Pensjonistforbundet

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 22. mai. 

## Vi krever solidariske grep

[Pensjonistforbundet krever at](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret) det tas solidariske grep. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 28. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2024, samt forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 2,7 prosent i 2025. 

## Viktige datoer i trygdeoppgjøret

*   **4. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,2 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,6 prosent, altså et avvik på 0,4 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 3,9 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på -0,8 prosentpoeng.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Slik foregår trygdeoppgjøret 2025

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024.**

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2025, så vil den øke med 3,49 prosent, til 20 698 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned.

Veksten i dette eksempelet er 698 kroner per måned, som er 8 376 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 3,25 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent og prisvekst på 2,7 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

## Hvorfor viser prognosen en høyere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes reguleringen fra i fjor. Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen din er dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet pensjon skal bli 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må pensjonen øke med 3,49 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 2,76 prosent til 308 280 kroner fra mai 2024.

*   Karis totale pensjon i 2024 var 305 520 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 308 280 kr x 8 måneder/12 = 305 520 kroner_
*   I 2025 er Karis pensjon 308 280 kroner fra januar til og med april. Den øker med 3,49 prosent til 319 034 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2025 blir 315 449 kroner. _308 280 kr x 4 måneder/12 + 319 034 kr x 8 måneder/12 = 315 449 kroner._
*   Karis pensjon i 2025 er 3,25 prosent høyere enn i 2024: (315 449 kroner - 305 520 kroner)/305 520 = 3,25 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2025 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2025, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga foreløpig utgave av rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

## Les mer

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2025](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

Prognose for pensjonsøkning i 2025

Tekst: Eva Kylland

Hun omfavnet sin elskede en siste gang til Leonard Cohens «Dance Me to the End of Love». Sammen vugget de inn i hans siste søvn. Kreftsvulsten tok Sunnivas råkjekke ultraløper, og den lekne faren til deres tre barn. Det nærmer seg fire år siden. 

Bare fire år tidligere døde hun nesten selv i en ulykke på sykkel i Oslo.

Prøvelsene har vært voldsomme også lenger tilbake: Da Sunniva og Lars Kristian var i første halvdel av 30-årene, ble de foreldre til tre alvorlig syke barn. 16 år gammel mistet Sunniva en ett år yngre søster i anoreksi. Tre søstre vokste opp i en familie der mye var uforutsigbart. Som barn ble stille, skoleflinke Sunniva stengt ute og mobbet.

I løpet av ungdommen vokste det fram stor indre styrke i henne, knyttet til «å kunne ta plass og være annerledes». Sunniva har vendt tung bagasje til dyrebare ressurser.

**Visualiserer mangfoldet.** 23\. februar ble Sunniva Gylver (58) vigslet til biskop i Oslo, Asker og Bærum, og Døvekirken. 

Det var Kirkerådet som tilsatte henne, og lederen uttalte: «Med Sunniva Gylver får Den norske kirke og Oslo bispedømme en biskop med unik evne til å formidle kristen tro på en engasjerende og forståelig måte, som når langt ut over kirkens kjernetropper.»

– Det er mye jeg ikke kan. Men jeg er veldig god til noe, sier Sunniva.

– Jeg evner å forkynne evangeliet med begeistring og troverdighet. Jeg kan kommunisere med mange ulike mennesker. Jeg setter ord på tro, som gjør det lettere for folk å se seg selv som en del av kirken. Så er jeg tydelig på troens vegne. Samtidig blir jeg oppfattet som åpen og inkluderende.

Hun har vært prest i menigheter i Oslo i 30 år. Sunniva avslo lenge å stille til nominasjon, når ulike bispedømmer skulle ansette ny leder.

– Da jeg sa «ja», handlet det ganske mye om lyst til å vise enda flere mennesker, at vi er et stort mangfold i kirken, og i lederskapet. Det er jeg med på å tydeliggjøre, sier Sunniva og ler godt.

– Jeg visualiserer det, da. Helt konkret.

**Å leve enklere.** Sunniva har de to siste årene bodd i en leilighet på 30 kvadrat i Oslo sentrum, sammen med Jack Russell-terrieren Milla. 

– Poenget er en prioritering av miljø og bærekraftig liv. Barna hadde flyttet ut og fått tid til å sørge, også over at barndomshjemmet deres skulle bli solgt. Milla og jeg trenger ikke mer enn ett rom, sier Sunniva og understreker at hun har tatt valget ut fra en overbevisning, biskopen vet godt at hun er privilegert.

Ni personer har hun klart å dekke på til, da er hele leiligheten gjort om til ett middagsbord. 

– Å ha venner, og penger til å kjøpe mat, betyr mer enn at boligen er stor og flott, mener Sunniva.

Iblant savner hun å kunne invitere barna til den store leiligheten. Men hvis man tenker at noe er rett, må det av og til koste litt, ifølge biskopen. Som ikke nøler med å definere seg selv som «en upraktisk type». Å eie innebærer også å måtte vedlikeholde.

– Det er fint å kunne gjøre ren boligen på åtte minutter. Og jeg slipper å bli fristet til å kjøpe nye gjenstander, for det har jeg ikke plass til.   

 27 år gammel, året før hun var ferdig utdannet prest, fant Sunniva Gylver sitt åndelige hjem i den økumeniske bevegelsen Korsvei. De prøver å finne en retning for hva det betyr å følge Jesus Kristus i vår tid. «Å leve enklere» er en av de såkalte veiviserne, som bevegelsen har kommet fram til.  

– Vi arrangerer festival annethvert år, hver gang blir jeg berørt og går hele uka med en klump i halsen. Å være med i Korsvei har gitt meg tilbake troen på kirken og håpet, de gangene det har skrantet, forteller Sunniva.

«Å ha venner, og penger til å kjøpe mat, betyr mer enn at boligen er stor og flott»

Sunniva Gylver er ikke bare biskop, hun er også treningsinstruktør. Foto: Eva Kylland. 

Sunniva Gylver er treningsinstruktør

**Helse i å trene.** Å trene daglig og være bevisst på pust og kroppsholdning, har vært vesentlig for hennes utvikling som menneske. Like lenge som hun har vært prest, har Sunniva Gylver vært instruktør i aerobic. Gruppen hennes består av flest studenter. Musikk står på full guffe, mens Sunnivas kraftfulle røst instruerer. Tempoet er ikke til å tro, i omtrent tre kvarter. 

Samtidig forbruker Sunniva mye papirlommetørklær.     

– Når jeg snyter meg gjennom timen, så er jeg altså ikke forkjølet. Det bare renner etter en ulykke, der jeg fikk en hodeskade, forklarer hun.

 Harpemusikk tar over. Hele biskopens klasse ligger på gulvet. Sunnivas stemme er meditativ, varm og rolig. Deretter er det tid for å stå opp og tøye muskler.

– Nå strekker vi forsiden av lårene. Dette er ikke jeg god til, for jeg er svimmel etter ulykken, sier Sunniva, mens hun finner hjelp med balansen opp mot en vegg.

 Det er snart åtte år siden syklist Sunnivas hode ble kjørt over av bakhjulet til en bil. Sjåføren så henne ikke. Da hun uteble til middag, sporet Lars Kristian konas mobil. Den befant seg på akutten. Der fant han sin elskede. Hun svevde mellom liv og død. Rastaflettene hadde dempet noe. Den gjennomtrente kroppen kan ha vært avgjørende. 

**Forholdet til påsken.** Biskop Sunniva lever. Men både Lars Kristian og lillesøster Gunvor er borte. 

– De første bursdagene til begge, etter at de døde, falt på en 1. påskedag. For meg har det blitt et slags håndslag fra Gud: «Husk at døden aldri har det siste ordet.»  I påsken feirer vi at Guds kjærlighet er sterkest.

–  Jeg kunne ikke leve uten oppstandelsen. Den er for meg god grunn til å stå opp om morgenen. Gud skal nyskape himmel og jord. Da vil alt bli godt og rettferdig. Håpet om og troen på det, er en sterk drivkraft i mitt liv, forteller Sunniva.

Så snakker hun om lidelsen til mennesket Jesus. I påsken opplevde han først det grusomste: svik, ensomhet, tortur og død. Folkemengden var først store fans av Jesus, men et par dager senere brølte de «korsfest». Det minner Sunniva om både storheten og det forferdelige mørket, som finnes i oss mennesker.

– Vi er aldri alene, selv på de vondeste stedene i livet og verden. Og vi må aldri slutte å bry oss.

 Allerede i femte klasse lærte Sunniva noe skjellsettende om å stå opp for dem som trenger det. En morgen hun kom til skolen, sa en jente i klassen, som het Hege, at denne dagen ville de andre ta Sunniva. Men Hege skulle gå sammen med henne. Og det gjorde hun, mens de andre tømte sekken, dro av lua, lugget og sa vonde ord. 

– Den dagen fikk jeg et ideal å se opp til. Sånn ville jeg også bli.  Og jeg var såpass verdifull, at Hege var villig til å ta et stort tap i status. Da kjente jeg, at kanskje var jeg faktisk verdt noe.

– Håpet om og troen på oppstandelsen er en sterk drivkraft i mitt liv, sier Sunniva Gylver,  Foto: Eva Kylland.

Sunniva Gylver foran kirkedøren

**Fridde på tredje date.** Hun går over til å snakke om hvor fantastisk det er, at vi feirer påske samtidig som naturen våkner til live etter en lang vinter. Det gror, spirer og blomstrer. Flere ganger daglig er biskop Sunniva ute på tur i Oslos gater og lufter sin umistelige samboer Milla. 

\- Jeg går og babler med Gud hele tiden. Kanskje jeg bekjenner noe, ber om lindring og kraft for et annet menneske, eller jeg takker, fordi jeg blir så overveldet av det som er skjønt og godt.

Sunniva legger til at troen for henne ikke handler om å prestere. Hun hører ikke Gud svare, har ikke sett Jesus eller hatt overnaturlige opplevelser. Men hun fornemmer et mektig nærvær, som bærer.     

– Jeg er en alvorlig person med et lyst sinn. 

Etter sin død regner hun med å bli husket for ordene «midt i alt som er». Egne prøvelser og et langt yrkesliv, med flere tusen sjelesorgsamtaler, har prentet inn: Vi mennesker står i så mangt, og livet er urettferdig. 

 To setninger til fra Sunniva Gylvers munn, antar hun at mange vil huske: «Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Det er grønnest der det blir vannet.» 

 Da hun og Lars Kristian møttes, var hun 20, han ett år eldre. Det slo gnister. Lars Kristian fridde til Sunniva på tredje date. De gikk ut og kjøpte ringer. Siden fikk hun vite at han var ateist. Og han stemte ikke ved politiske valg. I boken «Midt i alt som er» fra 2022 er Sunniva åpen om at de hadde sine runder. Samtidig oppdaget de vesentlige felles verdier, forankret ulike steder. 

–  Lars Kristian var en fantastisk ektemann og pappa, en sexy håndverker, med energi og utstråling. Vi elsket hverandre høyt til det siste.

En alvorlig person med et lyst sinn


Regjeringen legger denne våren fram en stortingsmelding om allmennlegetjenesten. På møtet presenterte statssekretær Ellen Rønning-Arnesen de viktigste grepene regjeringen ser for seg for å få en bedre allmennlegetjeneste. Hun la særlig vekt på tverrfaglig samarbeid og økt digitalisering. 

Allmennlegetjenesten i kommunene består av ulike tjenester som utføres av leger, for eksempel som fastleger, på legevakt og i helsestasjoner og på sykehjem. Eldre oppsøker fastlege oftere og bruker øvrige allmennlegetjenester mest. Derfor er Pensjonistforbundet opptatt av at tjenestene må bli bedre. 

– Vi er enige i at tjenestene kan bli bedre gjennom tverrfaglig samarbeid og bedre oppgavedeling. Legenes tid bør ikke brukes på oppgaver som utføres like godt eller bedre av for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter, sa forbundsleder Jan Davidsen. 

## Digitale løsninger er ikke for alle 

Pensjonistforbundet støtter også at digitale løsninger kan bidra til mer effektiv ressursbruk hos fastlegene og redusere den totale belastningen hos pasienten og pårørende. Det gjelder for eksempel timebestillinger på nett, videokonsultasjoner og digitale målinger og kontroller. Men blant eldre er det mange brukere som ikke har forutsetningene for å bruke digitale løsninger. 

– Vi minner om at blant de som bruker allmenntjenestene mest, er det brukere med lav eller ingen digital kompetanse. Digitale tjenester må derfor kun være et tilbud i tillegg til ordinære tjenester, sa Davidsen. 

## Flere leger i kommunene 

Dagens møte med regjeringen var det tredje i rekken om statsbudsjettet for 2026. Pensjonistforbundet brukte derfor anledningen til å peke på at en bedre allmennlegetjeneste   også er et spørsmål om arbeidsforhold og ressurser. 

– Det er behov for å rekruttere og beholde flere leger i kommunene. Da må man se nærmere på legenes arbeidsforhold. Tjenestene må dimensjoneres etter de økende behovene som kommer med en aldrende befolkning. Kommunene må tilføres midler som gjør at legene vil jobbe der, sa Davidsen.

Eldre trenger en bedre allmennlegetjeneste 

MDG og Pasientfokus har fremmet [forslag i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102719&utm_campaign=Saksvarselet%20ditt&utm_content=Link&utm_medium=email&utm_source=Mailjet#step-link-2) om å gjeninnføre Husbankens heistilskudd. Vi støtter forslaget. [Her kan du lese hele høringsinnspillet.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Nøkkelen til å bo hjemme lenger

Heistilskuddet må gjeninnføres og styrkes. Å installere heis i eldre boligblokker er et enkelt og effektivt tiltak som gir eldre med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve trygt og selvstendig i egne hjem.

Tiltaket støtter opp om målene i Bo trygt hjemme-reformen og det brede politiske ønsket om at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

## Effektivt virkemiddel

Mange eldre bor i blokker uten heis. Det gir økt risiko for isolasjon, dårligere helse og tidligere behov for institusjonsplass. Erfaringer fra tidligere viser at tilskuddsordningen fungerer:

*   Fra 2008 til 2022 fikk **4 600 boliger etterinstallert heis** gjennom Husbankens ordning.
*   I 2022 ble det søkt om **117 millioner kroner**, men kun **45 millioner** ble bevilget.
*   Det betyr at **under 40 % av behovet** ble dekket.

Pensjonistforbundet mener at heistilskuddet må gjeninnføres i statsbudsjettet for 2026, og at rammen må økes betraktelig for å møte det store behovet.

## Langsiktig gevinst

Heistilskudd er ikke bare viktig for den enkeltes trygghet og verdighet – det er også økonomisk og miljømessig smart. Eksisterende boliger blir tilgjengelige, og samfunnet slipper store kostnader til omsorg:

*   **Tilskudd per heis i 2022:** ca. 1,9 millioner kroner
*   **Årlig driftskostnad for én sykehjemsplass:** ca. 1,7 millioner kroner (SSB)
*   **Over 10 % av personer over 80 år** bor på institusjon

En finsk rapport fra Sitra viser at eldre i blokker med heis blir boende hjemme **i gjennomsnitt 5–7 år lenger** enn i blokker uten.

Ifølge Oxford Research for Husbanken kan til og med små reduksjoner i behovet for hjemmehjelp eller institusjonsplass gi betydelige besparelser for det offentlige.

## Pensjonistforbundet støtter representantforslaget

*   **Gjeninnføre og styrke Husbankens heistilskudd i statsbudsjettet for 2026.** Dette er nødvendig for å sikre trygge og tilgjengelige boliger og for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen.
*   **Utrede økonomiske virkemidler og lovkrav som sikrer at alle boligblokker med tre etasjer eller mer får installert heis innen 2035.** Dette vil gi forutsigbarhet og bidra til at boligene våre tilpasses en aldrende befolkning.

## Et enkelt regnestykke

Hvis en person slipper sykehjem ett år, er en heis spart inn.

Heistilskudd er dermed et enkelt regnestykke. Det er et tiltak som gir trygghet, verdighet og fellesskap – og det lønner seg.

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

Tekst og foto: Håvard Egge

Da korpsentusiast Bjørn Westgård så en person med demens spille kornett i tv-serien _Demenskoret_, fikk han ideen om å starte demenskorps.

– Det er selvfølgelig mulig å spille et instrument selv om man er glemsk. Jeg kaller det glemsk, for jeg liker ikke ordet dement, forteller musikalsk leder og initiativtaker til Malvik demens- og seniorkorps.

I februar i fjor sendte Westgård ut et informasjonsskriv hvor han inviterte både personer med demens og andre seniorer til å bli med i det nye korpset.

– Vi vil ha en miks av demente og andre seniorer, som kan fungere som støttespillere for de glemske, forteller han.

**Et fantastisk syn.** Irene Rygh Pedersen er datteren til en av musikerne som har demens. Hun forteller at faren koser seg veldig i korpset.

– Det er helt fantastisk å se pappa spille i korps igjen! Han lever i nuet, så han husker ikke nødvendigvis at han er med i et korps, men jeg ser at han koser seg skikkelig med det, sier hun. 

Faren Terje hadde egentlig sluttet i korps da han fikk påvist Alzheimers for noen år siden. Men han tok titt og ofte fram trombonen for å spille litt for moro skyld. 

– Jeg var svært usikker på hvordan det ville være for han å lese noter igjen, men det har ikke vært noe problem. Jeg er så glad for at vi kan fortsette å dyrke den interessen sammen, sier Irene rørt. 

**Ryggmargsrefleks**. Hittil har 18 personer meldt seg, men kun to demente.

 – Vi holder på å rekruttere flere, og har fått positive signaler fra mange. Gjengen vi har nå er veldig fin, så forholdene ligger veldig godt til rette for å ta imot nye, glemske medlemmer. Her er alle tidligere musikanter velkomne til å være med.

Bjørn Westgård forteller at de demente ikke har hatt noen problemer med å være med å spille.

– Det sitter i ryggmargen, det! De klarer til og med å spille etter noter, forteller han. 

Korpset legger opp til et repertoar som ikke er for komplisert, men samtidig gøy å spille. Hver fjortende dag møtes korpset til øving.

– Det sosiale samværet er like viktig som selve øvingen, så her er det ikke bare én kaffepause, det er to, sier Bjørn, og legger til: –  Musikantene storkoser seg sammen. Praten går i ett, og det er alltid kaffe og vafler, samt noe mat.

« Forholdene ligger veldig godt til rette for å ta imot nye, glemske medlemmer. »

I videosnutten over kan du se og høre korpset øve. Husk lyd! 👂

Mestring gjennom musikk

Av Ingunn Solli, redaktør

Ifølge politikerne skal det visstnok komme den reneste tsunamien av demente gamlinger og skylle inn over landet. Folk som ikke henger med i samfunnet lengre og som trenger hjelp til alt. Bekymringen for kommuneøkonomien er stor, og hvem skal egentlig ta seg av alle disse gamle? 

Men bildet er langt mer nyansert. Sannheten er at store deler av frivillig sektor ville gått i stå uten pensjonistenes innsats. I en fersk rapport fra Ny Analyse utført for Senter for et aldersvennlig Norge, har de sett på nettopp verdien av aktive seniorer. Og det er ikke småtterier. Pensjonistenes samfunnsbidrag er faktisk verdt 40 milliarder kroner hvert eneste år. Tenk litt på det tallet. Og med riktig innsats kan verdien være doblet i 2035, viser framskrivningene. Det offentlige og samfunnet ellers tjener dermed store summer på at pensjonister bruker av sin fritid til frivillig innsats i sitt nærmiljø, både gjennom lag og foreninger og i nettverket sitt. Pensjonistenes bidrag utgjør en betydelig verdiskaping som ikke fanges opp i det vanlige nasjonalregnskapet.

«Slutt å snakke om eldre som en byrde. Snakk om eldrekraften!»

Over hele landet gjør pensjonister blant annet en helt uvurderlig innsats som omsorgspersoner for syke ektefeller og samboere – slik at kommunen sparer penger. De henter også barnebarn på SFO og stiller opp når ungene har øyekatarr og ikke får gå i barnehagen – slik at foreldrene kan gå på jobb og holde samfunnsmaskineriet i gang. Pensjonistene passet barnebarn i mer enn 31 millioner timer i fjor! 

De klipper dessuten hekken til naboen og handler inn mat for venner som er dårlige til beins. De er lesevenner for skolebarn som skal lære å lese, og de er kjørelærere for familiens tenåringer. Spreke og aktive seniorer lager mat på eldresentrene og er besøksvenner i fengslene. Med mye, mye mer. Eldre mennesker er forresten også bærere av erfaringer, tradisjoner og historie – et viktig samfunnslim.  

Derfor er min oppfordring til politikerne i valgåret 2025, krystallklar: Slutt å snakke om eldre som en byrde. Snakk om eldrekraften!

Leder: Vi må snakke om eldrekraften!

Den nye bestillingsordningen innebærer at behandleren gir en reiseattest til personer som regelmessig trenger pasienttransport. Med denne ordningen kan pasientene selv bestille reisen via Helse Norge.

Ordningen innføres fra og med 1. april, og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener den vil gjøre hverdagen enklere både for pasienter og behandlere. Når pasienten selv bestiller transport, vil helsepersonell spare tid, som de dermed kan bruke til noe annet.

## En fornøyd bruker

Per Haakon Strandene (81) fra Lier har deltatt i pilotstudien og testet ut den nye ordningen. 

– Første gang synes jeg det virket litt tungvint , men jeg skjønte raskt at dette var en smart måte å gjøre det på, sier han. 

Strandene går til fysioterapeut ved Lierklinikken to ganger i uken, og er avhengig av pasienttransport for å komme seg til behandlingen .

– Dette gir meg mer kontroll i hverdagen, sier Strandene. 

Han påpeker imidlertid at han fortsatt ikke kan være 100 prosent sikker på at drosjen faktisk kommer i tide. Heldigvis er fysioterapeut Torbjørn nokså fleksibel på tiden. Dette ville vært vanskeligere dersom det gjaldt en sykehustime.

## Fint at man kan ringe

Den nye bestillingsrutinen er utviklet i samarbeid med behandlere og pasienter, og Pensjonistforbundet har deltatt med en brukerrepresentant.

– Vi er positive til denne nye måten å bestille pasientreiser på. Selv om endringene overfører mer av arbeidet til pasientene selv, er tilbakemeldingene fra de som har testet piloten at det gir både trygghet og fleksibilitet. Det er også bra at de som ikke er digitale, kan ringe inn sin bestilling, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han påpeker imidlertid at regjeringen og Pasientreiser **må** sørge for at det blir en digital brukerstøtte som det går an å ringe til for de som har behov for hjelp. Dette vil være nødvendig for å nå målet om at flest mulig skal bestille via Helse Norge.  

## Les mer om nyordningen

*   [TV2.no](https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ny-ordning-kan-hjelpe-tusenvis-av-pasienter-mer-kontroll/17605013/)
*   [Regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-praksis-for-bestilling-av-pasientreiser-gir-betre-tenester-og-sparar-tid/id3094504/)


Per Haakon Strandene (81) har vært med i pilotstudien, og er godt fornøyd med den nye ordningen. Her sammen med helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Nyheter

Kategorier