Pensjonistforbundet

I år har Pensjonistforbundet stand nummer 86 på Sam Eydes plass. Dette er samme fysiske plassering som i fjor (selv om standens nummer er forandret), altså finner du oss på andre rad fra Vestre gate og fjerde standplass fra kulturhuset:

Stand nr 86 på Sam Eydes plass. (Skjermdump:Arendalsuka.no)

Arendalsuka 2022 standplass 86

**Disse treffer du på vår stand i år:**

Mandag 15. august kl 14.00 – 18.00 Holt Pensjonistforening

Tirsdag 16. august kl 11.00 – 14.00 Moland Pensjonistforening og kl 14.00 – 17.00 Vegårshei Pensjonistforening

Onsdag 17. august kl 11.00 – 17.00 Arendal og Omegn Pensjonistlag

Torsdag 18. august kl 11.00 – 17.00 Pensjonistforbundet Lillesand

Fredag 19. augustkl 09.00 – 14.00 Risør Pensjonistforening

  

## Avslutning av Sykkelturen

Mandag klokken 14.00 ankommer syklistene i Sykkelturen 2022 Nordkapp-Arendal Barbu park.

Her vil forbundsleder Jan Davidsen og prosjektleder Grethe Fladmark gjennomføre sluttetappen på Pensjonistforbundets egen sykkel.

Lørdag 21. mai syklet redaktør Trond Nedrebø [første etappe fra Nordkapp](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/str%C3%A5lende-start-p%C3%A5-nordkapp).

## Våre debatter

Pensjonistforbundet arrangerer to debatter under Arendalsuka, begge mandag 15.8:

**«**[**Ikke-digital og utenfor – hvem bryr seg?**](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/17561)**»**

*   Kl. 14.30 i Kulturkammeret/ Hjertekammeret
*   En samtale som vi arrangerer i samarbeid med IKT Norge, KS og Eldreombudet.
*   Moderator: Christian Strand

**«**[**Pensjonsutvalget har talt – hva mener politikerne?**](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/17560)**»**

*   Kl. 16.30, Thon hotell
*   Debatt mellom Pensjonistforbundet og politikere fra Ap, Sp, H, SV, Frp og Rødt.
*   Debattleder: Christian Strand

Til dere som ikke deltar fysisk i Arendal: Begge arrangementene blir [streamet direkte på Pensjonistforbundets hjemmeside](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live).

Du kan også følge dem direkte på [Pensjonistforbundets Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet).

## Andre debatter

I tillegg til våre egne debatter, skal forbundsleder Jan Davidsen delta i følgende debatter:

Tirsdag 16.8 kl. 16.30: [«Generasjonsmøter og medborgerskap – slik bygger vi fremtidens eldreomsorg»](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/17216).

Onsdag 17.8 kl. 13.45: [«Finanskafe: Finansiell inkludering for ikke-digitale»](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/17953).

Dette gjør vi under Arendalsuka i år

# **KRONIKK:**

**Vel overstått sommer, gode pensjonister.** Selv om sommerværet kan ha vært så som så mange steder, er det mitt håp at ferien har vært grei for de fleste av oss. Når vi nå går inn i høsten, så vet vi at det for Pensjonistforbundet som landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, står mange viktige saker på oppgavelista.

«Pensjonistforbundet er opptatt av å sette klare fotavtrykk på viktige saker for landets pensjonister»

**Blant de saker som må prioriteres,** er oppfølging av forbundets forslag til statsbudsjettet for 2023 der pensjonistenes helse, livsvilkår og økonomi er sterkt fokusert. Videre blir tilbakeføring av forbundets forhandlingsrett svært viktig, samt refusjonsordningen i tannhelsetjenesten og en betydelig bedring i kommuneøkonomien.

**Pensjonistforbundet er opptatt av** å sette klare fotavtrykk på viktige saker for landets pensjonister. Klare fotavtrykk fra en sterk organisasjon med stor oppslutning. Som en viktig del av den videre organisatoriske opprusting, vil økning i forbundets medlemstall være sterkt fokusert. Et annet stort og viktig arbeidsområde er forberedelsene til vårt landsmøte 2023. Revitaliseringen etter Corona og videreutvikling av vår organisasjon er også blant de viktige områder forbundet jobber med.

«Som medlem av forbundets sentralstyre, brenner jeg for pensjonistenes saker»

**I dette arbeidet skal hele vår organisasjon** både lokalt, regionalt og sentralt ta del. Skal Pensjonistforbundet fortsatt være den gode medlemsstyrte interesseorganisasjon for landet pensjonister, er det viktig at vårt forbund har stor oppslutning, er godt organisert og har muligheter til å videreutvikle våre flinke ansatte.

**Som medlem av forbundets sentralstyre,** brenner jeg for pensjonistenes saker. Jeg ser frem til det arbeid vi sammen i vårt store forbund skal ta fatt på når «hverdagen» nå kommer. I vårt arbeid er det først og fremst våre 250.000 pensjonister som er medlemmer i Pensjonistforbundet vi har i tankene. Vi er også opptatt av at langt flere av de mer enn 1 million pensjonister som ikke er medlemmer, kan tenke seg å bli det. Det å vise sterkt fellesskap gjør inntrykk også på politikerne.  En så stor del av landets befolkning som gjennom et langt yrkesliv har deltatt aktivitet i vår gode velferdsutvikling, har krav på å bli lyttet til og ikke bare få fortalt hva som ramler fra de rikes bord.

«Vi pensjonister trenger å stå enda sterkere sammen»

**Pensjonistforbundets målsetting** er blant annet å samle alle pensjonister i dette landet i en sterk sammenslutning og arbeide for pensjonistenes helse, livsvilkår og økonomi. Som verktøy for dette arbeidet har vi, i tillegg til forbundets dyktige sentrale apparat, våre fylkesforeninger med sekretariat og lokalforeninger i alle kommuner. I tillegg til det, er vi pensjonister relativt godt representert i de eldres viktige talerør, eldrerådene, både i kommuner og fylkeskommuner.

**Vi pensjonister trenger å stå enda sterkere sammen.** Jo flere vi står sammen, jo tydeligere blir vårt fotavtrykk. Kan du som ikke er medlem tenke deg å bli medlem eller få vite mer om Pensjonistforbundet, er du velkommen til å ta kontakt. Vi er relativt enkle å snakke med.

Pensjonistforbundet er klar for innsats

Etter en litt koronatreg start har etableringen av datastuer nå virkelig skutt fart. Dette er sosiale og faglige møteplasser for grunnleggende bruk av digitale verktøy. Målet er å få på plass 50 av dem i løpet av året.

– Datastuene er et svar på to store trender. Vi blir stadig flere eldre og samfunnet digitaliseres mer og mer. Da blir digital opplæring for seniorer helt sentralt, sier prosjektleder Helge Selstø i Seniornett.

– I tillegg til kunnskapsoverføring, er det sosiale en viktig faktor. Å komme seg ut og treffe andre når du skal lære, er berikende. Deltagerne er veldig fornøyde og vi hadde før sommeren etablert 23 datastuer rundt om i landet. Målet er å få opp 50 før nyttår. Mange steder er det prosjekter i gang, og vi håper å nå 30 datastuer før sommeren er omme, legger han til.

## Seniorer veileder seniorer

Målgruppen for datastueprosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse. Prosjektet er [et samarbeid mellom Pensjonistforbundet og Seniornett](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/50-datastuer-for-eldre-over-hele-landet) og har fått seks millioner kroner i støtte til gjennomføring fra Helsedirektoratet.

Målet er å motvirke ensomhet ved å engasjere seniorer selv som dataveiledere og lære seniorer å bruke digitale verktøy for å kunne kommunisere med familie og venner. Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre som senior-/aktivitetssentre for på den måten å styrke rekruttering til disse møteplassene.

Et passende antall deltagere på et kurs er åtte til ti personer. Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag. Hver deltager betaler 200 koner til datastuen for å delta. Hver deltager utløser 500 kroner fra prosjektet til datastuen, som utbetales for alle som minimum gjennomfører 50 prosent av kurset.

## President på skolebenken

Norges første kvinnelige stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl, deltok i april på datastuekurs i Drammen. Hun anbefaler flere å gjøre det samme.

– Kurset har vært veldig fint. Interessant og nyttig. Det har gitt mestringsfølelse, sier Kolle Grøndahl.

Tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl er en av dem som har fått glede av datastuene som dukker opp landet rundt. (Foto: Stein Arild Iglebæk)

Kirsti Kolle Grøndahl korr

Kirsti Kolle Grøndahl er universitetsutdannet, hun satt på Stortinget i godt over 20 år, har hatt flere ministerposter og ble, som første kvinne, Stortingspresident i 1993. Den utløsende årsaken til at hun satte seg på skolebenken i en alder av 78 år, er at mannen hennes gikk bort før jul.

– Han hadde mer digital innsikt enn meg, og jeg forstod at jeg måtte bli mer selvhjulpen, sier Kolle Grøndahl og fortsetter:

– Hvis du hele tiden må ta kontakt med noen du vet kan litt mer enn deg selv, så blir det veldig tungvint. Så gruer du deg litt, og så blir du mer og mer redd for å gjøre ting som kan gå galt.

## Ikke mye administrasjon

_Hva er så grunnen til at det ikke er blitt enda flere datastuer når deltakerne tydeligvis er så fornøyde?_

– Noen lokalforeninger har allerede mange uløste oppgaver. Det kreves videre minst tre veiledere per datastue, og noen steder tar rekrutteringen tid, selv om alle veiledere får grundig opplæring. Dessuten skal hver datastue ha et styre med to representanter fra Seniornett og to fra Pensjonistforbundet. Noen kan være litt usikker på den oppgaven, selv om den er beskjeden og styrerepresentantene ikke selv leder kursene. Det gjør veilederne, sier Selstø.

Han legger til at på de stedene hvor det har vært datastuekurs, har foreningene opplevd medlemsvekst.

Er du eller noen du kjenner interessert i kurs? [Her kan du se en oversikt over datastuer](https://www.seniornett.no/opplaering/prosjekt-datastuer/datastuer-som-er-etablert/) som er etablert.

Ny fart for datastuene

For å få en forsmak på hvordan framtidssamfunnet vårt vil bli, dro vi til øykommunen Vega i Nordland. Vega har nemlig ganske nøyaktig den alderssammensetningen i befolkningen, som demografiforskere mener at Norge vil ha i 2050. 

Svaret vi fant, var at det egentlig går ganske bra: Vega lever godt opp til ordførerens slagord – «Her skal det være godt å bo, vokse opp og bli gammel». 

## Framtidens utfordringer

De viktige administrative funksjonene på Vega er samlet i det lille tettstedet Gladstad, som ligger ganske midt på øya, omgitt av jordbrukslandskap. Her er det rådhus, kirke, barne- og ungdomsskole, barnehage, pleie- og omsorgssenter, treningssenter med fysioterapi, kino, bygdemuseum, bensinstasjon og butikk.  

I møterommet i rådhusets andreetasje møter vi ordfører André Møller (54) fra Arbeiderpartiet, sammen med Vega Pensjonistforenings leder Einar Moen (80) og sekretær Liv Laksholm (70).

Vega Pensjonistforening har 61 medlemmer. F.v. Vega-ordfører André Møller (Ap), Vega Pensjonistforenings leder Einar Moen og kasserer Liv Laksholm. (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_2940

Da Møller kom inn i kommunestyret i 1999, var Einar Moen ordfører for Høyre. 

Ordfører Møller har nærmest gjort det til sin livsoppgave å utvikle Vega-samfunnet til å møte framtidens utfordringer. Han mener at det viktigste kriteriet for at Vega-samfunnet skal være et godt sted å bo, er at det er aktivitet også i de månedene det ikke er turistsesong.  

– Hvis turistene skal ha noe å besøke, må det være folk som bor på Vega hele året, påpeker han.  

## Et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel

Og foreløpig lykkes Vega kommune godt med å opprettholde et godt velferdstilbud til kommunens innbyggere, fra vugge til grav.  

De siste årene har Vega kommune investert cirka 350 millioner kroner i alt fra nye og bedre offentlige bygg, veier, møteplasser, turveier (som Vegatrappa), verdensarvsenter, ny fiskerihavn, kaier og tilrettelagte bolig- og hyttetomter ved havet, klar til bygging.  

– Det er en langsiktig strategi. Og selv om vi har investert mye, har vi god kommuneøkonomi, sier ordføreren. Så alt i alt mener Møller at han har sine ord i behold: Vega er et godt sted å vokse opp, bo og bli gammel.  

## Generasjonsskifte

Han ser imidlertid noen skjær i sjøen de må gå klar av dersom samfunnet fortsatt skal være levedyktig.

– Det er veldig trygt og godt å bo på Vega, alle kjenner alle. Når vi treffer eldre folk på butikken, så spør de alltid, «hvem er du datter til?», sier Andreas Bergåker (15),  Ada Eidem (13) og Sylva Grønbeck (14). (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_2850 x

– I de nærmeste årene kommer det til å skje et generasjonsskifte blant kommunalt ansatte. Veldig mange vil gå av med pensjon, omtrent samtidig. Den store utfordringen i årene som kommer, er derfor mangel på folk som kan besette ledige stillinger i de kommunale tjenestene. Vi trenger lærere, sykepleiere, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som er helt vesentlige for å tilby et godt tilbud til kommunens innbyggere.  

_– Hvordan kan dette løses?_ 

– Gjennom massiv arbeidsinnvandring. Alle kommunene rundt oss sliter jo med det samme, sier ordføreren.  

## Eldre er en viktig ressurs

Pensjonistforeningens leder, Einar Moen, påpeker at den frivillige sektoren på Vega også spiller en stor rolle. Kommunen har cirka 60 lag og foreninger, hvorav idrettslaget er størst. De fleste på øya er med i en eller flere foreninger, for eksempel har Pensjonistforeningen 61 medlemmer.  

– Selv om du blir eldre, så kan du ikke sette deg i godstolen og bare motta offentlige tjenester. Eldre er en svært viktig ressurs i lokalsamfunnet. Jeg ser for meg at vi i framtiden vil vi ha ulike ordninger der eldre hjelper eldre. Hva med for eksempel at eldre er støttekontakter for andre eldre, foreslår Moen.

## Trygt sted å bo

Pensjonistforbundets sekretær, Liv Laksholm (70), er også leder i kvinne- og familieforeningen, som sørger for å forære hjemmestrikkede sokker til alle kommunens nyfødte.

– Da må vi holde oversikt, sier hun. 

Og nettopp oversikt, samhold og trygghet er det vegværingene vi snakker med, trekker fram når de skal beskrive hvordan det er å bo på Vega. «Det er trygt her», sier alle vi spør – fra ungdomsskoleelever til sykehjemsbeboere.

-  Folk på Vega er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier bibliotekar  Vigdis Hansen (55).  (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_1358

– Hvis det er mørkt i et hus to dager på rad, vil noen banke på for å finne ut hva som er årsaken. Du kan naturligvis si at det er å blande seg i folks privatliv, men det handler jo om omsorg. Folk på Vega er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier Vigdis Hansen (55), som er bibliotekar på det kombinerte skole- og folkebiblioteket.  

## Føder for få barn

Den store trusselen for små kommuner som Vega er ikke nødvendigvis at de blir flere eldre, men at det blir færre yngre. Og med fødselsunderskudd må de forsøke å få flere til å flytte dit, eller flytte «hjem» etter endt utdanning.  

I 2021 ble det født ni vegværinger, mens 18 døde. Det betyr at innbyggertallet går sakte, men sikkert nedover, i Vega som i nabokommunene på Helgelandskysten. I 1950 var det cirka 2600 innbyggere i øykommunen, mens det i dag er i underkant av 1200.  

– Inn- og utflytting er omtrent i balanse. Det er fødselsunderskudd som gjør at folketallet går ned, sier ordfører André Møller. 

[**LES OGSÅ:**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/folketrygden-og-kommunenes-inntektssystem-er-viktigst)

[«Mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner»](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/folketrygden-og-kommunenes-inntektssystem-er-viktigst)

## Varm lunsj fra sykehjemmet

En av kommunens ganske nylig innflyttede innbyggere er Anita Trøite (62), rektor på Vega barne- og ungdomsskole.

– Jeg ble utrolig godt tatt imot. Da jeg gikk på butikken første gang, tok dama bak kassa meg i hånda og ønsket meg velkommen til Vega, forteller tilflyttet rektor Anita Trøite. (Foto: Tore Fjeld)

2022_03_17_1344

De 120 elevene hennes får hver dag spise gratis varm lunsj, som er tilberedt av kjøkkenet på Vega pleie- og omsorgssenter.  

– Vi var den første kommunen i Norge som begynte å servere varmt skolemåltid, forteller rektoren.  

Dagens lunsj er laks med poteter og salat, som ungdomsskoleelevene får servert i skolekantina. Ingen går ut av skolegården for å kjøpe hamburger og brus, slik det er vanlig på større steder med kjøpesenter vegg i vegg med skolen.  

## Ingen farlig trafikk

På Verdensarvsenteret møter vi sju av de sist fødte vegværingene, som samles hver torsdag sammen med mødrene sine. Noen av mødrene er innflyttere, noen er tilbakeflyttere, og noen har bodd på Vega hele livet.

2022_03_17_2922

– Det beste med å bo her er at jeg kan slippe ungene ut på gata uten at det er farlig, sier trebarnsmoren Vilde Stixrud (32), som kom flyttende «hjem» for tre år siden, etter å ha bodd mange år i Stavanger.

Med på lasset fulgte ektemannen, som fikk jobb i havbruksnæringen på øya. Selv dagpendler hun med hurtigbåten til jobben i Brønnøysund.  

– Det vi ser, er at de som flytter til Vega, gjerne er rundt 30 år, har funnet partner og gjerne også fått barn. Det viktigste er at vi har en interessant jobb å tilby, og at det er jobb til begge to. Alt det andre fikser de selv, sier ordfører André Møller.  

Andre argumenter som får unge til å flytte til Vega, er muligheten til å kunne være mer ute i naturen. Og de vil gjerne ha en bolig helt i fjæresteinene – ikke i et byggefelt langt på land.

2022_03_17_1481

2022_03_17_2934 x

2022_03_17_2962 x

2022_03_17_1457 x

2022_03_17_2968 x

2022_03_17_1480 x

## Nye måter å leve av havet på

Spørsmålet er bare hvor de nye, attraktive arbeidsplassene skal komme. Ordføreren mener næringsutvikling innenfor havbruk er veien å gå for Vega, som det har vært for andre kystkommuner.  

– Folk her ute har alltid levd av det havet kan gi, i tillegg til landbruk. Men fiskerinæringen har forandret seg. Den tradisjonelle sjarkfiskeren finnes nesten ikke lenger, sier Møller.

For noen år siden var de fleste på Vega enten fiskere eller bønder. På 1950-tallet var det 357 gårdsbruk.

– I dag er det 29 som produserer melk. Det samme har skjedd med fiskerinæringen. For 20 år siden var det 110 registrerte fiskere, nå er det fem fartøykvoter, og 10-15 personer som lever helt eller delvis av fiske, sier Møller.

## Fra flatbygder til regnværsøy

På Vega pleie- og omsorgssenter møter vi Valdis Røhne Floa (83), som flyttet fra flatbygda Løten på Hedmarken i 1961, for å gå på lærerskolen på Nesna. Der møtte hun han som skulle bli mannen hennes.  

– Han hadde en gård han skulle overta, så hvis jeg skulle gifte meg med ham, måtte jeg flytte til Vega, forteller hun.

– Folk er veldig åpne her på Vega, det var lett å bli kjent. Så jeg har hatt det bra her. Det eneste som var uvant i starten, er at det regner så mye, i Løten regner det nesten aldri, sier Valdis Røhne Floa. (Foto: Tore Fjeld) 

2022_03_17_1436

For noen år siden ble hun enke, og de siste årene har hun bodd på pleie- og omsorgssenteret. Her får hun god forpleining av ansatte som har tid til å sitte ned og ta en prat, og hjemmelaget mat hver dag.  

Avdelingssykepleier Berit Wika (51) er født og oppvokst på Vega. Hun bodde noen år sørpå, i Eidsvoll. Men hun lengtet hjem.  

– Det er noe med det miljøet som er her på Vega, og nettverket med hele familien. Og så er det så trygt å bo her, sier hun.  

_– Hva tror du er nøkkelen til å få flere til å bli boende på Vega?_ 

– Ta vare på de som bor her. Det tror jeg er det viktigste, sier Berit, som definitivt tar sin del av ansvaret ved å ta vare på 28 av kommunens eldste innbyggere.

Hvordan vil det bli å leve i Norge i 2050?

Uten folketrygden og det kommunale inntektssystemet vi har i Norge, ville landet sett helt annerledes ut og det ville vært svært vanskelig for eldre å fortsette å bo og leve godt i Distrikts-Norge, mener Steinar Barstad i Senter for omsorgsforskning. 

Barstad har tidligere blant annet jobbet 20 år i Helse- og omsorgsdepartementet med planlegging av kommunale helse- og omsorgstjenester. Som pensjonist er han knyttet til Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik og fungerer som konsulent for Pensjonistforbundet.  

## To forutsetninger

– Det er kanskje ikke så mange som tenker over det i det daglige, men det er to forutsetninger som er innebygd i det norske velferdssamfunnet og som er av grunnleggende betydning for den eldre befolkning og bosettingen i Norge: Det ene er selvfølgelig folketrygden og de ordninger befolkningen har gjennom NAV, som skal gi inntektssikring, økonomisk uavhengighet og trygghet for den enkelte, uavhengig av hvor vi bor.  

Det andre er at vi har et kommunalt inntektssystem som omfordeler, slik at kommuner med mange gamle får mer og kommuner med en ung befolkning får mindre. Det gjør det økonomisk mulig for mindre distriktskommuner å ha forsvarlige tjenestetilbud i eldreomsorg og helse- og sosialtjenester, sier Barstad.  

Men selv om økonomi er viktig, er det minst like viktig å få tilgang på helse- og sosialpersonell, og skape gode fagmiljøer som rekrutterer.  

– Min erfaring er at mange mindre kommuner klarer dette minst like godt som store bykommuner. Likevel tror jeg dette blir av de store utfordringene i årene som kommer, sier han.  

## Trenger mer arbeidskraft

For ikke lenge siden leverte Norman-utvalget sin utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. De så på utfordringene knyttet til både befolkningsnedgang, aldring og spredt bosetting, og gjorde en ganske interessant observasjon:

**Mens staten bekymret seg for aldringen, bekymret kommunene seg mest for befolkningsnedgangen.** 

Distriktskommunene beskrev konsekvensene av aldringen som store, men håndterbare. De var mer opptatt av å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder, både for å rekruttere helse- og sosialpersonell og sikre nyskaping og arbeidskraft.  

– Jeg tror målet for bygdekommunene framover ikke bør være befolkningsvekst i seg selv, men å bruke ressursene på å skape et godt samfunn med gode tjenester for de menneskene som bor der. Da vil kanskje folk i storsamfunnet også se at det er mulig å bo og leve godt andre steder enn i rådyre blokkleiligheter i bysentra. Før var det jo bygdene som forsynte byene med nye innbyggere. Nå er fødselstallene i bygdene små og det er behov for å snu flyttestrømmen, forklarer Barstad.  

## Å bli gammel på bygda

«Et godt sted å bli gammel» er tittelen på en rapport fra Nordlandsforskning.

Den konkluderer med at små distriktskommuner fortsatt er gode steder for aldring og alderdom, i sterk kontrast til de mer dystre bildene som ofte preger beskrivelsene av bygdekommuner med en aldrende befolkning.  

Rapporten peker også på tre tiltak som de undersøkte kommunene og innbyggerne anser som viktige å forbedre:

**Et godt transporttilbud, bedre organisering av frivillig innsats og satsing på kollektive boformer og alternative omsorgsløsninger.** 

– For mange er det viktig å ha en relasjon til nærmeste by eller regionsenter, og kunne bevege seg mellom bygda og byen. På den måten kan de kanskje få det beste av to verdener. Slik er det jo også med byfolk som trekker til bygda i helger, ferier og urolige tider.  Begynner vi å telle med alle som har hytter og fritidshus i distriktene, er det slett ikke sikkert at folketallet er så lavt som statistikkene forteller, mener Barstad.

Omsorgsforskeren bor selv på bygda og har tenkt å bli gammel der.

_Denne artikkelen var opprinnelig publisert i Pensjonisten nr 4 - 2022._

[_Medlemmer av Pensjonistforbundet kan lese bladet digitalt (PDF) her._](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

- Folketrygden og kommunenes inntektssystem er viktigst

Det mest konkrete som kom ut av møtet mandag, var at organisasjonene og statsråden undertegnet to avtaler; **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om statsbudsjettet når det gjelder saker av betydning for pensjonister»** og **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner»**. 

Den første handler om at organisasjonen skal møte statsråden fire ganger i såkalte drøftingsmøter om statsbudsjettet for 2024, med et oppstartmøte til høsten. Den andre avtalen er en følge av at [trygdeoppgjøret ble sluttbehandlet av Stortinget 17.6](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=89662).

I møtet stilte arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen på vegne av både sitt departement og Kommunal- og distriktsdepartementet, mens statssekretær Karl Kristian Bekeng stilte på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

I møtet ønsket regjeringen å gi en tilbakemelding på kravene som er sendt inn og fremmet muntlig i to foregående møter.

Statsråd Persen understreket nok en gang at ønsket og formålet med møtene er å utforme en god eldrepolitikk, samtidig som hun igjen fremhevet den urolige tiden med krevende prioriteringer fra regjeringens side.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har sendt inn følgende sju krav: 

1\. Økt minstepensjon

2\. Viderefør gjenlevendefordelen i alderspensjon

3\. Uføres alderspensjon 

4\. Midler til eldrerådsopplæringen må styrkes 

5\. Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

6\. Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

7\. 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

Forbundsleder Jan Davidsen understreket nok en gang behovet for økt minstepensjon i en tid der prisene på nødvendighetsvarer som strøm, mat og drivstoff er svært høye.

Statsråd Persen kommenterte kravene om pensjon (1-3) ved å vise til Pensjonsutvalgets innstilling og sa at regjeringen ville se kravene i lys av sin behandling av denne.

Statssekretær Bekeng hintet i retning av at det kanskje ville bli satt av mer til eldrerådsopplæring i budsjettet for 2023, blant annet fordi flere organisasjoner ønsket dette og som en kompensasjon for nedleggelse av Eldreombudet.

Øvrige krav (5-7) ble ikke omtalt. Ingen krav ble imøtegått eller imøtekommet under møtet.

Nytt møte uten konkrete svar

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

Regjeringen er blitt enig med SV om revidert nasjonalbudsjett. Enigheten innebærer ingen særskilte satsninger for pensjonister. Eldre er kun indirekte berørt.

Etter tre uker med forhandlinger er det oppnådd budsjettenighet mellom regjeringen og SV. Den inneholder ingen tiltak direkte målrettet mot eldre. Pensjonistene er kun tilgodesett som del av satsninger som også berører alle aldersgrupper, for eksempel prisjustering av sosialhjelp og forlengelse av midlertidig regelverk for bostøtte.

## Svært skuffet

Den manglende satsningen mot eldre i revidert budsjett, kommer i tillegg til et trygdeoppgjør som [verken hevet minstepensjonen eller kompenserte for et etterslep på 2 milliarder kroner](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonistene-sakker-akterut). 

Pensjonistforbundet er derfor skuffet over budsjettenigheten.

– I dyrtiden vi er inne i, med sterk prisvekst på nødvendigheter som strøm, mat, bensin og økte renter, rammes de med lave pensjoner svært hardt. Derfor er vi svært skuffet over at regjeringen ikke prioriterer fattige eldre verken i revidert budsjett eller trygdeoppgjøret, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Kaster vekk muligheter

Trygdeoppgjøret er i skrivende stund ikke ferdigbehandlet i Stortinget, men behandlingen i arbeids- og sosialkomiteen viser at regjeringspartiene opprettholder sitt tilbud og vil få flertall for dette. Dermed blir regjeringens kutt på to milliarder kroner til landets pensjonister stående, og minstepensjonen blir uforandret.

– Det er selvsagt positive forhold i budsjettenigheten også, for eksempel litt mer til sosialhjelp og bistand, samt reverseringen av forslaget om endret avkortning for uføre. Men regjeringen kaster i år vekk to muligheter til å forbedre fattige eldres kår. Disse burde vært tilgodesett i trygdeoppgjøret og i revidert budsjett, sier Davidsen. 

Trygdeoppgjøret behandles i Stortinget 16. juni.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier