Pensjonistforbundet Hedmark

Pensjonistforbundet

Enkelte kommuner i Hedmark har vedtektsfestet at eldrerådet skal ha talerett i kommunestyret. Men mange steder holdes eldrerådene utenfor. Skal de eldres ønsker og behov ha reell påvirkningsmulighet, er det helt nødvendig at kommunestyrene får høre dette når de har møtene sine og før de gjør de endelige vedtakene. Dette vil være en selvsagt oppfølging av loven om Eldreråd.

Delegat Arne Thobru foreslo at fylkesstyret retter kravet om eldrerådenes talerett til alle kommuner som ikke allerede har innført ordningen. Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av årsmøtet i fylkesforeningen.

Gi eldrerådene talerett i kommunestyrene!

–  Norge har nå 1 million alderspensjonister, og vi lever stadig lenger. Vi trenger et ombud som kan være talerør for denne store gruppen mennesker, påpekte Davidsen.

Eldreombudet ble opprettet i 2020 av [Regjeringen Solberg](https://snl.no/Regjeringen_Solberg) og nedlagt i 2023 av [Regjeringen Støre](https://snl.no/Regjeringen_St%C3%B8re). Ombudet hadde til oppgave å fremme eldres interesser på alle områder, både overfor offentlige instanser og private bedrifter og organisasjoner. Det var et uavhengig organ, men administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

## Det må følge med midler

Pensjonistforbundet er sterkt bekymret for at mange eldre utsettes for vold og overgrep.

– Mange bor alene, og er avhengig av omsorg fra familie eller helsetjeneste. Over 100.000 personer lever med demens. Alt dette kan gi økt risiko for overgrep, og at volden skjules, sa han, og oppfordret justiskomiteen til å se spesielt på dette.

Regjeringen skriver i sitt forslag at de vil videreutvikle [TryggEst-modellen](https://www.bufdir.no/vold/tryggest/) og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner. Pensjonistforbundet mener at TryggEst må innføres i alle kommuner, og at det må følge med midler til arbeidet.

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.

## Les mer

*   Regjeringens forslag til [opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner — Trygghet for alle](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/?ch=3)
*   [Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Til stede under fremleggingen for justiskomiteen var f.v. seniorrådgiver Anne Hanshus, avdelingssjef for fag og politikk Ragnhild Nestaas Dahl, og forbundsleder Jan Davidsen. 

Stortingshøring vold 2

Bekymret for vold mot eldre

Antallet eldre øker i årene som kommer. Flere kommer til å ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil ha behov for en bolig som er tilrettelagt for å bli gammel i. Det må derfor tas både bolig- og helsepolitiske grep for å møte utviklingen. 

Bo trygt hjemme-reformen som ble lagt frem i vår, er regjeringens svar på hvordan flere eldre skal kunne bo trygt og godt i egen bolig, lengst mulig. Forbundsleder Jan Davidsen møtte i dag på Stortinget for å delta i høring om reformen. Han representerte Pensjonistforbundets 255 000 medlemmer, som er midt i målgruppa for reformen. 

Reformen har fire satsningsområder:

*   Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
*   Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
*   Kompetente medarbeidere
*   Trygghet for brukere og støtte til pårørende

## Kan bli en reform uten ressurser

– Vårt hovedinntrykk er at reformen har gode beskrivelser og enkelte gode tiltak, men vi er i tvil om finansieringen, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at dersom reformen skal lykkes, må det statlige virkemiddelapparatet styrkes, kommunene få betydelig økning i frie inntekter, og frivilligheten må sikres gode, forutsigbare forhold.

Å bo trygt hjemme innebærer ikke kun en tilpasset bolig, men også sosial trygghet, aktiviteter og forebyggende helsetiltak, at man behersker digitale verktøy, samt er trygg på å motta tjenester i eget hjem.

Uten finansiering er det dessverre en fare for at reformen, i likhet med forgjengeren _Leve hele livet_, vil bli omtalt som en reform uten ressurser.

## Våre høringsinnspill

Du kan lese hele høringsnotatet fra Pensjonistforbundet lenger ned. Det tar blant annet opp følgende:

*   Det er stort behov for økte digitale ferdigheter og mer kunnskap om velferdsteknologi, men det er ikke foreslått midler til [Pensjonistforbundets prosjekter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/budsjettet-vil-ramme-pensjonistforbundets-arbeid-med-%C3%A5-hindre-digitalt-utenforskap) innen området.
*   Den kulturelle spaserstokken må få mer midler, og også omfatte hjemmeboende eldre.
*   Rammevilkårene for frivillige må være gode og forutsigbare; full momskompensasjon må garanteres og det må satses mer på frivilligsentralene.
*   For å få flere boliger tilpasset eldre, må Husbanken ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering, og en forutsetning for at reformen lykkes.
*   Bo trygt hjemme-reformen må ikke bli en erstatning for nødvendige tjenester. Andelen over 80 år og forekomsten av demens er sterkt økende, og flere vil få behov for hjelp som ikke kan ytes i eget hjem.
*   Det trengs fleksible avlastningstilbud og en primærkontakt for pårørende til personer med demens.
*   Eldre som bor hjemme, må være trygge på at de får et tilpasset tjenestetilbud, og garantert en egen fastlege.

[Les mer om Bo trygt hjemme-reformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert)

Pensjonistforbundets høringsinnspill til Bo trygt hjemme-reformen.

Pensjonistforbundet_Bo trygt hjemme_Helsekom_191023. Innspill.pdf

Vedlegg

– Ord er ikke nok hvis reformen skal lykkes

Les Pensjonistforbundet innspillsnotat til høringen.

Helse og omsorgskomiteen vedr. opptrappingsplan for psykisk helse og rus  29.09.23.pdf

Han deltok i dag i Stortingshøring om [Opptrappingsplanen for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/), og overleverte innspill på vegne av forbundets 255.000 medlemmer.

– Vi trenger lavterskeltilbud og kartleggingssamtaler, og alle eldre må ha en fastlege som kan fange opp problemer tidlig. Vi trenger også styrket kapasitet og kompetanse ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og alderspsykiatriske enheter, sa han.

Pensjonistforbundet mener også at kompetansesentrene tilknyttet [Nasjonalt senter for aldring og helse](https://www.aldringoghelse.no/) bør styrkes.

## **Utfordringer i kommunene**

Regjeringens «Bo trygt hjemme»-reform skal bidra til at flere eldre kan bo lenger i egen bolig. Ettersom antall eldre vil øke fremover, og familienettverkene er mer fragmenterte enn tidligere, øker risikoen for ensomhet og isolasjon. Et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak er derfor å sørge for botilbud som fremmer sosial kontakt. Boliger med livsløpsstandard, med kort vei til servicetjenester og sosiale aktiviteter bidrar til å fremme psykisk helse hos eldre.

– Vårt inntrykk er at eldre med psykiske lidelser er nedprioritert i det kommunale psykiske helsearbeidet. Dette må rettes opp. Gjennom «Bo trygt hjemme»-reformen er kommunene nødt til å forberede seg på en økende befolkning som vil ha behov for alderspsykiatriske tjenester, sier Davidsen.

## **Flere med psykiske helseproblemer**

De fleste av Norges 1 million alderspensjonister er friske, lever gode liv og mestrer dette uten bistand fra andre. Det er likevel en del utfordringer, både i dag og når man ser fremover. Med et økende antall eldre vil flere også utvikle psykiske helseproblemer.

*   101.000 personer har i dag demens, og det forventes en dobling i løpet av de neste 30 årene
*   Anslag viser at 15–20 prosent av alle eldre har behandlings-trengende psykiske lidelser
*   Vi blir flere eldre, og flere bor alene – noe som vil kunne føre til mer ensomhet
*   Endrede drikkevaner vil gjøre at flere eldre kommer til å slite med avhengighet og skader på grunn av alkohol

## **Den kulturelle spaserstokken**

Kultur og møteplasser er også viktig for å fremme trivsel og hverdagsglede, enten man bor hjemme eller på institusjon.

Pensjonistforbundet mener at _Den kulturelle spaserstokken_ burde styrkes, ettersom dette er et lavterskeltilbud som kan nå ut til alle grupper av eldre.

## **Behov for styrket innsats**

Oppsummert mener Pensjonistforbundet det er behov for styrket innsats på flere områder:

*   Takten på forskning på eldre og psykisk helse må økes
*   Kompetansen og kapasiteten i kommunene må gjenspeile eldres behov for psykiske helsetjenester
*   Kommunene må gjennomføre kartleggingssamtaler for eldre
*   Helsestasjoner og lavterskeltilbud for eldre må være et tilbud i hele landet
*   Alle eldre må sikres en fastlege
*   Kompetansen og kapasiteten ved DPS-ene og de alderspsykiatriske avdelingene må styrkes og det er behov for mer ambulante tjenester.
*   Felles journal for hele landet vil være nyttig når det gjelder kontakten mellom de ulike aktørene.
*   Det må sikres at tiltak og tilbud innen psykisk helse skal gjelde alle inkl. eldre.

Her kan du lese mer om regjeringens [Opptrappingsplan for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/).

– Vi trenger flere tiltak for eldres psykiske helse 

Regjeringen nedsatte i februar 2022 et utvalg for å vurdere forbedringer i dagens modell for styring og utvikling av sykehus og andre spesialisthelsetjenester – den såkalte Helseforetaksmodellen. Sykehusutvalgets forslag ble sendt på høring i vår og Pensjonistforbundet har sendt høringssvar.

\- Det var helt riktig av regjeringen å nedsette utvalget, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Helseforetaksmodellen ble innført fra 1. januar 2002. Den har siden da bidratt til store utfordringer og problemer i styringen og utviklingen av sykehusene våre.

## **Eldre rammes av redusert kapasitet i sykehusene**

Selv om de enkelte sykehusene og spesialisthelsetjenestene stort sett fungerer bra, har helseforetaksmodellen bidratt til en kraftig nedbygging av sengekapasitet i sykehusene med nedlegging av mange lokalsykehus og at nye sykehus bygges for små.

\- Vårt krav er at utskrivningstakten fra sykehus og spesialisthelsetjenesten settes ned, og at eldre ikke flyttes rundt og sendes videre til mellomstasjoner med midlertidige opphold og ordninger, sier Jan Davidsen.

Dette er til stor skade for eldre med økt sårbarhet. Det er heller ikke god samfunnsøkonomi da for tidlig utskrivning av pasienter øker risikoen for fordyrende komplikasjoner og reinnleggelser.

## **Behovene for sykehustjenester vil øke kraftig**

Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 prosent fram mot 2030, og innen 2060 er tallet forventet å tredobles. Økningen i antall eldre vil bety en kraftig økning av behovene for sykehustjenester.

\- Det betyr at sengekapasiteten må øke, sier Jan Davidsen. En desentralisert struktur for sykehusene våre med stor nok sengekapasitet er helt avgjørende for gode sykehustjenester for hele befolkningen. Pandemien viste med all tydelighet at manglende kapasitet i tjenestene reduserer beredskapsevnen. I et land som Norge er det nødvendig med både store og mindre sykehus, med godt samarbeid og arbeidsdeling mellom dem.

\- Bidrag fra og samarbeid med kommunenes helse – og omsorgstjenester vil også være helt avgjørende for å yte fullverdige og gode helsetjenester til hele befolkningen, understreker Jan Davidsen. Det bør inngås forpliktende avtaler med pasient og pårørende om videre pleie og behandling i overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Og det gir verken bedre eller billigere helsetjenester å overføre oppgaver til kommunehelsetjenestene som ivaretas best og mest kostnadseffektivt i sykehusene, avslutter han.

Skjermbilde 2023-09-04 kl

## Pensjonistforbundets anbefalinger

Her er anbefalingene Pensjonistforbundet har spilt inn om styring og organisering av sykehusene våre:

\-      Sykehusene bør styres og ledes i tråd med øvrig offentlig forvaltning.

\-      Det enkelte sykehuset skal være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre.

\-      Sykehusstyret bør være sammensatt av politiske representanter, ansattrepresentanter og pasient- og brukerrepresentanter.

\-      For at brukerrepresentantene skal ha en nødvendig uavhengighet til helseforetakenes ledelse som i dag oppnevner dem, kunne det alternative systemet foreslått for oppnevning av styrerepresentanter brukes også til å oppnevne brukerrepresentantene.

\-      Regnskapsmodellen med krav til overskudd skal forkastes, og sykehusene skal underlegges ordinært forvaltningsregnskap. 

\-      Sykehusene skal være eid av staten og direkte finansiert – men det bør beholdes koordinerende regionale ledd som enten er direkte underlagt staten eller valgt regionalt.

\-      Det bør innføres et klart skille mellom midler til investeringer og driftsmidler. Rammefinansiering bør være sykehusenes hovedfinansieringskilde.

\-      DRG-systemet (**et pasientklassifiseringssystem)** bør avvikles. Innsatsstyrt finansiering bør begrenses til områder hvor aktivitetsnivå er beheftet med særskilte kostnader, som berettiger en tilpasset aktivitetsbasert finansiering.

\-      Det bør innføres felles plan- og budsjettsystemer for alle sykehusene.

\-      Ordningen der kommunene må betale sykehusene døgnpris for såkalte overliggere. (utskrivningsklare pasienter) på sykehusene bør avvikles.

\-      Et nasjonalt initiativ for å sørge for tilstrekkelig sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten bør igangsettes.

\-      Spesialsykehusene for psykiatri, rus og rehabilitering bør videreføres og styrkes.

\-      Systemet for brukermedvirkning bør demokratiseres ved at organisasjonene gjennom valg selv utpeker representanter til brukerorganene.

Helseforetaksmodellen går utover befolkningens helsetilbud

Pensjonistforbundet overleverte mandag sine krav til trygdeoppgjøret 2023. Neste møte i trygdeoppgjøret er tirsdag 23. mai.

– Vi er inne i en krevende tid med høy prisvekst og økende fattigdomsproblematikk. Rekordhøye prisøkninger på mat, strøm og drivstoff gjør det helt nødvendig med en høy økning av pensjon og trygd. Samtidig må vi gi et ekstra løft til dem som er særlig utsatt og har lav pensjon og trygd, og ikke har andre muligheter for å forbedre sin inntekt, sier lederen av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. 

På vegne av Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO presenterte han fem ulike krav som regjeringen må ta stilling til:

## Økning av pensjonene

De samarbeidende organisasjonene krever at alderspensjon under utbetaling oppreguleres med 8,54 prosent. Her ser du hvordan vi kommer frem til det tallet:

Vårt primære mål er at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være om lag lik lønnsveksten. Pensjonistforbundet ble i 2020 i samarbeid med SV og FrP enige om at pensjonsreguleringen skulle følge gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, i stedet for lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Det har vist seg å gi et bedre resultat for pensjonistene i 2021 og 2022, enn hva den gamle reguleringsmetoden ville gitt, og det vil også gi et betydelig bedre resultat i 2023.

**I beregningen av gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal det korrigeres for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst siste to år, samt avvik mellom anslått og faktisk prisvekst forrige år.**

Regjeringens anslag for lønnsvekst og prisvekst i inneværende år, er henholdsvis 5,25 og 5,4 prosent. Anslått lønnsvekst for 2022 var 3,7 prosent, men faktisk lønnsvekst var 4,3 prosent. Anslått prisvekst for 2022 var 3,4 prosent, mens faktisk prisvekst var 5,8 prosent.

Den korrigerte lønnsveksten for 2023 er dermed 5,88 prosent, og prisveksten er 7,93 prosent. Gjennomsnittet av korrigert lønns- og prisvekst blir da 6,91 prosent.

**For å oppnå en årsvekst i 2023 på 6,91 prosent, må alderspensjon under utbetaling derfor oppreguleres med 8,54 prosent med virkning fra 1. mai 2023.**

## Forhandlingsrett

De samarbeidende organisasjonene vil at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets om lag 1,4 millioner pensjonister og uføretrygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

## Løft av de laveste pensjonene

Vi krever at satsene for minste pensjonsnivå løftes over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Fattigdomsgrensen anslås per 1. mai 2023 til 282.035 kroner for enslige, og 211.501 kroner for samboende. Samtidig anslås minste alderspensjonsnivå til 256.424 kroner for enslige, og 187.351 kroner for samboende med lav sats, per 1. mai 2023.

Det vil si 25.611 kroner under fattigdomsgrensen for enslige, og 24.150 kroner for samboende.

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

Det er også viktig at fribeløpet for skatt på alderspensjon øker i tråd med økningen av pensjonen i trygdeoppgjøret slik at man opprettholder prinsippet om at minstepensjonen er unntatt skatt.

## Uføres alderspensjon må skjermes

Etter Folketrygdloven skal alderspensjonen til uføretrygdede som er født mellom 1944-1953 skjermes mot virkningen av levealdersjusteringen. Uføre har ikke muligheten til å velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. Organisasjonene krever at også kullene født i 1954 og senere, blir skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon.

## Pensjonistene må kompenseres for etterslep

Vi viser til fjorårets trygdeoppgjør hvor regjeringen oppregulerte pensjoner under utbetaling på en måte som halverte effekten av avviket mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten fra 2021. Resultatet ble en innsparing på 2,2 milliarder kroner. Disse pengene krever vi etterbetalt i år, og foreslår at de øremerkes et løft av de laveste pensjonene, i tråd med vårt foregående krav.

Alle som har en pensjon under fattigdomsgrensen må gis et løft.

SAKO består av: Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund.

SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Foreningen Norges Døvblinde

Sammen representerer vi 290 000 medlemmer, og leverer med dette krav til trygdeoppgjøret 2023.

De samarbeidende organisasjonene

SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet og SAFOs felles krav til trygdeoppgjøret 2023.pdf

Derfor krever vi 8,54 prosent

Eldreombudet er besluttet avviklet fra 1. juli 2023. Det ble vedtatt under behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Ombudets virksomhet er hjemlet i Eldreombudsloven. Regjeringen foreslo i mars i år å oppheve denne loven. Saken er nå til behandling i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Komiteen avgir sin innstilling 23. mai. Saken behandles deretter første gang 31. mai, men må behandles i to runder fordi det er et lovforslag. Eldreombudsloven må formelt oppheves gjennom å vedta en ny lov: Lov om opphevelse av eldreombudsloven.

## Ingen god erstatning

Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB), som kommer 11. mai, er første anledning til å bevilge penger til videre drift.

Pensjonistforbundet har gitt innspill til komiteen om verdien av ombudet for eldre. Det koster lite og betyr mye.

Pasient- og brukerombudene er ingen fullgod erstatning for Eldreombudet, fordi disse har et langt smalere mandat enn eldreombudet har.

Lekkasjer fra RNB viser at Regjeringen er villig til å bruke penger på gode formål.

## Ber Regjeringen snu

– Vi oppfordrer Stortinget til å ikke oppheve Eldrerådsloven. Samtidig ber vi Regjeringen snu og sikre Eldreombudet videre drift i revidert budsjett. Det er uforståelig at den vil legge det ned for å spare fattige 10 millioner kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

I Pensjonistforbundets innspill vektlegges det at eldre ikke er identisk med brukere av helse- og omsorgstjenester. Eldre er en mangfoldig og sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og behov.

Eldreombudet er derfor viktig for å ivareta eldres rettigheter og interesser innenfor en rekke sektorer.

Redd Eldreombudet!

Det tredje drøftingsmøtet mellom regjeringen og pensjonistorganisasjoner om statsbudsjettet 2024 fant sted fredag 28. april 2023. Møtet skulle egentlig avholdes den 6. april, men ble utsatt på grunn av endringer i statsrådens møtekalender.

Forrige møte fant sted 20. desember i fjor, og da [la Pensjonistforbundet frem 17 krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2024).

Pensjonistorganisasjonene fikk på dette tredje møtet en orientering om arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen, og fikk deretter anledning til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024. Forbundsleder Jan Davidsen snakket på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene, og la frem forbundets syn på budsjettarbeidet overfor arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). I møtet kom det frem at Pensjonistforbundet oppdaterer kravene og legger frem nye, oppdaterte krav til statsbudsjettet for 2024.

Det neste drøftingsmøtet skal finne sted 8. juni.

Organisasjonene har siden juni 2022 hatt [en avtale med regjeringen om fire årlige drøftingsmøter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/nytt-m%C3%B8te-uten-konkrete-svar) i forbindelse med regjeringens budsjettarbeid.

image00013

image00027

image00038

Drøftet statsbudsjettet med arbeidsministeren

Skatteutvalget ble opprinnelig nedsatt av Solberg-regjeringen, men har arbeidet videre etter at Støre-regjeringen tok over. Utvalget var ledet av Ragnar Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. 

Skatteutvalget overleverte sin fyldige rapport «Et helhetlig skattesystem» med forslag til endringer i skattesystemet til finansminister Vedum i desember 2022.

## Webinar om skatteforslaget

Sindre Farstad, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, gjennomgår i dette webinaret hvilke konsekvenser skatteutvalgets forslag vil kunne få. Utvalget foreslår en rekke endringer av skattesystemet, men her tar vi for oss hvordan utvalgets forslag slår ut for pensjonister.

Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene for å gi skattelette til dem som er i arbeid. Det er pensjonistene ikke særlig fornøyd med. Pensjonistforbundet ønsker i utgangspunktet at det betales nok skatt til å sikre gode velferdstjenester og pensjoner. Men her legges det opp til en byrdefordeling som rammer pensjonisten på en uforholdsmessig måte.

Økt merverdiavgift og skatt på bolig rammer alle, men utgjør en større andel av inntekten til dem med lav pensjon. Det har uheldige fordelingsvirkninger. Kompenserende tiltak foreslås av utvalget som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Det er gode tiltak, men svært få pensjonister får nytte av dette. 

Er du allerede pensjonist slår skatteforslagene rett inn og reduserer din kjøpekraft. Det er pensjonen du får utbetalt etter skatt som du skal leve av. Økt skatt rammer på samme måte som en pensjonsreform som strammer inn den årlige pensjonen din. Dette kommer på toppen av levealdersjustering og underregulering av pensjon under utbetaling. 

Det er et mål at man i overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist skal kunne opprettholde en tilvant levestandard. Med utvalgets forslag blir det et større fall i inntekt ved overgang fra yrkesaktiv til pensjonist. 

Skatteutvalget foreslår et bunnfradrag i formuesskatten på 6,4 millioner kroner per person, dvs. 12,8 millioner for ektepar. Når den ene ektefellen dør, vil bortfallet av bunnfradraget gi et stort utslag i formuesskatten. Samtidig må den etterlatte selv betale boligskatten.  Mange vil i fremtiden oppleve at pensjonen ikke øker når ektefellen dør. Du kan imidlertid oppleve å få en betydelig økt skatteregning, som følge av at bunnfradraget for formuesskatt halveres, og samtidig skal skatten på egen bolig fordeles på én og ikke to personer. I tillegg kommer eventuell eiendomsskatt og kommunale avgifter, som må fordeles på færre personer.

  

_Utredningen er sendt på høring med frist til 15. april. Pensjonistforbundet vil sende inn våre synspunkter gjennom et høringssvar._

Nyheter

Module title

Gi eldrerådene talerett i kommunestyrene!

Bekymret for vold mot eldre

– Ord er ikke nok hvis reformen skal lykkes

Besøksadresse

Postadresse