Pensjonistforbundet

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd, for å jobbe for å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for alle. Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Første del i prosjektet «IncluDe» ble gjennomført ved Sagene seniorsenter 21. mai. 12 eldre mellom 75 og 85 år fikk oppgaver som handlet om innlogging. Testrunden ga god innsikt i hva som føles vanskelig, hvor det butter, hva man er bekymret over når det gjelder digital sikkerhet, og hva som eventuelt kan gjøre ting lettere.

Planen videre er i neste runde å la de samme personene teste en ny og enklere innloggingsløsning.

## Spennende å være med

– Vi merker at det er stort behov for økt digital kompetanse hos den eldre delen av befolkningen. Ikke alle har et nettverk som kan bistå, derfor er det veldig motiverende å kunne delta å legge til rette for forskning på økt digital deltakelse, sier Tove Vik Aasen, seksjonsleder for hjemmebaserte tjenester ved bydel Sagene. Hun var aldri i tvil om å si ja til å låne ut lokaler til testingen.

De fleste testpersonene er tilknyttet seniorsenteret, og de var begeistret for å kunne være med og kanskje gjøre en forskjell for fremtidens brukere av elektronisk ID.

## Alle må med

– Hvis vi skal holde tritt med den digitale utviklingen, må vi ha alle med på laget, sier daglig leder i Biofy, Ole Petter Holen.

– Eldre, svaksynte og grupper som av ulike grunner har lav digital kompetanse, må få utført sine daglige gjøremål like enkelt som alle andre. Den digitale utviklingen må ikke skape unødvendig utenforskap, sier han.

## Iris eller fingeravtrykk

Biofys mål er å utvikle nye løsninger for identifisering, gjennom biologiske kjennetegn som for eksempel fingeravtrykk, ansiktsform, eller øye-iris. Biometriske kjennetegn er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid.

Når biometri benyttes, trenger du ikke å huske passord eller passe på en kodebrikke for å identifisere deg

Biofys kunnskap på området stammer fra NTNU-studier, og forskere ansatt i selskapet kommer direkte fra NTNU-miljøet på Gjøvik. I dette prosjektet samarbeider de med blant annet Blindeforbundet og Pensjonistforbundet. Prosjekt har 5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Vil gjøre det enklere å logge inn 

TEKST: Anne Wennberg

Mye ligger i genene våre, og statistikk sier noe om det store bildet. Tallene kan selvsagt ikke forutsi hvor gammel akkurat du og jeg vil bli. Men gener kan faktisk påvirkes. Det kommer vi tilbake til. 

Røyking, alkohol, mangel på fysisk aktivitet, dårlig kosthold og ensomhet er noe av det som påvirker både livslengde og livskvalitet. Det er heller ikke slik at livslengde er det viktigste for mange; kvaliteten på de siste leveårene betyr mye for hvor gammel den enkelte ønsker å bli. 

**Røyking ødelegger mye.** Tromsøundersøkelsen er en stor studie over mange år, som startet allerede i 1974. Veldig mange middelaldrende menn opplevde hjerteproblemer og tidlig død. Derfor ble bare menn innlemmet i undersøkelsen den gangen, forteller statistiker og professor emeritus Tormod Brenn ved Universitetet i Tromsø.

Nylig har man undersøkt hvem av deltakerne i denne første undersøkelsen som ble over 90. Det viste at av de som aldri hadde røykt ble 26,3 prosent over 90. Av de som hadde røykt, ble bare 10,8 prosent over 90 år. 

– Røyking er den mest avgjørende enkeltfaktoren for levealder. Det er jo noe som påvirker både faren for kreft og for hjerte- og karsykdom, understreker Brenn.

**Mange risikofaktorer.** – Undersøkelsen viser også at livsførselen midt i livet har betydning for hvor lenge man lever. De med mange risikofaktorer er aller mest utsatt. I tillegg til røyking er lav inntekt, å leve alene, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og fysisk inaktivitet – ikke så overraskende – en dårlig kombinasjon, sier Brenn.

Alkoholforbruk var ikke med i denne første Tromsøundersøkelsen, men skadevirkningen av alkohol har også kommet tydeligere fram de siste årene. Nå anbefales måtehold i større grad enn før, og man vet at alkohol øker risikoen for flere kreftformer. Dette blir gjenspeilet i de nye kostrådene som kom i fjor. At alkohol går utover søvnkvaliteten er også noe som påvirker helsa på flere måter. 

Det fine med Tromsøundersøkelsen er at den følger mange, over tid. Og den viser at det hjelper å endre livsstil. 

– Uansett er det vanskelig å forutsi levealder på individnivå, men i store grupper ser man forskjellene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forventet levealder stadig øker, kommenterer Brenn.

«Livsførselen midt i livet har betydning for hvor lenge man lever.»

**Kvalitet mot kvantitet.** Professor i psykiatri og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk, har uttalt følgende til aldringoghelse.no:

– Heller ikke for 100 år siden var det uvanlig at folk ble svært gamle, men nå er det mange flere som blir gamle. Hvis prognosene slår til, vil hver femte nordmann i 2060 være over 70 år. Og antallet personer som er 90 år eller eldre blir femdoblet.

Selbæk er opptatt av hvordan de siste årene blir, ikke bare hvor mange ekstra år vi får:

– Kvaliteten på det livet og en god livsavslutning blir for meg viktigere enn livslengde, sett fra både individets og samfunnets perspektiv. Hvis de fleste av oss får fem gode ekstra år, vil det være en vinn-vinn-situasjon.

**Fem gode råd.** Professor i indremedisin og overlege ved Skåne universitetssykehus, Olle Melander, har sammen med kolleger jobbet for å forstå hvordan vi kan øke sjansen for å få en god alderdom. 

Ifølge Melander er 50 prosent av helsen vår avhengig av genetikk, resten av miljøet, kan vi lese på nettstedet forskning.se.

– Vi arver ulike varianter av gener, og «dårlige» gener øker risikoen for sykdom. Men ved livsstilsendringer er det mulig å påvirke hvordan genet kopierer seg selv videre, og dermed hvor aktivt det er, forklarer han.

**Melander og kollegene har kommet fram til fem gode råd for hvordan vi kan forlenge livet:**

*   Spis sakte – til du er nesten mett. Dette reduserer sykdomsdrivende prosesser som forkorter livet.
*   Ikke røyk.
*   La deg motivere: Jo større arvelig belastning, desto større uttelling får du av å gjøre livsstilsendringer.
*   Vær aktiv, fordi fysisk aktivitet og hjernetrim legger grunnlaget for god psykisk og fysisk helse. 
*   Bruk tiden din på noe som gir mening. Det er like viktig som trening.

Med kurs for 90 år

Fem livsforsikringsselskaper forvalter pensjonsrettigheter gjennom fripoliser, for ansatte og tidligere ansatte i private selskaper.

Ved utgangen av 2024 hadde fripolisene en verdi på til sammen 312 milliarder kroner. Nye regler for forvaltningen av fripoliser gjør at vi nå kan beregne nøyaktig hvor stor avkastning kundene får på disse midlene.

## Oppsiktsvekkende

Pensjonistforbundets nye rapport [«Kundenes fripoliseregnskap 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser at fripolisene i 2024 fikk en gjennomsnittlig avkastning på 3,7 prosent. Til sammenligning gir bankene mellom 4,75 og 5 prosent på høyrentekontoer.

– Det er oppsiktsvekkende at avkastningen ligger så langt under innskuddsrentene. Hele poenget med å ha egne pensjonsprodukter er at pensjonskapital kan forvaltes langsiktig og med vesentlig bedre avkastning enn det en kan få på bankinnskudd, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Taper kjøpekraft

I tillegg til å vise avkastningen, viser fripoliseregnskapet hvor mye pensjonsytelsene øker. Den gjennomsnittlige økning av pensjonsytelsene i livselskapene var på 0,6 prosent i 2024.

Konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent i samme periode. Når ytelsene samtidig stiger med bare 0,6 prosent, betyr det 7,6 milliarder kroner i tapt kjøpekraft på fripolisene i livselskaper.

Det viser at trenden Pensjonistforbundet har avdekket tidligere, fortsetter; Pensjonsytelser fra fripoliser i livselskapene mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i perioden 2019 til 2023.

## Trenger strakstiltak

Det er to grunner til den dårlige avkastningen:

*   Livselskapene forvalter fripolisekapitalen kortsiktig og med lav risiko.
*   Kundene får utbetalt en for liten andel av overskuddet.

Det siste er lettest å rette opp i. Pensjonistforbundets krav om at kundenes andel av bufferfondet må bli utbetalt i samme tempo som utbetalingene fra premiereserven, vil sørge for at mer av midlene vil bli utbetalt til kundene i løpet av deres levetid.

## Dårlig forvaltning

For å rette opp i den dårlige forvaltningen mener Pensjonistforbundet at det må nedsettes et utvalg med solid faglig kompetanse som skal komme med forslag til en ny struktur for forvaltningen av fripolisene.

– Dagens regelverk bygger på en tro på at fripolisene ivaretas best av kommersielle livselskaper som forvalter pengene kortsiktig i et marked med sterk konkurranse. Fasit er at kortsiktig forvaltning har ført til altfor lav avkastning. Konkurransen har opphørt, og kundene sitter fastlåst og kan ikke flytte noe sted. Alle må nå innse at regelverket er mislykket, sier Davidsen.

Dårligere avkastning enn bankrente: Pensjonene blir stadig mindre verdt

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet ga høringsinnspill til Stortingets helse- og omsorgskomite den 6. mai 2025.

## 1\. Prioritering i helsetjenesten (Meld. St. 21)

Vi advarer mot prioriteringssystemer som legger for stor vekt på antall gjenstående leveår – det kan føre til diskriminering av eldre. Vi krever bedre geriatrisk kompetanse, rehabiliteringstilbud, gratis voksenvaksinasjon og at tannhelse likestilles med annen helsehjelp.

## 2\. Framtidens fastleger og akuttberedskap (Meld. St. 23)

Fastlegeordningen må styrkes, og eldre må få bedre oppfølging både hjemme og på legekontorene. Vi støtter tverrfaglige team, ambulerende geriatrisk kompetanse, bedre pasientsikkerhet og bedre digitale løsninger – samtidig som ikke-digitale alternativer må bevares.

## 3\. Ny meldeordning for alvorlige hendelser (Prop. 121 L)

Vi støtter en ny og læringsfokusert meldeordning, men understreker at statsforvalterne og Ukom må få nok ressurser. Hendelser som gjelder eldre må tas på alvor, og pårørende skal få informasjon, rettigheter og innflytelse i oppfølgingen.

– Vi må bygge en helsetjeneste som tar den eldre befolkningens behov på alvor. Det betyr mer kunnskap, bedre tjenester – og en reell plass for eldre og pårørende i beslutningene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les alle høringsinnspillene her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Har levert klare krav i tre viktige helsehøringer

Pensjonistforbundet jobber for å bedre levekårene til pensjonister og uføretrygdede i Norge. Når pensjonene oppreguleres får alle lik prosent, uavhengig av hvor stor pensjon man har. Dermed får de som har mest fra før flest kroner, mens de som har minst får færrest kroner. Vi mener trygdeoppgjøret burde hatt en mer sosial profil.

– Like prosenter for alle betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les mer om resultatet av trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2025--de-med-lave-pensjoner-m%C3%A5-f%C3%A5-mer)

[Les om kravene vi leverte, og vil jobbe videre med overfor Stortinget.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r)

## Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

*   [Kalkulator, alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Kalkulator, uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Meld deg inn

Vi er Norges største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer. Jo flere vi er, jo sterkere står vi i arbeidet med å gi eldre og uføre en tydelig stemme i samfunnet.

Som medlem får du også mange gode medlemsfordeler, og mulighet til et større sosialt nettverk.

[Bli medlem i dag!](https://medlem.pensjonistforbundet.no/blimedlem/)

Prøv våre nye pensjonskalkulatorer

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

## Våre krav

Vi [fremmet en rekke krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.

Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.

*   Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
*   Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
*   På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. 

– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han. 

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

## Årets resultat

Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.

Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.

Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.

## Hvordan har man kommet frem til tallene?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.

Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.

## Grunnbeløpet i folketrygden

Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.

Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.  

## Vekst i kjøpekraft

Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.

## Les mer om pensjon

[Les mer om pensjon og prøv våre pensjonskalkulatorer.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

I årets krav er vi særlig opptatt av at trygdeoppgjøret trenger en mer sosial profil.

I lønnsoppgjør i arbeidslivet legges det ofte inn både krone- og lavtlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle.

Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre.

## Mangler en sosial profil

Tidligere hadde minstepensjonister en noe mer gunstig regulering enn øvrige pensjonister, men fra 2022 er det lik regulering, og det tas ingen hensyn til de svakestes økonomiske situasjon.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har tidligere understreket at Stortinget fremdeles står fritt til å fatte vedtak om ekstraordinære økninger til pensjonistene og de trygdede over statsbudsjettet.

De siste 10 årene har ikke reguleringen av alderspensjon vært tilstrekkelig til å opprettholde pensjonistenes kjøpekraft. Reguleringen av løpende pensjon har vært 2,9 prosent i gjennomsnitt, mens prisveksten (KPI) har i gjennomsnitt vært på 3,2 prosent i samme periode.

Videre har pensjonister og uføre lavere inntekter enn lønnstakere. Som regel er pensjon og trygd ikke mer enn om lag to tredeler av tidligere lønn, og for mange er det enda mindre.

Vi mener at pensjonister bør sikres et kronetillegg, som finansieres gjennom ekstra midler over statsbudsjettet. I frontfaget ble de enige om en minsteøkning på 17 550 kroner, pensjonister burde garanteres to tredjedeler av dette, noe som utgjør 11 700 kroner.

Uføre får en inntektsutvikling som er på linje med lønnsveksten, men det er heller ikke her noen profil som ivaretar de med lavest inntekt. For uføre bør det derfor sikres en minimumsøkning lik den i frontfaget.

## Må over fattigdomsgrensen

Minstenivåene må heves over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Enslige minstepensjonister fikk fra 1.mai en ekstraordinær økningen på 6 000 kroner. På tross av dette ligger inntekten deres om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Det samme gjelder også for samboende minstepensjonister.

Minstesatsene for enslige uføretrygdede ligger også betydelig under EUs fattigdomsgrense, når skatten er trukket fra. Nettoinntekten for enslige uføre med minstesats i folketrygden er i 2025 anslått til å være hele 50 280 kroner under fattigdomsgrensen. Mens for samboende uføre er nettoinntekten noe over fattigdomsgrensen for samboende.

## Ikke reduser bostøtten

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser.

Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

## Færre bekymringer, mer frivillighet

Pensjonister yter frivillig arbeid for titalls milliarder kroner hvert eneste år, og behovet er forventet å øke i årene som kommer. Dette er verdifullt for samfunnet, og samtidig er det helsefremmende for dem som engasjerer seg og bidrar på en meningsfull måte.

Det kan imidlertid være en forutsetning for å bidra i frivilligheten at økonomiske bekymringer ikke tynger i hverdagen. Et løft av de laveste pensjonene kan derfor lede til mer frivillighet, og bedre fysisk og mental helse.

## Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer.

*   SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.
*   SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Foreningen Norges Døvblinde, Angstforeningen og Norges Handikapforbunds Ungdom.

Les mer om våre krav og begrunnelsene for disse i vedlegget under.

Nyheter

Kategorier