– Vi må snakke mer om eldre som ressurs

– Pensjonistforbundet er et talerør for godt over én million mennesker i et samfunn der konsekvensene av å leve lenge blir stadig mer synlige. Derfor er det viktig med mange medlemmer, for å kunne vise til at vi har mange i ryggen når vi tar opp saker som boligpolitikk og digitalisering.

Har vi fått et mer eller mindre aldersvennlig samfunn de senere årene?

– Vi har aldri hatt et aldersvennlig samfunn! Og så diskuteres kostnadene hele tiden! Vi diskuterer helt feil ting. Vi burde snakket mye mer om bolig, trygd og møteplasser. Dette var jo ikke et tema tidligere, for folk døde noen få år etter at de ble pensjonister. Nå trengs det en aktiv politikk på en rekke områder, som vi ikke snakker om annet enn som et økonomisk problem.

Hvilke saker er viktige for Pensjonistforbundet nå før valget?

– Det store er at vi må unngå å få et samfunn med for store forskjeller. Vi trenger fellesløsninger. Og alle må ha en pensjon de kan leve av. Den ressursen eldre er, må bli brukt til noe fornuftig. Man kan tenke seg en slags samfunnsavtale, med en god bruk av frivilligheten, men først må alle klare sine løpende utgifter. Eldre mennesker er en ressurs, men ingen skal måtte lure på om de klarer å betale regningene sine.

Hvilken rolle kan lokalforeningene spille?

– I første rekke bør de videreføre det de allerede gjør ved å arrangere turer og møter – alt det sosiale som gir mening i livet til mange som trenger en sosial arena. Og så kan de bli enda flinkere til å engasjere seg politisk, slik at det blir en tydeligere sammenheng med det vi gjør nasjonalt, og det de gjør opp mot sine kommuner, oppfordrer han.

Har du noen tanker om balansen mellom tilrettelegging og det å stille krav?

– Vår eksistensberettigelse er at vi skal stille krav på pensjonistenes vegne. Det pensjonister bidrar med, blir ofte underkommunisert. Vi betaler skatter og avgifter som alle andre, og må kunne forvente at samfunnet stiller opp også for oss. Får vi rask og god hjelp når sansene blir dårligere, kan vi bidra lenger. Vi samarbeider gjerne med interesseorganisasjoner, som Hørselshemmedes Landsforbund. Det er noe av det viktigste vi kan bidra med. Når vi lever lenger, gir det rom for å tenke annerledes om pensjonister og pensjonistlivet.

Ensomhet er en stor helserisiko blant eldre. Hva kan gjøres?

– Dette er en av de store sakene i samfunnet. Når man lever lenge, vil man oppleve tap av partner og venner. Det er viktig at foreningene rundt i landet arrangerer møteplasser. Ensomhet kan skape uhelse og depresjon. Lavterskeltilbud er viktig for å motvirke dette. Å bidra i frivilligheten er en god medisin, som gir mening, både til den som bidrar og til den som får hjelp. Frivillig arbeid er vinn-vinn. Politikerne må se dette, men det er ikke så lett å få øye på hvordan de har tenkt å bidra til å løse ensomhetsproblemet, sier Davidsen, som også mener digitalt utenforskap kan gi en følelse av ensomhet.

Hvordan har du selv forberedt deg på pensjonisttilværelsen?

– Jeg sjekket hva jeg får i pensjon. Det bør alle gjøre. Mange får seg en overraskelse. Sjekk også tilleggspensjonene. Og jobber du i offentlig sektor bør du sjekke konsekvensene av å jobbe lenge. 60 prosent av oss bor i en bolig som ikke egner seg å bli gammel i. Spør deg selv om boligen din er praktisk for deg når du ikke lenger er så sprek, sier han. Det er åpenbart litt vanskelig for en forbundsleder å snakke om seg selv, når han har så mange råd å gi. – Jeg tenker også at det jobben hindrer meg i å gjøre i dag, det skal jeg gjøre mer av. Da blir det en glede. Ideelt sett da, sier han med et smil, og legger til: – Er det noe jeg kan, som andre kan ha glede av? Og selvfølgelig bør alle melde seg inn i Pensjonistforbundet. Fra tidlig i livet melder vi oss inn i foreninger og lag med den største selvfølge, men når vi blir pensjonister skal alt liksom ordne seg. Det gjør det ikke!

Har du noen drømmer å oppfylle når du får bedre tid?

– Egentlig ikke. Pandemien påvirket oss, og lærte meg å være glad for det jeg kan gjøre i dag. Det lærte meg ikke å ta noe for gitt. Jeg stiller ikke til gjenvalg til våren. Det jeg ikke har fått gjort på elleve år, får jeg heller ikke gjort på de neste tre, slår han fast.

Ensomhet er en stor helserisiko blant eldre. Hva kan gjøres?

– Dette er en av de store sakene i samfunnet. Når man lever lenge, vil man oppleve tap av partner og venner. Det er viktig at foreningene rundt i landet arrangerer møteplasser. Ensomhet kan skape uhelse og depresjon. Lavterskeltilbud er viktig for å motvirke dette. Å bidra i frivilligheten er en god medisin, som gir mening, både til den som bidrar og til den som får hjelp. Frivillig arbeid er vinn-vinn. Politikerne må se dette, men det er ikke så lett å få øye på hvordan de har tenkt å bidra til å løse ensomhetsproblemet, sier Davidsen, som også mener digitalt utenforskap kan gi en følelse av ensomhet.

Hvordan har du selv forberedt deg på pensjonisttilværelsen?

– Jeg sjekket hva jeg får i pensjon. Det bør alle gjøre. Mange får seg en overraskelse. Sjekk også tilleggspensjonene. Og jobber du i offentlig sektor bør du sjekke konsekvensene av å jobbe lenge. 60 prosent av oss bor i en bolig som ikke egner seg å bli gammel i. Spør deg selv om boligen din er praktisk for deg når du ikke lenger er så sprek, sier han. Det er åpenbart litt vanskelig for en forbundsleder å snakke om seg selv, når han har så mange råd å gi. – Jeg tenker også at det jobben hindrer meg i å gjøre i dag, det skal jeg gjøre mer av. Da blir det en glede. Ideelt sett da, sier han med et smil, og legger til: – Er det noe jeg kan, som andre kan ha glede av? Og selvfølgelig bør alle melde seg inn i Pensjonistforbundet. Fra tidlig i livet melder vi oss inn i foreninger og lag med den største selvfølge, men når vi blir pensjonister skal alt liksom ordne seg. Det gjør det ikke!

Har du noen drømmer å oppfylle når du får bedre tid?

– Egentlig ikke. Pandemien påvirket oss, og lærte meg å være glad for det jeg kan gjøre i dag. Det lærte meg ikke å ta noe for gitt. Jeg stiller ikke til gjenvalg til våren. Det jeg ikke har fått gjort på elleve år, får jeg heller ikke gjort på de neste tre, slår han fast.

Den ressursen eldre er må bli brukt til noe fornuftig. Man kan tenke seg en slags samfunnsavtale, med en god bruk av frivilligheten, men først må alle klare sine løpende utgifter.