Pensjonistforbundet

Hvert år mister mange enslige minstepensjonister sin bostøtte i en eller flere måneder som følge av at alderspensjonen justeres i trygdeoppgjøret, noe som både skaper økonomisk utrygghet og frustrasjon. 

For alderspensjonister på minste pensjonsnivå som mottar bostøtte, er det uforutsigbart og lite forståelig når bostøtten uteblir eller reduseres som følge av en etterbetaling av årets pensjonsregulering. 

Dette skjer selv om at alderspensjon reguleres lavere enn lønnsveksten og følgelig ikke følger den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. 

**Pensjonistforbundet mener at inntektsgrensene i bostøtteordningen bør justeres slik at man ikke mister støtte som følge av den årlige reguleringen av alderspensjon og uføretrygd.**

Dette har vi lagt vekt på i vårt høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet. 

## Ordningen trenger et løft

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet, og i sommer har rapporten vært ute på høring.

Pensjonistforbundet er en av mange organisasjoner som mener at bostøtten må få en høyere prioritering på den politiske dagsordenen, og at ordningen trenger et solid løft hvis den skal nå sitt formål. 

Pensjonistforbundet er partner i Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse mellom 22 organisasjoner som jobber for en styrket bostøtteordning. 

  

## Pensjonistforbundet vil:

*   At bostøtten skal fungere som et boligsosialt tiltak som skal sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår å havne i fattigdom, samt bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet
*   Prioritere bostøtteordningen på den politiske dagsordenen
*   Få en diskusjon om bostøtteordningen på et overordnet nivå: Hvordan ordningen skal samspille med andre velferdstiltak og ytelser for å sikre borgernes velferd og gi mottakerne økonomisk trygghet og forutsigbarhet

## Faller ut av ordningen

I 2011 var bostøtteordningen tilsvarende 3,9 milliarder i 2021-kroner, og det var langt flere mottakere enn i dagens ordning. I 2021 ble det derimot brukt kun 2,7 milliarder kroner på bostøtte. 

2011: 155.000 husstander (hvorav 33.000 pensjonister)

2021: 116.000 husstander (hvorav 14.000 pensjonister)

Det vil si at i løpet av en 10-årsperiode har mer enn 40 prosent av de eldre falt helt ut av ordningen, de fleste av disse enslige minstepensjonister -som ikke får ta del i denne velstandsutviklingen som vi snakker om. 

## Pensjonistforbundet mener at:

*   Bostøtteordningen fungerer ikke lenger etter hensikten
*   Alderspensjonister og uføre har falt ut av ordningen
*   Satsene i bostøtteordningen siden omleggingen i 2009 har vært utilstrekkelig justert for å holde følge med veksten i priser og boutgifter.
*   Det er urimelig at bostøttemottakere ikke skal kunne ta del i velstandsutviklingen ellers i samfunnet.
*   Bostøtten bør justeres i takt med den generelle inntektsveksten og ikke prisveksten.
*   Det er svært urimelig at minstepensjonister med svak økonomi skal miste bostøtten når minstepensjonen øker.
*   Kravene til boligformue må nedjusteres, slik at flere også kan få råd til å bli boende i den boligen de kjenner og er trygg i. Etter et langt liv med nedbetaling av boliglånet vil man få en formue basert på boligverdien.

Bostøtteordningen fungerer ikke etter hensikten

Pensjonistforbundet Østfold

  

Under årets trygdeoppgjør tidligere i år, ble påvente av pensjonsutvalgets utredning brukt som begrunnelse for å ikke gi de med minstepensjon ekstra tillegg.

Utvalgets anbefalinger sier ikke noe om behovet for et ekstra tillegg til minstepensjonister med virkning fra 2022. Det som er verdt å merke seg er at statsrådene under mottakelsen av utvalgets rapport, uttalte at det er behov for å gi minstepensjonister et ekstraordinært tillegg. Noe som har blitt støttet av stortingsrepresentanter.

Pensjonistforbundet Østfold oppfordrer nå regjeringen om å innfri Pensjonistforbundets massive krav om å gi minstepensjonister et ekstraordinært pensjonsløft nå!

For å sikre at framtidige justeringer av pensjoner skal bli mer treffsikker og rettferdige, må oppgjørene skje i nært samarbeid med de toneangivende pensjonistorganisasjonene og da spesielt Pensjonistforbundet.

Ekstra tillegg til minstepensjonister

Det mest konkrete som kom ut av møtet mandag, var at organisasjonene og statsråden undertegnet to avtaler; **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om statsbudsjettet når det gjelder saker av betydning for pensjonister»** og **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner»**. 

Den første handler om at organisasjonen skal møte statsråden fire ganger i såkalte drøftingsmøter om statsbudsjettet for 2024, med et oppstartmøte til høsten. Den andre avtalen er en følge av at [trygdeoppgjøret ble sluttbehandlet av Stortinget 17.6](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=89662).

I møtet stilte arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen på vegne av både sitt departement og Kommunal- og distriktsdepartementet, mens statssekretær Karl Kristian Bekeng stilte på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

I møtet ønsket regjeringen å gi en tilbakemelding på kravene som er sendt inn og fremmet muntlig i to foregående møter.

Statsråd Persen understreket nok en gang at ønsket og formålet med møtene er å utforme en god eldrepolitikk, samtidig som hun igjen fremhevet den urolige tiden med krevende prioriteringer fra regjeringens side.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har sendt inn følgende sju krav: 

1\. Økt minstepensjon

2\. Viderefør gjenlevendefordelen i alderspensjon

3\. Uføres alderspensjon 

4\. Midler til eldrerådsopplæringen må styrkes 

5\. Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

6\. Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

7\. 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

Forbundsleder Jan Davidsen understreket nok en gang behovet for økt minstepensjon i en tid der prisene på nødvendighetsvarer som strøm, mat og drivstoff er svært høye.

Statsråd Persen kommenterte kravene om pensjon (1-3) ved å vise til Pensjonsutvalgets innstilling og sa at regjeringen ville se kravene i lys av sin behandling av denne.

Statssekretær Bekeng hintet i retning av at det kanskje ville bli satt av mer til eldrerådsopplæring i budsjettet for 2023, blant annet fordi flere organisasjoner ønsket dette og som en kompensasjon for nedleggelse av Eldreombudet.

Øvrige krav (5-7) ble ikke omtalt. Ingen krav ble imøtegått eller imøtekommet under møtet.

Nytt møte uten konkrete svar

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.

Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.

Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022.

Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget.

Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget:

- Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Oslo, Sosialistisk Venstreparti

- Professor Ola Honningdal Grytten, Bergen, Kristelig Folkeparti

- Kommunedirektør Christl Kvam, Gjøvik, Høyre

- Selvstendig næringsdrivende Marianne Marthinsen, Oslo, Arbeiderpartiet

- Administrerende direktør Jon Håvard Solum, Grong, Senterpartiet

- Nestleder Terje Søviknes, Bjørnafjorden, Fremskrittspartiet

- Administrasjonssekretær May Britt Vihovde, Haugesund, Venstre

- Nasjonal ekspert Hilde Olsen, Oslo

- Professor Axel West Pedersen, Bærum

- Professor Ragnar Torvik, Trondheim

- Professor Kjell Vaage, Bergen

Kilde: FriFagbevegelse

Derfor ble pensjonsutvalget opprettet...

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

Alderspensjonene øker med 4,12 prosent på årsbasis og med 3,53 prosent fra 1. mai 2022. Det er statens tilbud i årets trygdeoppgjør.

**Det betyr at pensjonene fortsatt blir underregulert i forhold til lønningene.**

I tillegg blir pensjonistene snytt for to milliarder kroner de skulle hatt i fjorårets oppgjør.  

## Ingen grunn til å juble

På bakgrunn av dette ser forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet ingen grunn til å juble over årets trygdeoppgjør.

**– Når vi i tillegg ser at regjeringen ikke har noen vilje til å gi litt ekstra til de som har de laveste pensjonene, vekkes kampviljen, sier Davidsen.**

[Har du også kampvilje? Bli medlem nå og kjemp sammen med oss for pensjonistene.](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

En enslig minstepensjonist vil kun få 670 kroner mer i måneden hvis dette blir resultatet. Gifte og samboere med minstepensjon vil få enda mindre, 490 kroner per måned.

Kravene fra Pensjonistforbundet, SAKO-organisasjonene og SAFO i årets trygdeoppgjør [kan du lese om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-v%C3%A5re)

## Undergraver troverdigheten

– Når regjeringen i dag legger frem et tilbud der alderspensjonistene kun får halve avviket fra 2021 kompensert, mener vi dette undergraver troverdigheten i systemet. Konsekvensen blir at pensjonistene taper to milliarder kroner, fordi regjeringen i 2021 bommet kraftig på sine anslag. Vi er også svært skuffet over at regjeringen velger å overse vårt krav om å gi noe ekstra til de laveste pensjonene. Den sterke kostnadsveksten rammer de som har minst hardest og det usosiale tilbudet fra staten i årets trygdeoppgjør bidrar i feil retning, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget før sommeren.

– Vi håper opposisjonen kjenner sin besøkelsestid og tar pensjonistenes situasjon på alvor, sier Davidsen.

## Webinar 19. mai

19\. mai kl. 10.00, arrangerer Pensjonistforbundet webinar om trygdeoppgjøret. Der går vi i dybden på resultatet og hvordan vi oppfatter det.

**Du kan nå se webinaret i opptak her:**

_(Under webinaropptaket kan du dessuten lese en fyldig oppsummering av resultatet i trygdeoppgjøret så langt.)_

# Trygdeoppgjøret for deg

**Alderspensjonen øker med 3,53 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 4,12 prosent i 2022.**

Uførepensjonene øker med 4,84 prosent på årsbasis og 4,77 prosent fra 1. mai.

## Økt kjøpekraft

Dersom årsveksten er høyere enn prisveksten, får du økt kjøpekraft. I år er årsveksten på alderspensjon 4,12 prosent, mens prisene ventes å øke med 3,4 prosent. Det gir en økt kjøpekraft på om lag 0,7 prosent i år.

## Høyere grunnbeløp

Grunnbeløpet (G) øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner, en økning på 4,77 prosent fra 1. mai og en årsvekst på 4,84 pst. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G.

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 4,84 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 3,7 prosent for 2021, og i tillegg 1,1 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,5 prosent. Pensjonistforbundet krever at hele avviket skal legges på toppen av løpende alderspensjon, men statens tilbud innebærer at kun halve avviket for 2021 på 0,55 prosent kompenseres.

Alderspensjon under utbetaling øker dermed med 4,12 prosent på årsbasis. Dette kommer av at forventet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst for 2022 er på 3,55 prosent, tillagt 0,55 prosentpoeng ekstra i avvik for 2021. Fra mai er økningen på 3,53 prosent.

En pensjon på 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2022, øker dermed med 706 kroner til 20.706 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2022.

## Nye satser for minstepensjon

Satsene for minste pensjonsnivå (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 3,53 prosent, fra 1. mai. Minste årlige sats for uføretrygdede øker med 4,77 prosent fra 1. mai.

*   **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 167.125 kroner til 173.025 kroner. 
*   **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 193.429 kroner til 200.257 kroner
*   **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 203.545 kroner til 210.730 kroner
*   **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 224.878 kroner til 232.816 kroner 
*   **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år**, øker fra 316.825 kroner til 328.009 kroner.

## Uføretrygdede

*   Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, øker minstesatsen fra 242.590 kroner til 254.168 kroner (2,28 G)
*   Er du enslig, øker den årlige ytelsen fra 263.870 kroner til 276.463 kroner (2,48 G).
*   Er du definert som «ung ufør» øker satsen fra 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer til 296.529 kroner, og øker fra 309.621 kroner til 324.398 kroner (2,91 G) om du er enslig.

bilde01 2022-05-18

bilde03 2022-05-18

bilde05 2022-05-18

bilde02 2022-05-18 – Kopi

Pensjonistene sakker akterut

Klokken 10.00 i dag la Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO frem kravene til trygdeoppgjøret 2022. Her kan du lese kravene som organisasjonene overleverte Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Pensjonistforbundet inviterte i forbindelse med trygdeoppgjøret til webinar klokken 12.00 - 12.30 samme dag, der vi går i dybden om kravene våre. Webinaret ser du i opptak nederst på denne siden.

**Krav knyttet til reguleringen av pensjon og uføretrygd 2022:**

## **Krav 1: Forhandlingsretten må gjeninnføres**

Organisasjonenes krav er at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets vel 1,3 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. Ved å oppheve underreguleringen og innføre forhandlinger sikrer vi at inntektene til alderspensjonistene og trygdede ikke sakker akterut, og at vi har virkemidlene for å utjevne forskjeller og utrydde fattigdom blant de nevnte gruppene.

Etter pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene fått en årlig underregulering av pensjonen på 0,75 prosent. Pensjonistene har dermed fått en svakere utvikling enn lønnstakere, og har de senere årene også opplevd flere år med tapt kjøpekraft. 

Uføretrygdede har en situasjon med lavere livsinntekt enn de som klarer å stå i arbeid. I tillegg er utgiftene for mange uførepensjonister høyere enn for befolkningen under ett, og sammen med lavere inntekter får dette til dels store konsekvenser for økonomien som alderspensjonist.

Det er vedtatt at alderspensjonene fra og med 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. En regulering av pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten innebærer fremdeles en underregulering. 

Organisasjonene er imot rigide reguleringsbestemmelser som fører til at pensjonister hvert år får dårligere oppgjør enn lønnsmottakere, og bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale forskjeller. Prosentvise reguleringer fører til at de med høyere pensjoner får mer i oppgjørene enn dem med lave pensjoner. Forhandlinger gir muligheten til omfordeling innenfor rammen, f.eks. gjennom generelle kronetillegg og lavlønnstillegg.

Forbundsleder Jan Davidsen presenterer Pensjonistforbundets krav overfor arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). (Foto: Bjørg Karin Buttedahl)

Jan overleverer kravene til trygdeoppgj 2022 b

## Pensjonene må følge lønnsveksten

Organisasjonene krever at reguleringen av løpende pensjon minst skal følge lønnsveksten i 2022. I tillegg må alderspensjonistene få kompensert for hele avviket på 1,1 pst fra 2021.

I revidert nasjonalbudsjett 2022 er regjeringens anslag for inneværende års lønnsvekst på 3,7 pst.

Organisasjonene viser til vår protokolltilførsel fra engere utvalg den 4. april 2022: _Pensjonistforbundet, SAFO og LOP viser til at det er et stort avvik fra 2021 på 1,1 prosent som pensjonistene må få etterregulert i sin helhet i årets trygdeoppgjør. I 2021_

_skulle alderspensjonene reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Anslagene fra revidert budsjett 2021 viste en prisvekst for 2021 på 2,8 pst og en lønnsvekst på 2,4 pst. Lønnsvekstanslaget på 2,4 pst ble dermed lagt til grunn for reguleringen og prisveksten inngikk ikke i reguleringen. Oppdaterte tall fra TBU viser imidlertid at både lønnsveksten, prisveksten og gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2021 var 3,5 pst. Lønnsvekstavviket for 2021 er følgelig på 1,1 prosent. Avviket mellom en regulering med utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst for 2021 og den faktiske reguleringen for 2021 er også på 1,1 prosent. Organisasjonene krever at hele avviket på 1,1 prosent må kompenseres i årets trygdeoppgjør slik at pensjonistene får den etterreguleringen de har krav på._

Basert på ovennevnte krever organisasjonene en vekst på 3,7 pst for 2022. I tillegg skal det fullt ut korrigeres for avviket på 1,1 prosent fra 2021.

Vi forbeholder oss retten til å komme med korrigerte krav ved vesentlige endringer i de økonomiske forutsetninger.

## **Krav 2: Økt minstepensjon**

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan hvor målet er å overstige fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60).  

Når målet er nådd vil minstepensjonister bo i en husholdning der inntekten ikke er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Dette er et tiltak som reduserer fattigdom og ulikhet. Det vil bidra til at minstepensjonister får bedre levestandard, og i større grad kan ta del i goder og aktiviteter som øvrige medlemmer av samfunnet har tilgang til. 

Fattigdomsgrensen etter EU60 anslås til 260.400 kroner for enslige, og 195.300 kroner for samboende i 2022. Per 1. april 2022 ligger minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige, og 167.125 kroner for samboende/gifte med lav sats. 

Med gjeldende anslag må minstesatsene øke med om lag 35.500 kroner for enslige og 28.200 kroner for samboende minstepensjonister før målet er nådd i denne stortingsperioden.

Når minstepensjonen øker er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker. Ei heller må økt minstepensjon spises opp av økte kommunale utgifter på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Vi ber også om at mottakere av offentlig tjenestepensjon ikke får samordnet bort sine tjenestepensjoner når minsteytelsene øker. Uten å ta slike hensyn vil mange minstepensjonister oppleve at det gis med den ene hånden – og tas med den andre. Da får ikke målgruppen den reelle økningen de trenger.

## Webinar om kravene

**Under ser du opptak av webinaret vi arrangerte like etter at kravene ble lagt frem for departementet:**

Les kravene i sin helhet ved å laste ned vedlegget (PDF):

Krav fra PensjonistforbundetSAKO og SAFO til trygdeoppgjøret 2022.pdf

Vedlegg

Vi har levert kravene våre

Nå nærmer det seg trygdeoppgjøret, som er pensjonistene og de uføres årlige inntektsoppgjør. 

Pensjonistforbundet legger frem sine krav 13. mai og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen presenterer resultatet av oppgjøret 18. mai. Stortinget skal sluttbehandle resultatet før sommerferien.  

## Må få styrket kjøpekraften

Stortinget har vedtatt at pensjonene skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra og med 2022. Pensjonistforbundet jobber for at pensjonsøkningen skal være gjenstand for forhandlinger, med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. I tillegg mener Pensjonistforbundet at pensjonistene må få full uttelling for det store etterslepet på 1,1 prosent fra i fjor, som følge av at anslaget for lønnsveksten var for lavt. 

**– Pensjonistene må få styrket kjøpekraften i årets oppgjør, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

Minstepensjonister og uføretrygdede er økonomisk sårbare grupper som rammes hardt av den sterke prisveksten på nødvendige varer og tjenester som strøm, drivstoff og mat.  

## Webinarer

Pensjonistforbundet inviterer til webinar den 13. mai klokka 12-12.30, der vi informerer om kravene våre, rett etter at de er overlevert til regjeringen. 

**Dette webinaret** [**kan du følge på denne linken**](https://teams.microsoft.com/l/meetup-join/19%3ameeting_ZGQyNWEzY2UtNTJhYS00NTU4LTkyN2QtZjUyZjkxYjdjODVm%40thread.v2/0?context=%7b%22Tid%22%3a%2288293dbc-e68a-4b3b-9ca0-50fff4a6c96a%22%2c%22Oid%22%3a%22ddc28e23-af0b-4f98-b59b-aa6fb0319e91%22%2c%22IsBroadcastMeeting%22%3atrue%7d&btype=a&role=a) **(fra 13. mai kl 12).**

Vi vil også ha et webinar når resultatet er klart. Siden dette skjer sent på dagen den 18. mai, vil vi arrangere webinaret påfølgende arbeidsdag, altså 19. mai.

Følg oss her på nettsidene våre og på Facebook for oppdatert informasjon om webinarene: [www.facebook.com/pensjonistforbundet](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet)

Trygdeoppgjøret nærmer seg

Pensjonistforbundet Hordaland

UTTALELSE OM TRYGDEOPPGJØRET 2022.docx

NORGE MÅ TA IGJEN PRISKONTROLLEN OVER EGNE RESSURSER.docx

Uttalelser vedtatt på årsmøtet

Pensjonistforbundet har alltid kjempet ekstra hardt for minstepensjonistene. Per 1. juli 2021 lå minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige og 167.125 kroner for gifte/samboende med lav sats. Dette er under EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.

**I Norge er det omkring 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av disse er kvinner.**

En av årsakene til dette tallet er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger selv om de ønsker det.

Så lenge pensjonene reguleres med en prosentsats vil de som har minst fortsette å tape.

Pensjonistforbundet vil derfor bruke Den internasjonale kvinnedagen 8. mars til å vise vår solidaritet med kvinner som også i pensjonsalderen sakker akterut når det gjelder inntekt.

**Se webinar med sentralstyremedlem Helga Hjetland og forbundsleder Jan Davidsen her:**

# LES OGSÅ:

## [– Gamle damer er ikke verdt noe](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gamle-damer-er-ikke-verdt-noe)

**Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 63 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.**

## [– Når jeg blir gammel, er jeg ikke verdt noe](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5r-jeg-blir-gammel--er-jeg-ikke-verdt-noe)

**Da Marte (31) ble advart om at hun kom til å bli minstepensjonist, lot hun seg ikke skremme.**

Feminismen har ingen alder

Marthe Bogstad er bonde på Randby, der hun fôrer opp okser og leverer nesten 500 tonn melk. Hun tok over gården da hun var 24 år, og da investerte hun over 10 millioner kroner og bygde nytt fjøs med robot til melkekyr. På gården har hun ansvar for over 200 dyr.

– Jeg er odelsjente og har vokst opp på gård. Jeg har alltid likt å være med dyr, være ute og jobbe med noe meningsfylt, sier Marthe.

Hun synes jobben med å produsere ren, norsk og god mat er veldig viktig.

**– Når du er 24 år, er det fortsatt veldig lenge til pensjon. Jeg har fortsatt ikke sjekka hva jeg får i pensjon, sier 31-åringen.**

Men beregninger sier at hun trolig vil ende opp som minstepensjonist, [i likhet med Anne Ragnhild Korsvold Saglien (63) i Gudbrandsdalen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gamle-damer-er-ikke-verdt-noe).

## Må fortsette å jobbe på gården som pensjonist

Per 1. juli 2021 lå minste pensjonsnivå i Norge på 167.125 kroner for gifte/samboende. Den månedlige utbetalingen utgjør 13.927 kroner. Som fremtidig minstepensjonist ser Marthe for seg å måtte fortsette å hjelpe til kommende generasjoner på gården, sånn som er vanlig i landbruket. Hun tror ikke hverdagen blir så annerledes enn i dag. 

**– Det er skummelt å vite at det ikke blir noen mulighet for å slappe av når man blir pensjonist. Du er innstilt på å måtte fortsette å arbeide, hvis kroppen holder, sier hun.**

– Det er urettferdig, men du dytter det foran deg, legger hun til.

## Under fattigdomsgrensa

Pensjonistforbundet jobber hardt på for nåværende og fremtidige pensjonister, og krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan, der målet er å overstige EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.

Minste pensjonsnivå må øke med om lag 35.000 kroner i året for enslige og 28.000 kroner for samboende/gifte minstepensjonister før fattigdomsgrensen er nådd. 

– Jeg er under fattigdomsgrensa i dag, men har ikke lyst til å være det fremover. 

**– Jeg støtter Pensjonistforbundets krav om økt minstepensjon fordi jeg mener at det er flere som burde tenke over dette. Forskjellene mellom minstepensjonister og andre pensjonister blir bare større og større, sier Marthe.**

Så lenge alderspensjonene fra folketrygden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har høy pensjon få størst kroneøkning, mens de som har lav pensjon vil komme dårligst ut.

Dermed vil forskjellene øke for hvert år, til fordel for dem som allerede har en høy pensjon.  

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

## 86 prosent av minstepensjonister er kvinner

I Norge er det cirka 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av disse er kvinner.

Bildet av minstepensjonistene er nyansert. Noen har vært husmødre og hjemme med barn før det ble full barnehagedekning, og dermed tapt viktige pensjonspoeng. Noen har hatt deltidsjobb, mens andre har vært i lavtlønnsyrker og blir minstepensjonister selv om de har jobbet fulltid gjennom et langt liv. 

Marthe Bogstad har ansvar for 200 dyr sju dager i uka og 24 timer i døgnet. Hun har investert over 10 millioner kroner i gården, men føler ikke at hun kan selge den videre med fortjeneste til neste generasjon.

– Da dytter jeg bare problemet videre. Dessuten er dette hjemmet mitt og det er arbeidsplassen min. Jeg har tatt opp så mye gjeld og har satset så mye, at jeg må fortsette, sier hun, og kjenner på følelsen av urettferdighet.

– Det har jeg gjort hele veien. Det er rødstrømpa i meg som kjenner på den urettferdigheten, når det er sånn at mange damer er nødt for å sko seg på at de er gift med en mann som får bedre pensjon, sier Marthe.

## Vi markerer 8. mars

**Pensjonistforbundet mener det verken er rimelig eller rettferdig at pensjonister i Norge må klare seg med en inntekt under EUs fattigdomsgrense.**

**Derfor bruker vi 8. mars for å markere vår støtte til alle dagens og fremtidens kvinner som mottar pensjoner under fattigdomsgrensen.**

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du tilgang til en rekke medlemsfordeler. I tillegg får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter. Bli medlem du også - vi har ingen aldersgrense!](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

– Når jeg blir gammel, er jeg ikke verdt noe

– Det å være bonde er et fint liv, du produserer mat til folk og er til nytte for samfunnet. Men, du blir minstepensjonist og det kommer ikke til å bli så greit, sier Anne Ragnhild Korsvold Saglien (63).

Summen du får som minstepensjonist, ligger under EUs fattigdomsgrense. 

– 224.878 kroner i året er det du får som minstepensjonist, eller 18.739 per måned. EUs fattigdomsgrense er i 2022 satt til 260.100 kroner per år. Minstepensjonisten får altså mindre enn det som er EUs fattigdomsgrense, konstaterer Anne Ragnhild.

Pensjonistforbundet mener det verken er rimelig eller rettferdig at pensjonister i Norge må klare seg med en inntekt under EUs fattigdomsgrense.

**Pensjonistforbundet krever derfor at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan, der målet er å overstige EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.** 

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

Pensjonistforbundet krever også å få tilbake forhandlingsretten på pensjon fra folketrygden, for å få muligheten til å løfte alle grupper med lav pensjon - både minstepensjonister og de mange som ligger like over minste pensjonsnivå. 

## Alle er like mye verdt

– Selv om en har valgt et yrke som gir lav pensjon, eller ha vært husmor en stor del av livet, så betyr ikke det at en har vært mindre nyttig i samfunnet enn andre folk som får høyere pensjon, sier Anne Ragnhild, og legger til:

– De har betalt sin skatt og vært med på å hjelpe de som har trengt økonomisk hjelp. Alle er like mye verdt og har fortjent en god og verdig pensjonstid. Jeg selv har ikke tenkt så mye på dette før nå, jeg har hatt nok med hverdagen og livet, slik det har vært.

Anne Ragnhild er blant de heldige, da hun har god og sterk helse og mulighet til å dyrke sin egen mat.

– Og dessuten eier jeg huset mitt. Mange er ikke så heldige. Da er det trangt å bli minstepensjonist, og jeg vil tro det fort kan bli en mindreverdig alderdom. Mange får rett og slett ikke råd til å kjøpe de tjenestene og godene de trenger for å få et godt liv, som de har fortjent, sier Anne Ragnhild.

## Forskjellene blir større og større

Så lenge alderspensjonene fra folketrygden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har høy pensjon få størst kroneøkning, mens de som har lav pensjon vil komme dårligst ut. Dermed vil forskjellene øke for hvert år, til fordel for dem som allerede har en høy pensjon. 

– Jeg støtter Pensjonistforbundet sitt krav om høyere minstepensjon og forhandlingsrett, for rettferdighetens skyld. Jeg støtter at de som har jobbet mange og lange arbeidsdager for samfunnets beste, blir verdsatt for det, enten en har vært butikkansatt, renholder, søppelkjører, småbruker eller husmor.

**– Jeg støtter Pensjonistforbundets jobb for å tette gapet mellom minstepensjonisten og andre.**

## Derfor blir kvinner minstepensjonister

I Norge er det ca. 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av landets minstepensjonister er kvinner. En av årsakene er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger, selv om de ønsker det. De som har minst, vil fortsette å tape så lenge pensjonene kun reguleres med en prosentsats. 

Pensjonistforbundet vil derfor bruke den internasjonale kvinnedagen 8. mars til å vise vår solidaritet med kvinner som også i pensjonsalderen sakker akterut når det gjelder inntekt.

**Gjør som Anne Ragnhild - støtt Pensjonistforbundet i kampen for økt minstepensjon.**

[Som medlem i Pensjonistforbundet støtter du en organisasjon som jobber for en trygg pensjonstilværelse for alle. Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter