Pensjonistforbundet

Det er i dag over 70.000 alderspensjonister som lever under fattigdomsgrensen i Norge. De aller fleste er enslige, og har en svært begrenset pensjon å betale sine utgifter med.

Likevel er det mange som klarer seg uten bostøtte, enten fordi de eier egen bolig eller har lavere boutgifter enn gjennomsnittet.

**For om lag 11.000 husstander med eldre mennesker er bostøtten avgjørende for å møte moderate boutgifter.**

Bostøtte er en statlig støtteordning for de som har lave inntekter og høye boutgifter. Det er kommunene som registrerer søknader og har all kontakt med søkere.

## Evaluering av bostøtteordningen

En ekspertgruppe oppnevnt i desember 2020 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet [skal evaluere dagens bostøtteordning](https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/styrer-rad-og-utvalg/ekspertgruppe-for-evaluering-av-bostotten/id2866957/) og hvordan den virker sammen med andre statlige og kommunale velferdsordninger. 

**Ekspertgruppen skal også foreslå innretning på den fremtidige bostøtteordningen, og den skal levere sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 1. mai 2022.**

Pensjonistforbundet opplever at det er en manglende evne til å se på helheten i en husholdningsøkonomi når pensjon og trygd reguleres, og ber om at ekspertgruppen ser på sammenhenger mellom trygdeytelser, inntekt og bostøtte i deres vurderinger.  

## De eldste faller ut

[Pensjonistforbundet er en del av Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/) og støtter seg til anbefalingene som er lagt frem i Bostøttealliansens utredning gjennomført i 2020 av Menon Economics. 

**Denne utredningen slår fast at takene for inntekt og boutgifter er altfor lave slik de er satt i dag, og er uforholdsmessig lave i forhold til de faktiske inntekter og utgifter som folk har.** 

Dette gjelder også mange pensjonister og eldre, og bostøttestatistikken viser dette tydelig: De eldste i bostøtteordningen har falt ut, og gjennom de siste ti årene ser vi at gruppen bostøttemottakere blant de eldre har krympet fra om lag 34.000 til 11.000.

Samtidig vet vi at utgiftene til den samme gruppen i perioden har økt kraftig, og at boutgifter generelt har økt mer enn det takene i ordningen åpner for. 

## Får pensjonsøkning, mister bostøtte

Når minstepensjonistene får 4000 kroner i økt pensjon, men [på grunn av denne økningen mister litt over 1800 kroner i bostøtte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonister-taper-halve-pensjons%C3%B8kningen), sitter denne gruppen igjen med bare litt over halvparten av pensjonsøkningen. Dette til tross for at de fortsatt har en inntekt som ligger langt under EUs fattigdomsgrense.

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten. 

Mange enslige minstepensjonister mistet nemlig bostøtten sin i mai, da det ble gitt hele 7637 avslag til eldre søkere. Tall fra Husbanken viser at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for folk over 67 år i april var på 1838 kroner. Antall søknader i april og mai var omtrent likt, altså var det over 7600 søkere som mistet drøyt 1800 kroner i bostøtte i mai. 

FAKTA: Minstepensjonister tapte halve etterbetalingen

Tapte halve etterbetalingen

  

Ytterligere et eksempel fra juni i år, er at svært mange mistet deler av eller hele sin bostøtte som følge av etterbetaling av økningen i trygdeoppgjøret. I månedene etter, har de som mottar bostøtte gjerne fått denne redusert med om lag 500 kroner, altså blir økningene i pensjon spist opp av boutgifter som tidligere har vært avhjulpet med bostøtte. 

Pensjonistforbundet påpeker overfor ekspertgruppen nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, at dette bildet illustrerer uforutsigbarheten for de med sårbar økonomi. Pensjonistforbundet fremhever at det er svært urimelig at minstepensjonistene mister hele eller deler av sin bostøtte, også av den grunn at vi i alderdommen ikke har reelle muligheter til å få økt inntekt. 

  

## Tall hentet fra Husbankens statistikkbank:

Tabell

I 2021 har satsen for minstepensjon blitt løftet og antall mottakere av bostøtte har falt kraftig. I april var det 12.377 mottakere og i august hadde antall mottakere falt til 11.594. 
I juni i år var det kun 5344 pensjonister som mottok bostøtte som følge av etterbetalingen av økt minstepensjon, noe som oppleves som en straff for de som har minst.  

## Har ikke råd til strømregningen

[Svingende strømpriser er for mange et usikkerhetselement](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/str%C3%B8mregningen-m%C3%A5-kuttes-n%C3%A5) som gjør det økonomiske handlingsrommet uforutsigbart, og Pensjonistforbundet er ikke alene om å få henvendelser fra bekymrede medlemmer som ikke har råd til å betale strømregningen når den kommer. I de verste tilfellene blir vi kjent med at folk er tvunget til å slå av elektrisk oppvarming og må fryse. 

Selv om Stortinget har gjort rom for å hjelpe flere med strømregningene via bostøtteordningen i enkelte perioder med svært høye strømpriser, så er dette en ordning som ikke er gjort permanent. Dette er derfor ingen trygghet for bostøttemottakere eller andre med svak økonomi som gruer seg til å gå en kald vinter i møte.

De eldste faller ut av ordningen

En trygghetsbolig er en tilrettelagt bolig med livsløpsstandard, felles oppholdsarealer og sentral plassering med nærhet til service- og kulturtilbud. Ikke minst kommer trygghetsboligen med sin egen aktivitetsvert.

Målet med trygghetsboliger er å bidra til at flere eldre kan leve et selvhjulpent liv og til å utsette behovet for omsorgstjenester.

## Stort behov i distriktene

Særlig i de minste kommunene i distriktene er behovet for slike boliger stort, fordi det bygges få eller ingen leiligheter og de eneste alternativene til sykehjemsplass er ofte store eneboliger med flere etasjer og store krav til vedlikehold.

I juni sendte regjeringen ut et forslag på høring om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre.

Regjeringen foreslår å avgrense ordningen til distriktskommuner som kan vise til at det ikke bygges eller tilbys denne typen boliger i det ordinære markedet.

## Positivt forslag

Pensjonistforbundet er svært positiv til en stimuleringsordning som kan bidra til å lette begrensningene som boligmarkedet i distriktene i dag har for mange eldre.

Forbundet er derfor i hovedsak positiv til forslaget til forskrift som legges frem, dette gjelder både intensjonen og innretningene det legges opp til.

## Trygghet og selvstendighet

Et av Pensjonistforbundets prioriterte satsingsområder handler om å tilrettelegge for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig.

Mange eldre som ikke er syke, ønsker å kunne bo i et bofellesskap som er tilrettelagt for å greie seg best mulig og lengst mulig i eget hjem. For mange er tryggheten ved å bo på denne måten, viktigheten av å ha en egen leilighet og et fellesområde der en kan være sammen med noen når en ønsker det, sentralt.

Pensjonistforbundet mener at en ved å bygge flere slike boliger kan gjøre mennesker i stand til å greie seg selv lengre og lette på presset på kommunale tjenester, heldøgnsbemannede omsorgsboliger og sykehjem.

## Pensjonistforbundets hovedstandpunkt er at:

*   Trygghetsboliger er et godt tiltak, og vi støtter at dette prøves ut i distriktskommuner som venter økning i eldrebefolkningen.
*   Tilskuddssøker må gjøre forundersøkelser om hvilke boliger de trenger, utover kravet om livsløpsstandard.
*   Krav til økonomisk behovsprøving kan ha en slagside, her bør kommunen ha ansvar for å sikre diversitet blant beboere.
*   Eldre som ikke kan få lån i banken bør kunne søke startlån ved ønske om kjøp av trygghetsbolig.
*   Kommuner og andre som søker tilskudd, må vise til brukermedvirkning i prosessen.
*   Vi støtter i noen grad at helse- og omsorgsbehov ikke skal ligge til grunn som tildelingskriterium.
*   En pilot må ha en begrenset levetid, og full utrulling bør vurderes fortløpende etter hvert som det iverksettes prosjekter.
*   Krav om at det ikke må være andre liknende prosjekter samtidig bør frafalle og vurderes i det enkelte tilfellet.
*   Tilskuddet til trygghetsboliger bør være øremerket.
*   Tilskuddet må ikke gå på bekostning av investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger.

Kartet viser kommuner med fargekode etter sentralitetsklasse. De blå kommunene er klasse 5 og 6, som kan komme til å motta investeringstilskudd for trygghetsboliger. (Klassifisering for 1.1.2019 med kommunegrenser per 1.1.2020).

sentralitetsklasser kart 2020

## Sentralitetsklasse 5 og 6

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er [standarden for sentralitet](https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/koder) basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Her ligger måletallet for sentraliteten mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000.

Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser. Den mest sentrale kommunen vil alltid ha verdi 1000 (Oslo) og de minst sentrale kommunene har verdier ned mot 300.

Sentralitetsklasse 5 og 6 har verdier under 670 på denne skalaen, og 209 av landets 356 kommuner (1. januar 2020) tilhører enten klasse 5 eller 6.

## Kan være behov også i klasse 4

Pensjonistforbundet mener det er fornuftig at tilskuddsordningen i pilotperioden forbeholdes kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, da det åpenbart er behov for å stimulere til tilrettelagt boligmasse i disse kommunene.

**Likevel ser vi at det etter kommunesammenslåinger er enkelte kommuner i sentralitetsklasse 4 som har et delt boligmarked, hvor det mange steder er et stort behov for å bygge nye boliger selv om det innenfor samme kommune vil være mulig å skaffe seg en egnet bolig.**

Vi vet at mange kommuner er store og innebærer lange avstander fra sted til sted, og tilknytning til sted kan innebære et hinder.

Det at en som innbygger i en bygd plutselig hører til en kommune som har større tettsteder, betyr det ikke at folk ønsker å flytte seg over større avstander til steder som de ikke har en tilknytning til.

Derfor mener Pensjonistforbundet at det kan være hensiktsmessig å til en viss grad åpne for søknader også utenfor sentralitetsklasse 5 og 6.

## Videre saksgang

Saken er nå under behandling i det offentlige. [Regjeringens forslag har vært ute på høring](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/), og fristen for å levere innspill til høringen var 18. august 2021.

I forslaget heter det at «Forskriften tres i kraft når det er budsjettmessig dekning for forslaget». Det gjenstår derfor å se om dette tas med i den sittende regjeringens budsjettforslag som legges frem 12. oktober, og om den kommende regjeringen gjør endringer som har betydning for forskriften.

Pensjonistforbundets uttalelse til høringen [kan du lese på regjeringens nettsider](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/?uid=ebebadac-d982-4feb-8d55-c880037a563c), eller du kan laste ned vår uttalelse her:

Høringsuttalelse fra Pensjonistforbundet om investeringstilskudd til trygghetsboliger.pdf

Høringsuttalelse

Vil gjøre det lettere å bli gammel i små distriktskommuner

# **KRONIKK:**

_Vi vet at mange eldre sparer på strømmen når prisene går opp. Når kulda kommer, kan det være livsfarlig. Nå må strømregningene kuttes før det går ut over liv og helse._

_Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene, før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv._

«Rekordhøye strømpriser går hardt utover vanlige folks lommebok og det er derfor urimelig at staten skal kreve inn høye avgifter på strøm nå»

_Dersom det rødgrønne flertallet mener alvor når de sier at det nå er vanlige folks tur, er det første de må gjøre å redusere strømregningene. Rekordhøye strømpriser går hardt utover vanlige folks lommebok og det er derfor urimelig at staten skal kreve inn høye avgifter på strøm nå._

_Pensjonistforbundet mener det bør innføres avgiftsfritak for strøm opp til et gjennomsnittlig forbruk per husholdning. Det kan gjøres ved å kutte elavgiften og merverdiavgiften på strøm når prisene er høye. De nordligste fylkene, Nordland, Troms og Finnmark, er unntatt disse avgiftene allerede. I tillegg bør det gis tilskudd til bostøttemottakere for å kompensere for strømregningen, slik det også tidligere har blitt gjort i perioder med høye strømpriser._

_Det går mot kaldere tider og strømprisene kan nå nye rekordnivåer. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) ukentlige rapport er vi inne i en periode med lave nivåer i vannmagasinene, noe som gjør strømmen dyr. Samtidig skal den nye utenlandskabelen North Sea Link åpne mot Storbritannia 1. oktober, noe som kan øke strømprisene i Sør-Norge ytterligere._

«Vi må unngå å sette folk i en situasjon der de må velge å fryse»

_Strøm er et nødvendighetsgode alle er avhengige av og må ha tilgang på, ikke minst i kalde Norge. Vi må unngå å sette folk i en situasjon der de må velge å fryse. Økte strømpriser rammer alle, men spesielt mennesker med lav inntekt. Kostnadene til strøm rammer derfor sosialt skjevt, ved at strømregningen utgjør en større del av budsjettet for lavinntektsgrupper enn for dem med høy inntekt._

_Det betyr at det er pensjonister, trygdede og andre lavinntektsgrupper som betaler forholdsmessig mest av sin inntekt til statskassen i form av elavgift og moms på strømforbruk. Dette er stikk i strid med prinsippet om rettferdig byrdefordeling. Å fjerne avgifter på strømforbruk vil lette regningen for alle, men særlig for dem som trenger det mest. Og viktigst av alt – det kan forhindre alvorlige helseskader og i verste fall dødsfall når temperaturen synker._

Strømregningen må kuttes nå!

Regjeringen har foreslått innstramminger i regelverket for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden skal reduseres. Forslagene er sendt ut på høring.

Pensjonistforbundet mener at uføre i jobb bør kunne beholde mer av inntekten, ikke mindre. 

  

## Staten kan spare opptil 310 millioner kroner

Etter dagens regelverk kan uføretrygdede ha en inntekt på inntil 0,4 G (ca. 42.500 kroner i året) uten at uføretrygden skal reduseres.

I forslagene som er sendt på høring foreslår regjeringen _halv reduksjon av uføretrygden\* (se forklaring i siste avsnitt)_ fra første krone i inntekt, eventuelt med et fribeløp på kun 0,1 G.

Forslagene vil gi redusert uføretrygd til uføre som har en lav tilleggsinntekt i dag (under 0,8 G), mens de med en høyere inntekt kan komme noe bedre ut.

Arbeids- og sosialdepartementet anslår at forslagene vil redusere statens utgifter med mellom 0 og 310 millioner kroner i året, avhengig av hvilken avkortningsmodell som velges.

  

## Foreslår å heller utvide fribeløpet

Pensjonistforbundet mener at regjeringens forslag er i strid med målet om å stimulere flere uføre til å prøve seg i arbeid.

Regelverket blir mer komplisert, og vi frykter at færre vil jobbe når uføretrygden skal avkortes allerede ved svært lave inntekter.

De som prøver seg i jobb risikerer å få krav om å betale tilbake for mye utbetalt uføretrygd senere.

**Pensjonistforbundet har i vårt høringssvar bedt om at man heller utvider dagens fribeløp fra 0,4 til 1 G, slik regelverket var frem til 2015.**

Det vil gi bedre insentiver til å arbeide noe mer ved siden av uføretrygden enn med dagens regler. 

  

## Hjelpemidler i arbeidslivet

Det er i dag et inntektskrav for at uføre kan få rett til hjelpemidler i arbeidslivet. Det er først når inntekten overstiger 0,4 G at man kan få rett til slike hjelpemidler.

Vi mener at inntektskravet bør fjernes. Det kan være at hjelpemidlene er nødvendige for å prøve seg i arbeid, og da bør ikke retten til slike hjelpemidler først gjelde etter at man har nådd et visst inntektsnivå.

  

**_\*Halv reduksjon av uføretrygd:_**

_Man har en inntekt før uførhet og en inntekt etter uførhet. Litt forenklet vil man som 100 % ufør motta en uføretrygd på 66 % av inntekten man hadde før man ble ufør. Så dersom man tjente 500.000 kroner før man ble ufør, så vil man få en uføretrygd på 500.000 kr x 66 % = 330.000 kroner._

_Hvis inntekt ved siden av uføretrygden skulle gitt_ **_hel reduksjon_** _av uføretrygden, så ville en inntekt på 10.000 kroner en måned gitt:_

_10.000 kroner x 66% = 6600 kroner i redusert uføretrygd._

**_Halv reduksjon_** _blir da halvparten av dette, det vil si en reduksjon på 3300 kroner hvis inntekten ved siden av trygden er på 10.000 kroner._

Uføre i jobb bør beholde mer av inntekten

_SKREVET AV RUNE PEDERSEN (SMARTE PENGER) FOR BLADET PENSJONISTEN:_

  

For å få tilgang på den egenkapitalen som boligen representerer, må du låne på boligen.

**Det er da tre alternativer: Boliglån med nedbetaling, rammelån eller Seniorlån/Litt Extra.**

Av disse tre er nedbetalingslån uaktuell, siden denne typen lån gjør at du må tilbakebetale den kapitalen du har fått tilgang til.

  

## Flere tilbyr Seniorlån

Disse bankene tilbyr Seniorlån (LittExtra): Bien Sparebank, BN Bank, Fornebubanken, JBF Bank, KLP, Lillestrømbanken, OBOS, Sparebanken Vest og Strømmen Sparebank. I tillegg tilbyr DnB Senior Rammelån.

Å hente ut midler fra egen bolig, passer best når du har din siste bolig. Hvis du begynner for tidlig med å hente ut midler fra boligen, kan du få for lite egenkapital hvis du senere skal bytte bolig. For de fleste vil det være for tidlig å begynne tidlig i 60-årene.

Seniorlån/LittExtra er en lånetype som er spesielt myntet på pensjonister. Fordelen med denne typen lån er at du kan frigjøre egenkapital i boligen, samtidig som du har en livsvarig borett. Du betaler ikke renter og avdrag på lånet. I stedet legges rentene til saldoen på lånet. Lånet vokser altså.

  

## Lav rente på rammelån

Når det gjelder rammelån, får du en viss ramme som du kan låne opp til. Du betaler renter av det beløpet du har brukt, og kan når som helst innbetale ekstra på rammelånet, eller ta ut penger så lenge du er under rammen.

Rammelån har de klart laveste rentene.

Bankene som tilbyr LittExtra, har i gjennomsnitt 1,5 prosentpoeng lavere rente på rammelån. Og det kan ligge enda lavere enn dette også.

  

## Sikkerhet for å bo

I LittExtra har du en livsvarig borett, og utbetalingen kan vare til du er 95 år. På et rammelån har du ikke denne sikkerheten. Her er DnBs Senior Rammelån et unntak. Når lånet først er utbetalt, vil du ha det for 25 år, med mulighet for fem års forlengelse.

I LittExtra har ikke inntekten noe å si. Boligverdien, og hvor du bor, er avgjørende.

På rammelån er det ordinær kredittvurdering ved låneopptak. Normalt vurderes rammelånene på nytt etter et antall år for å se om betjeningsevnen er der.

Når inntektene blir lavere, kan det medføre et krav om at rammelånet skal gjøres om til et nedbetalingslån. Dette kan for eksempel være bortfall av en innskuddspensjon, og spesielt når den ene faller fra. Unntaket her er altså Senior Rammelån fra DnB.

  

## Planlegg uttakene

Tar du opp rammelån, kan det være fristende å bruke mer penger enn du burde, fordi det er lett tilgang. Så her er det viktig å holde seg til den opprinnelige planen.

På LittExtra kan du velge mellom en engangsutbetaling, eller månedlige utbetalinger.

Med en engangsutbetaling blir det den samme vurderingen som med rammelån. Men skal du ta ut et jevnt beløp, lønner det seg å velge den månedlige utbetalingen. Tar du ut alt på en gang, betaler du en høy rente for hele uttaksbeløpet fra første dag.

  

## Alder og geografi spiller inn

Hvor mye du får utbetalt, avhenger av boligens verdi, men også alder. Minimumsalder er 60 år. Jo eldre du er, desto mer får du utbetalt. Antallet som bor i boligen, vil også påvirke størrelsen på utbetalingen.

En annen viktig faktor er hvor du bor. For det er bare på steder med et velfungerende boligmarked det gis lån.

Det er sett på fem forskjellige alderstrinn, og markedsverdien på boligen brukt i regneeksemplet, er satt til fire millioner kroner. Utbetalingene blir lavere for et par enn for en enslig. Grunnen til det er at det er forventet gjenstående levetid (for lengstlevende) er lenger for et par.

  

## TRE RÅD:

1\. Ikke begynn å spise av egenkapitalen for tidlig – det kan ødelegge for fremtidige muligheter.

2\. Rammelån har den klart laveste renten, og vil være å foretrekke hvis det er mulig.

3\. Seniorlån/LittExtra vil du kunne få uavhengig av inntekt, og kan være det eneste alternativet.

Du kan hente pensjon fra boligen din

Pensjonistforbundet har lagt frem sin årlige rapport om fripoliser i livselskaper. Verdien av pensjoner fra fripoliser er blitt redusert med 10 % i løpet av de siste fem årene.

Det er noen forskjeller mellom livselskapene, men ingen av dem er i nærheten av å opprettholde fripolisenes kjøpekraft.

Figur hentet fra rapporten, Kundenes fripoliseregnskap 2020. 

Fripoliser figur

## Lav avkastning

Hovedproblemet for fripolisekundene er at pensjonskapitalen gir liten avkastning.

Livselskapene forvalter fripoliser til en verdi av 336 milliarder kroner. De fikk en avkastning på 4 % i 2020 og en gjennomsnittlig avkastning i årene 2016 – 2020 på 4,3 %.

Til sammenligning forvalter Folketrygdfondet 303 milliarder kroner av statens pensjonskapital, med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,1 % i samme periode. For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.

Forskjellen er lett å forklare:

Folketrygdfondet har i oppdrag å forvalte pengene langsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for staten. Livselskapene er derimot pålagt å forvalte fripolisekapitalen kortsiktig og med sikte på størst mulig avkastning for livselskapenes eiere.

«For fripolisekundene betyr det en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner – hvert år.»

## Er ikke 4 prosent årlig avkastning nok?

Fripoliser har en garantert rente som tilføres hvert år, men det er først når avkastningen overstiger den garanterte renten at det skapes et overskudd som kan benyttes til å øke den årlige pensjonen fra fripolisen. Den garanterte renten sikrer kun at det samme beløpet kan betales år etter år.

Mange fripoliser har en garantert rente på 4 prosent, og da må avkastningen overstige 4 prosent for å kunne øke den årlige utbetalingen av pensjon.

Dessverre har avkastningen livselskapene har oppnådd bare så vidt oversteget rentegarantien. Av det lille overskuddet som oppstår brukes også en vesentlig andel til å bygge buffere i stedet for å øke selve pensjonen. Dermed blir det svært lite eller ingen økning av den årlige utbetalingen fra fripolisen.

Dersom avkastningen hadde vært 6-7 prosent per år, ville det antagelig vært tilstrekkelig til å få et stort nok overskudd til å øke fripolisenes årlige utbetalinger minst i takt med prisveksten.  

## Det må tenkes nytt

Pensjonistforbundet mener at det må tenkes helt nytt om hvordan fripolisekundenes pensjoner skal ivaretas i fremtiden.

Det må finnes en løsning slik at fripolisene forvaltes langsiktig og med sikte på best mulig avkastning for fripolisekundene, ikke for noen andre. Pensjonene må kunne opprettholde sin kjøpekraft. For å få til de nødvendige endringene, kreves det et engasjement fra våre politikere. Det kan ikke være uviktig å hindre at 336 milliarder kroner av privatpersoners pensjonspenger mister kjøpekraft i et skremmende tempo.

  

Vedlegg: Kundenes fripoliseregnskap 2020.

Kundenes fripoliseregnskap 2020.pdf

Vedlegg

Milliarder av kroner tapt i fripoliser

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten.

## Bostøtten blir berørt

I statsbudsjettet for 2019 ble det også vedtatt at minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skulle økes med 4000 kroner fra 1. september 2019. Da ble det imidlertid vedtatt samtidig at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene.

**Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året, og dessverre er det ikke vedtatt noen tilsvarende tilpasning av bostøtten denne gangen.**

Dette advarte Pensjonistforbundet mot ved økningen av minstepensjoner i 2019, og på det tidspunktet ble vi hørt. Pensjonistforbundet har også i år har påpekt at en økning reelt sett vil bli spist opp av bortfall av bostøtterettigheten.

## 7637 avslag fra Husbanken

Mange enslige minstepensjonister mister nå bostøtten sin i mai, fordi denne etterbetalingen av minstepensjon gjør at de tjener for mye til å kvalifisere for å motta bostøtte. Dette rammer de som har minst i utgangspunktet.

I både april og mai mottok Husbanken nesten 13.000 søknader om bostøtte fra folk over 67 år. I april fikk kun 641 av disse søkerne avslag, mens det i mai ble gitt 7637 avslag.

Gjennomsnittsinntekten hos søkerne i denne aldersgruppen økte fra 17.182 kroner til 20.049 kroner fra april til mai, trolig på grunn av etterbetalingen fra mai 2020.

## Taper nesten halvparten

Tall fra Husbanken viser også at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for folk over 67 år i april og mai var henholdsvis 1838 kroner og 1867 kroner.

Når minstepensjonistene får 4000 kroner ett sted, men mister litt over 1800 kroner et annet sted, sitter denne gruppen med pensjonister igjen med bare litt over halvparten av etterbetalingen de hadde fortjent.

Husbankens totale utgifter for aldersgruppen over 67 gikk som følge av dette ned fra 22,7 millioner kroner i april til 10 millioner kroner i mai.

## Uforutsigbar økonomi

– I regjeringens egne beregninger er økningene i pensjoner i 2021 forventet å gi en innsparing i bostøtteutgifter i 2021 på om lag 5 millioner kroner, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

I tillegg til dette kommer en reduksjon i bostøtteutbetalingene for mai måned alene på 12 millioner, til sammen 17 millioner som gjør at en andel av minstepensjonistene ikke får ta del i de økonomiske løftene.

– Dette bidrar til uforutsigbarhet for de med sårbar økonomi. Det er svært urimelig at minstepensjonistene mister hele eller deler av sin bostøtte, sier Gaassand.

## Svingende inntekter

Bostøtten baserer seg på månedlige inntekter, ikke årlig inntekt. Da regelverket for noen år siden ble endret fra årsberegning til månedsberegning, handlet det i stor grad om at bostøtteberegninger gjort på årsbasis førte til store etterbetalingskrav til brukerne av ordningen.

Selv om mange har svingende inntekter fra måned til måned, er det mer hensiktsmessig at bostøtten bortfaller en måned av gangen fremfor gjennom hele året. Begge måter å beregne kan virke uforutsigbare, men store tilbakebetalingskrav kan være svært tyngende på en privatøkonomi som ligger på grensen til å «komme seg ut» av en bostøtteavhengighet.

## Hva skjer fremover?

Årlige etteroppgjør betyr at bostøtten blir basert på total årsinntekt likevel.

**Spørsmålet fremover blir hva som skjer med bostøtten hver måned når minstepensjonen har økt med om lag 333 kroner mer per måned (4000 kr / 12 måneder)?**

Og minstepensjonen for enslige skal øke med ytterligere 417 kroner per måned fra juli 2021 (5000 kroner ekstra i året / 12 måneder). 

Vil bostøtten da nok en gang reduseres, slik at disse minstepensjonistene i realiteten ikke får den inntektsøkningen de fortjener?

## Ordningen må gjennomgås

Pensjonistforbundet mener at det er svært kritisk og uheldig at etterbetalt pensjon og økning i minstepensjoner fører til bortfall av bostøtterettighet for pensjonister med svært lave inntekter.

– Det er ingen hemmelighet at bostøtten er en ordning som har mange fallgruver og som på mange måte ikke lenger tjener sitt formål om å bidra til en høvelig bosituasjon for folk med lave inntekter og høye boutgifter. Det er stort behov for gjennomgang av ordningen, sier Gaassand.

## Bostøttealliansen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, 22 organisasjoner som sammen arbeider for å styrke bostøtteordningen for de som trenger den mest. I 2020 fikk Bostøttealliansen gjort en utredning av bostøtten, og med god hjelp fra Menon Economics har vi fått belyst det vi mener er de største problemene med bostøtteordningen slik den er utformet i dag.

Pensjonistforbundet har gjennom en årrekke, både gjennom Bostøttealliansen og alene, arbeidet for å få en skikkelig gjennomgang av bostøtteordningen, noe vi har fått gehør for.

## Støtteordningen utredes

Akkurat nå arbeider en ekspertgruppe med en utredning av bostøtten, og deres arbeid skal legges frem i februar 2022.

Bostøttealliansen har overlevert sine innspill til utvalget, som blant annet handler om at bostøttens inntekts- og utgiftstak er for lave.

I tillegg er ordningen urettferdig innrettet for uføre som ble uføre etter uførereformen.

Til sist at bostøtten kan, slik den er utformet nå, ha en innlåsningseffekt som kan føre til at noen unngår arbeid i frykt for at en liten inntektsøkning kan føre til et stort bostøttebortfall.

Vel så viktig er det at en ny bostøtteordning må være tydelig og lett å forstå for de som bruker ordningen.

Minstepensjonister taper halve pensjonsøkningen

Uenighetsprotokollen mellom Pensjonistforbundet og regjeringen endte opp som en innertier for landets pensjonister da saken i dag ble behandlet i Stortinget.

– Dette er en god seier for pensjonister og Pensjonistforbundet, og det viser at det lønner seg å brette opp ermene og stå på til siste slutt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Full kompensasjon

Et flertall på Stortinget bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gitt full støtte til Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret. Det gis full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i trygdeoppgjøret i fjor.

Dermed blir pensjonsveksten fra 1. mai i år økt til 5,36 prosent fra det opprinnelige tilbudet fra regjeringen på 4,99 prosent.

Forskjellen utgjør om lag 925 kroner mer i årlig pensjon i gjennomsnitt.

## Viktig prinsippsak

Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret var å sikre full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i fjorårets trygdeoppgjør. Regjeringen ville bruke en metode som bare ga delvis kompensasjon for dette.

**– Det er prinsipielt svært viktig at Stortingsflertallet har gitt støtte til vårt krav, sier Jan Davidsen.**

– Dette kan få betydning også i trygdeoppgjørene i årene fremover. Det er regjeringen som anslår lønnsveksten som benyttes i trygdeoppgjørene, og da må vi ha kontrollmekanismer på plass som sikrer at pensjonistene ikke rammes negativt dersom regjeringen bruker for lave anslag på lønnsveksten.

## Hvorfor øker pensjonene med 3,83 prosent?

Du lurer kanskje på hvorfor pensjonene skal øke med akkurat 3,83 prosent? Her får du forklaringen:

I år har flertallet på Stortinget vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Den anslåtte lønnsveksten i år er 2,4 prosent, mens prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir dermed 2,6 prosent. Siden dette er høyere enn lønnsveksten, blir den anslåtte lønnsveksten på 2,4 prosent lagt til grunn i årets trygdeoppgjør.

I tillegg skal det korrigeres for et avvik på 1,4 prosentpoeng som stammer fra trygdeoppgjøret i 2020. Hvorvidt man skulle få full korrigering for dette avviket, har det vært uenighet om mellom regjeringen og Pensjonistforbundet. Pensjonistforbundet krevde full kompensasjon for dette avviket fra i fjor.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 1,7 prosent, mens det senere viste seg at den faktiske lønnsveksten i 2020 ble 3,1 prosent.

Dermed har vi følgende tall som ligger til grunn for beregningen av pensjonsøkningen i år:

·        Anslått lønnsvekst 2021: 2,4 %

·        Kompensasjon for avvik fra 2020: 1,4 %

Årsveksten i pensjon skal dermed beregnes slik: (1+2,4 %) x (1+1,4 %) – 1 = 3,83 prosent.

For å oppnå en årsvekst på 3,83 prosent i 2021 må pensjonene øke med 5,36 prosent fra 1. mai i år.

**Kan måtte vente litt på den nye pensjonsøkningen**

NAV må komme tilbake til når de kan få beregnet og utbetalt de oppregulerte pensjonene med den nye veksten som nå er vedtatt. I mellomtiden vil du få pensjonen oppregulert basert på det opprinnelige tilbudet fra regjeringen.

Full seier i trygdeoppgjøret

Onsdag 19. mai ble trygdeoppgjøret lagt frem, og [endelig ble det en positiv opplevelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/endelig-et-godt-trygdeoppgj%C3%B8r) for landets pensjonister.

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad har sett på hva årets oppgjør betyr for ulike grupper trygdemottakere, og her kan du lese om hvordan din pensjon påvirkes av endringene.

Vi har også laget [en pensjonskalkulator du kan prøve](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator).

## Trygdeoppgjøret for deg

Alderspensjonen øker med 4,99 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 3,58 prosent i 2021.

Din nye oppjusterte pensjonsutbetaling fra folketrygden blir utbetalt av NAV 18. juni, og da mottar du samtidig etterbetaling for det du skulle fått ekstra i mai måned. 

**• Alderspensjon øker med 4,99 prosent fra 1. mai**

**• Minstepensjon øker med 4,80 prosent fra 1. mai**

Ordinær alderspensjon øker med 4,99 prosent, og minstepensjon øker med 4,80 prosent med virkning fra 1. mai 2021. På årsbasis gir dette ordinær alderspensjon en årsvekst på 3,58 prosent, mens minstepensjon øker med 3,52 prosent.

**Offentlig tjenestepensjon og AFP fra offentlig sektor øker med samme prosent som økningen av alderspensjon fra folketrygden, det vil si 4,99 prosent med virkning fra 1. mai 2021.**

Enslige minstepensjonister får en ekstra økning på 5000 kroner fra 1. juli 2021, noe som gir denne gruppen pensjonister en samlet årsvekst på 5,38 prosent i 2021.

## Økning fra 1. mai - hva betyr det?

Det oppgis to ulike tall på hva din pensjon øker med. Både hva pensjonen øker med på årsbasis, og hva økningen er fra 1. mai. Det er økningen fra 1. mai du merker når pensjonsutbetalingen din øker, og du får en ny oppjustert pensjon.

Du kan beregne din nye pensjon på følgende måte. Ta pensjonen du hadde i april 2021 før skatt, og gange det opp med 1 pluss veksten fra 1. mai for å finne ditt nye pensjonsbeløp. 

**_Eksempel:_** _20.000 kroner per måned i april 2021 og 4,99 prosent vekst fra 1. mai blir: 20.000 kr x 1,0499 = 20.998 kroner fra 1. mai._

En pensjon som var 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2021, øker med 998 kroner til 20.998 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2021. 

Økningen fra 1. mai gjelder bare de resterende 8 månedene av året, og det gjør at årsveksten som regel blir noe lavere enn veksten fra 1. mai. Det er årsveksten vi sammenligner med lønnsveksten og prisveksten. Dersom årsveksten i pensjon er høyere enn prisveksten, så får man økt kjøpekraft. I år er årsveksten i pensjon 3,58 prosent, mens prisene er forventet å øke med 2,8 prosent. Det gir økt kjøpekraft med om lag 0,8 prosent i år. 

## Grunnbeløpet og vekst i uføretrygden

Grunnbeløpet (G) øker fra 101.351 kroner til 106.399 kroner, en økning på 4,98 prosent fra 1. mai. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G, og øker dermed også med 4,98 prosent. 

• Uføretrygd øker med 4,98 prosent fra 1. mai 2021. 

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 3,8 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent for 2021, og i tillegg 1,4 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2020.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 1,7 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,1 prosent.  

## Nye satser for minstepensjon 

**Satsene for minste pensjonsnivå** (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 4,80 prosent, fra 1. mai. På årsbasis er veksten beregnet til 3,52 prosent.

• **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 158.621 kroner til 166.242 kroner.  

• **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 183.587 kroner til 192.408 kroner. 

• **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 193.188 kroner til 202.470 kroner. 

• **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 208.690 kroner til 218.717 kroner.  

• **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år,** øker fra 300.704 kroner til 315.152 kroner. 

## Nye minstesatser for uføretrygdede

**Minste årlige sats** for uføretrygdede øker med 4,98 prosent fra 1. mai. På årsbasis er veksten 3,83 prosent. For uføre er minstesatsene ulike om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer. 

• Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er ny minstesats 342.590 kroner (2,28 G). 

• Er du enslig, er den årlige ytelsen 263.870 kroner (2,48 G). 

• Er du definert som «ung ufør» er satsen 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer, og 309.621 kroner (2,91 G) om du er enslig.  

## Endelig behandling i Stortinget

Trygdeoppgjøret skal til endelig behandling i Stortinget, hvor et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav om en noe større økning enn det som er oppgitt her.

**Det betyr at Stortinget kan overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og at vi får en økning på 5,36 prosent i stedet fra 1. mai, noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent.**

Vi avventer den endelige behandlingen i Stortinget, men det betyr altså at pensjonene kan øke noe mer enn det som er oppgitt her.

## Se video

I denne videoen fra Nav, ser du hvordan din pensjonsutbetaling endrer seg etter trygdeoppgjøret:

Dette betyr årets trygdeoppgjør for deg

Du vet kanskje allerede [hvor mye penger du vil få fra Nav fra 20. juni](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/dette-betyr-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r-for-deg)?

Og du har kanskje allerede sjekket [Pensjonistforbundets pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator) som viser hvor mye mer du får utbetalt hver måned.

Men visste du at disse økningene nå kan bli ENDA større, hvis Pensjonistforbundet får gjennomslag for vårt ønske om å bruke en annen regnemåte enn det departementet foreslår?

**Stortinget kan nemlig overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og i stedet gi en økning på 5,36 prosent (noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent i stedet for 3,52 prosent).**

## Åpen høring

Under åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité tirsdag 8. juni 2021 argumenterte forbundsleder Jan Davidsen hardt for dette, på vegne av Pensjonistforbundet, SAFO og SAKO.

\- Pensjonistforbundet håper at Stortinget vil følge de beregningene vi har lagt til grunn, som vi mener er basert på de forutsetninger flertallet på Stortinget hadde før trygdeoppgjøret, og at vi slik kan gi en håndsrekning til de pensjonistene som i fem år har opplevd at pensjonene, i strid med Stortingets forutsetning, er regulert under prisutviklingen.

\- Det viktigste for oss er å få frem at i dette trygdeoppgjøret ba vi om å få en uenighetsprotokoll, for å tydeliggjøre for Stortinget hva vi er uenige i.

Davidsen poengterte at uenigheten dreier seg om to ting: økonomi og eldres levekår.

## Regulering av pensjon

\- Når det gjelder økonomien og grunnlaget for reguleringen, så er vi opptatt av at vi må kompenseres fullt ut for etterslepet på 1,4 prosent fra i fjor. Det mener vi også er fullt og helt i tråd med det Stortinget ba om som en ramme for dette oppgjøret, ved at man endret reguleringsregimet med tilbakevirkende kraft for å kompensere for de fem magre årene vi hadde vært gjennom, sa Davidsen.

Dette er også et viktig spørsmål, for vi ser gjennom de anslagene regjeringen har gjort, samt de tallene vi fikk fra Statistisk sentralbyrå i går, at vi også til neste år vil kunne få den samme situasjonen.

Da er det veldig viktig at vi har tydelige regler for hvordan vi skal håndtere et etterslep, og at vi gjør det sånn det har vært gjort gjennom mange år, nemlig at vi får det kompensert fullt ut. 

## Forhandlingsrett

\- Det andre er at Stortinget åpnet opp for at vi skal kunne forhandle om andre ting som har betydning for eldres levekår, ut over selve reguleringen av pensjon. Der har vi også stilt noen krav som vi ikke fikk en tilfredsstillende avklaring på fra regjeringen, som vi nå håper at Stortinget vil vurdere, sa Davidsen.

Dette er saker vi mente hadde betydning før Covid-19, men som har forsterket seg under epidemien.

Det som har vært avgjørende for Pensjonistforbundet, er at vi står foran en ny situasjon i 2022 der et utvalg skal foreslå endringer i reguleringsregimet. Og så er det viktig for oss å understreke at den skissen vi var med på å utarbeide sammen med Frp og SV, den var ment som en midlertidig løsning for at vi i valgåret 2021 skulle få det kanskje aller dårligste trygdeoppgjøret noensinne. 

**\- Derfor er vårt ønske at vi får en reell forhandlingsrett, slik at vi i tillegg til å kunne uttrykke glede over de løftene Stortinget har gjort når det gjelder minstepensjon også kan se dette i et større perspektiv for den økonomien mange eldre trenger i dag, men som de ikke klarte å opparbeide seg rettigheter til gjennom et langt arbeidsliv, sa Davidsen.**

## Behandles neste uke

Saken skal behandles i Stortinget torsdag 17. juni, og et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav.

- Vi må kompenseres fullt ut

\- Sykdommer ellers i kroppen dekkes av staten, det gjør ikke sykdommer i munnen. Det blir helt feil, sier Bjørg Hageløkken.

Hun sitter i Pensjonistforbundets sentralstyre som representant for Fagforbundet. Hun er også leder av pensjonistutvalget i Fagforbundet. 

## Kampanje for gratis tannhelse

Sammen slår nå Fagforbundet og Pensjonistforbundet et slag for å få tannhelse inn i høstens valgkamp.

\- Vi håper å få munnhelse inn i partiprogrammene i mye større grad enn det er i dag. Vi ønsker også at dette skal tas inn i regjeringsplattformen etter valget til høsten, sier Hageløkken.

Kampanjen for gratis tannhelse har en styringsgruppe som består av, foruten Bjørg Hageløkken, Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen og leder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

I dag tar som kjent det offentlige regninga hvis du blir syk, men ikke hvis sykdommen sitter i tennene eller tannkjøttet.

Pensjonistforbundet har lenge hatt som krav at [det offentlige skal dekke munn- og tannbehandling for eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) som en del av en særskilt egenandelsordning. 

## Kan spare mye lidelse

Hageløkken vedgår at det isolert sett kan bli store utgifter for det offentlige dersom tannhelse skal bli gratis på linje med andre helsetjenester.

\- Men man må se på den store sammenhengen. Tannhelsen henger sammen med resten av helsen. Man får ikke spist og får ikke i seg nok næring når man har vondt i tennene, og når eldre mennesker blir underernært, blir de syke og da må det offentlige ta regninga uansett. 

\- Vi må bruke en krone for å spare en krone, og slik sparer vi mye lidelse. Man får andre sykdommer når man går rundt med dårlige tenner, sier Hageløkken.

## Kan gi alvorlige følgetilstander

I Pensjonistforbundets krav til Statsbudsjettet for 2022, står det:

"God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen. Forskning har vist at det finnes en sammenheng mellom tannkjøttsykdommer og andre sykdommer i kroppen eks. hjerte og karsykdom. "

Dårlig tannhelse kan også gå ut over folks sosiale liv og mentale helse, det har pensjonert tannlege Terje Mikkelsen erfart.

\- Jeg har fått innblikk i manges fortvilte situasjon og har sett hvordan banale hull i tennene kan gi alvorlige følgetilstander. Alle problemene skyldes at folk ikke har råd til å ta vare på tannhelsen. Det gjør meg veldig sint. Dette må vi gjøre noe med, [sier han til Fagbladet](https://fagbladet.no/nyheter/i-denne-saken-skal-ungdommene-og-pensjonistene-kjempe-sammen-i-valgkampen-6.91.794431.87c41d9809).

- Vi må bruke en krone for å spare en krone

Forbundsleder Jan Davidsen møtte kl 11.30 i dag pressen på Youngstorget for å oppsummere resultatet av årets trygdeoppgjør.

Selv om Pensjonistforbundet leverte en uenighetsprotokoll til statsråden, var forbundslederen fornøyd med resultatet.

\- Vi har nedlagt mye arbeid opp mot de politiske partiene og Stortinget for å få endret situasjonen der pensjonistene år på år taper kjøpekraft. Selv om vi i dag sitter med en uenighetsprotokoll med regjeringen om det endelige resultatet, så er vi veldig stolt over at vi kommer til å få en regulering på de løpende pensjonene på nesten 4 prosent og en regulering fra 1. mai på 5 prosent, sa Davidsen og la til:

\- Og så regner vi med at når Stortinget har fått sluttbehandlet protokollen for dette oppgjøret, så vil vi få et enda litt bedre resultat. 

**Se pressekonferansen i opptak her:**

Bakgrunnen for årets oppgjør er et nitid og langsiktig arbeid, der [Pensjonistforbundet sammen med FrP og SV laget et felles forslag til pensjonsforlik](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/flere-viktige-delseire--mer-i-pensjon-for-alle), som de to partiene fremmet for Stortinget, og som ble behandlet i februar. 

## Uenig med departementet

Dermed var flere år med tap av kjøpekraft for landets pensjonister en saga blott. 

Dette var vi klar over da vi gikk inn i årets trygdeoppgjør. Vi var imidlertid uenig med departementet i beregningsmåten, da vi holder fast ved at det skal kompenseres fullt ut for fjorårets avvik i lønnsstigning på 1,4 prosent. 

Det betyr: Når vi beregner årets økning, må vi legge til det som pensjonistene fikk for lite i fjor. Departementets tilbud er 3,58 prosent – vi krever 3,83 prosent. 

Selv om det ikke er snakk om store summer, er prinsippet viktig å holde fast ved, også med tanke på senere oppgjør. 

Les mer om dette og [begrunnelsen for vårt standpunkt her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/beregningsmetoden-strider-mot-stortingsvedtak).

## Et velfortjent løft

Årets trygdeoppgjør vil gi en gjennomsnittspensjonist med ca. 250 000 i årspensjon rundt 1000 kroner mer i måneden fra mai. Et velfortjent løft for pensjonistene!

[**Du kan selv beregne hvor mye din pensjon vil øke ved hjelp av vår pensjonskalkulator**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)**.**

Vi har nå fått tydelige signaler fra et flertall på Stortinget, bestående av SV, FrP, SP og AP om at de vil støtte vår beregningsmåte når trygdeoppgjøret kommer til sluttbehandling der. Det ser vi fram til – og det betyr at pensjonistene får enda litt mer. Vel fortjent, etter tap av kjøpekraft i fem av de siste seks årene.

I tillegg til det endrede reguleringsregimet, besluttet Stortinget også at pensjonistene skal forhandle om andre saker som er viktige for dem. Kravene våre i den sammenheng finner du i vedlagte dokument.

Krav_fra_Pensjonistforbundet__SAKO-samarbeidet___og_SAFO_til_trygdeoppgj_ret_2021.docx

Oppdatert 28.05.2021: Endelig protokoll trygdeoppgjøret 2021

Trygdeoppgjøret 2021 endelig Protokoll ASD Pensjonistforbundet.pdf

Endelig et godt trygdeoppgjør 

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

Pensjonistforbundet har fått gjennomslag for økt pensjon til enslige minstepensjonister.

Nå kommer resultatet: Enslige minstepensjonister skal motta 4000 kroner i etterbetaling fra 2020 sammen med pensjonsutbetalingen fra NAV som kommer 12. mai. 

## Ikke alle får hele beløpet

Minstepensjonen for enslige skal øke med 4000 kroner med virkning fra 1. mai 2020, det vil si ett år tilbake i tid. Det er denne økningen som etterbetales nå.

Det er rundt 100.000 enslige minstepensjonister i Norge, og omtrent en tredel mottar offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen fra folketrygden.

Pensjonistforbundet har krevd at alle minstepensjonister må få hele økningen, uten at andre pensjonsytelser reduseres. 

## Tjenestepensjon kan bli redusert

Dessverre har det ikke vært flertall på Stortinget for å endre regelverket som gjør at den offentlige tjenestepensjonen reduseres når minstepensjonen øker. 

Dermed får de med offentlig tjenestepensjon noe mindre, og i verste fall får de samlet sett det samme som før. 

Grunnen til det er at den offentlige tjenestepensjonen samordnes med minstepensjonen fra folketrygden, slik at pensjonene samlet sett gir deg et visst pensjonsnivå. 

Når minstepensjonen fra folketrygden øker, vil du derfor oppleve at tjenestepensjonen fra for eksempel Statens pensjonskasse eller KLP blir noe redusert.

Samlet sett vil du uansett få enten mer i pensjon eller like mye som før. 

## Utbetalingen kan komme 12. mai

Den økte minstepensjonen skal egentlig utbetales 12. mai, men dersom du også mottar offentlig tjenestepensjon vil utbetalingen komme noe senere, da Statens pensjonskasse eller KLP må beregne riktig samordnet pensjon først. 

Du vil motta et brev fra pensjonsleverandøren med mer informasjon om dette. 

## 5000 kroner ekstra fra 1. juli 2021

Den årlige satsen for minstepensjon for enslige skal også øke med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Det gir en ekstra økning på 417 kroner per måned, og kommer første gang med månedsutbetalingen fra NAV 20. juli. Også her gjelder samordningsreglene for minstepensjonister som samtidig mottar offentlig tjenestepensjon. 

De vil ikke få full uttelling for hele økningen, siden tjenestepensjonen kan reduseres når minstepensjonen fra folketrygden øker. 

## Mer pensjon til alle

Det er ikke bare enslige minstepensjonister som får økt pensjon. Alle pensjonister skal få oppregulert sin pensjon hvert år i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Trygdeoppgjøret kalles gjerne pensjonistenes lønnsoppgjør, og skal i år være ferdig 20. mai. Først da vet vi hvor mye pensjonene øker med i år.

Pensjonsøkningen etter trygdeoppgjøret skal gis med virkning fra 1. mai, men din nye pensjon utbetales først fra NAV 20. juni, da med etterbetaling for det som ble for lite utbetalt i mai måned. 

**_NB!_** _Ved etterbetaling av pensjon for tidligere år trekkes det som regel 32 % skatt, uavhengig av hvor mye skatt man egentlig skal betale. Hvis dette gjør at du betaler for mye skatt til sammen i år, vil du få penger igjen på skatteoppgjøret neste år. (kilde:_ [_Skatteetaten.no_](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/om-skattekortet/skatt-pa-etterbetalinger-av-pensjon-og-ytelser-fra-nav/)_)_

Nå kommer pengene

Kvalsund Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Finnmark

Resultat regnskap  Kvalsund Pensjonistforening 2020.pdf

Årsregnskapet 2020

Endelig en gladsak i denne kjedelige pandemien: Pensjonistforbundets lokalforeninger har fått nesten 27 millioner kroner til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet!

Mange eldre er blitt hardt rammet under koronapandemien og det har vært en ensom tid med begrensinger på sosialt fellesskap, aktiviteter og stengte møteplasser.

## 27 millioner kroner

Da Helsedirektoratet i revidert nasjonalbudsjett i fjor fikk midler til tiltak for sårbare eldre, kastet derfor Pensjonistforbundet seg rundt for å søke om disse midlene.

Hvert enkelt fylkesmannsembete forvalter tilskuddsordningen på vegne av Helsedirektoratet. Pensjonistforbundets fylkeslag søkte derfor midler gjennom statsforvaltere (fylkesmenn). Lagene søkte om til sammen 77 millioner kroner, og fikk nesten 27 millioner til bruk ut 2020 og i hele 2021.

## Motvirke ensomhet

Ettersom statsforvalteren har 10 embeter og Pensjonistforbundet har 18 fylkeslag, så innebar det at fylkeslagene innenfor hvert embete måtte slå seg sammen for å søke.

Eksempelvis måtte Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold PF sammen søke statsforvalteren i Oslo og Viken.

Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning for raskt å legge til rette for mer aktivitet for målgruppen i den pågående koronasituasjonen. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

Målgruppen er seniorer og eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig.

## Kulturelle og sosiale tiltak

Det ble søkt om tilskudd til tre ulike tiltak:

1\. Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet

2\. En lokal kommunikasjonsplattform for eldre

3\. En lokal kompetansebank – et lokalt register over eldre som kan gjøre en innsats

Fra alle fylkesmannsembetene fikk vi tildelt midler under pkt. 1 "Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet".

I tillegg fikk Trøndelag tilskudd under pkt. 2 "En lokal kommunikasjonsplattform for eldre".

**Oversikt over kommende aktiviteter finner du nederst i denne artikkelen.**

##

Bildet viser lederen i Ogndal Pensjonistlag og friluftsmannen/eventyreren Jens Kvernmo, fra da 40 pensjonister dro på scootertur til Norges geografiske midtpunkt. De besøkte Jens Kvernmo som bor i ei hytte i Skjækerfjellet. Sosialt samvær, pølser og  kaffe - alt dekket ved hjelp av midler fra statsforvalteren.  (Foto: Steinkjer-Avisa)

skaekra7_Cropped

## Restriksjoner

Grunnet restriksjoner med den pågående koronaepidemien ble det begrensinger med tanke på aktiviteter som kunne iverksettes for fysiske treff i 2020. 

Flere lokalforeninger klarte likevel i løpet av desember å få gjennomført strakstiltak for å nå ut til ensomme eldre i julehøytiden, for å spre glede og vise omtanke.

I flere kommuner etablerte våre lokalforeninger samarbeid med blant annet hjemmehjelptjeneste, frelsesarme, frivilligsentral, kulturinstitusjoner, lokale kjøpmenn, restauranter/kaféer og blomsterbutikker. 

Et par steder, der det var forsvarlig, ble det arrangert bespisning med kulturelt innslag innendørs. Mange steder var det derimot utendørs konserter med korps, kor og andre lokale musikalske krefter.

## Lyser opp i en tung tid

Medlemmer i flere av våre lokalforeninger besøkte også ensomme eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig i sin kommune og gav disse en liten oppmerksomhet i form av en blomsterhilsen, julekaker, sjokolade eller lignende. Flere steder ble dette også oppfulgt av en telefonsamtale i etterkant. 

For å nå ut til flest mulig ble det i flere kommuner samarbeidet med hjemmehjelptjeneste, frivillighetssentral og Frelsesarméen slik at de tok med seg en hilsen når de var ute på besøk.

Det ble også gjennomført ringedugnader til eldre som kunne ha behov for noen å snakke med, samt sendt ut SMS.

Alle tiltakene ble kjærkomment mottatt og lyste opp i en tung og vanskelig tid for mange.

  

Det er fylkeslagene i Pensjonistforbundet som fordeler midler til aktiviteter i Pensjonistforbundets lokalforeninger. Det varierer fra fylke til fylke hvor mye av midlene som gjenstår å fordele, men ta kontakt med din fylkesforening dersom du ønsker støtte til aktiviteter i din lokalforening.

  

**Her kan du laste ned oversikter som viser kommende aktiviteter i de ulike fylkene (Excel):**

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Buskerud.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Finnmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hedmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hordaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_More og Romsdal.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Nordland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oppland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oslo.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Rogaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Sogn og Fjordane.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Telemark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Troms.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Trondelag.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Vestfold.xlsx

Vedlegg (fylker, alfabetisk)

Vi fikk nesten 27 millioner kroner til sårbare eldre

Pensjonistforbundet Østfold

Kommunene har fått flere krevende oppgaver. Dessverre oppleves det at statens vilje til å finansiere de viktige oppgavene, ikke er helt til stede. Samtidig begrenser regjeringen kommunenes egne muligheter til å skaffe egne inntekter. Konsekvensen er at kommunenes økonomiske handlingsrom reduseres.

Pensjonistforbundet som representerer mer enn 250 000 eldre, vil rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre. Tall fra Helsedirektoratet viser at eldre på sykehjem har vært særlig utsatt for koronasmitte. En lite hensiktsmessig bygningsmasse, bruk av dobbeltrom, lav bemanning, mye bruk av deltid og feil prioriteringer i smittevernsarbeidet, har hatt fatale følger. En stor andel av de døde var eldre enn 70 år.

Pensjonistforbundet Østfold er positive til hverdagsrehabilitering, en boligomsorg tilpasset funksjonsevne og ny velferdsteknologi. Men dette kan ikke erstatte behovet for flere trygge og bedre sykehjemsplasser.

Det er stor mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem og i hjemmesykepleien. Det medfører økt bruk av deltid og underbemanning av tjenestene. For å få bedre kvalitet på tjenestene må kommunene tilføres ressurser til å ha en sterkere heldøgns ledelse, ansette flere helsepersonell på heltid.

Regjeringens satsing på et aldersvennlig samfunn gjennom, Leve hele livet, har gode intensjoner og er en reform der kommunene forventes å bidra, men uten at staten bevilger de nødvendige pengene.

Kommuneøkonomi er i seg selv et traust og kanskje et kjedelig begrep, men det inneholder så mye. Det er kommuneøkonomien som bestemmer kvaliteten på barnehagene, skolene og all velferd. Det er kommuneøkonomien som bestemmer om omsorgstjenesten har de varme hender og kompetanse som gir mennesker det gode liv. Derfor mener Pensjonistforbundet Østfold at kommuneøkonomi må bli en hovedsak i valgkampen.

Vi krever velferd for de mange, framfor skattekutt for de få! 

  

Styret

Pensjonistforbundet Østfold

Leder

Bjørn Eriksen

Gi kommunene større muligheter

Trygdeoppgjøret nærmer seg, hvor årets pensjonsøkning bestemmes. Pensjonistforbundet mener at departementets beregningsmetode for pensjonsutbetaling vil gi lavere vekst enn Stortingsflertallet forutsatte da de besluttet en bedre pensjonsregulering i år.

Siden 2011 har pensjonene blitt oppregulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent.

**I 2021 er det vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.**

I tillegg er det vedtatt at pensjonistene skal få en særskilt kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020.

## Stikk i strid med stortingsvedtak

Til tross for at pensjonsreguleringen er bestemt gjennom folketrygdloven, så foreslår departementet å ikke endre denne delen av folketrygdloven nå.

De foreslår heller å endre _forskriften om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden_ på en slik måte at det fastsettes en «særskilt lønnsvekst» i 2021 som gir et resultat der «lønnsvekst fratrukket 0,75-prosent» gir en økning i tråd med endringene som er vedtatt.

**Departementet presenterer en beregningsmetode som vi mener strider mot Stortingets vedtak, og som gir en lavere pensjonsregulering enn vi forventer.**

I vårt høringssvar kritiserer vi derfor departementets beregningsmetode og presenterer vårt syn på hvordan pensjonene skal oppreguleres i 2021, på en måte som er i henhold til de vedtak som er fattet av flertallet på Stortinget.

## Full korrigering

Pensjonistforbundets beregninger gir en vekst i ordinær pensjon under utbetaling på 6,53 prosent fra 1. mai 2021 (med de anslagene på lønns- og prisvekst for 2021 som presenteres i høringsnotatet).

Departementets beregningsmetode gir til sammenligning en vekst på 4,83 prosent fra 1. mai 2021.

Vi kjemper for at pensjonistene skal få en pensjonsregulering i 2021 som er i tråd med de vedtakene som er fattet, og med full korrigering for at det ble lagt til grunn en for lav lønnsvekst i trygdeoppgjøret i 2020.

**Her er regnestykket som viser forskjellen:**

*   En gjennomsnittspensjon på 250.000 kroner per år vil øke til 266.325 kroner fra 1. mai 2021 med Pensjonistforbundets metode.
*   Med departementets foreslåtte metode vil pensjonen øke til 262.075 kroner fra 1. mai 2021.
*   Differansen utgjør 4250 kroner i årlig pensjon.

## Gjenstår å se hva som skjer

Selve trygdeoppgjøret skal gjennomføres 20. mai, så først da vet vi endelig fasit på hva pensjonsreguleringen blir i år.

Pensjonistforbundet har levert skriftlig høringssvar til departementet, [du kan laste ned en kopi i vår oversikt over innsendte høringssvar](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

- Beregningsmetoden strider mot stortingsvedtak

For det første og kanskje det viktigste, pensjonene skal reguleres på en mer rettferdig måte, med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Det innebærer at pensjonistene ikke skal gå i minus når lønnsmottakerne går i pluss. Dette er et viktig gjennombrudd på vei til en enda bedre reguleringsmåte.

«Det forhatte trekket på 0,75% må vi anta er skrotet for godt. »

Pensjonistforbundet Østfold er glad for at det etter en rekke år med nedgang i kjøpekraften, har et flertall på stortinget kommet fram til en mer rettferdig reguleringsmåte. Det forhatte trekket på 0,75% må vi anta er skrotet for godt.

Det som er en malurt i begeret, er at det allerede i 2017 ble fremmet forslag på stortinget om at pensjonen skulle reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men fikk da ikke flertall. Dette manglende flertallet har «frarøvet» hver av oss pensjonister kr. 20.000,-.

Stortinget vedtok også at Det skal legges inn en kompensasjon i neste trygdeoppgjør for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Stortinget ba også om at regjeringen skal sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige fra 1. januar 2021 og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.

Et gjennombrudd for kommende generasjoners pensjonister er at stortinget nå åpner for at det skal betales pensjon fra første krone, et forslag som er fremmet for flere år siden, men som stortingsflertallet har stemt ned gang på gang. 

  

Bjørn Eriksen

**_Leder_**

Mer rettferdig pensjon

Skattemeldingen for 2020 legges ut digitalt mellom 16. mars og 7. april. Du vil motta en e-post eller SMS når din skattemelding er tilgjengelig. Utsendelsen på papir starter først 7. april. 

Skattemeldingen er en oversikt over det Skatteetaten «tror» du har tjent og eier i 2020. Her får du en foreløpig beregning av skatten for 2020, og hvor mye du får igjen på skatten eller eventuelt skylder i restskatt.

De fleste opplysninger er allerede ferdig utfylt i skattemeldingen. Men det kan være feil i skattemeldingen, eller fradrag som du har krav på som du må fylle inn selv.

Du bør derfor sjekke at opplysningene i skattemeldingen stemmer. 

## Nylig blitt pensjonist?

*   Når du går fra å være lønnsmottaker til å bli alderspensjonist, er det viktig å endre skattekortet slik at det blir oppdatert med din nye inntekt som pensjonist. Hvis ikke vil du som regel bli trukket mer i skatt enn nødvendig.
*   Hvis du ble pensjonist i løpet av 2020 og ikke justerte skattekortet ditt, vil du antagelig få tilbake på skatten det som ble trukket for mye i fjor. Som fersk heltidspensjonist bør du justere skattekortet ditt for 2021 og endre dersom det fremdeles står at du skal motta lønnsinntekt. Du kan endre skattekortet ved å [logge inn på Skatteetatens nettsider](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort).
*   Dersom du fremdeles er i jobb, men har starter å ta ut alderspensjon, bør du huske å oppdatere skattekortet ditt med din nye samlede inntekt. 
*   Oppdater også skattekortet ditt dersom det skjer andre endringer som påvirker din fremtidige inntekt, som å ta ut hel eller delvis AFP, eller ved overgangen fra uførepensjon til alderspensjon. 
*   Når du blir pensjonist må du også passe på at enkelte fradrag du hadde som lønnsmottaker ikke lenger er oppført i skattekortet. Det kan være fradrag for fagforeningskontingent og pensjonsinnskudd fra arbeidsgiver. Fradrag for fagforeningskontingent gjelder kun yrkesaktive lønnstakere. Pensjonister har ikke krav på fradrag for fagforeningskontingent, eller for kontingenten til Pensjonistforbundet. 

## Har du krav på flere skattefradrag?

Det meste i skattemeldingen er ferdig utfylt, men enkelte fradrag må man selv opplyse om i skattemeldingen for å få fradrag. Lurer du på om det er noen utgifter du har hatt som kan gi fradrag i skatten? Skatteetaten har en fradragsveileder på sine nettsider som kan være nyttig for å se om det kan være fradrag som er relevante for deg. 

[Trykk her for å prøve Skatteetatens fradragsveileder.](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/fradragsveilederen)

## Langtidsopphold på institusjon 

Bor du eller din partner på sykehjem, blir betalingen for oppholdet beregnet ut fra den nettoinntekten du/ din partner har. 

Beregningen er foreløpig og kan bli justert når skatteoppgjøret for inntektsåret er klart.

En utfordring er at de fleste trekkes for mye i skatt gjennom året, slik at man får penger tilbake i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. Da blir nettoinntekten høyere enn det som ble lagt til grunn for den opprinnelige egenbetalingen. Er det betalt for lite, får man en tilleggsregning fra kommunen – og i motsatt fall: Er det betalt for mye, får man en tilbakebetaling. 

Det kan være verdt å merke seg at dersom du selv eller din partner bor på institusjon og får tilbake en del penger på skatten, kan det altså bety at du senere får et tilleggskrav fra kommunen.

Skattemeldingen for 2020:  Tips til deg som er pensjonist

Vi går en spesiell vår i møte når det gjelder reguleringen av pensjon. Flere endringer av pensjonsreguleringen er vedtatt. Her er Pensjonistforbundets forventninger til trygdeoppgjøret i 2021:

## Kom mai, du skjønne milde

Trygdeoppgjøret gjennomføres som regel mot slutten av mai. Trygdeoppgjøret er møter mellom Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene (se siste avsnitt) hvor krav legges frem og drøftes med regjeringen representert ved arbeids- og sosialministeren. 

I trygdeoppgjøret fastsettes det hvor mye pensjonen skal oppreguleres fra 1. mai. Normalt mottar du din første oppjusterte pensjonsutbetaling fra NAV i juni, med etterbetaling fra 1. mai.

I tillegg har Stortinget nylig vedtatt at det i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandles om andre spørsmål av betydning for pensjonistene.

  

## Ny reguleringsmetode

Det blir et spesielt trygdeoppgjør i 2021 siden en ny reguleringsmetode skal innføres. 

Tidligere har pensjonsutbetalingene økt i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. I 2021 skal pensjonen øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten – dog med en begrensning om at pensjonene ikke skal øke mer enn lønnsveksten. 

Denne begrensningen vil kun være relevant dersom prisveksten blir høyere enn lønnsveksten.

  

## Et år med solid vekst

Vi har forventninger til at 2021 blir et godt år, med en solid økning av pensjonene. 

Det er etterlengtet etter mange år på rad med svak utvikling. Nøyaktig hva resultatet blir, er det imidlertid for tidlig å beregne, da det er flere faktorer som ikke er klare. Vi vet ennå ikke hvilken lønnsvekst arbeidstakerne vil forhandle seg frem til i år, og anslagene på prisveksten for 2021 vil også kunne endre seg frem til trygdeoppgjøret gjennomføres i mai.

Noe vet vi imidlertid allerede. 

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 1,7 prosent da pensjonsøkningen ble beregnet. I ettertid har Statistisk Sentralbyrå beregnet at lønnsveksten i 2020 ble hele 3,1 prosent. Differansen på 1,4 prosentpoeng skal i henhold til regelverket legges til pensjonsøkningen i trygdeoppgjøret i inneværende år. Dette vil styrke veksten i årets trygdeoppgjør.

I tillegg har Stortinget bestemt at det i forbindelse med trygdeoppgjøret i 2021 skal legges inn en kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020. Kompensasjonen skal tilsvare differansen mellom hva pensjonen ble oppregulert med i fjor, og hva en regulering lik det faktiske gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ville gitt.

  

## Fasit kommer i mai

I fjor var oppreguleringen av ordinær alderspensjon 1,24 prosent på årsbasis, mens minstepensjon økte med 1,4 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten var 2,2 prosent (lønnsveksten var 3,1 prosent og prisveksten 1,3 prosent). 

Differansen mellom reguleringen som ble gitt, og gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal altså gis som en ekstra kompensasjon i årets trygdeoppgjør.

Summen av ny reguleringsmetode, korrigering for avviket i lønnsveksten fra 2020, og i tillegg kompensasjonen for fjorårets dårlige trygdeoppgjør vil forhåpentligvis gi den beste pensjonsøkningen på mange år. Men nøyaktig fasit er først klart når trygdeoppgjøret er gjennomført mot slutten av mai.

  

## Deltagere i trygdeoppgjøret

_I trygdeoppgjøret deltar følgende organisasjoner: Pensjonistforbundet, LO, YS, Unio, Akademikerne, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Senior Norge, Forvarets seniorforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)._

Pensjonsøkning i 2021 – hva forventer vi?

Holt Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Agder

Vi heier på Pensjonistforbundet.

## _Uttalelse fra Pensjonistforbundets landsstyre, vedtatt 24. februar:_

Prisen på elektrisitet har endret seg fra et par øre til flere kroner på spotmarkedet siden sommeren 2020. Prisene varierer på basis av årstider, nedbørsmengde, overføringskapasitet og eksport/import. Prisen vi betaler som forbrukere varierer i tillegg ut fra hvor vi bor og kontrakten vi har inngått med strømleverandør. Strømprisen utgjør en betydelig andel av budsjettet for de fleste av oss, og dagens strømpris er en alvorlig belastning for mange med lav inntekt.

Da strømmarkedet ble liberalisert, var ett av argumentene at det skulle gi oss alle rimeligere strøm som følge av konkurranse mellom produsenter og omsetningsselskap.

Tretti år etter markedsreformen vet de færreste av oss hva vi betaler for strømmen, dette ifølge Forbrukerrådet.

Vi kjenner heller ikke til hvordan strømavtalen vi har inngått faller ut i forhold til andre leverandører. Og det er knapt noen trøst at vi i framtida også skal måtte foreta kvalifiserte valg som påvirker nettleia, den andre delen av strømregninga vår.

Et grønnere samfunn krever elektrifisering og smartere bruk av elektrisitet. Men dette må ikke gå på bekostning av kravet om at hele befolkningen skal ha tilgang på rimelig og tilstrekkelig elektrisitet til lys og varme. Og det er viktig at dette ikke blir så krevende at de fleste av oss gir opp å orientere oss som forbrukere.

I et land med kalde og mørke vintre er rimelige og forutsigbare strømpriser for vanlige forbrukere viktig. Dagens prisnivå forsterker de sosiale forskjellene, og skaper usikkerhet for de med lav inntekt, og liten økonomisk fleksibilitet, som lavlønte og pensjonister. Det er en politisk oppgave å sikre at prisen vi betaler for strømmen er bærekraftig sosialt, at det settes en øvre grense for hvor mye vi skal betale samlet for strømmen til vanlig forbruk. Dette kan gjøres ved å justere avgiftsnivået, stille krav til kontrakts- og tariffutforming og regulere magasinfylling og kraftutveksling.

Umiddelbart er det viktig at de som sliter med å betale strømregningene får nødvendig økonomisk hjelp slik at strømmen ikke blir kuttet av nettselskapet.

**Pensjonistforbundet ber om at det settes i gang et hurtigarbeidende utredningsarbeid med mandat å sikre stabile og akseptable priser på strøm for vanlige forbrukere, og at kontrakter med leverandører blir transparente og sammenlignbare.**

Pensjonistforbundet krever forutsigbare og forståelige strømpriser

Arbeids- og sosialkomiteen behandlet 10. februar forslaget som ble fremmet av SV og FrP, og som ble laget i samarbeid med Pensjonistforbundet i fjor høst.

Innstillingen fra komiteen viser at Pensjonistforbundet har fått gjennomslag for flere viktige saker for landets pensjonister. I tillegg har vi i stor grad medvirket til å få i gang en stor og viktig debatt om pensjon på Stortinget – og synliggjort den urettferdige reguleringen av pensjoner som ble innført med pensjonsreformen i 2011.

Mange har hevdet at pensjonsreformen ikke lar seg rokke ved – nå har vi motbevist dette, og fått gjennomslag på flere viktige punkter i innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen;

*   Reguleringen av pensjon endres til en ny pensjonsmodell, hvor pensjonene skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten med virkning fra 2021. Det vil gi en bedre pensjonsregulering i år enn den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.
*   I tillegg skal det kompenseres for differansen mellom lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst for 2020. Dermed skal alle pensjonister få en kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020. Denne etterbetalingen er forventet å komme i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021, men nærmere detaljer er ikke endelig avklart.
*   Stortinget vedtok før jul i 2020 å gi enslige minstepensjonister en engangsutbetaling på 4000 kroner. Denne summen blir nå omgjort til en varig økning av den årlige satsen. Økningen blir gitt med virkning fra 1. januar 2021. Pengene vil bli utbetalt senere, men da med etterbetaling for perioden fra 1. januar.
*   Enslige minstepensjonister skal i tillegg få økt pensjonen sin med 5000 kroner på årsbasis med virkning fra 1. juli 2021. Og før den tid vil det være et trygdeoppgjør som kommer alle pensjonister, også minstepensjonister til gode.
*   Ordet «forhandling» er gjeninnført i trygdeoppgjørene, ved at vi skal få rett til å forhandle om «spørsmål med betydning for pensjonister». Dette er ikke nærmere konkretisert og heller ikke tallfestet, men vi forutsetter at det her er snakk om friske midler som kommer i tillegg til den ordinære pensjonsøkningen.
*   Trygdeoppgjøret skal igjen behandles av Stortinget på våren, og det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen.

**Oppdatert:**

**Etter den formelle voteringen i Stortinget 16. februar, var det flertall for innstillingen. Forslaget Pensjonistforbundet laget i samarbeid med SV og FrP var resultat av et kompromiss, som vi anså som viktig for å komme oss ut av en fastlåst situasjon på Stortinget når det gjaldt temaet pensjon.**

**Nå gleder vi oss over viktige delseire, og jobber videre med våre hovedkrav fram mot Stortingsvalget til høsten!**

Flere viktige delseire:
Mer i pensjon for alle

Et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP fjerner etterlattepensjonen fra folketrygden – dermed vil ingen i fremtiden arve pensjonsrettigheter fra avdøde ektefeller.

Det er i dag om lag 107 000 alderspensjonister som mottar etterlattepensjon, og 95 prosent av disse er kvinner. De får i gjennomsnitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon. De som allerede mottar tillegget i dag skal ikke miste dette, men det er nå vedtatt en gradvis utfasing, slik at yngre årskull ikke vil ha samme rettigheter.

I et ideelt samfunn med full likestilling hadde en slik endring aksepteres, men vi er ikke der i dag. Vi vet at kvinner tjener mindre enn menn. Vi vet at det er mange kvinner som ikke får arbeide i fulle stillinger, spesielt i offentlig sektor.

De som allerede mottar et slikt tillegg i dag, og er født før 1944 vil beholde ordningen de allerede har. For etterlatte som er født i 1944 eller senere vil tillegget holdes fast hvert år. Det betyr at denne delen av pensjonen ikke skal oppreguleres på samme måte som resten av alderspensjonen i forbindelse med de årlige oppreguleringene fra 1. mai hvert år.

Det er tøft å miste ektefellen og uten etterlattepensjon vil det bli enda verre.. Endringene vil bidra til å øke inntektsforskjellene mellom kjønnene, og vil skape vanskelige økonomiske situasjoner for etterlatte i årene fremover.

Pensjonistforbundet Østfold mener at etterlattepensjon burde vært videreført og ga derfor sin støtte til forlaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.

Pensjonistforbundet Østfold 

Bjørn Eriksen

_Fylkesleder_

Pensjonsendring som rammer kvinner

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Lenker til direkte nedlasting:**

Kundenes fripoliserapport 2018 (PDF)

Kundenes fripoliserapport 2017 (PDF)

Rapport fra Pensjonistforbundet, «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene?» (PDF)

Rapport fra FAFO, «Ikke som forventet - Fripoliseproblemet i det norske pensjonssystemet» (PDF)

Store forskjeller på fripoliser

_Opprinnelig publisert 12. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 1,3 prosent i 2020. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,2 prosent i 2020. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,1 prosent.

## **Lav prisvekst – enda lavere pensjonsvekst**

Pensjonene ble i 2020 oppregulert i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dette har vært metoden for å beregne pensjonistenes inntektsvekst siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Metoden gir pensjonistene en svakere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnitt.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Inntektsutviklingen i 2020 ble preget av koronapandemien. Lønnsveksten i 2020 var i utgangspunktet forventet å bli relativt god, men ble kraftig nedjustert når situasjonen endret seg, og vi fikk et delvis nedstengt samfunn med mange permitterte arbeidstakere.

Til tross for en relativt lav prisvekst på kun 1,3 prosent, så ble pensjonsveksten enda lavere med kun 1,2 prosent. Dermed har pensjonistene tapt kjøpekraft fem av de siste seks årene.  

## Realvekst i alderspensjon:

2015: -0,40 %

2016: -1,80 %

2017: -0,90 %

2018: -0,70 %

2019: 0,20 %

2020: -0,10 %

Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon.

## **Hva betyr dette for deg?**

En nedgang på 0,1 prosent høres kanskje ikke mye ut, men Pensjonistforbundet mener at pensjonene skal ha en positiv utvikling hvert år. Når realveksten er negativ betyr det at man får råd til litt færre varer og tjenester enn året før, og når dette har skjedd fem av de siste seks årene blir effekten klart merkbar.

Et eksempel kan illustrere dette. En pensjon som i utgangspunktet var 250 000 kroner i året i 2014 har vokst til 275 971 kroner i 2020. Men prisene har økt enda mer i denne perioden. Pensjonen måtte ha vokst til 286 223 kroner for at pensjonen skulle holdt følge med prisveksten. I 2020 hadde denne pensjonen 10 252 kroner lavere kjøpekraft enn i 2014. I dette eksempelet ville det blitt utbetalt 45 374 kroner mer i samlet pensjon dersom pensjonen hadde holdt tritt med prisveksten i årene fra 2015-2020.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Redusert kjøpekraft 5 av 6 siste år

_Opprinnelig publisert 07. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Denne uken var forslaget til høring i Stortinget, og Pensjonistforbundet ga det sin fulle støtte. 

[Her kan du se opptak av den muntlige høringen om forslag til et nytt pensjonsforlik.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2021/H264-full/Hoeringssal1/01/06/Hoeringssal1-20210106-115515.mp4&msid=310&dateid=10004494) 

Rekkefølgen [finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004494) 

## Samarbeid med SV og Frp

[I samarbeid med SV og FrP utarbeidet Pensjonistforbundet høsten 2020 en rekke forslag](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/4998-historisk-forslag-om-pensjonsforlik) til midlertidige endringer som gjelder pensjon. Blant annet endret pensjonsregulering og økt minstepensjon.

Stortingsrepresentantene Siv Jensen (FrP), Audun Lysbakken (SV), Erlend Wiborg (FrP) og Solfrid Lerbrekk (SV) [har fremmet forslagene i Stortinget i form av et representantforslag.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-053s/)

Arbeids- og sosialkomiteen legger fram sin innstilling i saken 9. februar.

Partiene på Stortinget arbeider for tiden med å behandle forslagene i sine organer, før den kommer opp til sluttbehandling i Stortinget i midten av februar. Vi har håp om at Stortingsflertallet vil stå på pensjonistenes side.

I den muntlige høringen fremmet ulike organisasjoner med interesse i saken sine synspunkter. I tillegg til Pensjonistforbundet deltok NHO, LO, YS, Unio, Akdemikerne, Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Senior Norge, FFO, Føl Norge og Econa.

Organisasjonene som deltok på høringen, uttrykte en god blanding av støtte og motstand til de ulike punktene i forslaget. Dette får du nærmere innblikk i ved å se på opptaket.

[De skriftlige innspillene finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10004224) (Trykk på plusstegnet før Høringsinnspill)

## Vi kan ikke vente!

Pensjonistforbundet mener at vi ikke kan sitte stille og vente på utfallet av den pågående evalueringen av pensjonsreformen, noe som kan ta flere år. Vi kan og bør ta enkelte grep allerede nå.

Representantforslaget er tenkt som en midlertidig ordning frem til resultatet av evalueringen av pensjonsreformen foreligger og den er ferdigbehandlet politisk.

Stortingshøring om anstendighetsløft for pensjonistene

_Opprinnelig publisert 05. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Her kan du lese om hva dette betyr for pensjonen din, basert på foreløpige anslag. Den endelige pensjonsøkningen i 2021 vil kunne bli annerledes når vi vet hvilken lønnsvekst og prisvekst som faktisk skal legges til grunn i trygdeoppgjøret 2021.

## Historisk endring

Siden pensjonsreformen ble innført i 2011 har pensjonene økt i takt med lønnsveksten og deretter blitt fratrukket 0,75 prosent. Dette er også kjent som «underregulering». Underreguleringen betyr at pensjonistene får en lavere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnittlig lønnsvekst.

Oppreguleringen av pensjon i 2021 skal være lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Den nye reguleringsmetoden er forventet å gi et langt bedre resultat enn «lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent» i 2021, gitt de anslagene som forelå da denne endringen ble vedtatt. Da enigheten om statsbudsjettet for 2021 ble presentert var denne endringen anslått å gi rett i underkant av 2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i 2021-budsjettet.

Denne metoden for å oppregulere pensjon vil også kunne innebære en form for underregulering, sammenlignet med lønnsveksten, dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Den nye metoden vil imidlertid være bedre enn den gamle dersom lønnsveksten er inntil 1,5 prosentpoeng høyere enn prisveksten. Dersom lønnsveksten blir høyere enn 1,5 prosentpoeng over prisveksten, så vil dagens metode med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gi best resultat.

Det er kun pensjonsreguleringen i 2021 som er vedtatt endret til et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Hvilken metode som skal benyttes i kommende år vil være avhengig av hva flertallet på Stortinget blir enige om.

## Utvalg

Det ble i 2020 nedsatt et [utvalg som skal evaluere pensjonsreformen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kristin-skogen-lund-skal-lede-pensjonsutvalg/id2706339/), hvor regulering av pensjon under utbetaling er et av flere viktige temaer. Utvalget skal levere sin innstilling innen mars 2022, og utvalgets vurderinger vil kunne få betydning for reguleringsmetoden i årene fremover.

Pensjonistforbundets første [krav til statsbudsjettet for 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/5011-her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) er at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret for pensjonistene skal være innenfor en ramme på linje med lønnsveksten, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.

## **Eksempel: Regulering av pensjon lik snitt av lønns- og prisvekst**

For å forklare den nye reguleringsmetoden presenterer vi her et eksempel basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine anslag fra desember 2020 på lønnsvekst og prisvekst i 2021.

**NB!** Dette er kun et eksempel for å illustrere metoden, og viser ikke hva den faktiske reguleringen blir i 2021.

Lønnsvekst i 2021: Anslått til 2,1 prosent

Prisvekst i 2021: Anslått til 2,5 prosent

Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst: (2,1 prosent + 2,5 prosent) / 2 = 2,3 prosent

Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er anslått til 2,3 prosent i 2021. Det er imidlertid bestemt at pensjonene ikke skal reguleres høyere enn lønnsveksten, så i dette tilfellet blir veksten i pensjon derfor lik lønnsveksten på 2,1 prosent.

Til sammenligning ville den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gitt:

((1+2,1 %) \* (1-0,75%) -1) \* 100 = 1,33 prosent.

## **Det skal korrigeres for avvik fra fjoråret**

I trygdeoppgjøret 2021 skal det også korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått lønnsvekst og faktisk lønnsvekst inntil to år tilbake i tid.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst i 2020 på 1,7 prosent. Senere på året [anslo Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/vaksinering-gir-okt-rente) (SSB) at lønnsveksten for 2020 kanskje kan være så mye som 2,4 prosent. Dersom det oppdaterte anslaget fra SSB stemmer, ble det benyttet en lønnsvekst som var 0,7 prosentpoeng for lav i trygdeoppgjøret i 2020. Dette skal det altså korrigeres for i trygdeoppgjøret i 2021, ved at det blir gitt et tillegg i pensjonsreguleringen. Dermed kan pensjonistene få en ekstra økning på 0,7 prosentpoeng i tillegg, for å korrigere for at det ble gitt for lite i trygdeoppgjøret i 2020.

I eksempelet ovenfor tilsier dette at pensjonene ikke bare skal oppreguleres med 2,1 prosent, men at det skal legges til 0,7 prosentpoeng ekstra, slik at oppreguleringen blir 2,81 prosent i 2021. Det beregnes slik, og avrundes til 2 desimaler: ((1+2,1 %) \* (1+0,7%)-1) \* 100 = 2,81 prosent.

**Hvis pensjonene skal øke med 2,81 prosent i 2021, betyr det at pensjonen øker med 2,81 prosent fra 1. mai?**

Det korte svaret er: nei.

Pensjonene skal i dette eksempelet øke med 2,81 prosent på årsbasis. For å beregne hva pensjonen skal øke med fra 1. mai må man ta hensyn til pensjonsøkningen som ble gitt i 2020, og så beregne hvilken prosentmessig vekst fra 1. mai 2021 som vil gi en årsvekst på 2,81 prosent i 2021.

**Et eksempel illustrerer dette:**

For å beregne hva pensjonene skal øke med fra 1. mai 2021, dersom årsveksten skal bli 2,81 prosent, må vi vite hva pensjonen økte med fra 1. mai 2020.

I 2020 økte pensjonene med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai 2020.

Tenk at en pensjon var 20 000 kroner per måned fra januar til og med april 2020. Fra 1. mai 2020 økte pensjonen med 0,74 prosent til: 20 000 kroner \* (1 + 0,74 %) = 20 148 kroner. Deretter var pensjonen 20 148 kroner de resterende 8 månedene av året i 2020.

Samlet årlig pensjon i 2020 ble dermed: 20 000 kr \* 4 måneder + 20 148 kr \* 8 måneder = 241 184 kroner.

Dersom pensjonen skal øke med 2,81 prosent i 2021 må derfor samlet pensjon i 2021 være lik:

241 184 kroner \* (1 + 2,81 %) = 247 961 kroner.

De fire første månedene av 2021 er pensjonen fremdeles lik 20 148 kroner per måned. Sum for de fire første månedene blir 80 592 kroner. Det betyr at resten av årsbeløpet skal fordeles likt på de resterende åtte månedene. 247 961 kroner – 80 592 kroner = 167 369 kroner. 167 369 kroner / 8 måneder = 20 921 kroner.

Pensjonen må altså øke fra 20 148 kroner til 20 921 kroner fra 1. mai 2021. Det tilsvarer en vekst på 3,84 prosent fra 1. mai 2021. ((20 921 kr / 20 148 kr) - 1) \* 100 = 3,84 prosent.

Dette eksempelet viser at mens årsveksten i pensjonen er 2,81 prosent, så må økningen fra 1. mai være på hele 3,84 prosent for å gi dette resultatet.

(NB! Disse beregningene gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon. For minstepensjon blir det en litt annen vekst, siden minstepensjon hadde en litt høyere regulering fra 1. mai 2020.)

## **Når vet vi endelig hva pensjonene skal øke med i 2021?**

Fasiten for trygdeoppgjøret i 2021 vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført. Det skjer som regel rundt 20. mai. Vi får imidlertid oppdaterte anslag på lønnsveksten og prisveksten 11. mai 2021, når regjeringen legger frem sitt reviderte statsbudsjett for 2021.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter