Pensjonistforbundet

Tidlig i sommer kunne våre lokalforeninger søke Frivillighet Norge/Sparebankstiftelsen DNB om støtte til et lokalt arrangement for å feire Frivillighetens år. Lokale lag og foreninger fra mange organisasjoner kastet seg rundt og sendte inn sine [søknader om støtte til Vår Dag](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bli-med-på-vår-dag).

Nå kan vi glede deg som bor i eller rundt Karasjok og Kautokeino i Finnmark, Osen i Trøndelag eller Stranda i Møre og Romsdal. Lokalforeningene våre her fikk støtte til å lage et arrangement, og du er invitert!

## Norske og samiske sanger

1\. oktober: Karasjok pensjonistforening inviterer barn og unge til en sangstund sammen med voksne. Her blir det sang av norske og samiske sanger og salmer. 

[Les mer om arrangementet i Karasjok.](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/barn-og-unge-i-karasjok-synger-med-voksne)

  

## Foredrag og underholdning

1\. oktober: Foredrag med tema som blant annet fremtidsfullmakt og velferdsteknologi står på programmet til Kautokeino pensjonistforening. I tillegg blir det også underholdning. 

[Les mer om arrangementet i Kautokeino.](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/min-beaivi-----vår-dag--01-10-22)

  

## Kåseri og filmavis

1\. oktober: På Stranda byr Stranda pensjonistforening på et variert program med kåseri, filmavis fra gamle Stranda og underholdning. Her er også vår forbundsleder Jan Davidsen gjest. Arrangementet avrundes med musikk og dans med «Herifrå og Derifrå». 

[Les mer om arrangementet på Stranda.](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/vår-dag)

  

## Gærne damer og Marvin Wiseth

3\. oktober: Osen pensjonistforening setter fokus på humorens betydning for livskvalitet. Det blir foredrag ved tidligere ordfører i Trondheim, Marvin Wiseth. I tillegg blir det musikalsk innslag ved Osen trekkspillklubb og mer humor med «Gærne damer» og «Norsk Gammelmannsforening». 

[Les mer om arrangementet i Osen](https://www.pensjonistforbundet.no/arrangementer/humorens-betydning-for-livskvalitet).

##   

## Frivillighetens år

2022 er Frivillighetens år. Året er forankret i regjeringens Frivillighetsmelding. Målet er å bidra til økt deltakelse, mangfold og synliggjøring av merverdien frivillig sektor bidrar med i samfunnet. Det er de frivillige organisasjonenes interessepolitiske samarbeidsforum, Frivillighet Norge, som planlegger og koordinerer innsatsen rundt året. Uten frivilligheten stopper Norge opp!

medium-V%C3%A5r%20dag%20bobler%404x

small-Facebook_Mobil_640%20x%20360_19

Nå feirer vi frivilligheten

**Landsstyret i Pensjonistforbundet forventer at regjeringen og Stortinget finner en løsning på fastlegekrisen.** 

Mangelen på fastleger er økende og det er nå hele 235.000 nordmenn som ikke har fastlege. I gjennomsnitt har hver fastlege rundt 1100 pasienter på sin liste, noe som tilsier at det mangler 200-250 fastleger i Norge.

At ikke alle har tilgang på fastlege skaper problemer for den enkelte, men det fører også til et todelt helsevesen. De med god råd kan kjøpe private tjenester, men de som ikke har råd, eller bor i distrikter uten private tilbud, har ikke de samme mulighetene. Dette rammer svært mange eldre.

Det må settes inn effektive tiltak - og det haster! Både stat og kommune må gjøre sitt, slik at det blir mer attraktivt å bli fastlege.

**Pensjonistforbundet foreslår:**

1.  Antall leger utdannet i Norge må økes. Halvparten av nye leger utdannes i utlandet. Der blir de i stor grad lært opp til å bli sykehusleger.
2.  Nyutdannede leger må raskt kunne starte legespesialisering og det må bli flere utdanningsstillinger innen spesialisering i allmennmedisin.
3.  Flere fastleger bør få tilbud om å bli ansatt i kommunene.
4.  Basistilskuddet må økes, slik at legene kan ha færre pasienter på listene og dermed få en mindre belastende arbeidshverdag.
5.  Legenes oppgaver må avbyråkratiseres, blant annet gjennom redusert attestskriving.
6.  I samråd og samarbeid med fastlegen, bør annet helsepersonell som helsesekretærer, helsefagarbeidere o.l. i større grad kunne avlaste med egnede arbeidsoppgaver.

Det var enighet på Stortinget om fastlegereformen. Nå bør det bli en enighet om å løse fastlegekrisen.

# Pensjonistforbundet er bekymra for konsekvensane av lærarstreiken

**Landsstyret i Pensjonistforbundet ser med aukande uro på dei konsekvensane lærarstreiken får for stadig fleire barn og unge. I ei fråsegn ber dei KS ta ansvar og bidra til å finne ei løysing:**

"Landsstyret i Pensjonistforbundet ser med aukande uro på dei konsekvensane lærarstreiken får for våre barn og unge. Lærarar med godkjend lærarutdanning er nødvendig for å ivareta ein god skule for alle elevar.

Det er alvorleg når barn og unges utdanningstilbod vert svekt og elevane ikkje får den utdanninga dei har krav på. Det er alvorleg om vi mister fleire lærarar og om rekrutteringa til yrket vert stadig dårlegare.

Framtidas skule og elevane treng gode og motiverte lærarar. Som arbeidsgjevar må KS ta ansvar, bygge tillit og bidra til å skape løysing i ein fastlåst sitiuasjon."

Det haster å finne en løsning på fastlegekrisen

Ideen til sangboka ble unnfanget under koronapandemien, som et tiltak for å skape aktivitet rundt om i de tusen hjem. Hundrevis av pensjonister sendte inn tusenvis av forslag til sanger. 

– Å plukke ut de 111 sangene har vært en morsom, men også vanskelig oppgave, opplyser Pensjonistforbundets kommunikasjonssjef Bjørg Karin Buttedahl.

## Viser, pop og rock

Nye årskull med pensjonister har kommet til siden forrige gang Pensjonistforbundet lagde en sangbok, noe den boka også bærer preg av.

I den nye boka er det en flott blanding av viser, pop og rock fra 70-, 80- og 90-tallet. Noen norske og noen engelske – her møter du alle fra Beatles og ABBA til Lillebjørn og Halvdan.

Boka inneholder 111 sanger med besifring (noter og akkorder), og er på hele 227 sider. Den er produsert med spiralrygg sånn at den er enkel og grei å bla i, og sangene er i alfabetisk rekkefølge.

## Prøvekjørt og godkjent

Vi inviterte medlemmer av Oslopensjonistene til å teste ut boka, og fikk med oss Jan Øyvind Helgesen, Eirin Faldet, Jorunn Thorsen og Berit Eliassen. De var storfornøyde med boka.

Her ser – og hører – du firkløveret i fri utfoldelse:

## Nytt opplag er underveis

Boka er laget av Pensjonistforbundet, med økonomisk støtte fra Stiftelsen Dam. Vi håper den vil bidra til at folk kommer sammen og synger – for sang skaper glede.

Førsteopplaget på 15.000 bøker er fordelt på våre fylkes- og lokalforeninger landet over. Alle kommuner har fått 20 eksemplarer til et seniorsenter.

Neste opplag av sangboka vil være klart i løpet av oktober. 

For våre foreninger vil bøkene koste kun 50 kroner per eksemplar og de selges i esker med 20 bøker. Kostnadene per eske blir da 1185,- kroner inkludert frakt.

Sangboka

Sangboka er klar

Hvert år mister mange enslige minstepensjonister sin bostøtte i en eller flere måneder som følge av at alderspensjonen justeres i trygdeoppgjøret, noe som både skaper økonomisk utrygghet og frustrasjon. 

For alderspensjonister på minste pensjonsnivå som mottar bostøtte, er det uforutsigbart og lite forståelig når bostøtten uteblir eller reduseres som følge av en etterbetaling av årets pensjonsregulering. 

Dette skjer selv om at alderspensjon reguleres lavere enn lønnsveksten og følgelig ikke følger den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. 

**Pensjonistforbundet mener at inntektsgrensene i bostøtteordningen bør justeres slik at man ikke mister støtte som følge av den årlige reguleringen av alderspensjon og uføretrygd.**

Dette har vi lagt vekt på i vårt høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet. 

## Ordningen trenger et løft

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet, og i sommer har rapporten vært ute på høring.

Pensjonistforbundet er en av mange organisasjoner som mener at bostøtten må få en høyere prioritering på den politiske dagsordenen, og at ordningen trenger et solid løft hvis den skal nå sitt formål. 

Pensjonistforbundet er partner i Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse mellom 22 organisasjoner som jobber for en styrket bostøtteordning. 

  

## Pensjonistforbundet vil:

*   At bostøtten skal fungere som et boligsosialt tiltak som skal sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår å havne i fattigdom, samt bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet
*   Prioritere bostøtteordningen på den politiske dagsordenen
*   Få en diskusjon om bostøtteordningen på et overordnet nivå: Hvordan ordningen skal samspille med andre velferdstiltak og ytelser for å sikre borgernes velferd og gi mottakerne økonomisk trygghet og forutsigbarhet

## Faller ut av ordningen

I 2011 var bostøtteordningen tilsvarende 3,9 milliarder i 2021-kroner, og det var langt flere mottakere enn i dagens ordning. I 2021 ble det derimot brukt kun 2,7 milliarder kroner på bostøtte. 

2011: 155.000 husstander (hvorav 33.000 pensjonister)

2021: 116.000 husstander (hvorav 14.000 pensjonister)

Det vil si at i løpet av en 10-årsperiode har mer enn 40 prosent av de eldre falt helt ut av ordningen, de fleste av disse enslige minstepensjonister -som ikke får ta del i denne velstandsutviklingen som vi snakker om. 

## Pensjonistforbundet mener at:

*   Bostøtteordningen fungerer ikke lenger etter hensikten
*   Alderspensjonister og uføre har falt ut av ordningen
*   Satsene i bostøtteordningen siden omleggingen i 2009 har vært utilstrekkelig justert for å holde følge med veksten i priser og boutgifter.
*   Det er urimelig at bostøttemottakere ikke skal kunne ta del i velstandsutviklingen ellers i samfunnet.
*   Bostøtten bør justeres i takt med den generelle inntektsveksten og ikke prisveksten.
*   Det er svært urimelig at minstepensjonister med svak økonomi skal miste bostøtten når minstepensjonen øker.
*   Kravene til boligformue må nedjusteres, slik at flere også kan få råd til å bli boende i den boligen de kjenner og er trygg i. Etter et langt liv med nedbetaling av boliglånet vil man få en formue basert på boligverdien.

Bostøtteordningen fungerer ikke etter hensikten

_Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 6-2022._

Når en ektefelle eller samboer dør, har den andre parten ikke tilgang til vedkommendes nettbank. For å unngå økonomisk kaos i tillegg til sjokk og sorg, er det viktig å bli enige om en løsning på forhånd, slik at regningene fortsatt blir betalt.

Dagens strenge personvernregler innebærer at bankene har taushetsplikt også etter at kunder dør.

– Allerede i løpet av et døgn etter at et dødsfall er registrert, blir det tilgang for blant annet banker, forsikringsselskaper og NAV for å få informasjon. Normalt følger NAV og banker opp dette, forklarer advokat Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Den gjenlevende parten kan be om formuesfullmakt fra skifteretten til å få en oversikt over formue og gjeld, men har ikke disposisjonsrett før skifteattest foreligger.

  

## Dette gjelder ved dødsfall

Mens begge partene er i live, kan ektefeller eller samboere være enige om at de kan representere hverandre i dagliglivets økonomi. I det øyeblikket den ene parten dør, er den muligheten stengt.

– Mange er ikke klar over at de som ektefeller ikke har disposisjonsrett over partnerens kontoer ved dødsfall, selv om de hadde det mens partneren var i live. Kontoene blir sperret inntil skifteattest foreligger. Min erfaring er at mye usikkerhet og fortvilelse rundt økonomi kunne ha vært unngått hvis ektefeller, samboere og andre med felles økonomi hadde en felles oversikt over hvem som er registrert som eier av kontoer i bank, finansinstitusjoner og andre avtaler mens begge parter fremdeles er friske, sier Olsen.

Selv om dere bruker felleskontoer, vil det i realiteten alltid være én som står som eier, mens den andre har disposisjonsrett. Denne retten bortfaller ved dødsfall.

– Mange av våre klienter tror at siden de har felles økonomi, så fortsetter det også etter et dødsfall, men slik er det ikke. Derfor pleier jeg i samtaler hvor det er relevant å spørre hvem av dem som «eier» for eksempel strømregningen.

Hvis denne betales via e-faktura eller avtalegiro fra kontoen til parten som faller fra først, vil det ikke komme noen papirfakturaer i postkassen.

Til slutt kan du risikere at strømmen stenges, eller motta inkassovarsler med påfølgende gebyrer med mer, sier Olsen.

Begrepet «eierskap» til fakturaer og avtaler knyttet til driften av «familien» er for de fleste svært fremmed og tilfeldig fordelt i familien. Uten en komplett oversikt over hvem som betaler hvilke regninger, blir det en håpløs oppgave å få en rask oversikt etter at den ene parten er død.

– Med en oversikt kan den gjenlevende parten kontakte hver enkelt leverandør og be om kopier av fakturaene for å unngå at de går videre til inkasso, sier Olsen.

Det kan ta tid før skifteattest foreligger.

Derfor bør begge parter alltid sørge for å ha en buffer på egen bruks- eller sparekonto, slik at de får betalt forefallende regninger som tidligere ble trukket fra den andres kontoer.

– I spesielle tilfeller kan banken akseptere å dekke konkrete utgifter, men det kan du ikke regne med, opplyser Olsen.

FAKTA:

## Dette gjelder ved alvorlig sykdom

Når klienter har laget en oversikt som omfatter avtaler som de anser som viktige i den daglige driften, anbefaler Kolbotn Advokatkontor at de avklarer om begge ektefeller har bankkontoer hvor de står som «eier» og hvor det er tilstrekkelige likvide midler til å betale løpende utgifter i minst to-tre måneder.

Det er nyttig også hvis den ene parten i et ekteskap blir alvorlig syk og ikke er i stand til å gi den andre fullmakter.

– Hvis det er perioder knyttet til sykdom, kan det løses ved allerede i dag å gi hverandre disposisjonsrett og deling til relevante bankkontoer, i tillegg til at det er faste overføringer fra andre bankkontoer for å dekke fellesutgiftene, forklarer hun.

I disse dager er det en stor omstilling hos bankene om at du i tillegg til disposisjonsrett må ta stilling til mer omfattende fullmakt som kalles deling av konto for den som har disposisjonssrett.

  

## Nyttig med framtidsfullmakt

For mange kommer det som en ubehagelig overraskelse hvor mye som må ordnes opp i når de mister sin partner eller ved plutselig sykdom. Uten en oversikt og avtale på forhånd kan problemene bli ekstra store.

– Det er lite samkjøring mellom offentlige registre, slik at man plutselig sitter med en lang liste med oppgaver, sier advokat Christin Ruud Ulfsryggen i Kolbotn Advokatfellesskap.

Også ved alvorlig sykdom, som hjerneslag, demens eller ulykker, kan ektefeller og andre få økonomiske utfordringer.

– Derfor kan det være nyttig å lage en framtidsfullmakt mens begge fremdeles er friske, sier hun.

[LES OGSÅ: Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/åtte-ting-du-må-vite-om-fremtidsfullmakt)

Vergemålsloven definerer en framtidsfullmakt slik:

«En framtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innenfor de områdene som omfattes av fullmakten».

– Utgangspunktet i det daglige er at ektefeller/partnere registrert med hjemmel i ekteskapsloven, har regler om at de kan representere hverandre i dagliglivets drift og forsørgelse. For samboere kan denne gjensidigheten være regulert som egen privat fullmakt, men gir ikke samme sikkerhet som for ektefeller. Uansett grunnlag for økonomisk fellesskap, dukker det opp utfordringer når en av partene ikke lenger kan bidra i det praktiske fellesskapet på grunn av sykdom eller plutselig død.

Disse problemene kan unngås ved at man på forhånd sikrer disposisjonsrett til relevante bankkontoer ved opprettelse av framtidsfullmakt, opplyser Olsen.

  

## Når «finansministeren» dør

I mange forhold er det ofte den ene parten som er «finansminister», mens den andre tar seg av andre oppgaver for familien.

– Det kan fungere utmerket mens begge er friske, men kan altså føre til store problemer når «finansministeren» blir alvorlig syk eller dør, sier Olsen.

Når «finansministeren» faller fra, kan den andre parten risikere å havne i økonomisk uføre. Derfor er det så viktig å være føre var.

– Mange tenker kanskje at det å sette opp en økonomisk oversikt eller framtidsfullmakt er en ubehagelig påminnelse om kommende sykdom og død. Ved dødsfall er det imidlertid ikke et spørsmål om hvis dette vil komme til nytte, men når, understreker Ulfsryggen.

– Jeg opplever ofte at mine klienter føler seg mye lettere til sinns når de går herfra i trygg forvissning om at de har fått kontroll på en framtidig usikkerhet, tilføyer Olsen.

Banker og offentlige etater har nå gått sammen om å etablere «Altinn Dødsbo», hvor etterlatte skal kunne få oversikt over hvilke økonomiske avtaler avdøde hadde. Tjenesten skal etter planen være klar i 2023. Inntil da gjelder dagens regler.

Sørg for smarte avtaler

*   _Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Samfunn og økonomi 2/2022._ [_Les hele artikkelen her_](https://www.samfunnogokonomi.no/2022/08/forvaltning-av-fripoliser-i-livselskapene-har-kostet-kundene-store-belop/)_._

Minst en halv million nåværende og tidligere ansatte i private foretak har fått overført sine opptjente pensjonsrettigheter til fripoliser med fastsatte ytelser i et livsforsikringsselskap. Til sammen forvalter livselskapene i dag fripoliser til en verdi av 343 milliarder kroner, og fripolisene er blitt livselskapenes største produkt. 

[Siden 2008 har pensjonsytelsene fra fripoliser nesten ikke blitt regulert](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/20-prosent-av-pensjonen-forsvunnet-p%C3%A5-11-%C3%A5r). Bare i løpet av fem år, fra 2015 til 2020, ble derfor kjøpekraften til en vanlig fripolise redusert med 10 prosent, det vil si 2 prosent per år. Med økende inflasjon vil verditapet skje enda raskere, og i 2021 ble verditapet 2,7 prosent. 

Det betyr at pensjonsytelser for 9 milliarder kroner forsvant i løpet av ett år. Årsaken til problemet er at livselskapene må følge et regelverk for forvaltning av fripolisene som i svært liten grad ivaretar kundenes interesser og rettigheter. 

Regelverket er i praksis et norsk eksperiment som ikke ligner på noe av det en kan finne i andre europeiske land.

**Fripoliser har blitt en fiasko som har kostet kundene store beløp.**

Hvorfor er det blitt en fiasko? Hvem har ansvaret? Vil noen gripe inn for å stanse eksperimentet?

## Eksperimentet

Pensjonsforsikring med fastsatte ytelser – såkalt ytelsespensjon – er bygget på noen enkle prinsipper. Pensjonskapitalen skal forvaltes med sikte på størst mulig langsiktig avkastning for forsikringstakerne. Det meste av overskudd som fremkommer skal tilfalle forsikringstakerne og benyttes til å regulere pensjonsytelsene. Avkastningen vil kunne variere, og pensjonsleverandøren må derfor kunne ha mulighet til å utjevne resultatene over lengre tid. For at alt dette skal oppnås, må forsikringsavtalene ha en viss varighet.

I Norge har myndighetene villet utfordre denne måten å tenke på. Det er derfor blitt innført regelverk som har ført livselskapenes forvaltning av pensjonskapitalen stadig lenger bort fra vanlige prinsipper for pensjonsforsikring og kapitalforvaltning. Ingen andre land har gjort noe lignende verken før eller siden.

Regelverket er et norsk påfunn som i praksis er blitt et særnorsk eksperiment i stor skala:

*   Livselskapenes målsetting er ikke lenger å gi best mulig avkastning til forsikringstakerne, men størst mulig overskudd til livselskapene selv og deres eiere. Tanken er at når kommersielle livselskaper konkurrerer om å tjene mest mulig penger på forvaltning av ytelsespensjon, vil det føre til bedre resultater også for kundene.
*   For å stimulere til konkurranse, er forsikringsavtalene gjort kortsiktige og kan flyttes til annet livselskap på kort varsel. Dette har i sin tur ført til kortsiktig kapitalforvaltning med små muligheter til å utjevne resultater over lengre tid, noe som har ført til at pensjonskapitalen i liten grad plasseres i aksjer. Det har gitt lavere avkastning enn forventet.
*   Livselskapene selv får likevel brukbar fortjeneste, for kundenes andel av overskuddet er blitt redusert fra minst 65 prosent til rundt 25 prosent i dag. Dermed er det lite igjen til å regulere pensjonsytelsene.
*   Nesten all ytelsespensjon er etter hvert blitt omgjort til fripoliser, og pensjonsytelser fra fripoliser faller i verdi nesten like fort som prisene stiger.

Livselskapenes dårlige resultater til kundene kan ikke forklares av andre faktorer enn selve regelverket. Andre forvaltere av pensjonskapital som har holdt fast ved prinsippet om at pensjonskapital skal forvaltes langsiktig og til fordel for forsikringstakerne, har hatt god nok avkastning til å kunne opprettholde pensjonsytelsenes kjøpekraft.

Eksperimentet med et særnorsk regelverk for ytelsespensjon har blitt en komplett fiasko. Ingen livselskaper vil ta imot ytelsespensjon lenger, og konkurransen har opphørt. Nåværende og tidligere ansatte i private foretak har tapt og taper fortsatt store beløp hvert år.

**_Forfatteren av denne artikkelen:_**

_Thorstein Øverland, siviløkonom fra NHH 1966. Han har hatt lederstillinger i industri, forsikring og bank, blant annet som adm. direktør i Storebrand Liv og viseadm direktør i Kreditkassen (nå Nordea Bank Norge). Siden 2016 har han vært konsulent for Pensjonistforbundet innenfor området privat tjenestepensjon._

- Eksperimentet er blitt en komplett fiasko

I år var mandagen den store dagen for Pensjonistforbundet under Arendalsuka. I løpet av noen intense timer mandag ettermiddag, markerte vi oss med målgang på Sykkelturen 2022 og to debatter.

I tillegg holdt Pensjonistforbundet Agder standen på Sam Eydes plass åpen hele uka.

##

Sykkelturen 2022 ankommer Arendal

Åpningen_publikum

Arendal_korps

Arendal_utsikt

## Sykkelturen

Klokken 14.00 ankom syklistene Barbu park. Sykkelturen 2022 har gått i etapper over 87 dager, helt fra Nordkapp til Arendal. Arrangementet i regi av Frivillighet Norge har rettet fokus på landets frivillige organisasjoner.

Sjarmøretappene på Pensjonistforbundets sykkel ble gjennomført av rådgiverne Sindre Farstad og Lars Nestaas. 

Generalsekretær Arne Halaas var etter målgang gjest om bord i seilbåten under Frivillighet Norges live studio "SYKKELTUREN 2022". Du kan [se intervjuet med Arne her](https://youtu.be/Q7c5XPPJ6ns?t=10548) (på YouTube).

Sykkelturen 2022 arrangerte live kafé fra seilbåt i havna. Det var god stemning om bord, når blant andre generalsekretær Arne Halaas var med og diskuterte frivillig innsats fra pensjonister. Programleder Emma Lunden  i midten. (Foto: Kjell Skarheim)

Frivillighetsbåten_Arne Halaas

Planen var opprinnelige at forbundsleder Jan Davidsen skulle sykle den siste etappen inn til Barbu park, men tidsskjemaet tillot ikke dette. Allerede kl 14.30 skulle nemlig forbundslederen delta i det første av to direktesendte arrangementer i Arendal sentrum.

## Samtale om digitalisering

Arrangementet "Ikke-digital og utenfor - hvem bryr seg?" ble streamet fra Hjertekammeret, og var et samarbeid mellom Pensjonistforbundet, IKT-Norge, KS og Eldreombudet.

Samtalen ble ledet av Christian Strand, og tok for seg at 600.000 nordmenn ikke behersker digitale verktøy, noe som innebærer at produkter og tjenester blir mindre tilgjengelige, eller ikke tilgjengelige i det hele tatt. Det er en utfordring både for dem og samfunnet.

Samtalen kan du se i opptak her:

## Debatt om Pensjonsutvalget

Bare en time etter samtalen om digitalisering, var forbundsleder Jan Davidsen til stede på Thon hotell for å debattere pensjonsreformen og utvalget som har evaluert denne.

Her deltok også stortingsrepresentanter fra fem partier.

Disse var Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet), Henrik Asheim (Høyre), Runar Sjåstad (Ap), Freddy Øvstegård (SV) og Terje Søviknes (Frp). Debattleder var Christian Strand.

Du kan se opptak av debatten her:

## Stand på Sam Eydes plass

Pensjonistforbundets lokalforeninger i Agder styrte standen på Sam Eydes plass gjennom hele uka. Her ble det diskutert pensjonspolitikk med forbipasserende, og informert om forbundets ulike medlemsfordeler blant annet.

I tillegg til våre egne debatter deltok forbundsleder Jan Davidsen delta i to debatter til de påfølgende dagene: «Generasjonsmøter og medborgerskap – slik bygger vi fremtidens eldreomsorg» tirsdag og «Finanskafe: Finansiell inkludering for ikke-digitale» onsdag.

Standen_01

image00037

Standen_02

## Samling i Risør

Alle i Pensjonistforbundet overnattet tradisjon tro i Risør under Arendalsuka. Her ble det utover uka arrangert interne sammenkomster som en del av forbundets arbeid med organisasjonsutvikling.

Tirsdag var det samling for landsstyremedlemmer og onsdag var det konsulentene som var i ilden.

Fra Risor

image00043

image00040

Slik satte Pensjonistforbundet preg på Arendalsuka

I år har Pensjonistforbundet stand nummer 86 på Sam Eydes plass. Dette er samme fysiske plassering som i fjor (selv om standens nummer er forandret), altså finner du oss på andre rad fra Vestre gate og fjerde standplass fra kulturhuset:

Stand nr 86 på Sam Eydes plass. (Skjermdump:Arendalsuka.no)

Arendalsuka 2022 standplass 86

**Disse treffer du på vår stand i år:**

Mandag 15. august kl 14.00 – 18.00 Holt Pensjonistforening

Tirsdag 16. august kl 11.00 – 14.00 Moland Pensjonistforening og kl 14.00 – 17.00 Vegårshei Pensjonistforening

Onsdag 17. august kl 11.00 – 17.00 Arendal og Omegn Pensjonistlag

Torsdag 18. august kl 11.00 – 17.00 Pensjonistforbundet Lillesand

Fredag 19. augustkl 09.00 – 14.00 Risør Pensjonistforening

## Avslutning av Sykkelturen

Mandag klokken 14.00 ankommer syklistene i Sykkelturen 2022 Nordkapp-Arendal Barbu park.

Her vil forbundsleder Jan Davidsen og prosjektleder Grethe Fladmark gjennomføre sluttetappen på Pensjonistforbundets egen sykkel.

Lørdag 21. mai syklet redaktør Trond Nedrebø [første etappe fra Nordkapp](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/str%C3%A5lende-start-p%C3%A5-nordkapp).

## Våre debatter

Pensjonistforbundet arrangerer to debatter under Arendalsuka, begge mandag 15.8:

**«Ikke-digital og utenfor – hvem bryr seg?»**

*   Kl. 14.30 i Kulturkammeret/ Hjertekammeret
*   En samtale som vi arrangerer i samarbeid med IKT Norge, KS og Eldreombudet.
*   Moderator: Christian Strand

Se opptak av dette arrangementet her:

**«Pensjonsutvalget har talt – hva mener politikerne?»**

*   Kl. 16.30, Thon hotell
*   Debatt mellom Pensjonistforbundet og politikere fra Ap, Sp, H, SV, Frp og Rødt.
*   Debattleder: Christian Strand

Se opptak av debatten her:

Til dere som ikke deltar fysisk i Arendal: Begge arrangementene blir [streamet direkte på Pensjonistforbundets nettside](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live) for live-arrangementer.

Du kan også se dem på [Pensjonistforbundets Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet).

## Andre debatter

I tillegg til våre egne debatter, skal forbundsleder Jan Davidsen delta i følgende debatter:

Tirsdag 16.8 kl. 16.30: [«Generasjonsmøter og medborgerskap – slik bygger vi fremtidens eldreomsorg»](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/17216).

Onsdag 17.8 kl. 13.45: [«Finanskafe: Finansiell inkludering for ikke-digitale»](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/17953).

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier