Pensjonistforbundet

Innstillingen gir et innblikk i de ulike partienes syn på årets oppgjør. Det er ikke flertall for å gjøre noen endringer av selve pensjonsreguleringen, men det ble fremmet åtte ulike mindretallsforslag. Vi er glade for å se at flere partier støtter viktige saker som Pensjonistforbundet kjemper for, blant annet forhandlingsrett, økt minstepensjon, kompensasjon for avviket på 2,2 milliarder kroner, og en skjerming av levealdersjusteringen for uføre ved overgangen til alderspensjon.

Det viktigste i innstillingen er en uttalelse fra komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som _vil understreke at folketrygdens ytelser skal sikre folks økonomiske trygghet. Flertallet mener derfor det vil være riktig å øke de laveste ytelsene og andre ordninger for de som har minst._

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets mål om å gi et ekstra løft til dem som har minst. Vi forventer at flertallspartiene følger opp ordene med handling.

FrP, Rødt og SV støtter Pensjonistforbundets krav om å kompensere pensjonistene 2,2 milliarder kroner som følge av at det ble brukt for lav lønnsvekst i 2021-oppgjøret, men dessverre er det ikke nok for å få flertall på Stortinget.

Følgende forslag ble fremmet av mindretall:

## Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 1:** Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2024 gjennomføre Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, samt utrede hva reell forhandlingsrett skal innebære utover dette.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 2:** Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2024 med en økning på 7500 kroner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 3:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en opptrappingsplan for minsteytelsene i folketrygden opp til fattigdomsgrensen.

**Forslag 4:** Stortinget ber regjeringen vurdere om uføretrygdede og andre relevante grupper bør få regulert sine ytelser med prisveksten eller snittet av pris- og lønnsvekst i år med reallønnsnedgang.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Rødt

**Forslag 5:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om 2,2 milliarder kroner til pensjonistene i saldert budsjett for 2023 eller statsbudsjett for 2024 som skal dekke avviket på anslått og faktisk lønnsvekst i 2021, og at pengene skal gå til å heve de laveste pensjonene etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 6:** Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2023 med forslag til en sliterordning som sikrer en anstendig pensjon til de som ikke har mulighet til å stå lenger i arbeid og hvor uføre gis opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell.

## Forslag fra Rødt

**Forslag 7:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minsteytelsene i folketrygden med 12.000 kroner i statsbudsjettet for 2024.

**Forslag 8:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre skjermingstillegget for alderspensjonister for årskullene 1954 til 1962 i statsbudsjettet for 2024.

Årets oppgjør behandlet i Stortingskomiteen

**Statsråden lovte ingenting, men bekreftet at våre krav vil bli drøftet på regjeringens budsjettkonferanse til høsten.**

Pensjonistforbundet har en rett til fire årlige møter med statsråden for å drøfte saker av betydning for pensjonister i kommende statsbudsjett. I dag fant det fjerde møtet for budsjettet for 2024 sted. Der fremmet forbundsleder Jan Davidsen tre hovedkrav:

*   Styrkede levekår for pensjonistene
*   Styrket kommuneøkonomi
*    En pott i til eldrepolitiske tiltak

## Styrkede levekår gjennom høyere inntekt og lavere utgifter for eldre

Hvert hovedkrav ble fulgt opp av en rekke delkrav. For å styrke de økonomiske levekårene krever Pensjonistforbundet en mer rettferdig sosial fordeling gjennom økte inntekter og lavere utgifter til de som har minst. Derfor krever forbundet blant annet økt pensjon og minstepensjon, inntektsutvikling på linje med lønnsmottakere, forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, gjeninnføring av etterlattepensjon, økt bostøtte og at egenandelstaket skal omfatte tannhelseutgifter.

## Alle organisasjoner ønsker en bedre eldreomsorg gjennom styrket kommuneøkonomi

Til stede på møtet var også de øvrige organisasjonene for pensjonister og yrkestakere. Disse fremmet også tre krav hver. Den store fellesnevneren for kravene var ønsket om å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan øke kvaliteten på og omfanget av sine helse- og omsorgstjenester.

## Kun Pensjonistforbundet og SAKO krever en egen pott til eldrepolitiske tiltak

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene var alene om å kreve at det settes av en årlig sum på om lag 100 millioner kroner til forhandlinger om «andre spørsmål med betydning for pensjonistene». Dette er et konkret forslag for å følge opp Stortingets vedtak i 2021 som at ga pensjonistenes organisasjoner rett til å drøfte forhold som påvirker de eldres livsforhold.

## Det gis ikke løfter i drøftingsmøtene

Regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2024 begynte allerede i mars 2023, men budsjettet bestemmes først etter regjeringens budsjettkonferanse i månedsskiftet august og september. Statsråden lovte derfor ingenting i møtet i dag, men bekreftet at hun ville ta med innspillene på budsjettkonferansen i høst.

**Du finner en fyldigere omtale av Pensjonistforbundets krav i vedlagte PDF:**

Pensjonistforbundet og SAKOs justerte krav til statsbudsjettet 2024. Fjerde møte.pdf

Vedlegg

Siste møte med regjeringen om statsbudsjettet for 2024

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

På landsmøtets siste dag, torsdag 1. juni, ble avtroppende sentralstyremedlemmer hedret for innsatsen gjennom den ekstra lange landsmøteperioden siden 2018. I tillegg fikk landsmøtet besøk av SV-leder Kirsti Bergstø.

På dagsordenen sto vedtak av nytt handlingsprogram for kommende landsmøteperiode 2023-2026.

574A9650 – Kopi

092A0173

092A0230

092A0340

092A0277

092A0267

092A0270

092A0273

092A0275

Avslutningsseremonien besto av kunstneriske innslag utenfor landsmøtelokalet, Hotel Thon Arena i Lillestrøm.

092A0411

574A9718 – Kopi

092A0439

092A0401

092A0356

092A0487

Bilder fra landsmøtets siste dag

Onsdag var nest siste dag av landsmøtet på Lillestrøm. Da fikk vi besøk av blant andre Åsa Lindestam, leder av Pensjonistforbundets søsterorganisasjon i Sverige - Pensionärernas Riksorganisation (PRO) og leder i den Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK). Vi fikk også en hilsning fra Mimir Kristjansson i partiet Rødt.

På programmet for dagen sto handlingsprogrammet 2023-2026 og valg av nytt sentralstyre. Valgkomiteens leder, Lise Wiik, innledet om valgkomiteens arbeid.

I tillegg holdt Unni Bjelland et engasjerende innlegg om [det som kalles «Samordningsfellen»](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen).

092A9493

092A9535

092A9562

092A9712

## Nytt sentralstyre

Jan Davidsen tok gjenvalg som forbundsleder. Det nye sentralstyret vil de neste tre årene ellers bestå av første nestleder Helga Hjetland, andre nestleder Bjørn Egeli, Inger-Marie Stokker, Jørund Hassel, Tove Britt T. Andreassen og Knut Trond Knudsen, samt Gerd Eva Volden og Kjell Engebretsen fra Fagforbundet. Bjørn Eriksen er første vara.

092A9616

092A9647

092A9611

## Megastjerne

Wenche Myhre ble kveldens store overraskelse, det var nesten ingen i salen som visste at den store stjernen hadde takket ja til å komme og underholde på Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Da hun entret scenen og startet showet med hitlåten "Når jeg blir seks og seksti", brøt jubelen løs.

574A9343 – Kopi

574A9534 – Kopi

092A0002

092A0064

574A9467

Bilder fra landsmøtets tredje dag

Pensjonistforbundets 31. landsmøte har valgt et nytt sentralstyre til å lose forbundet gjennom de neste tre årene og frem til neste landsmøte i 2026.

[Du kan følge direktesendt video fra landsmøtet her.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live)

## Det nye sentralstyret

**Forbundsleder: Jan Davidsen (Hordaland)**

**1\. nestleder: Helga Hjetland (Sogn og Fjordane)**

**2\. nestleder: Bjørn Egeli (Agder)**

**Styremedlem: Inger-Marie Stokker (Akershus)**

**Styremedlem: Tove Britt Tidemann Andreassen (Troms)**

**Styremedlem: Jørund Hassel (Oppland)**

**Styremedlem: Knut Trond Knudsen (Trøndelag)**

1\. varamedlem: Berly Lund Grønning, Oslo

2\. varamedlem: Bjørn Eriksen, Østfold

3\. varamedlem: Anne-Karine Innbjør, Nordland

4\. varamedlem: Magne Tuxen, Vestfold

I tillegg har Fagforbundet to medlemmer i sentralstyret: Gerd Eva Volden og Kjell Engebretsen.

Det nye sentralstyret: F.v. Tove Britt T. Andreassen, Bjørn Eriksen (vara), Inger-Marie Stokker, Gerd Eva Volden, Helga Hjetland, Kjell Engebretsen, Jan Davidsen, Jørund Hassel, Bjørn Egeli og Knut Trond Knudsen.  (Foto: Johnny Syversen)

092A9617

Ny andre nestleder Bjørn Egeli har vært fast møtende varamedlem i det avtroppende sentralstyret. Inger-Marie Stokker og Helga Hjetland har også sittet i sentralstyret denne perioden.

De som går ut av sentralstyret nå er Nils-Edvard Olsen (første nestleder fra Finnmark), Ragnhild Marie Hagen (andre nestleder fra Oslo), Else Ormaasen (styremedlem fra Hedmark/Industri Energi) og Mellvin Steinsvoll (styremedlem fra Møre og Romsdal).

Jan Davidsen takker de avtroppende sentralstyremedlemmene for formidabel innsats gjennom en ekstra lang landsmøteperiode. F.v. Davidsen, Else Ormaasen, Ragnhild Hagen, Nils-Edvard Olsen og Mellvin Steinsvoll.

092A0332

Valgkomiteen startet arbeidet i oktober 2022 og har bestått av Lise Wiik (leder), John Arne Opsahl, Oddbjørn Hoem, Roy Frimanslund, Hans Henrik Hansen, Nils Gjerland, Inger Marie Eik Myrhaugen (døde 19. april 2023), Roald Jacobsen, Hallfrid Kristoffersen og Randi Munch Aanonsen. Sekretær har vært Trond Nedrebø. Forslaget fra valgkomiteen var enstemmig.

I tillegg til det nye sentralstyret, valgte landsmøtet et nytt kontrollutvalg. Dette består nå av:

**Leder: Oddrun Vabø, Hordaland**

**Medlem: Åge Magnussen, Nordland**

**Medlem: Inger Johanne Kvam, Agder**

1\. varamedlem: Ragnar Jensen, Østfold

2\. varamedlem: Jan Bekkevold, Posten

Jan Davidsen gjenvalgt som forbundsleder

Tirsdag var andre dag av Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Dagen startet storfint, med besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Etter middagspausen kom også to av Støres regjeringsmedlemmer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innom for å snakke om regjeringens politikk. Landsmøtedelegater fikk anledning til å stille spørsmål til statsrådene, som hver og en brukte en times tid i landsmøtesalen.

Mellom besøkene utenfra vedtok landsmøtet nye vedtekter for de kommende tre årene. Disse vedtektene oversendes landsstyret for redigering før de publiseres.

Nedenfor ser du noen bilder fra tirsdagen (alle foto: Johnny Syversen).

092A8861

092A8872

092A8906

092A8917

Statsminister Jonas Gahr Støre og generalsekretær Arne Halaas lytter mens landsmøtedelegater stiller spørsmål om regjeringens politikk. (Foto: Johnny Syversen)

092A8958 – Kopi

574A8980

092A9285

092A9329

574A9025

092A9349

092A9445

574A8873

092A9101

092A9403

092A9094

092A9218

Bilder fra landsmøtets andre dag

Startskuddet for Pensjonistforbundets 31. landsmøte gikk mandag kl 14.00, med trompetfanfare signert Elin Nilsen.

Landsmøtet finner sted på Thon Hotel Arena på Lillestrøm, og avsluttes torsdag 1. juni kl 13. Møtet streames i sin helhet og kan følges [her på Pensjonistforbundets nettside](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live) eller på [vår Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet/).

Tirsdag morgen får vi besøk av statsminister Jonas Gahr Støre, og etter statsministerens besøk fortsetter debatten om endring av medlemskontingenten.

Generalsekretær Arne Halaas ønsker velkommen.

092A8477

092A8382

Ungdommer var hyret inn for å vise vei fra togstasjonen på Lillestrøm til Hotell Thon Arena.

092A8400

092A8606

Else Ormaasen snakket om viktigheten av næringspolitikk, for å skape større verdier for samfunnet.

092A8646

092A8524

092A8652

092A8632

092A8747

574A8326

Bilder fra landsmøtets første dag

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Kultur

Helse og omsorg

Debatt

Annet

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Organisasjonskart administrasjonen

Ansatte og tillitsvalgte

Medlemsservice 22 34 87 70

Økonomitelefonen 22 42 73 00

Bekymringstelefonen 94 85 60 04

Smarttelefonen 22 600 700

Telefontjenester

Arrangementer

Logoer og maler

Plusspodden

Webinarer

Filmer

Pressekonferanser

Live-sendinger

Sangboka

Treningsvideoer

Mediebasen

Magasinet Pensjonisten

Ledige stillinger

Om Pensjonistforbundet

Håndbok for tillitsvalgte i lokalforeningene

Nettskjema for årsmøterapport

Skjemaer og hjelpedokumenter for lokalforeninger

Organisasjonskurs

Bruksanvisninger for nettsidene

For tillitsvalgte

Nettbutikk

Finn din lokalforening

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier