Pensjonistforbundet Østfold

Pensjonistforbundet

Dagens pensjonssystem har en åpenbar svakhet ved at minsteytelsene underreguleres. Ikke bare underreguleres minstepensjonen under utbetaling, men selve minstesatsene øker mindre enn lønnsveksten. Minsteytelsene blir dermed stadig lavere sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsnivå. Over flere år vokser avstanden betydelig.

Pensjonistforbundet har flere ganger påpekt at dette ikke er bærekraftig, og er glad for at Pensjonsutvalget også har innsett dette. Utvalget har foreslått at minsteytelsene skal reguleres i takt med lønnsveksten, noe som stopper det økende gapet mellom minsteytelsene og lønnsnivået. Utvalget har imidlertid foreslått at minsteytelsene fremdeles skal underreguleres i utbetalingsfasen. Vi mener at utvalgets forslag ikke er godt nok.

Minstepensjonistene i Norge har i dag ytelser som ligger under «EUs fattigdomsgrense» som anslås i 2022 til å være kr. 259 600 kroner for enslige, og 194 650 kroner for samboende.

Utvalget foreslår at minsteytelsene i Norge ikke skal øke utover dagens nivå, og det innebærer at minsteytelsene vil sementeres på et lavt nivå. I tillegg foreslås minsteytelsen underregulert de årene man er pensjonist, slik at avstanden opp til fattigdomsgrensen bare vil øke desto eldre man blir.

Når Stortinget og Regjeringen skal behandle Pensjonsutvalgets innstilling, ber Pensjonistforbundet Østfold om at minste pensjonsnivå skal øke opp til EU60-nivå og at det blir en oppgjørsform som sørger for hederlig regulering av inntekten for landets 1 009 700 alderspensjonister.

Pensjonistforbundet Østfold mener at det er et grunnleggende krav, at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme som er lik lønnsveksten.

  

Pensjonistforbundet Østfold

**_Bjørn Eriksen_**

Leder

Pensjonsutvalget foreslår å sementere minsteytelsene på et lavt nivå

I et brev til arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, etterlyser Pensjonistforbundet fortgang i utbetaling av økt minstepensjon.

Nav skal utbetale økt minstepensjon for enslige med virkning fra 1. januar 2023. Pensjonistforbundet reagerer nå på at Nav oppgir at utbetalingen først vil komme i april eller mai. 

– Det er ikke godt nok. Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over mennesker med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om pengene kommer nå, eller om fem måneder, skriver forbundsleder Jan Davidsen i brevet til Nav- direktøren.

Begrunnelsen som oppgis for at det tar så lang tid, er at «_Nav trenger noe tid for å identifisere de personene dette vil gjelde»._

– Når trygdeoppgjøret gjennomføres i slutten av mai, utbetales økt pensjon i juni. Hvorfor skal det ta så mye lenger tid å utbetale den økte minstepensjonen nå, enn hva det gjør i et ordinært trygdeoppgjør, spør Pensjonistforbundet.

## Dyre vintermåneder

Det haster med å få utbetalt disse pengene. Vi er inne i en tid med svært høy prisvekst, og i vintermånedene er strømregningen større enn ellers. I tillegg øker matvareprisene fra 1. februar. 

– Nav kan ikke bruke et system som er så tungvint at det ikke kan gis rask hjelp til personer med lav inntekt. Stortingsflertallets intensjon med å gi økningen fra 1. januar må ha vært å avhjelpe i vintermånedene når kostnadene for de fleste er ekstra høye.

Hvorfor tar det så lang tid å utbetale pengene?

# KRONIKK:

Svært mange minstepensjonister lever med en inntekt under fattigdomsgrensen. Regjeringens løsning nå er å gi dem 333 kroner ekstra i måneden. Det er vel ingen som tror at en tier ekstra om dagen gjør noen særlig forskjell i dagens situasjon?

Regjeringen sørger ikke en gang for at pengene de bevilger faktisk kommer helt frem. Så mange som 30.000 av de drøyt 80.000 enslige minstepensjonistene vil oppleve at de 333 kronene i økt minstepensjon går tapt gjennom en reduksjon av bostøtte eller offentlig tjenestepensjon. I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden. Slike fullstendig urimelige utslag svekker tilliten til NAV, Husbanken, politikere og velferdsstaten generelt.

« I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden»

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor vi tåler at det er fattigdom blant landets eldre. Eldre minstepensjonister er i en særlig vanskelig situasjon, siden de færreste kan påvirke sin egen inntektssituasjon ved å jobbe mer. Det store flertallet er over 80 år og de aller fleste er enslige kvinner. Skal de komme seg ut av fattigdom, trenger de hjelp fra fellesskapet.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at det vil koste om lag 4 milliarder kroner i året å fjerne fattigdommen blant eldre ved å øke minste pensjonsnivå til over fattigdomsgrensen. Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. Til sammenligning fikk Statens pensjonsfond over 1000 milliarder kroner i merinntekt fra olje og gass i 2022. Ved å bruke 4 av disse 1000 milliardene, vil vi fortsatt ha 996 milliarder kroner igjen. Avkastningen på disse pengene er alene forventet å gi 30 milliarder kroner i økte inntekter hvert år i alle år fremover.

«Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. »

Pensjonsfondet har nå steget til over 12.700 milliarder kroner, og det ser ikke ut til å stoppe der. Inntektene fra olje og gass er forventet å være rekordhøye også neste år. _Bruken_ av pengene i pensjonsfondet er imidlertid rekordlav. Mens handlingsregelen tilsier en bruk på 3 prosent hvert år, legger regjeringen opp til å bruke bare 2,5 prosent i 2023. Selv om man brukte 4 milliarder kroner ekstra fra pensjonsfondet, ville det fremdeles ikke påvirke desimalene - det vil fortsatt være 2,5 prosent av fondets verdi.

Finansminister Vedum har på innpust og utpust advart om at økt pengebruk kan gi økt prisvekst, og økte renter. Men det har blitt avvist av økonomer. [**Rundt regnet vil cirka 30 milliarder i ekstra offentlig forbruk føre til mindre enn 0,1 prosentpoeng økning i prisene på kort sikt, sier Martin Blomhoff Holm, ved Universitet i Oslo til NRK.**](https://www.nrk.no/norge/okonomer-mener-politikerne-bloffer-om-renten-overfor-fattige-1.16201602) Er det en så marginal prisøkning Vedum frykter? En ting er sikkert; Vi har allerede høye priser, og om de stiger med 0,1 prosentpoeng, spiller ingen rolle. Det kan ikke være det som hindrer oss i å gjøre et krafttak for dem som har minst.

Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. Pensjonistforbundet tok sammen med SV og FrP initiativ til et «anstendighetsløft for pensjonister» i 2020. Det innebar blant annet en plan om å løfte minstepensjonen over fattigdomsgrensen. Dessverre deler ikke alle dette ønsket. Utvalget som har evaluert pensjonsreformen leverte tidligere i år sine anbefalinger til justeringer av pensjonssystemet. Til tross for at enslige minstepensjonister er overrepresentert blant fattige grupper, så anbefaler de å _ikke_ gi noe ekstra til minstepensjonistene.

«Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. »

Minstepensjonistene har vært helt avhengige av ekstraordinære økninger over statsbudsjettet siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Uten de ekstra økningene ville situasjonen vært enda verre. Når pensjonsutvalget anbefaler at man ikke lenger skal gi noe ekstra til minstepensjonistene, vil de rykke stadig lenger under fattigdomsgrensen. Det er uakseptabelt!

For det er alvor nå. Vi hører om at de med lavest inntekt må velge mellom å betale regninger eller å kjøpe mat. Matkøene stiger. Statistisk sentralbyrå har beregnet at 77 prosent av enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Vi er allerede langt over tålegrensen – i verdens rikeste land.

Hvorfor tåler vi at fattigdommen øker i Norge? 

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til det andre drøftingsmøtet om saker av betydning for pensjonister i statsbudsjettet 2024. Det forrige møtet fant sted 8. september.

Statsråden innledet med å advare om stramme tider, og oppfordret organisasjonene til å ha realistiske forventninger til gjennomslag i budsjettet.

\- Men, vi i regjeringen er opptatt av at vi vil ha pensjonistene med på å utforme eldrepolitikken og derfor er innspill fra dere veldig viktig, både på budsjettet og på saker som regjeringen jobber med, sa Persen.

## Større forskjeller

Jan Davidsen understreket at det er økonomi til å ta bedre vare på de som har minst.

\- Vi er ikke enig i at det er stramme tider når vi ser på statens inntekter. Det økonomiske spillerommet er der, for å gjennomføre grep som hadde gitt mer sosial utjevning. Det som bekymrer oss mest, er at vi over flere år har sett en utvikling mot større forskjeller der stadig flere mennesker faller imellom. Mye av dette kan det gjøres noe med, både når det gjelder regulering av pensjon, og når det gjelder fordelingen over statsbudsjettet.

## 17 krav

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmet 17 krav til statsbudsjettet 2024, med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner. 

Forhandlingsretten er hovedkrav nummer én.

\- Vi ser et behov for å ha en forhandlingsrett blant annet fordi forventningen fra denne regjeringen og fra sivilsamfunnet, er at eldre skal delta gjennom frivillig arbeid for å bidra til løsninger. Pensjonister jobber allerede i dag for cirka 27 milliarder kroner årlig. Da er det slik, at for å finne de rette tiltakene og grepene i forhold til fordeling, er denne prosessen viktig.

**Dette er kravene vi har fremsatt:**

Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden i trygdeoppgjøret

Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst

Krav 3: Viderefør etterlattepensjon for alderspensjonister i folketrygden

Krav 4: Uføres alderspensjon må forbedres

Krav 5: En årlig sum til forhandling om andre saker som er viktige for eldres velferd

Krav 6: Kommuneøkonomien må styrkes

Krav 7: Styrke de økonomiske virkemidler for at eldre skal kunne bo trygt hjemme

Krav 8: Styrke bostøtten for å gi bedre hjelp til dem i en vanskelig økonomisk boligsituasjon

Krav 9: Fjerne aldersgrensen for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Krav 10: Styrket kapasitet i spesialisthelsetjenesten

Krav 11: Styrke pårørendepolitikken, samt bedre vilkår for å kombinere arbeid og omsorg

Krav 12: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen

Krav 13: Digital opplæring av eldre - digitale verktøy og velferdsteknologi

Krav 14: Eldrerådsopplæring over hele landet

Krav 15: Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

Krav 16: Midler til bekymringstelefonen og økonomitelefonen for eldre

Krav 17: 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

  

Videre fremdrift er to gjenværende møter som er berammet til 6. april og 5. juni 2023.

  

## SAKO-samarbeidet

Pensjonistforbundet og andre landsomfattende pensjonistorganisasjoner samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene. 

I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

  

_Oversendelsesbrevet til statsråden med kravene kan du laste ned og lese i sin helhet her:_

Pensjonistforbundet og SAKOs krav til budsjettet2024.pdf

Vedlegg

Her er våre krav til statsbudsjettet for 2024

Minstepensjon for enslige øker med 4000 kroner i 2023, etter budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV den 29. november.

**– Et skuffende resultat, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.** 

– Vi hadde forventet en sterkere økning av minstepensjonen, nå som prisene stiger i rekordtempo. Den økningen som det nå legges opp til, innebærer at de som har minst fortsatt vil ha det veldig trangt. Hvis vi skal nå målet om å løfte nivået opp over fattigdomsgrensen, må det tas kraftigere grep, sier Davidsen. 

## Gir med en hånd, og tar med den andre

Det bør sikres at andre inntekter ikke avkortes når minstepensjonen øker. Pensjonistforbundet kan ikke se at forhandlingsresultatet mellom SV og regjeringen tar hensyn til dette. Dermed vil minstepensjonister som også mottar bostøtte, få redusert denne når minstepensjonen øker.

Det samme gjelder de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

**Vi frykter at så mange som 30.000 av dagens om lag 80.000 enslige minstepensjonister vil få avkortet enten bostøtten eller tjenestepensjonen når minstepensjonen øker.**

– Dermed er det fortsatt slik at staten gir med den ene hånda og tar med den andre, sier Davidsen. 

## Kan miste strømstøtte

Bostøttemottakere får for tiden 1500 kroner i ekstra månedlig strømstøtte. Men dersom økningen av minstepensjon på 333 kroner i måneden gjør at retten til bostøtte faller helt bort, så vil man også gå glipp av strømstøtten på 1500 kroner.

**I verste fall kan altså økningen på 333 kroner i måneden gi et tap på over 1500 kroner i bostøtte, slik at minstepensjonistene i sum taper 1167 kroner hver måned.**

– Det er svært viktig å se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå slike urimelige utfall, understreker Davidsen. 

I 2019 økte også minstepensjonen med 4000 kroner, men da ble det samtidig vedtatt at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene. Dette bør på plass også i 2023.

**Andre endringer i statsbudsjettet 2023:**

## Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger og sykehjem

I det opprinnelige statsbudsjettet var det ikke avsatt penger i 2023 til investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem.

Pensjonistforbundet reagerte sterkt på dette, da det er nødvendig med kontinuerlig vedlikehold og bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem for å møte utviklingen med flere eldre i årene som kommer.

– Vi er glade for at budsjettenigheten med SV innebærer at investeringstilskuddet blir videreført i 2023 på om lag samme nivå som i 2022, slik at kommunene kan søke tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem også neste år.

## Engangsutbetaling til uføre på minstesats

Uføre som mottar minstesatsen skal få en engangsutbetaling på 3000 kroner neste år. Det er bra at det gis en ekstra sum til de som lever på lave inntekter, men beløpet skulle vært betydelig høyere.

– Vi er også bekymret for at de som også mottar bostøtte får denne redusert som følge av utbetalingen. Bostøttemottakere med uføretrygd risikerer å ikke få full nytte av økningen, på samme måte som minstepensjonister som mottar bostøtte.

## Tannhelse

Regjeringen og SV er enige om å utvide en rabattordning på tannhelse for unge voksne. I dag er tannhelsetjenesten gratis for barn opptil 18 år, mens de som er 19 og 20 år ikke skal betale mer enn 25 prosent av takstene som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

21-22 åringer har hatt 50 prosent rabatt fra 1. januar 2022. Dette utvides nå til å også gjelde 23-26-åringer i 2023.

Pensjonistforbundet mener eldre også må få billigere tannhelsetjenester, og har et mål om at tannhelse skal inn i egenandelsordningen for alle, slik at personer med dårlig økonomi ikke lar være å oppsøke tannlege på grunn av høye kostnader.

En skuffende lav økning av minstepensjonen

Pensjonistforbundet er bekymret for landets minstepensjonister, som rammes ekstra hardt av den formidable prisveksten på mat og strøm.

[Som Pensjonistforbundets prisgjennomgang viser,](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/prisene-stiger---hva-har-%C3%B8kt-mest) så har prisene generelt steget mye det siste året, men spesielt stor har økningen vært på varer som er helt nødvendig slik som mat og strøm.

Regjeringspartiene Ap og Sp lovet i Hurdalsplattformen å øke minstepensjonen og SV prioriterer minstepensjonistene i sitt alternative statsbudsjett for 2023.

– Vi forventer derfor at budsjettforhandlingene resulterer i mer til minstepensjonistene, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

## Sulte eller fryse?

Forbruksinstituttets (SIFO) rapport «Dyrtid under oppseiling II» viser at sårbare husholdninger med lavinntekt strammer inn for å ha råd til mat, og at de kniper inn på strømforbruket, blant annet til oppvarming.

Innetemperaturen skal ikke synke mange gradene, før det kan få fatale følger for gamle mennesker. Eldre får råd om å ha en innetemperatur på minst 20 grader. Kun to graders nedkjøling av kroppstemperaturen kan være nok til at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

– De som har minst, må få hjelp nå, så ikke valget står mellom å sulte eller fryse, understreker Davidsen.  

## Høy andel på lavinntekt

Den høye prisveksten på mat, strøm, ved og drivstoff treffer de fattigste aller hardest. En enslig kvinnelig minstepensjonist har fått om lag 10.000 kroner i økte årlige kostnader fra 2021 til oktober 2022, viser SIFOs referansebudsjett. Dette inkluderer ikke økte kostnader til strøm og boutgifter, noe som betyr at den totale økningen er enda større.

Enslige minstepensjonister er en gruppe som er overrepresentert på fattigdomsstatistikken og nær 8 av 10 har en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Mange minstepensjonister sliter økonomisk og opplever at pensjonen ikke strekker til.

– Det er på tide med et krafttak for dem som har minst. Vi har råd til å løfte minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, sier Davidsen.

## Minstepensjonen må løftes

Minstepensjonen underreguleres, det vil si øker mindre enn den gjennomsnittlige lønnsveksten. Det har derfor vært helt avgjørende at stortingspolitikerne har gitt minstepensjonen et eget løft over statsbudsjettet de siste årene. Det har bremset det økende gapet mellom dem som har minst og samfunnet ellers.

– Dagens pensjonssystem skaper økende forskjeller og gjør at minstepensjonistene får stadig mindre å rutte med for hvert år som går. Det er derfor helt nødvendig at minstepensjonen løftes jevnlig for å motvirke den negative utviklingen. I år er dette viktigere enn noen gang og vi forventer at politikerne nå holder det de har lovet, understreker Davidsen.

Vi forventer økt minstepensjon

Pensjonene reguleres nå med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. En slik regulering gir de med høyest pensjonen størst økning og de med de laveste pensjonene minst økning.

  

Gjennom flere år har prosentvise oppgjør blitt kompensert med et ekstra kronebeløp til minstepensjonister. Denne kompensasjonen uteble i 2022. Og dette i et år med rekordstor prisøkning, noe som virkelig har forverret minstepensjonistenes økonomiske situasjon.

  

Pensjonistforbundet Østfold ber Stortinget nå om å hjelpe regjeringen med å innfri det de har lovet i Hurdalsplattformen. For i plattformen står det nemlig klart at minstepensjonen skal øke.

  

Pensjonistforbundet Østfold mener at stortingsrepresentantene i høy grad fortjener sin lønn, men vi mener derimot at ingen fortjener å måtte leve av en pensjon som utgjør knappe 18 % av denne lønna. Så kjære stortingsrepresentanter - gi minstepensjonistene julegratiale nå!

  

Pensjonistforbundet Østfold

  

Bjørn Eriksen

Leder

Krever julegratiale til landets minstepensjonister

Her følger Pensjonistforbundets gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, og vil forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan derfor komme endringer som følge av forhandlingene mellom regjeringen og SV.

## Inntektsskatt

Inntektsskatten reduseres noe for lønn og pensjon under 750.000 kroner i året. Den gjennomsnittlige nedgangen i inntektsskatten er om lag 1500 kroner i året. Dersom man er minstepensjonist har man imidlertid så lav inntekt at man ikke betaler skatt. Minstepensjonister får dermed ingen glede av at inntektsskatten reduseres. Har man høyere inntekt enn 750.000 kroner vil skatten øke noe, men kun med i gjennomsnitt 300 kroner i året for en inntekt mellom 800.000 og 1 million, og 2300 kroner i gjennomsnitt for inntekter mellom 1 og 2 millioner kroner.

## Formuesskatt

Det er kun mindre endringer i formuesskatten. Satsen på formuesskatten øker fra 0,95 prosent til 1 prosent for formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner. For formue som overstiger 20 millioner kroner holdes satsen uendret på 1,1 prosent. Innslagspunktet for formuesskatt holdes uendret på 1,7 millioner kroner.

Når formuesskatten beregnes, gis enkelte formuesobjekter en verdsettelsesrabatt som er noe lavere enn faktisk verdi. Det er få endringer fra 2022, men verdsettelsen av aksjer øker fra 75 til 80 prosent. Dermed må man betale noe mer formuesskatt for aksjeformue. Har man en aksjeformue på 1 million kroner øker dermed den skattemessige formuesverdien fra 750.000 kroner til 800.000 kroner.

Verdsettelsen av driftsmidler endres fra 75 til 70 prosent. Primærbolig vil i 2023 fremdeles verdsettes til 25 prosent. Fra 2022 ble det innført en høyere verdsettelse for primærboliger som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen er 50 prosent på verdien som overstiger 10 millioner kroner. Dette videreføres i 2023.

## Økt skatt på aksjegevinst og utbytte

Dersom du mottar utbytte fra aksjer øker utbytteskatten fra 35,2 prosent til 37,84 prosent. Dette er også skatten du må betale for realisert gevinst på aksjer, og som du eventuelt kan få i fradrag ved tap på aksjer.

## Trygdeoppgjøret 2023

Lønnsveksten i 2023 anslås til 4,2 prosent og prisveksten anslås til 2,8 prosent. Veksten i pensjon anslås til 4,3 prosent. Gitt disse anslagene blir det en realvekst i alderspensjon på 1,5 prosent og en reallønnsvekst på 1,4 prosent til neste år.

Pensjon skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og skal dermed i utgangspunktet øke med 3,5 prosent i 2023. Det korrigeres imidlertid for avvik mellom den anslåtte lønns- og prisveksten for 2022 og den faktiske lønns- og prisveksten i 2022. Siden spesielt prisveksten i 2022 har blitt høyere enn tidligere anslått, vil pensjonene korrigeres opp til neste år som følge av dette. Inkludert disse avvikene anslås dermed årsveksten i pensjon til 4,32 prosent i 2023. Det gir en pensjonsøkning fra 1. mai 2023 på 4,69 prosent.

NB! Det er stor usikkerhet om hva lønnsveksten og prisveksten blir i både 2022 og 2023, og dermed også hva pensjonsøkningen vil bli neste år. Noe som illustrerer usikkerheten er de store sprikene i anslag på prisveksten neste år mellom Finansdepartementet, SSB og Norges Bank. Finansdepartementet anslår prisveksten for 2023 til 2,8 prosent. SSB anslår prisveksten til 3,5 prosent, og Norges Bank anslår prisveksten til 4,5 prosent.

## De laveste pensjonene

Regjeringen har ikke foreslått å gi noe ekstra til de med lav pensjon, men viser til at aleneboende minstepensjonister fremdeles er overrepresentert i lavinntektsgruppen. SV har varslet at de vil kreve økt minstepensjon i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet.

Vi forventer at SV får gjennomslag og at minstepensjonen vil øke. Pensjonistforbundet ønsker at alle med lav pensjon skal få økt pensjon fra folketrygden minst opp til fattigdomsgrensen (EU60-nivå). Med den sterke prisveksten vi har for tiden er det svært viktig at det gis et ekstra løft for dem som har minst.

## Strømstøtten forlenges ut 2023

Det er positivt at regjeringen vil forlenge strømstøtten for husholdningene ut 2023, med en støtte på 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime (kWh) fra og med desember til og med mars 2023. Støtten blir 80 prosent fra og med april til og med september 2023 og støtte på 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023. Det er ingen forslag om å innføre strømstøtte for hytte og fritidsbolig.

## Strømstøtte til bostøttemottakere blir ikke videreført

I 2022 har bostøttemottakere fått ekstra bostøtte som følge av de høye strømprisene. Det blir gitt 1000 kroner ekstra i oktober, og 1500 kroner ekstra i november og desember. Dette er dessverre ikke foreslått videreført i 2023.

## Etterlattepensjon

Regjeringen står fast på å utfase etterlattepensjon for alderspensjonister med opptjening etter nytt regelverk. Det rammer personer født i 1954 og senere som har hele eller deler av pensjonen opptjent etter det nye regelverket. Etterlattepensjonen til alderspensjonister går i stor grad til kvinner med lave pensjoner. Det er også vedtatt at personer født i 1944 og senere som mottar etterlattetillegg fra folketrygden ikke skal få dette oppregulert tillegget årlig. Pensjonistforbundet er sterkt imot dette, og ønsker at etterlattepensjon for alderspensjonister videreføres.

## Økt gebyr ved manglende oppmøte til avtalt time på sykehus

Dersom man møter til en time på sykehus må man betale egenandel. Dersom man ikke møter opp er gebyret i dag 3 ganger egenandelsbeløpet og utgjør 1 125 kroner. Regjeringen foreslår å øke gebyret til 4 ganger egenandelsbeløpet, dvs. 1500 kroner. Sårbare eldre er en gruppe som vil kunne bli berørt av økt gebyr for manglende fremmøte. Gebyret inngår ikke i fribeløpet. Dette kan ramme eldre som blir syke og ikke får gitt beskjed innen 24 timer før avtalt time. 

## Egenandeler

Regjeringen foreslår å øke egenandelen for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lag/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 3 prosent, som er om lag i takt med forventet prisvekst generelt. Egenandelstaket for helsetjenester foreslås også økt med 3 prosent, eller 119 kroner, til 3040 kroner i 2023.

Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi

Regjeringen har i lenger tid varslet et stramt budsjett. Det var derfor ikke uventet at budsjettforslaget som ble lagt frem i dag, torsdag 6. oktober, inneholdt få saker til å glede seg over.

Nødvendigheter som strøm, mat og drivstoff har steget voldsomt i pris, nettopp derfor hadde Pensjonistforbundet forventet at budsjettet tok innover seg pensjonisters forverrede levekår.  

– Vi er inne i en dyrtid som rammer de med lave pensjoner hardt. Derfor er vi skuffet over at regjeringen ikke prioriterer eldre med lave pensjoner i statsbudsjettet for 2023, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Sykehjem

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at det ikke settes av midler til Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Ordningen legges ikke ned, men i statsbudsjettet foreslås det å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet i 2023.

– Det er behov for både å pusse opp nåværende og bygge flere sykehjemsplasser. Dette forstår vi rett og slett ikke. Mener regjeringen at behovet er opphørt? Eller tror den at behovet blir mindre fremover pga. Bo trygt hjemme reformen? Vi etterlyser en begrunnelse for dette forslaget, sier Davidsen.

Han er også oppgitt over at Eldreombudet legges ned i 2023. Regjeringen argumenterer med at Eldreombudets funksjon delvis dekkes av pasient- og brukerombudene i fylkene.

– Argumentet holder ikke. Eldreombudet er et nasjonalt ombud for alle eldre, mens pasient- og brukerombudene er lokale tilbud for mottakere av helse- og sosialtjenester. Driften av eldreombudet koster kun om lag 10 millioner kroner i året. Det fremstår derfor som smålig å legge det ned, sier Davidsen.

## Fastlegeordningen styrkes

Det er foreslått flere saker som Pensjonistforbundet har etterlyst.

Den viktigste er en styrking av fastlegeordningen med 690 millioner kroner. 480 millioner brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. 200 millioner kroner skal sikre ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering). Og 10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

Pasientens alder, kjønn og helsestatus får heretter betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det medfører at fastlegene kan ha kortere lister og få mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Davidsen mener dette er en god start og håper regjeringen følger den opp.

– 235.000 personer er uten fastlege i dag. Arbeidsmengden for hver enkelt lege er for høy og yngre leger ønsker derfor ikke å bli fastlege. Å øke basistilskuddet er derfor bare en del av løsningen. I tillegg må det tas strukturelle grep, for eksempel flere hjemler i hver kommune og mulighet for kommunal ansettelse, sier Davidsen. 

## 5 millioner kroner mer til Eldrerådsopplæring

Pensjonistforbundet fikk i 2022 gjennomslag for at opplæring av eldrerådene er et offentlig ansvar. Da fikk Senteret for et aldersvennlig Norge ansvar for å utvikle eldrerådsopplæring i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS.

I 2023 får Senteret 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene.

## TryggEST styrkes med 3 millioner kroner 

Pensjonistforbundet har kjempet for å styrke TryggEST. Det er en modell som er utviklet for å hjelpe kommuner til å ivareta voksne innbyggere som i liten, eller ingen grad, er i stand til å beskytte seg selv.

Det kan for eksempel være personer med fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, høy alder, demens, somatiske sykdommer, psykiske helsevansker, rusproblemer eller langvarig sykdom.

I 2022 ble det bevilget 10,2 mill. kroner. I 2023 styrkes denne bevilgningen med ytterligere 3 millioner kroner.

## Webinar om statsbudsjettet

Klokken 15.30 torsdag oppsummerte forbundsleder Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl hva vi fant i budsjettet.

Du ser webinaret i opptak her:

Eldre er usynlige i statsbudsjettet 2023

Hvert år mister mange enslige minstepensjonister sin bostøtte i en eller flere måneder som følge av at alderspensjonen justeres i trygdeoppgjøret, noe som både skaper økonomisk utrygghet og frustrasjon. 

For alderspensjonister på minste pensjonsnivå som mottar bostøtte, er det uforutsigbart og lite forståelig når bostøtten uteblir eller reduseres som følge av en etterbetaling av årets pensjonsregulering. 

Dette skjer selv om at alderspensjon reguleres lavere enn lønnsveksten og følgelig ikke følger den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. 

**Pensjonistforbundet mener at inntektsgrensene i bostøtteordningen bør justeres slik at man ikke mister støtte som følge av den årlige reguleringen av alderspensjon og uføretrygd.**

Dette har vi lagt vekt på i vårt høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet. 

## Ordningen trenger et løft

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet, og i sommer har rapporten vært ute på høring.

Pensjonistforbundet er en av mange organisasjoner som mener at bostøtten må få en høyere prioritering på den politiske dagsordenen, og at ordningen trenger et solid løft hvis den skal nå sitt formål. 

Pensjonistforbundet er partner i Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse mellom 22 organisasjoner som jobber for en styrket bostøtteordning. 

  

## Pensjonistforbundet vil:

*   At bostøtten skal fungere som et boligsosialt tiltak som skal sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår å havne i fattigdom, samt bidra til å utjevne forskjellene i samfunnet
*   Prioritere bostøtteordningen på den politiske dagsordenen
*   Få en diskusjon om bostøtteordningen på et overordnet nivå: Hvordan ordningen skal samspille med andre velferdstiltak og ytelser for å sikre borgernes velferd og gi mottakerne økonomisk trygghet og forutsigbarhet

## Faller ut av ordningen

I 2011 var bostøtteordningen tilsvarende 3,9 milliarder i 2021-kroner, og det var langt flere mottakere enn i dagens ordning. I 2021 ble det derimot brukt kun 2,7 milliarder kroner på bostøtte. 

2011: 155.000 husstander (hvorav 33.000 pensjonister)

2021: 116.000 husstander (hvorav 14.000 pensjonister)

Det vil si at i løpet av en 10-årsperiode har mer enn 40 prosent av de eldre falt helt ut av ordningen, de fleste av disse enslige minstepensjonister -som ikke får ta del i denne velstandsutviklingen som vi snakker om. 

## Pensjonistforbundet mener at:

*   Bostøtteordningen fungerer ikke lenger etter hensikten
*   Alderspensjonister og uføre har falt ut av ordningen
*   Satsene i bostøtteordningen siden omleggingen i 2009 har vært utilstrekkelig justert for å holde følge med veksten i priser og boutgifter.
*   Det er urimelig at bostøttemottakere ikke skal kunne ta del i velstandsutviklingen ellers i samfunnet.
*   Bostøtten bør justeres i takt med den generelle inntektsveksten og ikke prisveksten.
*   Det er svært urimelig at minstepensjonister med svak økonomi skal miste bostøtten når minstepensjonen øker.
*   Kravene til boligformue må nedjusteres, slik at flere også kan få råd til å bli boende i den boligen de kjenner og er trygg i. Etter et langt liv med nedbetaling av boliglånet vil man få en formue basert på boligverdien.

Bostøtteordningen fungerer ikke etter hensikten

  

Under årets trygdeoppgjør tidligere i år, ble påvente av pensjonsutvalgets utredning brukt som begrunnelse for å ikke gi de med minstepensjon ekstra tillegg.

Utvalgets anbefalinger sier ikke noe om behovet for et ekstra tillegg til minstepensjonister med virkning fra 2022. Det som er verdt å merke seg er at statsrådene under mottakelsen av utvalgets rapport, uttalte at det er behov for å gi minstepensjonister et ekstraordinært tillegg. Noe som har blitt støttet av stortingsrepresentanter.

Pensjonistforbundet Østfold oppfordrer nå regjeringen om å innfri Pensjonistforbundets massive krav om å gi minstepensjonister et ekstraordinært pensjonsløft nå!

For å sikre at framtidige justeringer av pensjoner skal bli mer treffsikker og rettferdige, må oppgjørene skje i nært samarbeid med de toneangivende pensjonistorganisasjonene og da spesielt Pensjonistforbundet.

Ekstra tillegg til minstepensjonister

Det mest konkrete som kom ut av møtet mandag, var at organisasjonene og statsråden undertegnet to avtaler; **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om statsbudsjettet når det gjelder saker av betydning for pensjonister»** og **«Avtale mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner»**. 

Den første handler om at organisasjonen skal møte statsråden fire ganger i såkalte drøftingsmøter om statsbudsjettet for 2024, med et oppstartmøte til høsten. Den andre avtalen er en følge av at [trygdeoppgjøret ble sluttbehandlet av Stortinget 17.6](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=89662).

I møtet stilte arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen på vegne av både sitt departement og Kommunal- og distriktsdepartementet, mens statssekretær Karl Kristian Bekeng stilte på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

I møtet ønsket regjeringen å gi en tilbakemelding på kravene som er sendt inn og fremmet muntlig i to foregående møter.

Statsråd Persen understreket nok en gang at ønsket og formålet med møtene er å utforme en god eldrepolitikk, samtidig som hun igjen fremhevet den urolige tiden med krevende prioriteringer fra regjeringens side.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har sendt inn følgende sju krav: 

1\. Økt minstepensjon

2\. Viderefør gjenlevendefordelen i alderspensjon

3\. Uføres alderspensjon 

4\. Midler til eldrerådsopplæringen må styrkes 

5\. Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

6\. Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

7\. 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

Forbundsleder Jan Davidsen understreket nok en gang behovet for økt minstepensjon i en tid der prisene på nødvendighetsvarer som strøm, mat og drivstoff er svært høye.

Statsråd Persen kommenterte kravene om pensjon (1-3) ved å vise til Pensjonsutvalgets innstilling og sa at regjeringen ville se kravene i lys av sin behandling av denne.

Statssekretær Bekeng hintet i retning av at det kanskje ville bli satt av mer til eldrerådsopplæring i budsjettet for 2023, blant annet fordi flere organisasjoner ønsket dette og som en kompensasjon for nedleggelse av Eldreombudet.

Øvrige krav (5-7) ble ikke omtalt. Ingen krav ble imøtegått eller imøtekommet under møtet.

Nytt møte uten konkrete svar

**Torsdag 16. juni la utvalget som har evaluert pensjonsreformen frem sin rapport. Pensjonistforbundet mener utvalgets forslag ikke er bra nok for å rette opp i de sosiale skjevhetene pensjonsreformen har skapt.**

Pensjonsutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2020. Det skulle vurdere pensjonsreformens sosiale og økonomiske bærekraft.

**Utvalget anbefaler ikke å øke minstepensjonen, men foreslår blant annet:**

*   Å regulere minstepensjonene med lønnsveksten. Men: Etter uttak reguleres minstepensjonen som snitt av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer fortsatt underregulering av minsteytelsen i utbetalingsfasen og ulik minstepensjon for ulike årskull.
*   Å øke pensjonsalderen gradvis for alle født etter 1963, også minstepensjonister (som i dag tidligst kan ta ut pensjon ved fylte 67 år).
*   Å øke uføres opptjeningsalder i folketrygden fra 62 til 65 år, og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Utvalget foreslår ikke å gjeninnføre gjenlevendepensjonen for alderspensjonister.

Det nye pensjonssystemet ble startet innført i 2011 og ble kalt pensjonsreformen.

Solberg-regjeringa utnevnte pensjonsutvalget i 2020 for å undersøke hvordan det nye systemet fungerer og se hva som eventuelt kan gjøres for å bedre systemet.

Pensjonsutvalget la fram sin rapport i midten av juni 2022.

Tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund ledet utvalget.

Folk oppnevnt av politiske partier, økonomer og andre fageksperter satt i utvalget:

- Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Oslo, Sosialistisk Venstreparti

- Professor Ola Honningdal Grytten, Bergen, Kristelig Folkeparti

- Kommunedirektør Christl Kvam, Gjøvik, Høyre

- Selvstendig næringsdrivende Marianne Marthinsen, Oslo, Arbeiderpartiet

- Administrerende direktør Jon Håvard Solum, Grong, Senterpartiet

- Nestleder Terje Søviknes, Bjørnafjorden, Fremskrittspartiet

- Administrasjonssekretær May Britt Vihovde, Haugesund, Venstre

- Nasjonal ekspert Hilde Olsen, Oslo

- Professor Axel West Pedersen, Bærum

- Professor Ragnar Torvik, Trondheim

- Professor Kjell Vaage, Bergen

Kilde: FriFagbevegelse

Derfor ble pensjonsutvalget opprettet...

Det nye pensjonssystemet

## Gapet vil øke

Tiltakene for å forbedre minstepensjonistenes kår er langt fra bra nok i forbundets øyne.

– Regulering av minstepensjon under opptjening med lønnsveksten er bra, men den enkelte pensjonist vil få underregulert pensjonen utover pensjonisttilværelsen. Over tid vil uansett gapet mellom minstepensjonister og lønnstakere øke, fordi prosentvise tillegg alltid gir mer til de med høyest inntekt. Husk at enslige minstepensjonister i dag maks har kun 232.000 kroner i året fra folketrygden, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Rett og slett smålig

– Forslaget omtales som «årskullspesifikke minstepensjoner» og innebærer at nivået på minstepensjonen i praksis vil avhenge av når du er født. Minstepensjonen er lav i utgangspunktet. At den i tillegg skal underreguleres under utbetaling er rett og slett smålig. Det vil også bety at dagens minstepensjonister ikke vil få noen nytte av forslaget, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at minstenivåene må øke til fattigdomsgrensen for å forebygge fattigdom og forskjeller i alderdommen.

## Ikke sosialt bærekraftig

Utvalget dokumenter at 80 prosent av de aleneboende minstepensjonistene lever med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, og at andelen fattige minstepensjonister er på samme nivå som i 2008 og har økt siden 2011.

Dette er ikke sosialt bærekraftig, minstepensjonen må løftes til et anstendig nivå for å forebygge fattigdom og utenforskap i alderdommen. 

## Økte aldersgrenser

I dag har man en rett til å ta ut minstepensjon fra 67 år. Utvalget foreslår å øke denne grensen gradvis fra og med 1964-kullet.

– Særlig minstepensjonister må kunne være trygge på at når de endelig blir 67 år, så har de en rett til å ta ut pensjon, sier Jan Davidsen.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av utvalgets forslag vil bli at flere vil slite ut helsa før de kan begynne pensjonisttilværelsen.

Pensjonistforbundet er skuffet over at utvalget ikke har løst utfordringen med å gi de såkalte sliterne – de som ikke har helse til å stå lenge i arbeid – muligheten til å ta ut en tilstrekkelig pensjon.

## Tiltak for uføre

Pensjonistforbundet mener også at tiltakene for uføre ikke går langt nok.

Etter dagens regler stopper uføres alderspensjonsopptjening ved 62 år, og man går over til å bli alderspensjonist og pensjonen levealdersjusteres ved 67 år. For å unngå at uføres alderspensjon skal bli langt lavere enn arbeidsføres alderspensjon må dette endres.

Det er et skritt i riktig retning at utvalget foreslår at uføre kan tjene opp pensjon til 65 år og at man får delvis skjerming for levealdersjusteringen.

**Pensjonistforbundet mener at opptjeningen av uføres alderspensjon må vare frem til alderen hvor årskullet har kompensert for levealdersjusteringen, og at overgangen til alderspensjon skal skje fra samme tidspunkt.**

## Uføre kan ikke «stå lenger i arbeid»

Et vesentlig poeng med pensjonsreformen er at du skal stå lenger i arbeid for å kompensere for økt levealder. Du må jobbe frem til alderen hvor du har kompensert for levealdersjusteringen dersom du skal få like høy årlig alderspensjon som før reformen.

Uføre har av helsemessige årsaker ikke denne muligheten. Pensjonistforbundets løsning vil gi uføre en alderspensjon på linje med pensjonsnivået for en arbeidsfør som kompenserer for levealdersjusteringen. 

## Åpenbare mangler

[Pensjonsutvalgets innstilling](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-7/id2918654/)  er på nesten 400 sider. Den inneholder flere forslag, men har også noen åpenbare mangler, for eksempel savner Pensjonistforbundet et forslag om å gjeninnføre folketrygdens gjenlevende pensjon.

– Viderefører sosiale skjevheter

Alderspensjonene øker med 4,12 prosent på årsbasis og med 3,53 prosent fra 1. mai 2022. Det er statens tilbud i årets trygdeoppgjør.

**Det betyr at pensjonene fortsatt blir underregulert i forhold til lønningene.**

I tillegg blir pensjonistene snytt for to milliarder kroner de skulle hatt i fjorårets oppgjør.  

## Ingen grunn til å juble

På bakgrunn av dette ser forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet ingen grunn til å juble over årets trygdeoppgjør.

**– Når vi i tillegg ser at regjeringen ikke har noen vilje til å gi litt ekstra til de som har de laveste pensjonene, vekkes kampviljen, sier Davidsen.**

[Har du også kampvilje? Bli medlem nå og kjemp sammen med oss for pensjonistene.](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

En enslig minstepensjonist vil kun få 670 kroner mer i måneden hvis dette blir resultatet. Gifte og samboere med minstepensjon vil få enda mindre, 490 kroner per måned.

Kravene fra Pensjonistforbundet, SAKO-organisasjonene og SAFO i årets trygdeoppgjør [kan du lese om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-v%C3%A5re)

## Undergraver troverdigheten

– Når regjeringen i dag legger frem et tilbud der alderspensjonistene kun får halve avviket fra 2021 kompensert, mener vi dette undergraver troverdigheten i systemet. Konsekvensen blir at pensjonistene taper to milliarder kroner, fordi regjeringen i 2021 bommet kraftig på sine anslag. Vi er også svært skuffet over at regjeringen velger å overse vårt krav om å gi noe ekstra til de laveste pensjonene. Den sterke kostnadsveksten rammer de som har minst hardest og det usosiale tilbudet fra staten i årets trygdeoppgjør bidrar i feil retning, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget før sommeren.

– Vi håper opposisjonen kjenner sin besøkelsestid og tar pensjonistenes situasjon på alvor, sier Davidsen.

## Webinar 19. mai

19\. mai kl. 10.00, arrangerer Pensjonistforbundet webinar om trygdeoppgjøret. Der går vi i dybden på resultatet og hvordan vi oppfatter det.

**Du kan nå se webinaret i opptak her:**

_(Under webinaropptaket kan du dessuten lese en fyldig oppsummering av resultatet i trygdeoppgjøret så langt.)_

# Trygdeoppgjøret for deg

**Alderspensjonen øker med 3,53 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 4,12 prosent i 2022.**

Uførepensjonene øker med 4,84 prosent på årsbasis og 4,77 prosent fra 1. mai.

## Økt kjøpekraft

Dersom årsveksten er høyere enn prisveksten, får du økt kjøpekraft. I år er årsveksten på alderspensjon 4,12 prosent, mens prisene ventes å øke med 3,4 prosent. Det gir en økt kjøpekraft på om lag 0,7 prosent i år.

## Høyere grunnbeløp

Grunnbeløpet (G) øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner, en økning på 4,77 prosent fra 1. mai og en årsvekst på 4,84 pst. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G.

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 4,84 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 3,7 prosent for 2021, og i tillegg 1,1 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,4 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,5 prosent. Pensjonistforbundet krever at hele avviket skal legges på toppen av løpende alderspensjon, men statens tilbud innebærer at kun halve avviket for 2021 på 0,55 prosent kompenseres.

Alderspensjon under utbetaling øker dermed med 4,12 prosent på årsbasis. Dette kommer av at forventet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst for 2022 er på 3,55 prosent, tillagt 0,55 prosentpoeng ekstra i avvik for 2021. Fra mai er økningen på 3,53 prosent.

En pensjon på 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2022, øker dermed med 706 kroner til 20.706 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2022.

## Nye satser for minstepensjon

Satsene for minste pensjonsnivå (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 3,53 prosent, fra 1. mai. Minste årlige sats for uføretrygdede øker med 4,77 prosent fra 1. mai.

*   **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 167.125 kroner til 173.025 kroner. 
*   **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 193.429 kroner til 200.257 kroner
*   **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 203.545 kroner til 210.730 kroner
*   **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 224.878 kroner til 232.816 kroner 
*   **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år**, øker fra 316.825 kroner til 328.009 kroner.

## Uføretrygdede

*   Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, øker minstesatsen fra 242.590 kroner til 254.168 kroner (2,28 G)
*   Er du enslig, øker den årlige ytelsen fra 263.870 kroner til 276.463 kroner (2,48 G).
*   Er du definert som «ung ufør» øker satsen fra 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer til 296.529 kroner, og øker fra 309.621 kroner til 324.398 kroner (2,91 G) om du er enslig.

bilde01 2022-05-18

bilde03 2022-05-18

bilde05 2022-05-18

bilde02 2022-05-18 – Kopi

Pensjonistene sakker akterut

Klokken 10.00 i dag la Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO frem kravene til trygdeoppgjøret 2022. Her kan du lese kravene som organisasjonene overleverte Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Pensjonistforbundet inviterte i forbindelse med trygdeoppgjøret til webinar klokken 12.00 - 12.30 samme dag, der vi går i dybden om kravene våre. Webinaret ser du i opptak nederst på denne siden.

**Krav knyttet til reguleringen av pensjon og uføretrygd 2022:**

## **Krav 1: Forhandlingsretten må gjeninnføres**

Organisasjonenes krav er at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets vel 1,3 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. Ved å oppheve underreguleringen og innføre forhandlinger sikrer vi at inntektene til alderspensjonistene og trygdede ikke sakker akterut, og at vi har virkemidlene for å utjevne forskjeller og utrydde fattigdom blant de nevnte gruppene.

Etter pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene fått en årlig underregulering av pensjonen på 0,75 prosent. Pensjonistene har dermed fått en svakere utvikling enn lønnstakere, og har de senere årene også opplevd flere år med tapt kjøpekraft. 

Uføretrygdede har en situasjon med lavere livsinntekt enn de som klarer å stå i arbeid. I tillegg er utgiftene for mange uførepensjonister høyere enn for befolkningen under ett, og sammen med lavere inntekter får dette til dels store konsekvenser for økonomien som alderspensjonist.

Det er vedtatt at alderspensjonene fra og med 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. En regulering av pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten innebærer fremdeles en underregulering. 

Organisasjonene er imot rigide reguleringsbestemmelser som fører til at pensjonister hvert år får dårligere oppgjør enn lønnsmottakere, og bidrar til å opprettholde og forsterke sosiale forskjeller. Prosentvise reguleringer fører til at de med høyere pensjoner får mer i oppgjørene enn dem med lave pensjoner. Forhandlinger gir muligheten til omfordeling innenfor rammen, f.eks. gjennom generelle kronetillegg og lavlønnstillegg.

Forbundsleder Jan Davidsen presenterer Pensjonistforbundets krav overfor arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). (Foto: Bjørg Karin Buttedahl)

Jan overleverer kravene til trygdeoppgj 2022 b

## Pensjonene må følge lønnsveksten

Organisasjonene krever at reguleringen av løpende pensjon minst skal følge lønnsveksten i 2022. I tillegg må alderspensjonistene få kompensert for hele avviket på 1,1 pst fra 2021.

I revidert nasjonalbudsjett 2022 er regjeringens anslag for inneværende års lønnsvekst på 3,7 pst.

Organisasjonene viser til vår protokolltilførsel fra engere utvalg den 4. april 2022: _Pensjonistforbundet, SAFO og LOP viser til at det er et stort avvik fra 2021 på 1,1 prosent som pensjonistene må få etterregulert i sin helhet i årets trygdeoppgjør. I 2021_

_skulle alderspensjonene reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Anslagene fra revidert budsjett 2021 viste en prisvekst for 2021 på 2,8 pst og en lønnsvekst på 2,4 pst. Lønnsvekstanslaget på 2,4 pst ble dermed lagt til grunn for reguleringen og prisveksten inngikk ikke i reguleringen. Oppdaterte tall fra TBU viser imidlertid at både lønnsveksten, prisveksten og gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i 2021 var 3,5 pst. Lønnsvekstavviket for 2021 er følgelig på 1,1 prosent. Avviket mellom en regulering med utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst for 2021 og den faktiske reguleringen for 2021 er også på 1,1 prosent. Organisasjonene krever at hele avviket på 1,1 prosent må kompenseres i årets trygdeoppgjør slik at pensjonistene får den etterreguleringen de har krav på._

Basert på ovennevnte krever organisasjonene en vekst på 3,7 pst for 2022. I tillegg skal det fullt ut korrigeres for avviket på 1,1 prosent fra 2021.

Vi forbeholder oss retten til å komme med korrigerte krav ved vesentlige endringer i de økonomiske forutsetninger.

## **Krav 2: Økt minstepensjon**

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan hvor målet er å overstige fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60).  

Når målet er nådd vil minstepensjonister bo i en husholdning der inntekten ikke er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Dette er et tiltak som reduserer fattigdom og ulikhet. Det vil bidra til at minstepensjonister får bedre levestandard, og i større grad kan ta del i goder og aktiviteter som øvrige medlemmer av samfunnet har tilgang til. 

Fattigdomsgrensen etter EU60 anslås til 260.400 kroner for enslige, og 195.300 kroner for samboende i 2022. Per 1. april 2022 ligger minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige, og 167.125 kroner for samboende/gifte med lav sats. 

Med gjeldende anslag må minstesatsene øke med om lag 35.500 kroner for enslige og 28.200 kroner for samboende minstepensjonister før målet er nådd i denne stortingsperioden.

Når minstepensjonen øker er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker. Ei heller må økt minstepensjon spises opp av økte kommunale utgifter på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Vi ber også om at mottakere av offentlig tjenestepensjon ikke får samordnet bort sine tjenestepensjoner når minsteytelsene øker. Uten å ta slike hensyn vil mange minstepensjonister oppleve at det gis med den ene hånden – og tas med den andre. Da får ikke målgruppen den reelle økningen de trenger.

## Webinar om kravene

**Under ser du opptak av webinaret vi arrangerte like etter at kravene ble lagt frem for departementet:**

Les kravene i sin helhet ved å laste ned vedlegget (PDF):

Krav fra PensjonistforbundetSAKO og SAFO til trygdeoppgjøret 2022.pdf

Vi har levert kravene våre

Nå nærmer det seg trygdeoppgjøret, som er pensjonistene og de uføres årlige inntektsoppgjør. 

Pensjonistforbundet legger frem sine krav 13. mai og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen presenterer resultatet av oppgjøret 18. mai. Stortinget skal sluttbehandle resultatet før sommerferien.  

## Må få styrket kjøpekraften

Stortinget har vedtatt at pensjonene skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra og med 2022. Pensjonistforbundet jobber for at pensjonsøkningen skal være gjenstand for forhandlinger, med en ramme om lag på linje med lønnsveksten. I tillegg mener Pensjonistforbundet at pensjonistene må få full uttelling for det store etterslepet på 1,1 prosent fra i fjor, som følge av at anslaget for lønnsveksten var for lavt. 

**– Pensjonistene må få styrket kjøpekraften i årets oppgjør, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

Minstepensjonister og uføretrygdede er økonomisk sårbare grupper som rammes hardt av den sterke prisveksten på nødvendige varer og tjenester som strøm, drivstoff og mat.  

## Webinarer

Pensjonistforbundet inviterer til webinar den 13. mai klokka 12-12.30, der vi informerer om kravene våre, rett etter at de er overlevert til regjeringen. 

**Dette webinaret** [**kan du følge på denne linken**](https://teams.microsoft.com/l/meetup-join/19%3ameeting_ZGQyNWEzY2UtNTJhYS00NTU4LTkyN2QtZjUyZjkxYjdjODVm%40thread.v2/0?context=%7b%22Tid%22%3a%2288293dbc-e68a-4b3b-9ca0-50fff4a6c96a%22%2c%22Oid%22%3a%22ddc28e23-af0b-4f98-b59b-aa6fb0319e91%22%2c%22IsBroadcastMeeting%22%3atrue%7d&btype=a&role=a) **(fra 13. mai kl 12).**

Vi vil også ha et webinar når resultatet er klart. Siden dette skjer sent på dagen den 18. mai, vil vi arrangere webinaret påfølgende arbeidsdag, altså 19. mai.

Følg oss her på nettsidene våre og på Facebook for oppdatert informasjon om webinarene: [www.facebook.com/pensjonistforbundet](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet)

Trygdeoppgjøret nærmer seg

Pensjonistforbundet Hordaland

UTTALELSE OM TRYGDEOPPGJØRET 2022.docx

NORGE MÅ TA IGJEN PRISKONTROLLEN OVER EGNE RESSURSER.docx

Uttalelser vedtatt på årsmøtet

Pensjonistforbundet har alltid kjempet ekstra hardt for minstepensjonistene. Per 1. juli 2021 lå minste pensjonsnivå på 224.878 kroner for enslige og 167.125 kroner for gifte/samboende med lav sats. Dette er under EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.

**I Norge er det omkring 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av disse er kvinner.**

En av årsakene til dette tallet er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger selv om de ønsker det.

Så lenge pensjonene reguleres med en prosentsats vil de som har minst fortsette å tape.

Pensjonistforbundet vil derfor bruke Den internasjonale kvinnedagen 8. mars til å vise vår solidaritet med kvinner som også i pensjonsalderen sakker akterut når det gjelder inntekt.

**Se webinar med sentralstyremedlem Helga Hjetland og forbundsleder Jan Davidsen her:**

# LES OGSÅ:

## [– Gamle damer er ikke verdt noe](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gamle-damer-er-ikke-verdt-noe)

**Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 63 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.**

## [– Når jeg blir gammel, er jeg ikke verdt noe](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5r-jeg-blir-gammel--er-jeg-ikke-verdt-noe)

**Da Marte (31) ble advart om at hun kom til å bli minstepensjonist, lot hun seg ikke skremme.**

Feminismen har ingen alder

Marthe Bogstad er bonde på Randby, der hun fôrer opp okser og leverer nesten 500 tonn melk. Hun tok over gården da hun var 24 år, og da investerte hun over 10 millioner kroner og bygde nytt fjøs med robot til melkekyr. På gården har hun ansvar for over 200 dyr.

– Jeg er odelsjente og har vokst opp på gård. Jeg har alltid likt å være med dyr, være ute og jobbe med noe meningsfylt, sier Marthe.

Hun synes jobben med å produsere ren, norsk og god mat er veldig viktig.

**– Når du er 24 år, er det fortsatt veldig lenge til pensjon. Jeg har fortsatt ikke sjekka hva jeg får i pensjon, sier 31-åringen.**

Men beregninger sier at hun trolig vil ende opp som minstepensjonist, [i likhet med Anne Ragnhild Korsvold Saglien (63) i Gudbrandsdalen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gamle-damer-er-ikke-verdt-noe).

## Må fortsette å jobbe på gården som pensjonist

Per 1. juli 2021 lå minste pensjonsnivå i Norge på 167.125 kroner for gifte/samboende. Den månedlige utbetalingen utgjør 13.927 kroner. Som fremtidig minstepensjonist ser Marthe for seg å måtte fortsette å hjelpe til kommende generasjoner på gården, sånn som er vanlig i landbruket. Hun tror ikke hverdagen blir så annerledes enn i dag. 

**– Det er skummelt å vite at det ikke blir noen mulighet for å slappe av når man blir pensjonist. Du er innstilt på å måtte fortsette å arbeide, hvis kroppen holder, sier hun.**

– Det er urettferdig, men du dytter det foran deg, legger hun til.

## Under fattigdomsgrensa

Pensjonistforbundet jobber hardt på for nåværende og fremtidige pensjonister, og krever at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan, der målet er å overstige EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.

Minste pensjonsnivå må øke med om lag 35.000 kroner i året for enslige og 28.000 kroner for samboende/gifte minstepensjonister før fattigdomsgrensen er nådd. 

– Jeg er under fattigdomsgrensa i dag, men har ikke lyst til å være det fremover. 

**– Jeg støtter Pensjonistforbundets krav om økt minstepensjon fordi jeg mener at det er flere som burde tenke over dette. Forskjellene mellom minstepensjonister og andre pensjonister blir bare større og større, sier Marthe.**

Så lenge alderspensjonene fra folketrygden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har høy pensjon få størst kroneøkning, mens de som har lav pensjon vil komme dårligst ut.

Dermed vil forskjellene øke for hvert år, til fordel for dem som allerede har en høy pensjon.  

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

## 86 prosent av minstepensjonister er kvinner

I Norge er det cirka 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av disse er kvinner.

Bildet av minstepensjonistene er nyansert. Noen har vært husmødre og hjemme med barn før det ble full barnehagedekning, og dermed tapt viktige pensjonspoeng. Noen har hatt deltidsjobb, mens andre har vært i lavtlønnsyrker og blir minstepensjonister selv om de har jobbet fulltid gjennom et langt liv. 

Marthe Bogstad har ansvar for 200 dyr sju dager i uka og 24 timer i døgnet. Hun har investert over 10 millioner kroner i gården, men føler ikke at hun kan selge den videre med fortjeneste til neste generasjon.

– Da dytter jeg bare problemet videre. Dessuten er dette hjemmet mitt og det er arbeidsplassen min. Jeg har tatt opp så mye gjeld og har satset så mye, at jeg må fortsette, sier hun, og kjenner på følelsen av urettferdighet.

– Det har jeg gjort hele veien. Det er rødstrømpa i meg som kjenner på den urettferdigheten, når det er sånn at mange damer er nødt for å sko seg på at de er gift med en mann som får bedre pensjon, sier Marthe.

## Vi markerer 8. mars

**Pensjonistforbundet mener det verken er rimelig eller rettferdig at pensjonister i Norge må klare seg med en inntekt under EUs fattigdomsgrense.**

**Derfor bruker vi 8. mars for å markere vår støtte til alle dagens og fremtidens kvinner som mottar pensjoner under fattigdomsgrensen.**

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du tilgang til en rekke medlemsfordeler. I tillegg får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter. Bli medlem du også - vi har ingen aldersgrense!](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

– Når jeg blir gammel, er jeg ikke verdt noe

– Det å være bonde er et fint liv, du produserer mat til folk og er til nytte for samfunnet. Men, du blir minstepensjonist og det kommer ikke til å bli så greit, sier Anne Ragnhild Korsvold Saglien (63).

Summen du får som minstepensjonist, ligger under EUs fattigdomsgrense. 

– 224.878 kroner i året er det du får som minstepensjonist, eller 18.739 per måned. EUs fattigdomsgrense er i 2022 satt til 260.100 kroner per år. Minstepensjonisten får altså mindre enn det som er EUs fattigdomsgrense, konstaterer Anne Ragnhild.

Pensjonistforbundet mener det verken er rimelig eller rettferdig at pensjonister i Norge må klare seg med en inntekt under EUs fattigdomsgrense.

**Pensjonistforbundet krever derfor at satsene for minste pensjonsnivå økes gjennom en opptrappingsplan, der målet er å overstige EUs fattigdomsgrense, som er anslått til 260.100 kroner i 2022.** 

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

Pensjonistforbundet krever også å få tilbake forhandlingsretten på pensjon fra folketrygden, for å få muligheten til å løfte alle grupper med lav pensjon - både minstepensjonister og de mange som ligger like over minste pensjonsnivå. 

## Alle er like mye verdt

– Selv om en har valgt et yrke som gir lav pensjon, eller ha vært husmor en stor del av livet, så betyr ikke det at en har vært mindre nyttig i samfunnet enn andre folk som får høyere pensjon, sier Anne Ragnhild, og legger til:

– De har betalt sin skatt og vært med på å hjelpe de som har trengt økonomisk hjelp. Alle er like mye verdt og har fortjent en god og verdig pensjonstid. Jeg selv har ikke tenkt så mye på dette før nå, jeg har hatt nok med hverdagen og livet, slik det har vært.

Anne Ragnhild er blant de heldige, da hun har god og sterk helse og mulighet til å dyrke sin egen mat.

– Og dessuten eier jeg huset mitt. Mange er ikke så heldige. Da er det trangt å bli minstepensjonist, og jeg vil tro det fort kan bli en mindreverdig alderdom. Mange får rett og slett ikke råd til å kjøpe de tjenestene og godene de trenger for å få et godt liv, som de har fortjent, sier Anne Ragnhild.

## Forskjellene blir større og større

Så lenge alderspensjonene fra folketrygden kun reguleres med en prosentsats, vil de som har høy pensjon få størst kroneøkning, mens de som har lav pensjon vil komme dårligst ut. Dermed vil forskjellene øke for hvert år, til fordel for dem som allerede har en høy pensjon. 

– Jeg støtter Pensjonistforbundet sitt krav om høyere minstepensjon og forhandlingsrett, for rettferdighetens skyld. Jeg støtter at de som har jobbet mange og lange arbeidsdager for samfunnets beste, blir verdsatt for det, enten en har vært butikkansatt, renholder, søppelkjører, småbruker eller husmor.

**– Jeg støtter Pensjonistforbundets jobb for å tette gapet mellom minstepensjonisten og andre.**

## Derfor blir kvinner minstepensjonister

I Norge er det ca. 146.000 minstepensjonister og 86 prosent av landets minstepensjonister er kvinner. En av årsakene er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger, selv om de ønsker det. De som har minst, vil fortsette å tape så lenge pensjonene kun reguleres med en prosentsats. 

Pensjonistforbundet vil derfor bruke den internasjonale kvinnedagen 8. mars til å vise vår solidaritet med kvinner som også i pensjonsalderen sakker akterut når det gjelder inntekt.

**Gjør som Anne Ragnhild - støtt Pensjonistforbundet i kampen for økt minstepensjon.**

[Som medlem i Pensjonistforbundet støtter du en organisasjon som jobber for en trygg pensjonstilværelse for alle. Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter