Pensjonistforbundet

  

– Endelig har regjeringen lagt fram et forslag til en stor tannhelsereform! Dette har vi ventet lenge på, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

– Vi er glade for forslaget om reform, men vi mener det er feil å prioritere utelukkende etter alder. Eldre med store tannhelsebehov og dårlig økonomi må ikke havne bakerst i køen. Mange pensjonister har ikke råd til nødvendig tannbehandling, sier Ansnes. 

Pensjonistforbundet ønsker seg en tannhelsereform som gjelder alle. Det er godt dokumentert at god tann- og munnhelse er viktig både for helse og livskvalitet. Dårlig tannhelse kan føre til smerter, problemer med å spise og redusere livskvaliteten. 

## **Vil begynne med de yngste** 

I dag har unge mellom 19 og 28 år rett til nødvendig tannbehandling med 75 prosent rabatt. Regjeringens forslag går ut på å gradvis utvide ordningen til flere aldersgrupper, og starte med de yngste voksne først. 

Reformen vil foreløpig ikke gi generelle tannhelserettigheter til eldre som bor hjemme og ikke mottar helse- og omsorgstjenester som for eksempel hjemmesykepleie. Dermed vil mange eldre med lav inntekt fortsatt måtte betale mye av kostnaden selv.   

Et viktig forslag fra regjeringen er derimot å forenkle reglene for de som mottar helse- og omsorgstjenester. I dag kreves det minst tre måneders hjemmesykepleie eller institusjonsopphold før man får rett til gratis tannbehandling. Dette foreslås fjernet.

Tannhelsereform: Eldre må ikke havne bakerst i køen 

Pensjonistforbundet har overlevert den ferske rapporten til regjeringen. Den gir et bredt bilde av norske pensjonisters økonomi og levekår – fra inntekt, kjøpekraft, formue og gjeld til bosituasjon og behovet for helse- og omsorgstjenester.

– Mange pensjonister har god økonomi, men vi må ikke la gjennomsnittstallene skjule dem som har minst. Særlig enslige minstepensjonister har svært lite å rutte med. Samtidig ser vi at forskjellene fra arbeidslivet følger oss inn i pensjonisttilværelsen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Nesten 1,1 millioner mennesker mottar nå alderspensjon fra folketrygden. I juni 2026 var det for første gang flere som mottok alderspensjon enn barn som mottok barnetrygd.

Pensjonistenes kjøpekraft øker i år, men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store forskjeller. Mange enslige minstepensjonister lever med svært lave inntekter. Stadig flere eldre har gjeld, og omsorgstilbudet bygges ikke ut i takt med veksten i antall eldre. Det viser vår nye rapport «Pensjonisters levekår 2026».

Pensjonisters levekår 2026 (PDF)

Rapport: Pensjonisters levekår 2026

## **Litt bedre kjøpekraft – men svak utvikling over tid**

Alderspensjonene fra folketrygden økte med 4,69 prosent fra 1. mai. For året som helhet tilsvarer det en vekst på 4,37 prosent. Med en forventet prisvekst på 3,5 prosent ligger det dermed an til en kjøpekraftsforbedring på rundt 0,8 prosent i 2026.

Ser vi over tid, er bildet mindre positivt. De siste ti årene har pensjonistenes inntektsvekst i gjennomsnitt bare vært 0,1 prosentpoeng høyere enn prisveksten. For lønnstakere har tilsvarende forskjell vært 0,7 prosentpoeng.

Utviklingen varierer også mellom ulike pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon reguleres i hovedsak på samme måte som folketrygden, mens private tjenestepensjoner i større grad påvirkes av avkastning og hvilken ordning den enkelte har.

## **Kvinner kommer dårligere ut**

Forskjellene mellom kvinner og menn er fortsatt store. I juni mottok kvinner i gjennomsnitt 25 421 kroner i alderspensjon fra folketrygden per måned, mot 29 445 kroner for menn – en forskjell på 15,8 prosent.

Kvinner utgjør hele 82,5 prosent av minstepensjonistene. Blant kvinner over 85 år mottar mer enn fire av ti minstepensjon.

Også endringene i gjenlevendetillegget rammer i hovedsak kvinner. Rundt 77 000 personer født mellom 1944 og 1962 mottar et slikt tillegg, som ikke lenger reguleres. Om lag 92 prosent av dem er kvinner.

## **Fortsatt under fattigdomsgrensen**

Minstepensjonen ble økt med 8 000 kroner ekstra i året fra 1. mai 2026. For enslige er satsen nå 301 062 kroner i året for årskull som er fullt omfattet av minstepensjon.

Likevel ligger dette rundt 38 500 kroner under den anslåtte fattigdomsgrensen for en enslig.

I 2024 hadde om lag 71 prosent av aleneboende minstepensjonister en samlet inntekt under fattigdomsgrensen.

– Økningen på 8 000 kroner var viktig, men jobben er ikke ferdig. Vi trenger en videre opptrapping som sikrer at minstepensjonister får en inntekt det er mulig å leve godt og trygt av, sier Ansnes.

Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad har laget rapporten om pensjonisters levekår, og presenterte den for regjeringen og representanter for pensjonisters og arbeidstakeres organisasjoner.

240926_03_Sindre Farstad

## **Stadig flere eldre har gjeld**

Også gjeldsbildet har endret seg betydelig. Ved utgangen av 2024 hadde 64,9 prosent av personer over 67 år gjeld. I 2009 var andelen 42,3 prosent.

Blant dem som hadde gjeld, var gjelden i gjennomsnitt 614 900 kroner.

Samtidig sitter mange eldre på betydelige verdier, først og fremst gjennom egen bolig. Men høy boligformue betyr ikke nødvendigvis høy inntekt eller god økonomisk handlefrihet i hverdagen.

## **Omsorgstilbudet vokser langt saktere enn behovet**

Rapporten peker også på en utvikling som vil stille store krav til kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Fra 2021 til 2026 økte antallet personer over 80 år med 21 prosent. I samme periode økte antallet tilgjengelige institusjonsplasser med litt over én prosent.

Og veksten fortsetter. Fram mot 2036 ventes antallet personer over 80 år å øke med ytterligere 47 prosent – tilsvarende rundt 133 000 mennesker.

De aller fleste eldre bor hjemme. Ved utgangen av 2025 bodde likevel 12,3 prosent av alle over 80 år enten på institusjon med langtidsopphold eller i kommunal pleie- og omsorgsbolig.

– Skal vi lykkes med å skape et aldersvennlig samfunn, må kommunene ha økonomi og kapasitet til å gi gode tjenester. Vi trenger både flere aldersvennlige boliger, sterkere forebygging og rehabilitering, gode hjemmetjenester og tilstrekkelig kapasitet når behovet for heldøgns omsorg oppstår, sier Ansnes.

## **Eldre er ikke én gruppe**

Rapporten viser først og fremst hvor viktig det er å se forskjellene mellom landets pensjonister.

Noen har god økonomi, betydelig formue og mange friske år. Andre lever med svært lave inntekter og større behov for helse- og omsorgstjenester. Enslige og minstepensjonister er blant dem som er mest økonomisk utsatt, og kvinner er sterkt overrepresentert i begge grupper.

– Vi snakker om mennesker fra 60-årene til over 100 år, med svært forskjellige liv, ressurser og behov. Eldre er ikke én gruppe. Det må også politikken ta høyde for, sier Erna Ansnes.

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Den nye rapporten fra [Riksrevisjonen](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/undersoking-av-kommunale-helse--og-omsorgstenester-til-eldre/?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3AWvkgLG) om kommunale helse- og omsorgstenester til eldre har fått bred [medieomtale blant annet i VG](https://www.vg.no/helse/i/WvkgLG/slaar-alarm-kommunene-er-ikke-forberedt-paa-eldreboelgen). En hovedkonklusjon er at kommunene ikke er godt nok forberedt på økningen i antall eldre som vi vet kommer.

Begrepet "eldrebølge" er hyppig benyttet både av riksrevisor og presse. Vi mener dette er et misvisende begrep. Flere eldre er ikke en naturkatastrofe som rammer samfunnet, men et resultat av at folk lever lengre og har bedre helse enn tidligere. Utfordringen er ikke antallet eldre, men om samfunnet planlegger godt nok. Noe rapporten viser at mange kommuner ikke gjør.

## Svært alvorlig

– Dette er en svært alvorlig rapport. Vi har visst i mange år at antallet eldre kommer til å øke kraftig. Likevel viser Riksrevisjonen at mange kommuner ikke har planlagt godt nok for utviklingen, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Riksrevisjonen vurderer situasjonen som kritikkverdig og advarer om alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Ved framleggelsen beskrev riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen funnene som uvanlig alvorlige: «Det er sjelden vi snakker i så store bokstaver». Han la til at han ble «svært overrasket» da han så tallene. 

## **Planlegger ikke for fremtiden** 

Bare to av de 60 kommunene som er undersøkt, har tallfestet framtidige behov for institusjonsplasser, alternative boformer og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 16 kommuner har ikke omtalt framtidig behov overhodet. Tre av fire kommuner oppgir at de allerede har, eller forventer å få, problemer med å rekruttere nok ansatte. 

– Det er vanskelig å forstå hvordan kommunene skal møte økningen i antall eldre når mange mangler konkrete planer for kapasitet, bemanning og kompetanse. God eldreomsorg krever langsiktig planlegging, sier Davidsen. 

## **Færre eldre får tjenester** 

Riksrevisjonen peker på at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i liten grad er dimensjonert for å møte veksten i antall eldre. Fire av ti kommuner har redusert nivået på helse- og omsorgstjenestene, og flere planlegger å gjøre det. Andelen eldre over 80 år som mottar institusjonsplass eller hjemmetjenester har over lengre tid blitt redusert, selv om antallet eldre har økt. 

Hver femte kommune har også for få ansatte med riktig kompetanse til å gi forsvarlige tjenester i sykehjem. 

– Når antallet eldre øker samtidig som tjenestene ikke bygges ut i takt med behovene, er det grunn til bekymring. Eldre må være trygge på at de får nødvendig hjelp når behovet oppstår, sier Davidsen. 

## **Bo trygt hjemme må satses på** 

Pensjonistforbundet mener rapporten viser at regjeringens reform Bo trygt hjemme må følges opp med konkrete investeringer. 

Mange eldre bor i boliger som ikke er egnet for alderdommen. Hvis flere skal bo trygt hjemme lenger, må kommunene også ha gode hjemmetjenester, aldersvennlige boliger, korttidsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser når behovene øker. 

– Bo trygt hjemme må ikke bli en spareøvelse. Skal reformen lykkes, må hele bolig- og omsorgstrappen bygges ut. Det koster langt mer å la være, sier Davidsen. 

## **Staten må følge bedre opp** 

Riksrevisjonen retter kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet for ikke å ha fulgt opp om kommunene er godt nok forberedt på demografiutfordringene. 

Pensjonistforbundet støtter Riksrevisjonens anbefalinger om at departementet må følge opp at kommunene dimensjonerer tjenestene for flere eldre, skaffe bedre kunnskap om kvaliteten, styrke statsforvalternes tilsyn og veiledning, og tilpasse investeringstilskuddet til kommunenes faktiske behov. 

– Kommunene står i førstelinjen når flere eldre trenger helse- og omsorgstjenester. Da holder det ikke med gode intensjoner og planer på papiret. Kommunene må ha økonomi, personell og kompetanse til å gjennomføre dem, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet mener staten må sterkere på banen med økonomiske rammer, målrettede virkemidler og nasjonale retningslinjer. 

– Mange kommuner står i en tøff økonomisk situasjon, og de statlige virkemidlene er ikke treffsikre nok slik situasjonen er i dag. Staten må ta et overordnet ansvar for å sikre at kommunene har reell mulighet til å bygge opp gode lokale tjenester for fremtiden. Vi kan ikke planlegge for en verdig eldreomsorg med tomme kasser, sier Davidsen. 

## **Tiden for å planlegge er nå** 

Riksrevisjonen konkluderer med at manglende planlegging kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Antallet personer over 80 år vil øke med om lag 50 prosent fram mot 2033. 

– Rapporten viser at vi ikke lenger kan snakke om framtidige utfordringer. Flere eldre trenger tjenester allerede i dag. Derfor må både staten og kommunene handle nå dersom eldre skal få de trygge og gode tjenestene de har krav på, avslutter Davidsen. 

## Dette er våre krav

**1\. Staten må ta større ansvar**

Kommunene kan ikke stå alene med regningen. Det må komme mer penger til eldreomsorgen, og staten må ta en større del av kostnadene ved å bygge nye sykehjem, omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger.

**2\. Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger**

Det bygges for få plasser. Samtidig som antallet eldre over 80 år har økt kraftig de siste årene, har tusenvis av sykehjemsplasser forsvunnet.

Ikke alle kan bo trygt hjemme. Derfor må utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger økes betydelig.

**3\. Bedre kvalitet og kontroll**

Eldre skal få gode tjenester uansett hvor de bor. Staten må føre bedre tilsyn med kvaliteten i eldreomsorgen og sikre at pengene faktisk går til formålet.

**4\. Bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner**

For mange eldre opplever å bli sendt mellom sykehus og kommune uten at ansvaret er tydelig. Eldre og pårørende må slippe å bli kasteballer i systemet.

**5\. Styrk pårørendes rettigheter**

Stadig mer ansvar skyves over på familiene. Mange pårørende står i krevende omsorgsoppgaver uten tilstrekkelig støtte. Det er ikke bærekraftig.

**Tid for handling**

Vi har visst i flere tiår at vi blir flere eldre. Nå holder det ikke med nye planer, utvalg og reformer. Vi trenger konkrete investeringer, flere ansatte, flere omsorgsplasser og sterkere kommunale tjenester.

Kommunene er ikke klare for flere eldre

– Dette er viktig for pensjonister med lave inntekter. Økningen gir et etterlengtet løft til dem som har minst å rutte med, og viser at målrettede tiltak nytter, sier han.

Det er også et bevis på hvor viktig det er at Pensjonistforbundet benytter muligheten til å løfte andre krav enn selve trygdeoppgjøret når regjeringen behandler revidert nasjonalbudsjett.

– Resultatet viser at det er mulig å få gjennomslag når vi står på for pensjonistenes interesser, sier Davidsen. 

## Et etterlengtet løft

Økningen gis med virkning fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen gjennom trygdeoppgjøret.

– I trygdeoppgjøret gis det lik prosent til alle – her har politikerne forstått hvor viktig det er å komme med kronetillegg til dem som har minst. Dette er en stor seier for landets minstepensjonister og et viktig skritt i riktig retning. Mange eldre har levd med svært stram økonomi over lang tid. Nå får de et etterlengtet løft, sier Davidsen. 

## Historisk vedtak

Vedtaket er historisk av flere grunner:

*   Det er første gang minstepensjonen økes gjennom et revidert nasjonalbudsjett.
*   Økningen omfatter både enslige, og gifte eller samboende minstepensjonister.
*   Minstepensjonen har aldri tidligere blitt løftet med et så stort beløp i kroner og øre gjennom et budsjettforlik. 

– Dette viser at det nytter å kjempe. Vi har gjennom lang tid vært tydelige på at de med de laveste pensjonene må prioriteres. Når politikerne nå følger opp med et målrettet løft til dem som har minst, er det et viktig gjennomslag for en mer sosial pensjonspolitikk, sier Davidsen. 

## Lavere skatt

I tillegg videreføres skattefritaket for dem som kun lever av minstepensjon. Det gjør samtidig at nær en halv million pensjonister får noe redusert skatt.

– Det er viktig at minstepensjonister uten andre inntekter fortsatt skjermes for skatt, og at pensjonister med lave inntekter får de største skattelettelsene. Dette vil merkes i hverdagsøkonomien til mange, sier Davidsen. 

## En særskilt takk til Rødt

Pensjonistforbundet har etter trygdeoppgjøret i midten av mai jobbet intensivt opp mot revidert nasjonalbudsjett og hatt dialog med flere av partiene på Stortinget om behovet for å styrke økonomien til dem med de laveste pensjonene. 

– Vi har jobbet målrettet for å få gjennomslag for våre krav, og er glade for at politikerne har lyttet. En særskilt takk går til Rødt som hadde økt minstepensjon som hovedsak i forhandlingene. Dette er ikke slutten på arbeidet, men det er en viktig milepæl. Målet vårt står fast: Ingen eldre skal måtte leve under fattigdomsgrensen, sier Davidsen. 

## **Andre viktige endringer i budsjettenigheten** 

*   Etterbetalingen av økt minstepensjon skal ikke gi redusert bostøtte. Enslige minstepensjonister som mottar bostøtte, skal ikke få redusert støtte når minstepensjonen øker. 
*   Et varslet kutt for enkelte uføretrygdede er stanset. Kuttet gjaldt gifte og samboende uføre som fikk en særskilt sats i forbindelse med overgangen fra uførepensjon til uføretrygd i 2015. Regjeringen foreslo å fjerne satsen fra 1. juli 2026, noe som ville gitt en reduksjon på om lag 6 500 kroner i året, men dette er nå stanset.  
*   Det er enighet om å påbegynne innføringen av en helhetlig tannhelsereform, hvor det i løpet av høsten 2026 skal legges frem et høringsnotat med forslag til ulike modeller.  
*   Fylkeskommunens frie inntekter økes med 400 millioner kroner, hvorav 100 millioner begrunnes med å gi et bedre tannhelsetilbud.  
*   Det settes av penger til billigere månedskort i kollektivtrafikken. Tilskuddsordningen styrkes slik at fylkene kan redusere prisen på månedsbilletter med om lag 160 kroner i måneden fra 1. juli og ut året. Det kommer i tillegg til redusert pris med om lag 100 kroner per måned i opprinnelig statsbudsjett. 
*   Reduserte avgifter på bensin og diesel varer i utgangspunktet kun frem til 1. september. Budsjettenigheten sier at dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene frem mot og etter 1. september, skal partiene søke å finne løsninger sammen. 
*   Regjeringen skal legge fram tiltak som kan bidra til boligbygging i distrikter der byggekostnadene er høyere enn markedsverdien, med oppfølging i statsbudsjettet for 2027.

Gjennomslag: Historisk løft for minstepensjonister 

– Dette håper vi støttepartiene er enige i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har lenge bedt om en øremerket pott til eldrepolitiske tiltak. I statsbudsjettet for 2025 fikk vi gjennomslag for 20 millioner kroner. Nå foreslår regjeringen at potten tredobles.   

– Dette er en viktig anerkjennelse av hvilken ressurs eldre utgjør. Vi gjør en stor og viktig innsats, både som pårørende og i den organiserte frivilligheten. Undersøkelser viser at eldre ønsker å bidra mer, om det legges til rette for det, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet ser fram til å kunne styrke det viktige arbeidet med å skape gode møteplasser og aktiviteter for eldre.

– Pensjonistforbundet har over 700 lokallag som hver uke mobiliserer til turer, foredrag, kurs, kulturtilbud og sosialt fellesskap. Vi bidrar også med teknologiambassadører, klassevenner i skolen og mentorer for lærlinger, sier Davidsen.

## Tilskudd til flere aldersvennlige boliger

Pensjonistforbundet har etterlyst at Husbanken får midler til målrettede tiltak for å øke antall aldersvennlige boliger. Nå foreslår regjeringen et tilskudd som dekker 25 prosent av kostnadene for å gjøre egen bolig mer aldersvennlig. Maksimalt tilskudd utgjør kr 75 000 per bolig.

– Endelig ser vi at Bo trygt hjemme-reformen går fra ord til handling. Dette tiltaket er viktig for de som trenger å tilpasse egen bolig. Nå er det viktig at tilskuddet gjøres godt kjent, slik at flere boliger kan bli aldersvennlige. Tiltaket må kombineres med andre offentlige grep for å øke antallet aldersvennlig boliger. Det er derfor viktig at Husbanken får flere virkemidler til å tilpasse og utvikle enda flere lån- og tilskuddsordninger for dette formålet. Det må både bygges nye boliger og tilpasses flere eksisterende boliger, sier Davidsen.

## Store forventninger til støttepartiene

Regjeringen er avhengig av støtte fra både SP, SV, MDG og Rødt for å få flertall for sitt budsjettforslag. Pensjonistforbundet er i kontakt med partiene på Stortinget og tror derfor på flere gjennomslag i statsbudsjettet for 2026.

– Både sykehusene og kommunene må styrkes for å kunne gi bedre tjenester. Tannlegetjenester er fortsatt for dyre for mange, bostøtten må tilpasses faktiske boutgifter og digitalt utenforskap reduseres. Og fortsatt tjener minstepensjonistene langt under EUs fattigdomsgrense. Vi må ha en mer rettferdig fordeling, sier Davidsen.

To viktige seire i statsbudsjettet 

Styret i Pensjonistforbundet Akershus

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Akershus!

Lisbeth Nilsen kopi

Fylkessekretær, vikar

IMG20260428161716

Fylkesleder

Pensjonistforbundet Akershus

https://www.facebook.com/akershuspensjonistforbundet

Vi legger ut aktiviteter og informasjon fra Pensjonistforbundet Akershus på vår Facebook-side.

Kommende aktiviteter og arrangementer

Fylkessekretær og sittende styre i Akershus 2025

thumbnail_image1

Viktig valg for eldres rettigheter_2025.pdf

Vedlegg

Et avgjørende valg for eldre sine rettigheter!

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

«Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. »

Regjeringen fikk i dag overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Utvalget har mange spennende betraktninger og forslag, sier Davidsen.

## Gode nyheter

– Vi er enige med utvalget i at det offentlige ansvaret for tennene må utvides. Vi er glade for at de foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge, sier Davidsen.

Mange eldre slutter å gå til tannlege på grunn av økonomi, og kommunehelsetjenesten er ikke alltid like flinke til å følge opp de mest sårbare eldre som er underlagt kommunehelsetjenesten.

## Stor betydning for helsen

– Vi ser nå frem til å avgi høringssvar og arbeide videre for en god og forsvarlig tannhelse for eldre. God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen gjennom hele livet, sier Davidsen.

– Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. Det var et av forslagene vi fremmet for utvalget, og som vi krever at regjeringen følger opp.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid for bedre tannhelse-rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

## I tråd med våre innspill

[Utvalgets](https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/) oppdrag har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Utredningen gir et godt kunnskapsgrunnlag for befolkningens behov for tannhelsetjenester.

Utvalget har lagt vekt på følgende overordnede vurderinger:

*   Styrke og harmonisere tannhelsetjenesten, slik at den i større grad blir lik øvrige helse og omsorgstjenester
*   Tannhelsetjenesten må være integrert i øvrige helse og omsorgstjenester
*   Offentlige og private tannhelsetjenester må samhandle
*   Det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester må utvides

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets innspill om at munnen er en del av kroppen og må likestilles med øvrige helse og omsorgstjenester.

## Flere gode forslag

Det går fram av tannhelseutvalgets utredning at tannhelsen til befolkningen blir stadig bedre, men det er et økt behov for tannhelsetjenester hos den eldre befolkningen. Det kommer også frem at en høyere andel av befolkningen i Norge oppgir å ha et udekket behov for tannhelsetjenester enn gjennomsnittet i EU.

Dette ønsker Pensjonistforbundet at det gjøres noe med.

Vi vil bruke tid på å lese igjennom utredningen og komme med flere innspill til høringen.

Her er noen foreløpige kommentarer til forslagene:

*   **Likeverdig tilgang til tannhelsetjenester for alle.** Dette er i tråd med Pensjonistforbundets krav.
*   **Tannhelsetjenesten integreres i den kommunale helse og omsorgstjenesten.** Dette har Pensjonistforbundet etterlyst lenge og vi er glad utvalget har lagt vekt på dette.
*   **Utvalget foreslår en universell tannhelsetjeneste med en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret. Alle gis rett til akutt tannhelsehjelp mot en egenandel.** Pensjonistforbundet har krevd at tannbehandling må inn under egenandelstaket, støtter dette tiltaket og håper at det ikke tar langt tid før det blir implementert.
*   **Tannhelse som er en nødvendig del av spesialisthelsehjelpen innlemmes i spesialisthelsetjenesten.** Det er et viktig tiltak for dem det gjelder.
*   **Grupper som i dag har rettigheter eller har rett til stønad beholder sine rettigheter i all hovedsak.** Dette gjelder blant annet eldre som mottar hjemmesykepleier eller bor i institusjon. Denne rettigheten må organiseres bedre for at de som dag har rettighet skal få den oppfylt. Det er bra at det foreslås at den skal beholdes.
*   **Eldre over 75 år får tilgang til nødvendig tannhelsehjelp mot en moderat egenandel.** Pensjonistforbundet mener dette er et godt folkehelsetiltak, for eksempel som en årlig tannhelseundersøkelse med forebyggende rådgivning, røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag. Denne gruppen har ofte gjenværende tenner med behov for restaureringsarbeid og en moderat egenandel vil være et skritt i riktig retning.

– Nå må regjeringen følge opp forslagene fra Tannhelseutvalget 

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1.  **Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner**, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2.  **Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom** og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3.  **Etterlatte må få bedre rettigheter.** For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

## Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig**. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

**Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger.** Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

**Flere fastleger.** Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

**Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen**. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

**Nødvendige vaksiner må være gratis.** Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

**Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere**, samt at også **eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse** (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

**Pårørendes rettigheter må styrkes.** De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

## Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å **gjøre eldre til en prioritert målgruppe** og **ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger**. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

*   **Bruke tilskudd mer aktivt**, ev. i kombinasjon med lån.
*   **Evaluere og styrke nåværende virkemidler**: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
*   **Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler**.
*   **Gjeninnføre heistilskuddet** for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

## Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres.** Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. **Det må satses mer på opplæring og** **satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet**.

**Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår.** Det innebærer at **bevilgningene til frivilligsentralene må økes** for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og **innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning**, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

**Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere.** Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

## Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

**Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak.** Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.

Fremmet krav

PF SAKO krav til statsbudsjettet 2026.pdf

Kravene til statsbudsjettet 2026

Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

– Vi er svært tilfredse med at SV tok med seg våre innspill inn i budsjettforhandlingene. Enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen, så mer penger er nødvendig, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

Etter at regjeringen la fram sitt budsjettforslag i oktober, innledet Pensjonistforbundet [samtaler med SV](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre) for å gi statsbudsjettet for 2025 en mer rettferdig og sosial profil. Særlig viktig var det å gi mer til de som har minst.

Minstepensjonen for enslige øker med 6000 kroner per år, med virkning fra 1. mai 2025. Det betyr at det blir 4000 kroner ekstra i 2025 og 6000 kroner mer i 2026 og påfølgende år. Økningen vil ikke medføre ekstra skatt, fordi budsjettenigheten også opprettholder vedtaket om skattefrihet for minstepensjon.

## Ny pott til eldrepolitiske tiltak

Budsjettforliket innfrir flere av Pensjonistforbundets krav, helt eller delvis. Det viktigste er at det endelig er kommet en pott på statsbudsjettet på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak, som frivillige organisasjoner kan søke på.

– En pott til eldrepolitiske tiltak på statsbudsjettet er et viktig gjennomslag for Pensjonistforbundet. Dette har vi vært alene om å kreve i mange år. Potten er nødvendig for å gi eldres organisasjoner innflytelse over områder som er viktige for landets eldre. Det er en anerkjennelse av det viktige helsefremmende arbeidet våre frivillige gjør hver eneste dag, Pensjonistforbundet har 700 lokalforeninger over hele landet. Vi er klare til et samarbeid med regjeringen for et aldersvennlig samfunn, til beste for landets eldre, sier Davidsen.

Andre viktige saker i budsjettforliket er en utvidelse av Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner og ytterligere 30 millioner kroner til flere stillinger for nyutdannede leger.

## Litt mer bruk av pensjonsfondet 

SVs gjennomslag medfører at statsbudsjettet blir 6,9 milliarder kroner større enn regjeringens forslag. Det finansieres ved å bruke 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland (pensjonsfondet), som fortsatt er langt under handlingsregelen på 3 prosent. Pensjonistforbundet har i sine krav påpekt at en forsiktig økning av bruken av pensjonsfondet, innenfor handlingsregelen, kan rettferdiggjøres om formålet er godt.

– Vi støtter denne prioriteringen, fordi pengene brukes på gode sosiale formål som økt minstepensjon, økt barnetrygd, billigere tannhelse for unge voksne, flere fastleger og klimatiltak. Økningen er ansvarlig og SV har gitt statsbudsjettet en bedre sosial profil, sier Davidsen.

Viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet

– SVs forslag har en veldig god sosial profil. Vi er særlig fornøyde med forslaget om å øke minstepensjon og garantipensjonen for enslige med 12 000 kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

– Vi støtter også forslaget om gratis fastlege for minstepensjonister. Og så håper vi at partiet får gjennom forslaget om 20 millioner kroner til en eldrepolitisk pott, sier Davidsen. 

[Les mer om våre innspill til statsbudsjettet 2025, og se opptak av samtale mellom Davidsen og SVs leder Kirsti Bergstø.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre)

[Her kan du lese SVs alternative statsbudsjett.](https://www.sv.no/wp-content/uploads/2024/11/alt-statsbudsjett-2025-korr5.pdf)

SV kommer Pensjonistforbundet i møte

[– Jeg er bekymret over regjeringens prioriteringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bekymret-over-regjeringens-prioriteringer), sa forbundsleder Jan Davidsen da regjeringens budsjettforslag ble lagt frem 7. oktober.

Pensjonistforbundet har nå levert innspill til de ulike stortingskomiteene, både skriftlig og muntlig. [Her kan du lese alle de skriftlige innspillene.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Samtale med SVs leder

I tillegg til de skriftlige og muntlige innspillene, er vi i dialog med de ulike politiske partiene for å fremme våre syn på statsbudsjettet før det vedtas i Stortinget. Vi var nylig i møte med SV, som er regjeringens foretrukne samarbeidspartner i budsjettforhandlingene.

Forbundsleder Jan Davidsen og SVs leder, Kjersti Bergstø hadde en samtale som du kan se under, om viktige temaer for å skape et aldersvennlig samfunn. Disse temaene skulle hun ta med seg inn i samtalene med regjeringen. 

Det gjelder blant annet:

*   et kronetillegg til de med lave pensjoner
*   at det skal bli billigere å gå til tannlegen
*   bedre kommuneøkonomi
*   mer forutsigbar økonomi for frivillige organisasjoner som jobber med å motvirke ensomhet
*   styrke den digitale opplæringen blant eldre

## Eldreomsorgen må styrkes

I møtet med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite krevde vi at eldreomsorgen må styrkes, og at Bo trygt hjemme-reformen må tilføres mer penger.

– Det er fortsatt for mange eksempler på omsorgssvikt overfor eldre i kommunene. Det er flere og sammensatte årsaker til dette, men man kommer ikke utenom at det i hovedsak er et ressursspørsmål. Kommuneøkonomien må styrkes, sa spesialrådgiver Eyvind Frilseth.

I 2023 leverte nesten halvparten av norske kommuner et negativt driftsresultat. Hittil år rapporterer nesten 3 av 4 kommuner og 13 fylkeskommuner om merforbruk i driften. Pensjonistforbundet mener den svake økonomien går direkte utover tjenestetilbudet til eldre, både i omfang og kvalitet.

– Vi ser dessverre at også lovpålagte tjenester blir berørt. Det skjer både gjennom at tjenestene begrenses i omfang, og at færre defineres som behovstrengende, sa Frilseth.

## Bo trygt hjemme

Bo trygt hjemme-reformen forutsetter at kommunene kan yte en aktiv og konstruktiv rolle som tilrettelegger og tjenesteyter. Pensjonistforbundet mener det er lite realistisk at kommuner med svak økonomi kan fylle den rollen.

– Hvordan i all verden skal kommuner som sliter med å finansiere lovpålagte tjenester, også skape aldersvennlige lokalsamfunn, tilby tilpassede botilbud, rekruttere flere medarbeidere, eller gi trygghet for brukere og støtte til pårørende? Det hjelper ikke å gi velmente råd til kommuner som ikke kan iverksette dem, sa Frilseth.

Pensjonistforbundet spilte også inn at hjemmeboende eldre er avhengige av et godt kollektivtilbud, slik at de kan bli boende i eget hjem og fortsatt delta i samfunnet.

Flere fylkeskommuner har i 2024 redusert tilbudet eller satt opp billettprisene. Det reduserer mange eldres muligheter for likeverdig deltakelse, som i verste fall påvirker deres helse negativt. Derfor må også fylkeskommunenes økonomi styrkes.

## Mer til sykehjem og omsorgsboliger

Også i møtet med Stortingets helse- og omsorgskomite var boliger et viktig tema.

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeide. Husbanken trenger verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa forbundsleder Davidsen.

Pensjonistforbundet ga sin støtte til foreslått etablering av et vaksinasjonsprogram for eldre og for sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner, og at ordningen blir uten egenbetaling.

## Mer sosialt trygdeoppgjør

I møtet med Stortingets arbeids- og sosialkomite krevde forbundsleder Jan Davidsen en mer sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. 

– De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene i arbeidslivet er det vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller, og å gi et ekstra løft for dem som tjener minst. For å sikre en mer rettferdig fordeling, mener vi regjeringen bør bevilge et kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet tok også opp at det er viktig at skjermingstillegget for uføre i årskullene 1954-1962 fra 2025 sikrer en etterbetaling til de årskullene som allerede har fylt 67 år. Når det gjelder gjenlevendetillegg til alderspensjonister må det oppreguleres på lik linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.

## For lite til digital opplæring

I møtet med Stortingets transport- og kommunikasjonskomite uttrykte vi skuffelse over regjeringens manglende satsing på å bekjempe digitalt utenforskap. Det er satt av kun 18 million kroner, men kun åtte av disse er det mulig å søke på for frivillige organisasjoner. Midlene er ikke samlet i et departement, men fordelt på flere departementer og etater.

Hver femte voksen i Norge har ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Vi mener derfor det er behov for en langt større og bedre koordinert innsats, med klarere ansvarsforhold samlet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Tiltakene til opplæring er altfor små i forhold til behovet. I tillegg fremstår satsingen som fragmentert og lite koordinert, sa Frilseth.

Økte digitale ferdigheter er en forutsetning for å bo trygt hjemme og for likeverdig deltakelse i samfunnet, for eksempel å kunne innhente informasjon, bestille og betale for varer og tjenester, bruke sosiale medier og benytte velferdsteknologi. Årlig sparer staten milliarder på digitalisering av sine virksomheter, men bruker kun få millioner kroner til opplæring av eldre i digitale ferdigheter.

– Regjeringen ser ikke ut til å ta innover seg hvilken utfordring digitalt utenforskap utgjør. Det er et folkehelseproblem, fordi det medfører redusert selvstendighet, tapte muligheter, mindre informasjon, lavere trivsel, økt ensomhet og lavere deltakelse, sa Frilseth.

## Frivillighet og kommuneøkonomi

Vi har tidligere skrevet om høringen i Stortingets familie- og kulturkomite, der forbundsleder Jan Davidsen la vekt på at [frivillige organisasjoner må få bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/frivillig-sektor-m%C3%A5-f%C3%A5-bedre-og-mer-forutsigbare-vilk%C3%A5r).

I høringen i helse- og omsorgskomiteen var temaene blant annet at [kommuneøkonomien må styrkes, for å kunne oppfylle krav om tilpassede boliger, helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/kommune%C3%B8konomien-m%C3%A5-styrkes).

## Bostøttealliansen

I høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite møtte Pensjonistforbundet også på vegne av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

I sitt [innspill til komiteen](https://pensjonistforbundet-my.sharepoint.com/:b:/g/personal/dyre_roseth_pensjonistforbundet_no/EScjO7OybftIv2DNO9T8RrcBKlKoq3RKojckxeucoQWmKQ?e=9QgZwj) la Bostøttealliansen fram konkrete krav til forbedringer. Alliansen mener det er nødvendig med en økning på 2,5 milliarder kroner for å kompensere for veksten i boligutgifter og sikre at inntektsgrensene ikke ligger under EUs fattigdomsgrense.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Forbundsleder Jan Davidsen og sjeføkonom Sindre Farstad møtte i arbeids- og sosialkomiteen. 

arbeids og sosialkomiteen 2

Møte for å overlevere innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite.

arbeids og sosialkomiteen

F.v. spesialrådgiver Eyvind Frilseth og seniorrådgiver Dyre Røseth.

Dyre og Eyvind

Statsbudsjettet 2025: Frykter dårligere tjenester for eldre

Han er skuffet, men også bekymret over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

## Under fattigdomsgrensen

– Vi har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår. Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. Det er vanskelig å fatte at regjeringen synes det er greit, sier han, og håper at stortingsflertallet vil prioritere dette når budsjettet skal behandles før jul.  

Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. Forrige uke lanserte Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viser at 1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen. Hele 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 

## Er bekymret

 – Et tankevekkende bakteppe for et statsbudsjett uten en tilstrekkelig styrking av kommunenes økonomi, sier Davidsen. Statens rolle i Bo trygt hjemme-reformen er å støtte kommuner og privatpersoner med råd og finansiering. Kommunenes rolle er å iverksette forebyggende tiltak og å yte omsorgstjenester til privatpersoner. Reformen krever en betydelig og koordinert innsats, fra både staten og kommunene, for å lykkes, sier Davidsen.  

– Det er lite som tyder på at kommunene blir i stand til å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med dette budsjettet. Våre lokalforeninger og medlemmer melder sine bekymringer til oss: Hvordan skal en million eldre være trygge på å kunne bo i en egnet bolig og få nødvendig hjelp når de trenger det? 

Davidsen har heller ingen tro på at kommunene blir i stand til hverken å bygge eller drifte de 1500 nye omsorgsplassene regjeringen legger opp til som et spleiselag mellom stat og kommune.

– For å kunne spleise, må det være penger i kassen, sier han.  

## Positive funn 

*   Pensjonistforbundet har krevd en økning i bevilgningene til **sykehusene** på 5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå 5,5 milliarder kroner, altså 500 millioner kroner mer. – Vi er glade for at regjeringen kommer oss i møte og håper dette er et varsel om ytterligere påplussinger til sykehusene fremover. Behandlingskøene er for lange og mer penger må til, sier Davidsen.  
*   Pensjonistforbundet er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen til Senteret for et aldersvennlig Norge, slik at det kan tilby **eldrerådsopplæring** også i 2025.  
*   Det er positivt at regjeringen reduserer momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften fra 25 til 15 prosent. – De økte avgiftene på vann og avløp rammer usosialt. For pensjonister og andre med lavere inntekter, har avgiftene økt langt mer enn inntektene, sier Davidsen.  
*   Regjeringen foreslår å etablere et **voksenvaksinasjonsprogram**, som skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogrupper. Pensjonistforbundet mener forslaget er bra. For å få god effekt av et voksenvaksinasjonsprogram, må flest mulig av målgruppen vaksineres. Da mener vi at vaksinene må være gratis. Revaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør tas med flere års mellomrom (opptil 10 år), så kostnaden vil være begrenset. Pensjonistforbundet mener også at det må legges en plan for å innføre vaksine mot helvetesild. 
*   Pensjonistforbundet har krevd økt tilskudd til **TryggEst**, som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Regjeringen foreslår at tilskuddet øker med 3 millioner kroner, til 10,5 millioner kroner.

Bekymret over regjeringens prioriteringer 

Fra og med i dag skal det bli enklere å bruke kontanter som betalingsmiddel. Ingen kan nekte å ta imot kontanter ved kjøp av mat eller andre varer.

## Viktig for mange eldre

Pensjonistforbundet er opptatt av digital kompetanse og opplæringstiltak for eldre, men mener det også må finnes løsninger for de som av ulike årsaker ikke er digitale. Disse må ha samme mulighet som andre til å kunne betale for seg.

Regjeringen har vært enig med Pensjonistforbundet i dette, og fremmet et forslag til endring av finansavtaleloven som i juni ble vedtatt av Stortinget. I dag trer endringen i kraft.

– Dette er veldig viktig for alle de eldre som sliter med å betale via nett, huske koden eller som sliter med å stole på bankkort, sier leder Jan Davidsen til Nettavisen.

## Jobber videre

I dag inviterte justisminister Emilie Enger Mehl Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen på kafebesøk i Oslo, for å feire endringen.

– Dette er et viktig skritt i riktig retning, var Mehl og Davidsen enige om. Det handler både om beredskap og muligheten for alle til å delta i samfunnet.

Foreløpig gjelder lovendringen kjøp av varer og tjenester, mens buss, tog og legekontorer er noe justisministeren lover å jobbe videre med.

– Dersom man opplever problemer, kan man melde det inn til Forbrukertilsynet, sier justisminister Mehl. 

[Nettavisen skrev om den nye loven, og intervjuet forbundsleder Jan Davidsen 29. september 2024.](https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-lov-sikrer-deg-retten-til-a-betale-med-kontanter/s/5-95-2039933)

TV 2 var med og tok opptak da justisminister Emilie Enger Mehl  og forbundsleder Jan Davidsen møttes i dag. 

På kafe med TV2

Lovendring: Du kan kreve å betale med kontanter

–  Digital utbygging er nødvendig. Mange eldre bor i distriktene. Disse må ikke bli holdt utenfor det digitale fellesskapet. Men det hjelper ikke med for eksempel digital hjemmeoppfølging av eldre hvis de ikke har kompetanse til å ta systemene i bruk, sier Davidsen.

Han savner en konkret, god og strukturert plan for opplæring av eldre som ikke behersker digitale verktøy. Den må også inneholde økonomiske midler til gjennomføring.

## Høyt ambisjonsnivå 

Regjeringens nye [digitaliseringsstrategi](https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/id2982892/) som ble lagt frem i dag, setter retning for det digitale Norge og har et høyt ambisjonsnivå. Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung presenterte hovedlinjene i strategien.

For å lykkes, trengs et sterkt samarbeid mellom stat, kommuner, næringsliv og akademia, frivillig sektor – og befolkningen. Statsråden presiserer at superraskt internett for alle er et spleiselag mellom det offentlige og private selskaper.

Eldre er ingen stor del av strategien. De nevnes kun tre ganger.

## Trenger opplæring

Ved lanseringen sa imidlertid statsråden:

– Digitalt utenforskap – dette kan vi ikke akseptere. Eldre skal ikke stå utenfor. Vi må hjelpe flere, sa Karianne Tung. Hun informerte også om utvikling av løsninger som skal gjøre det enklere å være digital verge eller pårørende. 

–  Vi er fornøyd med at regjeringen inviterer til spleiselag, men det er viktig at de stiller krav til telekomutbyggerne. Og vi trenger digital opplæring av eldre i de samme distriktene, sier Davidsen.

Savner en plan for digital opplæring

Regjeringen har bestemt at grensen for hvor mye man kan tjene uten at avtalefestet pensjon (AFP) blir redusert, skal økes for medlemmer av Statens pensjonskasse og Pensjonsordning for apotekvirksomhet.

Den nye grensen skal være lik 0,26 ganger grunnbeløpet (G). Siden grunnbeløpet oppreguleres hvert år i takt med lønnsveksten, vil grensen også øke i takt med lønnsutviklingen.  

Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2024 er kr 124 028. Det betyr at 0,26 G per nå er 32 247 kroner.

## Positivt for samfunnet og den enkelte

Mange pensjonister har opplevd å få krav om tilbakebetaling av AFP som følge av at de har oversteget det gamle maksbeløpet på 15 000 kroner.

Når grensen for hvor mye man kan tjene mer enn dobles, vil det være lettere å ta vakter eller kortere oppdrag uten å tape pensjon på det. Det er positivt både for samfunnet og den enkelte pensjonist at de som ønsker det kan jobbe noe mer enn tidligere.

[Les mer på regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oker-grensen-for-avkorting-av-avtalefestet-pensjon/id3052720/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20240910)

– Positivt at AFP-grensen økes

Styret i Pensjonistforbundet Østfold

remi fylkessekr mai 2026 IMG_6994

Vikar, fylkessekretær

IMG_6981

Pensjonistforbundet Østfold

https://www.facebook.com/PensjonistforbundetOstfold

Ta gjerne en titt på våre Facebook-sider for hva som skjer og så kan du og se hva vi mener og tenker. Du kan også sende oss en melding via våre Facebook-sider/Messenger. 

Lurer du på hva som skjer og hva vi mener?

Vi vil også berømmer Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Spekter, Virke, NHO Geneo og helseregionene som blir med Regjeringen på å legge til rette for at ventetidene i sykehusene skal reduseres. Dette viser at det er vilje til å arbeide sammen for et felles mål om å sikre vår felles helse- og velferdstjeneste.

For å få redusere helsekøen vil Regjeringen bevilge 2 milliarder mer til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett. Disse pengene skal gi rom for en ekstrainnsats i 2024 som skal gå til tiltak som raskt skal få kontroll på ventetiden, samt en varig styrking av sykehusøkonomien.

Pensjonistforbundet Østfold har flere ganger tatt til orde for flere heltidsstillinger, mer hensiktsmessig arbeids- og oppgavedeling og økt samarbeid for å få et bedre helsetilbud for alle.

Nå vil Pensjonistforbundet Østfold ønske alle de samarbeidende parter lykke til med «Ventetidsløftet» og håper et slikt forpliktende samarbeid skal gi resultater allerede i år.

Regjeringen kutter helsekøen

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til [Stortingets høring om Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005062), og deltok i dag på muntlig høring med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.

Vi tok opp behovet for en styrket eldreboligpolitikk, og tiltak som sikrer trygge og tilpassede boliger for eldre.

Vi støtter intensjonene om å styrke Husbanken for å fremme kommunenes boligpolitikk, spesielt med tanke på eldre. Det er viktig å tilrettelegge for at eldre kan bo trygt hjemme lengst mulig, noe som krever støtte fra myndighetene gjennom informasjon, finansiering og tiltak for boligtilpasning. 

## Vil være lønnsomt for samfunnet

En av hovedprioriteringene er å øke tilbudet av aldersvennlige boliger for å avlaste helse- og omsorgssektoren. Vi mener dette bør være en sentral oppgave for Husbanken. 

Det trengs en solid økonomisk forankring av eldreboligprogrammet, noe som må inkludere betydelige økninger i tilskuddene. Investeringer i aldersvennlige boliger vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det er også viktig å involvere eldre i beslutninger om endringer i hjemmet deres.

Som medlem i Bostøttealliansen ga Pensjonistforbundet også uttrykk for at vi savner tydelig retning og vilje til forbedringer i bostøtten. 

## Krever et reelt løft

Vi oppfordrer i våre høringssvar til en grundig gjennomgang av finansieringsredskapene som bostøtte, startlån og lån til boligkvalitet. Vi krever et reelt løft for å sikre at flere eldre kan bo i egen bolig, med lettere behovsprøving og økte tilskudd. 

Vi forventer nå kraftfull satsning fra regjeringen for å oppfylle målene om tilpassede boliger for eldre. Det er behov for konkret handling, ikke bare gode intensjoner, for å sikre trygge og tilpassede boliger for eldre i samfunnet vårt.  

[Her kan du lese høringsinnspillene fra Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

[Les om vår boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

Krever tydeligere satsing på boliger for eldre

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 23. mai. 

[Pensjonistforbundet krever økt kjøpekraft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret), og at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 22. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2023, samt forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 4,1 prosent i 2024. 

## Disse datoene er viktige fremover

*   **8. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møter representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,25 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,2 prosent, altså et avvik på -0,05 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 5,4 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 5,5 prosent, altså et avvik på +0,1 prosentpoeng.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned. 

[Dette må du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Slik foregår trygdeoppgjøret

Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den ekstraordinære strømstøtten knyttet til bostøtten skal [fjernes](https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/) fra april 2024.

Finansieringen av bostøtten kuttes fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder. Dette vil få store negative konsekvenser ved at enda færre får støtte, og det blir lavere ytelser til de som er vanskeligstilte.

## Eldre har mistet støtten

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når strømstøtten blir borte fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte. Dette kommer i tillegg til at 40 000 flere husstander har fått avslag på bostøtte de siste sju årene, på grunn av underreguleringer og kutt.

Pensjonistforbundet frykter at innstrammingen vil ramme de eldre hardest, fordi tallene viser at både støttenivå og antall mottakere blant de eldre har sunket mest her. De siste 13 årene er 15 000 eldre presset ut av bostøtte-ordningen. Flere eldre må dermed finansiere en større andel av boutgiftene ved å kappe inn på andre nødvendige leveutgifter, eller å flytte.

Totalbeløpet som eldre har fått i bostøtte har sunket fra 583 millioner kroner i 2010 til 377 millioner kroner i 2023. Dersom støtten til eldre skulle fulgt prisveksten, måtte den vært mer enn doblet.

Nedgangen skyldes ikke at behovet for bostøtte blant eldre har avtatt. Antallet aleneboende minstepensjonister er omtrent som i 2010, mens andelen aleneboende eldre under EUs fattigdomsgrense har økt.

Andelen eldre bostøttemottakere som eier egen bolig, har falt kraftig. Kun 7,6 prosent av de som mottar støtte, bor nå i eget hjem, mens andelen med privat leie har økt fra 19 til 36 prosent siden 2010. Systemet med likningsverdi på egen bolig gjør det svært vanskelig å få bostøtte.

## – Forventer kraftfulle grep

Pensjonistforbundet mener det i første omgang er nødvendig å opprettholde den midlertidige strømstøtten. Deretter bør satsene økes for å styrke sikkerhetsnettet for de som befinner seg i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon.

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som jobber for en kraftig styrking av bostøtteordning.

– Kutt og underregulering av bostøtten er uverdig. Vi ser frem til den kommende boligmeldingen våren 2024, og forventer at den vil peke på det betydelige etterslepet bostøtten har hatt for våre medlemmer. Vi forventer kraftfulle grep for å løse utfordringen, og at det vil reflekteres i revidert budsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

## Svak oppfølgning fra regjeringen

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai 2022 leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet.

Stortinget ba regjeringen om forslag til endringer senest i statsbudsjettet 2024, men regjeringen har ennå ikke lagt frem forslag om endringer i bostøtten for de med lave inntekter og høye boutgifter.

## Våre krav

Pensjonistforbundet forventer en betydelig forbedring av bostøtteordningen for eldre fremover. Bostøtten skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet, og sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår fattigdom.

**Vi mener at**

*   støtten må opp til 2010-nivå, og være i tråd med inntekts- og bokostnadsveksten i perioden.
*   inntektsgrenser og boutgiftstak må justeres i tråd med reelle utgifter
*   strømstøtten må opprettholdes, og så innarbeides i den ordinære bostøtteberegningen

Notat Pensjonistforbundet bostøtten 2024.pdf

Notat Bostøttealliansen feb2. 2024.pdf

Bostøtte for eldre i fritt fall: Vi krever handling

Nye beregninger fra Statens pensjonskasse (jfr. svar på spørsmål fra Senterpartiet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet) viser at ansatte i aldersgruppene født fra 1944-1953, har fått lavere og lavere tjenestepensjon dess lengre de arbeider etter normal pensjonsalder; 67 år pluss levealdersjustering.

Hvis de sluttet ved normal pensjonsalder, får de utbetalt pensjon i henhold til bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønn slik prinsippet har vært siden 1917. Men etter pensjonsreformen i 2011 ble systemet slik at om en fortsetter i offentlig stilling etter 67+, får en lavere og lavere tjenestepensjon dess lenger en arbeider i offentlig stilling.

## Ville blitt ansett som underslag

Ifølge beregningene fra Statens pensjonskasse  taper en ansatt med normallønn i statlig tjeneste ca. 44 000 kroner i årlig pensjon om en arbeider til 70 år, og 120 000 om en arbeider til 73 år. Relativt sett blir tapet større dess lavere lønn en har. Dette har ført til at mange har fått et  pensjonsnivå på 50 prosent av sluttlønn eller lavere etter å ha arbeidet i offentlig tjeneste i 30-50 år. 

I alle disse årene har de betalt og spart til å en pensjon i samsvar med den bruttogarantien de har i sine arbeidsavtaler. Dersom private bedrifter hadde tilegnet seg tilsvarende pensjonsmidler, ville det bli ansett som underslag og vært en sak for økokrim.

## Sluttet for å unngå tap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere ikke belyst disse virkningene i sine saksframlegg til Stortinget. Tidligere har de benektet at pensjonsreformen har disse virkningene, og også uttalt at systemet for de offentlig ansatte var i henhold til avtaler med organisasjonene for de offentlige ansatte i 2009. Det er dokumentert at dette ikke er riktig.

Det er nå også dokumentert at dette har ført til at offentlige ansatte som kunne og ønsket å arbeide lengre i sine stillinger enn normal pensjonsalder, har sluttet for å unngå store pensjonstap. Pensjonsreformen i 2011 har ført til redusert arbeidsinnsats fra seniorer i offentlig sektor. Det har ført til tap av arbeidsinnsats fra mange tusen offentlige ansatte bl.a. i helsesektoren og undervisningssektoren.

## Fellen videreføres

Det ligger nå også an til at "samordningsfellen" blir videreført for aldersgruppene født fra 1954 til 1962 riktignok i en gradvis mildere form. Det vil føre til ytterligere tap i arbeidsinnsats fra offentlige ansatte.

Stortinget har nettopp inngått et pensjonsforlik hvor hovedpoenget er at alle som kan, skal arbeide lengre. Pensjonistforbundet viser også til vår statsministers uttalelse om pensjon til Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023:

_Da vi innførte pensjonsreformen i 2011, var også det for å styrke arbeidslinja_**_._** _Vi har gått fra å straffe folk som står lengre i jobb til å belønne dem som jobber lengre enn de må. Helt nødvendig for å sørge for at vi har folk nok i jobb. Og helt nødvendig for å sikre fremtiden til pensjonssystemet._

## Styrker arbeidslinja 

På denne bakgrunn anmoder Pensjonistforbundet  innstendig om at Stortinget nå opphever den uhensiktsmessige og inkonsekvente samordningfella både for dem som er rammet og for å unngå at offentlig ansatte i framtiden straffes med lavere og lavere pensjon dersom de arbeider ut over normal pensjonsalder.

I tillegg til at dette opphever en åpenbar urimelighet overfor dem som er rammet, styrker det arbeidslinja. 

## Les mer

[Samordningsfella - hva er det?](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Fjern samordningsfella!

– Vi mener forliket totalt overser dagens minstepensjonisters behov. Derfor vil også fremtidige minstepensjonister komme dårlig ut. Det er, og må fortsatt være, mulig for Stortinget å øke minsteytelsene når det er behov for det. Enslige minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen, og fikk ingenting ekstra i statsbudsjettet for 2024. Derfor forventer vi en vesentlig økning allerede i revidert budsjett i år, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Bredere forlik

Pensjonistforbundet hadde ønsket seg et bredere forlik, der også Rødt og Fremskrittspartiets synspunkter var tatt hensyn til. Det ville gitt forliket høyere legitimitet og ivaretatt de med de laveste pensjonene på en bedre måte. I stedet valgte flertallet å følge pensjonsutvalgets innstilling. Det innebærer at minstepensjonen for fremtidige pensjonister skal følge lønnsveksten under opptjening, men underreguleres under utbetaling, ved å økes med et snitt av lønns- og prisvekst.

– Pensjonistforbundet ønsker at minsteytelsene i pensjonssystemet skal oppreguleres i takt med lønnsveksten, både under opptjening og under utbetaling, samt at det skal være mulig for Stortinget å øke nivåene ved behov. Dette er særlig viktig for kvinner, som har lavere opptjening og derfor lavere pensjoner enn menn, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er imidlertid tilfreds med at det er funnet plass til en såkalt sliterordning i folketrygden, samt at uføre skjermes noe mer for levealdersjusteringen.

## 67-årsgrensen bør beholdes

Pensjonistforbundet mener at 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden bør beholdes. Når det nå legges opp til å øke de øvre aldersgrensene i arbeidslivet, må også sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger tilpasses den nye situasjonen. Allerede i dag er det lov til å jobbe til man er 70 eller 72 år, men retten til sykepenger er likevel begrenset etter 67 år og fraværende etter 70 år, og retten til dagpenger opphører ved 67 år.

## Etterlattepensjon

Pensjonsforliket omfatter ingen gode ordninger for etterlatte. NAVs etterlattepensjon (gjenlevendetillegg) er tidligere vedtatt å fases ut, slik at ingen født etter 1963 har rett til den. For alle født i 1944 og senere, blir etterlattepensjonen fra og med i år ikke oppregulert, men stå stille på samme nivå som nå, livet ut. Det er om lag 120 000 personer som mottar etterlattepensjon og 95 prosent av disse er kvinner.

– Ved kun å knytte pensjon til individuelle rettigheter, overser man at pensjonsnivået i et parforhold kan være svært forskjellig. Mange kvinner har liten opptjening, og blir satt i en vanskelig situasjon når ektefellen faller fra. Å gjeninnføre en etterlatteordning i folketrygden, er nødvendig for å gi disse økonomisk trygghet og en verdig alderdom, sier Jan Davidsen.

Pensjonsforliket: – Ikke godt nok for dem med de laveste pensjonene

Språk og begreper kan bidra til fremmedgjøring, fastslår [Stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/) i sin begrunnelse for å endre begrepene helseforetak og regionale helseforetak.

Pensjonistforbundet er fornøyd med at det nå foreslås å endre navnet på helseforetak til sykehus, som er benevnelsen folk flest bruker. Vi mener det er god språkskikk å praktisere klarspråk, og benytte godt innarbeidede begreper som folk flest kjenner seg igjen i, når det gjelder helse.

## Vi skal gi innspill

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la frem planen i dag kl. 12. Pensjonistforbundet vil nå gå nærmere inn i alle detaljer, før vi gir våre vurderinger og innspill.

Planen vitner om mange gode intensjoner og planlagte tiltak. Helseministeren la blant annet vekt på å få ned ventetid, bedre samhandling, en ny kvinnehelsestrategi og økt helsekompetanse i sin tale. Vi vil gå grundig inn i alt dette og blant annet se på hvordan det henger sammen med de økonomiske aspektene.

Ja takk til klarspråk og at sykehus får hete sykehus

Andre viktige innspill fra Pensjonistforbundet var behovet for bedre smittevernet på sykehjem, og at kommunene må settes i stand til å ivareta sine helseberedskapsforpliktelser før og under kriser.

– Koronapandemien synliggjorde utfordringer med blant annet organisering, ansvarslinjer, prioritering, medisintilgang og smittevern. Derfor er vi positive til en stortingsmelding som beskriver og forsøker å løse disse utfordringene, sier Davidsen.

Høringen foregikk i Stortingets helse- og omsorgskomite. Du kan [lese hele høringsinnspillet vårt her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Beslutninger må tas på politisk nivå

Regjeringen ønsker å etablere en ny helseberedskapsmodell som innebærer å etablere et helseberedskapsråd som samler sektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

– Vi er enig i at Helse- og omsorgsdepartementet – ikke Helsedirektoratet – bør koordinere helsesektoren ved store sektorovergripende kriser. Pandemien viste at Helsedirektoratet innførte svært inngripende tiltak uten politisk forankring, samtidig som det sådde tvil om gjeldende prioriteringsregler i helse- og omsorgssektoren fortsatt skulle gjelde. Beslutninger i kriser må tas på politisk nivå - basert på innspill fra Helsedirektoratet, FHI, andre etater og faglige råd og utvalg - for å ivareta tillit og legitimitet, sier Davidsen.

## Trenger bedre kommuneøkonomi

Han påpekte også at kommunene må involveres mer, og få bedre økonomiske vilkår.

– For å beskytte innbyggerne mot helsetrusler, trenger kommunene samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern. Og de må ha kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse av beredskap, samt til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner sliter i dag med å ha råd til å utføre lovpålagte tjenester. Det er naivt å tro at disse kan prioritere beredskap og forebyggende tiltak innenfor nåværende rammer.

## Urealistisk

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at det er i ferd med å etableres som en sannhet at det verken er mulig eller bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren. Det er i hovedsak et politisk valg om og i hvilken grad man vil prioritere økt utdanning, større rekruttering og flere stillinger i sektoren.

Nye kriser er sannsynlige, og god beredskap er å dimensjonere tjenestene utfra dette. Man kan ikke løse alle utfordringer gjennom «å jobbe smartere» innenfor dagens rammer. Det fremstår urealistisk når det i meldingen står at dens «anbefalinger i hovedsak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Både sykehusene og kommunene må tilføres mer ressurser.

[Les mer om Helseberedskapsmeldingen.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/)

Eldre må kunne være trygge på helseberedskapen

– Vi er bekymret for kjøpekraften til de med lavest pensjon, og for de økende forskjellene. Gode, verdige og aktive liv forutsetter økonomisk trygghet, innledet forbundsleder Jan Davidsen.

## Boliger og frivillighet

Pensjonistorganisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen. Davidsen representerte landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, og SAKO, Samarbeidskomiteen for pensjonister, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer.

Kravlisten som ble overlevert, inkluderte også økt bostøtte, flere aldersvennlige boliger, styrking av frivilligheten og mye mer. Davidsen etterlyste også en pott til eldrepolitiske tiltak, slik at møtene kan utvikles videre og konkretiseres.

## Noen av kravene er:

*   Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret
*   Minste pensjonsnivå i folketrygden må over fattigdomsgrensen
*   Regjeringen må bruke det rommet handlingsregelen tillater til rettferdig fordeling
*   Bostøtteordningen økes
*   Kommunene må få en økning i frie midler på 10 milliarder kroner
*   ALIS-ordningen styrkes med 100 millioner kroner for å bedre fastlege-dekningen
*   Tannhelse blir et offentlig ansvar, og utgifter går inn i egenandelsordningen
*   Sykehusene får en økning i bevilgningene på 5 milliarder kroner
*   Retten til BPA blir uavhengig av alder
*   Mammografiprogrammet utvides til 70-74 år
*   Husbanken brukes mer aktivt for å løse utfordringen med flere aldersvennlige boliger
*   Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier
*   50 millioner kroner til digital opplæring av eldre
*   300 millioner kroner til frivilligsentralene
*   10 millioner kroner til eldrerådsopplæring
*   Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner

F.v. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna og Ragnhild Nestaas

Her kan du lese mer om våre krav til statsbudsjettet 2025.

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_PDF.pdf

Les om kravene 

Våre krav til statsbudsjettet 2025

– Det er positivt at minsteytelsene for uføretrygd styrkes med 6 000 kroner, og at minsteytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger styrkes med 5 000 kroner, men vi savner et løft av minstepensjonen. Pensjonistene er rett og slett glemt, sier forbundsleder Jan Davidsen i en kommentar.

## Tennene er en del av kroppen

– Vi har også kjempet for at tannhelsen for eldre skal settes høyere på agendaen. Det er uholdbart at tennene ikke anses som en del av kroppen i helse-Norge. Det kan være svært kostbart å dra til tannlegen, og vi ønsker et egenandelstak på tannhelse slik at god tannhelse blir tilgjengelig for alle, og ikke bare dem med svært god økonomi, sier han.

Det er positivt at det settes av 300 ekstra millioner til fylkeskommunal tannhelse i budsjettet for neste år, men vi savner en nærmere presisering av hva dette innebærer. Samtidig er det enighet om at regjeringen skal sørge for bedre informasjon om rettighetene til tannhelsebehandling for personer over 85 år, men det skal først skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, altså om over et år. 

## Trenger tilpassede boliger for eldre

Videre er det positivt at Husbankens låneramme økes med 5 milliarder kroner i 2024-budsjettet. Av disse pengene er 1 milliard kroner prioritert til økte utlån til studentboliger, 1 milliard kroner til startlån og 1 milliard kroner til kommunale utleieboliger. De resterende 2 milliardene forvaltes av Husbanken.

Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel for å oppnå flere tilgjengelige boliger. For å få flere tilpassede boliger for eldre – både nybygg og tilpasning – må den ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering og en forutsetning for at Bo trygt hjemme-reformen lykkes.

Pensjonistene er glemt i 2024-budsjettet

Det er Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som inviterer til konferansen "Tre meldinger - felles innsats" på Gardermoen i dag, 30. november. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol skal presentere og peke på felles innsatsområder i de tre stortingsmeldingene regjeringen la frem i 2023: 

*   Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga 
*   Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) 
*   Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime 

Deretter blir det separate parallellsesjoner for hver av meldingene.

Målet med konferansen er å bidra til at målgruppene blir kjent med innholdet i meldingene og ser hvordan innsatsområdene henger sammen. Pensjonistforbundet er derfor svært fornøyd med å bli invitert til å holde innlegg, og dermed bli lyttet til.

## Bo trygt hjemme

I parallellsesjonen om Bo trygt hjemme, er følgende på programmet:

*   Hva er viktigst for dagens og morgendagens eldre? Forbundsleder Jan Davidsen, Pensjonistforbundet 
*   Mål og rammer for et nasjonalt eldreboligprogram - forutsetninger for et velfungerende boligmarked som bidrar til at eldre kan bo lenger i egen bolig. Tor Wigulf Christensen, avdelingsdirektør økonomiske virkemidler, Husbanken
*   Det som er bra for barn og eldre er bra for alle Bård Sødal Grasbekk, landskapsarkitekt MNLA og fagrådgiver i Norske arkitekters landsforbund
*   300 meters-byen Ulsteinvik Arne Runar Vik, kommunalsjef teknisk, Ulstein kommune
*   Svipp - tilrettelagt bestillingstjeneste for transport Ragna Skøien, prosjektleder Agder kollektivtrafikk AS

Pensjonistforbundet har [uttalt seg om Bo trygt hjemme-reformen flere ganger tidligere, og levert høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ord-er-ikke-nok-hvis-reformen-skal-lykkes).

– Vi støtter Bo trygt hjemme-reformen, som kan bli et viktig tiltak for å skape et aldersvennlig samfunn. Men vi er bekymret for finansieringen, sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen i forbindelse med Stortingshøringen i oktober.

[Se hele programmet for oppstartskonferansen her](https://myevents.berg-hansen.no/eventportal/#/event/129695/published/e0414ae05f2d934ddecb595dbd20b20a5ab90f95)

Oppstartkonferanse for Bo trygt hjemme-reformen - Pensjonistforbundet deltar

For å kunne støtte forslaget, mener Pensjonistforbundet at man må få på plass en sliter-ordning for å fange opp dem som ikke makter å jobbe lenger.

– 67 års-grensen for ubetinget rett til alderspensjon må opprettholdes, og vi vil på det sterkeste fraråde å heve denne. Forslaget er i realiteten kun en økning av aldersgrensen for ubetinget rett til å ta ut minstepensjon. En heving av denne grensen vil være en innstramming som utelukkende rammer dem med lavest pensjonsopptjening. De som har høyere pensjonsopptjening enn minstepensjon, vil ikke påvirkes av at 67-årsgrensen øker og vil fremdeles ha muligheter til å velge når de vil starte uttaket av pensjonen, sier Davidsen.

## Flere kan bli uføre

En person født i 1984 med lav pensjon, vil med dette forslaget måtte vente helt til 69 år og 4 måneder før pensjonsuttaket kan starte. Forslaget kan isolert sett føre til at flere blir utslitt og risikerer uførhet før de når pensjonsalder. Det er ikke bra for folkehelsen at de med lavest pensjonsopptjening skal tvinges til å stå lenger i jobb. Det kan gi lavere livskvalitet og føre til økte kostnader i helsevesenet.

Pensjonistforbundet reagerer på at arbeidsminister Tonje Brenna fremstiller pensjonister som en byrde som setter pensjonssystemet i fare for kollaps.

– Realiteten er at vi har gjennomført en pensjonsreform i 2011 som strammer inn ytelsene kraftig, noe som har medført at pensjonistene har tapt kjøpekraft. Folketrygdens gjennomsnittspensjon er på ca. 270 000 i året, som ingen skal måtte skamme seg for å motta. Vi har bygget opp pensjonsfond utland på nærmere 16 000 milliarder kroner. Utspill som dette føles svært urettferdige for pensjonistene som har jobbet og betalt skatter og avgifter og tjent opp sin pensjon gjennom et langt yrkesliv, sier Davidsen. 

[Les mer om Pensjonsutvalgets rapport om pensjonsreformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/videref%C3%B8rer-sosiale-skjevheter)

– Sliterne rammes av forslaget om økt pensjonsalder

Tirsdag 26. september var Pensjonistforbundet innkalt til det første møtet om statsbudsjettet 2025 hos arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Dette er et av fire årlige møter der pensjonistorganisasjonene sammen med arbeidstakerorganisasjonene skal møtes for å drøfte saker som er av betydning for landets pensjonister. 

Marte Mjøs Persen (Ap) understreket at det blir stramme budsjetter i årene fremover og at sikkerhet, beredskap og bistand krever sitt. Det blir harde prioriteringer og viktig med realistiske forventninger, sa hun. Men hun forsikret oss om at pensjonistorganisasjonene skal få være med og utforme eldrepolitikken framover. 

## Penger må til

Pensjonistforbundet mener derfor det er viktig at det avsettes en pott med penger, for eksempel 100 millioner kroner, for at møtene skal gi resultater. - Vi bidrar i det forebyggende folkehelsearbeidet blant pensjonister, med våre 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger. Men det kan ikke være slik at det er frivillige organisasjoner og medlemmenes kontingent som skal bekoste det som skal til for å gjennomføre store reformer, basert på egeninnsats og frivillighet, sier Jan Davidsen. 

På agendaen for møtet stod også pensjonistenes levekår. I den anledning overleverte Jan Davidsen en fersk rapport til statsråden, som tar for seg oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon.

## Pensjonistenes levekår

Pensjonistforbundets rapport (se vedlegg nederst) gir en oversikt over pensjonistenes levekår i 2023. Den inneholder oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon. Rapporten baserer seg på oppdaterte tall fra blant annet NAV, Statistisk sentralbyrå, pensjonsleverandører og regjeringen. Rapporten gir et nyttig innblikk i utviklingen på en rekke sentrale områder som angår pensjonistene, og tar for seg utfordringer det er viktig å følge nøye med på både nå og i årene fremover. 

Regjeringen gjennomgikk noen hovedpunkter fra sin melding [om pensjonistenes inntektsforhold](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/), [](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/) der de i hovedsak ser på gjennomsnittstall og medianinntekt. Pensjonistforbundet mener det er viktig at vi fremover også får mer fakta om de individuelle forskjellene blant pensjonister. Vi foreslår derfor å følge inntektsutvikling til et utvalg representative pensjonister med forskjellige pensjonsinntekter, slik som tjenestepensjon fra privat eller offentlig sektor, med eller uten AFP og med eller uten fripolise og innskuddspensjon.

## **Her er saker og fakta vi mener er viktige å ha med seg i arbeidet med statsbudsjettet:** 

*   Pensjonsfond utland var per 25.09.23 på nær 15 100 milliarder kroner, som er en økning på 2 700 milliarder kroner siden januar. Det gir rom for økt oljepengebruk fremover, innenfor handlingsregelen på 3 %. Dette igjen gir rom for å løfte utsatte grupper og bekjempe forskjeller.  
*   De laveste pensjonene må løftes. 78 prosent av aleneboende minstepensjonister hadde inntekt under fattigdomsgrensen i 2021.  
*   Dersom ikke minstepensjonistene hadde fått ekstraordinære økninger over budsjettet siden 2016, ville realveksten kun vært på 9 800 kroner i perioden fra 2010-2022.  
*   En forutsetning for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen er styrket kommuneøkonomi. Reformen må inneholde konkrete virkemidler og underbygges av ressurser, slik at reformen blir mer enn velmente ord og legger rammene for en verdig og trygg alderdom.
*   For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Det er avgjørende med større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene og at ordningene gjøres mer kjent. 
*   Statsbudsjettet må sikre at investeringstilskuddet øker nok til at det kan bygges nok sykehjemsplasser for dem som ikke lenger har mulighet til å bo i egen bolig. Regjeringen har varslet at driftsbevilgningen i 2024 vil øke med 300 millioner kroner, noe som tilsvarer 1500 plasser. Det er en god start, men det tar tid å bygge plasser, og vi frykter at bevilgningen ikke er stor nok for å møte økte behov framover. 
*   Mens tallet på heldøgns omsorgsboliger/ sykehjemsplasser går ned, anslår vi at behovet for slike plasser vil øke med 15 500 fram mot år 2030, bare for å opprettholde dagens tilbud. Allerede i dag står 3000 eldre i kø for en sykehjemsplass/ heldøgns omsorgsbolig. (Kilde: TV 2).  
*   Statsbudsjettene fremover bør satse sterkt på eldrepolitiske tiltak og på forebyggende helsearbeid blant pensjonistene.
*   Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre.  Regjeringen kan spille på lag med Pensjonistforbundet og vår organisasjon med 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger over hele landet, for at vi skal drive forebyggende helsearbeid og skape helsefremmende aktiviteter. Disse bidrar til inkludering, medbestemmelse og mindre utenforskap og ensomhet.

«"Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre. "»

Les vår rapport Pensjonisters levekår 2023.

Pensjonisters levekår, 2023

Tydelig budskap til statsråden: - Fortsatt behov for pensjonsløft!

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. Det medfører en rekke utfordringer, både i boligpolitikken og for kommunal tjenesteyting. Flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil måtte motta hjelp i egen bolig. Verken de kommunale tjenestene eller eldres boliger er tilpasset disse utfordringene.

Bo trygt hjemme-reformen er regjeringens svar på hvordan flere eldre kan bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig. Reformen viser hvordan innsats på flere områder er nødvendig og har fire satsningsområder: 

·      Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap

·      Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger

·      Kompetente medarbeidere

·      Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Reformen kom i form av en stortingsmelding på siste dag i Stortingets vårsesjon. Stortinget vil derfor først behandle meldingen høsten 2023.

## \-      Greit førsteinntrykk

Reformen er knapt tørr fra trykkeriet og er på hele 142 sider, men førsteinntrykket er at flere av Pensjonistforbundets innspill er tatt hensyn til. Det er tilsynelatende likevel en for stor vekt på rådgiving og å arbeide smartere innenfor dagens rammer.

\- Vi ser behovet for reformen, men har selvsagt ikke rukket å sette oss inn i hele stortingsmeldingen ennå. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til noen av våre innspill, men er bekymret for at reformen tilsynelatende ikke legger mer vekt på at kommunene må tilføres ressurser. Gjør de ikke det, blir reformen kun ord og ikke handling, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet tar arbeidet med denne viktige reformen på største alvor, og har etablert en egen arbeidsgruppe for å følge den opp videre, med innspill og kommentarer. - Vi vil være særlig opptatt av om reformen underbygges med økonomiske virkemidler som gjør det mulig for kommunene å styrke tjenestetilbudet og føre en aktiv boligpolitikk, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets innspill

Pensjonistforbundet har deltatt på samlinger, innspillmøter og gitt skriftlige innspill til reformen. Sterkt forenklet har våre innspill vært at:

·     Alle har et ansvar for egen alderdom, men myndighetene har også et ansvar med å bistå med informasjon, finansiering, tiltak og løsninger.

·     Målet om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig må aldri gå på bekostning av tjenestetilbudet de har behov for.

·     Reformen kan ikke være en erstatning for andre nødvendige tjenester, men en reform som tilfører ressurser som kan forbedre og forenkle tjenestene.

·     Reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken sees i sammenheng og spiller på lag. Å legge til rette for at flere kan bo trygt i eget hjem, vil redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

·     Planarbeidet i kommunene må understøtte målet om et aldersvennlig samfunn både i tomteprioriteringer og utbyggingsprosjekter, og i planlegging av velferdstjenester og omsorgstilbud.

·     Det er både behov for å tilpasse eksisterende boliger og å bygge flere nye tilgjengelige boliger. Kommunene må ta et større ansvar for at boligtilbudet møter boligbehovet. Behovet er særlig et stort i distriktskommuner.

·     Eldre har ulik helse, økonomi, evne til å innhente informasjon og tilgang på egnede boliger. Derfor er det behov for statlige tilskuddsordninger.

·     Husbanken må brukes aktivt som kunnskapsaktør og tilskuddsinstitusjon for både enkeltpersoner og kommuner.

## Bo trygt hjemme-reformen er tema for vår debatt under Arendalsuka

Onsdag 16. august arrangerer Pensjonistforbundet og Huseierne debatten «Bo trygt hjemme – men hvor skal vi bo?». Blant deltakerne er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap). Hun vil møte flere stortingspolitikere og lederne av Huseierne og Pensjonistforbundet til debatt om reformen.  

I sommer vil Pensjonistforbundet og Huseierne også lansere rapporten Hvor vil eldre bo? Den viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant begge forbunds medlemmer våren 2023. Funnene i denne rapporten vil brukes i debatten og for å underbygge våre innspill, når Stortinget skal behandle Bo trygt hjemme-reformen i høst.

  

## Les reformen

Her kan du laste ned og lese reformen: [Meld. St. 24 (2022–2023) - regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/).

Bo trygt hjemme-reformen er lansert!

Tirsdag var andre dag av Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Dagen startet storfint, med besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Etter middagspausen kom også to av Støres regjeringsmedlemmer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innom for å snakke om regjeringens politikk. Landsmøtedelegater fikk anledning til å stille spørsmål til statsrådene, som hver og en brukte en times tid i landsmøtesalen.

Mellom besøkene utenfra vedtok landsmøtet nye vedtekter for de kommende tre årene. Disse vedtektene oversendes landsstyret for redigering før de publiseres.

Nedenfor ser du noen bilder fra tirsdagen (alle foto: Johnny Syversen).

Nyheter

Tannhelsereform: Eldre må ikke havne bakerst i køen

Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Kommunene er ikke klare for flere eldre

Besøksadresse

Postadresse