MedlemsfordelerRåd og tipsVårt politiske arbeidForeningerOm ossFor tillitsvalgteKontakt oss

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Registrer deg her
Hjem/Råd og tips/Din økonomi/Pensjon

Hvor kan du få pensjon fra?

Pensjon kan komme fra flere kilder

Folketrygden er den offentlige pensjonsordningen som alle får pensjon fra.

Tjenestepensjon blir tjent opp via arbeidsplassen.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning som forutsetter at man har vært ansatt i bedrift i privat sektor som har tariffavtale, samt at man oppfyller visse individuelle krav. Alle ansatte i offentlig sektor som oppfyller visse individuelle krav omfattes.

Du kan også ha rettigheter til pensjon fra tjenestepensjonsordninger i tidligere arbeidsforhold:

  • Fripolise fra tidligere ytelsespensjon er et dokument som viser den årlige pensjonsretten basert på hva som er innbetalt i løpet av tiden du var ansatt.
  • Pensjonskapitalbevis fra tidligere innskuddspensjon viser hvor mye som står på pensjonskontoen (innbetaling + avkastning).
  • Oppsatt pensjon i offentlig sektor er en pensjonsrett som knytter seg til forholdet mellom faktisk tjenestetid og full opptjening (som her kan være opp til 40 år). Samordnes med folketrygden på samme måte som tjenestepensjon.

Alderspensjon fra folketrygden

  • Denne utbetales av NAV.
  • I utregningen vurderes all pensjonsgivende inntekt fra og med det året du fyller 17 til og med året du fyller 75 år.
  • Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, vil du få minstepensjon eller garantipensjon.

Slik opptjenes alderspensjonen

Det gjelder ulike regler avhengig av ditt fødselsår, og dersom du er uføretrygdet.

  • Er du født i 1953 eller tidligere? Da gjelder gammelt regelverk. Du må ha hatt en årlig inntekt over 1 G (136 549 kroner per 1. mai 2026) for å tjene opp pensjonspoeng. Full pensjon krever opptjening av pensjonspoeng i 40 år, mens de 20 beste inntektsårene teller inn i beregningen av hvor stor pensjon du skal få.

  • Er du født i 1963 eller senere? Da gjelder nytt regelverk. All inntekt fra fylte 17 år gir opptjening til pensjon. Du bygger opp en pensjonsbeholdning basert på 18,1 % av din årlige pensjonsgivende inntekt, opptil 7,1 G (ca. 969 500 kroner pr. 1. mai 2026).

  • Er du født mellom 1954 og 1962? Da gjelder en blanding av gammelt og nytt regelverk. Som et eksempel vil en person født i 1958 få 50 % av pensjonen beregnet etter gammelt regelverk og 50 % etter nytt regelverk.

  • Er du uføretrygdet? Etter nytt regelverk opptjenes pensjon som ufør bare til 62 år. Etter pensjonsforliket i Stortinget i 2024 er det imidlertid enighet om at uføre skal få opptjening til 65 år, med planlagt innføring fra 2026. Dette vil gi bedre alderspensjon for uføre.

Tjenestepensjon

Alle som har vært ansatt i minst 20 prosent stilling, har opptjent tjenestepensjon.

Offentlig sektor

Dersom du har jobbet minst 30 år i offentlig sektor, får du samlet pensjon (inkludert alderspensjon) på 66 prosent av sluttlønnen. Tjenestetiden i én offentlig etat blir overført til den neste dersom du bytter offentlig arbeidsgiver.

Du får offentlig tjenestepensjon fra du fyller 67 år.

Noen yrkesgrupper har særaldersgrense og kan ta ut tjenestepensjon tidligere (f.eks. politi, brannvesen mm). Dersom deres alder + tjenestetid er 85 år eller mer, kan de gå av med pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen.

Privat sektor

Arbeidsgivere i privat sektor må sette av minimum 2 prosent av inntektene til pensjon. Pensjonsordningen skal inkludere et innskuddsfritak, som sikrer at det fortsatt spares til pensjon frem til 67 år dersom du skulle bli ufør.

Tjenestepensjonen kan være ytelsesbasert eller innskuddsbasert. Før 2001 var ytelsespensjon den eneste ordningen. Nå er innskuddspensjon mer vanlig.

  • Ytelsespensjon ligner på ordningen i offentlig sektor, og sikrer en pensjon som er en bestemt prosentandel av sluttlønnen.
  • Innskuddspensjon kan sammenlignes med en sparekonto der arbeidsgiver setter inn en fast prosentandel av lønnen hver måned. Samlet oppspart beløp + avkastning fordeles over et gitt antall år som pensjonist, og avgjør hvor mye du får i årlig pensjon.
Les også:Når kan du ta ut pensjon?

Avtalefestet pensjon (AFP)

Offentlig sektor, født før 1963

AFP er en tidligpensjon som kan utbetales mellom 62 og 67 år. Dersom du mottar full AFP, kan du kun tjene 0,26 G (35 500 kroner) i året, uten å få avkortning av pensjonen.

Kravene for å ha rett til AFP i offentlig sektor (for deg født før 1963):

  • Du må være ansatt i minst 20 prosent stilling og ha en inntekt på minst 1G. G er benevnelsen for folketrygdens grunnbeløp - som er 136 549 kroner pr. 1. mai 2026.
  • Du må ha hatt minst 10 år med inntekt på over 1G etter fylte 50 år
  • Gjennomsnittsinntekten din de 10 beste årene etter 1967 må være minst 2G.

Offentlig sektor, født i 1963 eller senere

AFP er en livsvarig pensjon som kan tas ut tidligst fra 62 år. Beløpet blir høyere hvis uttaket starter senere, da pensjonen fordeles over færre år. Men beløpet øker ikke videre etter fylte 70 år, så du bør ikke vente lenger enn senest 70 år med å starte uttaket.

Du kan fritt kombinere livsvarig AFP med inntekt, uten reduksjon.

Kravene for å ha rett til AFP i offentlig sektor (for deg født i 1963 eller senere):

  • Må jobbe hos en arbeidsgiver med AFP i minst 7 av de siste 9 år før du fyller 62 år. Dersom du jobber hos flere arbeidsgivere er det et krav om at AFP-jobben har høyest stillingsprosent for at du skal få AFP.
  • Du må ha høyest inntekt fra en arbeidsgiver med AFP i de siste 7 av 9 år før 62 år.
  • Du kan ikke motta uføretrygd fra NAV etter 62 år.
  • Du kan ikke motta pensjon eller annen ytelse uten arbeidsplikt med en verdi over 1,5 G de siste 3 årene før du fyller 62 år. Det inkluderer blant annet alderspensjon fra tjenestepensjonsordning, fripoliser, pensjonskapitalbevis, sluttpakker eller gavepensjon. Uførepensjon, uføretrygd, omstillingsstønad eller etterlattepensjon er ikke omfattet.

Er du født i 1963 -1966 kan du ha rett til AFP hvis du: har vært medlem i SPK eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning i til sammen minst 10 år på tidspunktet du skal ta ut AFP, og har jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP i:

  • Født 1963: 3 av de 5 siste årene før du fyller 62 år
  • Født 1964: 4 av de 6 siste årene før du fyller 62 år
  • Født 1965: 5 av de 7 siste årene før du fyller 62 år
  • Født 1966: 6 av de 8 siste årene før du fyller 62 år

Privat sektor

I privat sektor er AFP et livsvarig tillegg til folketrygdens alderspensjon, som kan tas ut tidligst fra 62 år, og kan mottas samtidig som du har inntekt.

Kravene for å ha rett til AFP i privat sektor:

  • Du må være reell arbeidstaker.
  • Du må ha vært ansatt i en AFP-bedrift sammenhengende de tre siste årene før du tar ut pensjon. Perioden kan ha vært avbrutt av perioder på inntil 26 uker (ved sykdom 52 uker – 104 uker for de som er født etter 1.3.1955).
  • I tillegg må du ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minst syv av de ni siste årene før fylte 62 år.

Nøytralt uttak

Visste du at AFP følger prinsippet om nøytralt uttak?

Det innebærer at summen av alle årlige pensjonsutbetalinger er den samme uavhengig av når man starter uttaket av pensjon. Til grunn for dette ligger en forventning om at man lever like lenge som den gjennomsnittlige levealderen for sitt årskull.

Det betyr at årlig pensjon vil være lavere jo tidligere uttaket av pensjonen starter. Ved å utsette uttak av pensjon vil man altså få en høyere årlig pensjon. Den gjennomsnittlige levealderen er basert på framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. Den årlige pensjonen man starter med har du livet ut (med årlig regulering).