Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet møtte regjeringen 9.april for å enes om deler av tallgrunnlaget som benyttes. Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai. 

## **Vi krever solidariske grep**

Pensjonistforbundet krever at det tas solidariske grep i oppgjøret. Både minstepensjon og andre med lav pensjon bør få et ekstra kronetillegg. Samtidig må gjenlevendetillegget til enker oppreguleres på samme måte som annen pensjon, slik det også ble gjort frem til 2024.

Den 27. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publises lønnsutviklingen i 2025, samt forventet prisvekst i 2026. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 3,2 prosent i 2026.

Din pensjon

**Viktige datoer i trygdeoppgjøret**

*   **9. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 4,9 prosent, altså et avvik på 0,5 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 2,8 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på 0,3 prosentpoeng.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Tekst 2 trygdeoppgjøret

Slik foregår trygdeoppgjøret 2026

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men en faglig basert prognose som gir deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

_Slik foregår trygdeoppgjøret 2026._

## 4,47 prosent

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Vår prognose:

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,47 prosent**
*   **Årsvekst i pensjon: 4,22 prosent**

Når pensjonen øker med 4,47 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen i gjennomsnitt 4,22 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,22 prosent i år.

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai.

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator)

## Bakgrunn for tallene

Prognosen er basert på disse anslagene:

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent
*   Prisvekst: 3,2 prosent

De endelige tallene for hvilken lønnsvekst og prisvekst som skal benyttes i trygdeoppgjøret fastsettes i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai 2026.

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten.

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng**
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng**

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

## Får alle samme prosent-økning?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen.

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser:

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2026

Styret i Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet Østfold

Det går godt i norsk økonomi og arbeidstakerorganisasjonene er klare på at det er rom for et solid lønnstillegg som gir økt kjøpekraft, ved årets lønnsoppgjør.

Når det kan forventes et tariffoppgjør som skal gi et resultat godt over prisveksten, må det være en selvfølge at pensjonen og uføretrygden får den samme utviklingen i årets trygdeoppgjør.

For de aller fleste gir overgangen mellom arbeid og trygd den største lønnsnedgangen i et livsløp. Derfor kan det ikke være slik at forskjellen mellom de yrkesaktive og oss med trygd skal øke ved hvert trygdeoppgjør.

Aller verst utslag gjør det for minstepensjonister og de med lav trygd. Derfor må kravet til trygdeoppgjøret være som kravet i arbeidslivet om at de med lavest lønn skal ha et ekstra lønnsløft. Vi krever derfor et ekstra kronetillegg til de med lavest pensjon/ trygd.

Mange opplever tapt kjøpekraft når ektefelle/samboer går bort. Kvinner er særlig berørt, fordi de lever gjennomsnittlig lenger enn menn og har lavere pensjoner. Etter vår mening vil det også i framtiden være et klart behov for særskilte ordninger i folketrygden som ivaretar etterlatte. Pensjonistforbundet Østfold krever at det igjen innføres en etterlattepensjonsordning i folketrygden, samt at gjenlevendetillegget oppreguleres på lik linje som øvrig pensjon. Dette vil også være et viktig element i likestilling mellom kjønnene, for hele 95 prosent av pensjonister som i dag har rett til etterlattepensjon fra folketrygden er kvinner.

I mange år har fripolisene vært mer lønnsomme for de som forvalter ordningen, enn det fripolisene har vært for den som har opptjent pensjonsrettigheter. Nå må ordningen endres slik at de med slike pensjonsrettigheter får mer igjen for sin fripolise.

Pensjonistforbundet Østfold krever et trygdeoppgjør med økt kjøpekraft på samme nivå som i lønnsoppgjøret, ekstra kronetillegg til minstepensjonister, gjeninnføring av etterlattepensjon og et rettferdig utbytte fra fripoliser.

Økt kjøpekraft

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

## Våre krav

Vi [fremmet en rekke krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.

Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.

*   Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
*   Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
*   På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. 

– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han. 

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

## Årets resultat

Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.

Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.

Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.

## Hvordan har man kommet frem til tallene?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.

Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.

## Grunnbeløpet i folketrygden

Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.

Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.  

## Vekst i kjøpekraft

Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.

## Les mer om pensjon

[Les mer om pensjon og prøv våre pensjonskalkulatorer.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

Styret i Pensjonistforbundet Telemark

Pensjonistforbundet Telemark

  

Årets drøftinger i forbindelse med trygdeoppgjøret ble avsluttet 22.05. Dessverre har ikke Pensjonistforbundet forhandlingsrett. Forbundet gikk inn i årets oppgjør med krav om kronetillegg, og tillegg som sikret at vi tok igjen etterslepet fra flere år tilbake. Dessverre kom vi ikke så langt. Dersom regjeringens prognose for prisstigning holder stikk, vil kjøpekraften øke marginalt. Pensjonen for alle unntatt minstepensjonistene øker med 3,71%. For minstepensjonistene kommer et tillegg på kr. 6000.

Grunnbeløpet i folketrygden øker fra 124 028 til 130 160.

Disse økningene viser at pensjonistene vil sakke akterut i forhold til kjøpekraften til lønnsmottakere. Lønnsøkningen er beregnet til 4,4%.

Uføretrygdede får noe mer økning, med 4,94% fra første mai.

Kjøpekraftøkningen vil bli omlag 0,6% for alderspensjonister, og 2% for uføretrygdede. Pensjonistforbundet vil kjempe videre for å tette igjen etterslepet. Etterhvert utgjør pensjonistene i overkant av 1 million personer, da er det ikke urimelig at vi også får forhandlingsrett når våre økonomiske kår behandles.

Årets trygdeoppgjør er ferdig

I årets krav er vi særlig opptatt av at trygdeoppgjøret trenger en mer sosial profil.

I lønnsoppgjør i arbeidslivet legges det ofte inn både krone- og lavtlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle.

Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre.

## Mangler en sosial profil

Tidligere hadde minstepensjonister en noe mer gunstig regulering enn øvrige pensjonister, men fra 2022 er det lik regulering, og det tas ingen hensyn til de svakestes økonomiske situasjon.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har tidligere understreket at Stortinget fremdeles står fritt til å fatte vedtak om ekstraordinære økninger til pensjonistene og de trygdede over statsbudsjettet.

De siste 10 årene har ikke reguleringen av alderspensjon vært tilstrekkelig til å opprettholde pensjonistenes kjøpekraft. Reguleringen av løpende pensjon har vært 2,9 prosent i gjennomsnitt, mens prisveksten (KPI) har i gjennomsnitt vært på 3,2 prosent i samme periode.

Videre har pensjonister og uføre lavere inntekter enn lønnstakere. Som regel er pensjon og trygd ikke mer enn om lag to tredeler av tidligere lønn, og for mange er det enda mindre.

Vi mener at pensjonister bør sikres et kronetillegg, som finansieres gjennom ekstra midler over statsbudsjettet. I frontfaget ble de enige om en minsteøkning på 17 550 kroner, pensjonister burde garanteres to tredjedeler av dette, noe som utgjør 11 700 kroner.

Uføre får en inntektsutvikling som er på linje med lønnsveksten, men det er heller ikke her noen profil som ivaretar de med lavest inntekt. For uføre bør det derfor sikres en minimumsøkning lik den i frontfaget.

## Må over fattigdomsgrensen

Minstenivåene må heves over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Enslige minstepensjonister fikk fra 1.mai en ekstraordinær økningen på 6 000 kroner. På tross av dette ligger inntekten deres om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Det samme gjelder også for samboende minstepensjonister.

Minstesatsene for enslige uføretrygdede ligger også betydelig under EUs fattigdomsgrense, når skatten er trukket fra. Nettoinntekten for enslige uføre med minstesats i folketrygden er i 2025 anslått til å være hele 50 280 kroner under fattigdomsgrensen. Mens for samboende uføre er nettoinntekten noe over fattigdomsgrensen for samboende.

## Ikke reduser bostøtten

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser.

Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

## Færre bekymringer, mer frivillighet

Pensjonister yter frivillig arbeid for titalls milliarder kroner hvert eneste år, og behovet er forventet å øke i årene som kommer. Dette er verdifullt for samfunnet, og samtidig er det helsefremmende for dem som engasjerer seg og bidrar på en meningsfull måte.

Det kan imidlertid være en forutsetning for å bidra i frivilligheten at økonomiske bekymringer ikke tynger i hverdagen. Et løft av de laveste pensjonene kan derfor lede til mer frivillighet, og bedre fysisk og mental helse.

## Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer.

*   SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.
*   SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Foreningen Norges Døvblinde, Angstforeningen og Norges Handikapforbunds Ungdom.

Les mer om våre krav og begrunnelsene for disse i vedlegget under.

20250516 krav til trygdeoppgjøret 2025.pdf

Våre krav til trygdeoppgjøret 2025

Vi har levert kravene til årets trygdeoppgjør

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 4,2 prosent.

## Prognosen er

*   **4,65 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2025**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024**

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2025, vil den øke med 4,65 prosent, til 26 163 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 163 kroner per måned, som er 13 956 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2025 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 4,62 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025. Dermed blir den anslåtte årsveksten 4,62 prosent, og ikke 4,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai 2024. Uføretrygden din er dermed 4,56 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet uføretrygd skal bli 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må uføretrygden øke med 4,65 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise hadde en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 4,56 prosent til 313 680 kroner fra mai 2024.

*   Lises totale trygd i 2024 var 309 120 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 313 680 kr x 8 måneder/12 = 309 120 kroner_
*   I 2025 er Lises trygd 313 680 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,65 prosent til 328 266 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2025 blir 323 404 kroner. _313 680 kr x 4 måneder/12 + 328 266 kr x 8 måneder/12 = 323 404 kroner._
*   **Lises trygd i 2025 er 4,62 prosent høyere enn i 2025:** (323 404 kroner - 309 120 kroner) /309 120 = 4,62 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble det publisert blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møtte regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2025

Pensjonistforbundet Østfold ønsker et samfunn uten fattigdom. Da er arbeid til alle det aller viktigste. Samtidig må de som ikke kan arbeide og de som på grunn av alder er innvilget pensjon, sikres en rettferdig inntekt som muliggjør det gode liv. 

Årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold krever at løpende pensjon og trygd fra folketrygden skal reguleres med en ramme om lag som lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets 1,4 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. 

Pensjonistforbundet Østfold vil ha et trygdeoppgjør som gir alle trygdede økt kjøpekraft i 2025. Videre må de med lavest trygd gis et årlig kronetillegg over statsbudsjettet for å kompensere for de økte inntektsforskjellene de prosentvise oppgjørene gir.

Rettferdig trygdeoppgjør med økt kjøpekraft

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024.**

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2025, så vil den øke med 3,49 prosent, til 20 698 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned.

Veksten i dette eksempelet er 698 kroner per måned, som er 8 376 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 3,25 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent og prisvekst på 2,7 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

## Hvorfor viser prognosen en høyere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes reguleringen fra i fjor. Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen din er dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet pensjon skal bli 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må pensjonen øke med 3,49 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 2,76 prosent til 308 280 kroner fra mai 2024.

*   Karis totale pensjon i 2024 var 305 520 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 308 280 kr x 8 måneder/12 = 305 520 kroner_
*   I 2025 er Karis pensjon 308 280 kroner fra januar til og med april. Den øker med 3,49 prosent til 319 034 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2025 blir 315 449 kroner. _308 280 kr x 4 måneder/12 + 319 034 kr x 8 måneder/12 = 315 449 kroner._
*   Karis pensjon i 2025 er 3,25 prosent høyere enn i 2024: (315 449 kroner - 305 520 kroner)/305 520 = 3,25 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2025 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2025, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga foreløpig utgave av rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2025

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

**Kommuneøkonomi er viktig**

Det er kommunen som skal gi barna en god barnehage og en god grunnskole. Det er kommunene som skal gi god omsorg og gode helsetjenester til mennesker som har behov for dette. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser.

For at eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, er det viktig at kollektivtilbudet er godt. Dette er en fylkeskommunal oppgave. Østfold fylkeskommune og flere andre er på grunn av dårlig økonomi nødt til å kutte i kollektivtilbudet. Dette kan vi ikke akseptere!

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

**Ekstra til de med lavest trygd**

Ved trygdeoppgjørene blir det gitt en prosentsats i tillegg. Denne satsen er lik for alle. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg til disse trygdede!

**Så noe bra**

Pensjonistforbundet Østfold mener det er viktig å støtte frivilligheten. Derfor setter vi pris på at det i praksis har vært ytt full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Dette bør bli en regelfestet garanti.

Pensjonistforbundet gir sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men bør utvikles med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Gledelig er det at gis et løft i statsbudsjett for 2025 for å sikre at folk i hele landet skal ha tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, når de trenger det. Videre er vi glade for at arbeidet med å få ned ventetidene på sykehusene fortsetter, og at det å sikre oss eldre en trygg alderdom er prioritert i budsjettforslaget.

Det gis også tilskudd til samarbeid mellom kommuner og sykehus som skal bidra til blant annet gode pasientforløp.

God kommune økonomi og ekstra tillegg til de med lavest trygd

Ta kontakt med oss i Pensjonistforbundet Hedmark - vi er til for dere.

Tore Ketil Stårvik bilde Pensjonistforbundet

Fylkessekretær

Jan Tyriberget

Fylkesleder

Pensjonistforbundet Hedmark

Debattleder Harald Olimb Norman åpnet med å utfordre politikerne: "Med likt prosenttillegg øker forskjellene mellom rike og fattige når pensjonene fastsettes! Når dere hevder å jobbe MOT ulikheter i samfunnet, hvorfor i all verden tviholder dere på prosentene?"

Panelet: Med små forskjeller sa deltakerne seg enig i at dette er urettferdig. Høyres Anna Molberg mente skattelettelser kunne kompensere noe, men ble minnet om at senking av skatteprosenten generelt gir lite utslag for de som har lite fra før. Ingen av partiene kunne love en radikal omlegging av dagens beregningssystem.

Neste utfordring fra Olimb Norman var: "Dersom dere mener at tennene er en del av helsa vår, hvorfor omfatter ikke ordningen med egenandeler også tannhelsa?"

Panelet: Et begrunnet krav, men veldig dyrt. Arnfinn Uthus (Sp) pekte på at det er innført tiltak i tannhelse for de som bor i institusjoner eller har hjemmebaserte tjenester, og innen rusmiljøet. Men tilføyde at også øvrige eldre burde komme inn på egenandelsordning i tannpleien. Alexander Ramse Olsen (FrP) mente at egenandeler innen tannpleie er et spørsmål om verdighet i eldreomsorgen og må innføres.

Kommuneøkonomi: "For lite penger i forhold til oppgavene. Hva gjør vi med det?"

Panelet: Flere i panelet krevde mer penger inn i eldreomsorgen. Men med begrenset kapitaltilgang må vi også se annerledes på bruken av ressurser. For eksempel må faglærte få bruke arbeidstiden på det de primært er utdannet til, mens ufaglærte kan steke vafler, lese avisa for, eller gå en tur med. Anna Molberg (H) mente at det ikke er tilgang på penger det står på, men tilgangen på arbeidskraft. Det er DER vi må sette inn arbeidet i tida framover, sa Molberg. Alexander Ramse Olsen (FrP) minnet om juridiske utfordringer når ufaglærte settes i arbeid og det skjer ulykker i arbeidssituasjonen. Amund Røhr (SV) minnet om at utgangspunktet i eldreomsorgen må være å spørre de eldre om HVA de først og fremst ønsker og trenger før kommunen vedtar hvilke tjenester som skal gis.

Olimb Norman rundet av debatten med å minne om at Pensjonistforbundet er aktiv i forhold til velferdsteknologiske hjelpemidler, velferdsteknologer og økt datakompetanse. Norman avsluttet med å peke på den enorme forskjellen blant kommunene i Norge. Fra de som må ta opp lån for å kunne utbetale lønninger, til kommuner som tjener stort på kraftproduksjon eller har gode skattegrunnlag i befolkningen, her med et sidespark til rikfolk som "flykter" til Sveits.

Panelet takket for innspill og forslag som de lovet å ta med inn i arbeidet med partiprogrammene. Leder Jan Tyriberget takket Olimb Norman og politikerne for engasjert og underholdene debatt.

Paneldebatt med høy temperatur

Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med lav alderspensjon og uføretrygd alltid får mindre i oppgjørene enn dem med høy trygd.

I forhandlingene mellom partene i arbeidslivet er det ikke uvanlig at de med lavest lønn får et lavlønnstillegg. Da dette ikke skjer i trygdeoppgjøret, må lavlønnstillegget til minstepensjonister komme gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Dette har skjedd i noen år, sist i 2023 da enslige minstepensjonister fikk kr. 4000,- i tillegg.

Da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt, var det ikke tatt inn et ekstra «lavtrygdtillegg».

Pensjonistforbundet Østfold vil henstille stortingets representanter om å bevilge et kronebeløp til personer med lavest trygd gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.  

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Minstepensjonister må tilgodeses i revidert

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 5,2 prosent, som også er størrelsen på rammen for frontfagoppgjøret.

## Prognosen

Prognosen er:

*   **4,56 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme omtrent som lønnsveksten.»

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2024, vil den øke med 4,56 prosent, til 26 140 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 140 kroner per måned, som er 13 680 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2024 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 5,15 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024. Dermed blir den anslåtte årsveksten 5,15 prosent, og ikke 5,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 6,41 prosent fra 1. mai 2023. Uføretrygden din er dermed 6,41 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023.

For at samlet uføretrygd skal bli 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må uføretrygden øke med 4,56 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise har en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 6,41 prosent til 319 230 kroner fra mai 2023.

*   Lises totale trygd i 2023 var 312 820 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 319 230 kr x 8 måneder/12 = 312 820 kroner_
*   I 2024 er Lises trygd 319 230 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,56 prosent til 333 787 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2024 blir 328 935 kroner. _319 230 kr x 4 måneder/12 + 333 787 kr x 8 måneder/12 = 328 935 kroner._
*   **Lises trygd i 2024 er 5,15 prosent høyere enn i 2023:** (328 935 kroner - 312 820 kroner) /312 820 = 5,15 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for økning av uføretrygd i 2024

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

##   

Pensjonistforbundet Østfold krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret. Inntektene til uføretrygdede og pensjonister må øke mer enn prisene!

Det er rom for, og skapt store forventninger til at det skal bli et godt og solid lønnsoppgjør 2024. Eksportinntektene er historisk høye og store deler av industrien har gode tider. Da skal de som har vært med på å skape disse verdiene selvfølgelig ha en del av verdiskapningen.

Med slike utsikter for lønnsoppgjøret, er det naturlig at også de trygdede får reallønnsvekst i 2024. Derfor er kravet fra Pensjonistforbundet Østfold at trygden må øke mer enn prisene, og det må gis et ekstra tillegg til de med lavest trygd.

Pensjonistforbundet Østfold

KREVER ØKT KJØPEKRAFT I TRYGDEOPPGJØRET

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 23. mai. 

[Pensjonistforbundet krever økt kjøpekraft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret), og at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 22. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2023, samt forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 4,1 prosent i 2024. 

## Disse datoene er viktige fremover

*   **8. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møter representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,25 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,2 prosent, altså et avvik på -0,05 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 5,4 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 5,5 prosent, altså et avvik på +0,1 prosentpoeng.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned. 

[Dette må du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Slik foregår trygdeoppgjøret

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

Foreløpige tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) tilsier at årets trygdeoppgjør i beste fall vil gi en svært beskjeden økning av pensjonistenes kjøpekraft. Pensjonistforbundet mener dette ikke er tilstrekkelig.

Pensjonister tjener kun mellom halvparten og to tredjedeler av hva arbeidstakere gjør. Prisstigningen for nødvendige varer og tjenester rammer dermed sosialt skjevt. De med lave eller middels pensjoner sliter mest.

## Trenger reelle forhandlinger

Dagens regulering av pensjon øker forskjellene mellom pensjonister og arbeidstakere, og blant pensjonistene. Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med høy alderspensjon og uføretrygd alltid får mer i oppgjørene, enn dem med lav pensjon og trygd. Derfor mener vi at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten.

På kort sikt er det viktigst at satsene for minste pensjonsnivå løftes over fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60). Men det er også nødvendig å heve andre lave og middels store pensjoner. Dette må til for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

## Les mer

[Les mer om pensjon og vårt arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) for å sikre pensjonister og uføretrygdede bedre levekår.

Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

                        **NÅ ER DET PENSJONISTENES TUR!**

Vi står igjen overfor et nytt trygdeoppgjør. Pensjonistenes økonomi er et viktig anliggende for PENSJONISTFORBUNDET. Vi kjemper for at alle pensjonister skal ha en trygd å leve av. Blant våre medlemmer er det mange som ikke har det. Våre enslige minstepensjonister er de som har det aller trangest økonomisk. De ligger betydelig under EUs definerte fattigdomsgrense. Det siste halvåret har vist oss fattigdommens ansikt i Norge. Vi opplever en dyrtid som knapt noen av oss husker. Samtidig sakker pensjons- og trygdeytelsene etter.

Pensjonistene har gjennom de siste 7-8 år opplevd en vedvarende reduksjon av kjøpekraften fordi pensjonene har vært underregulert i forhold til prisutviklingen.

En slik utvikling er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette! Nå må det være pensjonistenes tur. 

Våre hovedkrav foran dette trygdeoppgjøret er i hovedsak det samme som vi har hatt i de senere år. Vi krever et løft for minstepensjonistene, slik at de kan løftes ut av fattigdomsklemma og få en verdig alderdom. Vi krever også at pensjonene skal reguleres om lag på linje med lønnsutviklingen.

PENSJONISTENES KJØPEKRAFT MÅ OPPRETTHOLDES!

De siste 2-3 årene har det oppstått et betydelige etterslep på pensjonene fordi beregnet prisutvikling har vært høyere enn det som har vært lagt til grunn for trygdeoppgjøret. Dersom det hadde vært samsvar mellom beregnet og reell prisutvikling skulle vi hatt disse pengene fra i fjor og forfjor.

PENSJONISTFORBUNDET HEDMARK KREVER AT DETTE ETTERSLEPET   KOMPENSERES FULLT UT!

Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi i Pensjonistforbundet er opptatt av at  kommunene skal ha en økonomi som gjøre dem i stand til å ivareta de velferdsoppgaver de er pålagt. Mange eldre er avhengig av at kommunene kan levere trygge og gode tjenester til sine innbyggere. For eldre gjelder det særlig hjemmetjenester og sykehjemsplasser for de som har behov for det.

DERFOR ER DET ET KRAV TIL REGJERING OG STORTING AT KOMMUNEØKONOMIEN STYRKES SLIK AT KOMMUNENE MAKTER SINE VELFERDSOPPGAVER!

Nyheter

Slik foregår trygdeoppgjøret 2026

Prognose for pensjonsøkning i 2026

Økt kjøpekraft

Besøksadresse

Postadresse