Pensjonistforbundet

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til det andre drøftingsmøtet om saker av betydning for pensjonister i statsbudsjettet 2024. Det forrige møtet fant sted 8. september.

Statsråden innledet med å advare om stramme tider, og oppfordret organisasjonene til å ha realistiske forventninger til gjennomslag i budsjettet.

\- Men, vi i regjeringen er opptatt av at vi vil ha pensjonistene med på å utforme eldrepolitikken og derfor er innspill fra dere veldig viktig, både på budsjettet og på saker som regjeringen jobber med, sa Persen.

## Større forskjeller

Jan Davidsen understreket at det er økonomi til å ta bedre vare på de som har minst.

\- Vi er ikke enig i at det er stramme tider når vi ser på statens inntekter. Det økonomiske spillerommet er der, for å gjennomføre grep som hadde gitt mer sosial utjevning. Det som bekymrer oss mest, er at vi over flere år har sett en utvikling mot større forskjeller der stadig flere mennesker faller imellom. Mye av dette kan det gjøres noe med, både når det gjelder regulering av pensjon, og når det gjelder fordelingen over statsbudsjettet.

## 17 krav

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmet 17 krav til statsbudsjettet 2024, med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner. 

Forhandlingsretten er hovedkrav nummer én.

\- Vi ser et behov for å ha en forhandlingsrett blant annet fordi forventningen fra denne regjeringen og fra sivilsamfunnet, er at eldre skal delta gjennom frivillig arbeid for å bidra til løsninger. Pensjonister jobber allerede i dag for cirka 27 milliarder kroner årlig. Da er det slik, at for å finne de rette tiltakene og grepene i forhold til fordeling, er denne prosessen viktig.

**Dette er kravene vi har fremsatt:**

Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden i trygdeoppgjøret

Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst

Krav 3: Viderefør etterlattepensjon for alderspensjonister i folketrygden

Krav 4: Uføres alderspensjon må forbedres

Krav 5: En årlig sum til forhandling om andre saker som er viktige for eldres velferd

Krav 6: Kommuneøkonomien må styrkes

Krav 7: Styrke de økonomiske virkemidler for at eldre skal kunne bo trygt hjemme

Krav 8: Styrke bostøtten for å gi bedre hjelp til dem i en vanskelig økonomisk boligsituasjon

Krav 9: Fjerne aldersgrensen for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Krav 10: Styrket kapasitet i spesialisthelsetjenesten

Krav 11: Styrke pårørendepolitikken, samt bedre vilkår for å kombinere arbeid og omsorg

Krav 12: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen

Krav 13: Digital opplæring av eldre - digitale verktøy og velferdsteknologi

Krav 14: Eldrerådsopplæring over hele landet

Krav 15: Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

Krav 16: Midler til bekymringstelefonen og økonomitelefonen for eldre

Krav 17: 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

  

Videre fremdrift er to gjenværende møter som er berammet til 6. april og 5. juni 2023.

  

## SAKO-samarbeidet

Pensjonistforbundet og andre landsomfattende pensjonistorganisasjoner samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene. 

I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

  

_Oversendelsesbrevet til statsråden med kravene kan du laste ned og lese i sin helhet her:_

Pensjonistforbundet og SAKOs krav til budsjettet2024.pdf

Vedlegg

Her er våre krav til statsbudsjettet for 2024

Pensjonistforbundet Akershus

Pensjonistforbundet Akershus stilte til den digitale høringen representert ved John Granly.

Granly rettet oppmerksomheten mot de viktigste fylkessakene for **eldre**: Fri tannhelse, universell utvikling av lokalsamfunn og lokale sentere med vesentlig bedre tilgjengelighet for bevegelshemmede. Videre er det ønskelig med fri offentlig reise med kollektiv transport for pensjonister, i tillegg til tilpasning av togvogner og busser for rullator og rullestoler eller andre el-kjøretøy for eldre/funksjonshemmede.

Innspillet fikk gode tilbakemeldinger fra den politiske lederen av høringen på "at de med interesse hadde notert flere viktige innspill fra Pensjonistforbundet Akershus".

økonomi

Digital høring i Viken fylke

Enkelte etterlatte alderspensjonister har hatt rett på å få alderspensjonen beregnet etter særskilte regler. Ved å «arve» deler av den opptjente tilleggspensjonen til den avdøde ektefellen, har man fått et gjenlevendetillegg som gir en høyere alderspensjon når ektefellen dør.

**Dette gjenlevendetillegget er derimot ikke videreført i det nye alderspensjonsregelverket.**

Dermed opphører etterlatteytelsene i folketrygden for alderspensjonister født i 1963 eller senere.

Personer født i 1944 til 1962 vil også rammes, da det er vedtatt at gjenlevendetillegget kun skal videreføres nominelt, og ikke lenger oppreguleres hvert år. Siden prisene stiger vil gjenlevendetillegget dermed reelt sett bli mindre verdt, og svekkes betydelig over tid. Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2024.

Pensjonistforbundet er sterkt imot avviklingen av etterlatteytelsene til alderspensjonister i folketrygden, samt den manglende reguleringen for dem som mottar slike ytelser. Vi mener gjenlevendetillegget burde vært tilpasset og videreført i ny alderspensjon fra folketrygden, og med bedre fordelingsvirkninger for dem med de laveste pensjonene enn i det gamle regelverket. 

## Kvinnefiendtlig

Det er i all hovedsak kvinner som mottar gjenlevendetillegg, og en avvikling vil på sikt øke kjønnsforskjellene ved at kvinner får enda lavere gjennomsnittlig alderspensjon enn menn.

**Pensjonistforbundet mener at reformen av etterlatteytelsene for alderspensjonister ikke er sosialt bærekraftig. Den er kvinnefiendtlig og har svært uheldige fordelingsmessige konsekvenser.**

Vurderingene av de likestillingsmessige konsekvensene av endringene har tilsynelatende ikke hatt noen påvirkning på vedtakene. Endringene rammer kjønnene svært ulikt.

I 2020 var det om lag 120.000 mottakere av alderspensjon med gjenlevendetillegg. Nær 95 prosent av disse var kvinner.

I 2015 var gjennomsnittlig størrelse på gjenlevendetillegget om lag 38.000 kroner. For mange er tillegget helt nødvendig for at hverdagen går rundt økonomisk.

## Motstandere av sitt eget forslag

Pensjonistforbundet er svært skuffet over at Støre-regjeringen sender ut forslag på høring som følger opp etterlattereformen de selv var motstander av.

Dagens stortingsflertall ønsket nemlig en videreføring for etterlatte alderspensjonister. Komitemedlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk mot forslagene som var fremmet av Solberg-regjeringen i sin tid.

**Pensjonistforbundet får mange bekymrede meldinger fra medlemmer som følge av at etterlatteytelsene skal utfases. Det gjelder spesielt enker, men også ektepar som ønsker trygghet for fremtiden når den ene ektefellen faller fra.**

[Du finner Pensjonistforbundets høringsinnspill i denne saken her](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Reformen av etterlatteytelsene er kvinnefiendtlig 

Høringsuttalelsen de nå har sendt inn er utarbeidet av Toppenhaugs Venner, i tett samarbeid med Samarbeidsutvalget for pensjonistforeningene i Nordre Follo.

**– Til sammen representerer vi omtrent 1500 av kommunens innbyggere, poengterer Anne-Grethe Eriksen, leder for Samarbeidsutvalget for pensjonistforeningene i Nordre Follo.**

Høringsuttalelsen er også sendt Eldrerådet med oppfordring om å behandle saken på nytt og å slutte seg til dette innspillet. Foto: Vivi Rian

mobplan3

[Parkering, Bil | Fikk hakeslepp: – Tiltakene er eldrefiendtlige (oblad.no)](https://www.oblad.no/fikk-hakeslepp-tiltakene-er-eldrefiendtlige/s/5-68-1228199)

Nordre Follo: Tiltakene er eldrefiendtlige

De kommende ukene blir det arrangert flere åpne høringer i Stortinget angående regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Pensjonistforbundet har fått invitasjon til å delta i flere høringer, og dette er viktige anledninger til å markere våre standpunkter på vegne av medlemmene våre. Vi leverer i tillegg skriftlige innspill. 

## Fripoliser og minstepensjon

Først ut var finanskomiteen mandag 17. oktober, der forbundsleder Jan Davidsen i likhet med en rekke andre organisasjoner fikk tre minutter til å fremme Pensjonistforbundets syn. I etterkant kom det spørsmål om fripolisesaken og risikoen for skatt på minstepensjon, dersom man ikke gjør noe med grensene for beskatning når minstepensjonen øker.

– Dette gikk helt greit, kommenterte Davidsen i etterkant. 

– Det viktigste er at vi får gjennomslag når budsjettet kommer til behandling på Stortinget i desember. Det er nettopp derfor arbeidet vi gjør i disse to ukene er så viktig, slik at representantene som sitter i de ulike komiteene blir klar over våre saker og standpunkter.

## Flere høringer

Pensjonistforbundet var den eneste seniororganisasjonen som deltok i høringen i finanskomiteen.

De nærmeste dagene ser vi fram til å møte i disse komiteene:

*   **Finanskomiteen: Høring mandag 17. oktober**
*   **Helsekomiteen: Høring den 18. oktober**
*   **Arbeids- og sosialkomiteen: 20. oktober**
*   **Kommunal- og forvaltningskomiteen : 24. oktober**

I tillegg har vi anmodet om deltagelse i Familie- og kulturkomiteen (høringer 25. og 27. oktober).

_Du kan laste ned våre skriftlige høringsinnspill her:_

Pensjonistforbundets innspill til Finanskomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Helse og omsorgskomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Arbeids og sosialkomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til Familie og kulturkomiteen.docx

Pensjonistforbundets innspill til kommunal og forvaltningskomiteen.docx

– Det viktigste er at vi får gjennomslag

Våren 2023 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om folkehelsen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har levert et felles innspill til denne folkehelsemeldingen. Vårt innspill fokuserer på områder og tiltak som er viktige for den eldre del av befolkningen. 

## Alle har et ansvar

Innspillet inneholder både individuelle tiltak og samfunnsmessige tiltak og vi understreker at folkehelse ikke kan være et individuelt ansvar alene. 

Alle har ansvar for å ta vare på egen helse, men samfunnet har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at folk blir i stand til å ta dette ansvaret, og slik at det blir enklere å ta gode valg gjennom hele livet.

## Vi etterlyser Leve hele livet

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene er skuffet over at stortingsmeldingen Leve hele livet ikke er nevnt i invitasjonen til innspill. Den inneholder mange viktige folkehelsetiltak for den eldre del av befolkningen. 

Det er rapporter om at mange kommuner oppfatter Leve hele livet mest som en omsorgsreform. Da blir det spesielt viktig å få fram at det også er en folkehelsereform for eldre.

  

**Pensjonistforbundet har gitt innspill til følgende tema vedrørende folkehelsemeldingen:**

• Sosial ulikhet i helse (minstepensjon, forhandlingsrett og bostøtte)

• Livet etter pandemien (ensomhet, inaktivitet)

• Ikke-smittsomme sykdommer (mat, aktivitet, møteplasser og deltagelse)

• Kultur (Den kulturelle spaserstokken)

• Gode boliger og nærmiljø (kommunalt planarbeid, boligplanlegging)

• Pårørendestøtte (avlastningstiltak, støtte). 

• Psykisk helse og livskvalitet (psykisk helsevern for eldre, endrede alkoholvaner).

• Tilrettelagte arenaer for gode generasjonsmøter.

• Økt deltagelse fra eldre (eldreråd, partnerskap med frivillige organisasjoner).

• Mer forskning på eldres helse (brukermedvirkning, og brukerinvolvering).

• Økt midler til grasrot-prosjekter (tilskudd fra Dam- stiftelsen).

• Kunnskapsspredningen (inkludere også de som har lav digital kompetanse).

• Strukturelle virkemidler (strømavgifter, tannbehandling, egenandeler, skatter og avgifter). 

• Tilsynsmyndighetenes mulighet til å vurdere folkehelsearbeidet som en del av sine tilsyn.

Last ned Pensjonistforbundets innspill her:

Høringsinnspill til den neste folkehelsemeldingen.pdf

Folkehelse kan ikke bare være et individuelt ansvar

Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

Infobrev 04-2022.docx

Høge straumprisar er ei system- og styringsutfordring.pdf

Pensjonistforbundet må byggjast nedanfrå.pdf

Pensjonistane kan tape to milliardar kroner på eitt år.pdf

Resolusjon Tannhelseresulusjon årsmøte 2022.pdf

Møtebok 250422.docx

Infobrev 04-2022

Pensjonistforbundet, Trygg Trafikk, Blindeforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Personskadeforbundet har levert en felles uttalelse til høring om forslag til nye regler for små elektriske kjøretøy - eller «liten motorvogn», som de fra våren 2022 er klassifisert som. 

Alle disse seks organisasjonene har lenge etterlyst strengere regulering av slike kjøretøy.

## Skader og utrygghet

De kommersielle elsparkesyklenes massive inntog i norske byer fra 2019 har ført til konflikt, utrygghet og uakseptable skadetall.

Med bakgrunn i skadetall og konfliktnivå, har regjeringen besluttet å stramme inn reglene for bruk av elsparkesykler ytterligere. I tillegg har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen [gjennomføre høring av følgende forslag](https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/hoeringer/forslag-til-endring-i-regelverket-for-sma-elektriske-kjoretoy/):

*   Forslag om forbud mot bruk på fortau, men ikke på gang- og sykkelveier, og en mulig høyere aldersgrense som en følge av dette. 
*   Forslag om at kjøretøyene skal omfattes av bilansvarsloven.
*   Formildende regler for tap av førerrett ved ruspåvirket kjøring, tilsvarende de vi har for moped. For øvrig legges gjeldende regler for sanksjonering av ruspåvirket kjøring til grunn.
*   Det foreslås også endringer i skiltforskriften som en naturlig følge av omklassifiseringen, samt forslag til nytt vegoppmerkingssymbol for liten elektrisk motorvogn.

## Samstemte anbefalinger

De seks organisasjonene nevnt innledningsvis mener at loven som gir kommunene hjemmel til å regulere bruk og utleie av små elektriske kjøretøy er en god start, men imøteser også innføring av 0,2 promillegrense, (minst) 12 års aldersgrense og hjelmpåbud for barn under 15 år.

Til forslagene som nå er på høring, er organisasjonene samstemte om følgende anbefalinger:

  

**Forbud mot bruk på fortau:**

Fortau er etablert og ment for gående. Gående er en sårbar trafikantgruppe som består av mange barn, eldre, svaksynte, blinde og mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Gående må sikres bedre vern gjennom et forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau. 

  

**16 års aldersgrense:**

Aldersgrensen bør økes fra 12 år til 16 år. Unge mellom 12 år og 16 år ferdes mye i trafikken på egen hånd. De er opptatt av å speile seg mot jevnaldrende og har stor tro på egne ferdigheter og usårbarhet. Mange har mangelfull risikoforståelse og liker å teste grenser.

Elsparkesykkelen er et høyrisikokjøretøy, der risikoen for å bli skadet er 5–7 ganger høyere enn på vanlig sykkel (Transportøkonomisk institutt, aug. 2021). 

  

**Hjelmpåbud for alle:**

Hjelmpåbudet for barn under 15 år bør utvides til å gjelde for alle brukere av små elektriske kjøretøy. Hodeskader er den vanligste skaden blant brukere av elsparkesykler (34 prosent). Forskning viser at sykkelhjelm forebygger alvorlige hodeskader med 60 prosent. 

  

**Omfattes av bilansvarsloven:**

Det er svært viktig at små elektriske kjøretøy blir omfattet av bilansvarsloven, slik at vi unngår at brukere og påkjørte kommer opp i vanskelige økonomiske situasjoner etter en ulykke.

TT_Felles uttalelse til høring.pdf

Gående må sikres bedre vern

Generalsekretær Harald Olimb Norman og områdeleder Ragnhild Dahl innledet tirsdag 1. februar for Stortingets Arbeids- og sosialkomité om forslag til endringer i folketrygdloven.

Pensjonistforbundet var den eneste organisasjonen som hadde meldt seg til å komme med høringsinnspill til stortingskomiteen i den viktige saken om folketrygdloven.

– Dette er en viktig høring. En million alderspensjonister skal få regulert sin pensjon i fremtiden gjennom denne proposisjonen, innledet Norman.

En proposisjon til Stortinget (lovvedtak), forkortet Prop. L, inneholder forslag til lovvedtak.

Generalsekretæren tok for seg tre områder som denne proposisjonen berører: Etterslep i reguleringen av pensjon fra 2021, forhandlingsrett og minstepensjonister under EUs fattigdomsgrense.

## Etterslepet i pensjonsreguleringen

Lønnsveksten i samfunnet er med på å bestemme pensjonsøkningen, men dette gjøres ved at regjeringen først anslår hva lønnsveksten blir i inneværende år, og så justeres pensjonsøkningen i etterkant når man vet sikkert hvor stor lønnsveksten ble det året. 

Norman poengterte at Pensjonistforbundet [ikke var enig i Solberg-regjeringens regnemåte for å etterbetale pensjon i fjor](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/beregningsmetoden-strider-mot-stortingsvedtak), og at forbundet fikk medhold i sin regnemåte i Stortinget. Forskjellen i regnemåte utgjør mye penger for pensjonistene.

– Det rare er, at nå gjør det samme departementet det samme en gang til, selv om vi har fått en ny regjering som støttet vårt syn da de satt i opposisjon, sa Norman.

Våren 2021 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent, men nå viser det seg at lønnsveksten ble på 3,3 prosent.

– Avviket på 0,9 prosentpoeng er pensjonistenes penger. I proposisjonen legges det opp til at pensjonistene mister halvparten av etterslepet.

## Forhandlingsrett

Det står i proposisjonen at pensjonister har fått en forhandlingsrett.

– Det er vanskelig å se hva den forhandlingsretten går ut på, annet enn at vi har fått flere møteplasser med regjeringen. Vi ber derfor om at komiteen stiller spørsmål til regjeringen: Hva er det vi skal forhandle om, og hvilken pott er det vi skal forhandle om? Jeg går ut fra at vi ikke har fått forhandlingsrett om hele statsbudsjettet, sa Norman.

## Minstepensjon

Hvis minstepensjon skal reguleres med et gjennomsnitt av lønnsveksten og prisveksten, vil avstanden mellom EUs fattigdomsgrense og minstepensjon bli bare større og større.

– Det minste som må gjøres, er å regulere minstepensjon på linje med lønnsveksten, sa Pensjonistforbundets generalsekretær.

Du kan se hele innspillet til Harald Norman i komiteen i videoen under:

## Spørrerunde

Etter innledningen ble det en spørrerunde i komiteen. Her stilte komitéleder Kirsti Bergstø (SV) spørsmål om forhandlingsrett, Henrik Asheim (H) og Trine Lise Sundnes (Ap) spurte om utregning av etterslepet og Per Olaf Lundteigen (Sp) spurte om utregningen av minstepensjon. 

I videoen under kan du høre alle spørsmålene som ble stilt, og svarene vi kom med:

- Dette er pensjonistenes penger

Som eneste aktør stiller Pensjonistforbundet opp på Stortingshøringen tirsdag 1. februar om årets og kommende trygdeoppgjør. Høringen i Stortinget kan følges direkte på Stortingets nett-TV. Mer info om dette [finner du på denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004783). Du kan laste ned og lese Pensjonistforbundets høringsinnspill nederst på denne siden.

Vi benytter i stortingshøringen sjansen til å gi Stortinget klar beskjed om hva pensjonistene har krav på. I denne høringen vil det legges viktige føringer for årets trygdeoppgjør.

Utgangspunktet for høringen er en stortingsproposisjon (41 L).

Departementet har foreslått en metode for beregningen av pensjonsreguleringen i 2022 halverer avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. Det aksepterer vi ikke!

I proposisjonen foreslås det at pensjonistenes organisasjoner skal bli avspist med kun noen møter om statsbudsjettet, men det følger ingen egne midler med forhandlingene. Vi krever at det avsettes midler til reelle forhandlinger. Vi viser til at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok til orde for at det avsettes egne midler til forhandlingene.

Dagen før høringen i Stortinget har imidlertid Pensjonistforbundet satt av tid til et webinar der vi går gjennom årets fallgruver og sier litt om hvorfor det er viktig at vi er på høringen - på vegne av deg som er pensjonist.

Dette webinaret er nå gjennomført, og kan sees i opptak her:

Høringsinnspill til Prop. 41 L.pdf

Oppkjøring mot trygdeoppgjøret – vi er på ballen

Det var rådgiver Margrethe Gaassand som representerte Pensjonistforbundet i den muntlige høringsrunden tirsdag 9. november, da forbundsleder Jan Davidsen satt fast i flytrafikken på Gardermoen.

Høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen handlet om statsbudsjettet for 2022, og det var særlig tilleggsproposisjonen fra den nye Ap/Sp-regjeringen Pensjonistforbundet valgte å adressere i denne stortingshøringen.

Temaene vi tok opp med komiteen var kommuneøkonomi, fastlegeordningen, strømpriser og trygghetsboliger.

Opptak fra vårt innspill kan sees nederst i denne artikkelen.

## Kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, for eksempel innenfor barnehager, utdanning, helse, omsorg og samferdsel.  

Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 mrd. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50.000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. 

– **Som representanter for mer enn 250.000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.** **Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen.**

Det er behov for å bygge omsorgsboliger og sykehjem, og utdanne og rekruttere helse- og sosialarbeidere. Kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre. Solberg-regjeringens budsjett styrker ikke kommuneøkonomien slik eldreomsorgen er helt avhengig av.

Vi er glade for at man i tilleggsproposisjonen øker bevilgningen til kommunene som dermed settes bedre i stand til å løse velferdsoppgaver og gi forsvarlige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Vi forventer at kommunene nå lytter til signalene om at det er et stort behov for økte midler i eldreomsorgen.

**–** **Når det gjelder ordningen med ressurskrevende tjenester er vi glade for at Solberg-regjeringens forslag om innstramming reverseres. Dette kan også komme eldre** **indirekte** **til gode gjennom styrkede kommunebudsjetter. Vårt krav er** **imidlertid** **at** **aldersdiskrimineringen opphører og at** **ordningen utvides til å gjelde alle, også de over 67 år.**

## Fastlegeordningen

Fastlegeordningen inngår i det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester. Antallet fastlegeavtaler er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune må ansette personell eller inngå det antall driftsavtaler som er nødvendig. Det forutsetter tilstrekkelig økonomi til å møte behovet, samt rekruttering av leger som ønsker å jobbe som fastlege.

Over 120.000 personer er uten fastlege. Høyt arbeidspress fører til høy turnover og lav rekruttering. Legeforeningen uttaler at Solberg-regjeringens budsjettet for 2022 «ikke vil redde fastlegeordningen», samt at «300 millioner til fastlegeordningen er alt for lite i den situasjonen vi står i nå».

Finansieringen av fastlegeordningen må styrkes for å redusere listelengden og arbeidsbelastningen. Det vil stabilisere ordningen og bidra til økt rekruttering**.**

**– Støre- Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten sammenlignet med Solberg regjeringens forslag. Dette er positivt, men vi vi vil fremheve legeforeningens uttalelse om at dette på ingen måte vil løse krisen i fastlegeordningen, så vi forventer at man følger opp dette i fremtidige budsjetter.**

## Strømpriser

Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften med 47 prosent, det vil si 8 øre per kWh i perioden januar til mars og med 1,5 øre per kWh resten av året.

Forslaget vil gi en årlig besparelse på om lag 750 kroner inkludert merverdiavgift for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.

**Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.**

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

**Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd. Pensjonistforbundet mener at en flat avgiftsreduksjon slår feil ut og at man bør differensiere lettelsen slik at tiltaket får en sosial innretning.**

## Trygghetsboliger

Solberg-regjeringen foreslo rett før regjeringsskiftet å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre fra 2022, med en bevilgning på 5,7 mill. kroner og en tilsagnsramme på 57 mill. kroner. Det foreslås nå å reversere dette forslaget, og bevilgningen på posten reduseres med 5,7 mill. kroner. Forslaget om en tilsagnsfullmakt, med samlet ramme på 51,3 mill. kroner, trekkes.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Det er også nevnt at regjeringen ønsker å ta initiativ til et eldreboligprogram. 

**Pensjonistforbundet reagerer derfor på denne innstrammingen og merker seg at det ikke er gitt noen begrunnelse for at forslaget reverseres.** 

  

_Under ser du opptak av Pensjonistforbundets innspill til komiteen. Litt munter forvirring i starten da komitelederen forventet å se forbundsleder Jan Davidsen, men rådgiver Margrethe Gaassand tok god kontroll på situasjonen:_

–Aldersdiskrimineringen må opphøre

Pensjonistforbundets leder deltok torsdag 4. november i Helse- og omsorgskomiteens høring angående statsbudsjettet for 2022. Jan Davidsen begynte med å snakke om den avtroppende regjeringens forslag om å øke egenandelstakene.

– Vi ser at det er veldig mange eldre som sliter med dårlig økonomi. Det er ofte kombinert med dårlig helse og dermed også ofte behov for oppfølging fra helsevesenet. Da ser vi på forslaget om å øke egenandelene som veldig feil, og vi håper inderlig man finner rom for å dekke inn dette på andre måter, sa forbundslederen.

Pensjonistforbundet er motstander av økt egenbetaling, og vil fremheve prinsippet om at alle skal ha lik tilgang til likeverdige helsetjenester uavhengig av personlig økonomi. Økningen i egenandelstaket rammer eldre som er storforbrukere av helsetjenesten, og økte egenandeler rammer sosialt skjevt. Sårbare grupper som minstepensjonister og uføre kan i verste fall la være å oppsøke legehjelp og hente ut medisiner ved egenandeler.

## Ensomme eldre

– Ensomhet blant eldre er et økende problem. Vi så det kraftig under pandemien, og det ble da gjort mye for å bekjempe denne ensomheten. Men vi ber også om at postene i det ordinære budsjettet tar høyde for at behovet fortsatt er til stede og at dette er viktig for livskvaliteten til mange eldre, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at det fortsatt bør gis tilskudd til lavterskelaktiviteter og møteplasser for eldre. Dette vil bidra til at eldre kommer ut av ensomheten, bidrar til bedre fysisk og psykisk helse. Dette har betydning for at eldre kan bli boende lengre hjemme. Tilskuddsmidlene bør derfor videreføres som faste poster i Helse- og omsorgs-departementets budsjett. Pensjonistforbundet krever at det settes av 100 millioner kroner til å bekjempe ensomhet blant eldre i statsbudsjettet for 2022.

## Reform for tannhelse

– Vi ber om at man nå får gjort alvor av å få tannhelseutgiftene innunder egenandelstaket. For å leve godt, er man avhengig av at tennene og munnhygienen er bra. Mange har ikke råd til det, så det å få en sånn reform på plass, hadde vært veldig viktig, understreket Davidsen.

Pensjonistforbundet ønsker en opptrappingsplan for å få munn- og tannhelsen inn i egenandelsordningen. Siden unge og eldre har lavere inntekt enn resten av befolkningen, bør disse gruppene prioriteres først.

Pensjonistforbundet har sammen med Fagforbundet Ung, Fagforbundet, og tannlege Terje Mikkelsen anbefalt regjeringen å fase inn universell tannbehandling ved å innføre en tredeling av utgiftene:

• Grunnleggende tannbehandling opp til en viss sum dekkes av pasienten selv.

• Tannbehandling over denne summen subsidieres med 50 prosent.

• Det innføres et tak for hvor mye hver pasient skal betale. Utgifter over dette dekkes av staten.

## Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

– Veldig mange mennesker lever godt med å ha en brukerstyrt personlig assistent. Den forrige regjeringen gjorde det litt enklere for mange ved at man kunne beholde assistenten etter at man fylte 67 dersom man fikk bruk for den før man fylte 67. Men, mange er i den situasjonen at dette behovet dukker opp etter at man fyller 67 år. Vi ber om at bestemmelsen om at man ikke kan få brukerstyrt personlig assistent etter 67, blir endret, sa Pensjonistforbundets leder.

Pensjonistforbundet mener det er diskriminerende at eldre som har fått behov for Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) først etter fylte 67 år, ikke har rett til det. BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Pensjonistforbundet krever at aldersgrensen for BPA fjernes.

Det samme gjelder statlig toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse og omsorgs-tjenester som i dag bare dekker utgifter til personer under 67 år, slik at ordningen også dekker eldre med store behov for helse- og omsorgstjenester enten de mottar disse i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem.

_Under ser du videoopptak av Jan Davidsens innspill til Helse- og omsorgskomiteen._

_Du kan også laste ned vårt skriftlige innspill til Stortinget her:_

Høring vedr. Statsbudsjettet 2022 helse og omsorgskomiteen 28.10.21.pdf

– Vi ser at det er veldig mange eldre som sliter med dårlig økonomi

Under den åpne høringen i Arbeids- og sosialkomiteen tirsdag 26. oktober i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, deltok forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald O. Norman for Pensjonistforbundet.

De tok opp fem temaer med den ferske stortingskomiteen - at det i statsbudsjettet for 2022 er lagt til grunn en for lav pensjonsregulering, at minstepensjonen plasserer mange under fattigdomsgrensen, etterlatteordningen for alderspensjonister, fribeløpsregler for uføre og levealdersjustering for uføre.

Du kan se Pensjonistforbundets høringsinnspill og spørsmål fra stortingspolitikerne i videoen her:

## For lav regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundets primærkrav er at det innføres forhandlingsrett på pensjoner med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. Det er vedtatt at pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. I tillegg skal det i reguleringen av pensjon i 2022 korrigeres for avvik mellom anslått lønnsvekst som ble benyttet i trygdeoppgjøret i 2021, og den faktiske lønnsveksten i 2021.

I statsbudsjettet for 2022 legges det til grunn en for lav pensjonsregulering i 2022. Årsaken er at avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 bare gis halv effekt på pensjonsreguleringen.

Vi krever at avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 gis full korrigering i reguleringen av pensjon i 2022.

Det må korrigeres i overslagsbevilgningen på kapittel 2670 Alderdom, slik at det tas hensyn til full korrigering for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 i reguleringen av pensjon i 2022.

_Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:_

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. _Deretter_ beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten:

_(3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 =_ **_2,35 prosent._**

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

_Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:_

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. _Deretter_ tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet:

_2,15 prosent + 0,4 prosent =_ **_2,55 prosent._**

**Manglende informasjon om pensjonsvekst i statsbudsjettet**

Det er en svakhet ved statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet at det ikke fremgår nøyaktig hvilken vekst pensjonene er forventet å øke med. Vi mener den anslåtte veksten i ordinær alderspensjon bør gå tydelig frem i Arbeids- og sosialdepartementets proposisjon, og gjerne også i nasjonalbudsjettet.

## Øke minstepensjonen

Minstepensjonsnivåene ligger i dag så lavt at mottakerne har en inntekt som ligger under fattigdomsgrensen (EU60). Vårt mål er å løfte minstepensjonen til minst dette nivået. Det må opprettes en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til fattigdomsgrensen.

## Etterlattepensjon i folketrygden

Det ble i desember 2020 vedtatt av regjeringen Solberg og FrP at gjenlevendetillegget til alderspensjon i folketrygden skal utfases på sikt. Dette er vi sterkt kritiske til.

Dagens etterlatteordning for alderspensjonister gir over 100.000 pensjonister, som i all hovedsak er kvinner, en gjennomsnittlig økning i sin pensjon på om lag 40.000 kroner i året.

Ved å utfase etterlatteytelsene for alderspensjonister i folketrygden vil inntektsulikheten øke, og spesielt vil kjønnsforskjellene forsterkes ved at kvinner rammes hardest av innstrammingen. Vi ber partiene sikre at innstramming reverseres, og at etterlattepensjon bør tilpasses og gjelde også for yngre årskull.

## Inntekt ved siden av uføretrygd

Solberg-regjeringen foreslår en innstramming i fribeløpsreglene for uføre som jobber noe ved siden av uføretrygden. Fra 1. januar 2022 foreslås det at dagens fribeløp på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G.

Pensjonistforbundet mener at forslaget vil føre til at færre vil ønske å jobbe ved siden av uføretrygden. Den anslåtte innsparingen på i overkant av 250 millioner kroner i året indikerer at de som berøres av forslaget i gjennomsnitt vil få lavere samlet inntekt. Forslaget gir et mer komplisert regelverk enn dagens regler, og vil kunne medføre flere krav om etterbetaling.

Uføre bør i stedet beholde mer av uføretrygden selv om de har noe inntekt. Ved å heve fribeløpet fra dagens nivå på 0,4 G til 1 G vil flere uføre stimuleres til å jobbe det de kan, uten at uføretrygden skal avkortes.

## Skjerming mot levealdersjustering for uføre som går over til alderspensjon

Uføre født i 1944-1953 har blitt skjermet for deler av levealdersjusteringen ved overgang til alderspensjon ved 67 år, gjennom å motta et skjermingstillegg. Dette tillegget ble fjernet for årskullene født fra og med 1954. 1954-årskullet fyller 67 år i 2021 og omregnes fra uføretrygd til alderspensjon i år.

Det er urimelig at uføre skal levealdersjusteres på lik linje med arbeidsføre som har anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid. Vi viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen vil gjeninnføre skjermingstillegget for uføre, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.

Dette bør gjøres så raskt som mulig siden 1954-årskullet allerede har fått full levealdersjustering, og 1955-kullet vil få det samme i 2022.

Skjermingstillegget må gjeninnføres med tilbakevirkende kraft slik at det også gjelder for de personene født i 1954 som allerede har fått beregnet alderspensjonen i løpet av 2021 med full levealdersjustering.

Last ned Pensjonistforbundets skriftlige innspill til stortingshøringen her:

Høringsnotat til Arbeids- og sosialkomiteen ifbm statsbudsjettet 2022.pdf

Krever full korrigering i reguleringen av pensjon

Mandag deltok Pensjonistforbundet ved forbundsleder Jan Davidsen i Finanskomiteens åpne høring i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2022.

Her tok Davidsen opp fire saker: For lite penger til pensjon i 2022, høye strømpriser, økte tilskudd til kommunene og skatteinngang for å dekke utgifter.

Spørsmål fra stortingspolitikerne til Pensjonistforbundet gjaldt utbetalinger fra NAV, som lar vente på seg. Dette spørsmålet var det Lise Christoffersen (Ap) som stilte. Du kan se og høre Jan Davidsens innledning, spørsmål og svar i videoen her.

Vårt skriftlige innspill til komiteen laster du ned (PDF) nederst i denne artikkelen.

## For lite penger avsatt til regulering av pensjon i 2022

Pensjonistforbundet krever at pensjon under utbetaling skal reguleres om lag på linje med lønnsveksten, og at trygdeoppgjøret skal forhandles om mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen. Forhandlingsresultatet skal behandles av Stortinget, som dermed har det endelig ordet.

Det er vedtatt at pensjon under utbetaling skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022. Vi reagerer på hvordan Solberg-regjeringen har tenkt å korrigere for avvik som stammer fra 2021 når pensjonene skal oppreguleres i 2022.

Pensjon under utbetaling ble i 2021 oppregulert i takt med en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent. Nasjonalbudsjettet 2022 viser nå en lønnsvekst i 2021 på 2,8 prosent. Vi krever at det i 2022 fullt ut skal korrigeres for avviket mellom anslått lønnsvekst på 2,4 prosent og faktisk lønnsvekst, som nå er forventet å bli 2,8 prosent. Regjeringen-Solberg har lagt til grunn en pensjonsregulering som kun tar hensyn til halvparten av avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst for 2021.

Med anslagene fra Nasjonalbudsjettet 2022 vil gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2022 være på **2,15 prosent**. I tillegg kommer avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021 på 0,4 prosent:

**Regjeringen Solbergs metode for å regulere pensjon i 2022:**

Anslått lønnsvekst på 3 prosent for 2022 tillegges avviket på 0,4 prosentpoeng mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2021. 3 prosent + 0,4 prosent = 3,4 prosent. _Deretter_ beregnes gjennomsnittet av lønns- og prisveksten: _(3,4 prosent + 1,3 prosent) / 2 =_ **_2,35 prosent._**

Denne metoden halverer avviket fra 2021 på 0,4 prosentpoeng.

**Pensjonistforbundet krever at avviket gis full korrigering:**

Med en anslått lønnsvekst på 3 prosent og anslått prisvekst på 1,3 prosent i 2022, blir gjennomsnittet av lønns- og prisveksten 2,15 prosent. _Deretter_ tillegges avviket fra lønnsveksten fra i fjor på 0,4 prosentpoeng slik at dette utbetales i sin helhet: _2,15 prosent + 0,4 prosent =_ **_2,55 prosent._**

_For å være helt korrekt skal det gjøres slik, (1+2,15 %) x (1+0,4%) -1 = 2,56 %_

Tilsvarende problemstilling ble tema i trygdeoppgjøret i fjor. Da endte det med at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, FrP, SV og Rødt støttet Pensjonistforbundets krav, og overkjørte Solberg-regjeringens forsøk på å snyte pensjonistene for deler av avviket fra 2020.

  

##  Avgifter på høye strømpriser

Avgiftene må reduseres mer enn i budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen. Forslaget i budsjettet utgjør en reduksjon på kun 300 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning.

**Vi risikerer at strømprisene i vinter vil ligge på det mangedobbelte av normalt nivå. Under slike omstendigheter bør ikke staten kreve ekstra avgift på toppen av de allerede svært høye prisene.**

I perioder med svært høye strømpriser bør det være midlertidige unntak for elavgift og merverdiavgift på strøm inntil et gjennomsnittlig forbruk per husholdning.

Høye strømpriser rammer spesielt dem med dårlig råd, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere. Bostøttemottakere må få særskilt kompensasjon. 

  

## Økt rammetilskudd til kommuner

Rammetilskuddene til kommunene bør styrkes. Vi merker oss at daværende KS-leder, Bjørn Arild Gram, som nå er ny kommunalminister, uttrykte et betydelig rom for forbedring av kommuneøkonomien da Solberg-regjeringens budsjettforslag ble fremlagt. Som representanter for mer enn 250 000 eldre, vil vi rette særlig oppmerksomhet mot hvordan svak kommuneøkonomi går utover de svakeste eldre.

**Statsbudsjettet setter ikke kommunene i stand til å møte det voksende antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester.**

Når andelen eldre øker må det bygges, det må utdannes og rekrutteres helse- og sosialarbeidere - og kommunene må gis økonomisk handlekraft til å utvide kapasiteten og sikre forsvarlige tjenester til sine eldre.

  

## De som har mest, kan betale mer skatt

Det må betales nok skatt for å finansiere fellesskapsgodene. Samtidig er det ønskelig at de økonomiske forskjellene reduseres.

Vi går mot Solberg-regjeringens forslag om å senke verdsettelsen av aksjer fra 55 til 50 prosent.

**Vi mener verdsettelsen av aksjer bør økes, og at provenyeffekten bør brukes på andre formål med mer sosial profil.**

Last ned Pensjonistforbundets skriftlige innspill til Finanskomiteen:

Innspill til Finanskomiteen - Statsbudsjettet 2022.pdf

Etterlyste penger fra Nav i Finanskomiteen

En trygghetsbolig er en tilrettelagt bolig med livsløpsstandard, felles oppholdsarealer og sentral plassering med nærhet til service- og kulturtilbud. Ikke minst kommer trygghetsboligen med sin egen aktivitetsvert.

Målet med trygghetsboliger er å bidra til at flere eldre kan leve et selvhjulpent liv og til å utsette behovet for omsorgstjenester.

## Stort behov i distriktene

Særlig i de minste kommunene i distriktene er behovet for slike boliger stort, fordi det bygges få eller ingen leiligheter og de eneste alternativene til sykehjemsplass er ofte store eneboliger med flere etasjer og store krav til vedlikehold.

I juni sendte regjeringen ut et forslag på høring om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre.

Regjeringen foreslår å avgrense ordningen til distriktskommuner som kan vise til at det ikke bygges eller tilbys denne typen boliger i det ordinære markedet.

## Positivt forslag

Pensjonistforbundet er svært positiv til en stimuleringsordning som kan bidra til å lette begrensningene som boligmarkedet i distriktene i dag har for mange eldre.

Forbundet er derfor i hovedsak positiv til forslaget til forskrift som legges frem, dette gjelder både intensjonen og innretningene det legges opp til.

## Trygghet og selvstendighet

Et av Pensjonistforbundets prioriterte satsingsområder handler om å tilrettelegge for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig.

Mange eldre som ikke er syke, ønsker å kunne bo i et bofellesskap som er tilrettelagt for å greie seg best mulig og lengst mulig i eget hjem. For mange er tryggheten ved å bo på denne måten, viktigheten av å ha en egen leilighet og et fellesområde der en kan være sammen med noen når en ønsker det, sentralt.

Pensjonistforbundet mener at en ved å bygge flere slike boliger kan gjøre mennesker i stand til å greie seg selv lengre og lette på presset på kommunale tjenester, heldøgnsbemannede omsorgsboliger og sykehjem.

## Pensjonistforbundets hovedstandpunkt er at:

*   Trygghetsboliger er et godt tiltak, og vi støtter at dette prøves ut i distriktskommuner som venter økning i eldrebefolkningen.
*   Tilskuddssøker må gjøre forundersøkelser om hvilke boliger de trenger, utover kravet om livsløpsstandard.
*   Krav til økonomisk behovsprøving kan ha en slagside, her bør kommunen ha ansvar for å sikre diversitet blant beboere.
*   Eldre som ikke kan få lån i banken bør kunne søke startlån ved ønske om kjøp av trygghetsbolig.
*   Kommuner og andre som søker tilskudd, må vise til brukermedvirkning i prosessen.
*   Vi støtter i noen grad at helse- og omsorgsbehov ikke skal ligge til grunn som tildelingskriterium.
*   En pilot må ha en begrenset levetid, og full utrulling bør vurderes fortløpende etter hvert som det iverksettes prosjekter.
*   Krav om at det ikke må være andre liknende prosjekter samtidig bør frafalle og vurderes i det enkelte tilfellet.
*   Tilskuddet til trygghetsboliger bør være øremerket.
*   Tilskuddet må ikke gå på bekostning av investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger.

Kartet viser kommuner med fargekode etter sentralitetsklasse. De blå kommunene er klasse 5 og 6, som kan komme til å motta investeringstilskudd for trygghetsboliger. (Klassifisering for 1.1.2019 med kommunegrenser per 1.1.2020).

sentralitetsklasser kart 2020

## Sentralitetsklasse 5 og 6

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er [standarden for sentralitet](https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/koder) basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Her ligger måletallet for sentraliteten mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000.

Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser. Den mest sentrale kommunen vil alltid ha verdi 1000 (Oslo) og de minst sentrale kommunene har verdier ned mot 300.

Sentralitetsklasse 5 og 6 har verdier under 670 på denne skalaen, og 209 av landets 356 kommuner (1. januar 2020) tilhører enten klasse 5 eller 6.

## Kan være behov også i klasse 4

Pensjonistforbundet mener det er fornuftig at tilskuddsordningen i pilotperioden forbeholdes kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, da det åpenbart er behov for å stimulere til tilrettelagt boligmasse i disse kommunene.

**Likevel ser vi at det etter kommunesammenslåinger er enkelte kommuner i sentralitetsklasse 4 som har et delt boligmarked, hvor det mange steder er et stort behov for å bygge nye boliger selv om det innenfor samme kommune vil være mulig å skaffe seg en egnet bolig.**

Vi vet at mange kommuner er store og innebærer lange avstander fra sted til sted, og tilknytning til sted kan innebære et hinder.

Det at en som innbygger i en bygd plutselig hører til en kommune som har større tettsteder, betyr det ikke at folk ønsker å flytte seg over større avstander til steder som de ikke har en tilknytning til.

Derfor mener Pensjonistforbundet at det kan være hensiktsmessig å til en viss grad åpne for søknader også utenfor sentralitetsklasse 5 og 6.

## Videre saksgang

Saken er nå under behandling i det offentlige. [Regjeringens forslag har vært ute på høring](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/), og fristen for å levere innspill til høringen var 18. august 2021.

I forslaget heter det at «Forskriften tres i kraft når det er budsjettmessig dekning for forslaget». Det gjenstår derfor å se om dette tas med i den sittende regjeringens budsjettforslag som legges frem 12. oktober, og om den kommende regjeringen gjør endringer som har betydning for forskriften.

Pensjonistforbundets uttalelse til høringen [kan du lese på regjeringens nettsider](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoeringinvesteringstilskudd/id2859945/?uid=ebebadac-d982-4feb-8d55-c880037a563c), eller du kan laste ned vår uttalelse her:

Høringsuttalelse fra Pensjonistforbundet om investeringstilskudd til trygghetsboliger.pdf

Høringsuttalelse

Vil gjøre det lettere å bli gammel i små distriktskommuner

Regjeringen har foreslått innstramminger i regelverket for hvor høy inntekt man kan ha før uføretrygden skal reduseres. Forslagene er sendt ut på høring.

Pensjonistforbundet mener at uføre i jobb bør kunne beholde mer av inntekten, ikke mindre. 

  

## Staten kan spare opptil 310 millioner kroner

Etter dagens regelverk kan uføretrygdede ha en inntekt på inntil 0,4 G (ca. 42.500 kroner i året) uten at uføretrygden skal reduseres.

I forslagene som er sendt på høring foreslår regjeringen _halv reduksjon av uføretrygden\* (se forklaring i siste avsnitt)_ fra første krone i inntekt, eventuelt med et fribeløp på kun 0,1 G.

Forslagene vil gi redusert uføretrygd til uføre som har en lav tilleggsinntekt i dag (under 0,8 G), mens de med en høyere inntekt kan komme noe bedre ut.

Arbeids- og sosialdepartementet anslår at forslagene vil redusere statens utgifter med mellom 0 og 310 millioner kroner i året, avhengig av hvilken avkortningsmodell som velges.

  

## Foreslår å heller utvide fribeløpet

Pensjonistforbundet mener at regjeringens forslag er i strid med målet om å stimulere flere uføre til å prøve seg i arbeid.

Regelverket blir mer komplisert, og vi frykter at færre vil jobbe når uføretrygden skal avkortes allerede ved svært lave inntekter.

De som prøver seg i jobb risikerer å få krav om å betale tilbake for mye utbetalt uføretrygd senere.

**Pensjonistforbundet har i vårt høringssvar bedt om at man heller utvider dagens fribeløp fra 0,4 til 1 G, slik regelverket var frem til 2015.**

Det vil gi bedre insentiver til å arbeide noe mer ved siden av uføretrygden enn med dagens regler. 

  

## Hjelpemidler i arbeidslivet

Det er i dag et inntektskrav for at uføre kan få rett til hjelpemidler i arbeidslivet. Det er først når inntekten overstiger 0,4 G at man kan få rett til slike hjelpemidler.

Vi mener at inntektskravet bør fjernes. Det kan være at hjelpemidlene er nødvendige for å prøve seg i arbeid, og da bør ikke retten til slike hjelpemidler først gjelde etter at man har nådd et visst inntektsnivå.

  

**_\*Halv reduksjon av uføretrygd:_**

_Man har en inntekt før uførhet og en inntekt etter uførhet. Litt forenklet vil man som 100 % ufør motta en uføretrygd på 66 % av inntekten man hadde før man ble ufør. Så dersom man tjente 500.000 kroner før man ble ufør, så vil man få en uføretrygd på 500.000 kr x 66 % = 330.000 kroner._

_Hvis inntekt ved siden av uføretrygden skulle gitt_ **_hel reduksjon_** _av uføretrygden, så ville en inntekt på 10.000 kroner en måned gitt:_

_10.000 kroner x 66% = 6600 kroner i redusert uføretrygd._

**_Halv reduksjon_** _blir da halvparten av dette, det vil si en reduksjon på 3300 kroner hvis inntekten ved siden av trygden er på 10.000 kroner._

Uføre i jobb bør beholde mer av inntekten

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse blant eldre, og samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter for å få til gode, aldersvennlige lokalsamfunn og byer.

En viktig pilar i aldersvennlige samfunn er nettopp at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet på tvers av alder, og det betyr også at eldre skal kunne bruke byer og infrastruktur på lik linje med andre. Velfungerende fortau og gangveier er i dag essensielle for at eldre kan komme seg ut i sitt nærmiljø, være i aktivitet og delta i lokalmiljøet rundt seg.

  

## Maksfart

I en høringsuttalelse om forslag til endringer i reglene for små elektriske kjøretøy, ba Pensjonistforbundet om at kjøring på fortau skulle forbys, og dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.

**Dette er Pensjonistforbundets hovedstandpunkt:**

*   Regulering av bruk og parkering av små elektriske kjøretøy er strengt nødvendig
*   Kjøring på fortau bør forbys
*   Dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.
*   Bruk av hjelm bør påbys, også på vanlig sykkel og uavhengig av alder.
*   Promillegrense ved bruk av små elektriske kjøretøy er opplagt.
*   God informasjon må rulles ut parallelt med regelendringer.
*   Håndheving av regelverk må prioriteres, og mulighet for ileggelse av gebyr støttes.
*   Den kommunale selvråderetten må ikke begrenses av trafikkreglene når det kommer til regulering av utleie.
*   Aldersgrense kan være nødvendig, det bør legges til grunn at den som fører kjøretøyet er i stand til å bruke det på en god måte.

  

## Vern fortauene

\- Det vi har vært mest kritisk til, er bruk av fortau. Vi ba om å verne fortauene for fotgjengere, men siden de små elektriske kjøretøyene faller inn under definisjonen som sykkel, så kan de brukes som sykler og parkeres som sykler. Altså, de kan kjøres og parkeres på fortau. Det liker vi dårlig, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

Aker Brygge i Oslo, en fredag ettermiddag i juli 2021. (Foto: Margrethe Gaassand)

Elsparkesykler Aker Brygge

Sensio, på vegne av Blindeforbundet, gjorde i fjor en undersøkelse som viste at svært mange eldre i hovedstaden vegrer seg for å gå ut etter inntoget av el-sparkesykler på Oslos fortau. De er redde for å bli skadet eller å komme i ubalanse, noe de også har god grunn til å være redd for.

\- Sånn kan vi ikke ha det. Det er ikke en del av det aldersvennlige samfunnet som vi trodde vi var på vei inn i, sier Gaassand.

  

## Reguleringsprosesser

Reglene sier at fotgjengere har forrang på fortau, så skal du passere en fotgjenger når du selv sykler, må du avpasse farten til gangfart (6 km/t). Det virker som det er få som har fått med seg dette, og mange kjører også mye fortere enn det de selv tror at de gjør.

Det eneste Pensjonistforbundet ble hørt på, var det som angår muligheten til ilegge gebyrer ved feilparkering, og det som angår selvråderetten som kommunene må ha for å regulere utleie.

Etter innføringen av denne regelen nasjonalt, er det flere kommuner som har startet reguleringsprosesser, og Oslo kommune er i gang med dette i en høringsprosess hvor det har kommet inn mange tusen høringssvar.

\- Vi vet ikke hvordan dette kommer til å ende, men det vil bli færre sykler i gatene og de skal begrenses til ulike soner i byen.

  

## Befolkningsgruppe i vekst

Risikoen for å bli drept eller hardt skadd for bilførere over 75 år er seks ganger høyere enn for bilførere mellom 25 og 64 år. Tilsvarende risiko for fotgjengere over 75 år er seks-syv ganger høyere enn for øvrige aldersgrupper.

De eldre er dessuten en befolkningsgruppe i sterk vekst, som trolig vil ha andre behov og forventninger i framtiden enn dagens eldre.

Kjøring på fortau bør forbys

Du vet kanskje allerede [hvor mye penger du vil få fra Nav fra 20. juni](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/dette-betyr-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r-for-deg)?

Og du har kanskje allerede sjekket [Pensjonistforbundets pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator) som viser hvor mye mer du får utbetalt hver måned.

Men visste du at disse økningene nå kan bli ENDA større, hvis Pensjonistforbundet får gjennomslag for vårt ønske om å bruke en annen regnemåte enn det departementet foreslår?

**Stortinget kan nemlig overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og i stedet gi en økning på 5,36 prosent (noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent i stedet for 3,52 prosent).**

## Åpen høring

Under åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité tirsdag 8. juni 2021 argumenterte forbundsleder Jan Davidsen hardt for dette, på vegne av Pensjonistforbundet, SAFO og SAKO.

\- Pensjonistforbundet håper at Stortinget vil følge de beregningene vi har lagt til grunn, som vi mener er basert på de forutsetninger flertallet på Stortinget hadde før trygdeoppgjøret, og at vi slik kan gi en håndsrekning til de pensjonistene som i fem år har opplevd at pensjonene, i strid med Stortingets forutsetning, er regulert under prisutviklingen.

\- Det viktigste for oss er å få frem at i dette trygdeoppgjøret ba vi om å få en uenighetsprotokoll, for å tydeliggjøre for Stortinget hva vi er uenige i.

Davidsen poengterte at uenigheten dreier seg om to ting: økonomi og eldres levekår.

## Regulering av pensjon

\- Når det gjelder økonomien og grunnlaget for reguleringen, så er vi opptatt av at vi må kompenseres fullt ut for etterslepet på 1,4 prosent fra i fjor. Det mener vi også er fullt og helt i tråd med det Stortinget ba om som en ramme for dette oppgjøret, ved at man endret reguleringsregimet med tilbakevirkende kraft for å kompensere for de fem magre årene vi hadde vært gjennom, sa Davidsen.

Dette er også et viktig spørsmål, for vi ser gjennom de anslagene regjeringen har gjort, samt de tallene vi fikk fra Statistisk sentralbyrå i går, at vi også til neste år vil kunne få den samme situasjonen.

Da er det veldig viktig at vi har tydelige regler for hvordan vi skal håndtere et etterslep, og at vi gjør det sånn det har vært gjort gjennom mange år, nemlig at vi får det kompensert fullt ut. 

## Forhandlingsrett

\- Det andre er at Stortinget åpnet opp for at vi skal kunne forhandle om andre ting som har betydning for eldres levekår, ut over selve reguleringen av pensjon. Der har vi også stilt noen krav som vi ikke fikk en tilfredsstillende avklaring på fra regjeringen, som vi nå håper at Stortinget vil vurdere, sa Davidsen.

Dette er saker vi mente hadde betydning før Covid-19, men som har forsterket seg under epidemien.

Det som har vært avgjørende for Pensjonistforbundet, er at vi står foran en ny situasjon i 2022 der et utvalg skal foreslå endringer i reguleringsregimet. Og så er det viktig for oss å understreke at den skissen vi var med på å utarbeide sammen med Frp og SV, den var ment som en midlertidig løsning for at vi i valgåret 2021 skulle få det kanskje aller dårligste trygdeoppgjøret noensinne. 

**\- Derfor er vårt ønske at vi får en reell forhandlingsrett, slik at vi i tillegg til å kunne uttrykke glede over de løftene Stortinget har gjort når det gjelder minstepensjon også kan se dette i et større perspektiv for den økonomien mange eldre trenger i dag, men som de ikke klarte å opparbeide seg rettigheter til gjennom et langt arbeidsliv, sa Davidsen.**

## Behandles neste uke

Saken skal behandles i Stortinget torsdag 17. juni, og et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav.

- Vi må kompenseres fullt ut

Trygdeoppgjøret nærmer seg, hvor årets pensjonsøkning bestemmes. Pensjonistforbundet mener at departementets beregningsmetode for pensjonsutbetaling vil gi lavere vekst enn Stortingsflertallet forutsatte da de besluttet en bedre pensjonsregulering i år.

Siden 2011 har pensjonene blitt oppregulert med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent.

**I 2021 er det vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.**

I tillegg er det vedtatt at pensjonistene skal få en særskilt kompensasjon for det dårlige trygdeoppgjøret i 2020.

## Stikk i strid med stortingsvedtak

Til tross for at pensjonsreguleringen er bestemt gjennom folketrygdloven, så foreslår departementet å ikke endre denne delen av folketrygdloven nå.

De foreslår heller å endre _forskriften om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden_ på en slik måte at det fastsettes en «særskilt lønnsvekst» i 2021 som gir et resultat der «lønnsvekst fratrukket 0,75-prosent» gir en økning i tråd med endringene som er vedtatt.

**Departementet presenterer en beregningsmetode som vi mener strider mot Stortingets vedtak, og som gir en lavere pensjonsregulering enn vi forventer.**

I vårt høringssvar kritiserer vi derfor departementets beregningsmetode og presenterer vårt syn på hvordan pensjonene skal oppreguleres i 2021, på en måte som er i henhold til de vedtak som er fattet av flertallet på Stortinget.

## Full korrigering

Pensjonistforbundets beregninger gir en vekst i ordinær pensjon under utbetaling på 6,53 prosent fra 1. mai 2021 (med de anslagene på lønns- og prisvekst for 2021 som presenteres i høringsnotatet).

Departementets beregningsmetode gir til sammenligning en vekst på 4,83 prosent fra 1. mai 2021.

Vi kjemper for at pensjonistene skal få en pensjonsregulering i 2021 som er i tråd med de vedtakene som er fattet, og med full korrigering for at det ble lagt til grunn en for lav lønnsvekst i trygdeoppgjøret i 2020.

**Her er regnestykket som viser forskjellen:**

*   En gjennomsnittspensjon på 250.000 kroner per år vil øke til 266.325 kroner fra 1. mai 2021 med Pensjonistforbundets metode.
*   Med departementets foreslåtte metode vil pensjonen øke til 262.075 kroner fra 1. mai 2021.
*   Differansen utgjør 4250 kroner i årlig pensjon.

## Gjenstår å se hva som skjer

Selve trygdeoppgjøret skal gjennomføres 20. mai, så først da vet vi endelig fasit på hva pensjonsreguleringen blir i år.

Pensjonistforbundet har levert skriftlig høringssvar til departementet, [du kan laste ned en kopi i vår oversikt over innsendte høringssvar](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

- Beregningsmetoden strider mot stortingsvedtak

_Opprinnelig publisert 07. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Denne uken var forslaget til høring i Stortinget, og Pensjonistforbundet ga det sin fulle støtte. 

[Her kan du se opptak av den muntlige høringen om forslag til et nytt pensjonsforlik.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2021/H264-full/Hoeringssal1/01/06/Hoeringssal1-20210106-115515.mp4&msid=310&dateid=10004494) 

Rekkefølgen [finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004494) 

## Samarbeid med SV og Frp

[I samarbeid med SV og FrP utarbeidet Pensjonistforbundet høsten 2020 en rekke forslag](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/4998-historisk-forslag-om-pensjonsforlik) til midlertidige endringer som gjelder pensjon. Blant annet endret pensjonsregulering og økt minstepensjon.

Stortingsrepresentantene Siv Jensen (FrP), Audun Lysbakken (SV), Erlend Wiborg (FrP) og Solfrid Lerbrekk (SV) [har fremmet forslagene i Stortinget i form av et representantforslag.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-053s/)

Arbeids- og sosialkomiteen legger fram sin innstilling i saken 9. februar.

Partiene på Stortinget arbeider for tiden med å behandle forslagene i sine organer, før den kommer opp til sluttbehandling i Stortinget i midten av februar. Vi har håp om at Stortingsflertallet vil stå på pensjonistenes side.

I den muntlige høringen fremmet ulike organisasjoner med interesse i saken sine synspunkter. I tillegg til Pensjonistforbundet deltok NHO, LO, YS, Unio, Akdemikerne, Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Senior Norge, FFO, Føl Norge og Econa.

Organisasjonene som deltok på høringen, uttrykte en god blanding av støtte og motstand til de ulike punktene i forslaget. Dette får du nærmere innblikk i ved å se på opptaket.

[De skriftlige innspillene finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10004224) (Trykk på plusstegnet før Høringsinnspill)

## Vi kan ikke vente!

Pensjonistforbundet mener at vi ikke kan sitte stille og vente på utfallet av den pågående evalueringen av pensjonsreformen, noe som kan ta flere år. Vi kan og bør ta enkelte grep allerede nå.

Representantforslaget er tenkt som en midlertidig ordning frem til resultatet av evalueringen av pensjonsreformen foreligger og den er ferdigbehandlet politisk.

Stortingshøring om anstendighetsløft for pensjonistene

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Under den åpne høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag 24. oktober, var det Pensjonistforbundets generalsekretær Harald O. Norman som representerte den nystiftede Bostøttealliansen.

\- Jeg har glede av å få være talsperson for Bostøttealliansen inntil videre. Vi er egentlig her for å presentere oss, fordi i fjor på denne tida var vi veldig mange organisasjoner her på høring og det endte, etter et hint fra komiteens leder, opp i en bostøtteallianse.

Slik innledet Norman taletiden foran stortingskomiteen.

Det var tirsdag 5. mars at [Pensjonistforbundet inviterte til oppstartsmøte for en nasjonal bostøtteallianse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/3981-allierte-for-bostoslashtten). 22 organisasjoner samlet seg for å snakke om en felles bekymring; at stadig flere faller ut av bostøtteordningen.

\- Nå er vi 23 organisasjoner under paraplyen Bostøttealliansen. Vårt mål er å få kommunisert ut bostøttereglene på en god måte, til alle som har mulighet til å motta støtte. Det andre er å få listet opp nå-situasjonen for bostøtte. Og til sist ønsker vi å komme med forslag til endringer for å optimalisere bostøtten slik at den treffer riktig og er så stor at den favner godt over det som er hensikten, sa Norman videre. 

## Reduksjon i bevilgningene

\- Regjeringen har erklært at de vil styrke bostøtten for barnefamilier. Det er fantastisk flott og det støtter vi hundre prosent, men samtidig bemerker vi at bostøttebevilgningene totalt sett reduseres og at det får konsekvenser for bostøttemottakere. 

\- Hvis vi ser på utviklingen av bostøtten, så blir forskjellen på taket for støtten og de reelle boutgiftene bare større og større. Når det innføres gjengs leie, blir gapet så stort at det du sitter igjen med og skal leve for etter å ha betalt husleia di, det er så lite at du vet ikke hvordan du skal få snudd kronene. 

## Ber om evaluering

\- Vi ber komiteen for det første om at det iverksettes en evaluering av hele bostøtteordningen og at dere tar med Bostøttealliansen på det arbeidet. Punkt to at inntektsgrensen og utgiftstakene i bostøtteordningen må justeres slik at de står bedre i forhold til utviklingen i de relle endringene i bostøttene og inntektene. Det må være et samsvar mellom de to tingene. 

\- Informasjonsarbeidet rundt bostøtten må styrkes. Vi har kartlagt at hele bostøtteordningen er underkommunisert. Alle parter rundt bordet her må jobbe for å forbedre den kommunikasjonen. Bostøtten må kommuniseres som et boligvirkemiddel og ikke som sosialhjelp.

Etter høringen tok komitéleder Karin Andersen (SV) seg tid til en prat med representanter fra alliansen.

Historisk dag for Bostøttealliansen

_Opprinnelig publisert 17. september 2019 – av Sindre Farstad og Ragnhild N. Dahl_

  

Det første forslaget rammer alderspensjonister som forsørger ektefelle eller har barn under 18 år. Regjeringen foreslår å fjerne dagens ektefelletillegg og barnetillegg.

\- Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

  

## Usosialt forslag

Det andre forslaget er å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene født i 1954 og senere.

  

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

  

For 1951-kullet var det gjennomsnittlige årlige skjermingstillegget på 4600 kroner.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at regjeringen nå vil kutte i alderspensjonen til uføre.

  

**\- Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid. Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier Davidsen.**

###   

## Øker forskjellene

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året frem til 2056 ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

  

I «statsbudsjett-sammenheng» er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell. For personer som forsørger både ektefelle og barn utgjør tillegget i gjennomsnitt 6700 kroner per måned.

  

Når regjeringen vil kutte i inntekten til forsørgere og uføre med lav inntekt, bidrar de til å øke de økonomiske forskjellene og rammer dem som har minst. 

  

**\- At regjeringen ønsker å gjennomføre slike kutt for sårbare grupper, samtidig som oljefondet nærmer seg 10 000 milliarder kroner, er uforståelig, avslutter Davidsen.**

[Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/)

[Høring – forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-utfasing-av-forsorgingstillegg-til-alderspensjon-i-folketrygden/id2669126/)

Regjeringen varsler kutt i pensjonen for sårbare grupper

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Mandag 7. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2020. Pensjonistforbundet har fremmet ni krav til neste års budsjett, og har det siste året jobbet iherdig for å få gjennomslag for disse kravene.

  

\- Når Finansdepartementet offentliggjør tallene, vil vi se om dette er en regjering som ønsker å spille på lag med pensjonistene og som vil at Norge skal være et land der de eldre har medbestemmelse, blir verdsatt og løftet frem som den ressursen de er både nasjonalt og lokalt, sier Pensjonistforbundets generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

**Dette er kravene Pensjonistforbundet har fremsatt til statsbudsjettet 2020:**

  

## Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner utbetalt av folketrygden

Det er en demokratisk utfordring at om lag en tredjedel av den voksne befolkningen ikke kan forhandle om sin egen inntekt.

  

Målet for pensjonsreformen var at pensjonen skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

  

De siste årene har likevel pensjonene blitt regulert lavere enn prisveksten, slik at pensjonistene har fått tapt kjøpekraft fire år på rad.

  

## Krav 2: Krafttak for de som har minst

Alle skal være garantert en anstendig pensjon og økonomisk trygghet i alderdommen. Dette er ikke tilfelle for om lag 70 000 aleneboende minstepensjonister i Norge. De har en inntekt på kun 2G. Vårt mål er å løfte minste pensjonsnivå slik at det overstiger EUs fattigdomsgrense.

  

## Krav 3: Styrket kommuneøkonomi

Stadig flere oppgaver overføres til kommunene. Samtidig blir mange oppgaver mer krevende enn før. For å få regnestykket til å gå i pluss, påstår regjeringen at kommunene selv kan effektivisere sin drift tilsvarende 1,2 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet er skeptiske til at en effektivisering i denne størrelsesorden kan realiseres uten at det vil gå utover brukerne av kommunenes tjenester.

Tjenestetilbudet skal ikke være avhengig av hvor man bor.

  

## Krav 4: Redusere vold og overgrep mot eldre

Fra 2018 er norske kommuner lovpålagt å ha særlig oppmerksomhet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller står i fare for, å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Pensjonistforbundet krever derfor at Norge får på plass et system med meldeplikt for vold og overgrep mot eldre, samt at det i statsbudsjettet settes av øremerkede midler til dette.

  

## Krav 5: Bedre og billigere munn- og tannhelse

Sykdom i munnhulen kan ha konsekvenser for resten av kroppen. Mange eldre har store behov for behandling av munn- og tannhelseproblemer, men for mange er dette så kostbart at de ikke kan prioritere det.

Pensjonistforbundet ønsker at munn- og tannbehandling blir del av en egenandelsordning, at det avsettes økte ressurser til den offentlige tannhelsetjenesten, at det øremerkes midler til flere kommunale tannpleiere, samt at eldre kan få beholde sine private tannleger.

  

## Krav 6: Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter fylte 67 år

BPA bidrar til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Til tross for at behovet vedvarer, opphører likevel retten til BPA når man fyller 67 år.

Grensen på 67 år er diskriminerende og vi ber om at den blir fjernet.

  

## Krav 7: Økt innsats for opplæring i digitale verktøy

Det er store gevinster ved å øke digitaliseringen av offentlig og privat sektor. Mange tjenester kan bli både lettere tilgjengelig, forenklet og forbedret. 

  

Offentlig sektor har et etisk ansvar for at brukerne kan ta i bruk de digitale løsningene sektoren tilbyr, særlig der alternative tilbud opphører. Man kan ikke tvinge brukere og pasienter til å ta i bruk internett, nettbrett, sosiale medier eller velferdsteknologi, uten samtidig tilby relevant opplæring. 

  

Tiltakene for digital opplæring må styrkes. Regjeringen bør vurdere å opprette eller støtte en telefontjeneste der man kan få nødvendig hjelp til å bruke digitale verktøy.

  

## Krav 8: Flere møteplasser for eldre

Aktiv aldring og forebyggende helse er begreper som gjentas i flere av regjeringens planer for den eldre befolkningen.

  

For å unngå ensomhet, sosial ekskludering, fremmedgjøring og redusert fysisk og psykisk helse, er det viktig at det finnes gode lokale samlingssteder for eldre.

  

Pensjonistforbundet ber regjeringen om å finansiere og oppfordre kommunene til å opprette flere slike møteplasser for eldre.

  

## Krav 9: Styrke tiltak som gjør at eldre kan bo lenger og trygt og godt i eget hjem

Det er et mål at flere eldre bor lenger i eget hjem. Det er en samfunnsøkonomisk nødvendighet og eldre ønsker det selv.

  

Vi trenger støtte for å utbedre boligene våre, slik at de lettstelte, tilgjengelige og trygge når vi blir eldre. Vi savner derfor en helhetlig boligpolitikk som benytter og forsterker de boligpolitiske instrumentene vi har for å gjøre flere boliger tilgjengelige. 

  

Bostøtten har gått fra å være en ordning med fokus på gode boforhold til i dag å kun være et middel i bekjempelsen av fattigdom. Stadig færre eldre er mottakere av støtten, fra 2013 til 2017 gikk antallet mottakere over 67 år ned med 50 prosent. Om lag 12 000 husstander med personer over 67 år mottar i dag bostøtte. For disse er ordningen helt avgjørende for å få endene til å møtes.

  

De to siste årene har boutgiftene til dem som mottar støtten økt med 8 prosent, uten at bostøtten har økt tilsvarende.

  

Husbankens bostøtte må økes og deretter kontinuerlig tilpasses husstandenes inntektsnivå og boutgifter.

  

  

_Les mer om listen med krav ved å åpne PDF-filen under:_

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter