen postkasse. 

Bolig, tilgjengelighet og beredskap 3

Bolig, tilgjengelighet og beredskap

## Prioriterte mål: 
- Bedre kommuneøkonomi 
- Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger 
- Flere ansatte i helse- og omsorgssektoren  
- Økt geriatrisk kompetanse 
- Bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene 
- Bedre tilbud om rehabilitering 
- Sterkere satsing på forebyggende helsearbeid 

Vi krever en kraftig styrking av både forebygging og helse- og omsorgstilbudet. Nærhet til tjenestene, forebyggende og helsefremmende tiltak er nøkkelen til bedre livskvalitet og mindre behov for kostbar behandling. Samtidig må hele helse- og omsorgssektoren rustes opp, og samarbeidet mellom nivåene forbedres for å sikre en trygg og verdig alderdom. Den enkeltes ressurser skal ikke bestemme kvaliteten på og tilgangen til nødvendige tjenester. Vi ønsker et sterkt offentlig helse- og omsorgstilbud, supplert av ideelle tilbud betalt av det offentlige. 

## Kommuneøkonomi 
Eldre med behov for helsehjelp, omsorg og trygghet er den største brukergruppa av kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er et misforhold mellom tjenestene kommunene er pålagt å utføre og den statlige finansieringen av dem. Svak kommuneøkonomi fører til at forebyggende og helsefremmende tiltak ikke blir prioritert, i verste fall går det også utover lovpålagte tjenester. Norge er en rik stat, men mange kommuner sliter økonomisk. De statlige overføringene i form av frie inntekter må økes vesentlig, slik at kommunene får råd til både forebygging og behandling.  

__Vi krever vesentlig styrking av kommuneøkonomien.__ 

## Sykehjemsplasser og omsorgsboliger 
Det er og vil være et økende behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjenester fordi vi blir flere eldre og vi lever lengre. Det forventes også et økende antall personer med demens. Kommunene melder om trang økonomi der tjenester reduseres til et lovpålagt minimum, og det mangler penger til både å bygge og drifte plasser. Det er viktig at staten sikrer en god kommuneøkonomi og tar en større andel av kostnadene ved etablering og drift av heldøgns omsorgsplasser.  

Hjemmeboende eldre som mottar helse- og omsorgstjenester i egen bolig eller omsorgsbolig, får tildelt sitt tjenestetilbud gjennom enkeltvedtak som detaljert beskriver innhold og omfang. Vedtaket bygger på en individuell vurdering av behovet, og endres i takt med endringer av det. Men når de får plass på sykehjem får de kun vedtak om plass, uten enkeltvedtak som beskriver detaljert innhold og omfang av tjenester. Dette har betydning for deres mulighet for brukermedvirkning, rettssikkerhet og klageadgang.  

__Vi krever at rammen for Husbankens investeringstilskudd for heldøgns omsorgsplasser økes, og at det innrettes slik at staten dekker minst to tredjedeler av kostnadene. Det må hvert år prioriteres midler til minst 1500 netto nye plasser i investeringstilskuddet. Helse- og omsorgstjenester for den enkelte beboer på sykehjem skal være omfattet av enkeltvedtak, på samme måte som for beboere i omsorgsboliger med heldøgns tjenester.__  

Politikk helse 1 

## Ansatte 
Perspektivmeldingen 2024 viser et behov for 180 000 flere personer i helse- og omsorgssektoren i 2060. Allerede i 2040 vil det mangle 100 000 personer om noe ikke gjøres. Bruken av ufrivillig deltid må reduseres og det må satses aktivt på seniorpolitikk, for å beholde ansatte lengst mulig.  Det må utdannes og rekrutteres flere ansatte, og nye arbeidsmetoder- og verktøy må tas i bruk, som oppgavedeling og etablering av tverrfaglige team. Utfordringen er særlig store i de kommunale tjenestene, men også i spesialisthelsetjenesten. Oppgavekrav må ikke gå utover pleie- og omsorgsansvaret. 

Helsepersonellplan 2040 er en nasjonal strategi for å møte den kommende bemanningskrisen og sikre nok faglært helsepersonell til 2040. Planen må underbygges økonomisk, slik at kommunene og spesialisthelsetjenestene kan iverksette nødvendige tiltak. 

__Vi krever flere studieplasser i omsorgsyrkene og tiltak for å rekruttere flere unge, tiltak for økt grunnbemanning, tiltak for å etablere heltidskultur og redusere ufrivillig deltid, videreføring av prosjektet Menn i helse, satsing på nye arbeidsmetoder, samarbeid og digitale verktøy. En aktiv seniorpolitikk.__ 

## Geriatrisk kompetanse 
Behovet for geriatrisk kompetanse ved sykehusene og i kommunene er stort og økende, for å kunne håndtere komplekse og sammensatte helseutfordringer som mange eldre opplever.  Manglende kompetanse kan føre til feildiagnostisering, underbehandling og dårligere oppfølging.  

Det må satses mer på etter- og videreutdanningstilbud i geriatri, samt gis økonomiske incentiver til leger og sykepleiere som velger å spesialisere seg i aldring og helse. Sammensatte utfordringer krever også økt bruk av tverrfaglige team, som primærhelseteam. 

__Vi krever økt satsing på etter- og videreutdanningstilbud i geriatri, opprettelse av flere spesialiststillinger i geriatri, kompetanseoverføring og bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, og utvikling av en nasjonal strategi for geriatrisk kompetanse.__ 

## Fastlege 
Endring av finansieringsmodellen, flere faste ansettelser i kommunene, flere utdanningsstillinger (ALIS) og økt bruk av tverrfaglig samarbeid, har de siste årene halvert antall personer uten fastlege. Men fortsatt er om lag 110 000 personer uten fastlege. Derfor må innsatsen videreføres og forsterkes. Økt bruk av digitale løsninger og videokonsultasjoner vil også bidra positivt, men ikke alle pasienter har forutsetninger for å ta dette i bruk. Fastlegen må være like tilgjengelige for alle, uavhengig av pasientens alder, sosioøkonomisk status og bosted. 

__Vi krever at alle personer har egen fastlege, og at bruk av digitale løsninger og videokonsultasjoner forutsetter pasientens digitale kompetanse og samtykke.__ 

## Samarbeid mellom sykehusene og kommunene 
Det er en utfordring at sykehusene har lange ventetider og for få senger, samtidig som kommunene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot utskrivningsklare eldre pasienter. Spesialisthelsetjenesten må øke antallet geriatriske senger. Ordningen med kommunal betaling for utskrivelsesklare pasienter gjør at mange eldre opplever å ikke få et forsvarlig tilbud. Enten fordi de skrives for raskt ut av sykehusene uten at tiltak er iverksatt i kommunene, eller fordi de blir liggende på sykehus uten aktiv behandling i påvente av å bli utskrevet. Ordningen bør avvikles og erstattes med ordninger som fremmer samarbeid og trygge overganger mellom sykehusene og kommunene. Arbeidet med helsefellesskapene må styrkes og prioriteres. 

__Vi krever reduserte ventetider og tilstrekkelig sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten, flere omsorgsplasser i kommunene til utskrivningsklare sykehuspasienter, bedre koordinering og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for trygge overganger, bedre kapasitet i hjemmetjenestene, og videreutvikling av helsefellesskapene.__ 

## Rehabilitering 
God rehabilitering er viktig for eldre med redusert funksjonsevne. Rehabilitering bidrar til å gjenvinne eller opprettholde funksjonsevnen etter sykdom eller skade, og er helsefremmende ved å heve funksjonsnivået så mye som mulig. Det gir økt selvstendighet, livskvalitet og mestring i hverdagen, samt mindre behov for helse- og omsorgstjenester senere. Riksrevisjonen har vist at både sykehusene og kommunene prioriterer rehabilitering for lavt, med svak koordinering mellom tjenestenivåene og store geografiske forskjeller i kvalitet og kapasitet.  

__Vi krever likeverdig tilgang på rehabilitering, uavhengig av bosted, tilbud om tidlig og systematisk rehabilitering, både i spesialist- og i primærhelsetjenesten, bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, og tverrfaglige rehabiliteringsteam i alle kommuner.__  

Politikk helse 2

Med god rehabilitering får du tilbake ferdigheter du har mistet på grunn av sykdom eller skade.

## Forebyggende helsearbeid 

### Sosial ulikhet 
Det er en nær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt har en større andel med god helse, enn grupper med kortere utdanning og lavere inntekt. Forskjellige grupper har ulik helsekompetanse og utviser ulik helseatferd, med høyst ulik risiko for redusert helse, tap av livskvalitet og tidlig død. Både forebyggende og behandlende helsetjenester må tilpasses disse forutsetningene og ha som mål å redusere de sosiale helseforskjellene.  

Høye egenandeler for frikort rammer sosialt skjevt. For mange er det en utfordring å måtte betale full pris fram til egenandelstaket er nådd, og enkelte lar være å oppsøke lege eller kjøpe nødvendige medisiner.  

__Vi krever at egenandelstaket for frikort reduseres, forebyggende og behandlende helsetjenester som bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller, bedre tilgjengelighet til helsetjenester uavhengig av økonomi, bosted og digital kompetanse, målrettet satsing på helsekompetanse i grupper med høy helserisiko, og gratis eller sterkt subsidierte helsefremmende tilbud for utsatte grupper.__ 

### Psykisk helse og rus  
God psykisk helse er en forutsetning for et trygt og verdig liv – også i høy alder. Likevel blir psykiske plager hos eldre ofte oversett eller tolket som «naturlig aldring». Mange lever med en krevende kombinasjon av psykiske symptomer, kronisk sykdom og omfattende medisinbruk, noe som øker risikoen for bivirkninger, feilbehandling og redusert livskvalitet. Samtidig opplever mange eldre store livsendringer: tap av helse, funksjon, partner og sosialt nettverk. Ensomhet, utrygghet og eksistensielle spørsmål kan forsterke psykiske plager, og kognitiv svikt eller hjerneskader kan gjøre det enda vanskeligere å få riktig hjelp. 

Det er en bekymringsfull økning i alkoholbruk blant eldre. Kroppen tåler alkohol dårligere med årene, og kombinasjonen av alkohol og legemidler kan få alvorlige konsekvenser for helse, sikkerhet og mestring i hverdagen. Pensjonistforbundet vil derfor løfte psykisk helse og rus blant eldre høyt på den politiske dagsordenen. 

__Vi krever at alderspsykiatri prioriteres og bygges ut i både spesialist- og primærhelsetjenesten, at eldre med psykiske plager får rask tilgang til utredning og behandling av spesialister, og at forebygging av skadelig alkoholforbruk blant eldre styrkes gjennom informasjon, tidlig innsats og bedre oppfølging i helse- og omsorgstjenestene.__  

Politikk forebyggende helse

### Demens 
Demens er en stor og økende folkehelseutfordring. Om lag 115 000 nordmenn har demens, med rundt 30 000 nye tilfeller årlig. Forekomsten øker med alderen. I 2050 forventes det at 225 000 nordmenn vil ha demens. Demens omfatter flere sykdommer som gradvis svekker hjernens funksjoner, som hukommelse, språk og orientering. Det er viktig å vektlegge tiltak som forebygger utviklingen av demens og utsetter behovet for plass på institusjon, samt tiltak som bedrer livskvaliteten til den berørte og pårørende. 

__Vi krever kompetanseheving og tidlig utredning i primærhelsetjenesten, demenskoordinator og demensteam i alle kommuner, aktivitetstilbud og avlastningsplasser for personer med demens i alle kommuner, pårørendeskole og veiledningstilbud, både fysisk og digitalt.__ 

### Munn- og tannhelse 
God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen. Mange med dårlig økonomi lar være å oppsøke tannhelsetjenesten på grunn av høye kostnader. Stortinget har vedtatt å begynne på en tannhelsereform, med mål om bedre tilgjengelighet og økonomisk likhet. Vi mener munn- og tannhelse må være et offentlig ansvar og likestilles med øvrige helsetjenester. 

__Vi krever a munn- og tannhelse må bli et offentlig ansvar og en del av egenandelsordningen for helsetjenester.__ 

Politikk forebyggende helse 2

### Mammografi 
I dag omfatter det offentlige mammografiprogrammet kvinner t.o.m. 69 år. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EUs spesialutvalg anbefaler mammografiscreening av kvinner t.o.m. 74 år.  

__Vi krever at mammografiprogrammet utvides til også å omfatte kvinner 70 – 74 år.__ 

### Sansetap  
Høyere alder øker sannsynligheten for sansetap, som kan gi negative konsekvenser for livskvaliteten. Ubehandlet hørseltap kan medføre utenforskap, ensomhet, depresjon og økt risiko for demens. Regjeringens høreapparatgaranti lover at alle eldre som trenger det, skal få høreapparat innen fire måneder i 2029. En forutsetning for dette er flere audiografer i klinisk arbeid. Mangel på audiografer og økende antall eldre vil kreve ytterligere styrking av tjenestetilbudet i årene fremover. Utdannelsen er treårig og tilbys bare i Trondheim (NTNU). Det er viktig med god oppfølging etter å ha fått høreapparat, slik at en lærer å ta det i bruk og får hjelp med vedlikehold og enkle reparasjoner. 

__Vi krever at det etableres flere studieplasser i audiologi, og at alle kommuner har hørselskontakter som sikrer god oppfølging.__ 

### Vold og overgrep 
TryggEst er en modell som bidrar til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne i en sårbar livssituasjon. 102 kommuner har tatt i bruk modellen (2026). Det dekker 51 prosent av befolkningen. Økonomisk tilskudd forvaltes i dag av BufDir. Flere tusen voldsutsatte har fått hjelp av TryggEst og fagfeltet er i stadig utvikling. Vi mener at et voksenvern som TryggEst ikke skal være valgfritt for kommunene, men obligatorisk på linje med barnevern.  

__Vi krever at alle kommuner etablerer TryggEst-modellen og at den statlige tilskuddsordningen fortsetter, og at det igangsettes et arbeid med å utrede behovet for en voksenvernlov.__ 

Politikk forebyggende helse 3

### Annen forebyggende helse 
Helsestasjoner for eldre og forebyggende hjemmebesøk er lavterskeltiltak der eldre kan få hjelp, rettledning og informasjon tidlig. Hensikten er å kartlegge og fremme helse, funksjon og sosial deltakelse for eldre som ikke mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det gjør at de kan bo trygt hjemme lenger og mestre egen hverdag bedre. 

Ensomhet øker sannsynligheten for fysisk og psykisk uhelse.  Sosiale møteplasser som dagsenter for eldre er viktige for å fremme livskvalitet og forebygge ensomhet. Trygghetsalarmer er en viktig del av beredskapen og livlinen mot kommunen når akutte helsebehov oppstår hos brukeren. Det gir økt trygghet, mer selvstendighet og livskvalitet for både bruker og pårørende.  

__Vi krever helsestasjon og forebyggende hjemmebesøk hos eldre i alle kommuner, sosiale møteplasser og aktivitetstilbud for eldre i alle kommuner, og at kommunene skal tilby gratis trygghetsalarm til de som har behov.__  

### Vaksiner 
Voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides i takt med Folkehelseinstituttets anbefalinger. Programmet bør også omfatte kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, vaksine mot helvetesild og vaksine mot RS-virus. Vaksinene bør være gratis, fordi egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og bidrar til lavere dekningsgrad.  

__Vi krever at voksenvaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at de tilbys gratis.__  

### Medisiner 
Medisinmangel kan ha alvorlige konsekvenser for individer og samfunn. Det kan føre til forverring av sykdommer, økt sykelighet og i verste fall dødsfall. Det kan medføre flere akutte innleggelser på sykehus, redusert deltakelse, svekket beredskap og lavere tillit til helsevesenet. Det er behov for å styrke beredskapslagrene, utvide internasjonalt samarbeid og stille strengere krav til leveringssikkerhet. 

__Vi krever at tilgangen på nødvendige medisiner må sikres.__ 

### Pasientreiser 
Pasientreiseforskriften ble endret i 2025, men fortsatt er ikke tilbudet tilfredsstillende. Pasienter sliter stedvis med store forsinkelser, uteblitt transport og manglende kapasitet. Det kan føre til at de går glipp av nødvendig behandling og avtalte konsultasjoner, samt at transporten hjem tar for lang tid og ikke er helsefremmende. Pasientreiser må være faglig forsvarlige og ivareta pasientens behov. Pasientens helsetilstand må være avgjørende for valg og dekning av pasientreisen. Pasientreiseforskriften må ta hensyn til geografiske utfordringer og fylkesvise forhold. Dokumenterte behov for overnatting må kompenseres fullt.  

__Vi krever at pasienter over hele landet sikres gode pasientreiser og slipper unødvendige utgifter i forbindelse med nødvendig helsehjelp.__ 

Politikk forebyggende helse 4

Helse og omsorg

Vi krever at alle alderspensjoner fra folketrygden må over EUs fattigdomsgrense. Lave pensjoner må få kronetillegg.  Etterlattepensjon gjeninnføres. 

Økonomiske levekår

Vi krever bedre kommuneøkonomi, flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, økt geriatrisk kompetanse, bedre tilbud om rehabilitering og sterkere satsing på forebyggende helsearbeid.

Helse 

Politiske temaer

## Deltagelse 
Vi vil ha et aldersvennlig og universelt utformet samfunn som legger til rette for eldrekraften. Økt aktivitet og deltakelse er helsefremmende for den enkelte og verdifullt for samfunnet.  

Deltagelse

Eldrerådene er viktige for å sikre eldres innflytelse, og eldreombudet må tilbake. Alle øvre aldersgrenser må være riktig begrunnet.

Eldre og uføre skal kunne delta mer i arbeidsliv og som frivillige. Pårørendes rettigheter må bedres, og digitalt utenforskap reduseres.

Eldre skal kunne bo trygt hjemme. Da må boliger, transport og nærmiljø være egnet, og beredskapsarbeidet ta hensyn til eldre som bor hjemme.

Politisk arbeid

Økonomiske levekår

Helse

Deltagelse

Rettigheter og innflytelse

Delta og bidra

Bolig, tilgjengelighet og beredskap

Våre høringsinnspill

Nyttige veier videre

Besøksadresse

Postadresse