Helse og omsorg

Prioriterte mål:

• Bedre kommuneøkonomi
• Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
• Flere ansatte i helse- og omsorgssektoren
• Økt geriatrisk kompetanse
• Bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene
• Bedre tilbud om rehabilitering
• Sterkere satsing på forebyggende helsearbeid

Vi krever en kraftig styrking av både forebygging og helse- og omsorgstilbudet. Nærhet til tjenestene, forebyggende og helsefremmende tiltak er nøkkelen til bedre livskvalitet og mindre behov for kostbar behandling. Samtidig må hele helse- og omsorgssektoren rustes opp, og samarbeidet mellom nivåene forbedres for å sikre en trygg og verdig alderdom. Den enkeltes ressurser skal ikke bestemme kvaliteten på og tilgangen til nødvendige tjenester. Vi ønsker et sterkt offentlig helse- og omsorgstilbud, supplert av ideelle tilbud betalt av det offentlige.

Kommuneøkonomi

Eldre med behov for helsehjelp, omsorg og trygghet er den største brukergruppa av kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er et misforhold mellom tjenestene kommunene er pålagt å utføre og den statlige finansieringen av dem. Svak kommuneøkonomi fører til at forebyggende og helsefremmende tiltak ikke blir prioritert, i verste fall går det også utover lovpålagte tjenester. Norge er en rik stat, men mange kommuner sliter økonomisk. De statlige overføringene i form av frie inntekter må økes vesentlig, slik at kommunene får råd til både forebygging og behandling.

Vi krever vesentlig styrking av kommuneøkonomien.

Sykehjemsplasser og omsorgsboliger

Det er og vil være et økende behov for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjenester fordi vi blir flere eldre og vi lever lengre. Det forventes også et økende antall personer med demens. Kommunene melder om trang økonomi der tjenester reduseres til et lovpålagt minimum, og det mangler penger til både å bygge og drifte plasser. Det er viktig at staten sikrer en god kommuneøkonomi og tar en større andel av kostnadene ved etablering og drift av heldøgns omsorgsplasser.

Hjemmeboende eldre som mottar helse- og omsorgstjenester i egen bolig eller omsorgsbolig, får tildelt sitt tjenestetilbud gjennom enkeltvedtak som detaljert beskriver innhold og omfang. Vedtaket bygger på en individuell vurdering av behovet, og endres i takt med endringer av det. Men når de får plass på sykehjem får de kun vedtak om plass, uten enkeltvedtak som beskriver detaljert innhold og omfang av tjenester. Dette har betydning for deres mulighet for brukermedvirkning, rettssikkerhet og klageadgang.

Vi krever at rammen for Husbankens investeringstilskudd for heldøgns omsorgsplasser økes, og at det innrettes slik at staten dekker minst to tredjedeler av kostnadene. Det må hvert år prioriteres midler til minst 1500 netto nye plasser i investeringstilskuddet. Helse- og omsorgstjenester for den enkelte beboer på sykehjem skal være omfattet av enkeltvedtak, på samme måte som for beboere i omsorgsboliger med heldøgns tjenester.

Ansatte

Perspektivmeldingen 2024 viser et behov for 180 000 flere personer i helse- og omsorgssektoren i 2060. Allerede i 2040 vil det mangle 100 000 personer om noe ikke gjøres. Bruken av ufrivillig deltid må reduseres og det må satses aktivt på seniorpolitikk, for å beholde ansatte lengst mulig. Det må utdannes og rekrutteres flere ansatte, og nye arbeidsmetoder- og verktøy må tas i bruk, som oppgavedeling og etablering av tverrfaglige team. Utfordringen er særlig store i de kommunale tjenestene, men også i spesialisthelsetjenesten. Oppgavekrav må ikke gå utover pleie- og omsorgsansvaret.

Helsepersonellplan 2040 er en nasjonal strategi for å møte den kommende bemanningskrisen og sikre nok faglært helsepersonell til 2040. Planen må underbygges økonomisk, slik at kommunene og spesialisthelsetjenestene kan iverksette nødvendige tiltak.

Vi krever flere studieplasser i omsorgsyrkene og tiltak for å rekruttere flere unge, tiltak for økt grunnbemanning, tiltak for å etablere heltidskultur og redusere ufrivillig deltid, videreføring av prosjektet Menn i helse, satsing på nye arbeidsmetoder, samarbeid og digitale verktøy. En aktiv seniorpolitikk.

Geriatrisk kompetanse

Behovet for geriatrisk kompetanse ved sykehusene og i kommunene er stort og økende, for å kunne håndtere komplekse og sammensatte helseutfordringer som mange eldre opplever. Manglende kompetanse kan føre til feildiagnostisering, underbehandling og dårligere oppfølging.

Det må satses mer på etter- og videreutdanningstilbud i geriatri, samt gis økonomiske incentiver til leger og sykepleiere som velger å spesialisere seg i aldring og helse. Sammensatte utfordringer krever også økt bruk av tverrfaglige team, som primærhelseteam.

Vi krever økt satsing på etter- og videreutdanningstilbud i geriatri, opprettelse av flere spesialiststillinger i geriatri, kompetanseoverføring og bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, og utvikling av en nasjonal strategi for geriatrisk kompetanse.

Fastlege

Endring av finansieringsmodellen, flere faste ansettelser i kommunene, flere utdanningsstillinger (ALIS) og økt bruk av tverrfaglig samarbeid, har de siste årene halvert antall personer uten fastlege. Men fortsatt er om lag 110 000 personer uten fastlege. Derfor må innsatsen videreføres og forsterkes. Økt bruk av digitale løsninger og videokonsultasjoner vil også bidra positivt, men ikke alle pasienter har forutsetninger for å ta dette i bruk. Fastlegen må være like tilgjengelige for alle, uavhengig av pasientens alder, sosioøkonomisk status og bosted.

Vi krever at alle personer har egen fastlege, og at bruk av digitale løsninger og videokonsultasjoner forutsetter pasientens digitale kompetanse og samtykke.

Samarbeid mellom sykehusene og kommunene

Det er en utfordring at sykehusene har lange ventetider og for få senger, samtidig som kommunene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot utskrivningsklare eldre pasienter. Spesialisthelsetjenesten må øke antallet geriatriske senger. Ordningen med kommunal betaling for utskrivelsesklare pasienter gjør at mange eldre opplever å ikke få et forsvarlig tilbud. Enten fordi de skrives for raskt ut av sykehusene uten at tiltak er iverksatt i kommunene, eller fordi de blir liggende på sykehus uten aktiv behandling i påvente av å bli utskrevet. Ordningen bør avvikles og erstattes med ordninger som fremmer samarbeid og trygge overganger mellom sykehusene og kommunene. Arbeidet med helsefellesskapene må styrkes og prioriteres.

Vi krever reduserte ventetider og tilstrekkelig sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten, flere omsorgsplasser i kommunene til utskrivningsklare sykehuspasienter, bedre koordinering og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene for trygge overganger, bedre kapasitet i hjemmetjenestene, og videreutvikling av helsefellesskapene.

Rehabilitering

God rehabilitering er viktig for eldre med redusert funksjonsevne. Rehabilitering bidrar til å gjenvinne eller opprettholde funksjonsevnen etter sykdom eller skade, og er helsefremmende ved å heve funksjonsnivået så mye som mulig. Det gir økt selvstendighet, livskvalitet og mestring i hverdagen, samt mindre behov for helse- og omsorgstjenester senere. Riksrevisjonen har vist at både sykehusene og kommunene prioriterer rehabilitering for lavt, med svak koordinering mellom tjenestenivåene og store geografiske forskjeller i kvalitet og kapasitet.

Vi krever likeverdig tilgang på rehabilitering, uavhengig av bosted, tilbud om tidlig og systematisk rehabilitering, både i spesialist- og i primærhelsetjenesten, bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, og tverrfaglige rehabiliteringsteam i alle kommuner.

Forebyggende helsearbeid

Sosial ulikhet

Det er en nær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt har en større andel med god helse, enn grupper med kortere utdanning og lavere inntekt. Forskjellige grupper har ulik helsekompetanse og utviser ulik helseatferd, med høyst ulik risiko for redusert helse, tap av livskvalitet og tidlig død. Både forebyggende og behandlende helsetjenester må tilpasses disse forutsetningene og ha som mål å redusere de sosiale helseforskjellene.

Høye egenandeler for frikort rammer sosialt skjevt. For mange er det en utfordring å måtte betale full pris fram til egenandelstaket er nådd, og enkelte lar være å oppsøke lege eller kjøpe nødvendige medisiner.

Vi krever at egenandelstaket for frikort reduseres, forebyggende og behandlende helsetjenester som bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller, bedre tilgjengelighet til helsetjenester uavhengig av økonomi, bosted og digital kompetanse, målrettet satsing på helsekompetanse i grupper med høy helserisiko, og gratis eller sterkt subsidierte helsefremmende tilbud for utsatte grupper.

Psykisk helse og rus

God psykisk helse er en forutsetning for et trygt og verdig liv – også i høy alder. Likevel blir psykiske plager hos eldre ofte oversett eller tolket som «naturlig aldring». Mange lever med en krevende kombinasjon av psykiske symptomer, kronisk sykdom og omfattende medisinbruk, noe som øker risikoen for bivirkninger, feilbehandling og redusert livskvalitet. Samtidig opplever mange eldre store livsendringer: tap av helse, funksjon, partner og sosialt nettverk. Ensomhet, utrygghet og eksistensielle spørsmål kan forsterke psykiske plager, og kognitiv svikt eller hjerneskader kan gjøre det enda vanskeligere å få riktig hjelp.

Det er en bekymringsfull økning i alkoholbruk blant eldre. Kroppen tåler alkohol dårligere med årene, og kombinasjonen av alkohol og legemidler kan få alvorlige konsekvenser for helse, sikkerhet og mestring i hverdagen. Pensjonistforbundet vil derfor løfte psykisk helse og rus blant eldre høyt på den politiske dagsordenen.

Vi krever at alderspsykiatri prioriteres og bygges ut i både spesialist- og primærhelsetjenesten, at eldre med psykiske plager får rask tilgang til utredning og behandling av spesialister, og at forebygging av skadelig alkoholforbruk blant eldre styrkes gjennom informasjon, tidlig innsats og bedre oppfølging i helse- og omsorgstjenestene.

Demens

Demens er en stor og økende folkehelseutfordring. Om lag 115 000 nordmenn har demens, med rundt 30 000 nye tilfeller årlig. Forekomsten øker med alderen. I 2050 forventes det at 225 000 nordmenn vil ha demens. Demens omfatter flere sykdommer som gradvis svekker hjernens funksjoner, som hukommelse, språk og orientering. Det er viktig å vektlegge tiltak som forebygger utviklingen av demens og utsetter behovet for plass på institusjon, samt tiltak som bedrer livskvaliteten til den berørte og pårørende.

Vi krever kompetanseheving og tidlig utredning i primærhelsetjenesten, demenskoordinator og demensteam i alle kommuner, aktivitetstilbud og avlastningsplasser for personer med demens i alle kommuner, pårørendeskole og veiledningstilbud, både fysisk og digitalt.

Munn- og tannhelse

God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen. Mange med dårlig økonomi lar være å oppsøke tannhelsetjenesten på grunn av høye kostnader. Stortinget har vedtatt å begynne på en tannhelsereform, med mål om bedre tilgjengelighet og økonomisk likhet. Vi mener munn- og tannhelse må være et offentlig ansvar og likestilles med øvrige helsetjenester.

Vi krever a munn- og tannhelse må bli et offentlig ansvar og en del av egenandelsordningen for helsetjenester.

Mammografi

I dag omfatter det offentlige mammografiprogrammet kvinner t.o.m. 69 år. Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EUs spesialutvalg anbefaler mammografiscreening av kvinner t.o.m. 74 år.

Vi krever at mammografiprogrammet utvides til også å omfatte kvinner 70 – 74 år.

Sansetap

Høyere alder øker sannsynligheten for sansetap, som kan gi negative konsekvenser for livskvaliteten. Ubehandlet hørseltap kan medføre utenforskap, ensomhet, depresjon og økt risiko for demens. Regjeringens høreapparatgaranti lover at alle eldre som trenger det, skal få høreapparat innen fire måneder i 2029. En forutsetning for dette er flere audiografer i klinisk arbeid. Mangel på audiografer og økende antall eldre vil kreve ytterligere styrking av tjenestetilbudet i årene fremover. Utdannelsen er treårig og tilbys bare i Trondheim (NTNU). Det er viktig med god oppfølging etter å ha fått høreapparat, slik at en lærer å ta det i bruk og får hjelp med vedlikehold og enkle reparasjoner.

Vi krever at det etableres flere studieplasser i audiologi, og at alle kommuner har hørselskontakter som sikrer god oppfølging.

Vold og overgrep

TryggEst er en modell som bidrar til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne i en sårbar livssituasjon. 102 kommuner har tatt i bruk modellen (2026). Det dekker 51 prosent av befolkningen. Økonomisk tilskudd forvaltes i dag av BufDir. Flere tusen voldsutsatte har fått hjelp av TryggEst og fagfeltet er i stadig utvikling. Vi mener at et voksenvern som TryggEst ikke skal være valgfritt for kommunene, men obligatorisk på linje med barnevern.

Vi krever at alle kommuner etablerer TryggEst-modellen og at den statlige tilskuddsordningen fortsetter, og at det igangsettes et arbeid med å utrede behovet for en voksenvernlov.

Annen forebyggende helse

Helsestasjoner for eldre og forebyggende hjemmebesøk er lavterskeltiltak der eldre kan få hjelp, rettledning og informasjon tidlig. Hensikten er å kartlegge og fremme helse, funksjon og sosial deltakelse for eldre som ikke mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det gjør at de kan bo trygt hjemme lenger og mestre egen hverdag bedre.

Ensomhet øker sannsynligheten for fysisk og psykisk uhelse. Sosiale møteplasser som dagsenter for eldre er viktige for å fremme livskvalitet og forebygge ensomhet. Trygghetsalarmer er en viktig del av beredskapen og livlinen mot kommunen når akutte helsebehov oppstår hos brukeren. Det gir økt trygghet, mer selvstendighet og livskvalitet for både bruker og pårørende.

Vi krever helsestasjon og forebyggende hjemmebesøk hos eldre i alle kommuner, sosiale møteplasser og aktivitetstilbud for eldre i alle kommuner, og at kommunene skal tilby gratis trygghetsalarm til de som har behov.

Vaksiner

Voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides i takt med Folkehelseinstituttets anbefalinger. Programmet bør også omfatte kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, vaksine mot helvetesild og vaksine mot RS-virus. Vaksinene bør være gratis, fordi egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og bidrar til lavere dekningsgrad.

Vi krever at voksenvaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at de tilbys gratis.

Medisiner

Medisinmangel kan ha alvorlige konsekvenser for individer og samfunn. Det kan føre til forverring av sykdommer, økt sykelighet og i verste fall dødsfall. Det kan medføre flere akutte innleggelser på sykehus, redusert deltakelse, svekket beredskap og lavere tillit til helsevesenet. Det er behov for å styrke beredskapslagrene, utvide internasjonalt samarbeid og stille strengere krav til leveringssikkerhet.

Vi krever at tilgangen på nødvendige medisiner må sikres.

Pasientreiser

Pasientreiseforskriften ble endret i 2025, men fortsatt er ikke tilbudet tilfredsstillende. Pasienter sliter stedvis med store forsinkelser, uteblitt transport og manglende kapasitet. Det kan føre til at de går glipp av nødvendig behandling og avtalte konsultasjoner, samt at transporten hjem tar for lang tid og ikke er helsefremmende. Pasientreiser må være faglig forsvarlige og ivareta pasientens behov. Pasientens helsetilstand må være avgjørende for valg og dekning av pasientreisen. Pasientreiseforskriften må ta hensyn til geografiske utfordringer og fylkesvise forhold. Dokumenterte behov for overnatting må kompenseres fullt.

Vi krever at pasienter over hele landet sikres gode pasientreiser og slipper unødvendige utgifter i forbindelse med nødvendig helsehjelp.