– Vi jobber videre opp mot politikerne for at de som har minst skal få noe ekstra, sier forbundsleder Jan Davidsen. Han er ikke fornøyd med dagens svar fra arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Publisert 22. May 2025, kl. 09:03
Sist redigert 23. May 2025, kl. 06:17
Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.
Våre krav
Vi fremmet en rekke krav til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.
– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.
– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.
Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.
- Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
- Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
- På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen.
– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han.
Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?
Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.
Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.
Årets resultat
Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.
Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned.
Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.
Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.
Hvordan har man kommet frem til tallene?
Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.
Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.
I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.
Grunnbeløpet i folketrygden
Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.
Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.
Vekst i kjøpekraft
Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.
