Pensjonistforbundet Akershus

Pensjonistforbundet

Fylkessekretær og sittende styre i Akershus 2025

thumbnail_image1

Viktig valg for eldres rettigheter_2025.pdf

Vedlegg

Et avgjørende valg for eldre sine rettigheter!

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

«Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. »

Regjeringen fikk i dag overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Utvalget har mange spennende betraktninger og forslag, sier Davidsen.

## Gode nyheter

– Vi er enige med utvalget i at det offentlige ansvaret for tennene må utvides. Vi er glade for at de foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge, sier Davidsen.

Mange eldre slutter å gå til tannlege på grunn av økonomi, og kommunehelsetjenesten er ikke alltid like flinke til å følge opp de mest sårbare eldre som er underlagt kommunehelsetjenesten.

## Stor betydning for helsen

– Vi ser nå frem til å avgi høringssvar og arbeide videre for en god og forsvarlig tannhelse for eldre. God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen gjennom hele livet, sier Davidsen.

– Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. Det var et av forslagene vi fremmet for utvalget, og som vi krever at regjeringen følger opp.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid for bedre tannhelse-rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

## I tråd med våre innspill

[Utvalgets](https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/) oppdrag har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Utredningen gir et godt kunnskapsgrunnlag for befolkningens behov for tannhelsetjenester.

Utvalget har lagt vekt på følgende overordnede vurderinger:

*   Styrke og harmonisere tannhelsetjenesten, slik at den i større grad blir lik øvrige helse og omsorgstjenester
*   Tannhelsetjenesten må være integrert i øvrige helse og omsorgstjenester
*   Offentlige og private tannhelsetjenester må samhandle
*   Det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester må utvides

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets innspill om at munnen er en del av kroppen og må likestilles med øvrige helse og omsorgstjenester.

## Flere gode forslag

Det går fram av tannhelseutvalgets utredning at tannhelsen til befolkningen blir stadig bedre, men det er et økt behov for tannhelsetjenester hos den eldre befolkningen. Det kommer også frem at en høyere andel av befolkningen i Norge oppgir å ha et udekket behov for tannhelsetjenester enn gjennomsnittet i EU.

Dette ønsker Pensjonistforbundet at det gjøres noe med.

Vi vil bruke tid på å lese igjennom utredningen og komme med flere innspill til høringen.

Her er noen foreløpige kommentarer til forslagene:

*   **Likeverdig tilgang til tannhelsetjenester for alle.** Dette er i tråd med Pensjonistforbundets krav.
*   **Tannhelsetjenesten integreres i den kommunale helse og omsorgstjenesten.** Dette har Pensjonistforbundet etterlyst lenge og vi er glad utvalget har lagt vekt på dette.
*   **Utvalget foreslår en universell tannhelsetjeneste med en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret. Alle gis rett til akutt tannhelsehjelp mot en egenandel.** Pensjonistforbundet har krevd at tannbehandling må inn under egenandelstaket, støtter dette tiltaket og håper at det ikke tar langt tid før det blir implementert.
*   **Tannhelse som er en nødvendig del av spesialisthelsehjelpen innlemmes i spesialisthelsetjenesten.** Det er et viktig tiltak for dem det gjelder.
*   **Grupper som i dag har rettigheter eller har rett til stønad beholder sine rettigheter i all hovedsak.** Dette gjelder blant annet eldre som mottar hjemmesykepleier eller bor i institusjon. Denne rettigheten må organiseres bedre for at de som dag har rettighet skal få den oppfylt. Det er bra at det foreslås at den skal beholdes.
*   **Eldre over 75 år får tilgang til nødvendig tannhelsehjelp mot en moderat egenandel.** Pensjonistforbundet mener dette er et godt folkehelsetiltak, for eksempel som en årlig tannhelseundersøkelse med forebyggende rådgivning, røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag. Denne gruppen har ofte gjenværende tenner med behov for restaureringsarbeid og en moderat egenandel vil være et skritt i riktig retning.

– Nå må regjeringen følge opp forslagene fra Tannhelseutvalget 

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1.  **Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner**, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2.  **Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom** og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3.  **Etterlatte må få bedre rettigheter.** For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

## Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig**. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

**Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger.** Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

**Flere fastleger.** Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

**Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen**. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

**Nødvendige vaksiner må være gratis.** Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

**Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere**, samt at også **eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse** (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

**Pårørendes rettigheter må styrkes.** De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

## Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å **gjøre eldre til en prioritert målgruppe** og **ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger**. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

*   **Bruke tilskudd mer aktivt**, ev. i kombinasjon med lån.
*   **Evaluere og styrke nåværende virkemidler**: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
*   **Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler**.
*   **Gjeninnføre heistilskuddet** for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

## Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres.** Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. **Det må satses mer på opplæring og** **satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet**.

**Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår.** Det innebærer at **bevilgningene til frivilligsentralene må økes** for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og **innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning**, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

**Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere.** Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

## Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

**Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak.** Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.

PF SAKO krav til statsbudsjettet 2026.pdf

Kravene til statsbudsjettet 2026

Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

– Vi er svært tilfredse med at SV tok med seg våre innspill inn i budsjettforhandlingene. Enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen, så mer penger er nødvendig, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

Etter at regjeringen la fram sitt budsjettforslag i oktober, innledet Pensjonistforbundet [samtaler med SV](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre) for å gi statsbudsjettet for 2025 en mer rettferdig og sosial profil. Særlig viktig var det å gi mer til de som har minst.

Minstepensjonen for enslige øker med 6000 kroner per år, med virkning fra 1. mai 2025. Det betyr at det blir 4000 kroner ekstra i 2025 og 6000 kroner mer i 2026 og påfølgende år. Økningen vil ikke medføre ekstra skatt, fordi budsjettenigheten også opprettholder vedtaket om skattefrihet for minstepensjon.

## Ny pott til eldrepolitiske tiltak

Budsjettforliket innfrir flere av Pensjonistforbundets krav, helt eller delvis. Det viktigste er at det endelig er kommet en pott på statsbudsjettet på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak, som frivillige organisasjoner kan søke på.

– En pott til eldrepolitiske tiltak på statsbudsjettet er et viktig gjennomslag for Pensjonistforbundet. Dette har vi vært alene om å kreve i mange år. Potten er nødvendig for å gi eldres organisasjoner innflytelse over områder som er viktige for landets eldre. Det er en anerkjennelse av det viktige helsefremmende arbeidet våre frivillige gjør hver eneste dag, Pensjonistforbundet har 700 lokalforeninger over hele landet. Vi er klare til et samarbeid med regjeringen for et aldersvennlig samfunn, til beste for landets eldre, sier Davidsen.

Andre viktige saker i budsjettforliket er en utvidelse av Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner og ytterligere 30 millioner kroner til flere stillinger for nyutdannede leger.

## Litt mer bruk av pensjonsfondet 

SVs gjennomslag medfører at statsbudsjettet blir 6,9 milliarder kroner større enn regjeringens forslag. Det finansieres ved å bruke 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland (pensjonsfondet), som fortsatt er langt under handlingsregelen på 3 prosent. Pensjonistforbundet har i sine krav påpekt at en forsiktig økning av bruken av pensjonsfondet, innenfor handlingsregelen, kan rettferdiggjøres om formålet er godt.

– Vi støtter denne prioriteringen, fordi pengene brukes på gode sosiale formål som økt minstepensjon, økt barnetrygd, billigere tannhelse for unge voksne, flere fastleger og klimatiltak. Økningen er ansvarlig og SV har gitt statsbudsjettet en bedre sosial profil, sier Davidsen.

Viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet

– SVs forslag har en veldig god sosial profil. Vi er særlig fornøyde med forslaget om å øke minstepensjon og garantipensjonen for enslige med 12 000 kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

– Vi støtter også forslaget om gratis fastlege for minstepensjonister. Og så håper vi at partiet får gjennom forslaget om 20 millioner kroner til en eldrepolitisk pott, sier Davidsen. 

[Les mer om våre innspill til statsbudsjettet 2025, og se opptak av samtale mellom Davidsen og SVs leder Kirsti Bergstø.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre)

[Her kan du lese SVs alternative statsbudsjett.](https://www.sv.no/wp-content/uploads/2024/11/alt-statsbudsjett-2025-korr5.pdf)

SV kommer Pensjonistforbundet i møte

[– Jeg er bekymret over regjeringens prioriteringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bekymret-over-regjeringens-prioriteringer), sa forbundsleder Jan Davidsen da regjeringens budsjettforslag ble lagt frem 7. oktober.

Pensjonistforbundet har nå levert innspill til de ulike stortingskomiteene, både skriftlig og muntlig. [Her kan du lese alle de skriftlige innspillene.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Samtale med SVs leder

I tillegg til de skriftlige og muntlige innspillene, er vi i dialog med de ulike politiske partiene for å fremme våre syn på statsbudsjettet før det vedtas i Stortinget. Vi var nylig i møte med SV, som er regjeringens foretrukne samarbeidspartner i budsjettforhandlingene.

Forbundsleder Jan Davidsen og SVs leder, Kjersti Bergstø hadde en samtale som du kan se under, om viktige temaer for å skape et aldersvennlig samfunn. Disse temaene skulle hun ta med seg inn i samtalene med regjeringen. 

Det gjelder blant annet:

*   et kronetillegg til de med lave pensjoner
*   at det skal bli billigere å gå til tannlegen
*   bedre kommuneøkonomi
*   mer forutsigbar økonomi for frivillige organisasjoner som jobber med å motvirke ensomhet
*   styrke den digitale opplæringen blant eldre

## Eldreomsorgen må styrkes

I møtet med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite krevde vi at eldreomsorgen må styrkes, og at Bo trygt hjemme-reformen må tilføres mer penger.

– Det er fortsatt for mange eksempler på omsorgssvikt overfor eldre i kommunene. Det er flere og sammensatte årsaker til dette, men man kommer ikke utenom at det i hovedsak er et ressursspørsmål. Kommuneøkonomien må styrkes, sa spesialrådgiver Eyvind Frilseth.

I 2023 leverte nesten halvparten av norske kommuner et negativt driftsresultat. Hittil år rapporterer nesten 3 av 4 kommuner og 13 fylkeskommuner om merforbruk i driften. Pensjonistforbundet mener den svake økonomien går direkte utover tjenestetilbudet til eldre, både i omfang og kvalitet.

– Vi ser dessverre at også lovpålagte tjenester blir berørt. Det skjer både gjennom at tjenestene begrenses i omfang, og at færre defineres som behovstrengende, sa Frilseth.

## Bo trygt hjemme

Bo trygt hjemme-reformen forutsetter at kommunene kan yte en aktiv og konstruktiv rolle som tilrettelegger og tjenesteyter. Pensjonistforbundet mener det er lite realistisk at kommuner med svak økonomi kan fylle den rollen.

– Hvordan i all verden skal kommuner som sliter med å finansiere lovpålagte tjenester, også skape aldersvennlige lokalsamfunn, tilby tilpassede botilbud, rekruttere flere medarbeidere, eller gi trygghet for brukere og støtte til pårørende? Det hjelper ikke å gi velmente råd til kommuner som ikke kan iverksette dem, sa Frilseth.

Pensjonistforbundet spilte også inn at hjemmeboende eldre er avhengige av et godt kollektivtilbud, slik at de kan bli boende i eget hjem og fortsatt delta i samfunnet.

Flere fylkeskommuner har i 2024 redusert tilbudet eller satt opp billettprisene. Det reduserer mange eldres muligheter for likeverdig deltakelse, som i verste fall påvirker deres helse negativt. Derfor må også fylkeskommunenes økonomi styrkes.

## Mer til sykehjem og omsorgsboliger

Også i møtet med Stortingets helse- og omsorgskomite var boliger et viktig tema.

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeide. Husbanken trenger verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa forbundsleder Davidsen.

Pensjonistforbundet ga sin støtte til foreslått etablering av et vaksinasjonsprogram for eldre og for sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner, og at ordningen blir uten egenbetaling.

## Mer sosialt trygdeoppgjør

I møtet med Stortingets arbeids- og sosialkomite krevde forbundsleder Jan Davidsen en mer sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. 

– De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene i arbeidslivet er det vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller, og å gi et ekstra løft for dem som tjener minst. For å sikre en mer rettferdig fordeling, mener vi regjeringen bør bevilge et kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet tok også opp at det er viktig at skjermingstillegget for uføre i årskullene 1954-1962 fra 2025 sikrer en etterbetaling til de årskullene som allerede har fylt 67 år. Når det gjelder gjenlevendetillegg til alderspensjonister må det oppreguleres på lik linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.

## For lite til digital opplæring

I møtet med Stortingets transport- og kommunikasjonskomite uttrykte vi skuffelse over regjeringens manglende satsing på å bekjempe digitalt utenforskap. Det er satt av kun 18 million kroner, men kun åtte av disse er det mulig å søke på for frivillige organisasjoner. Midlene er ikke samlet i et departement, men fordelt på flere departementer og etater.

Hver femte voksen i Norge har ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Vi mener derfor det er behov for en langt større og bedre koordinert innsats, med klarere ansvarsforhold samlet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Tiltakene til opplæring er altfor små i forhold til behovet. I tillegg fremstår satsingen som fragmentert og lite koordinert, sa Frilseth.

Økte digitale ferdigheter er en forutsetning for å bo trygt hjemme og for likeverdig deltakelse i samfunnet, for eksempel å kunne innhente informasjon, bestille og betale for varer og tjenester, bruke sosiale medier og benytte velferdsteknologi. Årlig sparer staten milliarder på digitalisering av sine virksomheter, men bruker kun få millioner kroner til opplæring av eldre i digitale ferdigheter.

– Regjeringen ser ikke ut til å ta innover seg hvilken utfordring digitalt utenforskap utgjør. Det er et folkehelseproblem, fordi det medfører redusert selvstendighet, tapte muligheter, mindre informasjon, lavere trivsel, økt ensomhet og lavere deltakelse, sa Frilseth.

## Frivillighet og kommuneøkonomi

Vi har tidligere skrevet om høringen i Stortingets familie- og kulturkomite, der forbundsleder Jan Davidsen la vekt på at [frivillige organisasjoner må få bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/frivillig-sektor-m%C3%A5-f%C3%A5-bedre-og-mer-forutsigbare-vilk%C3%A5r).

I høringen i helse- og omsorgskomiteen var temaene blant annet at [kommuneøkonomien må styrkes, for å kunne oppfylle krav om tilpassede boliger, helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/kommune%C3%B8konomien-m%C3%A5-styrkes).

## Bostøttealliansen

I høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite møtte Pensjonistforbundet også på vegne av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

I sitt [innspill til komiteen](https://pensjonistforbundet-my.sharepoint.com/:b:/g/personal/dyre_roseth_pensjonistforbundet_no/EScjO7OybftIv2DNO9T8RrcBKlKoq3RKojckxeucoQWmKQ?e=9QgZwj) la Bostøttealliansen fram konkrete krav til forbedringer. Alliansen mener det er nødvendig med en økning på 2,5 milliarder kroner for å kompensere for veksten i boligutgifter og sikre at inntektsgrensene ikke ligger under EUs fattigdomsgrense.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Forbundsleder Jan Davidsen og sjeføkonom Sindre Farstad møtte i arbeids- og sosialkomiteen. 

arbeids og sosialkomiteen 2

Møte for å overlevere innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite.

arbeids og sosialkomiteen

F.v. spesialrådgiver Eyvind Frilseth og seniorrådgiver Dyre Røseth.

Dyre og Eyvind

Statsbudsjettet 2025: Frykter dårligere tjenester for eldre

Han er skuffet, men også bekymret over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

## Under fattigdomsgrensen

– Vi har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår. Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. Det er vanskelig å fatte at regjeringen synes det er greit, sier han, og håper at stortingsflertallet vil prioritere dette når budsjettet skal behandles før jul.  

Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. Forrige uke lanserte Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viser at 1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen. Hele 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 

## Er bekymret

 – Et tankevekkende bakteppe for et statsbudsjett uten en tilstrekkelig styrking av kommunenes økonomi, sier Davidsen. Statens rolle i Bo trygt hjemme-reformen er å støtte kommuner og privatpersoner med råd og finansiering. Kommunenes rolle er å iverksette forebyggende tiltak og å yte omsorgstjenester til privatpersoner. Reformen krever en betydelig og koordinert innsats, fra både staten og kommunene, for å lykkes, sier Davidsen.  

– Det er lite som tyder på at kommunene blir i stand til å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med dette budsjettet. Våre lokalforeninger og medlemmer melder sine bekymringer til oss: Hvordan skal en million eldre være trygge på å kunne bo i en egnet bolig og få nødvendig hjelp når de trenger det? 

Davidsen har heller ingen tro på at kommunene blir i stand til hverken å bygge eller drifte de 1500 nye omsorgsplassene regjeringen legger opp til som et spleiselag mellom stat og kommune.

– For å kunne spleise, må det være penger i kassen, sier han.  

## Positive funn 

*   Pensjonistforbundet har krevd en økning i bevilgningene til **sykehusene** på 5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå 5,5 milliarder kroner, altså 500 millioner kroner mer. – Vi er glade for at regjeringen kommer oss i møte og håper dette er et varsel om ytterligere påplussinger til sykehusene fremover. Behandlingskøene er for lange og mer penger må til, sier Davidsen.  
*   Pensjonistforbundet er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen til Senteret for et aldersvennlig Norge, slik at det kan tilby **eldrerådsopplæring** også i 2025.  
*   Det er positivt at regjeringen reduserer momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften fra 25 til 15 prosent. – De økte avgiftene på vann og avløp rammer usosialt. For pensjonister og andre med lavere inntekter, har avgiftene økt langt mer enn inntektene, sier Davidsen.  
*   Regjeringen foreslår å etablere et **voksenvaksinasjonsprogram**, som skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogrupper. Pensjonistforbundet mener forslaget er bra. For å få god effekt av et voksenvaksinasjonsprogram, må flest mulig av målgruppen vaksineres. Da mener vi at vaksinene må være gratis. Revaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør tas med flere års mellomrom (opptil 10 år), så kostnaden vil være begrenset. Pensjonistforbundet mener også at det må legges en plan for å innføre vaksine mot helvetesild. 
*   Pensjonistforbundet har krevd økt tilskudd til **TryggEst**, som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Regjeringen foreslår at tilskuddet øker med 3 millioner kroner, til 10,5 millioner kroner.

Bekymret over regjeringens prioriteringer 

Fra og med i dag skal det bli enklere å bruke kontanter som betalingsmiddel. Ingen kan nekte å ta imot kontanter ved kjøp av mat eller andre varer.

## Viktig for mange eldre

Pensjonistforbundet er opptatt av digital kompetanse og opplæringstiltak for eldre, men mener det også må finnes løsninger for de som av ulike årsaker ikke er digitale. Disse må ha samme mulighet som andre til å kunne betale for seg.

Regjeringen har vært enig med Pensjonistforbundet i dette, og fremmet et forslag til endring av finansavtaleloven som i juni ble vedtatt av Stortinget. I dag trer endringen i kraft.

– Dette er veldig viktig for alle de eldre som sliter med å betale via nett, huske koden eller som sliter med å stole på bankkort, sier leder Jan Davidsen til Nettavisen.

## Jobber videre

I dag inviterte justisminister Emilie Enger Mehl Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen på kafebesøk i Oslo, for å feire endringen.

– Dette er et viktig skritt i riktig retning, var Mehl og Davidsen enige om. Det handler både om beredskap og muligheten for alle til å delta i samfunnet.

Foreløpig gjelder lovendringen kjøp av varer og tjenester, mens buss, tog og legekontorer er noe justisministeren lover å jobbe videre med.

– Dersom man opplever problemer, kan man melde det inn til Forbrukertilsynet, sier justisminister Mehl. 

[Nettavisen skrev om den nye loven, og intervjuet forbundsleder Jan Davidsen 29. september 2024.](https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-lov-sikrer-deg-retten-til-a-betale-med-kontanter/s/5-95-2039933)

TV 2 var med og tok opptak da justisminister Emilie Enger Mehl  og forbundsleder Jan Davidsen møttes i dag. 

På kafe med TV2

Lovendring: Du kan kreve å betale med kontanter

–  Digital utbygging er nødvendig. Mange eldre bor i distriktene. Disse må ikke bli holdt utenfor det digitale fellesskapet. Men det hjelper ikke med for eksempel digital hjemmeoppfølging av eldre hvis de ikke har kompetanse til å ta systemene i bruk, sier Davidsen.

Han savner en konkret, god og strukturert plan for opplæring av eldre som ikke behersker digitale verktøy. Den må også inneholde økonomiske midler til gjennomføring.

## Høyt ambisjonsnivå 

Regjeringens nye [digitaliseringsstrategi](https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/id2982892/) som ble lagt frem i dag, setter retning for det digitale Norge og har et høyt ambisjonsnivå. Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung presenterte hovedlinjene i strategien.

For å lykkes, trengs et sterkt samarbeid mellom stat, kommuner, næringsliv og akademia, frivillig sektor – og befolkningen. Statsråden presiserer at superraskt internett for alle er et spleiselag mellom det offentlige og private selskaper.

Eldre er ingen stor del av strategien. De nevnes kun tre ganger.

## Trenger opplæring

Ved lanseringen sa imidlertid statsråden:

– Digitalt utenforskap – dette kan vi ikke akseptere. Eldre skal ikke stå utenfor. Vi må hjelpe flere, sa Karianne Tung. Hun informerte også om utvikling av løsninger som skal gjøre det enklere å være digital verge eller pårørende. 

–  Vi er fornøyd med at regjeringen inviterer til spleiselag, men det er viktig at de stiller krav til telekomutbyggerne. Og vi trenger digital opplæring av eldre i de samme distriktene, sier Davidsen.

Savner en plan for digital opplæring

Regjeringen har bestemt at grensen for hvor mye man kan tjene uten at avtalefestet pensjon (AFP) blir redusert, skal økes for medlemmer av Statens pensjonskasse og Pensjonsordning for apotekvirksomhet.

Den nye grensen skal være lik 0,26 ganger grunnbeløpet (G). Siden grunnbeløpet oppreguleres hvert år i takt med lønnsveksten, vil grensen også øke i takt med lønnsutviklingen.  

Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2024 er kr 124 028. Det betyr at 0,26 G per nå er 32 247 kroner.

## Positivt for samfunnet og den enkelte

Mange pensjonister har opplevd å få krav om tilbakebetaling av AFP som følge av at de har oversteget det gamle maksbeløpet på 15 000 kroner.

Når grensen for hvor mye man kan tjene mer enn dobles, vil det være lettere å ta vakter eller kortere oppdrag uten å tape pensjon på det. Det er positivt både for samfunnet og den enkelte pensjonist at de som ønsker det kan jobbe noe mer enn tidligere.

[Les mer på regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oker-grensen-for-avkorting-av-avtalefestet-pensjon/id3052720/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240910)

– Positivt at AFP-grensen økes

Pensjonistforbundet Østfold

Vi vil også berømmer Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Spekter, Virke, NHO Geneo og helseregionene som blir med Regjeringen på å legge til rette for at ventetidene i sykehusene skal reduseres. Dette viser at det er vilje til å arbeide sammen for et felles mål om å sikre vår felles helse- og velferdstjeneste.

For å få redusere helsekøen vil Regjeringen bevilge 2 milliarder mer til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett. Disse pengene skal gi rom for en ekstrainnsats i 2024 som skal gå til tiltak som raskt skal få kontroll på ventetiden, samt en varig styrking av sykehusøkonomien.

Pensjonistforbundet Østfold har flere ganger tatt til orde for flere heltidsstillinger, mer hensiktsmessig arbeids- og oppgavedeling og økt samarbeid for å få et bedre helsetilbud for alle.

Nå vil Pensjonistforbundet Østfold ønske alle de samarbeidende parter lykke til med «Ventetidsløftet» og håper et slikt forpliktende samarbeid skal gi resultater allerede i år.

Regjeringen kutter helsekøen

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til [Stortingets høring om Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005062), og deltok i dag på muntlig høring med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.

Vi tok opp behovet for en styrket eldreboligpolitikk, og tiltak som sikrer trygge og tilpassede boliger for eldre.

Vi støtter intensjonene om å styrke Husbanken for å fremme kommunenes boligpolitikk, spesielt med tanke på eldre. Det er viktig å tilrettelegge for at eldre kan bo trygt hjemme lengst mulig, noe som krever støtte fra myndighetene gjennom informasjon, finansiering og tiltak for boligtilpasning. 

## Vil være lønnsomt for samfunnet

En av hovedprioriteringene er å øke tilbudet av aldersvennlige boliger for å avlaste helse- og omsorgssektoren. Vi mener dette bør være en sentral oppgave for Husbanken. 

Det trengs en solid økonomisk forankring av eldreboligprogrammet, noe som må inkludere betydelige økninger i tilskuddene. Investeringer i aldersvennlige boliger vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det er også viktig å involvere eldre i beslutninger om endringer i hjemmet deres.

Som medlem i Bostøttealliansen ga Pensjonistforbundet også uttrykk for at vi savner tydelig retning og vilje til forbedringer i bostøtten. 

## Krever et reelt løft

Vi oppfordrer i våre høringssvar til en grundig gjennomgang av finansieringsredskapene som bostøtte, startlån og lån til boligkvalitet. Vi krever et reelt løft for å sikre at flere eldre kan bo i egen bolig, med lettere behovsprøving og økte tilskudd. 

Vi forventer nå kraftfull satsning fra regjeringen for å oppfylle målene om tilpassede boliger for eldre. Det er behov for konkret handling, ikke bare gode intensjoner, for å sikre trygge og tilpassede boliger for eldre i samfunnet vårt.  

[Her kan du lese høringsinnspillene fra Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

[Les om vår boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

Krever tydeligere satsing på boliger for eldre

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 23. mai. 

[Pensjonistforbundet krever økt kjøpekraft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret), og at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 22. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2023, samt forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 4,1 prosent i 2024. 

## Disse datoene er viktige fremover

*   **8. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møter representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,25 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,2 prosent, altså et avvik på -0,05 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 5,4 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 5,5 prosent, altså et avvik på +0,1 prosentpoeng.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned. 

[Dette må du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Slik foregår trygdeoppgjøret

Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den ekstraordinære strømstøtten knyttet til bostøtten skal [fjernes](https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/) fra april 2024.

Finansieringen av bostøtten kuttes fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder. Dette vil få store negative konsekvenser ved at enda færre får støtte, og det blir lavere ytelser til de som er vanskeligstilte.

## Eldre har mistet støtten

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når strømstøtten blir borte fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte. Dette kommer i tillegg til at 40 000 flere husstander har fått avslag på bostøtte de siste sju årene, på grunn av underreguleringer og kutt.

Pensjonistforbundet frykter at innstrammingen vil ramme de eldre hardest, fordi tallene viser at både støttenivå og antall mottakere blant de eldre har sunket mest her. De siste 13 årene er 15 000 eldre presset ut av bostøtte-ordningen. Flere eldre må dermed finansiere en større andel av boutgiftene ved å kappe inn på andre nødvendige leveutgifter, eller å flytte.

Totalbeløpet som eldre har fått i bostøtte har sunket fra 583 millioner kroner i 2010 til 377 millioner kroner i 2023. Dersom støtten til eldre skulle fulgt prisveksten, måtte den vært mer enn doblet.

Nedgangen skyldes ikke at behovet for bostøtte blant eldre har avtatt. Antallet aleneboende minstepensjonister er omtrent som i 2010, mens andelen aleneboende eldre under EUs fattigdomsgrense har økt.

Andelen eldre bostøttemottakere som eier egen bolig, har falt kraftig. Kun 7,6 prosent av de som mottar støtte, bor nå i eget hjem, mens andelen med privat leie har økt fra 19 til 36 prosent siden 2010. Systemet med likningsverdi på egen bolig gjør det svært vanskelig å få bostøtte.

## – Forventer kraftfulle grep

Pensjonistforbundet mener det i første omgang er nødvendig å opprettholde den midlertidige strømstøtten. Deretter bør satsene økes for å styrke sikkerhetsnettet for de som befinner seg i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon.

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som jobber for en kraftig styrking av bostøtteordning.

– Kutt og underregulering av bostøtten er uverdig. Vi ser frem til den kommende boligmeldingen våren 2024, og forventer at den vil peke på det betydelige etterslepet bostøtten har hatt for våre medlemmer. Vi forventer kraftfulle grep for å løse utfordringen, og at det vil reflekteres i revidert budsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

## Svak oppfølgning fra regjeringen

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai 2022 leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet.

Stortinget ba regjeringen om forslag til endringer senest i statsbudsjettet 2024, men regjeringen har ennå ikke lagt frem forslag om endringer i bostøtten for de med lave inntekter og høye boutgifter.

## Våre krav

Pensjonistforbundet forventer en betydelig forbedring av bostøtteordningen for eldre fremover. Bostøtten skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet, og sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår fattigdom.

**Vi mener at**

*   støtten må opp til 2010-nivå, og være i tråd med inntekts- og bokostnadsveksten i perioden.
*   inntektsgrenser og boutgiftstak må justeres i tråd med reelle utgifter
*   strømstøtten må opprettholdes, og så innarbeides i den ordinære bostøtteberegningen

Notat Pensjonistforbundet bostøtten 2024.pdf

Notat Bostøttealliansen feb2. 2024.pdf

Bostøtte for eldre i fritt fall: Vi krever handling

Nye beregninger fra Statens pensjonskasse (jfr. svar på spørsmål fra Senterpartiet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet) viser at ansatte i aldersgruppene født fra 1944-1953, har fått lavere og lavere tjenestepensjon dess lengre de arbeider etter normal pensjonsalder; 67 år pluss levealdersjustering.

Hvis de sluttet ved normal pensjonsalder, får de utbetalt pensjon i henhold til bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønn slik prinsippet har vært siden 1917. Men etter pensjonsreformen i 2011 ble systemet slik at om en fortsetter i offentlig stilling etter 67+, får en lavere og lavere tjenestepensjon dess lenger en arbeider i offentlig stilling.

## Ville blitt ansett som underslag

Ifølge beregningene fra Statens pensjonskasse  taper en ansatt med normallønn i statlig tjeneste ca. 44 000 kroner i årlig pensjon om en arbeider til 70 år, og 120 000 om en arbeider til 73 år. Relativt sett blir tapet større dess lavere lønn en har. Dette har ført til at mange har fått et  pensjonsnivå på 50 prosent av sluttlønn eller lavere etter å ha arbeidet i offentlig tjeneste i 30-50 år. 

I alle disse årene har de betalt og spart til å en pensjon i samsvar med den bruttogarantien de har i sine arbeidsavtaler. Dersom private bedrifter hadde tilegnet seg tilsvarende pensjonsmidler, ville det bli ansett som underslag og vært en sak for økokrim.

## Sluttet for å unngå tap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere ikke belyst disse virkningene i sine saksframlegg til Stortinget. Tidligere har de benektet at pensjonsreformen har disse virkningene, og også uttalt at systemet for de offentlig ansatte var i henhold til avtaler med organisasjonene for de offentlige ansatte i 2009. Det er dokumentert at dette ikke er riktig.

Det er nå også dokumentert at dette har ført til at offentlige ansatte som kunne og ønsket å arbeide lengre i sine stillinger enn normal pensjonsalder, har sluttet for å unngå store pensjonstap. Pensjonsreformen i 2011 har ført til redusert arbeidsinnsats fra seniorer i offentlig sektor. Det har ført til tap av arbeidsinnsats fra mange tusen offentlige ansatte bl.a. i helsesektoren og undervisningssektoren.

## Fellen videreføres

Det ligger nå også an til at "samordningsfellen" blir videreført for aldersgruppene født fra 1954 til 1962 riktignok i en gradvis mildere form. Det vil føre til ytterligere tap i arbeidsinnsats fra offentlige ansatte.

Stortinget har nettopp inngått et pensjonsforlik hvor hovedpoenget er at alle som kan, skal arbeide lengre. Pensjonistforbundet viser også til vår statsministers uttalelse om pensjon til Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023:

_Da vi innførte pensjonsreformen i 2011, var også det for å styrke arbeidslinja_**_._** _Vi har gått fra å straffe folk som står lengre i jobb til å belønne dem som jobber lengre enn de må. Helt nødvendig for å sørge for at vi har folk nok i jobb. Og helt nødvendig for å sikre fremtiden til pensjonssystemet._

## Styrker arbeidslinja 

På denne bakgrunn anmoder Pensjonistforbundet  innstendig om at Stortinget nå opphever den uhensiktsmessige og inkonsekvente samordningfella både for dem som er rammet og for å unngå at offentlig ansatte i framtiden straffes med lavere og lavere pensjon dersom de arbeider ut over normal pensjonsalder.

I tillegg til at dette opphever en åpenbar urimelighet overfor dem som er rammet, styrker det arbeidslinja. 

## Les mer

[Samordningsfella - hva er det?](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Fjern samordningsfella!

– Vi mener forliket totalt overser dagens minstepensjonisters behov. Derfor vil også fremtidige minstepensjonister komme dårlig ut. Det er, og må fortsatt være, mulig for Stortinget å øke minsteytelsene når det er behov for det. Enslige minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen, og fikk ingenting ekstra i statsbudsjettet for 2024. Derfor forventer vi en vesentlig økning allerede i revidert budsjett i år, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Bredere forlik

Pensjonistforbundet hadde ønsket seg et bredere forlik, der også Rødt og Fremskrittspartiets synspunkter var tatt hensyn til. Det ville gitt forliket høyere legitimitet og ivaretatt de med de laveste pensjonene på en bedre måte. I stedet valgte flertallet å følge pensjonsutvalgets innstilling. Det innebærer at minstepensjonen for fremtidige pensjonister skal følge lønnsveksten under opptjening, men underreguleres under utbetaling, ved å økes med et snitt av lønns- og prisvekst.

– Pensjonistforbundet ønsker at minsteytelsene i pensjonssystemet skal oppreguleres i takt med lønnsveksten, både under opptjening og under utbetaling, samt at det skal være mulig for Stortinget å øke nivåene ved behov. Dette er særlig viktig for kvinner, som har lavere opptjening og derfor lavere pensjoner enn menn, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er imidlertid tilfreds med at det er funnet plass til en såkalt sliterordning i folketrygden, samt at uføre skjermes noe mer for levealdersjusteringen.

## 67-årsgrensen bør beholdes

Pensjonistforbundet mener at 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden bør beholdes. Når det nå legges opp til å øke de øvre aldersgrensene i arbeidslivet, må også sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger tilpasses den nye situasjonen. Allerede i dag er det lov til å jobbe til man er 70 eller 72 år, men retten til sykepenger er likevel begrenset etter 67 år og fraværende etter 70 år, og retten til dagpenger opphører ved 67 år.

## Etterlattepensjon

Pensjonsforliket omfatter ingen gode ordninger for etterlatte. NAVs etterlattepensjon (gjenlevendetillegg) er tidligere vedtatt å fases ut, slik at ingen født etter 1963 har rett til den. For alle født i 1944 og senere, blir etterlattepensjonen fra og med i år ikke oppregulert, men stå stille på samme nivå som nå, livet ut. Det er om lag 120 000 personer som mottar etterlattepensjon og 95 prosent av disse er kvinner.

– Ved kun å knytte pensjon til individuelle rettigheter, overser man at pensjonsnivået i et parforhold kan være svært forskjellig. Mange kvinner har liten opptjening, og blir satt i en vanskelig situasjon når ektefellen faller fra. Å gjeninnføre en etterlatteordning i folketrygden, er nødvendig for å gi disse økonomisk trygghet og en verdig alderdom, sier Jan Davidsen.

Pensjonsforliket: – Ikke godt nok for dem med de laveste pensjonene

Språk og begreper kan bidra til fremmedgjøring, fastslår [Stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/) i sin begrunnelse for å endre begrepene helseforetak og regionale helseforetak.

Pensjonistforbundet er fornøyd med at det nå foreslås å endre navnet på helseforetak til sykehus, som er benevnelsen folk flest bruker. Vi mener det er god språkskikk å praktisere klarspråk, og benytte godt innarbeidede begreper som folk flest kjenner seg igjen i, når det gjelder helse.

## Vi skal gi innspill

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la frem planen i dag kl. 12. Pensjonistforbundet vil nå gå nærmere inn i alle detaljer, før vi gir våre vurderinger og innspill.

Planen vitner om mange gode intensjoner og planlagte tiltak. Helseministeren la blant annet vekt på å få ned ventetid, bedre samhandling, en ny kvinnehelsestrategi og økt helsekompetanse i sin tale. Vi vil gå grundig inn i alt dette og blant annet se på hvordan det henger sammen med de økonomiske aspektene.

Ja takk til klarspråk og at sykehus får hete sykehus

Andre viktige innspill fra Pensjonistforbundet var behovet for bedre smittevernet på sykehjem, og at kommunene må settes i stand til å ivareta sine helseberedskapsforpliktelser før og under kriser.

– Koronapandemien synliggjorde utfordringer med blant annet organisering, ansvarslinjer, prioritering, medisintilgang og smittevern. Derfor er vi positive til en stortingsmelding som beskriver og forsøker å løse disse utfordringene, sier Davidsen.

Høringen foregikk i Stortingets helse- og omsorgskomite. Du kan [lese hele høringsinnspillet vårt her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Beslutninger må tas på politisk nivå

Regjeringen ønsker å etablere en ny helseberedskapsmodell som innebærer å etablere et helseberedskapsråd som samler sektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

– Vi er enig i at Helse- og omsorgsdepartementet – ikke Helsedirektoratet – bør koordinere helsesektoren ved store sektorovergripende kriser. Pandemien viste at Helsedirektoratet innførte svært inngripende tiltak uten politisk forankring, samtidig som det sådde tvil om gjeldende prioriteringsregler i helse- og omsorgssektoren fortsatt skulle gjelde. Beslutninger i kriser må tas på politisk nivå - basert på innspill fra Helsedirektoratet, FHI, andre etater og faglige råd og utvalg - for å ivareta tillit og legitimitet, sier Davidsen.

## Trenger bedre kommuneøkonomi

Han påpekte også at kommunene må involveres mer, og få bedre økonomiske vilkår.

– For å beskytte innbyggerne mot helsetrusler, trenger kommunene samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern. Og de må ha kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse av beredskap, samt til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner sliter i dag med å ha råd til å utføre lovpålagte tjenester. Det er naivt å tro at disse kan prioritere beredskap og forebyggende tiltak innenfor nåværende rammer.

## Urealistisk

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at det er i ferd med å etableres som en sannhet at det verken er mulig eller bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren. Det er i hovedsak et politisk valg om og i hvilken grad man vil prioritere økt utdanning, større rekruttering og flere stillinger i sektoren.

Nye kriser er sannsynlige, og god beredskap er å dimensjonere tjenestene utfra dette. Man kan ikke løse alle utfordringer gjennom «å jobbe smartere» innenfor dagens rammer. Det fremstår urealistisk når det i meldingen står at dens «anbefalinger i hovedsak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Både sykehusene og kommunene må tilføres mer ressurser.

[Les mer om Helseberedskapsmeldingen.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/)

Eldre må kunne være trygge på helseberedskapen

– Vi er bekymret for kjøpekraften til de med lavest pensjon, og for de økende forskjellene. Gode, verdige og aktive liv forutsetter økonomisk trygghet, innledet forbundsleder Jan Davidsen.

## Boliger og frivillighet

Pensjonistorganisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen. Davidsen representerte landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, og SAKO, Samarbeidskomiteen for pensjonister, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer.

Kravlisten som ble overlevert, inkluderte også økt bostøtte, flere aldersvennlige boliger, styrking av frivilligheten og mye mer. Davidsen etterlyste også en pott til eldrepolitiske tiltak, slik at møtene kan utvikles videre og konkretiseres.

## Noen av kravene er:

*   Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret
*   Minste pensjonsnivå i folketrygden må over fattigdomsgrensen
*   Regjeringen må bruke det rommet handlingsregelen tillater til rettferdig fordeling
*   Bostøtteordningen økes
*   Kommunene må få en økning i frie midler på 10 milliarder kroner
*   ALIS-ordningen styrkes med 100 millioner kroner for å bedre fastlege-dekningen
*   Tannhelse blir et offentlig ansvar, og utgifter går inn i egenandelsordningen
*   Sykehusene får en økning i bevilgningene på 5 milliarder kroner
*   Retten til BPA blir uavhengig av alder
*   Mammografiprogrammet utvides til 70-74 år
*   Husbanken brukes mer aktivt for å løse utfordringen med flere aldersvennlige boliger
*   Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier
*   50 millioner kroner til digital opplæring av eldre
*   300 millioner kroner til frivilligsentralene
*   10 millioner kroner til eldrerådsopplæring
*   Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner

F.v. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna og Ragnhild Nestaas

Her kan du lese mer om våre krav til statsbudsjettet 2025.

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_PDF.pdf

Les om kravene 

Våre krav til statsbudsjettet 2025

– Det er positivt at minsteytelsene for uføretrygd styrkes med 6 000 kroner, og at minsteytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger styrkes med 5 000 kroner, men vi savner et løft av minstepensjonen. Pensjonistene er rett og slett glemt, sier forbundsleder Jan Davidsen i en kommentar.

## Tennene er en del av kroppen

– Vi har også kjempet for at tannhelsen for eldre skal settes høyere på agendaen. Det er uholdbart at tennene ikke anses som en del av kroppen i helse-Norge. Det kan være svært kostbart å dra til tannlegen, og vi ønsker et egenandelstak på tannhelse slik at god tannhelse blir tilgjengelig for alle, og ikke bare dem med svært god økonomi, sier han.

Det er positivt at det settes av 300 ekstra millioner til fylkeskommunal tannhelse i budsjettet for neste år, men vi savner en nærmere presisering av hva dette innebærer. Samtidig er det enighet om at regjeringen skal sørge for bedre informasjon om rettighetene til tannhelsebehandling for personer over 85 år, men det skal først skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, altså om over et år. 

## Trenger tilpassede boliger for eldre

Videre er det positivt at Husbankens låneramme økes med 5 milliarder kroner i 2024-budsjettet. Av disse pengene er 1 milliard kroner prioritert til økte utlån til studentboliger, 1 milliard kroner til startlån og 1 milliard kroner til kommunale utleieboliger. De resterende 2 milliardene forvaltes av Husbanken.

Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel for å oppnå flere tilgjengelige boliger. For å få flere tilpassede boliger for eldre – både nybygg og tilpasning – må den ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering og en forutsetning for at Bo trygt hjemme-reformen lykkes.

Pensjonistene er glemt i 2024-budsjettet

Det er Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som inviterer til konferansen "Tre meldinger - felles innsats" på Gardermoen i dag, 30. november. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol skal presentere og peke på felles innsatsområder i de tre stortingsmeldingene regjeringen la frem i 2023: 

*   Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga 
*   Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) 
*   Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime 

Deretter blir det separate parallellsesjoner for hver av meldingene.

Målet med konferansen er å bidra til at målgruppene blir kjent med innholdet i meldingene og ser hvordan innsatsområdene henger sammen. Pensjonistforbundet er derfor svært fornøyd med å bli invitert til å holde innlegg, og dermed bli lyttet til.

## Bo trygt hjemme

I parallellsesjonen om Bo trygt hjemme, er følgende på programmet:

*   Hva er viktigst for dagens og morgendagens eldre? Forbundsleder Jan Davidsen, Pensjonistforbundet 
*   Mål og rammer for et nasjonalt eldreboligprogram - forutsetninger for et velfungerende boligmarked som bidrar til at eldre kan bo lenger i egen bolig. Tor Wigulf Christensen, avdelingsdirektør økonomiske virkemidler, Husbanken
*   Det som er bra for barn og eldre er bra for alle Bård Sødal Grasbekk, landskapsarkitekt MNLA og fagrådgiver i Norske arkitekters landsforbund
*   300 meters-byen Ulsteinvik Arne Runar Vik, kommunalsjef teknisk, Ulstein kommune
*   Svipp - tilrettelagt bestillingstjeneste for transport Ragna Skøien, prosjektleder Agder kollektivtrafikk AS

Pensjonistforbundet har [uttalt seg om Bo trygt hjemme-reformen flere ganger tidligere, og levert høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ord-er-ikke-nok-hvis-reformen-skal-lykkes).

– Vi støtter Bo trygt hjemme-reformen, som kan bli et viktig tiltak for å skape et aldersvennlig samfunn. Men vi er bekymret for finansieringen, sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen i forbindelse med Stortingshøringen i oktober.

[Se hele programmet for oppstartskonferansen her](https://myevents.berg-hansen.no/eventportal/#/event/129695/published/e0414ae05f2d934ddecb595dbd20b20a5ab90f95)

Oppstartkonferanse for Bo trygt hjemme-reformen - Pensjonistforbundet deltar

For å kunne støtte forslaget, mener Pensjonistforbundet at man må få på plass en sliter-ordning for å fange opp dem som ikke makter å jobbe lenger.

– 67 års-grensen for ubetinget rett til alderspensjon må opprettholdes, og vi vil på det sterkeste fraråde å heve denne. Forslaget er i realiteten kun en økning av aldersgrensen for ubetinget rett til å ta ut minstepensjon. En heving av denne grensen vil være en innstramming som utelukkende rammer dem med lavest pensjonsopptjening. De som har høyere pensjonsopptjening enn minstepensjon, vil ikke påvirkes av at 67-årsgrensen øker og vil fremdeles ha muligheter til å velge når de vil starte uttaket av pensjonen, sier Davidsen.

## Flere kan bli uføre

En person født i 1984 med lav pensjon, vil med dette forslaget måtte vente helt til 69 år og 4 måneder før pensjonsuttaket kan starte. Forslaget kan isolert sett føre til at flere blir utslitt og risikerer uførhet før de når pensjonsalder. Det er ikke bra for folkehelsen at de med lavest pensjonsopptjening skal tvinges til å stå lenger i jobb. Det kan gi lavere livskvalitet og føre til økte kostnader i helsevesenet.

Pensjonistforbundet reagerer på at arbeidsminister Tonje Brenna fremstiller pensjonister som en byrde som setter pensjonssystemet i fare for kollaps.

– Realiteten er at vi har gjennomført en pensjonsreform i 2011 som strammer inn ytelsene kraftig, noe som har medført at pensjonistene har tapt kjøpekraft. Folketrygdens gjennomsnittspensjon er på ca. 270 000 i året, som ingen skal måtte skamme seg for å motta. Vi har bygget opp pensjonsfond utland på nærmere 16 000 milliarder kroner. Utspill som dette føles svært urettferdige for pensjonistene som har jobbet og betalt skatter og avgifter og tjent opp sin pensjon gjennom et langt yrkesliv, sier Davidsen. 

[Les mer om Pensjonsutvalgets rapport om pensjonsreformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/videref%C3%B8rer-sosiale-skjevheter)

– Sliterne rammes av forslaget om økt pensjonsalder

Tirsdag 26. september var Pensjonistforbundet innkalt til det første møtet om statsbudsjettet 2025 hos arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Dette er et av fire årlige møter der pensjonistorganisasjonene sammen med arbeidstakerorganisasjonene skal møtes for å drøfte saker som er av betydning for landets pensjonister. 

Marte Mjøs Persen (Ap) understreket at det blir stramme budsjetter i årene fremover og at sikkerhet, beredskap og bistand krever sitt. Det blir harde prioriteringer og viktig med realistiske forventninger, sa hun. Men hun forsikret oss om at pensjonistorganisasjonene skal få være med og utforme eldrepolitikken framover. 

## Penger må til

Pensjonistforbundet mener derfor det er viktig at det avsettes en pott med penger, for eksempel 100 millioner kroner, for at møtene skal gi resultater. - Vi bidrar i det forebyggende folkehelsearbeidet blant pensjonister, med våre 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger. Men det kan ikke være slik at det er frivillige organisasjoner og medlemmenes kontingent som skal bekoste det som skal til for å gjennomføre store reformer, basert på egeninnsats og frivillighet, sier Jan Davidsen. 

På agendaen for møtet stod også pensjonistenes levekår. I den anledning overleverte Jan Davidsen en fersk rapport til statsråden, som tar for seg oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon.

## Pensjonistenes levekår

Pensjonistforbundets rapport (se vedlegg nederst) gir en oversikt over pensjonistenes levekår i 2023. Den inneholder oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon. Rapporten baserer seg på oppdaterte tall fra blant annet NAV, Statistisk sentralbyrå, pensjonsleverandører og regjeringen. Rapporten gir et nyttig innblikk i utviklingen på en rekke sentrale områder som angår pensjonistene, og tar for seg utfordringer det er viktig å følge nøye med på både nå og i årene fremover. 

Regjeringen gjennomgikk noen hovedpunkter fra sin melding [om pensjonistenes inntektsforhold](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/), [](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/) der de i hovedsak ser på gjennomsnittstall og medianinntekt. Pensjonistforbundet mener det er viktig at vi fremover også får mer fakta om de individuelle forskjellene blant pensjonister. Vi foreslår derfor å følge inntektsutvikling til et utvalg representative pensjonister med forskjellige pensjonsinntekter, slik som tjenestepensjon fra privat eller offentlig sektor, med eller uten AFP og med eller uten fripolise og innskuddspensjon.

## **Her er saker og fakta vi mener er viktige å ha med seg i arbeidet med statsbudsjettet:** 

*   Pensjonsfond utland var per 25.09.23 på nær 15 100 milliarder kroner, som er en økning på 2 700 milliarder kroner siden januar. Det gir rom for økt oljepengebruk fremover, innenfor handlingsregelen på 3 %. Dette igjen gir rom for å løfte utsatte grupper og bekjempe forskjeller.  
*   De laveste pensjonene må løftes. 78 prosent av aleneboende minstepensjonister hadde inntekt under fattigdomsgrensen i 2021.  
*   Dersom ikke minstepensjonistene hadde fått ekstraordinære økninger over budsjettet siden 2016, ville realveksten kun vært på 9 800 kroner i perioden fra 2010-2022.  
*   En forutsetning for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen er styrket kommuneøkonomi. Reformen må inneholde konkrete virkemidler og underbygges av ressurser, slik at reformen blir mer enn velmente ord og legger rammene for en verdig og trygg alderdom.
*   For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Det er avgjørende med større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene og at ordningene gjøres mer kjent. 
*   Statsbudsjettet må sikre at investeringstilskuddet øker nok til at det kan bygges nok sykehjemsplasser for dem som ikke lenger har mulighet til å bo i egen bolig. Regjeringen har varslet at driftsbevilgningen i 2024 vil øke med 300 millioner kroner, noe som tilsvarer 1500 plasser. Det er en god start, men det tar tid å bygge plasser, og vi frykter at bevilgningen ikke er stor nok for å møte økte behov framover. 
*   Mens tallet på heldøgns omsorgsboliger/ sykehjemsplasser går ned, anslår vi at behovet for slike plasser vil øke med 15 500 fram mot år 2030, bare for å opprettholde dagens tilbud. Allerede i dag står 3000 eldre i kø for en sykehjemsplass/ heldøgns omsorgsbolig. (Kilde: TV 2).  
*   Statsbudsjettene fremover bør satse sterkt på eldrepolitiske tiltak og på forebyggende helsearbeid blant pensjonistene.
*   Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre.  Regjeringen kan spille på lag med Pensjonistforbundet og vår organisasjon med 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger over hele landet, for at vi skal drive forebyggende helsearbeid og skape helsefremmende aktiviteter. Disse bidrar til inkludering, medbestemmelse og mindre utenforskap og ensomhet.

«"Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre. "»

Les vår rapport Pensjonisters levekår 2023.

Pensjonisters levekår, 2023

Tydelig budskap til statsråden: - Fortsatt behov for pensjonsløft!

«Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner.»

Flest enker rammes av Stortingets vedtak om at etterlattepensjonen ikke skal oppreguleres fra og med neste år. For mange utgjør dette et tap på flere tusen kroner årlig, og dermed svekket kjøpekraft.

Mange enker og enkemenn har nå fått brev fra NAV om at de ikke lenger skal få oppregulert [gjenlevendetillegget](https://www.nav.no/gjenlevendepensjon) i alderspensjonen fra 2024, og kontakter Pensjonistforbundet for å få råd og hjelp.

## Rammer flest kvinner

Stortinget har vedtatt at enker og enkemenn født i 1944 eller senere ikke lenger skal få en årlig oppregulering av gjenlevendetillegget de mottar.

Endringen ble vedtatt av Solberg-regjeringen allerede i desember 2020, men får først effekt fra 2024. Støre-regjeringen har ikke gjort noe for å stoppe endringen.

Regelen vil i hovedsak ramme kvinner som bor alene. NAV har anslått at rundt 50 000 personer rammes, hvorav 93 prosent er kvinner og 7 prosent er menn.

Pensjonistforbundet mener endringen er et usosialt innsparingstiltak som rammer de som bor alene og må dekke alle utgifter selv. Hvor stor effekten blir, vil avhenge av hvor mye gjenlevendetillegget utgjør av den enkeltes alderspensjon. Men det vil svekke deres kjøpekraft resten av livet, da deler av pensjonen ikke lenger skal oppreguleres.

## Ber Stortinget snu

Pensjonistforbundet har advart mot dette siden forslaget kom. 

– Det er hårreisende at kjøpekraften skal svekkes ytterligere i den dyrtiden vi er inne i. Mange sliter med å få endene til å møtes, og pensjonene er allerede underregulert som følge av pensjonsreformen, sier Davidsen.

De siste ti årene har alderspensjon fra folketrygden i gjennomsnitt hatt en realnedgang på 0,3 prosent i året. Prisene har steget mer enn pensjonene har økt, og nå vil dette forverres for en sårbar gruppe.

– Vi ber Stortinget om å snu i denne saken. Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner, sier Davidsen.

[Les mer om pensjon.](/pensjon)

Sterke reaksjoner: Enker taper tusenvis av kroner

Antallet eldre øker i årene som kommer. Flere kommer til å ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil ha behov for en bolig som er tilrettelagt for å bli gammel i. Det må derfor tas både bolig- og helsepolitiske grep for å møte utviklingen. 

Bo trygt hjemme-reformen som ble lagt frem i vår, er regjeringens svar på hvordan flere eldre skal kunne bo trygt og godt i egen bolig, lengst mulig. Forbundsleder Jan Davidsen møtte i dag på Stortinget for å delta i høring om reformen. Han representerte Pensjonistforbundets 255 000 medlemmer, som er midt i målgruppa for reformen. 

Reformen har fire satsningsområder:

*   Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
*   Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
*   Kompetente medarbeidere
*   Trygghet for brukere og støtte til pårørende

## Kan bli en reform uten ressurser

– Vårt hovedinntrykk er at reformen har gode beskrivelser og enkelte gode tiltak, men vi er i tvil om finansieringen, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at dersom reformen skal lykkes, må det statlige virkemiddelapparatet styrkes, kommunene få betydelig økning i frie inntekter, og frivilligheten må sikres gode, forutsigbare forhold.

Å bo trygt hjemme innebærer ikke kun en tilpasset bolig, men også sosial trygghet, aktiviteter og forebyggende helsetiltak, at man behersker digitale verktøy, samt er trygg på å motta tjenester i eget hjem.

Uten finansiering er det dessverre en fare for at reformen, i likhet med forgjengeren _Leve hele livet_, vil bli omtalt som en reform uten ressurser.

## Våre høringsinnspill

Du kan lese hele høringsnotatet fra Pensjonistforbundet lenger ned. Det tar blant annet opp følgende:

*   Det er stort behov for økte digitale ferdigheter og mer kunnskap om velferdsteknologi, men det er ikke foreslått midler til [Pensjonistforbundets prosjekter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/budsjettet-vil-ramme-pensjonistforbundets-arbeid-med-%C3%A5-hindre-digitalt-utenforskap) innen området.
*   Den kulturelle spaserstokken må få mer midler, og også omfatte hjemmeboende eldre.
*   Rammevilkårene for frivillige må være gode og forutsigbare; full momskompensasjon må garanteres og det må satses mer på frivilligsentralene.
*   For å få flere boliger tilpasset eldre, må Husbanken ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering, og en forutsetning for at reformen lykkes.
*   Bo trygt hjemme-reformen må ikke bli en erstatning for nødvendige tjenester. Andelen over 80 år og forekomsten av demens er sterkt økende, og flere vil få behov for hjelp som ikke kan ytes i eget hjem.
*   Det trengs fleksible avlastningstilbud og en primærkontakt for pårørende til personer med demens.
*   Eldre som bor hjemme, må være trygge på at de får et tilpasset tjenestetilbud, og garantert en egen fastlege.

[Les mer om Bo trygt hjemme-reformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert)

Pensjonistforbundets høringsinnspill til Bo trygt hjemme-reformen.

Pensjonistforbundet_Bo trygt hjemme_Helsekom_191023. Innspill.pdf

– Ord er ikke nok hvis reformen skal lykkes

– Vi trenger midler for å kunne fortsette dette viktige arbeidet, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. 600 000 voksne i Norge opplever i dag digitalt utenforskap. Mange av disse er eldre.

Dette medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem som er midt oppi det. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter. Pensjonistforbundet er svært opptatt av at vi må ta dette på alvor og driver derfor utstrakt virksomhet for at hver enkelt kan benytte velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy.

## Færre vil nå få opplæring

Pensjonistforbundet fikk sine første prosjektmidler til digital opplæring fra Helsedirektoratet i 2015. Siden har det vært holdt en rekke kurs i bruk av smarttelefoner, nettbrett, PC og velferdsteknologi. I samarbeid med Seniornett har forbundet også jobbet for å etablere datastuer for eldre i hele landet.

– Vi har lært opp over 400 instruktører og kurset flere tusen eldre. Bare innenfor velferdsteknologi har vi i dag 300 kursledere, såkalte teknologiambassadører, over hele landet. Mange godt kvalifiserte teknologiambassadører driver folkehelseopplysning og sørger for brukeravtrykket på de helseteknologiske løsningene som gjør at folk kan bo hjemme lenger enn før. Interessen for å delta på kursene er stor. Vi har også etablert og bemannet den eneste nasjonale digitale hjelpetelefonen for eldre, sier Davidsen.

Prosjektmidlene til opplæringen har inntil nå kommet fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nå er de foreslått overført til Kommunaldepartementet, hvor de skal forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet, og med en annen innretning. Lokale frivillige aktører skal i samarbeid med kommunene nå kunne søke om tilskudd til digital opplæring. Når det gjelder tiltak knyttet til helseteknologi, er det kun kommuner og helseforetak som kan søke midler.

– Dette mener vi vil føre til mindre opplæring, fordi mange kommuner ikke har kapasitet til å gjøre mer enn de lovpålagte arbeidene. I likhet med kommunene må også brukerorganisasjonene kunne få midler på selvstendig grunnlag. Kommunene og frivillig sektor har ulike forutsetninger for å søke om midlene og yte kurs lokalt. Derfor bør det fortsatt også gis opplæringsmidler til landsdekkende organisasjoner sentralt. Det er vi som sørger for å sette brukeren i førersetet i møte med den digitale og teknologiske utviklingen, sier Davidsen.

## Midlene må på plass igjen

Han mener at Pensjonistforbundet med sine sentralt utviklede og administrerte kursopplegg, 750 lokallag over hele landet og lange erfaring med å drive opplæring, bør få fortsette arbeidet i den form det har hatt.

– Dersom vi fortsatt skal ta ansvar for digital opplæring av eldre og drifte teknologiambassadørordningen, trenger vi midler. Vi ber derfor primært om flerårige øremerkede midler – til oss og andre organisasjoner som jobber med dette. Dersom dette ikke er mulig, ber vi om at midlene vi kan søke om, kommer tilbake til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Bevilgningen bør også økes betydelig. 8,9 millioner kroner er altfor lite i forhold til behovet. I snitt utgjør det kun kr 25.000 per kommune, noe som er langt fra tilstrekkelig for å bekjempe digitalt utenforskap.

## Les mer:

*   [Teknologiambassadørene ligger ikke på latsida](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/teknologiambassad%C3%B8rene-ligger-ikke-p%C3%A5-latsida)
*   [Teknologiambassadører - velferdsteknologi er for alle](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/teknologiambassad%C3%B8rer)

Budsjettet vil ramme Pensjonistforbundets arbeid med å hindre digitalt utenforskap 

Det er lite i [statsbudsjettet for 2024](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/) som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

## **Skatt**

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

## **Innstramming for enker**

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som _gjenlevendetillegg_, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

_Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024._

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

## **Realvekst for alderspensjonister**

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

_Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent._

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

**2023**

*   Lønnsvekst: 5,5 prosent
*   Prisvekst: 6,0 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

**2024**

*   Lønnsvekst: 4,9 prosent
*   Prisvekst: 3,8 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

## **Strømstøtte**

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

## **Minstepensjon**

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

## **Bostøtte**

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene **januar, februar og mars** til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via [Husbanken](https://husbanken.no/person/bostotte/). Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.

Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist



«Om ikke regjeringen vil gi landets eldre det vi trenger, må vi sette vår lit til Stortinget. Dette handler om en million menneskers hverdag, liv og helse.»

Landets eldre hadde grunn til å ha store forventninger til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, som ble lagt fram i dag. Eldre ble både nevnt innledningsvis i Kongens trontale, og ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum skulle eldre være et prioritert område. Men den såkalte eldresatsingen ser vi lite til. 

Her er ikke en krone ekstra til dagens minstepensjonister, til tross for at sterkt økende levekostnader rammer denne gruppen hardt. Samtidig foreslår regjeringen å øke egenandelen med 4,35 prosent for legetjenester og pasientreiser, som i stor grad benyttes av eldre. 

– Dette statsbudsjettet viser med all tydelighet at Pensjonistforbundet har en viktig misjon, og at vi ikke må ligge på latsiden fremover. Om ikke regjeringen vil gi landets eldre det vi trenger, må vi sette vår lit til Stortinget. Det handler om en million menneskers hverdag, liv og helse og vi skal gjøre vårt til at Stortingspolitikerne forstår dette, sier Davidsen.

## Ingen ekstra økning i budsjettet

Finansministeren har i dagens nyhetssendinger sagt at regjeringen har økt pensjonen for alle med 8,5 prosent, og at det er lagt inn mer penger til minstepensjonister. Han snakker da om gamle penger, årets trygdeoppgjør - ikke om neste års budsjett.

I budsjettforslaget for 2024 er det ingen ekstra økning, verken til minstepensjonister eller andre med lave pensjoner. Regjeringen viser heller ingen vilje til å løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensen. 

Pensjonistforbundet møter regjeringen fire ganger i året for å gi innspill til statsbudsjettet. Til budsjettet for 2024 fremmet vi i alt [17 krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2024). Vi har i beste fall bare fått delvis gjennomslag for tre av dem: Noe økning av bostøtten, noen enkelttiltak i Bo trygt hjemme-reformen og fortsatt midler til eldrerådsoppæring, i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge.

## Ingenting til minstepensjonistene

Etter snart to år med prisvekst og stadig flere eksempler på at flere sliter, savner vi at budsjettet ikke brukes til en mer sosial omfordeling. Minstepensjonistene er kun indirekte berørt, dersom de også er mottakere av bostøtte. Det særskilte nivået på bostøtten på grunn av økte priser i 2022 og 2023, forlenges inn i 2024. Utover dette er det ingen tiltak for å bedre minstepensjonistenes økonomiske levekår, til tross for økte priser og at det er vel kjent at de har en inntekt under fattigdomsgrensen (EU60). Pensjonistforbundet må også i år sette sin lit til at støttepartiene – med vår hjelp – forhandler inn en økning til minstepensjonistene.

– Vi er dessverre vant med at sittende regjeringer ikke foreslår økninger i minstepensjonen. Men i år er vi ekstra skuffet, fordi alle er kjent med at kostnadene har økt og at dette rammer dem som har minst, mest. Vi må derfor sette vår lit til at Stortinget forhandler frem mer til minstepensjonistene, sier Davidsen. 

## Skuffende start på Bo trygt hjemme-reformen

Pensjonistforbundet hadde forventninger om at Bo trygt hjemme-reformen skulle følges opp med en vesentlig økning i kommunens frie inntekter, en betydelig satsning på helse- og omsorgstjenestene, og en styrking av Husbankens virkemidler. Dessverre viser budsjettforslaget at reformen får en svært forsiktig start.

Den tilsynelatende økningen i kommunenes frie inntekter, er allerede spist opp av økte kostnader og andre satsninger. Regjeringen foreslår en realvekst på 6,4 milliarder kroner, men hele 5,9 mrd. av dette er for å dekke økte demografi- og pensjonskostnader. De øvrige 500 millioner kroner er bundet opp i satsninger på psykisk helse og rus, og kompensasjon for omlegging av inntektssystemet.

Den viktigste satsningen i helse- og omsorgstjenesten er forslaget om å øke investeringstilskuddet som kommunene kan søke på, slik at det dekker 1500 heldøgns omsorgsplasser. Men tilskuddet går både til rehabilitering og nybygg, slik at netto vekst i antall plasser blir lavere enn 1500. Om antallet plasser skal øke i takt med antall eldre over 80 år, er det behov for en tilvekst på 1500 nye plasser hvert år i årene fremover.

Regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken, men mesteparten av dette går til startlån, som eldre i liten grad er berørt av, da kun tre prosent av mottakerne er over 67 år. Tiltak til nye egnede boliger eller tilpasning av eldre boliger er svært små.

– Vi støtter Bo trygt hjemme-reformen, men er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer den høyere. Til tross for enkelte gode initiativ. er hovedinntrykket at regjeringen forventer at reformen skal gjennomføres innenfor trange rammer. Men skal den lykkes, må det settes av mer ressurser, sier Davidsen.

## Savner en mer sosial profil

Oppgavene innenfor eldrefeltet står i kø. Det er behov for å avskaffe fattigdom, satse på Bo trygt hjemme-reformen gjennom å styrke Husbankens virkemidler og kommunenes frie inntekter, styrke frivillig sektor og bekjempe ensomhet, diskriminering og digitalt utenforskap. Årets forslag til budsjett vitner dessverre ikke om en reell forståelse for eller vilje til å gjøre det som er nødvendig. Pensjonistforbundet er derfor svært skuffet over årets budsjett.

I budsjettforslaget er det ingen økning verken til minstepensjonister eller andre pensjonister med lav inntekt. Det samlede inntrykket er av en regjering som ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg hvordan den såkalte dyrtida oppleves av dem som har minst.

Det viser regjeringen blant annet gjennom å legge seg på en oljepengebruk på 2,7 prosent, godt under handlingsregelen på 3 prosent. Ved å øke kun til 2,75 prosent, ville man fått nesten 11 milliarder kroner ekstra, som regjeringen kunne brukt for å avskaffe fattigdommen, satse på eldrereformen, motvirke digitalt utenforskap og gi kommunene mer penger til å levere gode tjenester.

Skuffende statsbudsjett for landets eldre

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det medfører en rekke utfordringer, både i boligpolitikken og for kommunal tjenesteyting. Flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil måtte motta hjelp i egen bolig. Verken de kommunale tjenestene eller eldres boliger er tilpasset disse utfordringene.

Bo trygt hjemme-reformen er regjeringens svar på hvordan flere eldre kan bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig. Reformen viser hvordan innsats på flere områder er nødvendig og har fire satsningsområder: 

·      Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap

·      Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger

·      Kompetente medarbeidere

·      Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Reformen kom i form av en stortingsmelding på siste dag i Stortingets vårsesjon. Stortinget vil derfor først behandle meldingen høsten 2023.

Demenskoret fikk varm applaus under lanseringen og måtte ta et ekstranummer. 

Demenskoret

## \-      Greit førsteinntrykk

Reformen er knapt tørr fra trykkeriet og er på hele 142 sider, men førsteinntrykket er at flere av Pensjonistforbundets innspill er tatt hensyn til. Det er tilsynelatende likevel en for stor vekt på rådgiving og å arbeide smartere innenfor dagens rammer.

\- Vi ser behovet for reformen, men har selvsagt ikke rukket å sette oss inn i hele stortingsmeldingen ennå. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til noen av våre innspill, men er bekymret for at reformen tilsynelatende ikke legger mer vekt på at kommunene må tilføres ressurser. Gjør de ikke det, blir reformen kun ord og ikke handling, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet tar arbeidet med denne viktige reformen på største alvor, og har etablert en egen arbeidsgruppe for å følge den opp videre, med innspill og kommentarer. - Vi vil være særlig opptatt av om reformen underbygges med økonomiske virkemidler som gjør det mulig for kommunene å styrke tjenestetilbudet og føre en aktiv boligpolitikk, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets innspill

Pensjonistforbundet har deltatt på samlinger, innspillmøter og gitt skriftlige innspill til reformen. Sterkt forenklet har våre innspill vært at:

·     Alle har et ansvar for egen alderdom, men myndighetene har også et ansvar med å bistå med informasjon, finansiering, tiltak og løsninger.

·     Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig må aldri gå på bekostning av tjenestetilbudet de har behov for.

·     Reformen kan ikke være en erstatning for andre nødvendige tjenester, men en reform som tilfører ressurser som kan forbedre og forenkle tjenestene.

·     Reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken sees i sammenheng og spiller på lag. Å legge til rette for at flere kan bo trygt i eget hjem, vil redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

·     Planarbeidet i kommunene må understøtte målet om et aldersvennlig samfunn både i tomteprioriteringer og utbyggingsprosjekter, og i planlegging av velferdstjenester og omsorgstilbud.

·     Det er både behov for å tilpasse eksisterende boliger og å bygge flere nye tilgjengelige boliger. Kommunene må ta et større ansvar for at boligtilbudet møter boligbehovet. Behovet er særlig et stort i distriktskommuner.

·     Eldre har ulik helse, økonomi, evne til å innhente informasjon og tilgang på egnede boliger. Derfor er det behov for statlige tilskuddsordninger.

·     Husbanken må brukes aktivt som kunnskapsaktør og tilskuddsinstitusjon for både enkeltpersoner og kommuner.

Statsminister Jonas Gahr Støre tok seg tid til en prat med forbundsleder Jan Davidsen etter lanseringen. 

Jan Davidsen og Jonas Gahr Støre

## Bo trygt hjemme-reformen er tema for vår debatt under Arendalsuka

Onsdag 16. august arrangerer Pensjonistforbundet og Huseierne debatten «Bo trygt hjemme – men hvor skal vi bo?». Blant deltakerne er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap). Hun vil møte flere stortingspolitikere og lederne av Huseierne og Pensjonistforbundet til debatt om reformen.  

I sommer vil Pensjonistforbundet og Huseierne også lansere rapporten Hvor vil eldre bo? Den viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant begge forbunds medlemmer våren 2023. Funnene i denne rapporten vil brukes i debatten og for å underbygge våre innspill, når Stortinget skal behandle Bo trygt hjemme-reformen i høst.

  

## Les reformen

Her kan du laste ned og lese reformen: [Meld. St. 24 (2022–2023) - regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/).

Bo trygt hjemme-reformen er lansert!

**Statsråden lovte ingenting, men bekreftet at våre krav vil bli drøftet på regjeringens budsjettkonferanse til høsten.**

Pensjonistforbundet har en rett til fire årlige møter med statsråden for å drøfte saker av betydning for pensjonister i kommende statsbudsjett. I dag fant det fjerde møtet for budsjettet for 2024 sted. Der fremmet forbundsleder Jan Davidsen tre hovedkrav:

*   Styrkede levekår for pensjonistene
*   Styrket kommuneøkonomi
*    En pott i til eldrepolitiske tiltak

## Styrkede levekår gjennom høyere inntekt og lavere utgifter for eldre

Hvert hovedkrav ble fulgt opp av en rekke delkrav. For å styrke de økonomiske levekårene krever Pensjonistforbundet en mer rettferdig sosial fordeling gjennom økte inntekter og lavere utgifter til de som har minst. Derfor krever forbundet blant annet økt pensjon og minstepensjon, inntektsutvikling på linje med lønnsmottakere, forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, gjeninnføring av etterlattepensjon, økt bostøtte og at egenandelstaket skal omfatte tannhelseutgifter.

## Alle organisasjoner ønsker en bedre eldreomsorg gjennom styrket kommuneøkonomi

Til stede på møtet var også de øvrige organisasjonene for pensjonister og yrkestakere. Disse fremmet også tre krav hver. Den store fellesnevneren for kravene var ønsket om å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan øke kvaliteten på og omfanget av sine helse- og omsorgstjenester.

## Kun Pensjonistforbundet og SAKO krever en egen pott til eldrepolitiske tiltak

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene var alene om å kreve at det settes av en årlig sum på om lag 100 millioner kroner til forhandlinger om «andre spørsmål med betydning for pensjonistene». Dette er et konkret forslag for å følge opp Stortingets vedtak i 2021 som at ga pensjonistenes organisasjoner rett til å drøfte forhold som påvirker de eldres livsforhold.

## Det gis ikke løfter i drøftingsmøtene

Regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2024 begynte allerede i mars 2023, men budsjettet bestemmes først etter regjeringens budsjettkonferanse i månedsskiftet august og september. Statsråden lovte derfor ingenting i møtet i dag, men bekreftet at hun ville ta med innspillene på budsjettkonferansen i høst.

**Du finner en fyldigere omtale av Pensjonistforbundets krav i vedlagte PDF:**

Pensjonistforbundet og SAKOs justerte krav til statsbudsjettet 2024. Fjerde møte.pdf

Siste møte med regjeringen om statsbudsjettet for 2024

Tirsdag var andre dag av Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Dagen startet storfint, med besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Etter middagspausen kom også to av Støres regjeringsmedlemmer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innom for å snakke om regjeringens politikk. Landsmøtedelegater fikk anledning til å stille spørsmål til statsrådene, som hver og en brukte en times tid i landsmøtesalen.

Mellom besøkene utenfra vedtok landsmøtet nye vedtekter for de kommende tre årene. Disse vedtektene oversendes landsstyret for redigering før de publiseres.

Nedenfor ser du noen bilder fra tirsdagen (alle foto: Johnny Syversen).

092A8861

092A8872

092A8906

092A8917

Statsminister Jonas Gahr Støre og generalsekretær Arne Halaas lytter mens landsmøtedelegater stiller spørsmål om regjeringens politikk. (Foto: Johnny Syversen)

Nyheter

Et avgjørende valg for eldre sine rettigheter!

Krever kortere ventetid på sykehus

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Besøksadresse

Postadresse