Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet representerer nær 250.000 eldre med store forventninger til den nye regjeringen. Våre medlemmer forventer bedre privatøkonomi, bedre eldreomsorg, et bedre tjenestetilbud i kommunene og tiltak mot digitalt utenforskap.

Et samlet landsstyre står bak kravene:

Pensjonistforbundets krav til regjering og støttepartier 22.09.2021.pdf

Pensjonistforbundets krav til ny regjering og nytt storting

## Medbestemmelse

Over en million eldre og trygdede får ikke forhandle om egen inntekt, eller være med på å bestemme grunnlaget for trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett i trygdeoppgjøret og fast plass i Teknisk beregningsutvalg. 

*   **Gjennom en årlig opptrappingsplan må** [**minstepensjonen økes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonister-taper-halve-pensjons%C3%B8kningen) **til over fattigdomsgrensen.** 
*   Vedtaket om å fjerne etterlattepensjonsytelser fra folketrygden må reverseres. 
*   [**Samordningsfella må fjernes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/oppheving-av-samordningsfellen---nedstemt-i-stortinget)**, slik at offentlig ansatte ikke taper tjenestepensjon hvis de arbeider etter fylte 67 år. Samtidig må regelverket for fripoliser endres til kundenes beste.** 
*   Skatte- og avgiftspolitikken må tilbake til å yte etter evne. Avgifter rammer sosialt skjevt. Særlig haster det med tiltak mot økende strømpriser.

## Styrket eldreomsorg

Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende. Eldreomsorgen sliter med trange økonomiske rammer, lav bemanning, mange ufaglærte, høy grad av deltid og uegnede bygninger. Koronapandemien har gjort disse utfordringene enda tydeligere. 

Det er behov for en full gjennomgang av sektorens utfordringer og en plan for å løse disse. 

*   Ansatte må få mer tid, handlingsrom og frihet til å styre arbeidshverdagen sin selv. 
*   **Beboere på sykehjem må få rett til enerom og omsorgsrettigheter fastslått gjennom vedtak. Kommunale hjemmetjenester må bli gratis.** 
*   Fastlegeordningen og legetilbudet i sykehjem må styrkes, særlig i distriktene. 
*   **Tjenestetilbudet kan ikke være avhengig av mottakerens alder eller hvor man bor.** 
*   Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må gjelde også for personer over 67 år.

## Mer penger til kommunene

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Påståtte økninger er allerede spist opp av demografiske endringer, pålagte satsninger, nye oppgaver og krav, endringer i finansieringsordninger og underliggende kostnadsvekst. 

[Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg) for å opprettholde og øke velferden. De statlige fordelingsnøklene må ta mer hensyn til demografiske utfordringer og kommunestørrelse. 

## Digitalisering

Om lag 600.000 voksne har liten eller ingen digital kompetanse. At samfunnet digitaliseres for raskt, fører til digitalt utenforskap. Det innebærer blant annet mindre kontroll over eget liv, lavere tilgjengelighet på varer og tjenester og behov for hjelp til å utføre nødvendige oppgaver. 

[Staten må ta et større ansvar for digital opplæring](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-savner-penger-til-digital-oppl%C3%A6ring-for-eldre) og organisasjoner som representerer brukerne og har erfaring med opplæring må involveres.

Prosjekter med årlig og dermed uviss finansiering, må bli faste og forutsigbare poster på statsbudsjettet, samtidig som bevilgningene må økes.

## Tannhelse

Tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester. Pensjonistforbundet krever at tannhelse må inngå som del av egenandelsordningen.

En regjeringsplattform må ha i seg nedsettelse av et utvalg som skal levere en mulighetsstudie som har som mål å kunne iverksette konkrete tiltak i stortingsperioden.

Store forventninger til ny regjering

En trygghetsbolig er en tilrettelagt bolig med livsløpsstandard, felles oppholdsarealer og sentral plassering med nærhet til service- og kulturtilbud. Ikke minst kommer trygghetsboligen med sin egen aktivitetsvert.

Målet med trygghetsboliger er å bidra til at flere eldre kan leve et selvhjulpent liv og til å utsette behovet for omsorgstjenester.

## Stort behov i distriktene

Særlig i de minste kommunene i distriktene er behovet for slike boliger stort, fordi det bygges få eller ingen leiligheter og de eneste alternativene til sykehjemsplass er ofte store eneboliger med flere etasjer og store krav til vedlikehold.

I juni sendte regjeringen ut et forslag på høring om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre.

Regjeringen foreslår å avgrense ordningen til distriktskommuner som kan vise til at det ikke bygges eller tilbys denne typen boliger i det ordinære markedet.

## Positivt forslag

Pensjonistforbundet er svært positiv til en stimuleringsordning som kan bidra til å lette begrensningene som boligmarkedet i distriktene i dag har for mange eldre.

Forbundet er derfor i hovedsak positiv til forslaget til forskrift som legges frem, dette gjelder både intensjonen og innretningene det legges opp til.

## Trygghet og selvstendighet

Et av Pensjonistforbundets prioriterte satsingsområder handler om å tilrettelegge for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig.

Mange eldre som ikke er syke, ønsker å kunne bo i et bofellesskap som er tilrettelagt for å greie seg best mulig og lengst mulig i eget hjem. For mange er tryggheten ved å bo på denne måten, viktigheten av å ha en egen leilighet og et fellesområde der en kan være sammen med noen når en ønsker det, sentralt.

Pensjonistforbundet mener at en ved å bygge flere slike boliger kan gjøre mennesker i stand til å greie seg selv lengre og lette på presset på kommunale tjenester, heldøgnsbemannede omsorgsboliger og sykehjem.

## Pensjonistforbundets hovedstandpunkt er at:

*   Trygghetsboliger er et godt tiltak, og vi støtter at dette prøves ut i distriktskommuner som venter økning i eldrebefolkningen.
*   Tilskuddssøker må gjøre forundersøkelser om hvilke boliger de trenger, utover kravet om livsløpsstandard.
*   Krav til økonomisk behovsprøving kan ha en slagside, her bør kommunen ha ansvar for å sikre diversitet blant beboere.
*   Eldre som ikke kan få lån i banken bør kunne søke startlån ved ønske om kjøp av trygghetsbolig.
*   Kommuner og andre som søker tilskudd, må vise til brukermedvirkning i prosessen.
*   Vi støtter i noen grad at helse- og omsorgsbehov ikke skal ligge til grunn som tildelingskriterium.
*   En pilot må ha en begrenset levetid, og full utrulling bør vurderes fortløpende etter hvert som det iverksettes prosjekter.
*   Krav om at det ikke må være andre liknende prosjekter samtidig bør frafalle og vurderes i det enkelte tilfellet.
*   Tilskuddet til trygghetsboliger bør være øremerket.
*   Tilskuddet må ikke gå på bekostning av investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger.

Kartet viser kommuner med fargekode etter sentralitetsklasse. De blå kommunene er klasse 5 og 6, som kan komme til å motta investeringstilskudd for trygghetsboliger. (Klassifisering for 1.1.2019 med kommunegrenser per 1.1.2020).

sentralitetsklasser kart 2020

## Sentralitetsklasse 5 og 6

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er [standarden for sentralitet](https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/koder) basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Her ligger måletallet for sentraliteten mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000.

Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser. Den mest sentrale kommunen vil alltid ha verdi 1000 (Oslo) og de minst sentrale kommunene har verdier ned mot 300.

Sentralitetsklasse 5 og 6 har verdier under 670 på denne skalaen, og 209 av landets 356 kommuner (1. januar 2020) tilhører enten klasse 5 eller 6.

## Kan være behov også i klasse 4

Pensjonistforbundet mener det er fornuftig at tilskuddsordningen i pilotperioden forbeholdes kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, da det åpenbart er behov for å stimulere til tilrettelagt boligmasse i disse kommunene.

**Likevel ser vi at det etter kommunesammenslåinger er enkelte kommuner i sentralitetsklasse 4 som har et delt boligmarked, hvor det mange steder er et stort behov for å bygge nye boliger selv om det innenfor samme kommune vil være mulig å skaffe seg en egnet bolig.**

Vi vet at mange kommuner er store og innebærer lange avstander fra sted til sted, og tilknytning til sted kan innebære et hinder.

Det at en som innbygger i en bygd plutselig hører til en kommune som har større tettsteder, betyr det ikke at folk ønsker å flytte seg over større avstander til steder som de ikke har en tilknytning til.

Derfor mener Pensjonistforbundet at det kan være hensiktsmessig å til en viss grad åpne for søknader også utenfor sentralitetsklasse 5 og 6.

## Videre saksgang

Saken er nå under behandling i det offentlige. [Regjeringens forslag har vært ute på høring](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/), og fristen for å levere innspill til høringen var 18. august 2021.

I forslaget heter det at «Forskriften tres i kraft når det er budsjettmessig dekning for forslaget». Det gjenstår derfor å se om dette tas med i den sittende regjeringens budsjettforslag som legges frem 12. oktober, og om den kommende regjeringen gjør endringer som har betydning for forskriften.

Pensjonistforbundets uttalelse til høringen [kan du lese på regjeringens nettsider](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/?uid=ebebadac-d982-4feb-8d55-c880037a563c), eller du kan laste ned vår uttalelse her:

Høringsuttalelse fra Pensjonistforbundet om investeringstilskudd til trygghetsboliger.pdf

Høringsuttalelse

Vil gjøre det lettere å bli gammel i små distriktskommuner

# **KRONIKK:**

_Vi vet at mange eldre sparer på strømmen når prisene går opp. Når kulda kommer, kan det være livsfarlig. Nå må strømregningene kuttes før det går ut over liv og helse._

_Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene, før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv._

«Rekordhøye strømpriser går hardt utover vanlige folks lommebok og det er derfor urimelig at staten skal kreve inn høye avgifter på strøm nå»

_Dersom det rødgrønne flertallet mener alvor når de sier at det nå er vanlige folks tur, er det første de må gjøre å redusere strømregningene. Rekordhøye strømpriser går hardt utover vanlige folks lommebok og det er derfor urimelig at staten skal kreve inn høye avgifter på strøm nå._

_Pensjonistforbundet mener det bør innføres avgiftsfritak for strøm opp til et gjennomsnittlig forbruk per husholdning. Det kan gjøres ved å kutte elavgiften og merverdiavgiften på strøm når prisene er høye. De nordligste fylkene, Nordland, Troms og Finnmark, er unntatt disse avgiftene allerede. I tillegg bør det gis tilskudd til bostøttemottakere for å kompensere for strømregningen, slik det også tidligere har blitt gjort i perioder med høye strømpriser._

_Det går mot kaldere tider og strømprisene kan nå nye rekordnivåer. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) ukentlige rapport er vi inne i en periode med lave nivåer i vannmagasinene, noe som gjør strømmen dyr. Samtidig skal den nye utenlandskabelen North Sea Link åpne mot Storbritannia 1. oktober, noe som kan øke strømprisene i Sør-Norge ytterligere._

«Vi må unngå å sette folk i en situasjon der de må velge å fryse»

_Strøm er et nødvendighetsgode alle er avhengige av og må ha tilgang på, ikke minst i kalde Norge. Vi må unngå å sette folk i en situasjon der de må velge å fryse. Økte strømpriser rammer alle, men spesielt mennesker med lav inntekt. Kostnadene til strøm rammer derfor sosialt skjevt, ved at strømregningen utgjør en større del av budsjettet for lavinntektsgrupper enn for dem med høy inntekt._

_Det betyr at det er pensjonister, trygdede og andre lavinntektsgrupper som betaler forholdsmessig mest av sin inntekt til statskassen i form av elavgift og moms på strømforbruk. Dette er stikk i strid med prinsippet om rettferdig byrdefordeling. Å fjerne avgifter på strømforbruk vil lette regningen for alle, men særlig for dem som trenger det mest. Og viktigst av alt – det kan forhindre alvorlige helseskader og i verste fall dødsfall når temperaturen synker._

Strømregningen må kuttes nå!

Gjennomsnittsalderen for nyvalgte representanter er 45 år. Det er likt som ved forrige valg i 2017. Selv om antall eldre i Norge øker hvert år og eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen, fortsetter eldre å være underrepresentert i folkevalgte organer. Det er en demokratisk utfordring.

– Alder er bare en av mange viktige egenskaper. Men det er nedslående å se at 850 000 personer over 67 år kun er representert av tre stortingsrepresentanter, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

## 40- og 50-åringer bestemmer

Norge styres av aldersgruppa 40-59 år. Slik er det også etter valget i 2021. De utgjør kun 34 prosent av velgerne, men hele 59 prosent av Stortinget.

**Til tross for at eldre over 60 år utgjør 30 prosent av velgerne, utgjør de kun 10 prosent av Stortinget.** 

Yngre eldre er likevel rimelig godt representert. Aldersgruppa 60-66 år utgjør 10 prosent av velgerne og 8 prosent av stortingsrepresentantene.

**Det er eldre over 67 år som er veldig underrepresentert. De utgjør hele 20 prosent av velgerne, men kun 1,7 prosent av Stortinget.** 

 Det er kun tre representanter over 67 år, og kun én over 70 år.

De tre over 67 år på det nye Stortinget blir f.v. Carl I. Hagen (Frp), Rasmus Hansson (MDG) og Per-Olaf Lundteigen (Sp). (Foto: Stortinget.no) 

3 stortingsrepresentater hagen hansson lundteigen

Eldstemann på Stortinget er Carl I. Hagen (77). Nest eldst er Per-Olaf Lundteigen (68 år) og tredje eldst er Rasmus Hanson (67). 

Ytterligere fire representanter vil bli eldre enn 67 år i løpet av stortingsperioden 2021 – 2025.

## De yngste velgerne er også underrepresentert

Aldersgruppa 30-59 år er overrepresentert på Stortinget. Det er velgere under 30 år og over 60 år som er underrepresentert.

Personer under 30 år utgjør 19 prosent av velgerne, men kun 9 prosent av Stortinget. Yngste representant er 25 år. 

## Rødt er yngst og Frp eldst

Rødts stortingsgruppe har laveste gjennomsnittsalder med 35 år, og Frp høyest med 47 år.

Alle andre partiers stortingsgrupper har gjennomsnittsalder over 40 år. Gjennomsnittsalderen for alle representanter er 45 år.

Kun tre representanter over 67 år på Stortinget

Målet er at eldre skal kunne være aktive, delta i samfunnet og unngå ensomhet. Nå får alle landets eldreråd en håndbok til hjelp i arbeidet, på initiativ fra Pensjonistforbundet. 

Mange har deltatt i utviklingen av håndboken – kommuner, Husbanken og KS.

## Anerkjenner arbeidet

Det er Pensjonistforbundet som har tatt initiativ og som nå vil distribuere håndboka til alle landets eldreråd. Samarbeidet mellom regjeringen, KS og Pensjonistforbundet ble markert torsdag.

_(Les mer under bildegalleriet.)_

Hånboka ble lansert torsdag 9. september. Foto: Oda Hveem

Pensjonisten-11

\- Vi er fornøyde med at både statsråden og styrelederen i KS på denne måten anerkjenner og ser betydningen av arbeidet med et aldersvennlig samfunn. Vi tror denne håndboken vil være et viktig bidrag for å følge opp arbeidet lokalt, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

## Fint initiativ

\- Dette er et fint initiativ fra Pensjonistforbundet. Det er kjempeviktig at eldrerådene brukes aktivt. Håndboka viser gode eksempler fra kommuner som har gjort et godt arbeid, sier styreleder i KS Bjørn Arild Gram. 

**\- Håndboka er et viktig element i Leve hele Livet. Det er stort engasjement i kommunene for dette, men jeg tror det også er behov for flere gode råd og vink på veien for å forstå hva et aldersvennlig samfunn er. Målet er at mennesker skal leve aktive og gode liv. Jeg håper vi skal lykkes med dette arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.**

Senteret for et aldersvennlig Norge vil også følge opp arbeidet. 

\- I kommunene er det mange ressurssterke eldre med mye erfaring, som er en viktig ressurs i dette arbeidet, sier leder av Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen.

  

[**Håndboka kan bestilles eller lastes ned digitalt her**](https://www.ks.no/fagomrader/velferd/aldersvennlige-lokalsamfunn/ny-handbok-i-aldersvennlig-samfunn-lansert/)**.**

F.v. styreleder i KS Bjørn Arild Gram, forbundsleder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen, helseminister Bent Høie og leder av Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen. Foto: Oda Hveem

Pensjonisten-13

- Dette er et fint initiativ fra Pensjonistforbundet

Stortingsvalget 2021 nærmer seg! Valgdagen er førstkommende mandag 13. september og du kan [forhåndsstemme til 10. september](https://www.valg.no/).

Pensjonistforbundet har lett etter alt som handler om temaet **pensjon** i partiprogrammene, og vurdert både innhold og hvor tilgjengelig informasjonen er. Se hvilket parti som skårer høyest og lavest i vår vurdering.

## Arbeiderpartiet – terningkast 3

Lett å finne informasjon om temaet «pensjon» i partiprogrammet. Ganske konkrete forslag, men noen av forslagene under temaet «pensjon» dreier seg om andre ting. Partiprogrammet skal gjelde for 2021 til 2025, men Arbeiderpartiet får trekk for at mange av forslagene allerede er vedtatt, og sånn sett er programmet litt lite ambisiøst. Folk kan tro at dette er saker som Arbeiderpartiet skal jobbe for fremover. Dette gjelder «Pensjon fra første krone», «Regulere pensjon basert på gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst», «Pensjonsoppgjøret skal igjen legges frem som egen sak i Stortinget». Dette er viktige saker, men når de allerede er vedtatt så kan det vanskelig sies at disse forslagene gir en ytterligere systemforbedring. Forslagene fra Arbeiderpartiet minsker ulikhet noe – ved å gi mest til utsatte grupper, som minstepensjonister og skjerming av uføre alderspensjonister for deler av levealdersjustering. Men sier ikke noe konkret om hvor mye av levealdersjusteringen som skal skjermes eller hvor mye minstepensjon skal økes. Og den viktigste driveren for økte forskjeller er den prosentvise økningen av pensjonen – dette nevnes ikke med et ord. 

## Høyre – terningkast 2

Ikke noe eget kapittel om pensjon i partiprogrammet. Lite konkrete formuleringer om å «videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid». Og vil «videreføre dagens rammer for individuell pensjonssparing (IPS), men vurdere hvordan denne ordningen kan forbedres slik at flere sparer til pensjon». Ellers innføre pensjon fra første krone fra 2023, noe som allerede er vedtatt. Forslagene gir ikke mer pensjon uten at man eventuelt bruker IPS og sparer mer selv. Få forslag. Sparing gjennom IPS forventes å kunne gi økt ulikhet, da dette ikke er obligatorisk.

## FrP – terningkast 3

Pluss for oversiktlig partiprogram med egne kapittel i partiprogrammet om «folketrygden», «offentlig tjenestepensjon» og «alders- og etterlattepensjon». Litt trekk for at etterlattepensjon nevnes i overskriften uten at det står noe om etterlattepensjon i selve programmet. En del konkrete forslag. Fjerne underregulering og gi reell kjøpekraftsutvikling, så lenge lønnstakere får det (men det er dårligere enn vedtatt regel om regulering lik gjennomsnitt av pris og lønn). Fjerne avkortning for gifte og samboende. Avvikle supplerende stønad (innstramming). Sikre rett til dagpenger og sykepenger mellom 67 og 72 år. Vil tilsynelatende hverken ha etterlattepensjoner eller obligatoriske tjenestepensjoner. «Personer som ønsker pensjonsytelser utover det nivået folketrygdens alderspensjon innebærer, må selv sørge for dette gjennom private avtaler med for eksempel forsikringsselskaper eller spareavtaler i bank.» Noe urealistisk å fjerne obligatorisk tjenestepensjon, og det er et forslag som gir mindre pensjon og mindre forutsigbarhet. Noen forslag gir økt pensjon – mens andre forslag gir mindre pensjon. Forslagene vil øke ulikheten – folk må spare til pensjon gjennom egne private avtaler, supplerende stønad skal fjernes, og de vil gi mer til gifte/samboende, noe som relativt sett øker forskjellene, da flere enslige pensjonister lever med lavinntekt enn gifte/samboende.

## Senterpartiet – terningkast 4

Senterpartiet har gjennomgående gode og konkrete forslag som innebærer mer pensjon for pengene. Men de får et betydelig trekk for at partiprogrammet er dårlig utformet. Det er vanskelig å finne hvor pensjonsforslagene står. Kunne fått fem på terningen med bedre kapittelinndeling og et mer oversiktlig partiprogram. Trekker frem endring av samordningsloven for at offentlig tjenestepensjon ikke skal reduseres ved å jobbe utover pensjonsalder. Gi pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett. Opprettholde systemet med etterlattepensjon. Sette av en egen pott til bedring av minstepensjon i årlige trygdeoppgjør. Forslagene vil redusere ulikhet gjennom etterlattepensjon, økt minstepensjon og forhandlingsrett. 

## SV – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon under «velferd og fordeling». En lang rekke konkrete forslag med en klar utjevningsprofil som vil gi mer pensjon. Innføre reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret som forhandlinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten. Skjerme uføre for levealdersjustering og gi opptjening til 67 år. Endre levealdersjusteringa for å sikre rettferdighet for yrkesgrupper som må slutte tidlig, samt for yngre generasjoner. Styrke tjenestepensjon med krav om høyere sparesatser. Løfte minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense. 

## Venstre – terningkast 2

Skuffende lite politikk på pensjonsområdet. Vil videreføre pensjonsreformen og stimulere til privat pensjonssparing. Vil styrke OTP (obligatorisk tjenestepensjon) – konkret forslag om å øke minste innskuddsprosent til 4 prosent. Vil prioritere å øke minstepensjon for enslige. (Det er bra, men mangler noe troverdighet etter 8 år i regjering uten å fremme forslag om økt minstepensjon uten påtrykk fra KrF og FrP). Vil avvikle det statlige bidraget til AFP – det vil svekke AFP-ordningen og gi mindre pensjon for pengene. Vil også stramme inn handlingsregelen fra 3 til 2,5 prosent, noe som gir strammere budsjetter og mindre rom for velferdsøkninger. 

## KrF – terningkast 2

Overraskende lite om pensjon. Burde vært mer ambisiøse i for eksempel å kjempe for å fjerne fattigdom blant eldre. Eneste de skriver er at «ved økninger i pensjoner skal de som har minst prioriteres». Vil la hovedprinsippene for pensjonsreformen ligge fast, men vurdere justeringer for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem. Betyr dette potensielt innstramminger som gir mindre pensjon? Vil gi «bedre anledning til å jobbe etter 70 år». Lite konkrete forslag med runde formuleringer. Lite som vitner om at KrF vil redusere ulikhet blant pensjonister, selv om de sier de vil prioritere de som har minst.

## Miljøpartiet de grønne – terningkast 1

Nevner ordet «pensjon» færrest ganger av alle partiene. Ikke noe eget kapittel om pensjon, vil kun gjøre noen vurderinger, og har ingen konkrete forslag. Siden de tilsynelatende ikke har noen politikk på pensjonsområdet er det vanskelig å vurdere dette til noe annet enn terningkast 1, og jumboplass. 

## Rødt – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon med en lang liste svært konkrete forslag. Tydelig utjevnende profil. Vil blant annet: Beholde etterlattepensjon. Avvikle levealdersjustering. Pensjon skal følge lønnsutviklingen både under opptjening og utbetaling. Vil øke satsene for OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Vil heve minstepensjon til 2,5 G uten levealdersjustering. Vil gi pensjonspoeng for omsorgsarbeid med tilbakevirkende kraft til 1967. Vil innføre pensjonspoeng for all utdanning etter fylte 18 år. 

Rødt får noe trekk for at enkelte av forslagene antagelig er lite realistiske og vil være vanskelig å gjennomføre. Vil for eksempel fjerne alleårsopptjening, og gjøre dagens tjenestepensjoner overflødig ved å innarbeide obligatorisk tjenestepensjon i folketrygden. De vil også omgjøre AFP til en ordning som sikrer at alle har mulighet til å gå av med tidlig pensjon ved fylte 62 år og motta 66 prosent av lønnen i pensjon. Det er konkrete forslag, men enkelte forslag blir nok vanskelig å få gjennomført og endringene kan fjerne noe av forutsigbarheten i pensjonssystemet.

Her er vår vurdering av partiprogrammene

Regjeringen har foreslått innstramminger i regelverket for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden skal reduseres. Forslagene er sendt ut på høring.

Pensjonistforbundet mener at uføre i jobb bør kunne beholde mer av inntekten, ikke mindre. 

  

## Staten kan spare opptil 310 millioner kroner

Etter dagens regelverk kan uføretrygdede ha en inntekt på inntil 0,4 G (ca. 42.500 kroner i året) uten at uføretrygden skal reduseres.

I forslagene som er sendt på høring foreslår regjeringen _halv reduksjon av uføretrygden\* (se forklaring i siste avsnitt)_ fra første krone i inntekt, eventuelt med et fribeløp på kun 0,1 G.

Forslagene vil gi redusert uføretrygd til uføre som har en lav tilleggsinntekt i dag (under 0,8 G), mens de med en høyere inntekt kan komme noe bedre ut.

Arbeids- og sosialdepartementet anslår at forslagene vil redusere statens utgifter med mellom 0 og 310 millioner kroner i året, avhengig av hvilken avkortningsmodell som velges.

  

## Foreslår å heller utvide fribeløpet

Pensjonistforbundet mener at regjeringens forslag er i strid med målet om å stimulere flere uføre til å prøve seg i arbeid.

Regelverket blir mer komplisert, og vi frykter at færre vil jobbe når uføretrygden skal avkortes allerede ved svært lave inntekter.

De som prøver seg i jobb risikerer å få krav om å betale tilbake for mye utbetalt uføretrygd senere.

**Pensjonistforbundet har i vårt høringssvar bedt om at man heller utvider dagens fribeløp fra 0,4 til 1 G, slik regelverket var frem til 2015.**

Det vil gi bedre insentiver til å arbeide noe mer ved siden av uføretrygden enn med dagens regler. 

  

## Hjelpemidler i arbeidslivet

Det er i dag et inntektskrav for at uføre kan få rett til hjelpemidler i arbeidslivet. Det er først når inntekten overstiger 0,4 G at man kan få rett til slike hjelpemidler.

Vi mener at inntektskravet bør fjernes. Det kan være at hjelpemidlene er nødvendige for å prøve seg i arbeid, og da bør ikke retten til slike hjelpemidler først gjelde etter at man har nådd et visst inntektsnivå.

  

**_\*Halv reduksjon av uføretrygd:_**

_Man har en inntekt før uførhet og en inntekt etter uførhet. Litt forenklet vil man som 100 % ufør motta en uføretrygd på 66 % av inntekten man hadde før man ble ufør. Så dersom man tjente 500.000 kroner før man ble ufør, så vil man få en uføretrygd på 500.000 kr x 66 % = 330.000 kroner._

_Hvis inntekt ved siden av uføretrygden skulle gitt_ **_hel reduksjon_** _av uføretrygden, så ville en inntekt på 10.000 kroner en måned gitt:_

_10.000 kroner x 66% = 6600 kroner i redusert uføretrygd._

**_Halv reduksjon_** _blir da halvparten av dette, det vil si en reduksjon på 3300 kroner hvis inntekten ved siden av trygden er på 10.000 kroner._

Uføre i jobb bør beholde mer av inntekten

Pensjonistforbundet har inngått samarbeid om VR-briller, med mål om å gi eldre over hele landet gode Virtual Reality-opplevelser. Virtual Reality (VR), eller kunstig virkelighet, er en datateknologi som lar brukeren oppleve et dataskapt miljø som etterligner virkeligheten. 

I første omgang blir 130 teknologiambassadører utstyrt med VR-briller som gir tilgang til store bibliotek av VR-opplevelser tilpasset eldre. 

— VR-løsningen er utviklet spesielt for eldre brukergrupper og personer med diagnoser som demens og andre former for kognitiv svikt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman i Pensjonistforbundet. 

## Trigger eventyrlyst

VR-brillene leveres av VilMer og gir tilgang til [VilMers bibliotek](https://vilmer.no/produkter/vr) med hundrevis av gode VR-opplevelser. 

— VR-filmene er ikke bare underholdende og interessante, men de kan også virke beroligende og trigge nysgjerrighet og eventyrlyst, sier Norman. 

Hun legger til at mange av filmene gir grobunn for gode samtaler og at de bidrar til å dempe stress og angst for flere brukergrupper. 

Dette er en del av Pensjonistforbundets oppfølging av kommunenes satsing på velferdsteknologi, og fremtidens helse- og omsorgstjenester. 

## Økt teknologiglede i hverdagen

— Å være i front når det gjelder teknologi og digitale flater, har gjennom Covid-19-situasjonen vist seg å være avgjørende, sier Norman. 

Hun er prosjektleder for teknologiambassadørprogrammet, og fremhever at mange innbyggere har vært særdeles flinke til å ta i bruk både nettbrett og annet for å ta del i kommunikasjonen som myndighetene har lagt opp til. 

— Dette er flott, sier hun ivrig, og legger til at veien fortsatt er lang for at alle skal føle en trygghet i hverdagen ved hjelp av digitale løsninger. 

Hun forteller at Pensjonistforbundet ønsker å være i front, og at de i mange år har jobbet hardt for å få frem brukerperspektivet i alt som dreier seg om e-helse, velferdsteknologi og digital kommunikasjon.

## 400 teknologiambassadører

Pensjonistforbundet etablerer denne høsten et nytt program der målet er å rekruttere minimum én teknologiambassadør per kommune i Norge. I løpet av våren 2022 har Pensjonistforbundet som mål å [utdanne opp til 400 teknologiambassadører](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-ha-flere-ambassad%C3%B8rer). 

Teknologiambassadørene brenner for velferdsteknologi og digitale løsninger for eldre, og blir viktige brukerrepresentanter for de eldre i alle landets kommuner. 

En teknologiambassadør kjennetegnes ved at han/hun er lett å engasjere, liker å lære nye ting og ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Det er ingen spesielle krav til teknisk kompetanse.

— Dette er virkelig fremtidsrettet, frivillig arbeid, sier Olimb Norman engasjert. 

Gjennom skolering, idémyldring, praktisk arbeid opp mot kommunene og ikke minst samtaler med brukere, skal teknologiambassadørene trygge hverdagen til den enkelte.

VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne, og de er enkle å rengjøre og desinfisere. Foto: VilMer

210519_LotenHelsetun_VR-14

## Opplev verden gjennom VR-brillene

— Det er sjelden en kan svømme med delfiner, reise til Thailand, se Times Square og gå blant pingviner på én og samme dag. Virtuell virkelighet gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet sted, forklarer salgsansvarlig i VilMer, Marthe Dyrud.

For flere er det vanskelig eller umulig å reise fysisk, men nå kan de fortsette å oppleve nye land, dyr og aktiviteter gjennom VR-brillene. Hun fremhever at mange setter spesielt pris på muligheten til å gjenoppleve kjente og kjære steder i lokalmiljøet. 

## Personsentrert omsorg

VilMers digitale plattform brukes av nær 50 kommuner til å skape gode øyeblikk for eldre. VilMer har siden 2017 bidratt til å skape mange gode øyeblikk for beboere på sykehjem og institusjoner. Det startet med den digitale plattformen som kobler behov og ressurser - VilMer Opplevelser. I dag tilbyr VilMer en rekke løsninger for personsentrert omsorg.

— Vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for kommuner å jobbe med personsentrert omsorg. Det er behov for en samlende plattform der flere løsninger spiller sammen – med beboeren i sentrum. VilMer tilbyr nettopp dette, understreker Øystein Landgraff, gründer og daglig leder i VilMer.

  

## Fakta om VR-løsningen

*   VR-brillene gir tilgang til flere hundre unike VR-opplevelser
*   VR-brillene styres fra en app
*   Grensesnitt for andre å følge med på hva brukerne ser i VR-brillene
*   Visning av samme VR-opplevelse i flere briller samtidig er mulig
*   Avspilling av personlige VR-opplevelser ut fra individuelle interesser
*   Objekter i VR-opplevelsen kan fremheves slik at brukeren får hjelp med å observere
*   VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne. 
*   VR-brillene er enkle å rengjøre og desinfisere. 
*   Krever ikke Facebook-innlogging
*   VR-brillene er av merket PICO

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier