Pensjonistforbundet

Ikke alle har et aktivitetssenter i nærmiljøet, og ikke alle har helse til å oppsøke et aktivitetssenter. Pensjonistforbundet ønsket å teste ut et digitalt aktivitetssenter, og satte i høst i gang et prosjekt i samarbeid med likestillingssenteret KUN.

Tilbudet om å delta gikk ut i lokalavisen og de lokale pensjonistforeningene i Steinkjer, og i august kalt prosjektleder Anne-Kari Minsaas inn til et fysisk møte for 15 pensjonister. 

Der fikk alle presentere seg og komme med ideer for hvilket innhold de digitale møtene skal ha. De som ikke har nettbrett selv, har fått låne.

## Fotografering og redigering

– Et treff i det digitale aktivitetssenteret skjer ved at alle kalles inn på Teams til et avtalt tidspunkt. Der snakker vi litt om hva som har skjedd siden sist, før vi går over til et valgt tema for dagen. Det er mange tema som kan være aktuelle for digitale treff: foredrag, matlaging, yoga, diktlesing med mer, forteller prosjektleder Anne-Kari Minsaas.

Et av temaene for prosjektet i høst har vært fotografering og redigering. 

– En lokal fotograf har deltatt på to møter og gitt deltakerne gode tips. Vi har opprettet en lukket Facebook-side, der deltakerne har delt bilder med hverandre, sier Minsaas.

## Verdt å satse på

Nylig ble det holdt et fysisk evalueringsmøte. Halvårsevalueringen viste at dette er noe som kan være verdt å satse på. 

– Et innspill er at deltakerne ville hatt mer opplæring i å bruke nettbrett, og det er noe prosjektet tar med seg videre. Et annet innspill er at vi gjerne kan teste ut å invitere med flere, kanskje fra en annen kommune.

Etter lunsj kunne deltakerne velge om de ville lage en krans til jul eller en fotobok med egne bilder, begge deler med instruktør. Dette ble en flott avslutning på høstens møter, og inspirasjon til å videreføre prosjektet frem til sommeren.

– Uavhengig av de resultater som vi oppnår med dette prosjektet, vil Pensjonistforbundet jobbe for at alle kommuner har et fysisk møtested, hvor innbyggerne kan både være sosiale og lære, understreker Anne-Kari Minsaas.

Linn Bylund og Karin Hovde fra KUN og Anne-Kari Minsaas fra Pensjonistforbundet. 

Digitalt aktivitetssenter 2

Satser på digitalt aktivitetssenter

Minstepensjon for enslige øker med 4000 kroner i 2023, etter budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV den 29. november.

**– Et skuffende resultat, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.** 

– Vi hadde forventet en sterkere økning av minstepensjonen, nå som prisene stiger i rekordtempo. Den økningen som det nå legges opp til, innebærer at de som har minst fortsatt vil ha det veldig trangt. Hvis vi skal nå målet om å løfte nivået opp over fattigdomsgrensen, må det tas kraftigere grep, sier Davidsen. 

## Gir med en hånd, og tar med den andre

Det bør sikres at andre inntekter ikke avkortes når minstepensjonen øker. Pensjonistforbundet kan ikke se at forhandlingsresultatet mellom SV og regjeringen tar hensyn til dette. Dermed vil minstepensjonister som også mottar bostøtte, få redusert denne når minstepensjonen øker.

Det samme gjelder de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

**Vi frykter at så mange som 30.000 av dagens om lag 80.000 enslige minstepensjonister vil få avkortet enten bostøtten eller tjenestepensjonen når minstepensjonen øker.**

– Dermed er det fortsatt slik at staten gir med den ene hånda og tar med den andre, sier Davidsen. 

## Kan miste strømstøtte

Bostøttemottakere får for tiden 1500 kroner i ekstra månedlig strømstøtte. Men dersom økningen av minstepensjon på 333 kroner i måneden gjør at retten til bostøtte faller helt bort, så vil man også gå glipp av strømstøtten på 1500 kroner.

**I verste fall kan altså økningen på 333 kroner i måneden gi et tap på over 1500 kroner i bostøtte, slik at minstepensjonistene i sum taper 1167 kroner hver måned.**

– Det er svært viktig å se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå slike urimelige utfall, understreker Davidsen. 

I 2019 økte også minstepensjonen med 4000 kroner, men da ble det samtidig vedtatt at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene. Dette bør på plass også i 2023.

**Andre endringer i statsbudsjettet 2023:**

## Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger og sykehjem

I det opprinnelige statsbudsjettet var det ikke avsatt penger i 2023 til investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem.

Pensjonistforbundet reagerte sterkt på dette, da det er nødvendig med kontinuerlig vedlikehold og bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem for å møte utviklingen med flere eldre i årene som kommer.

– Vi er glade for at budsjettenigheten med SV innebærer at investeringstilskuddet blir videreført i 2023 på om lag samme nivå som i 2022, slik at kommunene kan søke tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem også neste år.

## Engangsutbetaling til uføre på minstesats

Uføre som mottar minstesatsen skal få en engangsutbetaling på 3000 kroner neste år. Det er bra at det gis en ekstra sum til de som lever på lave inntekter, men beløpet skulle vært betydelig høyere.

– Vi er også bekymret for at de som også mottar bostøtte får denne redusert som følge av utbetalingen. Bostøttemottakere med uføretrygd risikerer å ikke få full nytte av økningen, på samme måte som minstepensjonister som mottar bostøtte.

## Tannhelse

Regjeringen og SV er enige om å utvide en rabattordning på tannhelse for unge voksne. I dag er tannhelsetjenesten gratis for barn opptil 18 år, mens de som er 19 og 20 år ikke skal betale mer enn 25 prosent av takstene som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

21-22 åringer har hatt 50 prosent rabatt fra 1. januar 2022. Dette utvides nå til å også gjelde 23-26-åringer i 2023.

Pensjonistforbundet mener eldre også må få billigere tannhelsetjenester, og har et mål om at tannhelse skal inn i egenandelsordningen for alle, slik at personer med dårlig økonomi ikke lar være å oppsøke tannlege på grunn av høye kostnader.

En skuffende lav økning av minstepensjonen

**Fra 1. desember 2022 kan du delta i vår julekalender, som du finner ved å** [**trykke på denne linken**](https://pensjonistforbundet.julekalender.no/)**.**

Vi deler ut 10 Flaxlodd hver dag frem til julaften og da trekker vi også en heldig vinner blant alle deltakerne som vinner en tur for to til vakre Ischia i Italia - verdi kr 19.980!

Premien er levert av Dag Aasbø Travel AS, som Pensjonistforbundet også har [fordelsavtale med resten av året](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler). 

## Om hovedpremien

Bli med når Dag Aasbø Travel AS skal besøke den italienske øyidyllen Ischia. Øya har lenge vært en favoritt blant Italienere med sine sjarmerende landsbyer med brosteinsbelagte gater og de vakre buktene som lokker med sine flotte sandstrender. Inkludert er utflukter både på den sørlige og nordlige delen av øya, samt mulighet for å dra på utflukt til naboøya Procida (mot tillegg). Under oppholdet bor vi på Hotel Parco Delle Agavi i byen Forio.

**Vårdager på Ischia – italiensk øyidyll på sitt beste**

*   To personer i delt dobbeltrom, verdi kr. 19.980,-
*   Dato: 27. mars - 3. april 2023
*   Avreise: Oslo Lufthavn Gardermoen

Prisen inkluderer:

*   All fly-, buss- og fergetransport
*   7 overnattinger i delt dobbeltrom
*   7 frokoster
*   7 middager
*   Alle utflukter som beskrevet
*   Reiseleder med på hele turen

Tillegg:

*   Mulighet for enkeltrom mot tillegg
*   Utflukt til Procida kr. 700,- (per person. ca. 9 timer)

  

## Konkurransevilkår

*   Vinneren vil bli tilfeldig trukket basert på innsendte svar.
*   Vinnerne vil bli kontaktet via e-post. Husk derfor å oppgi korrekt navn og e-postadresse.
*   Adresse vil vli brukt til å sende premier til vinnerne.
*   Mobilnummer kan bli brukt til å finne adressen til vinnere, slik at premier kan sendes.
*   Dersom nødvendig informasjon ikke er korrekt registrert vil premien gå tilbake til ny trekning.
*   Deltagelse i konkurransen er gratis og uten kjøpsforpliktelse.
*   Deltagelse i konkurransen er tillatt for enhver person som har gyldig e-postadresse, er 16 år gammel eller eldre på påmeldingstidspunktet.
*   Deltageren samtykker til at den registrerte e-postadressen blir lagret og vil kunne bli behandlet og brukt i forbindelse med å informere om konkurranseholders produkter og tjenester på et senere tidspunkt.

Meld deg på julekalenderen

Pensjonistforbundet er bekymret for landets minstepensjonister, som rammes ekstra hardt av den formidable prisveksten på mat og strøm.

[Som Pensjonistforbundets prisgjennomgang viser,](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/prisene-stiger---hva-har-%C3%B8kt-mest) så har prisene generelt steget mye det siste året, men spesielt stor har økningen vært på varer som er helt nødvendig slik som mat og strøm.

Regjeringspartiene Ap og Sp lovet i Hurdalsplattformen å øke minstepensjonen og SV prioriterer minstepensjonistene i sitt alternative statsbudsjett for 2023.

– Vi forventer derfor at budsjettforhandlingene resulterer i mer til minstepensjonistene, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

## Sulte eller fryse?

Forbruksinstituttets (SIFO) rapport «Dyrtid under oppseiling II» viser at sårbare husholdninger med lavinntekt strammer inn for å ha råd til mat, og at de kniper inn på strømforbruket, blant annet til oppvarming.

Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene, før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

– De som har minst, må få hjelp nå, så ikke valget står mellom å sulte eller fryse, understreker Davidsen.  

## Høy andel på lavinntekt

Den høye prisveksten på mat, strøm, ved og drivstoff treffer de fattigste aller hardest. En enslig kvinnelig minstepensjonist har fått om lag 10.000 kroner i økte årlige kostnader fra 2021 til oktober 2022, viser SIFOs referansebudsjett. Dette inkluderer ikke økte kostnader til strøm og boutgifter, noe som betyr at den totale økningen er enda større.

Enslige minstepensjonister er en gruppe som er overrepresentert på fattigdomsstatistikken og nær 8 av 10 har en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Mange minstepensjonister sliter økonomisk og opplever at pensjonen ikke strekker til.

– Det er på tide med et krafttak for dem som har minst. Vi har råd til å løfte minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, sier Davidsen.

## Minstepensjonen må løftes

Minstepensjonen underreguleres, det vil si øker mindre enn den gjennomsnittlige lønnsveksten. Det har derfor vært helt avgjørende at stortingspolitikerne har gitt minstepensjonen et eget løft over statsbudsjettet de siste årene. Det har bremset det økende gapet mellom dem som har minst og samfunnet ellers.

– Dagens pensjonssystem skaper økende forskjeller og gjør at minstepensjonistene får stadig mindre å rutte med for hvert år som går. Det er derfor helt nødvendig at minstepensjonen løftes jevnlig for å motvirke den negative utviklingen. I år er dette viktigere enn noen gang og vi forventer at politikerne nå holder det de har lovet, understreker Davidsen.

Vi forventer økt minstepensjon

Regjeringen foreslår store kutt i Folkehelseinstituttets (FHI) budsjett for 2023, som kan bli tvunget til å si opp en fjerdedel av sine ansatte neste år.

**FHIs avdeling for smittevern og beredskap står i fare for å miste mange ansatte, og mye kompetanse som er bygd opp, kan gå tapt.** 

## Oppsiktsvekkende

– At regjeringen vil redusere virksomheten i en institusjon med så stor betydning for helseberedskap og folkehelse, til og med før pandemien er over, kunne vi kunne rett og slett ikke forestille oss. Det er både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

I konflikt og kriser er det de svakeste i samfunnet som rammes først og hardest.

## Uvurderlig betydning i pandemien

Pandemien har lært oss at barn og eldre er særlig utsatt.

**– FHI har vært av uvurderlig betydning i pandemiperioden, gjennom den overvåkning, oversikt og bistand de har gitt til kommuner og sykehus. Den nasjonale helseberedskapen må derfor ikke svekkes nå, men tvert imot styrkes.**

De ansattes fagforeninger sier i en uttalelse at det som nå skjer kan føre til en demontering av helseberedskapen i Norge.

Pensjonistforbundet deler deres bekymring og frykt, og vil advare mot konsekvensene dette kan få.

Helseberedskapen svekkes

Prisene har steget mye det siste året. Spesielt på varer som er helt nødvendig slik som mat og strøm. Statistisk sentralbyrå beregner det som kalles konsumprisindeksen (KPI). Dette er en oversikt over prisutviklingen på de varene og tjenestene husholdningene kjøper.

**Samlet har konsumprisindeksen økt med 7,5 prosent fra oktober 2021 til oktober i år.**

Det er mer enn dobbelt så mye som prisene økte i samme periode et år tidligere, da prisveksten var 3,5 prosent. 

## Kjøpekraften er redusert

Prisutviklingen forteller hvordan levekostnadene endrer seg, og bør sees i sammenheng med lønns- eller pensjonsutviklingen. Hvis prisene stiger mer enn pensjonen, vil du tape kjøpekraft og ha råd til færre varer og tjenester enn året før.

Pensjonsøkningen fra 1. mai 2022 var 3,53 prosent. De fleste har derfor en pensjon som er 3,53 prosent høyere nå enn for et år siden. Siden prisveksten har vært 7,5 prosent er derfor kjøpekraften redusert. 

Pensjonistforbundet har tatt en nærmere kikk på hva som har økt mest i pris det siste året. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå, og viser utviklingen fra oktober 2021 til oktober 2022.

  

## Prisvekst siste 12 måneder

Fra oktober 2021 til oktober 2022 økte prisene slik:

*   Diesel: 44,1 %
*   Fast brensel: 34,7 %
*   Kaffe: 31,0 %
*   Bensin, 95 oktan: 27,9 %
*   Elektrisitet inkludert nettleie: 24,9 %
*   Oljer og fett: 22,4 %
*   Syltetøy: 19,5 %
*   Passasjertransport med fly: 17,2 %
*   Kjøtt: 16,9 %
*   Pakketurer: 16,6 %
*   Bøker: 13,7 %
*   Grønnsaker: 12,8 %
*   Fisk og sjømat: 12,6 %
*   Frukt: 12,6 %
*   Brød og kornprodukter: 12,3 %
*   Andre matvarer: 11,2 %
*   Melk, ost og egg: 11,0 %
*   Husholdningsapparater: 10,9 %
*   Møbler og innrednings- og dekorasjonsartikler: 10,8 %
*   Overnattingstjenester: 10,4 %
*   Brus: 10,0 %

Blant varene som har økt mest i pris finner vi drivstoff, elektrisitet og matvarer. På topp troner diesel som har økt med 44,1 prosent det siste året, mens bensin har økt med 27,9 prosent.

Elektrisitet inkludert nettleie har økt med 24,9 prosent, etter at strømstøtten og reduksjon i el-avgift er medregnet. Uten strømstøtte og redusert el-avgift ville økningen ha vært om lag 72 prosent det siste året. 

## Dyrere mat

Matvarer har steget med 12,9 prosent, mens alkoholfrie drikkevarer har steget med 14,5 prosent. Drikkevarer med alkohol har imidlertid kun økt med 3,7 prosent det siste året.

Kaffe har økt mest i pris med 31 prosent, mens prisen på kokesjokolade er den eneste matvaren som har gått ned i pris. 

  

**10 matvarer som har økt mest i pris:**

*   Kaffe: 31 prosent
*   Melon: 29,8 prosent
*   Ketchup: 27,2 prosent
*   Svinekjøtt: 26,3 prosent
*   Fersk torsk: 24,1 prosent
*   Pølsebrød: 24 prosent
*   Hermetisk frukt: 23,9 prosent
*   Pastaprodukter: 22,8 prosent
*   Smør: 22,6 prosent 
*   Agurk: 21,5 prosent

  

**10 matvarer som har økt minst i pris:**

*   Kokesjokolade: -2,3 prosent
*   Brennevin og likør: 2,1 prosent
*   Sterkvin: 2,2 prosent
*   Fryst sjømat: 2,4 prosent
*   Rusbrus: 2,6 prosent
*   Vin: 3,1 prosent
*   Poteter: 4,2 prosent
*   Rømme: 4,2 prosent
*   Salat: 5,2 prosent
*   Lagerøl: 5,6 prosent

  

## Betydelig økte kostnader

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved universitetet Oslo Met lager årlige referansebudsjett som viser hvor mye en husholdning med et akseptabelt forbruk betaler hver måned. Budsjettet omfatter utgifter til mat, klær, hygieneartikler og lignende og utgifter til sjeldnere innkjøp som blant annet møbler og elektronisk utstyr. Det inkluderer ikke utgifter til strøm, bolig, feriereiser, alkohol, tobakk eller gaver. Budsjettet viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for det aktuelle husholdet. 

**Eksempel: Ektepar (67-73 år) med en bil**

I 2021 hadde et ektepar i aldersgruppen 67-73 år med én fossilbil et samlet forbruk på 19.164 kroner per måned. Oppjusterte tall til september 2022 viser at det samme ekteparet har et forbruk på 20.899 kroner per måned. Forbruket har dermed økt med 1735 kroner per måned fra 2021 til oktober 2022. Det utgjør 20.820 kroner i økte kostnader i året. 

(Kilder: SIFO, SSB og Pensjonistforbundets beregninger)

  

## Penger i banken blir mindre verdt

Dersom man har penger i banken, blir disse også mindre verdt dersom rentene er lavere enn prisveksten. Lave renter på bankinnskudd har vært vanlig i flere år, men dersom innskuddsrentene ikke øker i takt med prisveksten, kan problemet bli forsterket nå som prisveksten er særlig høy. 

Finansportalen har en oversikt over hvilke banker som gir best rente på innskuddskonto. Den beste flytende renten, uten bruksbegrensninger er per 11. nov 2022 hos Bluestep Bank, som tilbyr 2,8 prosent rente.

Blant de tre største bankene finner vi DNB som gir en innskuddsrente på 1,2 prosent per år. Nordea gir 1,25 prosent rente på de første 100.000 kronene, men kun 0,35 prosent rente på det som overstiger 100.000 kroner. Mens Danske Bank tilbyr en rente på kun 0,75 prosent på kontoer uten begrensninger. 

**Ingen banker gir en innskuddsrente som er i nærheten av å matche prisveksten, som altså er på 7,5 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.**

100.000 kroner på konto i DNB vil i løpet av året øke til 101 200 kroner. Med en prisvekst på 7,0 prosent måtte beløpet ha vokst til 107 000 kroner for å opprettholde kjøpekraften. Kjøpekraften er dermed redusert med 5800 kroner i løpet av året. 

## Børsen er ikke bedre

Har du sparepengene dine investert på børsen, har det kanskje gått enda litt dårligere. Mens enkelte aksjer naturligvis har steget, har de fleste gått ned i løpet av året.

Oslo Børs sin hovedindeks var per 11. november 2022 ned 0,74 prosent siden starten av året. Enda verre har det gått for børsene i USA, hvor S&P 500-indeksen, som følger de 500 største børsnoterte selskapene i USA, er ned 17 prosent hittil i år.

Prisen for en dollar har imidlertid økt med 13 prosent målt i norske kroner i år. Amerikanske aksjer kjøpes og selges i dollar, og ved å eie amerikanske aksjer har man dermed fått en nedgang i aksjekursene, men en valutaoppgang siden dollar har styrket seg mot kroner.

Den totale nedgangen er derfor ikke så forskjellig om du har hatt sparepengene investert på børsen i Norge eller USA. Børsen kan riktignok svinge mye opp og ned på kort tid, så disse tallene kan endres relativt raskt.

Prisene stiger - hva har økt mest?

[Den nye sangboka vår er endelig kommet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sangboka-er-klar) og nå har vi attpåtil fått penger fra Helsedirektoratet til å starte opp sanggrupper.

Ikke alle har vært like flinke til å ta opp igjen det sosiale livet etter pandemien, så kanskje dette kan bidra til at man kommer seg litt mer ut. Her kan man komme og ta seg en trall med den stemmen man har, og i tillegg få slått av en god prat med andre fremmøtte over kaffekoppen. 

## Lade batteriene

Fokus er absolutt på den sosiale biten, det å komme seg ut og treffe andre og få «ladet batteriene». Pensjonistforbundets hensikt er å tilby hjemmeboende eldre en aktivitet som er kjekk og bidrar til økt sosialt samvær med andre. 

Bakgrunnen er at Helsedirektoratet utlyste midler under tilskuddsordningen «Mobilisering mot ensomhet», der målet er å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgruppen er mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet.

## Lavterskeltilbud

Tilbudet gikk først ut via våre fylkeslag Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Rogaland. Deretter til Oppland og Nordland. Nå inviteres derimot alle lokalforeninger som ønsker å delta inn i prosjektet.

Sangtreffene er et lavterskeltilbud, en sosial møteplass hvor man kan treffes, ta en trall og hygge seg. Som et ledd i å skape ekstra trivsel og tilhørighet legges det opp til enkel bevertning. Det er noe med den praten over kaffekoppen.

En viktig oppgave på sangtreffene er å få de som møter opp til å føle seg «hjemme», slik at de også vil komme på neste treff. Med tanke på dette skal det være to verter som holder i trådene og leder sangtreffene. Det er et ønske at treffene arrangeres jevnlig, hver 14. dag.

## Vigra viser vei

Vigra pensjonistlag var de første som tok kontakt med oss med ønske om å starte sangtreff for hjemmeboende eldre i nærmiljøet. De var veldig glade for å få dette tilbudet og fikk raskt på plass to verter.

Det andre treffet hadde Vigra  pensjonistlag 26. oktober. (Foto: Britt Valderhaug Tyrholm)

IMG_31201 (2)

Oppstart av første sangtreff ble annonsert i lokalavisa «Øyblikk» og gratisavisa «Nytt i Uka».

Første sangtreff ble arrangert 19. oktober, hvor 19 personer deltok. Her ble det både sang, latter og bevegelse. Lokalavisa «Øyblikk» var også til stede og lagde en reportasje om tilbudet.

Det andre treffet hadde de 26. oktober. Bildene er herfra og er tatt av Britt Valderhaug Tyrholm.

Lokalet de benytter ligger vegg i vegg med bakeriet "Rykende fersk boulangerie", og hit går turen etterpå. Her nytes kaffe, kanelsnurr og en god prat om løst og fast.

FullSizeR1001 (2)

FullSizeR002 (2)

IMG_31121001 (2)

FullSizeR

Tilbakemeldingene er at dette er et flott tilbud, og ekstra sosialt og hyggelig med et innlagt kafebesøk.

I prosjektet tas det høyde for at lokalet er gratis.

Hønefoss pensjonistforening hadde i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral sitt første sangtreff 26. oktober, i lokalene til Ringerike Frivilligsentral. Også her meldes det om et vellykket arrangement og hele 26 deltagere. 

## Dekning av utgifter

Kort oppsummering over utgifter som dekkes:

• Vertene får en godtgjørelse på kr. 300,- per sangtreff + dekket reiseutgifter. 

• Enkel bevertning med inntil kr. 70,- per deltaker.

• Henting/bringing av personer med særlig behov, dekkes med kjøregodtgjørelse.

• Utgifter til en annonse i lokalavisen før oppstart.

Ønsker du mer informasjon slik at din lokalforening også kan starte sangtreff, ta snarest kontakt med prosjektleder Grethe Fladmark. Ikke la sjansen gå fra dere!

E- post: [grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no](mailto:grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no)

Se også vedlagte invitasjon (PDF):

Vi synger sammen_Invitasjon til oppstart av ny aktivitet.pdf

Vedlegg

Her kan eldre møtes og synge med den stemmen de har

**\- Jeg håper dette er en reform som skal gjøre det, som navnet tilsier, trygt å bo hjemme, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

\- Dette dreier seg i første rekke om hvordan du kan innrette hjemmet ditt, eventuelt bytte bolig, sånn at du får et hjem det er trygt å være i. Det andre er at det ytre miljøet er trygt, for eksempel at du har tilgang på tjenester og hjelp innenfor en akseptabel rekkevidde og at du kan føle deg trygg med de naboene du har, sier Davidsen, og legger til:

\- Så er det jo selvfølgelig viktig at denne reformen ikke kommer i stedet for en satsning på sykehjem.

Ved å utsette fornyelse og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger, skaper det en alvorlig situasjon for eldreomsorgen, som Pensjonistforbundet vil advare sterkt mot.

**Bo trygt hjemme-reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken ses i sammenheng og spiller på lag.**

  

## Sammenheng med eldreomsorg

Boligene våre må ikke sees isolert fra omverden. Helhetlig planlegging er nøkkelen til gode og aldersvennlige samfunn. Areal-planlegging i kommunene må ta høyde for at eldre trenger tilgang til butikker, kafeer, bibliotek, samfunnshus og kollektivtilbud. Nye boliger for eldre må ligge i nærhet av sentrale servicetilbud, enten det er privatboliger, leieboliger, omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester eller sykehjem.

\- Vi forutsetter at kommunene tar i bruk eldrerådene, og at våre ildsjeler rundt om i landet engasjerer seg for å utforme denne politikken, sier forbundslederen, og legger til:

**\- Det er utrolig viktig at vi i Pensjonistforbundet kommer oss på banen lokalt og leverer, ikke bare krever. Toget går nå. Lokale tillitsvalgte må se på sitt nærmiljø og få en oversikt over hva som foregår der. Gjerne bruke seg selv som eksempel, og stille spørsmålet «kan jeg bo her resten av mitt liv, og hvis ikke - hva gjør jeg da?».**

Davidsen oppfordrer til å sette ned arbeidsgrupper i foreningene, som kan jobbe med ulike temaer lokalt.

## Øremerkede midler

\- Det er ulike sider her. Det ene er selve boligen, det andre er kommunal arealplanlegging, sikring av tjenestetilbud, utfordringer for innbyggerne med digitalisering og kommunikasjon med kommunen. Og så er det hvordan kommunen organiserer alt dette, slik at man får en sømløs overgang fra og med den dagen man begynner å få behov for tilrettelegging.

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre for å opprettholde og øke velferden.

Skal Bo trygt hjemme-reformen ha den ønskede virkning, må det følge med tilstrekkelige midler øremerket for å implementere reformen i kommunene. Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende.

## Ny boligpolitikk

\- Vi trenger en helt ny boligpolitikk. Hvis målene skal nås, må vi ha en ny satsning på å bygge tilpassede boliger. Det må finansieres på et vis. Egenkapital i gammel bolig holder sjelden til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen, sier Davidsen.

Det er behov for en mer aktiv boligpolitikk for at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En ny reform, der det settes av tilstrekkelig ressurser, kan være med på å løse noen av de store boligutfordringene vi står overfor.

For at eldre skal kunne bo hjemme i egen bolig og klare seg selv, er det svært viktig å styrke satsingen på velferdsteknologi. Pensjonistforbundets erfaringer tilsier at det er mange eldre som ikke kjenner til de muligheter som velferdsteknologi gir.

## Frivillighetens bidrag

\- En annen sak, er hvordan frivilligheten nyttiggjøres. Det er også en viktig del av dette. Frivilligheten må være frivillig, ikke en erstatning for kommunal kompetanse, sier Pensjonistforbundets leder.

Eldres bidrag til frivilligheten anslås til en verdi av 29 milliarder kroner per år viser en rapport fra NyAnalyse AS, Verdien av aktive seniorer (2021). Pensjonistene utgjorde mer enn 15.000 årsverk i formelt frivillig arbeid og mer enn 36.000 årsverk i uformelt frivillig arbeid. Med høyere levealder og flere og friskere eldre, kan vi forvente økt frivillig innsats av eldre i framtiden.

Økt deltakelse fra eldre forutsetter at eldres medvirkning, innflytelse og representasjon må styrkes samtidig som aldersdiskriminering bekjempes. Medbestemmelse innebærer at eldre får mulighet til å påvirke beslutninger som har innvirkning på eget liv.

Det må legges til rette for god brukerinvolvering. Det er avgjørende at helsepersonell, brukere og pårørende jobber mot felles mål og har en god samhandling i tjenestene til pasienten/brukeren. Dette må formaliseres og følges opp gjennom kontinuerlige evalueringer.

## Stimuleringsordninger

De statlige virkemidlene på boligområdet er i hovedsak innrettet mot bygging av nye boliger. I tillegg trenger vi gode stimuleringsordninger for å bygge om og utbedre eksisterende boliger og adkomsten til dem. Heistilskuddet i Husbanken er et viktig eksempel. I budsjettet for 2023 er det foreslått å avvikle tilskuddet som vil bety at alt arbeid med å gjøre eldre lavblokker mer tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede stopper opp.

Foreløpig følger det ingen penger med Bo trygt hjemme-reformen.

**\- Reformen skal lanseres til våren, da kommer den til å tilrive seg initiativet i kommunevalgkampen, for debatten om eldreomsorgen kommer til å komme for full maskin. Da vil tiltak konkretiseres som kommer inn i budsjettet for 2024, og heistilskuddene skyter igjen i været med 100 prosent.**

Forbundsleder Jan Davidsen lover at Pensjonistforbundet skal følge nøye med på arbeidet med reformen, og vi har allerede levert et skriftlig innspill på 9 sider til Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan du laste ned under:

Pensjonistforbundets innspill til Bo trygt hjemme-reformen.pdf

- Toget går nå

Trygghet

Politikk

Pensjon

Økonomi

Kultur

Helse og omsorg

Debatt

Annet

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Organisasjonskart administrasjonen

Ansatte og tillitsvalgte

Medlemsservice 22 34 87 70

Økonomitelefonen 22 42 73 00

Bekymringstelefonen 94 85 60 04

Smarttelefonen 22 600 700

Telefontjenester

Arrangementer

Logoer og maler

Plusspodden

Webinarer

Filmer

Pressekonferanser

Live-sendinger

Sangboka

Treningsvideoer

Mediebasen

Magasinet Pensjonisten

Ledige stillinger

Om Pensjonistforbundet

Håndbok for styremedlemmer i lokalforeningene

Nettskjema for årsmøterapport

Skjemaer og hjelpedokumenter for lokalforeninger

Organisasjonskurs

Bruksanvisninger for nettsidene

For tillitsvalgte

Nettbutikk

Finn din lokalforening

Kontakt oss

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Kategorier