Pensjonistforbundet

Verdens befolkning blir stadig eldre, og det er beregnet at 20 prosent av befolkningen vil være over 60 år i 2050. Mange eldre rammes dessverre av vold og overgrep, og dette problemet vil trolig øke i takt med en aldrende befolkning. 

Eldre verden over utsettes for fysiske, psykiske, følelsesmessige overgrep, og FN ønsker bruke dagen til å rette søkelyset mot dette tabubelagte temaet.  

Pensjonistforbundet har i mange år arbeidet med eldrevoldsproblematikk, og løfter tematikken på ulike plan i forbundet. 

Blant annet har forbundet uttrykt frykt for [økt risiko for vold og overgrep mot eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/%C3%B8kt-risiko-for-vold-og-overgrep-mot-eldre-under-koronapandemien) under koronapandemien.

## Meldeplikt

Gjennom de siste tre årene har særlig tematikken rundt meldeplikt og systemer for å melde ifra vært aktuell, og dette har blant annet vært løftet i Pensjonistforbundets innspill til statsbudsjettene for årene 2019-2022. 

Nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldsaker har vi foreløpig ikke i Norge. Dette mener Pensjonistforbundet at vi må få på plass raskest mulig, slik at helsepersonell har kan håndtere saker på en hensiktsmessig måte. 

En meldeplikt på lik linje med den vi har i barnemishandlingssaker må også på plass. 

## Vedtak i Stortinget

Et enstemmig storting fattet 25. mai vedtak: 

**_"Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker."_** 

**_"Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep."_**

Årsaken til at Stortinget vedtar dette nå, er at det er rapportert om et høyt antall eldrevoldssaker i nyere tid, dette gjelder både i private hjem og i institusjon.

Det er også store mørketall, og flere tiltak som dette vil forhåpentlig bidra til å avdekke og forebygge voldstilfeller i fremtiden. 

## Liten oppmerksomhet

– Både hjemmeboende eldre og eldre i institusjoner utsettes for vold og overgrep fra nærstående personer og personer de er i et tillitsforhold til. Det er dessverre liten oppmerksomhet om dette både blant helsepersonell og i samfunnet for øvrig, og det gjør at eldre lider unødig fordi en ikke får forhindret eller stoppet volden, skriver Wenche Malmedal og Anja Botngård i en kronikk i dag.

Malmedal er leder av det sentrale helse- og sosialutvalget i Pensjonistforbundet samt førsteamanuensis ved Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie (NTNU).

– Eldre personer utsettes for vold og overgrep i et mye større omfang enn vi hittil har hatt kunnskap om, og problematikken må få den oppmerksomhet den fortjener. 

## 43.000 utsettes for vold årlig

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) la i desember 2018 fram en rapport med data fra en norsk, nasjonal forekomststudie blant hjemmeboende eldre mellom 66-90 år. 

**Resultatene viste at 5% av de som deltok i studien rapporterte å ha vært utsatt for en eller form for vold og overgrep i løpet av det siste året. Dette tilsvarer i overkant av 43.000 personer på landsbasis.** 

De fleste opplevde å bli utsatt for vold fra en nærstående person (i ni av ti tilfeller) og det var psykiske overgrep som var hyppigst, men alle typer vold og overgrep var rapportert.

## Pilotprosjekt videreføres

TryggEst er en ny modell for forebygging, avdekking og håndtering av vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Modellen ble prøvd ut som et pilotprosjekt i ti kommuner i perioden 2018-2020.

**Resultatene viser at pilotkommunene i gjennomsnitt har avdekket seks til åtte ganger flere volds- og overgrepssaker mot voksne, enn hva de gjorde før innføringen av TryggEst.**

Nå inviteres alle kommuner til å starte med TryggEst.

## Hva krever Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundet og SAKO [krever at det i statsbudsjettet for 2022 settes av midler til å stoppe vold og overgrep mot eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022).

En landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold ble etablert i 2008 (tlf nr. 800 30 196). Tilbakemeldinger fra helsepersonell og de eldre selv tilsier at denne tjenesten fortsatt er lite kjent for mange.

I tillegg til den nasjonale kontakttelefonen finnes det i dag Vern for eldre i bare tre kommuner; Oslo, Trondheim og Bærum (www.vernforeldre.no). 

Det har vært et krav fra blant annet Pensjonistforbundet at tilbud som Vern for eldre skal bygges ut og gjøres tilgjengelig over hele landet.

– Det er dessverre liten oppmerksomhet om dette 

Du vet kanskje allerede [hvor mye penger du vil få fra Nav fra 20. juni](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/dette-betyr-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r-for-deg)?

Og du har kanskje allerede sjekket [Pensjonistforbundets pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator) som viser hvor mye mer du får utbetalt hver måned.

Men visste du at disse økningene nå kan bli ENDA større, hvis Pensjonistforbundet får gjennomslag for vårt ønske om å bruke en annen regnemåte enn det departementet foreslår?

**Stortinget kan nemlig overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og i stedet gi en økning på 5,36 prosent (noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent i stedet for 3,52 prosent).**

## Åpen høring

Under åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité tirsdag 8. juni 2021 argumenterte forbundsleder Jan Davidsen hardt for dette, på vegne av Pensjonistforbundet, SAFO og SAKO.

\- Pensjonistforbundet håper at Stortinget vil følge de beregningene vi har lagt til grunn, som vi mener er basert på de forutsetninger flertallet på Stortinget hadde før trygdeoppgjøret, og at vi slik kan gi en håndsrekning til de pensjonistene som i fem år har opplevd at pensjonene, i strid med Stortingets forutsetning, er regulert under prisutviklingen.

\- Det viktigste for oss er å få frem at i dette trygdeoppgjøret ba vi om å få en uenighetsprotokoll, for å tydeliggjøre for Stortinget hva vi er uenige i.

Davidsen poengterte at uenigheten dreier seg om to ting: økonomi og eldres levekår.

## Regulering av pensjon

\- Når det gjelder økonomien og grunnlaget for reguleringen, så er vi opptatt av at vi må kompenseres fullt ut for etterslepet på 1,4 prosent fra i fjor. Det mener vi også er fullt og helt i tråd med det Stortinget ba om som en ramme for dette oppgjøret, ved at man endret reguleringsregimet med tilbakevirkende kraft for å kompensere for de fem magre årene vi hadde vært gjennom, sa Davidsen.

Dette er også et viktig spørsmål, for vi ser gjennom de anslagene regjeringen har gjort, samt de tallene vi fikk fra Statistisk sentralbyrå i går, at vi også til neste år vil kunne få den samme situasjonen.

Da er det veldig viktig at vi har tydelige regler for hvordan vi skal håndtere et etterslep, og at vi gjør det sånn det har vært gjort gjennom mange år, nemlig at vi får det kompensert fullt ut. 

## Forhandlingsrett

\- Det andre er at Stortinget åpnet opp for at vi skal kunne forhandle om andre ting som har betydning for eldres levekår, ut over selve reguleringen av pensjon. Der har vi også stilt noen krav som vi ikke fikk en tilfredsstillende avklaring på fra regjeringen, som vi nå håper at Stortinget vil vurdere, sa Davidsen.

Dette er saker vi mente hadde betydning før Covid-19, men som har forsterket seg under epidemien.

Det som har vært avgjørende for Pensjonistforbundet, er at vi står foran en ny situasjon i 2022 der et utvalg skal foreslå endringer i reguleringsregimet. Og så er det viktig for oss å understreke at den skissen vi var med på å utarbeide sammen med Frp og SV, den var ment som en midlertidig løsning for at vi i valgåret 2021 skulle få det kanskje aller dårligste trygdeoppgjøret noensinne. 

**\- Derfor er vårt ønske at vi får en reell forhandlingsrett, slik at vi i tillegg til å kunne uttrykke glede over de løftene Stortinget har gjort når det gjelder minstepensjon også kan se dette i et større perspektiv for den økonomien mange eldre trenger i dag, men som de ikke klarte å opparbeide seg rettigheter til gjennom et langt arbeidsliv, sa Davidsen.**

## Behandles neste uke

Saken skal behandles i Stortinget torsdag 17. juni, og et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav.

- Vi må kompenseres fullt ut

\- Sykdommer ellers i kroppen dekkes av staten, det gjør ikke sykdommer i munnen. Det blir helt feil, sier Bjørg Hageløkken.

Hun sitter i Pensjonistforbundets sentralstyre som representant for Fagforbundet. Hun er også leder av pensjonistutvalget i Fagforbundet. 

## Kampanje for gratis tannhelse

Sammen slår nå Fagforbundet og Pensjonistforbundet et slag for å få tannhelse inn i høstens valgkamp.

\- Vi håper å få munnhelse inn i partiprogrammene i mye større grad enn det er i dag. Vi ønsker også at dette skal tas inn i regjeringsplattformen etter valget til høsten, sier Hageløkken.

Kampanjen for gratis tannhelse har en styringsgruppe som består av, foruten Bjørg Hageløkken, Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen og leder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

I dag tar som kjent det offentlige regninga hvis du blir syk, men ikke hvis sykdommen sitter i tennene eller tannkjøttet.

Pensjonistforbundet har lenge hatt som krav at [det offentlige skal dekke munn- og tannbehandling for eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) som en del av en særskilt egenandelsordning. 

## Kan spare mye lidelse

Hageløkken vedgår at det isolert sett kan bli store utgifter for det offentlige dersom tannhelse skal bli gratis på linje med andre helsetjenester.

\- Men man må se på den store sammenhengen. Tannhelsen henger sammen med resten av helsen. Man får ikke spist og får ikke i seg nok næring når man har vondt i tennene, og når eldre mennesker blir underernært, blir de syke og da må det offentlige ta regninga uansett. 

\- Vi må bruke en krone for å spare en krone, og slik sparer vi mye lidelse. Man får andre sykdommer når man går rundt med dårlige tenner, sier Hageløkken.

## Kan gi alvorlige følgetilstander

I Pensjonistforbundets krav til Statsbudsjettet for 2022, står det:

"God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen. Forskning har vist at det finnes en sammenheng mellom tannkjøttsykdommer og andre sykdommer i kroppen eks. hjerte og karsykdom. "

Dårlig tannhelse kan også gå ut over folks sosiale liv og mentale helse, det har pensjonert tannlege Terje Mikkelsen erfart.

\- Jeg har fått innblikk i manges fortvilte situasjon og har sett hvordan banale hull i tennene kan gi alvorlige følgetilstander. Alle problemene skyldes at folk ikke har råd til å ta vare på tannhelsen. Det gjør meg veldig sint. Dette må vi gjøre noe med, [sier han til Fagbladet](https://fagbladet.no/nyheter/i-denne-saken-skal-ungdommene-og-pensjonistene-kjempe-sammen-i-valgkampen-6.91.794431.87c41d9809).

- Vi må bruke en krone for å spare en krone

Pensjonistforbundet skal delta på Klimabrølet 2021 og oppfordrer våre medlemmer til å sende inn sine brøl til prosjektet.

Klimabrølet er en partipolitisk uavhengig forening, med mål om å gi folkevalgte politikere kraft til å ta modige klimavalg, slik at global oppvarming kan begrenses til godt under 2 grader. 

Dette er anbefalinger fra Paris-avtalen og FNs Naturpanel. Alt vi mennesker er avhengige av – enten det er økonomiske eller frie goder – kommer til sjuende og sist fra naturen og et levelig klima. 

## Fire år langt brøl

De folkevalgte er avhengig av støtte og samhold i befolkningen for å gjennomføre modige og langsiktige tiltak. Klimabrølet bidrar til å bygge oppslutning og samhold, ved å tilby en enkel, morsom og effektiv måte å engasjere seg på, for de mange som føler på et alvor i klimasaken. 

Et fire år langt brøl er målet med prosjektet. De digitale brølene skal spilles av i hele den neste stortingsperioden, gjennom en installasjon som har premiere 3. september foran Stortinget, og på nett.

For å lage et fire år langt brøl trengs over 2 millioner brøl. For å samle så mange brøl, må 1000 organisasjoner og bedrifter engasjeres til å brøle. Det er dette Pensjonistforbundet har besluttet å være med på.

Bli med og lag verdens lengste brøøøøøøøøøøøøl!

Instruksjoner for å delta får du i denne videoen:

Nå vil vi at du skal brøle høyt

Onsdag 19. mai ble trygdeoppgjøret lagt frem, og [endelig ble det en positiv opplevelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/endelig-et-godt-trygdeoppgj%C3%B8r) for landets pensjonister.

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad har sett på hva årets oppgjør betyr for ulike grupper trygdemottakere, og her kan du lese om hvordan din pensjon påvirkes av endringene.

Vi har også laget [en pensjonskalkulator du kan prøve](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator).

## Trygdeoppgjøret for deg

Alderspensjonen øker med 4,99 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 3,58 prosent i 2021.

Din nye oppjusterte pensjonsutbetaling fra folketrygden blir utbetalt av NAV 18. juni, og da mottar du samtidig etterbetaling for det du skulle fått ekstra i mai måned. 

**• Alderspensjon øker med 4,99 prosent fra 1. mai**

**• Minstepensjon øker med 4,80 prosent fra 1. mai**

Ordinær alderspensjon øker med 4,99 prosent, og minstepensjon øker med 4,80 prosent med virkning fra 1. mai 2021. På årsbasis gir dette ordinær alderspensjon en årsvekst på 3,58 prosent, mens minstepensjon øker med 3,52 prosent.

**Offentlig tjenestepensjon og AFP fra offentlig sektor øker med samme prosent som økningen av alderspensjon fra folketrygden, det vil si 4,99 prosent med virkning fra 1. mai 2021.**

Enslige minstepensjonister får en ekstra økning på 5000 kroner fra 1. juli 2021, noe som gir denne gruppen pensjonister en samlet årsvekst på 5,38 prosent i 2021.

## Økning fra 1. mai - hva betyr det?

Det oppgis to ulike tall på hva din pensjon øker med. Både hva pensjonen øker med på årsbasis, og hva økningen er fra 1. mai. Det er økningen fra 1. mai du merker når pensjonsutbetalingen din øker, og du får en ny oppjustert pensjon.

Du kan beregne din nye pensjon på følgende måte. Ta pensjonen du hadde i april 2021 før skatt, og gange det opp med 1 pluss veksten fra 1. mai for å finne ditt nye pensjonsbeløp. 

**_Eksempel:_** _20.000 kroner per måned i april 2021 og 4,99 prosent vekst fra 1. mai blir: 20.000 kr x 1,0499 = 20.998 kroner fra 1. mai._

En pensjon som var 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2021, øker med 998 kroner til 20.998 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2021. 

Økningen fra 1. mai gjelder bare de resterende 8 månedene av året, og det gjør at årsveksten som regel blir noe lavere enn veksten fra 1. mai. Det er årsveksten vi sammenligner med lønnsveksten og prisveksten. Dersom årsveksten i pensjon er høyere enn prisveksten, så får man økt kjøpekraft. I år er årsveksten i pensjon 3,58 prosent, mens prisene er forventet å øke med 2,8 prosent. Det gir økt kjøpekraft med om lag 0,8 prosent i år. 

## Grunnbeløpet og vekst i uføretrygden

Grunnbeløpet (G) øker fra 101.351 kroner til 106.399 kroner, en økning på 4,98 prosent fra 1. mai. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G, og øker dermed også med 4,98 prosent. 

• Uføretrygd øker med 4,98 prosent fra 1. mai 2021. 

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 3,8 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent for 2021, og i tillegg 1,4 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2020.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 1,7 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,1 prosent.  

## Nye satser for minstepensjon 

**Satsene for minste pensjonsnivå** (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 4,80 prosent, fra 1. mai. På årsbasis er veksten beregnet til 3,52 prosent.

• **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 158.621 kroner til 166.242 kroner.  

• **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 183.587 kroner til 192.408 kroner. 

• **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 193.188 kroner til 202.470 kroner. 

• **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 208.690 kroner til 218.717 kroner.  

• **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år,** øker fra 300.704 kroner til 315.152 kroner. 

## Nye minstesatser for uføretrygdede

**Minste årlige sats** for uføretrygdede øker med 4,98 prosent fra 1. mai. På årsbasis er veksten 3,83 prosent. For uføre er minstesatsene ulike om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer. 

• Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er ny minstesats 342.590 kroner (2,28 G). 

• Er du enslig, er den årlige ytelsen 263.870 kroner (2,48 G). 

• Er du definert som «ung ufør» er satsen 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer, og 309.621 kroner (2,91 G) om du er enslig.  

## Endelig behandling i Stortinget

Trygdeoppgjøret skal til endelig behandling i Stortinget, hvor et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav om en noe større økning enn det som er oppgitt her.

**Det betyr at Stortinget kan overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og at vi får en økning på 5,36 prosent i stedet fra 1. mai, noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent.**

Vi avventer den endelige behandlingen i Stortinget, men det betyr altså at pensjonene kan øke noe mer enn det som er oppgitt her.

## Se video

I denne videoen fra Nav, ser du hvordan din pensjonsutbetaling endrer seg etter trygdeoppgjøret:

Dette betyr årets trygdeoppgjør for deg

Forbundsleder Jan Davidsen møtte kl 11.30 i dag pressen på Youngstorget for å oppsummere resultatet av årets trygdeoppgjør.

Selv om Pensjonistforbundet leverte en uenighetsprotokoll til statsråden, var forbundslederen fornøyd med resultatet.

\- Vi har nedlagt mye arbeid opp mot de politiske partiene og Stortinget for å få endret situasjonen der pensjonistene år på år taper kjøpekraft. Selv om vi i dag sitter med en uenighetsprotokoll med regjeringen om det endelige resultatet, så er vi veldig stolt over at vi kommer til å få en regulering på de løpende pensjonene på nesten 4 prosent og en regulering fra 1. mai på 5 prosent, sa Davidsen og la til:

\- Og så regner vi med at når Stortinget har fått sluttbehandlet protokollen for dette oppgjøret, så vil vi få et enda litt bedre resultat. 

**Se pressekonferansen i opptak her:**

Bakgrunnen for årets oppgjør er et nitid og langsiktig arbeid, der [Pensjonistforbundet sammen med FrP og SV laget et felles forslag til pensjonsforlik](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/flere-viktige-delseire--mer-i-pensjon-for-alle), som de to partiene fremmet for Stortinget, og som ble behandlet i februar. 

## Uenig med departementet

Dermed var flere år med tap av kjøpekraft for landets pensjonister en saga blott. 

Dette var vi klar over da vi gikk inn i årets trygdeoppgjør. Vi var imidlertid uenig med departementet i beregningsmåten, da vi holder fast ved at det skal kompenseres fullt ut for fjorårets avvik i lønnsstigning på 1,4 prosent. 

Det betyr: Når vi beregner årets økning, må vi legge til det som pensjonistene fikk for lite i fjor. Departementets tilbud er 3,58 prosent – vi krever 3,83 prosent. 

Selv om det ikke er snakk om store summer, er prinsippet viktig å holde fast ved, også med tanke på senere oppgjør. 

Les mer om dette og [begrunnelsen for vårt standpunkt her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/beregningsmetoden-strider-mot-stortingsvedtak).

## Et velfortjent løft

Årets trygdeoppgjør vil gi en gjennomsnittspensjonist med ca. 250 000 i årspensjon rundt 1000 kroner mer i måneden fra mai. Et velfortjent løft for pensjonistene!

[**Du kan selv beregne hvor mye din pensjon vil øke ved hjelp av vår pensjonskalkulator**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)**.**

Vi har nå fått tydelige signaler fra et flertall på Stortinget, bestående av SV, FrP, SP og AP om at de vil støtte vår beregningsmåte når trygdeoppgjøret kommer til sluttbehandling der. Det ser vi fram til – og det betyr at pensjonistene får enda litt mer. Vel fortjent, etter tap av kjøpekraft i fem av de siste seks årene.

I tillegg til det endrede reguleringsregimet, besluttet Stortinget også at pensjonistene skal forhandle om andre saker som er viktige for dem. Kravene våre i den sammenheng finner du i vedlagte dokument.

Krav_fra_Pensjonistforbundet__SAKO-samarbeidet___og_SAFO_til_trygdeoppgj_ret_2021.docx

Oppdatert 28.05.2021: Endelig protokoll trygdeoppgjøret 2021

Trygdeoppgjøret 2021 endelig Protokoll ASD Pensjonistforbundet.pdf

Vedlegg

Endelig et godt trygdeoppgjør 

Trygdeoppgjøret går over to dager. Det starter med et møte i dag, onsdag, fra kl 10-11. 

Den første dagen legger vi og de andre organisasjonene normalt frem våre krav, uten at statsråden gir noen tilbakemelding på disse. 

Det andre og siste møtet er i morgen, torsdag fra kl. 10-11, og der vil statsråden presentere resultatet. 

## Uenighet om regnemetode

Departementet har allerede presentert sine beregninger på hva pensjonene skal øke med. Vi er imidlertid uenige med departementet i regnemetoden, og dermed hvor mye pensjonene skal øke. 

Pensjonistforbundets beregninger gir en vekst i ordinær pensjon under utbetaling på 5,36 prosent fra 1. mai 2021 (med de anslagene på lønns- og prisvekst for 2021 som presenteres i høringsnotatet).

Departementets beregningsmetode gir til sammenligning en vekst på 4,99 prosent fra 1. mai 2021.

Spørsmålet blir om vi kan klare å få departementet til å snu i saken, og støtte vårt syn. LO, FFO og Unio støtter Pensjonistforbundets krav, så vi har et sterkt håp om å vinne frem i denne saken.

OBS! I morgen kl 11.30 blir det direktesendt pressekonferanse fra Youngstorget. Følg med her på våre nettsider og på [vår Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet).

  

Slik oppsummerer forbundsleder Jan Davidsen Pensjonistforbundets krav:

**Foruten kravet om økt pensjon i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, stiller vi fire andre krav i årets trygdeoppgjør:**

  

## Ansvar for opplæring av eldrerådene

Pensjonistforbundet, i samarbeid med KS og Rådet for et aldersvennlig Norge får et nasjonalt ansvar for opplæring av eldrerådene. Funksjonshemmedes paraplyorganisasjoner for et ansvar for opplæring av rådene for personer med funksjonsnedsettelse.

Eldrerådene og rådene for personer med funksjonsnedsettelse er lovpålagte medvirkningsorganer for alle kommuner og fylkeskommuner.

Til sammen er det om lag 3000 rådsmedlemmer og i underkant av 500 rådssekretærer i norske kommuner og fylkeskommuner. Rådene har behov for opplæring. Til tross for at de er definert som folkevalgte, har svært få rådsmedlemmer tatt del i den ordinære folkevalgtopplæringen. 

Pensjonistforbundet og SAFO ber om 10 millioner kroner til å arrangere kurs over hele landet.

  

## Midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes og øremerkes

Koronapandemien har medført at stadig flere eldre har et lavere aktivitetsnivå, erfarer ensomhet og har vansker med å oppsøke kulturopplevelser. 

Organisasjonene vil derfor at Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner, med en halvpart til eldre på institusjon og en halvpart til eldre utenfor institusjon. 

Pensjonistforbundet har tidligere hatt ansvaret for formidling av deler av Den kulturelle spaserstokken. Forbundet kjenner målgruppa og er forberedt på å ta et tilsvarende ansvar i tiden fremover.

  

## Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

Andelen inkassosaker blant gruppen 60+ er sterkt økende og behovet for en god samtale som kan vise vei til et hjelpeapparat er større enn noen gang.

I 2017 opprettet Pensjonistforbundet en hjelpetelefon til eldre knyttet til økonomiske forhold som gjeld, arv, og økonomisk veiledning.

Telefonen betjenes av godt skolerte personer fra økonomi- og finansmiljøer.

Gjeldsassistanse er et foretak som driver gjeldsarbeid for å assistere personer slik at de kan få løst sine gjeldsproblemer og derved ta tilbake kontrollen over egen økonomi.

Vi ber derfor om en støtte fra staten på kr 3 millioner pr år i et spleiselag med Pensjonistforbundet til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse.

  

## TryggEst og vern av sårbare voksne

Norske kommuner har plikt til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Bestemmelsen omfatter også risikoutsatte eldre. 

TryggEst har vist seg som en effektiv og god metode for å avdekke vold i nære relasjoner.

Vi ønsker å fremheve TryggEst-modellen og utviklingen av denne gjennom de siste tre årene som et suksessprosjekt.

Pilotkommunene som har deltatt i TryggEst-utprøving viser at en nasjonal utrulling av modellen vil være et godt og nødvendig tiltak for å få bukt med de store mørketallene rundt vold mot sårbare og risikoutsatte voksne.

En årlig sum på rundt 20 millioner i fire til fem år vil bidra til at et større antall kommuner tilslutter seg modellen og kan bli selvgående TryggEst-kommuner. 

  

**Vedlagt finner du kravene fra Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet ) og SAFO til trygdeoppgjøret 2021.**

Krav fra Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet ) og SAFO til trygdeoppgjøret 2021.docx

Nå legger vi frem kravene våre

Denne innstillingen fra kontroll og konstitusjonskomiteen ble enstemmig vedtatt på Stortinget kl. 15.21 i går, 18. mai:

_«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig NAV-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»_

## Veien videre

Det er selvsagt fortsatt et stykke vei å gå før ombudet blir en realitet. Det kan fort ta halvannet år før ombudet er i virksomhet, fordi det kan måtte lages forslag til lov og mandat og forskrift, og alt dette skal også på høring og senere vedtas.

Pensjonistforbundet må fremover følge med og uttale oss ved alle korsveier, slik at ombudet blir slik vi helst ønsker det.

## En seier

Det viktigste akkurat nå, er at vi kan innkassere en seier. Et av våre krav til statsbudsjettet for 2021 (skrevet høsten 2019) var nettopp et NAV-ombud. 

Det skal riktignok sies at vi ikke var alene om å mene dette, og det er foreslått i ulike former av flere partier på Stortinget. Saken fikk jo ekstra aktualitet og drivkraft gjennom «NAV-skandalen» høsten 2019, der trygdemottakere hadde blitt fengslet på galt grunnlag.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier