Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Ny satsing i høst: Eldrepanelet, som skal løfte stemmen til landets pensjonister og uføre i samfunnsdebatten. Nær 4000 medlemmer har bidratt med gode innspill. Første fysiske arrangement blir på Hamar, med temaet "Generasjonskontrakten – er den truet?" 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi lanserer Eldrepanelet

Finn lokalforening - knapp

Bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen (76), er grundig lei av at pensjonister blir vurdert som en stor utgiftspost. Les hele intervjuet her.

Lenke artikkel Pensjonisten

Jan Davidsen bilde

Magasinet Pensjonisten

– Vi må snakke mer om eldre som ressurs

Pensjonisten - knapp

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Vi jobber for at eldre og uføre skal ha gode levekår og leve et verdig liv uten økonomiske bekymringer. Mange pensjonister klarer seg godt økonomisk, men det er for mange som sliter med å få endene til å møtes. 

## Vi krever:
- Minstepensjonen må økes
- Uføre må ha anstendig inntekt
- Etterlattepensjon må gjeninnføres
- Fripoliser må reguleres bedre
- Alderspensjonen må reguleres om lag som lønnsvekst
- Rettferdig levealdersjustering
- 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden må bevares
- Samordningsfella må fjernes

Tekst 1 - levekår

Bilde Eldre og uføres levekår

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

Reglene for fripoliser må bedres

Fripoliser

## Alderspensjon vs lønn
Den gjennomsnittlige alderspensjonen fra folketrygden anslås til 310 700 kroner i 2025, som tilsvarer om lag 25 900 kroner per måned. Gjennomsnittlig årslønn anslås til 735 700 kroner i 2025.

## Lavere skatt
Fra 2024 til 2025 var det en reduksjon i skatten på om lag 0,8 prosentpoeng for pensjonsinntekter opp til ca. 350 000 kroner. For høyere inntekter er skatteprosenten om lag uendret eller redusert med 0,1 prosentpoeng.

## Forventer økt kjøpekraft 
Alderspensjon under utbetaling ble oppregulert med 3,71 prosent fra 1. mai 2025. Det gir en årlig vekst på 3,4 prosent. Prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Det gir en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent i 2025. De siste 10 årene har oppreguleringen av pensjon vært svakere enn prisveksten, med en gjennomsnittlig svekkelse på 0,1 prosent per år. Lønnstakere har i snitt fått 0,4 prosent realvekst per år i samme periode.

## Minstepensjonister og fattigdomsgrense
Minstepensjon for enslige økte med 6 000 kroner utover den ordinære oppreguleringen av pensjon fra 1. mai 2025. Til tross for dette ligger minstepensjonen for enslige omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60-nivå). Fra 2022 til 2023 ble andelen aleneboende minstepensjonister med en inntekt under fattigdomsgrensen redusert fra 77,6 prosent til 69,2 prosent. Den positive utviklingen må sees i sammenheng med en høyere pensjonsregulering enn lønnsvekst i 2023, samt økt minstepensjon for enslige med 4 000 kroner fra 1. januar 2023.

## Kjønnsforskjeller
Kjønnsforskjellene blant pensjonister er tydelige på flere områder. Kvinner mottar i gjennomsnitt 24 209 kroner per måned i alderspensjon fra folketrygden, mens menn mottar 28 280 kroner. Dette betyr at menn i snitt har 16,8 prosent høyere alderspensjon enn kvinner. Langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister, med 18,6 prosent av kvinner og kun 4,0 prosent av menn. Færre kvinner enn menn mottar AFP fra privat sektor, og flere menn enn kvinner starter uttak av pensjon før fylte 67 år.

## Flere har gjeld
Andelen pensjonister med gjeld øker. Fra 2022 til 2023 økte andelen personer 67 år og eldre med gjeld fra 60,7 prosent til 66,2. Gjennomsnittlig gjeld var 602 700 kroner i 2023.

## Færre institusjonsplasser
Andelen innbyggere som er 80 år eller eldre og har institusjonsplass, falt fra 10,1 prosent ved inngangen til 2024 til 9,4 prosent i ved inngangen til 2025. Antallet personer i aldersgruppen økte sist år med rundt 14 000 personer, mens antall institusjonsplasser bare økte med 90. Dette viser en begrensning i tilbudet til eldre som har behov for institusjonsopphold.

## Flere får sosialhjelp
Midlertidige bostøtteregler ble opphevet fra april 2024, noe som gjør at færre personer 67 år og eldre mottar bostøtte. Antallet sosialhjelpsmottakere har økt de siste 3 årene, spesielt blant enslige kvinner 67 år og eldre.

Tekst Økonomi og levekår

Vårt politiske arbeid for eldre og uføres levekår

Vi blir flere eldre i Norge, og behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Vi er opptatt av forebygging, og at man er trygg på å få nødvendig hjelp når man trenger det. Vårt [sentrale helseutvalg](https://www.pensjonistforbundet.no/om-oss/det-sentrale-helse-og-sosialutvalget) gir innspill til sentralstyret i saker innenfor helse og omsorg.

## Vi krever:
- Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
- Bedre tilbud om rehabilitering
- Økt oppmerksomhet og mer kunnskap om rus og psykisk helse
- Tannhelse må inngå i egenandelsordningen

Tekst 1 - politikk helse

Bilde politisk arbeid helse

## Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
Antall eldre over 80 år vil øke med over 18 000 i året frem mot 2030. Det bygges ikke nok nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger for å møte behovet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en dramatisk utvikling; Mens befolkningen over 80 år har økt med 50 000 personer siden 2015, har 5000 sykehjemsplasser forsvunnet. For å opprettholde dagens nivå, må 1 av 10 eldre få institusjonsplass, noe som krever at Norge bygger minst 1 500 nye plasser årlig. 

Mange kommuner ønsker å bygge flere plasser, men har ikke økonomi til å drifte dem. En sykehjemsplass koster i snitt om lag 1,7 millioner kroner i årlige driftsutgifter. 

Årsrapporten fra Pasient- og brukerombudet for 2024 pekte på alvorlige konsekvenser av manglende sykehjemsplasser. Når eldre ikke får nødvendig pleie i tide, øker risikoen for: 
- Fallskader og feilmedisinering. 
- Underernæring og sosial isolasjon. 
- At pårørende blir utbrent fordi de må kompensere for manglende kommunale tjenester. 

Pensjonistforbundet mener at situasjonen er uholdbar, og at politikerne må slutte å skyve problemet foran seg. Vi krever økt finansiering og høyere andel tilskudd for å stimulere bygging av nye plasser, bedre kommuneøkonomi for å sikre driften, en nasjonal oversikt og plan, samt flere aldersvennlige boliger. 

Tekst politikk - sykehjem og omsorgsboliger

Les mer om sykehjem og omsorgsplasser

## Bedre tilbud om rehabilitering 
Rehabiliteringstilbudet i Norge må bli bedre. Riksrevisjonens rapport fra 2024 gir en sterk beskrivelse av hvor dårlig det står til på feltet: 
- Seks av syv kommuner mangler viktig kompetanse 
- Tilbudet varierer mye avhengig av hvor i landet du bor
- Manglende samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste
- Pasienter får ikke den helhetlige rehabiliteringen de har krav på

– Gode rehabiliteringstjenester er viktig for eldre fordi de bidrar til å opprettholde og forbedre livskvalitet og selvstendighet. Å gjenopprette og bevare ferdigheter er helt avgjørende for å kunne bo hjemme og delta aktivt i samfunnet. Utfordringen for helsevesenet er å sikre at disse tjenestene er tilgjengelige, tilpassede og effektive, sier Wenche Karin Malmedal, leder for Pensjonistforbundets sentrale helse- og sosialutvalg.

Tekst politikk  rehabilitering

Les mer om rehabilitering

## Økt kunnskap om psykisk helse 
Det trengs mer oppmerksomhet og kunnskap om eldres psykiske helse. Alderspsykiatri må prioriteres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale helse- og omsorgstjenester. Risikoen for å oppleve psykiske helseplager øker med alderen, og det øker mest blant de som er over 75 år. Plagene kan ofte bli feilaktig oppfattet som en del av aldringsprosessen. 

- Eldre erfarer ofte et samspill mellom psykiske og somatiske sykdommer
- Eldre bruker ofte flere legemidler, og er mer sårbare for bivirkninger og skadelig samspill mellom disse
- Eldre kan ha eksistensielle problemer knyttet til funksjonstap, tap av sosialt nettverk og ensomhet
- Eldre kan også rammes av kognitiv svikt og skader i sentralnervesystemet

### Forebygge ensomhet
Med Bo trygt hjemme-reformen legges det opp til at flere skal klare seg hjemme i eget hjem fremover. Røde Kors er blant dem som er bekymret for konsekvensene for hjemmeboende eldre som bor alene, og har laget rapporten ["Glemt i eget hjem"](https://www.rodekors.no/globalassets/_rapporter/eldre/rk_eldredagen-rapport_digital.pdf). For at eldre skal få et akseptabelt nivå av aktivitet i hverdagen og et tilbud om meningsfulle dager hjemme, krever Røde Kors et bedre og mer systematisk samarbeid mellom kommuner og frivilligheten. Røde Kors mener at eldrekoordinatorer, og samarbeidsavtaler med frivilligheten kan være en del av løsningen.

Dette bør gjøres for å ivareta eldres psykiske helse og forebygge ensomhet:
- Skape flere gode møteplasser i nærmiljøet, som seniorsentre, kulturelle aktiviteter, mattilbud på dagtid osv.
- Tilby gode transportordninger for hjemmeboende eldre, for å bidra til økt deltagelse.
- Etablere frivilligsentraler og informere om aktiviteter i ulike frivillige organisasjoner
- Dagplasser og avlastningsplasser må tilbys hjemmeboende eldre som trenger det. 
- Avlastningstilbud, dagtilbud til personer med demens, pårørende skoler og samtalegrupper
- Ta i bruk velferdsteknologi 
- Besøkstjenester

Tekst politikk - psykisk helse

## Tannhelse inn i egenandelsordningen
God munn- og tannhelse er viktig for eldre, både for å kunne spise, for den generelle helsen og for livskvaliteten. Forebygging og jevnlige tannlegekontroller er avgjørende. Dårlig munnhelse kan gi alvorlige helseproblemer. 

I Norge har noen grupper rett til gratis eller rimelig tannbehandling, men det meste av tannhelsetjenesten er privat og kostbart. Eldre på sykehjem eller som får hjemmesykepleie over tid, har rett til gratis tannbehandling, men i praksis blir dette ofte ikke fulgt opp. 

Mange eldre bekymrer seg for høye utgifter til tannlege. Tannlegen kan sjekke om man har krav på støtte fra Helfo i forbindelse med sykdom eller skade i munnhulen, eller personen kan søke Nav om økonomisk sosialhjelp. Se [Helsedirektoratets rundskriv](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/folketrygdloven-kap-5/rundskriv-til-folketrygdloven--5-6--5-6-a-og--5-25--undersokelse-og-behandling-hos-tannlege-og-tannpleier-for-sykdom-og-skade) til folketrygdloven § 5-6, § 5-6 a og § 5-25 – undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom og skade. 

[Les vårt høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/5PpX8kksT4cz0CRDju75gL/e4efd3fa87cf90e39015dc03c2c2033d/Pensjonistforbundets_h%C3%B8ringsinnspill_til_NOU_2024_18_En_universell_tannhelsetjeneste_13.02.25__1_.pdf) til regjeringens tannhelseutvalg.

Vi krever: 
- Gratis tannhelseundersøkelse for alle over 75 år. 
- Tannbehandling må inngå i egenandelstaket. Som et første steg kan det innføres et eget egenandelstak for tannbehandling. 
- Eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, må få oppfylt denne retten – også gjennom private tilbud. 
- Kommunene må ansette flere tannpleiere. De bør få ansvar for forebygging og kunne utføre enkle behandlinger der pasienten bor. 

Tekst politikk Tannhelse

Vårt politiske arbeid innen helse og omsorg

De fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og for mange kan det være en god løsning så fremt det er trygt, man får nødvendige helsetjenester, kan delta på aktiviteter og komme seg rundt til fots, i bil eller med kollektivtrafikk.  

Regjeringens Bo trygt hjemme-reform legger opp til at vi må ta ansvar for egen alderdom ved å tilpasse egen bolig eller flytte til en ny. Det kan redusere belastning på helse- og omsorgssektoren, men vil kreve at det bygges langt flere aldersvennlige boliger.

Hittil har dessverre ikke reformen blitt fulgt opp med midler i statsbudsjettet. 

Brødtekst boligpolitikk

Bilde boligpolitikk

Noen av utfordringene med å oppnå målene i reformen er: 
- Mange boliger er ikke mulig å tilpasse
- I distriktene er det få egnede boliger å flytte til
- Mange eldre har ikke økonomi til verken å tilpasse boligen sin eller flytte

Vår undersøkelse ["Hvor vil eldre bo?"](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/2qRXOidZbJENXpI7MrXm2F/10993e3979260a91e12b4431a542121a/Rapport_-_Hvor_vil_eldre_bo.pdf) bekreftet dette:
- 4 av 10 har en bolig som ikke er tilpasset svekket funksjonsnivå
- 6 av 10 har en bolig det ikke er mulig å tilpasse
- Nesten 1 av 4 eldre tror de ikke vil ha råd til å kjøpe boligen de ønsker seg

## Vårt arbeid med boligpolitikk
### Sentralt
- Vi tok opp vår bekymring for eldres boligøkonomi med [kommunal- og distriktsminister Erling Sande.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bekymret-for-eldres-bolig%C3%B8konomi)
- Vi tok opp behovet for tiltak som sikrer trygge og tilpassede boliger for eldre med [Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-tydeligere-satsing-p%C3%A5-boliger-for-eldre)
- Her kan du lese alle våre [høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter).

### Lokalt
Våre lokalforeninger har en viktig rolle inn mot kommunene i arbeidet med flere aldersvennlige boliger. Vi har samlet [gode råd lokalforeningene kan bruke i sitt arbeid.](https://www.pensjonistforbundet.no/aldersvennlig-bolig-i-kommunen)

Tekst 2 boligpolitikk

Pensjonistforbundets innspill til Eldreboligalliansen

Last ned folder om Pensjonistforbundets boligpolitikk

Rapporter om boliger for eldre

## Nyttige veier videre 
- [Planleggelitt.no (Aldersvennlig Norge)](https://www.planleggelitt.no/gode-rad/hvordan-vil-jeg-bo/)
- [Bolig og bygninger. Hjelpemidler og tilrettelegging. (Kunnskapsbanken NAV)](https://www.kunnskapsbanken.net/bolig/)  
- [Invester i egen fremtid – tilpass boligen din (Aldersvennlig Norge/Husbanken)](https://www.planleggelitt.no/invester-i-eiga-framtid-tilpass-bustaden-din/)
- [Slik kan seniorer bli boende hjemme litt lenger (Huseierne)](https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/bolig/eldre-slik-kan-man-bo-hjemme-litt-lenger/)
- [Hva er din boligsituasjon? (Husbankens låne- og støtteordninger)](https://www.husbanken.no/person/situasjon/) 
- [Eksempler på boligprosjekter (Husbanken)](https://www.husbanken.no/eksempler/) 
- [Vedtak i Drangedal kommune om bygging av heldøgns omsorgsboliger](https://www.mercell.com/m/file/GetFile.ashx?id=228304671&version=0)
- [Borettslagprosjekt i Sømna](https://distriktssenteret.no/artikkel/okt-utviklingskapasitet-gjennom-nyskaping-og-samskaping/) (Klikk på fanen: Les om hvordan Sømna jobber for å løse boligutfordringene)
- [Filmsnutt fra Smau: Senioreksperimentet Helgetun](https://vimeo.com/925815146) 


Les mer om bolig

Vårt politiske arbeid innen bolig

Over 600 000 nordmenn mestrer ikke digitale verktøy godt nok. Mange av dem er eldre eller uføre. Konsekvensen kan være at de ikke får brukt viktige tjenester, går glipp av viktig informasjon, og blir ensomme og isolerte.

Vi mener at alle skal kunne bruke digitale tjenester. Løsningene må bli enklere, og opplæringen bedre. 

Tekst digital utenforskap

Bilde digital opplæring 

## Kan ikke delta likeverdig 
Kun halvparten av de voksne som mangler digital kompetanse, er eldre. Digitalt utenforskap er derfor en utfordring som ikke vil forsvinne over tid. Uføre er overrepresentert blant de yngre gruppene.

Nær 350 000 eldre og uføre er i dag forhindret fra likeverdig deltakelse, fordi de ikke behersker smarttelefon, BankID, QR-koder, apper o.l. De
sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett. 

## Sparer penger på digitalisering
Både offentlige og private tjenesteytere sparer store summer på å digitalisere sine tjenester. Ofte øker også kvaliteten på tjenestene. For ikke-digitale brukere er det likevel motsatt. 

Særlig offentlig sektor – som leverer helt nødvendige tjenester som trygd, skatt, helsetjenester og saksbehandling – har et etisk ansvar for at hele befolkningen har lik tilgang til og samme kvalitet på tjenestetilbudet. Men også private tjenesteytere må ta ansvar.

## Trenger analoge alternativer
Det er stor avstand mellom de milliardene som spares på digitalisering, og
de få millionene som settes av til opplæring. Det er behov for en stor og helhetlig satsning for å redusere det digitale utenforskapet.

Samtidig etterlyser vi en erkjennelse av at digitalt utenforskap aldri blir helt borte. Derfor må analoge alternativer tilbys, uten ekstra kostnad, til de som har behov for dette. 

Politikk tekst digitalt utenforskap

Forsker på en enklere innloggingsløsning enn BankID, med støtte fra Pensjonistforbundet

Vårt politiske arbeid mot digitalt utenforskap

Aktiv bruk av velferdsteknologi gjør at eldre som trenger helse- og omsorgstjenester, kan bo lenger hjemme. Det er viktig at alle eldre har lik tilgang på nødvendige hjelpemidler, uavhengig av inntekt og bosted.

## Vi krever: 
- Det må bevilges mer penger til utvikling og implementering over statsbudsjettet. 
- Retten til tildeling må bedres, og individuelle behov ivaretas bedre.
- Bruken må være basert på samtykke og ikke innebære uforholdsmessige inngrep i personvern og privatliv.
- Teknologien må være enkel å bruke, og nødvendig opplæring gis.  
- Kommunene må øke bruken av velferdsteknologi som ivaretar pasientsikkerhet, som for eksempel trygghetsalarmer. De må også legge til rette for bruk av GPS som kan gjøre hverdagen tryggere for mennesker med demens og deres pårørende.

Velferdsteknologi - tekst 

Bilde velferdsteknologi

## Slik jobber vi
Velferdsteknologi kan bidra til økt trygghet og sikkerhet, motvirke ensomhet, og fungere som støtte til pårørende. Det kan også bidra til mer aktivitet i hverdagen, og forebygge behov for kommunale tjenester eller sykehjemsplass.

Dette jobber vi aktivt med å formidle. Vi kurser teknologiambassadører som er våre brukerrepresentanter i kommunene, og vi oppfordrer kommuner og andre til å etablere brukerutvalg. Eldrerådene er også viktige i dette arbeidet.

Vi har også god dialog og samarbeid med leverandører, og vi jobber for å for å sikre at brukere og pårørende blir lyttet til gjennom brukermedvirkning. 


Pensjonistforbundet mener at

Riktige hjelpemidler kan forenkle livet ditt.

## Foredrag eller kurs
Pensjonistforbundets __teknologiambassadører__ besøker lokalforeninger i hele Norge og snakker om velferdsteknologi. Ta kontakt med prosjektleder Anne-Kari Minsaas for mer informasjon, tlf. 470 24 559 eller e-post: [anne-kari.minsaas@pensjonistforbundet.no](mailto:anne-kari.minsaas@pensjonistforbundet.no)

Ønsker du å __bli teknologiambassadør__? Vi holder kurs over hele landet, som en videreføring av prosjektet Morgendagens aktivitetssenter, støttet av Helsedirektoratet. På kursene blir du bedre kjent med hva velferdsteknologi er, og hvilke løsninger som finnes. Ta kontakt med Unni Olimb Norman, tlf. tlf. 97 61 09 34 eller epost: [unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

Velferdsteknologi - foredrag eller kurs

Opplæringshefte

## Nasjonalt velferdsteknologi-program
Programmet startet i 2014, og er ledet av Helsedirektoratet. Målet var å bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, å gi personer med funksjonsnedsettelser og helseutfordringer trygghet til å kunne bo i egen bolig lengst mulig, og muligheter til å mestre eget liv og helse.

I 2021 ble det bestemt at programmet skulle forlenges ut 2024.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Vårt politiske arbeid innen velferdsteknologi

Altfor mange eldre utsettes for vold og overgrep. Pensjonistforbundet mener TryggEst-modellen, som kan bidra til å forhindre og avdekke dette, bør innføres i alle kommuner. 

Det bør ikke være opp til den enkelte kommune å bestemme dette. Alle bør pålegges å ha en slik ordning på plass.

Tekst intro Vold og overgep 

Bilde vold og overgrep

Last ned vårt idenotat

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har hver sjette hjemmeboende person over 60 år vært utsatt for vold eller overgrep det siste året. Tallene er trolig enda høyere for eldre i institusjoner.  

I Norge har kommunene lovpålagt ansvar for å legge til rette for at helse- og omsorgstjenestene kan forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. De aller fleste kommunene mangler imidlertid både kunnskap om temaet og ikke minst gode systemer for å fange opp og håndtere slike saker.

## Flere får hjelp
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet modellen TryggEst, som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. 

Stadig flere kommuner er nå TryggEst-kommuner, og erfaringene er gode. Flere saker som omhandler vold og overgrep mot eldre blir fanget opp, og flere får hjelp. Denne positive erfaringen gjør at man nå ønsker at enda flere kommuner tar modellen i bruk.

Alle kan ta initiativ til å starte TryggEst i en kommune. Både ansatte, politikere og kommunens ledelse, men også innbyggere og pårørende. En organisasjon som Pensjonistforbundet kan være en viktig pådriver i arbeidet. Kommunene kan søke Bufdir om økonomiske tilskudd.

Hvis du vil vite mer om TryggEst, eller ønsker at din kommune starter med TryggEst, kan du:

- gi informasjon om TryggEst til kommunen
- ta kontakt med Bufdir for mer informasjon
- ta initiativ til et informasjonsmøte mellom kommunen og Bufdir

Du kan kontakte Bufdir på [tryggest@bufdir.no](mailto:tryggest@bufdir.no) eller [lese mer om TryggEst her](https://www.bufdir.no/vold/tryggest/).

Tekst vold og overgrep

https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/trygghet/er-du-utsatt-for-vold-eller-overgrep

Er du utsatt for vold eller overgrep? Ingen har rett til å gjøre deg vondt eller skade deg. 

Vårt politiske arbeid mot vold og overgrep 

Vi jobber for at minstepensjonen økes og etterlattepensjon gjeninnføres. Fripoliser og alderspensjon må reguleres bedre. Samordningsfella må fjernes.

Økonomi og levekår

Vi krever flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, bedre tilbud om rehabilitering, og at tannhelse kommer inn i egenandelsordningen.

Helse og omsorg

Det må bygges flere aldersvennlige boliger. Vi jobber både sentralt og lokalt for å bidra til dette.

Bolig

Alle skal kunne bruke digitale tjenester. De må bli enklere, og opplæringen bedre. Det må også finnes analoge alternativer.

Digitalt utenforskap

Alle eldre bør ha lik tilgang på nødvendige hjelpemidler. Teknologien må være enkel å bruke. Personvern og privatliv må ivaretas.

Velferdsteknologi

Altfor mange eldre utsettes for vold og overgrep. TryggEst-modellen kan bidra til å forhindre og avdekke dette, og bør innføres i alle kommuner.

Vold og overgrep mot eldre

Politiske temaer

Høringsinnspill bilde

Våre høringsinnspill

Mer om vårt politiske arbeid

https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=oC7knR45DzaLVG8N9fidF

Nyhetsartikler om vårt politiske arbeid.

Politisk arbeid

Våre høringsinnspill

Besøksadresse

Postadresse