Pensjonistforbundet

Kjøp bussbillett med app, last ned vaksinepass på telefonen, bestill mat via QR-kode. Mange av oss opplever at verden er blitt så vanskelig at vi har mest lyst til å bli hjemme. Da er det godt å kunne spørre noen om alt man lurer på!

På Grønland flerkulturelle seniorsenter i Oslo, får godt voksne hjelp og støtte til å ta i bruk teknologi som gjør hverdagen morsommere og enklere.

Rani Anandarajah fra Sri Lanka, Sogndal og Oslo er blitt «digital bestemor». Kursleder fra Pensjonisforbundet, Marthe Landsem, står for morsom og trygg en-til-en opplæring på seniorsenteret hver torsdag.

## Redde for å spørre

– Jeg snakker med barnebarna i London, og nå har jeg lært å sende videoer fra telefonen, forteller Rani (77). 

Marthes erfaring er at mange føler seg dumme og er redde for å spørre når det er gruppesamlinger. Derfor tilbyr Pensjonistforbundet de populære en-til-en timene på seniorsenteret.

Kan du ikke endre innstillingene på lyd og skriftstørrelse på telefonen eller PC-en? Har du problemer med å skjønne hva en app er? Da skal du vite at du ikke er alene, det gjelder faktisk nesten en tredjedel av befolkningen. 

Kompetanse Norge (som nå har skiftet navn til til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) publiserte i mars resultatene av en undersøkelse om befolkningens digitale kompetanse og deltagelse. Den viste at 600.000 nordmenn har liten eller ingen kunnskap om det vi med en samlebetegnelse kaller «data». 

## Vil inn på Statsbudsjettet

– I flere år har Pensjonistforbundet fått prosjektmidler til digital opplæring for eldre, nå er det på tide at tilskuddet blir en fast post på Statsbudsjettet, da vil vi kunne jobbe enda mer planmessig, sier Helga Hjetland.

Mangeårig leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, er sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet. Hun er opptatt av at flere eldre skal kunne mestre den digitale hverdagen:

– Pensjonistforbundet satser på opplæring rettet mot eldre. Kurslederne våre snakker så man forstår det, uten alt det tekniske språket. Det skal føles trygt å spørre om alt man lurer på. Vi ønsker oss at enda flere kompetente brukere av nettbrett, telefon eller PC vil lære opp dem som foreløpig kan lite.

– Det er så lett å spørre et barnebarn om hjelp. «Svosj -svosj», så er det gjort. Men jeg får jo ikke med meg halvparten. «Gjør det selv mens jeg ser på», sier naboen min som er kursleder. Det er det man lærer av, sier Helga Hjetland. 

## På tvers av generasjoner

– Om den teknologiske utviklingen går raskere enn folks evne til å øke sine ferdigheter, øker forskjellene blant folk, sier Unn Johansen, prosjektleder i Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet har vært aktiv del av Helsedirektoratets prosjekt «Utprøving av digitale verktøy mot ensomhet» i over fem år, med Johansen som prosjektleder.

Forbundet har utarbeidet flere filmer og kurshefter, som er en fin støtte både til den enkelte og til pensjonistforeninger og seniorsentre rundt om i landet. Med fylkesforeninger i alle fylker og i alt 762 lokalforeninger, tilbys [opplæring på ulike måter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering). Fysisk i grupper, en-til-en eller med kursleder på storskjerm. Her blir mye utprøvd og erfart.

Johansen understreker også hvor mye gjensidig glede unge og eldre kan ha av hverandre. «En innsats for andre» er blitt eget valgfag i ungdomsskolen, og forbundet har et godt samarbeid med mange skoler.

Pensjonistforbundet har etablert en egen hjelpetelefon, som er gratis å bruke og åpen for alle. Har du spørsmål om bruk av smarttelefon eller nettbrett, kan du ringe [Smarttelefonen](https://www.pensjonistforbundet.no/smarttelefonen-tlf-22-600-700) – 22 600 700.

## Ambassadører

For å trygge hverdagen til eldre, engasjerer Pensjonistforbundet seg sterkt innenfor velferdsteknologi og digitale løsninger. For å sikre involvering og bidra til bedre brukeropplevelser for eldre, er målet å ha minst en teknologiambassadør i hver kommune. Teknologiambassadørene skal fremsnakke teknologi, gi informasjon og være et kontaktledd mellom eldreråd, kommune, lag/foreninger og den enkelte bruker.

– Teknologien virker inn på så veldig mange områder, sier Erik Norstrøm (77), som er en av Pensjonistforbundets teknologiambassadører. 

– Vi blir mange flere eldre fremover, og vi kan ikke forvente den samme servicen i hjelpeapparatet som generasjonen før oss. Hjelpemidlene vi har til rådighet kan gi oss helse og sikkerhet om vi lærer å bruke dem. Det kan være sensorer som varsler om du har falt hjemme, om du har glemt å ta medisiner, sjekk av blodtrykk, blodsukker og ikke minst GPS med alarm, som gjør at personer med lett demens kan ha større bevegelsesfrihet

– Å snakke sammen via smarttelefon, nettbrett eller skjermer som er enkle å betjene, kan også by på mye glede i hverdagen, særlig nå som folk flytter mer og man ikke lenger har familien i nabolaget. Da kan den ene sitte i Kirkenes og den andre i Kristiansand og likevel sitter og spise middag sammen, sier Norstrøm.

## Stimulerende

Erik, som har bakgrunn som ingeniør i Vegdirektoratet, har jobbet med opplæring og kursing hele sitt yrkesliv. I dag er han teknologiambassadør og sekretær i Statens vegvesens pensjonistforbund, som er en del av Pensjonistforbundet. 

– Jeg vil oppfordre seniorer til å melde interesse for å bli kursleder eller teknologiambassadør. Det er interessant også for deg selv. Du får en morsom «jobb» som er stimulerende og engasjerende, sier den aktive pensjonisten.

Han holder seg i form ved å svømme fra mars til oktober, hagestell og gåturer, men er også bevisst på at han må begynne å tenke på litt ombygging av huset for å kunne bo hjemme om han eller kona ikke lenger kan gå i trapper.

– Det er mens vi er friske vi må tenke 5–10 år fremover. Hvilke muligheter finnes, hvor skal jeg henvende meg, hvordan kan jeg være med å påvirke? sier teknologiambassadør Erik Norstrøm.

FELLESSKAP: Mohammed og Rani kan spørre Marthe (i midten) om alt de lurer på for å finne fram i den digitale verdenen. (Foto: Schibsted)

ce6015de06d36f31c08edebc8659f3e2b120d27f

På Seniorsenteret har Rani vent seg til å snakke med barnebarna i London via gratis video på What’s App. Mohammed Islam, som kom til Norge fra Pakistan for nesten 50 år siden, er også en fast gjest på Grønland Seniorsenter.

Hit går han daglig fra leiligheten på Sørenga, så noen app for å kjøpe bussbillett har han foreløpig ikke hatt bruk for. Men å kunne se og snakke med familie og sende bilder, via Messenger, SMS og What’s App, er han blitt en kløpper til. Hvert år har han pleid å reise til familien i Lahore, men det har ikke vært mulig siden mars i fjor.

– Det var artig å kunne sende bilder til familien og ønske til lykke med Id-feiringen, forteller Mohammed.

## Tar på seg tålmodighetshatten

– Jeg kan nesten ikke snakke nok om hvor mye redsel det er når det gjelder bruk av teknologi, sier kursleder Marthe.

– Du har kanskje vært vant til å være en som har klart deg godt selv, og så kommer det noe som gjør at du føler deg stokk dum. Det er forståelig om det oppleves som et personlig nederlag. Mange har erfaring med at barn og barnebarn prøver å lære dem opp, men det går for fort. Så blir man rett og slett fortvilet, utsetter det litt til og håper det går over. Men det gjør det jo ikke. Læreren på seniorsenteret er den nøytrale tredjeperson som har på seg tålmodighetshatten. Det skal være hyggelig å mestre mer av den digitale hverdagen – da blir det også nyttig, understreker Marthe.

  

**Se filmen «Jeg gir deg i gave den tiden det tar» om hvordan Anette og bestemor samarbeider:**

## Opplæringsressurser

Pensjonistforbundet har utarbeidet [filmer og opplæringshefter](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs) som blant annet forklarer temaer som:

• Grunnleggende funksjoner på smarttelefon og nettbrett

• Tilkobling til internett

• Sikkerhet 

• Bruk av apper

• Sosiale medier

• Symbolforklaringer

Usikker på nett? Her kan du spørre om alt

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 3,5 prosent i 2021. Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon økte til sammenligning med 3,83 prosent i 2021. Til tross for at dette var den høyeste pensjonsøkningen siden 2011, ble kjøpekraften dermed kun styrket med 0,3 prosent i fjor. 

Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 5000 kroner fra juli. Samlet ble veksten i ensliges minstepensjon 5,76 prosent i 2021, og gruppen fikk styrket kjøpekraften med 2,2 prosent. 

  

## Strømprisene til himmels

Årsaken til den høye prisveksten i 2021 skyldes i stor grad strømprisene, som trakk opp prisveksten med 2,1 prosentpoeng av totalt 3,5 prosentpoeng. Prisene uten strøm økte med kun 1,4 prosent, ifølge beregninger fra SSB. 

  

## Hva skjer i 2022?

Fra 2022 er det vedtatt at pensjonene skal oppreguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det betyr at økningen i pensjon vil påvirkes delvis av prisveksten og delvis av lønnsveksten. Tidligere år har det kun vært lønnsveksten som direkte har påvirket reguleringen av pensjon.

**En høy prisvekst i 2022 vil derfor bidra til å trekke opp veksten i pensjon, og pensjonen sikres dermed en delvis kompensasjon for økte priser.**

Dersom prisveksten blir lav, vil imidlertid det bidra til å trekke ned veksten i pensjon.

  

**_Eksempel:_**

_Dersom lønnsveksten blir 4 prosent og prisveksten 3 prosent, skal pensjonene øke med halvparten av lønnsveksten pluss halvparten av prisveksten, det vil si 2 + 1,5 = 3,5 prosent._ 

  

## Etterslep fra 2021

I trygdeoppgjøret i mai 2021 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 2,4 prosent. Foreløpige anslag fra SSB i desember antyder at lønnsveksten i 2021 kanskje ble hele 3,3 prosent. Lønnsveksten kan dermed være 0,9 prosentpoeng høyere enn det som ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i trygdeoppgjøret. Dette skal det korrigeres for når pensjonene oppreguleres i mai 2022, slik at pensjonsveksten blir høyere.

Størrelsen på etterslepet er basert på foreløpige anslag, og hva etterslepet faktisk blir, vet vi først når Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) leverer sin rapport i februar.

Regjeringen har varslet at ved reguleringen av pensjon i 2022, vil de kun korrigere for halvparten av et eventuelt etterslep mellom den anslåtte og den faktiske lønnsveksten fra i 2021. 

Pensjonistforbundet vil kreve å få korrigert for hele differansen mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten fra 2021, slik at etterslepet legges på toppen av den pensjonsveksten man får med gjennomsnitt av lønnsveksten og prisveksten.

Høye strømpriser spiste opp det meste av veksten i pensjon i fjor

Nilsen ble valgt som leder i Pensjonistforbundet Finnmark i fjor, og var aktivt deltagende under forbundets landsstyremøte senest i desember. Han har tidligere også ledet Norges Fiskarlag fra 2001 til 2013.

Sønnen Remi Andre Nilsen (43) fra Hasvik er funnet omkommet etter båthavariet nord for Slettnes i helga, [melder NRK](https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tidligere-fiskerlagsleder-antatt-omkommet-etter-havari-1.15803409).

De to var på vei mot Tanafjorden for å fiske kongekrabbe da havariet skjedde i helgen. Det søkes med Sea King redningshelikopter og frivillige mannskap fra blant annet Røde Kors, samt politi og brannvesen.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sier til NRK at fiskerinæringen har mistet en bauta.

Pensjonistforbundets tanker går til de pårørende.

Pensjonistforbundet og Pensjonistforbundet Finnmark gir 50.000 kroner til leteaksjonen. Vårt største håp er at han blir funnet.

Nestleder Arnhild Hegge vil fungere som fylkesleder frem til årsmøtet som er planlagt til 29.-30. mars 2022.

Fylkesleder Reidar Nilsen antatt omkommet etter forlis

Fylkestinget i Innlandet fylkeskommune vedtok i desember å ha folkeavstemning i spørsmålet om oppløsning av fylket for å gå tilbake til Hedmark og Oppland. Før saken skal behandles i fylkestinget i februar, skal den rådgivende folkeavstemningen være gjennomført.

**Valgstyret i Innlandet har vedtatt at** [**folkeavstemningen om Innlandets fremtid kun skal foregå digitalt**](https://innlandetfylke.no/nyheter-forsiden/folkeavstemningen-blir-heldigital.36552.aspx)**.** 

De viser i sitt vedtak til smittefare og kapasitetsproblemer. Prognoser for koronapandemien tilsier en smittetopp i midten av januar, og statsforvalteren anbefaler derfor at folk ikke samles i stemmelokaler. Flere kommuner har også gitt tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å gjennomføre fysisk folkeavstemning med papirstemmesedler, noe som er kommunenes ansvar.

## I strid med viktige prinsipper

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener at vedtaket fra Innlandet strider både mot prinsippet om frie og hemmelige valg, og mot prinsippet om at valg skal være likt tilgjengelig for alle velgere. 

– I verste fall er vedtaket aldersdiskriminerende, sier Davidsen. 

14 prosent av nordmenn over 16 år, er ikke-digitale. Det kan bety at om lag 30.000 eldre i Innlandet ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp. I vedtaket fra Innlandet heter det at fylkeskommunedirektøren skal jobbe med en felles mal for hvordan fylkeskommunen og kommunene skal jobbe sammen for følge opp de som mangler digital kompetanse eller som ikke har nettilgang.

– Om et flertall velger å stemme elektronisk hjemmefra, så er det intet i veien for å tilby Innlandets ikke-digitale brukere en trygg og tradisjonell avstemning. Trippelvaksinerte eldre kan trygt avgi stemme i et fysisk valglokale, sier Davidsen.

## Regjeringen må kompensere kostnadene

Pensjonistforbundet mener ingen av begrunnelsene for heldigital avstemning er tilstrekkelige til å avvike så sterkt fra prinsippene, som fylkeskommunen her legger opp til.

– Det er i alles interesse med høyest mulig valgdeltakelse. Da kan ikke kommunenes ressurser bli avgjørende. Vi minner derfor om at regjeringen gjentatte ganger har lovet å kompensere fylkenes kostnader ved en eventuell oppløsning av regionene. Å avholde folkeavstemninger på en forsvarlig måte, er åpenbart en slik kostnad. 

[I et debattinnlegg i Ringsaker Blad](https://www.ringsaker-blad.no/uttalelse-til-beslutningen-om-a-gjennomfore-vedtatt-folkeavstemning-elektronisk/o/5-79-476505) ber også Pensjonistforbundet Hedmark innstendig om at beslutningen revurderes og at det legges opp til løsninger som sidestiller alle og ikke utelukker noen.

– Mange eldre vil med en slik løsning være forhindret fra å få si sin mening i dette spørsmålet, skriver fylkesleder Jan Tyriberget i innlegget.

  

**Seks grunner til at Pensjonistforbundet krever fysisk folkeavstemning:**

  

## 1\. Elektronisk stemmegivning kan ikke garantere frie og hemmelige valg

Hovedårsaken til at man har valg i fysiske valglokaler, er å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige valg. I et valgavlukke kan ikke noen andre påvirke eller kontrollere stemmegivningen. Ved elektroniske valg – selv ved bruk av BankID – er det alltid en fare for at andre kan påvirke eller kontrollere stemmegivningen, fordi man kan jo aldri kontrollere hva som skjer i folks private hjem.

## 2\. Personvernet ivaretas ikke for ikke-digitale brukere

Det er en uting at velgere som ikke selv kan stemme elektronisk må gi andre innsyn i BankID eller tilsvarende personvernsensitive opplysninger. Det eneste gode alternativet for de som ikke kan stemme elektronisk, er derfor å stemme analogt i et valgavlukke. 

## 3\. Fysiske valg gir høyest legitimitet

For å komme nærmest idealet om frie og hemmelige valg, så er det beste at alle avgir stemme i et valgavlukke, skjermet for andres kontroll og påvirkning. Det er derfor dette er «normalen» ved norske valg. Det gir valgresultatet høyest mulig legitimitet.

## 4\. Ikke tråd med valglovens intensjoner

Folkeavstemninger er ikke omfattet av valgloven. De er ikke valg, men kun rådgivende for folkevalgte fora som til slutt fatter vedtak.

Kommunene bestemmer hvordan den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen skal organiseres, men oppfordres av KMD til å ha en gjennomføring som ivaretar valglovens intensjoner og regler. Det innebærer at alle skal ha lik adgang til å stemme. Det hensynet ivaretas ikke når hovedløsningen er elektronisk stemmegivning i eget hjem.

## 5\. Pandemi og kapasitetsproblemer er ikke grunner gode nok

Antallet dobbelt- og trippelvaksinerte er høyere i dag enn det var ved valget i september 2021. Det valget ble gjennomført på ordinært vis, der man fulgte valgloven.

Valgdeltakelsen ble like høy som ved forrige valg, og resultatet ble tilsvarende legitimt. 

Mens stortingsvalget 2021 strakk seg for å opprettholde prinsippet om frie og hemmelige, samt tilgjengelige valg, midt i pandemien, bruker derimot Innlandets avstemning i 2022 pandemien og kapasitetsproblemer som en unnskyldning til å gjennomføre en avstemning, der de vet at enkelte gruppers valgdeltakelse blir lavere enn ved et ordinært valg, slik at resultatet får lavere legitimitet. 

## 6\. Ikke-digitale brukere kan ikke stemme elektronisk

Litt over 600.000 personer, eller 14 prosent av nordmenn fra 16 år og oppover, er ikke-digitale. Mer enn halvparten av disse er eldre. Og Innlandet har en høyere andel eldre enn andre fylkeskommuner. Nesten 75.000 personer er over 67 år i Innlandet. Det kan bety at om lag 30.000 eldre ikke kan avgi elektronisk stemme uten hjelp, eller i det hele tatt. Dette innebærer at hensynet til representativitet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det er diskriminerende, vil gi lavere valgdeltakelse og påvirke resultatet og dets legitimitet.

Mange eldre vil være forhindret fra å si sin mening

Regjeringen og SV er enige om at bostøtten skal utvides på grunn av de høye strømprisene, slik at rundt 50.000 flere kan få bostøtte. Dette kommer minstepensjonister, uføre og andre med lave inntekter til gode.

Utvidelsen er midlertidig, og gjelder for utbetalingene i januar, februar og mars neste år. 

## Må søke nå

\- Mange flere kan få bostøtte i denne perioden, men det forutsetter at de søker nå, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram, [ifølge Regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/50-000-flere-kan-fa-bostotte/id2892871/).

**For å få utbetaling i januar, er det svært viktig at de som ikke allerede mottar bostøtte søker Husbanken om dette innen 31. desember.** 

Oppfordringen fra Margrethe Gaassand, bolig- og tilgjengelighetspolitisk rådgiver i Pensjonistforbundet, er klinkende klar:

**– Her er det ingen tid å miste! Hvis du tror at du kan ha rett til bostøtte, så søk nå, selv om du har fått avslag før. Fristen går ut ved nyttår, men om du trenger hjelp til søknaden er det lurt å kaste seg rundt med en eneste gang.** 

Søknadsfristen for utbetalingen i februar er 25. januar, mens fristen for utbetalingen i mars er 25. februar, [ifølge Husbanken](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/na-kan-flere-fa-bostotte-til-hoye-stromutgifter?publisherId=2823375&releaseId=17923036).

**De som allerede mottar bostøtte, trenger ikke søke på nytt for å få en ekstrautbetaling disse månedene.**

## Kan tjene mer og likevel motta støtte

Utvidelsen betyr at man kan ha noe høyere inntekt og formue enn det som normalt gjelder for bostøtte. De nye mottakerne vil i gjennomsnitt få utbetalt rundt 1100 kroner i måneden.

Inntektsgrensen for enslige blir for eksempel høyere enn minsteytelsen i uføretrygden, slik at mange enslige uføre får rett til bostøtte i vinter. Det samme gjelder andre grupper med lave inntekter, for eksempel en del minstepensjonister.

Et par eksempler fra Husbanken: 

*   En enslig ung ufør får økt grensen for månedsinntekt med 2100 kroner. 
*   En barnefamilie med fire barn i Oslo får økt inntektsgrensen med 9400 kr per måned.

## Ekstrautbetaling på grunn av strømprisene

Med det vanlige regelverket kan boligformue være til hinder for at en del med lave inntekter kan få bostøtte. For de tre utbetalingene som er omfattet av avtalen fjernes reglene knyttet til formue, slik at også denne gruppen kan få støtte.

Både nye og eksisterende mottakere vil i tillegg kunne få en ekstrautbetaling på minst 1500 kroner i måneden på grunn av de høye strømprisene. Mellom 130.000 og 140.000 husstander kan få økt bostøtte i disse månedene.

## Søk hos Husbanken nå

Lurer du på om du har rett til bostøtte? 

[**Det kan du sjekke her på Husbankens nettsider.**](https://tjenester.husbanken.no/bostotte-kalkulator/)

Der kan du også søke elektronisk.

Hvis du har problemer med å søke elektronisk må du henvende deg til kommunen der du bor.

\- Mange kommuner har redusert kapasitet fremover på grunn av korona og ferieavvikling, så vi oppfordrer alle til å søke så raskt som mulig, sier Hanne Krogh Lyng Sundbø, avdelingsdirektør for bostøtte i Husbanken.

Søk om bostøtte nå

Kommunereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2015, hvor flere små kommuner slo seg sammen til større kommuner, aktualiserte behovet for et samarbeidsutvalg i Pensjonistforbundet. Samarbeidsutvalget skal være en arena for å kunne ta opp og diskutere eldrepolitiske saker. 

– Kommunereformen i tillegg til kvalitetsreformen «Leve hele livet» har bidratt til at det er veldig aktuelt med å etablere samarbeidsutvalg i de kommunene der Pensjonistforbundet har flere lokalforeninger, opplyser sentralstyremedlem Inger-Marie Stokker. 

## Veiledningshefte

Sammen med sentralstyremedlem Bjørn Egeli, har Stokker ledet et sentralt pilotprosjekt og utarbeidet et veiledningshefte for samarbeidsutvalg.

– Et godt eksempel er den nye Lillestrøm kommune som ble dannet 1. januar 2020 ved sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner. I nye Lillestrøm kommune har Pensjonistforbundet åtte lokalforeninger. Vi ser det som viktig at lokalforeningene står samlet om innspillene til eldrerådet og kommunen om saker som gjelder eldrepolitikken i kommunen. Samarbeidsutvalget vil være talerøret for lokalforeningene inn mot kommunene, sier Stokker, og legger til:

– Vi har utarbeidet et veiledningshefte som skal bidra til samspill og kommunikasjon mellom mennesker med ønske om å skape inspirasjon og motivasjon for å nå et mål.

I veiledningsheftet heter det at samarbeidsutvalget skal tydeliggjøre, styrke og synliggjøre Pensjonistforbundets eldrepolitikk på lokalt nivå og legge til rette for at medlemmer og andre som er opptatt av eldrepolitiske aktiviteter eller diskusjoner kan møtes.

Veiledningsheftet kan lastes ned nederst i denne artikkelen.

## Arena for eldrepolitiske saker

Samarbeidsutvalget bør søke å ha temaer og innhold på sine møter som også kan tiltrekke seg andre interesserte frivillige organisasjoner til samarbeid.

Samarbeidsutvalget skal være en arena for samarbeid mellom Pensjonistforbundets lokalforeninger i kommunen og organisasjoner som er kollektivt tilsluttet Pensjonistforbundet. Samarbeidsutvalget skal ta opp og diskutere eldrepoliske saker og være lokalforeningenes og de eldres talerør inn mot kommunen, både gjennom eldrerådet og direkte mot lokalpolitikere og administrasjon. Samarbeidsutvalget er et rådgivende utvalg som tar opp de sakene som lokalforeningene eller samarbeidsutvalget selv mener det er aktuelt å ta opp.

Utvalget kan planlegge og arrangere felles temamøter og sosiale aktiviteter.

## Påvirke utvikling i kommunene

Sentralstyret har vært og er styringsgruppa i etableringen av samarbeidsutvalgene. Inger-Marie Stokkers oppgave er å planlegge, koordinere og lede aktiviteter og tiltak som bidrar til at vi kommer fram til målet om et tettere samarbeid på alle nivåer.

– Mange lokale pensjonistforeninger samarbeider allerede mye, men det er som oftest på områder av sosiale aktiviteter. Det er selvsagt viktig, men skal vi kunne påvirke utvikling i kommunene, trenger vi i tillegg arenaer hvor vi kan diskutere og ta opp faglige, poliske spørsmål som vi kan spille inn til eldrerådene og kommunene.

_– Har det vært noen utfordringer i den jobben dere har gjort?_ 

– Den største utfordringen er å selge inn behovet. Det vil si, å selge inn forståelsen for forskjellen på eldreråd og samarbeidsutvalg. Mange av medlemmene som sitter i eldreråd er spilt inn fra pensjonistforeningenes lokalforeninger for å ivareta våre interesser der. Det er viktig å få fram at samarbeidsutvalgene er pensjonistforeningenes egne rådgivende organ, mens eldrerådene er kommunens rådgivende organ. 

– En annen utfordring er å finne aktuelle personer som kunne tenke seg å ta på seg oppgaven som leder av samarbeidsutvalget. Det vil si, å være en form for koordinator for samhandling og oppfølging av oppgaver og temaer som lokalforeningene spiller inn.

## Pilotprosjekter

– Vi har i en periode nå valgt ut tre geografiske områder hvor det er etablert samarbeidsutvalg, sier Inger-Marie Stokker.

Det er i:

• PF Akershus fylke og Lillestrøm kommune med 8 lokalforeninger

• PF Trøndelag fylke og Orkland kommune med 5 lokalforeninger

• PF Østfold fylke og Indre Østfold kommune med 4 lokalforeninger

– Vi vil jobbe videre med pilotene fram til sommeren 2022 for å få en sterkere forankring og høste enda flere erfaringer. Erfaringene fra dette arbeidet tar vi med oss i det videre arbeidet.

## Enda sterkere, synligere og tydeligere

_– Hva håper vi skal bli merkbart annerledes og bedre når vi får i gang samarbeidsutvalgene?_ 

– Vi tror at Pensjonistforbundet blir enda sterkere, synligere og tydeligere med sterke og solide samarbeidsutvalg. Vi opplever at de eldre ikke blir hørt i saker som angår dem, og er frustrert over utviklingen i mange kommuner. Mange kommuner har satt i gang og jobber stort med reformen Leve hele livet, mens andre ikke har kommet i gang. Det er viktig at vi følger med på utviklingen, følger med på hvilke tilbud og tjenester kommunene gir, sier Stokker.

  

_(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.)_

Samarbeidsutvalg illustrasjon

FAKTA:

– Vi håper og har et stort ønske om at samarbeidsutvalgene blir en felles arena for lokalforeningene om saker som er av felles interesse for våre medlemmer og at slike saker sendes via samarbeidsutvalget før de går til kommunen. Samarbeidsutvalget vil være talerøret inn mot kommunene. Samarbeidsutvalget kan invitere til åpne møter og samarbeide med andre frivillige organisasjoner i kommunen på områder av felles interesse. 

_– Hvor er det vi må gjøre en innsats fremover for at dette skal bli en suksess? Hva tenker du kan bli utfordringene?_

– Utfordringen er å finne og treffe de riktige folka som er villige til jobbe for helheten inn mot kommunen. Det mangler ikke på oppgaver, oppgavene står i kø, vi må bare ikke gape over for mange samtidig. Vi må finne de oppgavene som gir å tydelige og gode resultater raskt. Vi må jobbe systematisk over tid – det tar tid å bygge opp gode samarbeidsutvalg, sier Stokker, og legger til:

– Etablering av samarbeidsutvalg er frivillig. Men dersom vi mener at dette kan være et nyttig verktøy eller modell å bruke, så må vi alle ta et ansvar for å få det til.

Veiledningshefte Samarbeidsutvalg BOK.pdf

Veiledningshefte Samarbeidsutvalg NYN.pdf

Vedlegg

Vil være et talerør inn mot kommunene

Regjeringen sendte i dag et forslag til Stortinget som innebærer å frata pensjonistene 1,2 milliarder i pensjonsøkning fra 1. mai i 2022. Det er urimelig at pensjonistene skal tape på at regjeringen la til grunn en for lav lønnsvekst i årets trygdeoppgjør.

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på forslaget. Vi hadde en lignende situasjon i årets trygdeoppgjør i mai. Da ville den forrige regjeringen frata pensjonistene 650 millioner kroner, men ble stoppet av Stortingsflertallet. Da kom Arbeiderpartiet til unnsetning i siste liten, og Jonas Gahr Støre troppet opp på Youngstorget på Pensjonistforbundets pressekonferanse, og sikret at pensjonistene skulle få full kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i trygdeoppgjøret i 2020.

Nå utspiller en lignende situasjon seg. Pensjonistforbundet krever at det også neste år gis full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonene i år. Hvis ikke vil pensjonistene tape om lag dobbelt så mye penger som de fikk etterbetalt i desember.

## Reguleringen av pensjon

For 2021 er det vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, _men ikke høyere enn lønnsveksten._ Da trygdeoppgjøret ble gjennomført i mai ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent, og en anslått prisvekst på 2,8 prosent. Dermed ble pensjonsøkningen begrenset til å være lik lønnsveksten på 2,4 prosent. I tillegg ble Stortingsflertallet enige om å sikre full kompensasjon for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2020 på 1,4 prosent. Når avviket på 1,4 prosent fra 2020 ble lagt til lønnsveksten på 2,4 prosent i 2021, ble pensjonene vedtatt å øke med 3,8 prosent i år.

Ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår imidlertid at årets lønnsvekst blir 3,3 prosent, og ikke 2,4 prosent. Det vil si 0,9 prosentpoeng høyere enn den lønnsveksten som ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i mai.

Pensjonistforbundet krever at vedtaket om å regulere pensjonen i 2021 med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, _men ikke høyere enn lønnsveksten_ respekteres. Når lønnsveksten nå viser seg å være høyere enn anslått i mai, må dette korrigeres fullt ut i trygdeoppgjøret neste år. Dersom riktig lønnsvekst faktisk hadde blitt benyttet i 2021, ville pensjonistene fått det de skulle ha. Det er ikke rimelig at pensjonistene skal få noe mindre som følge av at den forrige regjeringen bommet på sine anslag i mai.

Det er lang tradisjon for å korrigere for avvik mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten, slik at pensjonene korrigeres opp eller ned med **hele** avviket fra forrige år.

Regjeringen prøver seg nå på å halvere kompensasjonen pensjonistene skal få i 2022. Begrunnelsen er omleggingen til en regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisvekst fra 2022, hvor lønnsveksten teller inn med en halvpart, og prisveksten teller med den andre halvparten. Dermed vil også bare halvparten av avviket i lønnsveksten fra 2021 telle med. Men når avviket stammer fra 2021, hvor pensjonene i realiteten skal bli regulert i takt med hele lønnsveksten, så må også hele avviket etterbetales.

Her kan du lese hele forslaget: [proposisjon til Stortinget](https://www.regjeringen.no/contentassets/94e954efe5ef43039fe031caabac2729/no/pdfs/prp202120220041000dddpdfs.pdf)

Regjeringen vil ta 1,2 milliarder kroner fra pensjonistene

Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik møtte i dag landets pensjonistorganisasjoner, med Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene som den desidert største. Til stede i møtet, som foregikk på Teams, var både forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald Norman fra Pensjonistforbundet.

## Medbestemmelse

Statsråden trakk fram den nye forhandlingsretten som er innført, som ikke berører størrelsen på pensjon, men som skal handle om andre saker som er viktige for pensjonistene. 

Den nye regjeringen vil doble antall møter med pensjonistorganisasjonene fra to til fire i forbindelse med kommende statsbudsjetter, for å gi en mer reell innflytelse i budsjettprosessene. Hun fremhevet at regjeringen vil stille med representanter fra alle berørte departementer i møtene. Hun vil endre samarbeidsformen for å styrke samarbeidet. Hun informerte om at ny lovproposisjon om regulering av pensjon vil bli lagt fram for kongen i statsråd.

Forbundsleder Jan Davidsen fikk lagt frem Pensjonistforbundets syn på arbeidet med statsbudsjettet overfor ministeren:

– Vi er nå en million alderspensjonister, vi blir stadig flere og lever lenger. Det er derfor viktig å ivareta pensjonistenes muligheter for medbestemmelse, ikke minst med tanke på dem som har minst. Et av Pensjonistforbundets viktigste krav er derfor fremdeles forhandlingsrett på løpende pensjon fra folketrygden, for å kunne drive fordelingspolitikk. 

Pensjonistforbundet er glade for at det innføres en form for forhandlingsrett, at vi kommer et stykke på veien, men vårt krav går lenger. 

## Minstepensjon

– Vi er opptatt av minstepensjonen. Det er ikke akseptabelt at et av verdens rikeste land har en minstepensjon som ligger under EUs fattigdomsgrense. 

– At regjeringen har innført pensjon fra første krone er bra, men de som er pensjonister i dag, har ikke fått nyte godt av dette. Dette rammer særlig mange kvinner.

_(Artikkelen fortsetter under bildet.)_

Møtet mellom statsråden og pensjonistorganisasjonene foregikk på Teams på grunn av covidsituasjonen. (Skjermdump)

PS_2 (2)

## Kommuneøkonomi, helse og ensomhet

Pensjonistforbundet er opptatt av at kommuneøkonomien må få et løft. 

– Vi ser at sykehjemsplasser legges ned, til tross for økende behov, og at kommunene stadig pålegges flere oppgaver innen pleie- og omsorg, blant annet som en følge av samhandlingsreformen.

Pensjonistforbundet håper på et samarbeid med regjeringen for å fortsette arbeidet mot ensomhet og utenforskap blant eldre, her gjør både vi og andre organisasjoner en god innsats, som vi håper kan fortsette med de ressurser som er nødvendig. 

– Tannhelse må inn under egenandelsordningen – vi vet at god tannhelse har stor betydning for livskvalitet og helse.

## Digitalisering

– Det må gjøres et skikkelig løft innen digital opplæring av eldre, noe vi vil bidra til. Det er et problem at 600.000 personer har liten eller ingen digital kompetanse. Det må settes av mer ressurser, for å gi flere mennesker mulighet til opplæring. Vi er samtidig opptatt av å ivareta de analoge, som skal leve livene sine i et samfunn som blir stadig mer digitalisert. 

Davidsen minnet til slutt om [de fire kravene Pensjonistforbundet kom med under trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-legger-vi-frem-kravene-v%C3%A5re), som omhandlet andre saker av betydning for eldre – og ber den nye regjeringen følge opp disse. 

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet, var også til stede i møtet. Hun nevnte særlig kommunenes utfordringer i møte med en aldrende befolkning, eldres sosiale behov og nødvendigheten av en aldersvennlig og omsorgsfull digitalisering.

## Dette krever vi

Dette er de seks kravene Pensjonistforbundet/SAKO stiller til statsbudsjettet 2023:

*   **Krav 1: Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret** 
*   **Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst**
*   **Krav 3: Styrking av kommuneøkonomien** 
*   **Krav 4: Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre** 
*   **Krav 5: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen** 
*   **Krav 6: Digital opplæring av eldre** 

Du kan lese mer om vår begrunnelse for hvert av kravene ved å laste ned vedlegget (Word) under:

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier