Pensjonistforbundet

– Hva har du lyst til å få i gang? Hva vil du at dagene og livet skal være fylt av? Er det noe du kan gjøre mer av enn da du var yrkesaktiv? Jeg tror det er lurt å tenke gjennom en del _før_ du bli pensjonist. For å sikre at pensjonisttilværelsen ikke blir en nedtur, men en opptur.

Den tidligere fagforeningslederen Jan Davidsen har de siste ti årene vært leder for Pensjonistforbundet. Han brenner for å gi pensjonister bedre rammevilkår og en bedre hverdag.

– Som tillitsvalgt jobbet jeg med pensjon i en årrekke, så da jeg ble spurt om å bidra i forbundet takket jeg ja. Det føltes naturlig. En av de viktige sakene vi arbeider med er hvordan vi skal møte det faktum at stadig flere lever stadig lenger.

«Overgangen til pensjonisttilværelsen er stor på flere områder. Den kanskje største overgangen handler om økonomi. Fra full lønn til pensjon. Og så har mange opplevd at arbeidsplassen var stedet hvor de opplevde å bli verdsatt, og hadde betydning – og plutselig sitter de som pensjonister og lurer på hva som skjedde.»

I 40 år har han pendlet fra Bergen til Oslo i embets medfør. Og selv om han har fortsatt å jobbe med mange av de samme sakene etter han har blitt pensjonist, er han tydelig på at det er en stor overgang for mange.

## En million pensjonister

Dagens pensjonister er friskere enn generasjonene før dem, og har ofte flere muligheter og ressurser til å realisere ønsker og drømmer. Men utviklingen med at flere lever lenger fører også med seg noen utfordringer.

– De fleste har grei økonomi, grei helse og har det greit sosialt. Men så ser vi en stadig økende andel som også sliter med økonomi, helse og livsstilssykdommer – for eksempel demens – fordi vi også lever lenger, sier forbundslederen.

Nettopp derfor er Davidsen og Pensjonistforbundet også opptatt av å bidra med helsefremming.

– Det er en utfordring vi jobber mye med. Vi ser hvor viktig det er å kunne ta vare på helsen sin. Og så ser vi at mange skulle hatt hjelp, men ikke får det – og det er det viktig å sloss for. Og så er det også viktig å jobbe for at man ikke skal behøve å få hjelp før det er nødvendig.

Med over en million pensjonister i Norge, et tall som øker, er forbundslederen opptatt av at også politikken må utvikle seg.

– Vi må huske på at konsekvensen av å leve lenger også innebærer et behov for ny politikk, både nasjonalt og lokalt, sier han.

## – Sitter og glor i veggen

Sammen med alkovettorganisasjonen Av-og-til har Pensjonistforbundet tatt grep for å vise utfordringer knyttet til alkoholbruk i godt voksen alder.

Davidsen er bekymret over statistikk som viser at det er de eldre aldersgruppene som drikker oftest her til lands.

– Det er høye tall, og iblant lurer jeg på om det kan ha sammenheng med at alkohol i noen grad blir brukt som et bøtemiddel for hverdagen. Jeg tror det er en av de tingene det er viktig å tenke gjennom i overgangen til pensjonisttilværelsen, når en del av rammene rundt også endrer seg.

– Jeg er veldig takknemlig for å kunne tilbringe tid med barnebarn og oldebarn, og ha god nok helse til å kunne reise på hytta, sier Jan Davidsen. Foto: Eivind Senneseth

jandavidsen01

Pensjonistforbundet ønsker å være med å bidra til en reduksjon i det totale forbruket.

– Fordi det handler om livskvalitet til den enkelte på flere måter, sier Davidsen og legger til:

– Etter hvert som vi bli eldre opplever vi alle i ulik grad det sansetapet, noen ser og hører dårligere, får mindre førlighet. Alkohol på toppen av det er ikke en god kombinasjon, og bieffektene av en del alkohol kan være at man mister litt kontrollen over seg selv og annet. Så kan også høy alkoholbruk bidra til å gjøre det vanskeligere å få ut av pensjonisttilværelsen det man ønsker, og hvis du vil være helt sikker på at du ikke sitter og glor i veggen, kan det være riktig å bruke mindre alkohol.

Alkovett

## En enorm ressurs

I det offentlige ordskiftet brukes gjerne eldrebølgen for å beskrive utfordringer i samfunnet som følge av en aldrende befolkning. Davidsen ser imidlertid annerledes på det.

– Det snakkes om en bølge, og det er jo en enorm kraft. I dag jobber pensjonister i frivillig sektor til en verdi av 40 milliarder kroner. De bidrar i enormt mange viktige funksjoner i samfunnet, og den jobben de gjør, og den kraften, den vil bli viktigere og viktigere i årene framover. Han tror løsningen på en del av ressursutfordringene i framtiden vil innebære innsatsen nettopp fra pensjonistene.

– Noen skal jo være pensjonister nær like lenge som de har vært yrkesaktive. Da sier det seg selv at vi sitter på mye ressurser, sier han.

Tekst alkovett

– En stor overgang i livet

Eldreboligalliansen er et samarbeidsforum etablert av Husbanken på oppdrag fra regjeringen. Formålet er å samle aktører på tvers av sektorer – kommuner (bl.a. KS), organisasjoner, aktører i boligfeltet og Husbanken – for å finne løsninger som kan gi flere aldersvennlige boliger. Statsråd Jan Christian Vestre deltok på møtet. 

 Vestre presenterte løftet fra valgkampen om et nytt [Eldreboligtilskudd](https://www.vg.no/nyheter/i/5E2MzO/valgloeftet-fra-ap-eldre-kan-faa-75-000-kroner-for-aa-tilpasse-egen-bolig). Ordningen skal gi en maksimal støtte på 75 000 kroner, på inntil 25 prosent av kostnaden ved tilpasning av bolig. Rammene for tilskuddet ikke vil bli avklart før statsbudsjettet er behandlet, så vi vet fortsatt ikke noe om kriteriene og omfanget. 

Et viktig formål med møtet var å samle innspill fra aktørene som jobber tettest på feltet. Innspillene skal bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer treffsikkert, og sikre at regjeringens tiltak møter de reelle behovene i befolkningen og kommunene. 

## Innspill fra Pensjonistforbundet 

Pensjonistforbundet sendte skriftlig innspill til Husbanken i september. Vi understreket at Bo trygt hjemme-reformen må følges av styrkede finansierte virkemidler, særlig gjennom Husbanken. Dagens ordninger er små, fragmenterte, tungt behovsprøvde og lånebaserte – og det mangler egne ordninger for eldre. 

Vi mener at staten må ta sin del av kostnader og risiko for å få fart på utviklingen. Flere aldersvennlige boliger vil både øke livskvaliteten, frigjøre omsorgsressurser og begrense kommunale utgifter. 

*   Det trengs et eget Eldreboligprogram med egne mål, flerårige budsjettrammer og ordninger tilpasset eldre 
*   Vi trenger styrket tilskudd blant annet til boligtilpasning, sykehjem, trygghetsboliger og heis 
*   Det må bli en reell opptrapping av bostøtten for eldre, og 
*   Det må settes krav til kommunal planforankring og tomtepolitikk som prioriterer aldersvennlige prosjekter 

Våre innspill til Eldreboligalliansen, 2025

Pensjonistforbundets innspill til Eldreboligalliansen

Krever krafttak for aldersvennlige boliger

Dette er ett av områdene Pensjonistforbundet belyser gjennom våre innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding, en årlig rapport fra Advokatforeningen til Stortinget.

– Det er uforståelig og uakseptabelt at du mister rettigheter når du får størst behov for dem. Rettigheter må følge personen, uavhengig av bosted, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

## Urettferdig forskjellsbehandling

Forskjellene skyldes ulike regelverk og finansieringsordninger – ett for hjemmeboende og ett for de som bor på sykehjem. Dette skaper urettferdig forskjellsbehandling, gjør systemet tungvint og svekker rettssikkerheten for de som trenger mest hjelp.

Forskjellene handler i stor grad om hvem som har økonomisk og juridisk ansvar, og hvordan tjenestene er organisert. Her er noen eksempler:

*   **Legemidler:** Hjemmeboende får medisiner på blå resept, mens sykehjemsbeboere er prisgitt kommunens økonomi.
*   **Hjelpemidler:** Krykker, rullator og rullestol dekkes av hjelpemiddelsentralen for hjemmeboende, men av kommunen for sykehjemsbeboere – noe som ofte gir dårligere tilgang.
*   **Vedtak:** Hjemmeboende får detaljerte vedtak som kan påklages. På sykehjem får man kun vedtak om plass, uten spesifisering av tjenester.
*   **Fastlege og behandling:** Ved innflytting mister man i praksis fastlegen og er avhengig av sykehjemslege. Fysioterapi og andre faglige tilbud er ofte fraværende.
*   **Aktivitetstilbud:** Mange dagaktiviteter faller bort når man flytter på sykehjem, selv om behovet ikke blir mindre.

– Konsekvensene er at mange opplever flyttingen som et rettighetstap. To personer med like behov kan behandles helt ulikt, kun basert på hvor de bor. Dette er verken rettferdig eller bærekraftig, sier Jan Davidsen.

## Et uavklart system siden 1980-tallet

Fram til slutten av 1980-tallet var sykehjemmene eid og drevet av fylkeskommunen, på linje med sykehusene. Da ansvaret ble flyttet til kommunene, ble ikke rettigheter og finansieringsordninger harmonisert.

– Denne unnlatelsessynden sliter vi med fremdeles. Resultatet er to ulike systemer og regelverk i én og samme tjeneste. Det skaper rot, ineffektivitet og uforutsigbarhet, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever at rettighetene harmoniseres og at sykehjemsbeboere får samme rettigheter som hjemmeboende.

## Flere områder der rettighetene svikter

Pensjonistforbundets innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding peker også på:

*   **Digitalt utenforskap** – mange eldre får ikke tilgang til tjenester fordi de er helt eller delvis utestengt fra digitale løsninger.
*   **Vold i nære relasjoner** – eldre som opplever vold eller overgrep blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet.
*   **Saksbehandlingstid** – lange ventetider for vedtak om helsehjelp svekker rettssikkerheten.
*   **Eldre i fengsel** – soningsforholdene er ofte dårlig tilpasset eldre innsatte.

– Eldre skal ha de samme rettighetene som alle andre. Vi vil fortsette å presse på for at bruddene på eldres rettigheter tas på alvor, sier Davidsen.

Sivilsamfunnets_rettsstatsmelding_2025_LR_enkeltside.pdf

Last ned rapporten

Eldre mister rettigheter: Uforståelig og uakseptabelt

– Vi frykter at utfasingen av 2G-nettet kan få store konsekvenser for mange som er avhengig av en trygghetsalarm. Det er foreløpig ikke klart nok om alle berørte blir trygt ivaretatt, sier Davidsen.

Han påpeker at trygghetsalarmer er en livsviktig tjeneste for rundt 126 000 mennesker i Norge. De fleste av disse er eldre. For mange over 80 år er alarmen den viktigste livlinen når de får akutte behov. 

– Trygghetsalarmer er beredskap i praksis. Vi trenger en garanti for at alle enheter som bruker 2G, blir erstattet i tide, og uten at brukerne selv må bære hele byrden, sier han.  

## Kartlegging og informasjon

Myndighetene har informert om at de nå starter en trinnvis utfasing av 2G. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sier at utfasing kan skje «på trygg og forutsigbar måte, uten å sette liv og helse i fare». Enkelte kommuner, blant andre Oslo, skal allerede ha konkrete planer om utskiftning innen 2027. 

Likevel: det finnes fremdeles mange eldre med trygghetsalarmer basert på 2G, som ikke vet hva som skjer når 2G slukkes. Det skaper stor usikkerhet hos mange.

**Vi krever:** 

*   at det raskt klarlegges hvor mange trygghetsalarmer som bruker 2G 
*   at det settes av midler for å bytte disse ut uten at den enkelte bruker belastes 
*   at ansvarlige kommuner og leverandører sørger for en trygg overgang til nytt nettverk  
*   at alle berørte får god informasjon 

[Telia om utfasing av 2G](https://www.telia.no/nett/2g-utfasing/omrader/)

[Telenor om utfasing av 2G](https://www.telenor.no/bedrift/iot/2g-fases-ut/?srsltid=AfmBOort1pATGNYFeddmYep9tyRKj5xCPN_ISF4F7Q2bDsbij4AKlaKZ)

Krever garanti for at trygghetsalarmer virker uten 2G

Pensjonistforbundet skal møte regjeringen fire ganger for å snakke om statsbudsjettet 2027. Overleveringen ble gjort på det første av disse, og vil bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Rapporten samler statistikk fra flere kilder og belyser utviklingen i pensjonisters økonomi, kjøpekraft, skatt, bolig og tilgang til sykehjemsplasser.

Pensjonisters levekår 2025.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

## Økt kjøpekraft siste tre år

Rapporten viser at pensjon fra folketrygden i 2025 får en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent. De siste tre årene har pensjonene fått økt kjøpekraft med 1,1 prosent i snitt per år.

Over en 10-årsperiode, har imidlertid pensjonister fått redusert kjøpekraft, og hatt en klart svakere inntektsutvikling enn yrkesaktive. 

## Fripoliser betydelig svekket

Pensjonistenes inntekter utvikler seg ulikt avhengig av pensjonstype, og hvordan disse reguleres eller oppjusteres. Mens alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon reguleres likt, er inntektsutviklingen i privat sektor mer uforutsigbar, ettersom tjenestepensjonene i større grad avhenger av avkastning.

Fripoliser har opplevd en betydelig svekkelse i kjøpekraft de siste årene.

I tillegg har etterlatte som mottar gjenlevendetillegg fått en svakere utvikling, fordi tillegget fra 2024 ikke lenger oppreguleres. 

## Minstepensjon under fattigdomsgrensen

Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 6 000 kroner fra mai 2025, men minstepensjonen ligger fortsatt rundt 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Andelen aleneboende minstepensjonister under fattigdomsgrensen har gått litt ned de siste årene, men gruppen er fortsatt svært utsatt, og rundt 7 av 10 har en inntekt under fattigdomsgrensen.  

Kjønnsforskjellene i pensjon består. Kvinner mottar i snitt nesten 4 000 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra folketrygden enn menn, og langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister. 

## Andelen med gjeld øker

Rapporten peker også på at andelen pensjonister med gjeld har økt gradvis over mange år. Hele 66 prosent av personer over 67 år hadde gjeld i 2023, med et gjennomsnitt på om lag 600 000 kroner.

Gjelden er ujevnt fordelt, slik at mange har relativt lav gjeld, mens andre har flere millioner kroner. Dette gjør at enkelte pensjonister er sårbare for høye renter. 

## Ikke nok sykehjemsplasser

Når det gjelder omsorgstilbudet, har andelen eldre over 80 år med institusjonsplass gått ned, samtidig som antallet personer i denne aldersgruppen øker kraftig. Fra 2024 til 2025 økte antall personer over 80 år med 14 000, mens antall sykehjemsplasser kun økte med 90.

1 av 10 personer over 80 år hadde opphold på helseinstitusjon i 2024. 

## Vil fortsette dialogen

Pensjonistforbundet vil bruke funnene i rapporten til å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan pensjonistenes levekår kan styrkes. Rapporten viser at selv om utviklingen på enkelte områder er positiv, er det samtidig utfordringer knyttet til fattigdom, ulikhet, gjeldsbelastning og tilgang på nødvendige omsorgstjenester. 

[Les mer om vårt arbeid for pensjonister og uføres levekår.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/eldre-og-ufores-levekar)

Sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet presenterte resultatene i rapporten. 

Sindre Farstad

Ny rapport om pensjonisters levekår 

TEKST: DAG BJØRNDAL

– Jo eldre vi blir, jo dårligere tåler kroppen alkohol, slår den kjente ruseksperten fast overfor magasinet _Pensjonisten._ Siden 1984 har hun arbeidet som psykolog, mest med ruspasienter, men også med vold i nære relasjoner.  

Den nette, lille kvinnen med det rufsete håret er en kjent skikkelse i Bergen, meningssterk og synlig i ordskiftet, slik også hennes tre døtre kan være det. 

**Whisky på dødsleiet.** Det er lørdag ettermiddag og et av de ni barnebarna har nylig vært på besøk hos bestemor. Nå har Kari Lossius skjenket i moderne «kapsel-kaffe» på det store spisebordet hun ellers elsker å fylle med familien. Fra toppetasjen i bygården i fjellsiden ser vi det yrende livet både på sjøen og i Bergen sentrum. 

Da faren var døende i 1986, hadde Kari kommet i gang som ruspsykolog i Sandnes. Den 60 år gamle mannen hadde kreft og skrumplever fra et langt liv med for mye alkohol. Kari tok seg fri, dro hjem og fulgte faren de siste dagene i livet. Det eneste som hjalp mot smertene, var whisky, som Kari ga ham gjennom et sugerør. 

Hun var så glad i ham, til tross for all drikkingen. 

– Hadde han ikke drukket slik, kunne jeg hatt ham i mange flere år. Jeg er fortsatt forbanna på ham for det! 

Ettertenksomt samler hun hendene på det lange bordet. 

 – Han drakk mye, men jeg ville aldri hatt noen annen pappa, konkluderer hun.   

Selv om han hadde en høy stilling i banken hjemme i Kristiansund, mener Kari at faren nesten var for en anarkist å regne. 

– Ingen er bedre enn deg, men du er heller ikke bedre enn andre. Dersom en kommanderer deg til å gå til høyre, skal du gå til venstre, erklærte han. Jeg tror jeg har mye av rabulisten i meg fra ham, sier Kari. 

Hun smiler varmt når hun forteller om en far som ga av seg selv hjemme, på jobben og i nærmiljøet. 

– I banken han jobbet var han kjent for å ikke gjøre forskjell på folk. Og hjemme visste halve gaten at han var verdens sterkeste mann. Han fanget jo både løver og leoparder! Da jeg skulle legge meg fortalte han eventyr som han fant på der og da. Det var de mest utrolige historiene!

«Jeg elsker yrket mitt og kjenner jeg blir et bedre menneske av å møte pasienter. »

  

**Bestefar var full.** Selv fikk Kari sin første datter midt under eksamenstiden på universitetet i Bergen. Sammen dro de hjem til Kristiansund for å feire jul. På lille julaften var den ferske bestefaren full.  

Kari ble rasende. 

– Slutt å drikke og bli heller kjent med barnebarnet ditt!, sa jeg til ham. Da tok han meg til side. «Jeg kommer aldri til å slutte å drikke», var meldingen. 

_– Var det din fars alkoholisme som gjorde at du begynte å arbeide med rus?_ 

– Nei, jeg tror ikke det. Det var få jobber på den tiden, og jeg søkte på en psykologstilling i rusfeltet. At jeg fortsatte, har kanskje noe med far å gjøre. Jeg vet ikke. 

**Jobben er terapi.** Kari Lossius er vant til å holde foredrag eller samtale med pasienter. Men også når hun forteller om sine egne sterke opplevelser med en rusavhengig far, er hun ærlig, nøktern og forbilledlig åpen.  

Hun forklarer at hun vil ha vekk skammen ved å være rusavhengig. 

– Det krever at jeg også må være åpen om problemene i min egen familie, mener hun.

Lossius28

**Var festglad.** Å si at Kari Lossius bærer sine snart 69 år godt, er et drøyt understatement. Det mørke håret flommer over den svarte blazeren. Øynene er sprudlende våkne, og selv om hun har bodd mesteparten av sitt liv i Bergen, er kristiansunddialekten fremtredende. 

Hun har møtt hundrevis av pasienter. Og alle som kjenner litt til henne, vet at hun ikke er noen moralist eller bedreviter i møte med dem. 

– Jeg liker å bli utfordret – også av pasientene. Jeg elsker yrket mitt og kjenner jeg blir et bedre menneske av å møte pasienter. Jeg mener jeg har mye å takke dem for – også i mitt eget liv. Jobben er rett og slett god terapi for meg, sier hun. – Og så er jeg svært forsiktig med å fortelle folk hvordan de skal leve sine liv.  

En illustrerende historie er den om sexarbeideren som kom til Kari Lossius med sitt rusproblem. Jobben var ikke problemet. 

–  Hun slo ganske enkelt fast at hun hadde en bedre jobb enn meg. Dessuten mente hun at også jeg kanskje passet godt som sexarbeider. Da hun gikk, la hun igjen telefonnummeret til halliken på bordet. Kan du tenke deg!? 

Og akkurat her bryter hun av seg selv. For hun har nå vært litt vill og gal selv, må vi forstå. 

– I ungdomstiden var jeg veldig festglad, og gikk ofte seinest hjem. Jeg er sikkert en som selv kunne fått problemer. 

**Kvinner drikker mer.** Kari Lossius har fulgt nordmenns drikkemønster i 40 år. Nå har hun sett at eldre mennesker – særlig eldre kvinner – drikker mer enn noen gang. 

Og om du spør, advarer hun gjerne mot alkohol. Hun trekker frem ny forskning som slår fast at bare heroin, kokain og amfetamin er farligere enn alkohol.  

– All alkohol vi drikker, er skadelig. Alle organer skades. Og vi eldre rammes hardest. Vi har mindre muskelreserver enn yngre, og forbrenner dårligere. Hjernen vår er mer slitt enn i tidligere år. Det siste vi trenger er rusmidler som dreper hjerneceller, sier hun. 

Tall fra Blå Kors viser at 83 prosent – flere enn åtte av ti – i alderen 60-79 år drikker alkohol. Utviklingen for kvinner er tydeligst: 71 prosent av alle kvinner mellom 75 og 79 drikker. Det er nær en dobling siden 1985. 

_– Hvor mye kan en kvinne eller mann drikke i uken uten at det går på helsen løs?_ 

–   Det er veldig individuelt, men la oss si at en kvinne ikke bør drikke mer enn 12 enheter i uka. En mann kan kanskje klare 18-20. 

Problemet er at vi drikker mer. Noen av oss mye mer. 

–  Leveren sier ikke fra før det er for sent, omtrent som en ballong som eksploderer nå den får for mye luft i seg. 

– Dessuten er alkohol et rusmiddel som ikke bare skader helsen til den som drikker. Går det over til fyll, plager det også nære slektninger, venner og tilfeldige mennesker. Det er vanskelig å forstå den rausheten vi har til denne formen for farlig, plagsom og destruktiv adferd. 

Hun nærmer seg en konklusjon:  

– Dersom vi slutter å drikke er det ikke én eneste negativ konsekvens, erklærer hun.  

– Du får bedre søvn, blir mindre trist, går ned i vekt og blir kjappere i hodet. Dessuten blir livet bedre for dem rundt deg.

«Jeg er min egen herre, og slipper bullshit-møter og inkompetente ledere. »

**Sin** **egen herre.** I 16 år var Kari Lossius direktør ved den anerkjente stiftelsen Bergensklinikkene. Så kom det ny ledelse. 

Hun fikk sparken for «utilbørlig og uakseptabel opptreden overfor medarbeiderne og systematisk illojal motarbeidelse av ledelsen». 

Hele Bergen murret. Bergensklinikkene var anerkjent og produserte store mengder til dels oppsiktsvekkende forskning, noe bergenserne var stolte av. Og Kari Lossius? Hun **_var_** joBergenklinikkene! 

Selv innrømmet hun at hun at hun kunne være kraftfull.  

– Jeg sier det jeg mener. Enkelt ganger formidler jeg det med store ord. Men jeg har aldri trakassert noen eller vært uredelig, var hennes eget forsvar i pressen. 

Nå er hun strålende fornøyd med å jobbe for seg selv. 

– Jeg er min egen herre, og slipper bullshit-møter og inkompetente ledere. Jeg går bare inn på kontoret og begynner å jobbe. Den eneste lojaliteten jeg kjenner på, er til pasienten. Ikke til lederen. 

_– Hvor lenge skal du selv holde på i yrkeslivet?_ 

– De nye reglene tilsier at jeg har autorisasjon til jeg er 80 år, men kanskje jeg gir meg når jeg er 75? Jeg jobber så lenge hodet holder – eller så lenge Hans Magnus jobber. 

Hun peker med tommelen opp til andre etasje, der kjæresten gjennom de siste fem årene, den profilerte sjefsøkonomen Hans Magnus Andreassen, sitter og arbeider bak en glassvegg. 

Leiligheten er rein, ryddig og veldig stilig. På veggene henger kunstverk som er mer i tråd med barnebarnas alder enn hennes egen. Også omstridt gatekunst har hun fått kjøpt.   

Snart kommer to av de tre døtrene og nye barnebarn til middag. 

– Det blir sushi. 

_– Og et par glass vin?_ 

– Ja, i alle fall ikke mer. Jeg kan kanskje ta et glass eller to fredag eller lørdag, men da stopper jeg.

**Kari Lossius’ tre alkoholråd:** 

1\. Tell enhetene. Ikke drikk mer enn seks enheter på en kveld, og ikke mer enn én enhet i timen. 

2\. Drikk sakte. Annen hver enhet bør være alkoholfritt. Ikke drikk den siste timen før du legger deg. 

3\. Prøv å ha så mange hvite dager som mulig. 

_PS. En alkoholenhet tilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller sider/«rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drink brennevin (4 cl)._

Ga faren whisky  på dødsleiet 

TEKST: ANNE WENNBERG OG INGUNN SOLLI

Det er et stort samfunnsproblem og en ulykke for dem det gjelder, at mange unge ikke klarer å gjennomføre yrkesopplæringen sin. Altfor mange ramler av i lærlingetiden, og for noen kan det være vanskelig å komme skikkelig inn i arbeidslivet senere. Her kommer _Seniorer for lærlinger_ – _et mentorilbud,_ inn i bildet. 

Prosjektet har som hovedmål at lærlinger skal fullføre og bestå innen det yrkesfaget de har valgt seg. Et annet viktig mål er å gi pensjonister tilhørighet og mening i tilværelsen også etter at yrkeslivet er over. Vi snakker altså om et vinn-vinn-prosjekt, som så langt ser svært lovende ut. 

**Seniorer og lærlinger.** Hver uke tropper pensjonist Tor Emil Indsetviken opp hos Velle Industrier i Tønsberg. Der følger han opp fire unge lærlinger som trenger litt ekstra for å fullføre. Det kan være snakk om hjelp med teorien, med praktiske ting eller helt enkelt menneskelig støtte. Å være til stede. 

– Jeg får aller mest bruk for det mellommenneskelige, når jeg forsøker å motivere dem til å fortsette, selv om de sliter. Noen har bare behov for en å prate med. Å være mentor gjør at jeg føler meg mer nyttig, og det er fint å møte ungdom. Det er ganske tungt å gå rett ut i pensjonisttilværelsen, og jeg synes dette er en veldig fin ordning, forteller Tor Emil Indsetviken, når vi treffer ham hos Velle Industrier i Tønsberg. 

Han har selv fagbrev i mekaniske fag, har vært yrkesfaglærer, og har også jobbet med fagopplæringen i fylkeskommunen. Hos Velle er han blant annet mentor for Marius Løstegaard Cederborg:

– Det er veldig bra å ha en mentor. Jeg får ekstra faglig hjelp, og Tor er god til å forklare teorien også. Det har også vært hyggelig å bli kjent. Det er fint å høre om hans erfaring. Det er et stort pluss. Jeg har alltid ment at erfaring er viktigere enn skolebenken. Jeg får mer respekt for folk som har erfaring, og anbefaler andre som får sjansen til å ta imot tilbudet om å få en mentor, sier 25-åringen. 

**Først ute.** – Seniorene kan hjelpe lærlingene på mange ulike måter: faglig, språklig, kulturelt og mellommenneskelig, sier Synnøve Storvollen i Vestfold fylkeskommune. Hun er initiativtaker til pilotprosjektet og Norges eneste helserådgiver for lærlinger. 

Hun jobbet med ideen under pandemien, og fikk med seg blant andre prosjektleder Jon Edgar Karlsen, som ble pensjonist for fem år siden.

– Vi vil ikke at folk bare skal forsvinne ut i pensjonistlivet. Seniorene har så mye verdifull livsvisdom og kunnskap å bidra med, sier hun med et smil. Hun forteller også at de jobber med å rekruttere flere seniorer. 

– Vi har 14 i dag, og skal snart ha flere inn på intervju. Vi vil tredoble det antallet. Ta gjerne kontakt hvis du er nysgjerrig på om dette kunne være noe for deg, oppfordrer han.

– Du må ikke ha bakgrunn fra yrkesfaget selv, du kommer langt med livserfaring og et ønske om å bidra, sier han.

« Å være mentor gjør at jeg føler meg mer nyttig, og det er fint å møte ungdom.»

helserådgiver Synnøve Storvollen og prosjektleder Jon Edgar Karlsen i Vestfold fylkeskommune. Foto: Ellen J. Jarli 

Synnøve Storvollen og Jon Edgar Karlsen

**Nyttige nettverk.** Det er ingen tvil om at lærlingene har gevinst av dette, både faglig og mellommenneskelig, men prosjektet skal også gi noe til seniorene. 

– Vi samler seniorene i et nettverk, for å skape et meningsfullt fellesskap. Vi arrangerer treff for dem, for eksempel har vi hatt en samling på Bolærne. De skal også få faglig påfyll, og lærer om styrkebasert tilnærming. Hadde vi bare koplet lærlinger og seniorer, hadde de ikke fått det samholdet. Vi vil skape tilhørighet og en opplevelse av at de fortsatt har mye å bidra med. Det er nok grunnen til at vi stadig får med flere seniorer, forteller Storvollen, og legger til at de har bruk for både folk med høy utdanning og praktikere, men at det mellommenneskelige er aller viktigst.

**Erfaren prosjektleder.** – Bedriftene har ofte ikke anledning til å bruke tilstrekkelig tid på lærlingene. Vi skal være som olje i maskineriet. Noen ganger får vi dem fram til fagprøven, andre trenger kanskje hjelp til å styre økonomien sin, sier pensjonist Jon Edgar Karlsen, som har lang og bred erfaring fra skolevesenet. Han etterlyser mer helhetstenkning i skolen, og mener det er viktig å fange opp de som sliter så tidlig som mulig: 

– Ofte kommer hjelpen i seneste laget. Vi lurer på om vi burde vært inne med vår støtte allerede ved overgangen mellom skole og lærlingeplass. Det endelige målet er jo at lærlingene skal få seg en jobb. Yrkesfagelevene trenger også førerkort, så noen får hjelp til å klare teoriprøven. 

Jon Edgar Karlsen følger opp og har tett kontakt med alle mentorene. Han ønsker også å bidra som mentor, men foreløpig har han ikke hatt tid ved siden av prosjektlederjobben.

– Det er spennende med nye utfordringer. Jeg vil at vi skal flytte fokus fra eldrebølge til en bølge av ressurser, sier han.

På lik linje med Pensjonistforbundet, mener han at samspill og brobygging mellom generasjonene er berikende for alle. 

**Attraktiv arbeidskraft.** Marius trives veldig godt i bedriften der han er under utdanning til å bli CNC-operatør. Det vil si at han lærer å styre den avanserte maskinen som lager forskjellige deler i metall og plast:

– Det er flinke instruktører her, og jeg blir sett og hørt. Jeg skal ut i jobb etter at jeg er ferdig her, og det føler jeg at jeg får god hjelp til!

– Vi utdanner folk som trenger en annen tilnærming, og de blir virkelig attraktiv arbeidskraft, som kommer seg ut i jobb, bekrefter Espen Trippestad som er veileder hos Velle Industrier. 

Han setter stor pris på den hjelpen mentorene kan gi, i tillegg til deres egen «buddy-ordning», der de mer erfarne hjelper de ferskere i faget. 

– Vi merker at mentorene kan komme tettere på rent menneskelig, og kommer til å benytte ordningen mer og mer, avslutter han.

**FAKTA**

Seniorer for lærlinger 

*   Vestfold fylkeskommune eier prosjektet, og Pensjonistforbundet er partner.
*   Prosjektet driftes med midler fra Damm-stiftelsen, som ble innvilget under forutsetning av at erfaringene blir delt med andre fylkeskommuner.
*   Etter at lærlingen og mentoren er koblet, gjør mentoren selv avtaler med lærlingen i det daglige. Det er med andre ord ganske stor fleksibilitet, og man låser seg ikke nødvendigvis til faste tidspunkt. 
*   Mentoren har taushetsplikt – også overfor arbeidsgiveren.
*   Alle mentorer må ha politiattest.
*   Det vanlige er at mentorene bruker rundt to timer i uka på hver lærling.

Nysgjerrig på om du kan bidra? Les mer her [Seniorer for lærlinger – et mentortilbud - Vestfold fylkeskommune](https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/opplaring/opplaring-i-bedrift/seniorer-for-larlinger--et-mentortilbud/)

Vinn-vinn i Vestfold

## Seniorsjakk
Alle lokalforeninger som melder seg på vil få egen instruktør, samt alt nødvendig materiell som sjakkbrett, helt kostnadsfritt. 

Etter at kurset er ferdig, arrangeres en liten turnering der deltakerne kan teste sine nye sjakkferdigheter. 

## Du trenger ikke forkunnskap
Det er ikke nødvendig med forkunnskaper før man blir med på kurset. 

Dersom lokalforeningen mangler et lokale å møtes i, vil Norges sjakkforbund forsøke å finne egnede alternativer.

Kursene må gjennomføres i 2025. Det er løpende påmelding.

[Mer informasjon og påmelding finner du her.](https://www.sjakk.no/samfunn/seniorsjakken)

Tekst senior sjakk

Sjakk for seniorer

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Medlemskap

Magasinet Pensjonisten

Kultur

Helse og omsorg

Frivillighet

Digitalisering

Debatt

Bolig

Annet

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har gjort det enkelt å finne den rette lokalforeningen for deg!

Finn lokalforening

1. oktober er den internasjonale eldredagen. For oss i Pensjonistforbundet er hver eneste dag en eldredag. Samfunnet trenger eldres stemme og engasjement – og vi er stolte av bidra til å løfte eldrekraften. Dagens markeres en rekke steder rundt om i Norge. Bli gjerne med. Vi gratulerer!

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Gratulerer med eldredagen!

Finn lokalforening - knapp

Bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen (76), er grundig lei av at pensjonister blir vurdert som en stor utgiftspost. Les hele intervjuet her.

Nyheter

Kategorier