Skatt for pensjonister

Ulike regler for lønn og pensjon

Skatt på pensjon er lavere enn for tilsvarende beløp i lønn. Dette skyldes at pensjonister har lavere trygdeavgift enn lønnsmottakere, og får et eget skattefradrag.

Skatteregler og satser justeres årlig, normalt fra 1. januar.

Dette er forskjellene

Både lønnstakere og pensjonister får personfradrag på 108 550 kroner på skatten for 2025.

Dette er forskjellig for lønn og pensjon:

• Trygdeavgiften er 5,1 prosent for pensjonsinntekt og 7,7 prosent for lønn. Dersom du fyller 70 år eller mer i inntektsåret skal du betale 5,1 prosent trygdeavgift også av lønn.
• Minstefradraget for pensjon er 40 prosent av pensjonsinntekten, begrenset til maksimalt 73 150 kroner. For lønnsinntekt er satsen 46 prosent og maksbeløpet 92 000 kroner.
• Skattefradrag for pensjonsinntekt er i 2025 maksimalt 36 000 kroner, og det gis fullt ut dersom pensjonsinntekten er under 276 400 kroner. Har du en samlet pensjonsinntekt over dette, reduseres fradraget gradvis med 16,7 prosent på pensjon mellom 276 400 og 422 950 kroner, og med 6,0 prosent på pensjon over 422 950 kroner. Hvis pensjonsinntekten er 615 045 kroner eller høyere, får du ingen nytte av det. Skattefradraget sikrer blant annet at minstepensjonister slipper å betale skatt, dersom minstepensjonen er eneste inntekt.

Hvem får skattefradraget for pensjonsinntekt?

Hovedregelen er at du må motta alderspensjon fra folketrygden. Unntak gjelder for personer født før 1963 som mottar AFP i offentlig sektor. De kan få fradraget uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden.

Fradraget reduseres hvis du bare mottar pensjon deler av året, eller hvis du tar ut mindre enn 100 prosent pensjon.

Slik regnes skatten ut

Skatt på pensjon består av flere hoveddeler. Beløpsgrenser og prosenter gjelder 2025.

1. Skatt på alminnelig inntekt (22 %)
2. Trygdeavgift (5,1 %)
3. Trinnskatt
4. Skattefradrag for pensjonsinntekt trekkes fra til slutt

1. Skatt på alminnelig inntekt

Det beregnes 22 prosent skatt av «alminnelig inntekt». Dette er inntekten etter at minstefradraget og personfradraget er trukket fra. Du kan også trekke fra andre fradrag, som for eksempel renter på lån eller tap ved salg av aksjer.

Eksempel:

• Pensjonsinntekt: 400 000 kroner
• Minstefradrag: -73 150 kroner
• Personfradrag: -108 550 kroner
• Renter på lån: -30 000 kroner
• Alminnelig inntekt = 188 300 kroner (400 000 - 73 150 - 108 550 - 30 000)
• Skatt på alminnelig inntekt = 41 426 kroner (22 % av 188 300)

2. Trygdeavgift

Trygdeavgift på 5,1 % beregnes av hele bruttopensjonen, uten at ulike fradrag reduserer grunnlaget.

Eksempel:

• Pensjonsinntekt: 400 000 kroner
• Trygdeavgift = 20 400 kroner (5,1 prosent x 400 000)

3. Trinnskatt:

Også trinnskatten beregnes av hele bruttopensjonen, uten fradrag.

Eksempel:

• Pensjonsinntekt: 400 000 kroner
• Trinn 1: 1,7 % av (306 050 - 217 400 kroner) = 1 507 kroner
• Trinn 2: 4,0 % av (400 000 – 306 050 kroner) = 3 758 kroner
• Trinnskatt samlet = 5265 kroner (1507 + 3758 kroner)

4. Skattefradrag for pensjonsinntekt

Skattefradraget for pensjonsinntekt reduserer skatten krone for krone og trekkes fra til slutt, etter at skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt er beregnet.

Fradraget sikrer at personer med lave eller moderate pensjoner betaler lite skatt. Etter hvert som pensjonen øker, reduseres fradraget, slik at de med høyere pensjoner kun har litt lavere skatt enn skatten på en tilsvarende lønnsinntekt.

• Maksimalt beløp 36 000 kroner
• Nedtrapping, trinn 1: Innslagspunkt 276 400 kroner, sats 16,7 %
• Nedtrapping, trinn 2: Innslagspunkt 422 950 kroner, sats 6,0 %

Eksempel:

• Pensjonsinntekt 400 000 kroner
• Skatt, før fradrag for pensjonsinntekt: 67 091 kroner
• Maksimalt skattefradrag for pensjonsinntekt: 36 000 kroner
• Nedtrapping, trinn 1: 16,7 % av (400 000 – 276 400 kroner) = - 20 641 kroner
• Skattefradrag etter nedtrapping: 15 359 kroner (36 000 - 20 641 kroner)
• Skatt som skal betales: 51 734 kroner (67 091 – 15 359 kroner)

Formuesskatt

Formuesskatten beregnes likt for alle, uavhengig av om du er pensjonist eller lønnsmottaker. I 2023 betalte 29 prosent av de som var 67 år eller eldre formuesskatt, ifølge SSB.

Nettoformue

For skatteåret 2025 må du betale 1 prosent formuesskatt på den delen av nettoformuen som overstiger 1,76 millioner kroner inntil 20,7 millioner kroner. For formue som overstiger 20,7 millioner kroner er satsen 1,1 prosent.

Nettoformue er verdien av dine eiendeler, justert for eventuelle verdsettingsrabatter og gjeld. Den kanskje viktigste verdsettingsrabatten for de fleste gjelder primærboligen din som verdsettes til 25 prosent av verdien inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for den delen av boligen som eventuelt overstiger 10 millioner kroner. Dette gjør at en primærbolig med en markedsverdi på for eksempel 6 millioner kroner, kun har en formuesverdi på 1,5 millioner kroner.

Hvis ektefellen dør, øker formuesskatten

Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere som skattlegges under ett for sin samlede formue får dobbelt bunnfradrag på 3 520 000 kroner i 2025.

Et eksempel

• Et ektepar eier en primærbolig til 10 millioner kroner, har 1 million kroner i bankinnskudd og ingen gjeld. Formuesverdien av dette utgjør da 3,5 millioner kroner.
• Bunnfradraget på 3 520 000 kroner sørger for at ekteparet ikke betaler formuesskatt.
• Dersom den ene ektefellen dør, vil den gjenværende kun ha et bunnfradrag på 1 760 000 kroner. Dette fører til at den etterlatte må betale formuesskatt på 17 400 kroner i året.

Pensjonistforbundet er kritisk til denne regelen, da det forverrer den økonomiske situasjonen som allerede blir vanskeligere når man går fra to inntekter til bare én.

Skattekortet

Hvert år i desember får du nytt skattekort som gjelder for året som kommer. Skattekortet er ferdig utfylt med inntekten Skatteetaten anslår at du vil ha.

Sjekk tallene og gjøre endringer hvis du forventer høyere eller lavere inntekt enn det som står oppført.

Vi får hvert år mange henvendelser fra medlemmer som opplever at skatteprosenten har økt i det nye skattekortet. Ofte skyldes dette feil eller unøyaktige opplysninger i det forhåndsutfylte skattekortet, som du selv kan endre.

Skatteetaten anslår som regel pensjonen din for neste år ved å ta pensjonen i oktober, gange den med 12, og oppjustere med forventet lønnsvekst i statsbudsjettet. Siden pensjonsvekst normalt er noe lavere enn lønnsveksten, kan denne automatiske oppjusteringen føre til at inntekten i skattekortet blir satt litt for høyt for pensjonister.

Dersom du trekkes for mye skatt i løpet av året, får du tilbake det overskytende beløpet ved skatteoppgjøret neste år. Trekkes du for lite, må du betale restskatt.

Gjør endringer

Skattekortet endres ikke automatisk når du blir pensjonist, og dersom opplysningene ikke stemmer, kan du risikere restskatt eller for høyt skattetrekk.

Du kan gjøre endringer via Skatteetatens nettsider, når som helst gjennom året, og flere ganger i løpet av året om nødvendig.

Du bør endre skattekortet når:

• du starter uttak av pensjon.
• du planlegger å jobbe mer eller mindre enn før.
• du går fra lønn eller uføretrygd til pensjon.
• du endrer livssituasjonen – for eksempel blir samboer, gifter deg, skiller deg, blir enke eller enkemann, eller flytter til ny bolig.
• gjeld eller formue endres, siden det kan påvirke eventuell formuesskatt, rentekostnader og renteinntekter.
• du endrer sivilstand. Da kan pensjonen din bli justert, formuen øke, eller renteutgifter og renteinntekter som tidligere var delt på to, bli stående på én person.

Trekkfri desember

Det trekkes vanligvis skatt av folketrygdens pensjon i alle måneder unntatt desember. I desember er det «trekkfritt». Det betyr at skatten fordeles på de øvrige månedene av året.

Lønnstakere har normalt trekkfri utbetaling i juni og halvt skattetrekk i desember.

Merk at «trekkfritt» ikke er det samme som «skattefritt». Inntekten du har i desember er også skattepliktig, det er bare forskuddstrekket av skatt som fordeles på de 11 øvrige månedene, slik at du skal få en noe større utbetaling i desember.

Skattemeldingen

Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, utgifter, formue og gjeld som Skatteetaten bruker for å beregne hvor mye skatt du skal betale. Du får beskjed på SMS eller e-post når forslaget til din skattemelding er klar.

Sjekk alle tall nøye, og se at de stemmer. Banken kan sende uriktige opplysninger eller NAV kan gjøre feil, slik at du kanskje må betale mer i skatt enn du skal.

Skattemeldingen sendes ut om våren, og inneholder opplysninger om inntektene du hadde året før og formuen du hadde per 31. desember.

Skattemeldingen som sendes ut våren 2026 gjelder for skatteåret 2025, og de skattereglene som gjaldt i 2025.

Sjekk at det som står i skattemeldingen er riktig, og gjør endringer dersom noe er feil eller mangler. Finner du feil, retter du før du leverer. Husk at Skatteetaten også gir deg mulighet til å korrigere opplysninger i inntil fem år etter fristen, hvis det skulle bli nødvendig.

Når du har gjort endringer og sendt inn skattemeldingen, får du skatteoppgjøret ditt. Da får du enten penger til gode, eller beskjed om hvor mye du må betale i restskatt.

Dette bør du sjekke

Disse punktene er alltid viktig å sjekke:

• Har du solgt aksjer? Sjekk at gevinsten eller tapet er riktig oppgitt.
• Har du lån? Sjekk at du har fått fradrag for renter du har betalt.
• Sjekk at formuesverdien av primærboligen ikke er verdsatt for høyt. Hvis du mener den er for høy kan du dokumentere en lavere markedsverdi med enten: takst fra kvalifisert takstmann, verdivurdering fra eiendomsmegler, eller markedsverdi på den aktuelle boligen eller en tilnærmet lik bolig i samme område som nylig er solgt.
• Du kan få fradrag for gaver (over 500 kr) til frivillige organisasjoner (maks 25 000 kr).
• Har du hatt leieinntekter? Sjekk om disse er oppført i skattemeldingen.
• Har du andre inntekter du er usikker på om du skal føre opp? Skriv i kommentarfeltet, eller ring Skatteetaten gratis på telefon: 800 80 000, tastevalg 1 og 1, skattespørsmål for privatpersoner.
• Pass på å få med alle fradrag. Har du for eksempel gjeld hos private (ikke bank), kan det være at renteutgiftene ikke er kommet med. Har du fradrag du er usikker på om du skal føre opp? Før dem opp, og skriv en kommentar til dem under kommentarer i skattemeldingen. Så blir det opp til Skatteetaten om fradragene skal med.

Særlig aktuelt for pensjonister:

• Har den ene ektefelle lav pensjon? Da kan det lønne seg å fordele kapitalinntekter slik som renteinntekter, aksjeutbytte eller gevinst på salg av aksjer fra den med høyest til den med lavest inntekt. Dette gjelder hvis den ene ektefellen har så lav pensjon at vedkommende uansett ikke betaler skatt, da kan det føres kapitalinntekter på denne personen, uten å betale skatt. Begge ektefeller må endre sine skattemeldinger ved flytting av kapitalinntekter. Obs! Ikke flytt kapitalinntekter dersom ektefellen med lav inntekt bor på helse- og omsorgsinstitusjon da det kan føre til en høyere betaling av egenandel for oppholdet. Les mer om flytting av kapitalinntekt på Skatteetatens nettsider.
• Dersom den ene ektefellen har lav pensjon og ikke betaler inntektsskatt, er det lurt å føre eventuelle gjeldsrenter på ektefellen med høyest pensjon. Da får ektefellen med høyest pensjon nytte av rentefradraget. Betaler man ikke skatt på pensjonen, får man heller ingen nytte av rentefradrag, da skatten ikke kan bli lavere enn null.
• Får du pensjon fra utlandet? Som regel er ikke det forhåndsutfylt i skattemeldingen, med unntak av enkelte pensjoner fra Sverige og Danmark. Du må selv føre opp din utenlandske pensjon. Hvis du har betalt skatt på pensjonen til utlandet kan du få «kreditfradrag» som er et fradrag for skatten du har betalt i utlandet. Les mer om hvordan du oppgir inntekt og formue i utlandet i skattemeldingen på Skatteetatens nettsider.

Bruk gjerne Skatteetatens fradragsveileder.