Pensjonistforbundet

Forbrukerrådet og Pensjonistforbundet går sammen mot lovforslag som kan frata hundretusenvis av fripolisekunder retten til livsvarig pensjon. I et felles brev til Finanskomiteen advarer vi mot de dramatiske konsekvensene av lovforslaget.

## Kortere utbetalingsperiode

Dersom du mottar pensjon fra en fripolise har du i dag som hovedregel krav på å motta pensjon hver måned så lenge du lever. Finanskomiteen på Stortinget skal i disse dager ta stilling til et lovforslag som gir pensjonsleverandørene mulighet til å omgjøre din livsvarige pensjon til å bli utbetalt over en kortere periode.

Forslaget innebærer at pensjonsleverandøren skal kunne bestemme at de som i dag har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G, (106.399 kroner) skal få omgjort utbetalingen til et årlig beløp på 1 G, og at utbetalingen deretter varer inntil kontoen er tom.

## Ikke lenger livsvarig

Dersom du for eksempel har en livsvarig fripolise med en årlig utbetaling på 50.000 kroner, vil pensjonsleverandøren kunne kreve at denne endres til å bli utbetalt med 106.399 kroner i året, i det antall år det tar før kontoen er tom.

I et slikt tilfelle vil du få noen år med en høyere utbetaling, etterfulgt av noen år uten noen utbetaling fra fripolisen i det hele tatt. Dersom du lever lenge, vil du kunne få mange år med bare alderspensjon fra folketrygden.  

## Uakseptabelt

For noen kunder vil det være ønskelig å få utbetalt pengene fra fripolisen over en kortere periode med større årlige beløp.

«Det må være kunden selv som avgjør om de ønsker en så vesentlig endring av pensjonsavtalen»

Pensjonistforbundet støtter altså at kundene gis en slik mulighet. Men vi mener at det må være kunden selv som avgjør om de ønsker en så vesentlig endring av pensjonsavtalen.

Mange setter pris på den tryggheten en livsvarig pensjonsutbetaling gir, og det er uakseptabelt at pensjonsleverandøren ene og alene skal kunne frata kunden denne tryggheten.

## Kan havne i skyggen av andre forslag

Lovforslaget er en del av Proposisjon 223 L (2020-2021), som også inneholder en rekke andre forslag, blant annet om «pensjon fra første krone», som er et forslag Pensjonistforbundet støtter.

**Vi frykter dermed at dette viktige forslaget som gjelder fripoliser kan havne i skyggen av de andre forslagene, og dermed gå rett gjennom i Finanskomiteen.** 

[_Saken kan følges på Stortingets nettsider ved å trykke her._](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=85354)

 FAKTA:

Brev til Finanskomiteen - Omgjøring av livsvarig pensjon til opphørende.pdf

Vedlegg

Du kan miste retten til livsvarig pensjon

Det er viktig at de som sliter med å betale strømregningene får nødvendig økonomisk hjelp til å bevare liv og helse gjennom vinteren. Regjeringens tiltak er lite treffsikre og heller ikke tilstrekkelige.

Landsstyret i Pensjonistforbundet er bekymret over situasjonen og ber i et brev sendt til regjeringen ved finansministeren om at nye tiltak innføres nå, før det går ut over liv og helse. 

## Tiltak - nå!

Vinterkulda har inntatt store deler av landet – og strømprisene har nådd nye rekordnivåer. Vi vet at mange eldre sparer på strømmen når prisene går opp. Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

**Derfor må det iverksettes nye tiltak nå, før det går ut over liv og helse.**

Dagens prisnivå forsterker de sosiale forskjellene, og skaper usikkerhet for alle med lav inntekt. Det er en viktig politisk oppgave å sikre at prisen vi betaler for strømmen er bærekraftig sosialt og at det settes en øvre grense for hvor mye vi skal betale samlet for strømmen til vanlig forbruk.

## Avgiftsfritak og bostøtte

Pensjonistforbundet ber om at det innføres avgiftsfritak for strøm opp til et gjennomsnittlig forbruk per husholdning, ved å kutte elavgiften og merverdiavgiften på strøm når prisene er høye. De nordligste fylkene, Nordland, Troms og Finnmark, er unntatt disse avgiftene allerede. 

I tillegg bør det gis tilskudd til bostøttemottakere for å kompensere for strømregningen, slik det også tidligere har blitt gjort i perioder med høye strømpriser.

_Landsstyret i Pensjonistforbundet har også kommet med en uttalelse om satsene for minste pensjonsnivå._ [_Den kan du lese her_](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonistene-m%C3%A5-prioriteres-i-statsbudsjettet-n%C3%A5)_._

Uttalelse strøm_01.12.21.pdf

Krever strakstiltak mot høye strømpriser 

Regjeringen har oppnådd enighet med SV om statsbudsjettet for 2022. I SVs alternative budsjett var det foreslått en liten økning for alle minstepensjonister. Likevel er det ikke satt av midler til å øke minstepensjonen, verken for enslige eller samboende. 

## Fattigdomsgrense

Pensjonistforbundets landsstyre krever i et brev sendt til regjeringen ved arbeids- og sosialministeren, at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan, der målet er å overstige EUs fattigdomsgrense. 

Per 1. juli 2021 ligger minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige og 167.125 kroner for samboende med lav sats. Minste pensjonsnivå må øke med om lag 35.000 kroner for enslige og 28.000 kroner for samboende minstepensjonister, før fattigdomsgrensen er nådd.

Pensjonistforbundets landsstyre uttaler at det er uverdig at minstepensjonister – som ikke har noen muligheter til å påvirke egen inntekt – har en inntekt langt under fattigdomsgrensen. Det er særlig ille for enslige minstepensjonister, fordi de er alene om alle utgifter.

## Ikke for sent

Statsbudsjettet for 2022 er ennå ikke vedtatt. Det er ikke for sent å begynne på en opptrapping for minstepensjonistene. SVs forslag om å øke minstepensjonen vil kun koste 350 millioner kroner i 2022. Det er en liten sum i et budsjett på 1550 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet oppfordrer regjeringen og Stortinget til å prioritere minstepensjonistene i den kommende behandlingen av statsbudsjettet for 2022.

_Landsstyret i Pensjonistforbundet har også kommet med_ [_en uttalelse om strakstiltak mot de høye strømprisene_](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-strakstiltak-mot-h%C3%B8ye-str%C3%B8mpriser)_._

Uttalelse fra Landsstyret i Pensjonistforbundet 1. des 2021.pdf

Minstepensjonistene må prioriteres i statsbudsjettet nå

Statsbudsjettet for 2022 er i havn etter at regjeringen og SV er blitt enige om både tall og verbalforslag. Pensjonistforbundet er skuffet over fraværet av konkrete tiltak for en million alderspensjonister. 

\- Hvor er fotavtrykket som eldre over 67 år kan gå i? Det er uhyre vanskelig å finne, konstaterer generalsekretær Harald Olimb Norman.

[Her kan du se forslaget på Regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2022/tilleggsnummer/id2881350/).

## Hvor finner vi ...

... sykehjemsplasser?

... krafttak for å gjøre noe med ensomheten og isolasjonen?

... krafttak for å øke den digitale forståelsen blant eldre?

... forebyggende eldreomsorg?

... økt pensjon til enslige minstepensjonister?

## Pluss for tannhelse, men...

Det er et pluss at det skal iverksettes et arbeid for å se på muligheten for å ta tannhelsen inn i egenandelsordningen. Pensjonistforbundet ser frem til å være med på et slikt arbeid. 

Men hvor er medbestemmelsen for pensjonister, hvor er satsningen på å utjevne sosiale og økonomiske skjevheter? 

\- Nei, dessverre. Dette er ikke et budsjett for vanlige folk som har levd en stund, slår generalsekretær Norman fast.

  

**Les mer:** [5 ting vi er fornøyd med og 13 ting vi er misfornøyd med i Støres statsbudsjett](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/5-ting-vi-er-forn%C3%B8yd-med-i-st%C3%B8res-statsbudsjett)

Er ikke en million mennesker over 67 år vanlige folk?

I Pensjonistforbundets adventskalender deler vi ut flaxlodd til ti heldige vinnere hver dag frem til 24. desember. 

På julaften trekker vi en heldig vinner av en flott [digitalklokke fra ContinYou](https://continyou.no/). Klokken kommer med ett års abonnement inkludert, til en samlet verdi av 5610 kroner! 

[Klikk her for å registrere deg nå](https://pensjonistforbundet.julekalender.no/), så sender vi deg en påminnelse når kalenderen er i gang.

Meld deg på årets julekalender 

Etter krav fra Pensjonistforbundet vedtok Stortinget i juni i år at pensjonen skulle øke med 5,36 prosent, med virkning fra 1. mai. Dette skjedde etter at regjeringen hadde tilbudt pensjonistene 4,99 prosent økning.

Selv om dette ble vedtatt i juni med virkning fra mai, har pensjonistene frem til nå kun fått økningen som regjeringen foreslo. Altså har 0,37 prosent av økningen manglet på pensjonsutbetalingene i 6-7 måneder. Dette tilsvarer rundt 600 kroner totalt med tilbakevirkende kraft til 1. mai.

  

## Ville ta «litt tid»

Senest 30. september opplyste daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at [det ville ta tid før pengene kom](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hvor-blir-det-av-pensjons%C3%B8kningen), fordi Nav først måtte avklare om utregningen skulle gjøres maskinelt eller manuelt.

Nå har endeling regjeringen gått ut med at om lag 1 million saker kan regnes ut maskinelt og at pengene disse pensjonistene har ventet på, kommer i desember. Fremdeles er det likevel rundt 5000 saker som må regnes ut manuelt, og disse er ventet utbetalt i februar 2022.

  

## Overgangsordning

Det endrede trygdeoppgjøret betyr rundt 1000 kroner mer i årlig pensjon og en etterbetaling fra mai-november på om lag 600 kroner for den enkelte pensjonist. Alle som har pensjon over minstenivå får også en økning i årlig pensjon. Stortinget bevilget 650 millioner på årets budsjett til denne økningen.

Den særskilte omreguleringen for 2021 som gjennomføres i dag er et resultat av at 2021 er et overgangsår mellom de gamle reglene og de nye reglene, [opplyser Regjeringen i en pressemelding](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endret-trygdeoppgjor-2021/id2888724/). 

Omreguleringen er et resultat av at Pensjonistforbundet fikk gjennomslag for kravet om en noe høyere regulering av pensjonene enn det regjeringen Solberg opprinnelig ville gi. Stortingsflertallet støttet Pensjonistforbundet, og det ble dermed vedtatt en høyere økning. Vi er glade for at pengene nå endelig blir utbetalt. 

For framtidige pensjonsutbetalinger vil reguleringen være snittet av lønns- og prisvekst.

Endelig kommer pengene

73-årige Toril Naper Hauge fikk 42 gode år med Oscar, som hun traff da hun kom til Drammen som ung sykepleiestudent. Da mannen fikk den alvorlige muskelsvinnsykdommen ALS, sluttet hun i jobben som 64-åring for å kunne være mest mulig sammen med ham de siste årene han levde.

Toril har hatt et langt og ansvarsfullt arbeidsliv som psykiatrisk sykepleier og bestyrer på sykehjem.

«Da mannen min døde, var det akkurat før jeg fylte 66 år. Jeg måtte tenke på hva jeg ville bruke resten av livet til. Jeg er så heldig at jeg har to barn, fem barnebarn og gode venner. Men jeg syntes likevel at jeg måtte finne på noe.»

«Ta deg sammen», tenkte jeg. Hva vil du egentlig?

Toril Naper Hauge meldte seg inn i Pensjonistforbundet fordi hun mener det er viktig med en stor organisasjon som har påvirkningskraft. Foto: Schibsted Partnerstudio

_EIK7526

## Ikke utgått på dato

– Jeg ville i alle fall ikke være usynlig eller «utgått på dato». Jeg ønsket meg en god og trygg alderdom, og jeg ville være med å påvirke hvordan min egen alderdom skulle bli, forteller hun.

Toril meldte seg inn i [Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem), nettopp fordi hun syntes det var viktig med en stor organisasjon som kunne tale hennes og andre pensjonisters sak.

– Pensjonistforbundet jobber med eldrepolitikk, men ikke partipolitikk, det er viktig for meg.

  

 [**LES OM ALLE FORDELENE OG MELD DEG INN HER**](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

##   

## Forhandlingsrett

Fem av de siste seks årene har pensjonistene tapt kjøpekraft, som følge av at pensjonsøkningene har vært lavere enn prisveksten. Dette utgjør samlet sett mange milliarder kroner_._ Denne utviklingen vil den erfarne fagforeningslederen Jan Davidsen (71) snu.

Som leder av Pensjonistforbundet har hans sak nummer én vært å få slutt på underreguleringen av alderspensjon fra folketrygden og å få tilbake forhandlingsretten for pensjonistene.

Forbundsleder Jan Davidsen er stolt over at pensjonistene endelig får mer etter å ha tapt kjøpekraft i flere år. Foto: Johnny Syversen

092A4571

Davidsen har 240.000 medlemmer i ryggen, og opprøret mot underreguleringen av pensjonene skjøt fart i juni 2019 da [4000 mennesker samlet seg foran Stortinget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/en-seier-for-medlemsbevegelsen--4000-foran-stortinget-for-%C3%A5-st%C3%B8tte-oss) og ga beskjed om at nå er det nok. Pensjon er utsatt lønn, og det å forhandle om egen lønn, er en viktig rettighet i et demokratisk samfunn, mener forbundet.

Forbundet mener at alderspensjonen fra folketrygden skal reguleres om lag som lønnsøkningen – for alle - men at man skal kunne forhandle for å løfte de laveste pensjonene litt mer. Hvis pensjonene hele tiden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har mye hele tiden få mest og de som har lite få minst. Dermed vil gapet mellom ulike grupper pensjonister øke.

Pensjonistlederen nektet å underskrive på trygdeoppgjøret i fjor, men fortsatte kampen inn i Stortinget. Det førte til at [Arbeids- og sosialkomiteen tok opp saken](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/flere-viktige-delseire--mer-i-pensjon-for-alle) og sendte den videre til Stortinget. I februar vedtok Stortinget at løpende pensjoner fra 2021 skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

Årets trygdeoppgjør, som ble gjennomført i mai resulterte i en uenighetsprotokoll til statsråden. Likevel er forbundslederen [fornøyd med resultatet:](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/endelig-et-godt-trygdeoppgj%C3%B8r)

– Vi har nedlagt mye arbeid opp mot de politiske partiene og Stortinget for å få endret situasjonen der pensjonistene taper kjøpekraft. Vi er stolte over at vi kommer til å få en regulering av pensjon fra 1. mai på 5 prosent, sier Davidsen og legger til:

– Stortinget skal sluttbehandle protokollen for dette oppgjøret. Da regner vi med at sluttresultatet blir enda bedre. Vi har fått tydelige signaler fra et flertall på Stortinget, bestående av SV, FrP, SP og AP om at de vil støtte vår beregningsmåte når trygdeoppgjøret kommer til sluttbehandling der. 

[Her kan du lese mer om hva forbundet jobber med](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundets-handlingsprogram-2018-2021)

«Det betyr at pensjonistene får enda litt mer. Vel fortjent, etter tap av kjøpekraft i fem av de siste seks årene, oppsummerer Jan Davidsen.»

FAKTA: 

Medlemmer av Pensjonistforbundet har en rekke fordeler. Foto: iStock 

iStock-1137454129

## Felles interesser

Toril Naper Hauge meldte seg inn i Konnerud pensjonistforening da hun «bare» var 66 år.

– Før jeg visste ordet av det, var jeg leder. Jeg er jo enke, så jeg har tid til å delta på det jeg vil.

Toril og Oscar hadde et flott liv sammen, med mange felles interesser. Begge var med i Konnerud og Skoger Historielag, og de hadde hus med en stor hage som krevde sitt.

– Nå stortrives jeg i en lettstelt leilighet nær sønn, svigerdatter og tre barnebarn. Datter med to barnebarn bor halvannen times kjøretid unna. De er de aller viktigste i mitt liv! Så klunker jeg litt på pianoet og synger i kor. Jeg har ikke så god stemme, synes jeg – men sammen er vi fantastiske, ler hun.

## Heier på nye medlemmer

– Jeg dumpet tilfeldig inn i dette og kom til at jeg egentlig ikke hadde noen grunn til å si nei til å påta meg verv.

«Her får jeg lov til å tenke høyt og si hva jeg mener, jeg heier på dem som melder seg inn. Det er blitt en fornøyelse og glede å kunne påvirke min egen alderdom.»

Fakta: 

Pensjonistforbundet kjemper for at pensjonister skal ha forhandlingsrett og kunne påvirke den økonomiske fordelingen. Foto: iStock

lokalt engasjement fellesskap iStock-868377546

Toril er imponert over alle informasjonen hun har fått, og hvor mye kompetanse det er i forbundet.

– Med en stor medlemsmasse får Pensjonistforbundet mer tyngde. Vi er en del av et stort fellesskap, nå gleder jeg meg til at vi kan komme ut av isolasjon og komme i gang igjen snart, sier hun.

I Konnerud pensjonistforening er det vanligvis mange sosiale samlinger og reiser.

– Det å være sammen i et sosialt fellesskap er det aller hyggeligste. Det kjenner jeg særlig på nå som vi har vært isolert så lenge. «Uten et du, intet jeg», som filosofen Martin Buber har sagt. Hvor aktiv man vil være, er helt opp til en selv.

«– Alle skal ha en pensjon å leve av, det vil blant annet si mer til minstepensjonistene, sier Toril.»

Toril er også opptatt av at mer penger overføres til kommunene, i takt med at stadig flere oppgaver pålegges dem. En egenandelsordning for tannbehandling er en annen viktig sak for henne.

– Og så må vi få bort aldersdiskrimineringen! Du blir ikke en annen når du fyller 67, vi har erfaringer, tanker og meninger. Men vi har også et eget ansvar, alle har noe å bidra med og alle har en plass. Om du ikke vil gå inn i verv, kan du uansett komme med meninger som tillitsvalgte kan målbære videre, oppfordrer hun.

«Det er viktig at vi er mange, mange medlemmer. Slik sikrer vi oss påvirkningskraft, jeg heier på alle som melder seg inn.»

I Pensjonistforbundet er du en del av et stort fellesskap. Foto: iStock

iStock-528184517

## Sjokkert over økonomien

Mange har uklare forestillinger om hva pensjonsutbetalingen kommer til å bli. Pensjonistforbundet får stadig henvendelser om økonomi; noen sier rett ut at de er sjokkert over hva de har igjen etter et langt arbeidsliv. Det blir ikke mindre viktig nå som folk flest har fått større ansvar for forvaltningen av egen pensjonssparing. Med 20-30 års levetid som pensjonister er det viktig at også yrkesaktive er bevisste på pensjonistøkonomien.

«Årets trygdeoppgjør har vist at vi får gjennomslag når vi står sammen, sier Jan Davidsen.»

– Jeg håper mange ser behovet for å være organisert, målet er at Pensjonistforbundet skal bli den femte hovedorganisasjonen, avslutter forbundsleder Jan Davidsen.

[**HER KAN DU MELDE DEG INN I PENSJONISTFORBUNDET**](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

_Denne artikkelen er_ _produsert av Schibsted Partnerstudio._

Toril vil ikke være usynlig som pensjonist

Det var rådgiver Margrethe Gaassand som representerte Pensjonistforbundet i den muntlige høringsrunden tirsdag 9. november, da forbundsleder Jan Davidsen satt fast i flytrafikken på Gardermoen.

Høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen handlet om statsbudsjettet for 2022, og det var særlig tilleggsproposisjonen fra den nye Ap/Sp-regjeringen Pensjonistforbundet valgte å adressere i denne stortingshøringen.

Temaene vi tok opp med komiteen var kommuneøkonomi, fastlegeordningen, strømpriser og trygghetsboliger.

Opptak fra vårt innspill kan sees nederst i denne artikkelen.

## Kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager, utdanning, helse, omsorg og samferdsel.  

Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 mrd. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50.000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. 

– **Som representanter for mer enn 250.000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.** **Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen.**

Det er behov for å bygge omsorgsboliger og sykehjem, og utdanne og rekruttere helse- og sosialarbeidere. Kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre. Solberg-regjeringens budsjett styrker ikke kommuneøkonomien slik eldreomsorgen er helt avhengig av.

Vi er glade for at man i tilleggsproposisjonen øker bevilgningen til kommunene som dermed settes bedre i stand til å løse velferdsoppgaver og gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Vi forventer at kommunene nå lytter til signalene om at det er et stort behov for økte midler i eldreomsorgen.

**–** **Når det gjelder ordningen med ressurskrevende tjenester er vi glade for at Solberg-regjeringens forslag om innstramming reverseres. Dette kan også komme eldre** **indirekte** **til gode gjennom styrkede kommunebudsjetter. Vårt krav er** **imidlertid** **at** **aldersdiskrimineringen opphører og at** **ordningen utvides til å gjelde alle, også de over 67 år.**

## Fastlegeordningen

Fastlegeordningen inngår i det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Antallet fastlegeavtaler er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune må ansette personell eller inngå det antall driftsavtaler som er nødvendig. Det forutsetter tilstrekkelig økonomi til å møte behovet, samt rekruttering av leger som ønsker å jobbe som fastlege.

Over 120.000 personer er uten fastlege. Høyt arbeidspress fører til høy turnover og lav rekruttering. Legeforeningen uttaler at Solberg-regjeringens budsjettet for 2022 «ikke vil redde fastlegeordningen», samt at «300 millioner til fastlegeordningen er alt for lite i den situasjonen vi står i nå».

Finansieringen av fastlegeordningen må styrkes for å redusere listelengden og arbeidsbelastningen. Det vil stabilisere ordningen og bidra til økt rekruttering**.**

**– Støre- Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten sammenlignet med Solberg regjeringens forslag. Dette er positivt, men vi vi vil fremheve legeforeningens uttalelse om at dette på ingen måte vil løse krisen i fastlegeordningen, så vi forventer at man følger opp dette i fremtidige budsjetter.**

## Strømpriser

Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften med 47 prosent, det vil si 8 øre per kWh i perioden januar til mars og med 1,5 øre per kWh resten av året.

Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.

**Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.**

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

**Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd. Pensjonistforbundet mener at en flat avgiftsreduksjon slår feil ut og at man bør differensiere lettelsen slik at tiltaket får en sosial innretning.**

## Trygghetsboliger

Solberg-regjeringen foreslo rett før regjeringsskiftet å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås nå å reversere dette forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Det er også nevnt at regjeringen ønsker å ta initiativ til et eldreboligprogram. 

**Pensjonistforbundet reagerer derfor på denne innstrammingen og merker seg at det ikke er gitt noen begrunnelse for at forslaget reverseres.** 

  

_Under ser du opptak av Pensjonistforbundets innspill til komiteen. Litt munter forvirring i starten da komitelederen forventet å se forbundsleder Jan Davidsen, men rådgiver Margrethe Gaassand tok god kontroll på situasjonen:_

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier