Delta og bidra

Arbeidsliv

Vi ønsker et inkluderende arbeidsliv, der eldre har samme rettigheter og muligheter som andre arbeidstakere. Arbeidslivet må tilpasse seg, slik at eldre kan og vil stå lenger i arbeid. Lengre yrkesdeltakelse er nyttig for samfunnet og verdifullt for eldre som selv ønsker å jobbe lenger.

Samordningsfella innebærer at offentlige ansatte født før 1963 får lavere tjenestepensjon om de fortsetter å arbeide etter fylte 67 år (1944-1953) og 69 år (1954-1962). Det bryter med pensjonsreformens mål om at flere bør stå lenger i arbeid. Samordningsfella må fjernes.

Retten til sykepenger er begrenset etter fylte 67 år og opphører etter fylte 70 år. Retten til dagpenger opphører ved fylte 67 år. For personer født f.o.m. 1964 økes begge rettigheter med en måned for hvert nye årskull. Retten til sykepenger og dagpenger må tilpasses øvre aldersgrenser i arbeidslivet.

Mange eldre arbeidstakere opplever at de ikke verdsettes og får samme muligheter til innflytelse, karriere og kompetanseheving som andre arbeidstakere. Det fører til at de forlater arbeidslivet for tidlig. God personalledelse og bruk av målrettede seniorpolitiske tiltak kan få flere til å stå lenger i arbeid. Avtalefestede seniorpolitiske tiltak må videreføres.

Særskilte lønnsordninger for pensjonister som ønsker å jobbe (pensjonistlønn), må være rause nok til at de motiverer eldre til å jobbe.

Vi krever at samordningsfella fjernes, at retten til sykepenger og dagpenger tilpasses øvre aldersgrenser i arbeidslivet, og at avtalefestede seniorpolitiske tiltak videreføres.

Frivillig sektor

Pensjonistforbundet er en stor frivillig bidragsyter i forebyggende helsearbeid over hele landet, med tilbud som bidrar til styrket kognitiv, sosial og fysisk helse. Tilbudene gis både i egen regi og i samarbeid med andre organisasjoner.

En sterk frivillig sektor forutsetter gode og forutsigbare økonomiske vilkår, slik at frivilligheten kan frigjøre tid og midler til det den skal og bør drive med. Verdien av eldres innsats i frivillig sektor utgjør om lag 40 milliarder kroner i året, tilsvarende 57 000 årsverk. Å legge enda bedre til rette for eldrekraften, er lønnsomt for samfunnet, bra for eldre som bidrar og nyttig for eldre som bruker tilbudene.

Kommunene bør tilby gratis lokaler til frivillige organisasjoners møtevirksomhet, kurs og sosiale treff. Det statlige tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre må bli forutsigbart og flerårig, slik at aktivitet kan planlegges og avholdes over tid. 

Frivilligsentralene er viktige møteplasser og tjenesteytere for eldre. Det blir stadig flere sentraler, men hver enkelt sentral får mindre statlig støtte enn før. Det er behov for flere sentraler og mer penger til hver enkelt, slik at aktivitet- og tjenestetilbudet kan utvides og økes.

Vi krever gratis lokaler til frivillige organisasjoners møtevirksomhet, kurs og sosiale treff, et forutsigbart og flerårig statlig tilskudd til aktivitetstiltak for eldre, og økt satsing på frivilligsentralene.

Pårørende 

I dag står 800 000 voksne og 150 000 barn og unge i en aktiv pårørenderolle. Mange pårørende yter omsorg for personer som kvalifiserer til å motta hjelp fra det offentlige helsetilbudet. For noen går det utover egen helse og arbeidsdeltakelse. Likevel mangler mange pårørende rettigheter, tilbud om avlastning og økonomisk trygghet ved tapt arbeidsinntekt. Pårørendes rettigheter må styrkes og det må gis bedre informasjon om deres eksisterende rettigheter og muligheter.

Vi krever at pårørendes rettigheter styrkes, det gis økonomiske støtteordninger til yrkesaktive pårørende til eldre, og at pårørendeskole og veiledningstilbud skal tilbys.

Digital deltakelse

Stadig flere defineres som digitalt utenforstående. Behovet for opplæring er stort og økende. Rundt 800 000 voksne har ikke tilstrekkelige ferdigheter til å utføre nødvendige oppgaver digitalt. Litt over halvparten av disse er eldre. Uføre er også overrepresentert.

Årsakene til digitalt utenforskap er flere, som mangel på kompetanse, liten erfaring og ulike helseutfordringer. Det vil alltid være mange som ikke kan bruke digitale løsninger. For å sikre disse likeverdig tilgang til offentlige tjenester må analoge alternativer opprettholdes.

Det er et stort misforhold mellom de mange milliardene staten sparer på digitalisering og de få millionene staten bruker på opplæring i bruk av digitale verktøy. Den statlige satsingen på opplæring fremstår også som ukoordinert og uoversiktlig, spredd over flere departementer, etater og budsjettposter.

Det er behov for en helhetlig plan for å redusere digitalt utenforskap, der alle statlige tiltak koordineres, evalueres og ytes av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Utenforskapet kan ikke reduseres uten hjelp av frivillige organisasjoner. Disse må støttes økonomisk. Også private tjenesteytere har et medansvar overfor sine kunder for å redusere utenforskapet.

Opplæring i digitale ferdigheter må omfatte både bruk av digitale verktøy og ansvarlig digital atferd. All opplæring må følge prinsippene om universell utforming.

Vi krever en helhetlig statlig plan og økt innsats for å redusere digitalt utenforskap, statlige tilskudd til opplæring som landsdekkende frivillige organisasjoner kan søke på, og lik tilgang til nødvendige offentlige tjenester for ikke-digitale brukere.