Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Fylkesstyret hadde forberedt seg godt, men det ligger allikevel alltid litt spenning rundt årsmøtet. Og da er det kjekt etterpå, når alt har gått etter planen og årsmøtet er vel gjennomført😅

Vi fikk besøk av Pensjonistforbundet sentralt v/Jørund Hassel. Han hadde et engasjerende innlegg, og et av hans viktigste budskap er at vi må bekjempe alderismen. For de som ikke kjenner til begrepet betyr det rett og slett diskriminering av, og fordommer mot, en aldersgruppe.

På årsmøtet ble det også vedtatt to uttalelser, som styret skal jobbe videre med. Den ene dreier seg om foreslått endring av Postens leveringstjeneste og den andre tar opp temaet tannhelse. Disse vil bli lagt ut på hjemmesiden når de er klar til å publiseres.

Årsmøtet ble rundet av med å takke avtroppende tillitsvalgte, og vi sier tusen takk for innsatsen!

Nå skal det nye fylkesstyret samles til en 2-dagers strategisamling i april - og vi gleder oss til å ta videre fatt på arbeidet for et mer aldersvennlig samfunn💪❤️

Jørund Hassel sammen med fylkesleder Herdis Gunn Rødne

jørund

avtroppende

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland 2025

Møtet finner sted på Hemmingstad Kultursenter tirsdag 25. mars kl. 1200-1500. Vi er utrolig stolt over å få med oss to svært kunnskapsrike foredragsholdere og vi oppfordrer ALLE interesserte til å komme - uansett aldersgruppe. Her lærer vi mer om de ulike sykdommene og behandlingene, samt hva som er normal aldring kontra unormal aldring.

Åpent møte - Lær mer om Demens

Pensjonistforbundet Østfold

Deres styrke og mot inspirerer oss hver dag. La oss stå sammen for likestilling og rettferdighet og fortsette å kjempe for et samfunn der alle kvinner kan nå sitt fulle potensial.

  

Vi i Pensjonistforbundet Østfold hedrer spesielt våre senior-kvinner, som har banet vei for de kommende generasjonene. Takk for deres innsats og engasjement – dere er våre ekte helter!

  

Bli med oss i dag og hver dag, for å fremme kvinners rettigheter og muligheter. Sammen er vi sterke!

  

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med kvinnedagen!

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Finanskomiteen har behandlet et forslag som innebar at pensjonsleverandørene kunne fått rett til å endre kundenes livsvarige fripoliser til å bli utbetalt med større årlige beløp over færre år.

[Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet advarte mot forslaget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/du-kan-miste-retten-til-livsvarig-pensjon), og mener at kunden selv må bestemme om pengene fra fripolisene skal utbetales raskere. Mange kunder vil foretrekke å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen de har i dag.

En samlet Finanskomite støttet vårt syn i saken, og fremmet to justerte forslag som innebærer at beslutningen om å endre utbetalingstiden for fripolisen må ligge hos forbrukeren, og ikke kun hos pensjonsleverandøren. Selve saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag, tirsdag 14. desember.

**Pensjonistforbundet er veldig glade for dette utfallet. De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det.**

Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.

## Raskere utbetaling av fripoliser

1.      Kunder som har en livsvarig eller opphørende fripolise som vil gi en lavere utbetaling enn 0,5 G per år, kan kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,5 G.

2.      Loven åpner også for at kunden og pensjonsleverandøren kan avtale at fripoliser som i dag har en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G, kan få endret utbetalingstid til det antall hele år som gir en utbetaling på om lag 1 G i året. Du må undersøke nærmere om din pensjonsleverandør vil gå med på en slik avtale.

Dersom man har en livsvarig pensjonsutbetaling fra en fripolise i dag, og vil beholde utbetalingen som den er, så trenger man ikke gjøre noen endringer. Lovendringen åpner kun for en mulighet til å utbetale pengene fra fripolisen raskere dersom man ønsker det, og dersom fripolisen i dag gir en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G.

Dersom man har en fripolise med en årlig utbetaling som er høyere enn 1 G, vil man imidlertid ikke kunne gjøre noen endringer i utbetalingstiden.

_\[NB! Ni dager etter at denne artikkelen ble publisert, lanserte regjeringen en forskrift som sier at omgjøring av livsvarig fripolise til raskere utbetaling må avtales før utbetalingen starter. \]_

## Bør jeg velge raskere utbetaling?

Det er både fordeler og ulemper ved å velge raskere utbetaling.

En ulempe kan være at man undervurderer sin egen levealder, og at man vil få mange år med en lavere årlig pensjon etter at fripolisekontoen er tom. Mange vil sette pris på tryggheten ved å ha en livsvarig pensjonsutbetaling.

En annen ulempe ved å utbetale pensjonen raskere med et høyt årlig beløp, er at skattesatsen kan bli noe høyere på grunn av trinnskatten, og fordi det særskilte skattefradraget for pensjonister trappes ned desto høyere pensjonsinntekt man har.

En fordel ved å velge raskere utbetaling er knyttet til de såkalte tilleggsavsetningene på fripolisen. Tilleggsavsetningene på livsvarige fripoliser utbetales i et så langsomt tempo at man risikerer å dø før man får utbetalt mesteparten. Dersom man endrer fripolisen til å utbetales over en gitt periode vil man sikres at tilleggsavsetningene også utbetales. Du kan se på den årlige kontoutskriften fra din pensjonsleverandør hvor mange kroner tilleggsavsetningene utgjør på din fripolise.

Et argument for å velge raskere utbetaling av fripolisen er også at mange får litt dårligere helse med alderen, og vil foretrekke å heller få ut mer av pengene når man er yngre og har helsa i behold.

Et annet argument er at dersom man dør, vil pengene som står igjen i alderspensjonen fra fripolisen gå tilbake til forsikringskollektivet, og ikke til arvinger. Dersom man tar ut pengene raskere kan man sikre at mer går til egne arvinger. Man kan imidlertid ha en egen etterlattepensjon tilknyttet fripolisen, som gir en pensjonsutbetaling til ektefellen dersom man dør. Se den årlige kontoutskriften din for informasjon om dette.

Får beholde livsvarige fripoliser

Når regjeringens postutvalg foreslår at folk heretter må hente posten på hentesteder, som post i butikk, vekker dette sterk bekymring. Dette er en dramatisk endring som Pensjonistforbundet Østfold mener ikke tar hensyn til sårbare grupper, og som heller ikke ivaretar mange innbyggeres behov for trygghet og beredskap – spesielt i utrygge situasjoner. I den usikre tiden vi lever i nå, kan slike situasjoner bli flere.

Forslaget rammer særlig eldre og personer med nedsatt funksjonsevne hardt. Mange av disse har utfordringer som gjør det vanskelig å komme seg til et hentested. Det kan ikke være slik at disse må være avhengige av familie, venner eller naboer for å hente posten sin. For disse gruppene er post i postkassen ikke bare praktisk, men en helt nødvendig tjeneste i hverdagen.

I dagens samfunn er det om lag 800 000 nordmenn som ikke tar del i den digitale utviklingen. Dette er mennesker som enten ikke har fått mulighet til å tilegne seg slik kunnskap, eller som mangler tilgang til nødvendig digitalt utstyr. 

Ved en eventuell omlegging av posttjenesten ber vi om at alle skal ha mulighet til å benytte seg av postens tjenester uten ekstra utfordringer.

Posten skal fram - helt fram!

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Posten skal fram – helt fram!

– Tann­helse er en av våre viktigste saker, sier Jan Davidsen.

Et stort flertall på Stortinget er innvalgt på løfter om å gjøre tannstell til et offentlig ansvar. Likevel skjer det ikke.

I dag får du dekket helsehjelp til tennene bare hvis du er under 20 år. I fjor utvidet regjeringen tilbudet slik at staten dekker staten 75 prosent av regninga for alle opp til fylte 24 år.

## Privat ansvar for alle over 24 år

For alle over 24 er tannhelse gjort til et privat ansvar, som mange betaler dyrt for. Undersøkelser viser at en tredel av befolkningen utsetter eller lar være å gå til tannlege på grunn av økonomi.

Tann- og munnhelse er med andre ord et stort sosialt problem. Tannhelseutvalgets rapport fra september i år foreslår en gradvis innfasing av tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

## Tomme valgløfter?

Pensjonistforbundet og Rødt har skrevet en [felles kronikk om termaet i Klassekampen.](https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-04/sju-av-ti-for-tannreform)

Ifølge Klassekampen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt i sine program at de ønsker å likestille tannhelse og andre helsetjenester. Partiene har 121 av 169 seter på Stortinget.

Når så mange partier har gått til valg på å love velgerne en tannhelsereform, bør det nå gjennomføres.

Ellers blir det tomme valgløfter.

## Må følge opp Tannhelseutvalget

I slutten av september fikk regjeringen overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Vi er glad for at utvalget foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge. [Nå må regjeringen følge opp](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-m%C3%A5-regjeringen-f%C3%B8lge-opp-forslagene-fra-tannhelseutvalget) forslagene, sa Davidsen da.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid med tannhelse og rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

Krever gratis tannlege 

Me hadde tatt høgd for 50 personar, men til slutt var det 61 personar inne på arrangementskafeen. Det var lagt opp til både sosialt samvær med musikk, gode smørbrød, frukt og kaffi, og eit tema.

Det såg ut som både tema og tidspunkt klokka 11 passa mange godt. Pensjonistforbundets leiar Anne Karin Hårajuvet ynskte den store flokken velkomen. Dagens tema var framtidsfullmakt, og det slo tydelegvis an.

Advokat Ove Kahrs Wangensteen gav eit godt og interessant innblikk i ulike problemstillingar knytt til temaet – når bør ein opprette framtidsfullmakt, kven kan opprette framtidsfullmakt, kven kan vere fullmektig, kva bør ei framtidsfullmakt innehalde, stadfesting av fullmakt mm. Wangensteen si oppfordring var tydeleg: Lag framtidsfullmakt no – start gjerne når du er ung.

Etterpå var det orientering om alle tilboda som finst på Vindafjord bibliotek v/biblioteksjef Silje H. Birkeland. Ho fortalte særleg om alle tilboda som finst for seniorar, frå datahjelp til seniorgaming med meir..

Etter smørbrød og kaffi orienterte kokk Geir Rasmussen om Pensjonistforbundets matkurs. Han sa litt om viktigheita av å lage god og sunn mat som gammal. Alle kan lage mat, og alle kan lære noko nytt. Kurset skal haldast på Ølen vgs med oppstart i januar. Påmelding til Vindafjord Pensjonistforbund.

Nestleiar Sverre Andersen underheldt med flott trekkspelmusikk. Han drog også opp til allsong og leia møtet på ein utmerka måte.

Eit vellukka møte og ein flott start for det nystarta laget var eit letta styre sin konklusjon.

 **Anne Brit Klungland**

**For Vindafjord Pensjonistforbund**

vinda Sverre og folk

Pangstart for Pensjonistforbundet Vindafjord!

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

[Riksrevisjonens rapport om rehabiliteringstilbudet i helse- og omsorgstjenestene i Norge](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/rehabilitering-i-helse-og-omsorgstjenestene/), som ble publisert i februar 2024, gir en sterk beskrivelse av hvor dårlig det står til på feltet.

## Geografiske forskjeller

Rapporten avdekket store mangler i både kompetanse og tilrettelegging av rehabiliteringstjenester. Blant annet viste den at seks av syv kommuner mangler viktig kompetanse.

Den pekte på at rehabiliteringstilbudet varierer mye avhengig av hvor i landet du bor, og beskrev i tillegg manglende samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Dette fører til at pasienter ikke får den helhetlige rehabiliteringen de har krav på.

Pensjonistforbundet mener dette i særlig grad går ut over eldre som ofte har sammensatte behov.

## Livskvalitet og selvstendighet

– Gode rehabiliteringstjenester er viktig for eldre fordi de bidrar til å opprettholde og forbedre livskvalitet og selvstendighet. Å gjenopprette og bevare ferdigheter er helt avgjørende for å kunne bo hjemme og delta aktivt i samfunnet. Utfordringen for helsevesenet er å sikre at disse tjenestene er tilgjengelige, tilpassede og effektive, sier Wenche Karin Malmedal, leder for Pensjonistforbundets sentrale helse- og sosialutvalg.

Pensjonistforbundet vil følge opp saken og jobbe for å påvirke myndighetene. Rehabiliteringstilbudene må bli bedre, og eldre må få den behandling og hjelp de har behov for, der de bor. 

## Nytt webinar

[I vårt nye webinar](https://vimeo.com/1019400404?share=copy#t=0) har vi satt søkelys på manglende rehabiliteringstilbud gjennom innlegg fra ulike relevante aktører.

Vi får høre fra Riksrevisjonen som utførte undersøkelsen og fra KS som er Kommunesektorens intresseorganisasjon og representerer alle landets kommuner. Vi får også høre fra en yrkesgruppe som jobber mye innen rehabiliteringsfeltet, ergoterapeutene. Vi får også høre fra brukerne, gjennom SAFO.

I tillegg møter vi fungerende leder i helse-og omsorgskomiteen på Stortinget.

Programmet er satt sammen for å kunne gi innsikt og inspirasjon og vi håper at tematikken vil følges opp i våre fylkes- og lokalforeninger. 

[Her finner du lenke til webinaret.](https://vimeo.com/1019400404?share=copy#t=0)

Dårlig rehabiliteringstilbud rammer eldre 

Fra og med i dag skal det bli enklere å bruke kontanter som betalingsmiddel. Ingen kan nekte å ta imot kontanter ved kjøp av mat eller andre varer.

## Viktig for mange eldre

Pensjonistforbundet er opptatt av digital kompetanse og opplæringstiltak for eldre, men mener det også må finnes løsninger for de som av ulike årsaker ikke er digitale. Disse må ha samme mulighet som andre til å kunne betale for seg.

Regjeringen har vært enig med Pensjonistforbundet i dette, og fremmet et forslag til endring av finansavtaleloven som i juni ble vedtatt av Stortinget. I dag trer endringen i kraft.

– Dette er veldig viktig for alle de eldre som sliter med å betale via nett, huske koden eller som sliter med å stole på bankkort, sier leder Jan Davidsen til Nettavisen.

## Jobber videre

I dag inviterte justisminister Emilie Enger Mehl Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen på kafebesøk i Oslo, for å feire endringen.

– Dette er et viktig skritt i riktig retning, var Mehl og Davidsen enige om. Det handler både om beredskap og muligheten for alle til å delta i samfunnet.

Foreløpig gjelder lovendringen kjøp av varer og tjenester, mens buss, tog og legekontorer er noe justisministeren lover å jobbe videre med.

– Dersom man opplever problemer, kan man melde det inn til Forbrukertilsynet, sier justisminister Mehl. 

[Nettavisen skrev om den nye loven, og intervjuet forbundsleder Jan Davidsen 29. september 2024.](https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-lov-sikrer-deg-retten-til-a-betale-med-kontanter/s/5-95-2039933)

TV 2 var med og tok opptak da justisminister Emilie Enger Mehl  og forbundsleder Jan Davidsen møttes i dag. 

På kafe med TV2

Lovendring: Du kan kreve å betale med kontanter

«Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv.»

– Pårørende gjør en svært verdifull jobb for samfunnet, og vi ønsker å gjøre livet deres lettere når det er tungt, sier Anita Vatland, som er stinn av fakta om hvordan det står til når det gjelder både belastning og samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgssektoren.

Pårørendealliansen har seks kampsaker:

*   Sørge for at unge pårørende i alderen 15-25 blir satt på dagsordenen med egne planer og tiltak.
*   Sørge for likestilling for pårørende, uavhengig av hvem du er pårørende til, kjønn, bosted eller din pårørendesituasjon.
*   Sikre at pårørende får bedre grunnlag for samarbeid med helse- og omsorgstjenestene i kommunene, blant annet med kontaktperson og avtale som regulerer viktige forhold og pårørendes muligheter til å ta vare på egne liv.
*   Sikre at pårørende får lik informasjon og like muligheter for sine valg i hele landet, tilpasset sin situasjon og uavhengig av hvem de er pårørende for.
*   Gjennomgå økonomiske ordninger og stønader så det gir like muligheter for alle pårørende som får økte utgifter.
*   Sikre at pårørende kan klare sine omsorgsoppgaver kombinert med å stå i jobb, ved å utarbeide permisjons og kompensasjonsordninger for et moderne arbeidsliv tilpasset et moderne familieliv.

– Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv. Dessverre blir oppgavefordelingen mellom kommunen og de pårørende en oppgaveforskyvning. Det er mye basert på ildsjeler. Vi mangler kanaler for dialog. I skolen har man kontaktlærer, i arbeidslivet tillitsvalgte. Vi trenger ansvarlige i kommunene og på sykehusene for dialogen med pårørende, og ansvaret for forsvarlig helsehjelp må plasseres hos kommunen, understreker Vatland.

## Kan bli smartere

På grunn av befolkningssammensetningen, blir det stadig færre familiepårørende. Det er også et faktum politikerne må ta med i beregningen, når de bevilger penger og stiller krav til kommunene.

– Det er i dag 140 000 årsverk som utføres av pårørende og 142 000 årsverk av ansatte i kommunene innenfor helse- og omsorgstjenestene, forteller Vatland, og legger til at kommunene kan bli smartere i samarbeidet med de pårørende om de lytter til dem. De yter jo halvparten av innsatsen!

## Bedre kommunikasjon

Hun mener det er mange måter å vise at kommunene verdsetter de pårørendes innsats:

– Spør gjerne: Hva trenger du for å orke å stå i situasjonen? Det er mange måter å støtte pårørende på. Det er viktig med avlastning og praktisk hjelp, slik at den pårørende har overskudd til å være det. Kommunene må spørre seg: Hva kan vi gjøre annerledes? Og de må bli bedre til å få ut informasjon i flere kanaler.

Anita Vatland ser også en tendens til at helsevesenet glemmer at de pårørende kan gi viktig informasjon om pasienten, og også av den grunn bør lyttes til.

Nå er noe i ferd med å skje, som gir grunn til optimisme.

– Vi får gehør nå, på nasjonalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en pårørendeavtale for bedre samarbeid mellom kommunene og pårørende. De fleste vil jo hjelpe, men de færreste vil være pleiere for sine nærmeste, sier Anita Vatland.

## Pårørende ble tatt for gitt

Hennes engasjement for pårørende ble vekket under «eldreopprøret» for ti år siden.

– Jeg oppdaget et behov, og begynte å jobbe som konsulent for pårørende som trengte hjelp til å finne fram i systemet. Jeg er utdannet økonom, og hadde jobbet i legemiddelbransjen. Vi var flere som fant ut at når man så bort fra de ulike diagnosene, hadde de pårørende de samme utfordringene, og de ble tatt for gitt. Burde vi ikke alliere oss, tenkte vi, og så gjorde vi det. Vi åpnet for medlemskap i 2018. Nå har vi 40 medlemsorganisasjoner og rundt 800 000 tilknyttet oss, forteller hun, som også selv har opplevd rollen som pårørende, både for en svoger og for sin egen mor.

## Mye jobb gjenstår

I halvannet år fra oppstarten av Pårørendealliansen jobbet hun frivillig, og takker mannen som forsørget henne i denne perioden. Kollega Anne-Grethe Terjesen og jeg sammen fikk dette opp å stå med godkjennelse fra Helse- og omsorgsdepartementet, og siden har ting skjedd fort.

– Norge var det siste landet som fikk en nasjonal pårørendeorganisasjon, og raskt etter dannelsen meldte vi oss inn i Eurocarers. Jeg satt i styret der i seks år fram til mai i år. Det har vært veldig lærerikt. Nå har vi også laget et Nordisk pårørendeforum, fordi vi ser at vi har mye til felles her i Norden, forteller hun.

– Selv om vi får noen seire, er det fremdeles mye jobb å gjøre fremover. Vi skal fortsette å være på for pårørende!

## Anita Vatlands råd til pårørende

*   Ta praten med den du er pårørende for. Spør: Hva vil du? Hva venter du av meg/oss nå og fremover? Det hjelper å begynne å snakke om det for begge parter.
*   Se om det er tjenester som kan gjøre livet enklere, for eksempel bestille mat levert på døra.
*   Er du samboer, sjekk økonomien, og sørg for samboeravtale om dere ikke har det. Hans/hennes barn vil kanskje ikke ta hensyn til deg.
*   Oppsøk informasjon på helsenorge.no/pårørende og i kommunen din.
*   Meld deg gjerne inn i en relevant organisasjon om det gjelder spesielle diagnoser. Det er godt å møte andre pårørende og dele erfaringer.
*   Når døden nærmer seg, ta en prat om det. Sørg for fremtidsfullmakt, det kan gjøre det byråkratiske mye enklere.
*   Det er lov å si nei, ta vare på deg selv.
*   Som flyvertene sier: Ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Vi ser dessverre noen som kjører seg helt ned.

**_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og_** [**_kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn_**](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)**_._**

Vil gjøre livet lettere for pårørende

– Pårørende må få mer støtte, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Mange pensjonister er pårørende for søsken, ektefeller eller egne foreldre. Pensjonistforbundet er bekymret for utviklingen som gjør omsorgsrollen stadig mer utfordrende.

*   Det bygges færre sykehjemsplasser
*   Man skrives raskere ut fra sykehus
*   Det blir stadig flere personer med demens, uten at kommunene tar høyde for dette
*   Noen eldre blir boende for lenge hjemme uten tilstrekkelig støtte og avlastningsordninger for pårørende og brukeren. Dette kan gå ut over helsen og livskvaliteten for begge.

## Pårørendedagen

Hvert år markeres pårørendedagen. I dag er en hel uke satt av til pårørendearbeid, under parolen "Nå er det pårørendes tur til å få støtte".

[Her kan du lese mer, og finne innhold til hjelp for deg som pårørende.](https://www.parorendedagen.no/kampanjer/vi-stotter-parorende)

– Vi ønsker å takke og gi honnør til alle som er pårørende. Dere legger ned en fantastisk innats, og uten dere hadde ikke Norge gått rundt, sier Davidsen. Han er likevel svært opptatt av at det ikke må kreves for mye av de pårørende. De skal også ta vare på seg selv, og ha et liv utover omsorgsoppgaven.

## Krever bedre pårørendesøtte

Vi har samlet [informasjon om dine rettigheter som pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende).

Våre krav til politikerne er blant annet:

*   Alle kommuner må ha en demenskoordinator
*   Gode avlastningsplasser må tilbys
*   Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens eller andre utfordringer
*   Gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler

– Pårørende må få mer støtte

Mange opplever at det å kombinere arbeidsliv og følge opp krevende omsorgsoppgaver kan være utfordrende. Krysspresset kan føre til økonomiske problemer, sykefravær og frafall fra arbeidslivet, noe som kan tilføre en ekstra byrde i omsorgssituasjonen.

Pårørendearbeid utgjør årlig rundt 140 000 dagsverk, og er et viktig samfunnsoppdrag. Er vi pårørende og i jobb, er det svært viktig å ha et regelverk som sikrer en trygg økonomi og jobbtilhørighet.   

Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen saken opp i et felles møte med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet fredag 7. september.

## Bestilling fra helse- og omsorgskomiteen

Pårørendeundersøkelsen fra 2022 ([Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021-2022.pdf (helsedirektoratet.no)](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-parorendeundersokelse-2021-2022/Nasjonal%20p%C3%A5r%C3%B8rendeunders%C3%B8kelse%202021-2022.pdf/_/attachment/inline/c5685675-dee2-4406-b88b-1514158d767c:a2b63672e5e9a7af37d95aae93d0ca5b271c6d26/Nasjonal%20p%C3%A5r%C3%B8rendeunders%C3%B8kelse%202021-2022.pdf) viser at de eldste får mest pårørendeomsorg, og at de fleste pårørende er pårørende til foreldre.

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen Fellesskap og meistring – Bu trygt heime ([Innst. 112 S (2023-2024) - stortinget.no](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-112s/?all=true)) ba et flertall i helse- og omsorgskomiteen regjeringen om å gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling, og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet. 

[Her kan du lese vedtaket fra Stortingets helse- og omsorgskomite.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-112s/?m=4)

## Mange råd og innspill

I møtet ga Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen regjeringen en rekke råd som bør vurderes, blant annet pleiepenger, flere omsorgsdager, fleksible turnus- og skiftordninger, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og muligheter for hjemmekontor.

Vi understreket også at det er viktig å lytte til oss som representerer de pårørende og aktivt la oss medvirke i det arbeidet Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomføre.

Image (4)

Vi trenger bedre regelverk for pårørende i jobb 

– Dersom du ennå ikke er pensjonist, og du ikke har sjekket hva du kommer til å få i pensjonsutbetaling, bør du gjøre det så raskt som mulig, anbefaler Sindre Farstad, sjeføkonom i Pensjonistforbundet.

Utbetalingene du får, vil variere mye avhengig av følgende faktorer:

*   Hvilken alder du pensjonerer deg
*   Hvor mange år du har vært i arbeidslivet
*   Om du har jobbet i det offentlige eller det private, og hvis det var privat; hvilken pensjonsavtale du hadde
*   Om du oppfyller kravene til AFP, enten offentlig eller privat

## Sjekk hva du vil få

Du kan sjekke din egen pensjon på disse nettsidene:

*   [nav.no/pensjon](https://www.nav.no/pensjon)
*   [norskpensjon.no](https://norskpensjon.no/)

Her kan du sjekke hva din utbetalingen vil bli, avhengig av når du ønsker å pensjonere deg. Du vil også se om utbetalingen vil slutte på en viss alder, eller om den er livsvarig.

To personer som tjente nøyaktig det samme som arbeidstagere, kan få helt ulik pensjon. Hvilket tidspunkt du går av med pensjon, har også mye å si for hva du vil få utbetalt. Generelt er det slik at jo senere du pensjonerer deg, jo høyere blir pensjonen.

## Undersøk din avtale

– De aller fleste arbeidstagere i privat sektor har i dag innskuddspensjon, noe som innebærer at en viss prosent av lønnen din spares hvert år. Prosenten kan variere fra to til syv prosent, avhengig av hva som er avtalt, sier Farstad. Det kan dermed være nyttig å undersøke hva du har i din avtale.

I de to kalkulatorene kan du se totalsummen som vil utgjøre din pensjon. Den er sammensatt av:

*   Alderspensjon gjennom folketrygden, som utbetales fra NAV
*   Tjenestepensjon som du tjener opp gjennom arbeidsplassene du har hatt
*   AFP dersom du har rett til dette

Her kan du [lese mer om pensjon, og høre foredrag fra Arendalsuka 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) om pensjonsberegninger og levekår blant pensjonister i Norge.

Hva består alderspensjonen av, og hvordan regnes den ut? Det du får utbetalt, avhenger av flere ulike faktorer. På nettsidene til NAV og norskpensjon.no finner du ut hva som gjelder deg. 

Blue and White Weekly House Expenses Chart Graph

Pensjonist fra 62 år?

Indre Østfold kommune med Pensjonistforbundet Østfold og lokallagene i Indre Østfold Kommune inviterte til webinar av foredraget: «tann og munnhelse for oss over 60+», der både medlemmer og andre interesserte hadde anledning til å delta.

Dersom du ikke hadde anledning til å se webinaret direktesendt, kan dere likevel se webinaret med foredraget her: [https://vimeo.com/932437689/c12aaf3a55](https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fvimeo.com%2F932437689%2Fc12aaf3a55%3Ffbclid%3DIwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1qUTl511HM-rbuLfS4dOu7yfojZKYwnQOlBpomfdNnOokgU5F273WczG4_aem_AfMUwdFLPTUVTYr5WoFoCpB1EpwF6iLdOHxYgPDaoLhWuL6DnUyJWe5qAkCMvLYaLUjUZzrXWDYY43aqaY9oGCQA&h=AT0_TuD4hFwqjxX6toSSgf5BtztnJL5BOvQgmZ92m4TfBxH5YMZz2kfE-7cgi66kfqeNXN9g8982JzdBy5QStC1qXzr2As7ldKswk5KKVz0CSle2_Shdfa43LU9AHdfgJA&__tn__=-UK-R&c[0]=AT3HiHmG2Sk4XILsIICjIFeEnDdxO0-K3cVLMLonShX3v7SHYhOnsRSq8u9Bvq_VJmsblSztiC8-tZrxuqgECr9L3OtJlJYtZqVOeHPlXKHPVELKY2zJCAGLTW4THN4ERvOFQS98hOnRTj1LP4KZ1POguOED_h5u4ArSx-tolhhKaa7I-Iv_xQ)

Følg linken eller se filmen litt lengre ned på siden her. Her får dere med dere foredraget om tann- og munnhelse for oss over 60+, der Sissel Hennie Kopperudmoen formidler om behovet for å opprettholde god munnhelse hele livet, utvikling av mulige sykdommer i munnhulen og ikke minst rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, samt andre aktuelle saker.

Linken er åpen for alle, slik at alle har mulighet til å ta en titt!

Kanskje du gikk glipp av Webinaret, eller kanskje det er noe du gjerne vil se igjen som du ikke fikk helt med deg, nå har du muligheten:

Tann- og munnhelse for oss over 60+ 

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 5,2 prosent, som også er størrelsen på rammen for frontfagoppgjøret.

## Prognosen

Prognosen er:

*   **4,56 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme omtrent som lønnsveksten.»

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2024, vil den øke med 4,56 prosent, til 26 140 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 140 kroner per måned, som er 13 680 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2024 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 5,15 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024. Dermed blir den anslåtte årsveksten 5,15 prosent, og ikke 5,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 6,41 prosent fra 1. mai 2023. Uføretrygden din er dermed 6,41 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023.

For at samlet uføretrygd skal bli 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må uføretrygden øke med 4,56 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise har en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 6,41 prosent til 319 230 kroner fra mai 2023.

*   Lises totale trygd i 2023 var 312 820 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 319 230 kr x 8 måneder/12 = 312 820 kroner_
*   I 2024 er Lises trygd 319 230 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,56 prosent til 333 787 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2024 blir 328 935 kroner. _319 230 kr x 4 måneder/12 + 333 787 kr x 8 måneder/12 = 328 935 kroner._
*   **Lises trygd i 2024 er 5,15 prosent høyere enn i 2023:** (328 935 kroner - 312 820 kroner) /312 820 = 5,15 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for økning av uføretrygd i 2024

Det sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen da han innledet SAFO-konferansen 2024 sammen med Tom Tvedt, som er leder for SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner).

Hovedmålgruppen for konferansen var folkevalgte og ansatte i kommunene. Det er nettopp i kommunene at mye av arbeidet fremover må gjøres.

Les mer om [Bo trygt hjemme-reformen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) og [Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

## Bekymret for pensjonisters økonomi

– Det sies at eldre må ta ansvar for å planlegge egen bosituasjon. Da må vi sikre at alle har mulighet til å ta det ansvaret. Jeg er bekymret fordi det allerede er stor økonomisk forskjell mellom pensjonister. Ikke alle har mulighet til å klare dette, sa Davidsen. 

I tillegg til faglige innlegg fra blant annet NOVA, NTNU, Husbanken, Statsbygg, og Oslo og Stavanger kommune, var en rekke politikere representert på konferansen som har fått økonomisk støtte av [Stiftelsen Dam](https://dam.no/).

– Det er veldig bra at vi har klart å samle så mange. Det viser at temaet engasjerer! Vi håper det vil bli mye godt samarbeid også lokalt i tiden fremover. Pensjonistforbundet har representanter i den enkelte kommune, og vil gjerne bidra, sa Davidsen.

## Statlige virkemidler

– Rapporten "[Eldres boligbehov](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)" ble laget av Ipsos for Huseierne og Pensjonistforbundet i 2023. Den viste at 1 av 4 eldre ikke tror de vil ha råd til å kjøpe den boligen de ønsker seg, sa Pensjonistforbundets avdelingsleder for fag og politikk, Eyvind Frilseth.

Utfordringen er særlig stor i distriktene, der eneboligprisene gjør det vanskelig å bytte enebolig med leilighet.

– Kommunene må stille opp, men det trengs også statlige virkemidler, konstaterte Frilseth.

Bra fremmøte! – Det at vi klarer å samle så mange til denne konferansen, viser at dette er et svært viktig tema, sa Jan Davidsen. 

IMG_0855 kopi

– Alle ønsker å klare seg selv

##   

Pensjonistforbundet Østfold krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret. Inntektene til uføretrygdede og pensjonister må øke mer enn prisene!

Det er rom for, og skapt store forventninger til at det skal bli et godt og solid lønnsoppgjør 2024. Eksportinntektene er historisk høye og store deler av industrien har gode tider. Da skal de som har vært med på å skape disse verdiene selvfølgelig ha en del av verdiskapningen.

Med slike utsikter for lønnsoppgjøret, er det naturlig at også de trygdede får reallønnsvekst i 2024. Derfor er kravet fra Pensjonistforbundet Østfold at trygden må øke mer enn prisene, og det må gis et ekstra tillegg til de med lavest trygd.

Pensjonistforbundet Østfold

KREVER ØKT KJØPEKRAFT I TRYGDEOPPGJØRET

Pensjonistforbundet Hedmark

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

*   Dette er det første fylkesårsmøtet jeg er med på. Jeg er spent på hvilke vedtak som blir gjort og ser fram til foredragene om veldig viktige eldresaker! var kommentaren fra en av deltakerne da de ankom møtesalen.
*   Fylkesleder Jan Tyriberget ønsket velkommen og så fram til to produktive dager og resultatrike dager.
*   Årsmøtet åpnet med å minnes medlemmer som har gått bort det siste året. Tyriberget viste spesielt til to æresmedlemmer som har falt fra siden sist, Magnhild Hekne og Thorbjørn Hæhre.
*   Karin Mathisen fra Fagforbundet Innlandet hilste og overrakte blomster. I et kort innlegg bekreftet hun at Fagforbundet støtter Pensjonistforbundets kamp for å gjenvinne forhandlingsretten om pensjonene og kravet om at det må følge penger med i reformen om å bo trygt hjemme.
*   Ordet ble så gitt til Inger Marie Stokker fra sentralstyret som holder foredrag om nytt og aktuelt fra Pensjonistforbundet.

Fylkesårsmøtet i gang

Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den ekstraordinære strømstøtten knyttet til bostøtten skal [fjernes](https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/) fra april 2024.

Finansieringen av bostøtten kuttes fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder. Dette vil få store negative konsekvenser ved at enda færre får støtte, og det blir lavere ytelser til de som er vanskeligstilte.

## Eldre har mistet støtten

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når strømstøtten blir borte fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte. Dette kommer i tillegg til at 40 000 flere husstander har fått avslag på bostøtte de siste sju årene, på grunn av underreguleringer og kutt.

Pensjonistforbundet frykter at innstrammingen vil ramme de eldre hardest, fordi tallene viser at både støttenivå og antall mottakere blant de eldre har sunket mest her. De siste 13 årene er 15 000 eldre presset ut av bostøtte-ordningen. Flere eldre må dermed finansiere en større andel av boutgiftene ved å kappe inn på andre nødvendige leveutgifter, eller å flytte.

Totalbeløpet som eldre har fått i bostøtte har sunket fra 583 millioner kroner i 2010 til 377 millioner kroner i 2023. Dersom støtten til eldre skulle fulgt prisveksten, måtte den vært mer enn doblet.

Nedgangen skyldes ikke at behovet for bostøtte blant eldre har avtatt. Antallet aleneboende minstepensjonister er omtrent som i 2010, mens andelen aleneboende eldre under EUs fattigdomsgrense har økt.

Andelen eldre bostøttemottakere som eier egen bolig, har falt kraftig. Kun 7,6 prosent av de som mottar støtte, bor nå i eget hjem, mens andelen med privat leie har økt fra 19 til 36 prosent siden 2010. Systemet med likningsverdi på egen bolig gjør det svært vanskelig å få bostøtte.

## – Forventer kraftfulle grep

Pensjonistforbundet mener det i første omgang er nødvendig å opprettholde den midlertidige strømstøtten. Deretter bør satsene økes for å styrke sikkerhetsnettet for de som befinner seg i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon.

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som jobber for en kraftig styrking av bostøtteordning.

– Kutt og underregulering av bostøtten er uverdig. Vi ser frem til den kommende boligmeldingen våren 2024, og forventer at den vil peke på det betydelige etterslepet bostøtten har hatt for våre medlemmer. Vi forventer kraftfulle grep for å løse utfordringen, og at det vil reflekteres i revidert budsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

## Svak oppfølgning fra regjeringen

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai 2022 leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet.

Stortinget ba regjeringen om forslag til endringer senest i statsbudsjettet 2024, men regjeringen har ennå ikke lagt frem forslag om endringer i bostøtten for de med lave inntekter og høye boutgifter.

## Våre krav

Pensjonistforbundet forventer en betydelig forbedring av bostøtteordningen for eldre fremover. Bostøtten skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet, og sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår fattigdom.

**Vi mener at**

*   støtten må opp til 2010-nivå, og være i tråd med inntekts- og bokostnadsveksten i perioden.
*   inntektsgrenser og boutgiftstak må justeres i tråd med reelle utgifter
*   strømstøtten må opprettholdes, og så innarbeides i den ordinære bostøtteberegningen

Notat Pensjonistforbundet bostøtten 2024.pdf

Notat Bostøttealliansen feb2. 2024.pdf

Vedlegg

Bostøtte for eldre i fritt fall: Vi krever handling

Bostøttealliansen og Pensjonistforbundet har [tidligere advart sterkt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling) mot en langvarig underregulering av bostøtten, som skal være et boligsosialt virkemiddel for vanskeligstilte. Vi har rettet skarp kritikk mot regjeringens nedskjæringer i bostøtten fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder kroner for 2024.  

## Rødt stilte spørsmål

Med utgangspunkt i vår grundige dokumentasjon, stilte stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R) nylig spørsmål til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) om hvor mange husstander som vil miste bostøtten fra april, når den ekstraordinære strømstøtten fjernes. 

[Statsråden svarte](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=97858) at 25 000 færre vil få bostøtte, og at ytterligere 43 000 husstander får kutt i støtten. Han viser til at strømmarkedet er bedre, slik at det er «(…) på tide å kome attende til ein normalsituasjon». Dette mener vi er en skjev fremstilling. De midlertidige kriseordningene har i begrenset grad dekket over en vedvarende underregulering av den ordinære ordningen.

40 000 flere husstander har allerede fått avslag på bostøtte på grunn av underreguleringer og kutt de siste sju årene. 15 000 enslige eldre har videre blitt presset ut av bostøtteordningen de siste 13 årene.  

## Forventer bedring i boligmeldingen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som krever at satsene økes, for å hjelpe de som står i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon. Vi forventer betydelige forbedringer i bostøtteordningen i den kommende boligmeldingen, som regjeringen vil legge fram våren 2024.

Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte 

I Norge er det ca. 133.000 minstepensjonister og majoriteten av disse er kvinner. Noen av årsakene til dette er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger, selv om de ønsker det. De som har minst, vil fortsette å tape så lenge pensjonene kun reguleres med en prosentsats. Pensjonistforbundet har snakket med flere av disse kvinnene, og stiller spørsmålet: er gamle damer verdt noe?

Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 65 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.

– Det å være bonde er et fint liv, du produserer mat til folk og er til nytte for samfunnet. Men, du blir minstepensjonist og det kommer ikke til å bli så greit, sier Anne Ragnhild Korsvold Saglien (65).

__Summen du får som norsk minstepensjonist ligger under EUs fattigdomsgrense.__ 

– 257.040 kroner i året er det man får som enslig minstepensjonist, eller 21.420 per måned. EUs fattigdomsgrense er i dag satt til 281.950 kroner per år for en som bor alene. Norske minstepensjonister får altså mindre enn det som er EUs fattigdomsgrense, konstaterer Anne Ragnhild.

Nå blir heller ikke den såkalte «enkepensjonen» oppjustert årlig lenger, men fryses. Dette tillegget går i all hovedsak til aleneboende enker, og inngår som en del av deres ordinære alderspensjon fra folketrygden. Med de nye reglene reduseres enkers kjøpekraft år for år, resten av deres liv. 

Pensjonistforbundet mener dette er verken rimelig eller rettferdig! Vi krever derfor at satsene for minste pensjonsnivå trappes opp, og at «enkepensjonen» oppreguleres på linje med alderspensjonen.

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

Pensjonistforbundet krever også å få tilbake forhandlingsretten på pensjon fra folketrygden, for å få muligheten til å løfte alle grupper med lav pensjon - både minstepensjonister og de mange som ligger like over minste pensjonsnivå. 

## Alle er like mye verdt

– Selv om en har valgt et yrke som gir lav pensjon, eller har vært husmor en stor del av livet, så betyr ikke det at en har vært mindre nyttig i samfunnet enn de som får høyere pensjon, sier Anne Ragnhild, og legger til: – De har også betalt sin skatt og vært med på å hjelpe de som har trengt økonomisk hjelp. Alle er like mye verdt og har fortjent en god og verdig pensjonstid. 

## Støtter Pensjonistforbundets krav 

– Jeg støtter Pensjonistforbundet sitt krav om høyere minstepensjon og forhandlingsrett, for rettferdighetens skyld. Jeg støtter at de som har jobbet mange og lange arbeidsdager for samfunnets beste, blir verdsatt for det, enten en har vært butikkansatt, renholder, søppelkjører, småbruker eller husmor, avslutter Anne Ragnhild. 

**Gjør som Anne Ragnhild - støtt Pensjonistforbundet i kampen for økt minstepensjon. Bli medlem i dag - fordi gamle damer også er verdt noe!**

[Som medlem i Pensjonistforbundet støtter du en organisasjon som jobber for en trygg pensjonstilværelse for alle. Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Er gamle damer verdt noe?

– Vi mener forliket totalt overser dagens minstepensjonisters behov. Derfor vil også fremtidige minstepensjonister komme dårlig ut. Det er, og må fortsatt være, mulig for Stortinget å øke minsteytelsene når det er behov for det. Enslige minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen, og fikk ingenting ekstra i statsbudsjettet for 2024. Derfor forventer vi en vesentlig økning allerede i revidert budsjett i år, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Bredere forlik

Pensjonistforbundet hadde ønsket seg et bredere forlik, der også Rødt og Fremskrittspartiets synspunkter var tatt hensyn til. Det ville gitt forliket høyere legitimitet og ivaretatt de med de laveste pensjonene på en bedre måte. I stedet valgte flertallet å følge pensjonsutvalgets innstilling. Det innebærer at minstepensjonen for fremtidige pensjonister skal følge lønnsveksten under opptjening, men underreguleres under utbetaling, ved å økes med et snitt av lønns- og prisvekst.

– Pensjonistforbundet ønsker at minsteytelsene i pensjonssystemet skal oppreguleres i takt med lønnsveksten, både under opptjening og under utbetaling, samt at det skal være mulig for Stortinget å øke nivåene ved behov. Dette er særlig viktig for kvinner, som har lavere opptjening og derfor lavere pensjoner enn menn, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er imidlertid tilfreds med at det er funnet plass til en såkalt sliterordning i folketrygden, samt at uføre skjermes noe mer for levealdersjusteringen.

## 67-årsgrensen bør beholdes

Pensjonistforbundet mener at 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden bør beholdes. Når det nå legges opp til å øke de øvre aldersgrensene i arbeidslivet, må også sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger tilpasses den nye situasjonen. Allerede i dag er det lov til å jobbe til man er 70 eller 72 år, men retten til sykepenger er likevel begrenset etter 67 år og fraværende etter 70 år, og retten til dagpenger opphører ved 67 år.

## Etterlattepensjon

Pensjonsforliket omfatter ingen gode ordninger for etterlatte. NAVs etterlattepensjon (gjenlevendetillegg) er tidligere vedtatt å fases ut, slik at ingen født etter 1963 har rett til den. For alle født i 1944 og senere, blir etterlattepensjonen fra og med i år ikke oppregulert, men stå stille på samme nivå som nå, livet ut. Det er om lag 120 000 personer som mottar etterlattepensjon og 95 prosent av disse er kvinner.

– Ved kun å knytte pensjon til individuelle rettigheter, overser man at pensjonsnivået i et parforhold kan være svært forskjellig. Mange kvinner har liten opptjening, og blir satt i en vanskelig situasjon når ektefellen faller fra. Å gjeninnføre en etterlatteordning i folketrygden, er nødvendig for å gi disse økonomisk trygghet og en verdig alderdom, sier Jan Davidsen.

Pensjonsforliket: – Ikke godt nok for dem med de laveste pensjonene

  

Pensjonistforbundet arrangerte denne uken seminar for stortingspolitikerne i arbeids- og sosialkomiteen om [samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen). Representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP deltok.

Saken er svært aktuell, da regjeringen har sendt ut et lovforslag som skal behandles av Stortinget i løpet av mars 2024. Forslaget fra regjeringen vil redusere deler av tapet av tjenestepensjon for offentlig ansatte i årskullene 1954 – 1962 som jobber lenger enn 69 år og 2 måneder.

Tabellen lenger ned viser når de ulike årskullene begynner å tape tjenestepensjon dersom man jobber videre.

## Forslaget fra regjeringen er ikke godt nok

For det første omfattes ikke årskullene som er hardest rammet av samordningsfellen. De er født fra 1944 – 1953, og bør få den pensjonen de fortjener etter et ekstra langt yrkesliv i offentlig sektor.

For det andre innebærer regjeringens forslag kun en gradvis forbedring for årskullene 1954 – 1962. 10 prosent av samordningsfellen fjernes for 1954-kullet, og så øker det gradvis med 10 prosentpoeng per årskull, frem til 1962-kullet hvor 90 prosent av samordningsfellen er fjernet.

Dette er en urimelig løsning, hvor hvilket årskull man er født får vesentlig betydning, selv om alle årskullene i utgangspunktet er omfattet av samme pensjonsordning.

## Orienterte om de negative virkningene

På seminaret orienterte Pensjonistforbundet om de negative virkningene av dagens regler, og hvordan samordningsfellen kan løses.

Vi mener samordningsfellen må fjernes for alle årskull som er berørt. Offentlig ansatte som står lenge i jobb må få en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn, slik de har vært forespeilet. Mange av Pensjonistforbundets medlemmer er rammet av samordningsfellen, og det er dypt urettferdig at disse ikke får tjenestepensjonen de har opptjent etter lange karrierer. Det er absurd at noen får lavere tjenestepensjon fordi de jobber noen år lenger.

[Les om Steinar Evensen, Unni Bjelland og Svein Grindahl som er tre av rundt 25.000 personer som er rammet av samordningsfella.](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

## Hva er samordningsfellen?

Samordningsfellen gjør at tjenestepensjonen til offentlig ansatte født fra 1944 til og med 1962 blir lavere og lavere hvis man jobber videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor etter en viss alder. Se egen tabell for når de ulike årskullene begynner å rammes av samordningsfellen.

Den offentlige tjenestepensjonen beregnes med utgangspunkt i en bruttopensjon på 66 prosent av sluttlønn, og så trekkes det fra et samordningsfradrag for alderspensjonen fra folketrygden. Regelverket sier at bruttopensjonen ikke skal øke hvis man jobber utover alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, men samordningsfradragene skal fortsette å øke. Dermed reduseres tjenestepensjonen desto lenger man står i jobb, etter en viss alder. Tjenestepensjonen reduseres selv om alderspensjonen man mottar fra folketrygden ikke øker. Resultatet er at tjenestepensjonen reduseres desto lenger man står i jobb, og i verste fall blir null kroner.

## Tabell over årskull

Oversikt over hvilken alder ulike årskull begynner å reduseres den offentlige tjenestepensjonen, dersom man fortsetter å jobbe videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor.

*   1944: 67 år og 1 mnd
*   1945: 67 år og 2 mnd
*   1946: 67 år og 4 mnd
*   1947: 67 år og 5 mnd
*   1948: 67 år og 6 mnd
*   1949: 67 år og 7 mnd
*   1950: 67 år og 8 mnd
*   1951: 67 år og 9 mnd
*   1952: 67 år og 11 mnd
*   1953: 68 år og 0 mnd
*   1954: 69 år og 2 mnd
*   1955: 69 år og 3 mnd
*   1956: 69 år og 5 mnd
*   1957: 69 år og 7 mnd
*   1958: 69 år og 9 mnd
*   1959: 69 år og 11 mnd
*   1960: 70 år og 1 mnd
*   1961: 70 år og 3 mnd
*   1962: 70 år og 4 mnd

_Kilde: Tabell 4.1 i Prop. 37 L (2023-2024)_

  

## Les mer

[Les mer om samordningsfellen, og noen av de 25 000 som er rammet](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Samordningsfellen er dypt urettferdig

[Tannhelseutvalget](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/tannhelseutvalget/id2924084/) er satt ned for å gå helhetlig gjennom tannhelsetjenesten i Norge.

Et viktig poeng i [Pensjonistforbundets innspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) er at tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester, og at utgiftene må inkluderes i egenandelsordningen som allerede omfatter legebesøk, fysioterapi og offentlig psykolog mm.

– Det er viktig å få på plass en modell som bidrar til at alle kan ha en sunn munn- og tannhelse, uavhengig av inntekt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Kostbart for den enkelte 

Enkelte grupper har i Norge krav på gratis eller rimeligere tannbehandling, men i all hovedsak er vår tannhelsetjeneste privat organisert. Det er dermed kostbart for den enkelte dersom man får problemer med tennene, enten det er et barn som trenger tannregulering, eller en minstepensjonist som får problemer med tenner eller munnhelsen.

Eldre som bor på institusjon eller som mottar hjemmesykepleie over en viss periode, har i dag rett til gratis tannbehandling. Erfaring viser imidlertid at det likevel ikke alltid blir gjennomført.

## Vil gi bedre helse 

Pensjonistforbundet har i mange år engasjert seg sterkt for eldres rettigheter innen tannhelse. Munnen er en del av kroppen, og med økende alder, nedsatt motorikk, mer bruk av legemidler og kanskje mangelfullt munnstell, øker risikoen for sykdommer i munnhulen.

Mange eldre har lav inntekt og begrenset økonomi. Samtidig vil god munnhelse bidra til å gi dem bedre helse generelt, inkludert ernæring og generell trivsel.

– Manglende munnstell kan i løpet av kort tid gi store konsekvenser. Derfor er forebygging og årlig tannhelsekontroll svært viktig, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets krav:

*   Gratis tannhelseundersøkelse til alle eldre over 75 år.
*   Tannbehandling må inkluderes i egenandelstaket, som er 3165 kroner i 2024. Et steg på veien kan være å innføre et eget egenandelstak for tannbehandling.
*   Eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, må få oppfylt dette. De må også kunne benytte private tilbud og få dette dekket.
*   Kommunene må ansette flere tannpleiere, og gi dem flere oppgaver blant annet innen forebygging. De kan også utføre enkle behandlinger der pasienten bor.

Krever bedre tannhelse for eldre 

– Det er positivt at minsteytelsene for uføretrygd styrkes med 6 000 kroner, og at minsteytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger styrkes med 5 000 kroner, men vi savner et løft av minstepensjonen. Pensjonistene er rett og slett glemt, sier forbundsleder Jan Davidsen i en kommentar.

## Tennene er en del av kroppen

– Vi har også kjempet for at tannhelsen for eldre skal settes høyere på agendaen. Det er uholdbart at tennene ikke anses som en del av kroppen i helse-Norge. Det kan være svært kostbart å dra til tannlegen, og vi ønsker et egenandelstak på tannhelse slik at god tannhelse blir tilgjengelig for alle, og ikke bare dem med svært god økonomi, sier han.

Det er positivt at det settes av 300 ekstra millioner til fylkeskommunal tannhelse i budsjettet for neste år, men vi savner en nærmere presisering av hva dette innebærer. Samtidig er det enighet om at regjeringen skal sørge for bedre informasjon om rettighetene til tannhelsebehandling for personer over 85 år, men det skal først skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, altså om over et år. 

## Trenger tilpassede boliger for eldre

Videre er det positivt at Husbankens låneramme økes med 5 milliarder kroner i 2024-budsjettet. Av disse pengene er 1 milliard kroner prioritert til økte utlån til studentboliger, 1 milliard kroner til startlån og 1 milliard kroner til kommunale utleieboliger. De resterende 2 milliardene forvaltes av Husbanken.

Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel for å oppnå flere tilgjengelige boliger. For å få flere tilpassede boliger for eldre – både nybygg og tilpasning – må den ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering og en forutsetning for at Bo trygt hjemme-reformen lykkes.

Pensjonistene er glemt i 2024-budsjettet

– Vi ber regjeringen om å følge opp tiltakene SV foreslår for landets eldre og uføre, slik at statsbudsjettet kan få en mer sosial profil, sier Davidsen. 

SV går inn i budsjettforhandlingene med regjeringen med sitt eget forslag til statsbudsjett for 2024. I forslaget er det flere saker Pensjonistforbundet støtter. Blant annet vil SV øke minstepensjonen for enslige med 4000 kroner, sette av 1,1 milliarder kroner til billigere tannhelse for de yngste og eldste, øke minstesatsen for uføretrygdede med 7500 kroner, og skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

## Minstepensjonister må få mer

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne med sterkt økende levekostnader, og må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Davidsen.

Ber regjeringen følge opp SVs forslag til statsbudsjett 

For å kunne støtte forslaget, mener Pensjonistforbundet at man må få på plass en sliter-ordning for å fange opp dem som ikke makter å jobbe lenger.

– 67 års-grensen for ubetinget rett til alderspensjon må opprettholdes, og vi vil på det sterkeste fraråde å heve denne. Forslaget er i realiteten kun en økning av aldersgrensen for ubetinget rett til å ta ut minstepensjon. En heving av denne grensen vil være en innstramming som utelukkende rammer dem med lavest pensjonsopptjening. De som har høyere pensjonsopptjening enn minstepensjon, vil ikke påvirkes av at 67-årsgrensen øker og vil fremdeles ha muligheter til å velge når de vil starte uttaket av pensjonen, sier Davidsen.

## Flere kan bli uføre

En person født i 1984 med lav pensjon, vil med dette forslaget måtte vente helt til 69 år og 4 måneder før pensjonsuttaket kan starte. Forslaget kan isolert sett føre til at flere blir utslitt og risikerer uførhet før de når pensjonsalder. Det er ikke bra for folkehelsen at de med lavest pensjonsopptjening skal tvinges til å stå lenger i jobb. Det kan gi lavere livskvalitet og føre til økte kostnader i helsevesenet.

Pensjonistforbundet reagerer på at arbeidsminister Tonje Brenna fremstiller pensjonister som en byrde som setter pensjonssystemet i fare for kollaps.

– Realiteten er at vi har gjennomført en pensjonsreform i 2011 som strammer inn ytelsene kraftig, noe som har medført at pensjonistene har tapt kjøpekraft. Folketrygdens gjennomsnittspensjon er på ca. 270 000 i året, som ingen skal måtte skamme seg for å motta. Vi har bygget opp pensjonsfond utland på nærmere 16 000 milliarder kroner. Utspill som dette føles svært urettferdige for pensjonistene som har jobbet og betalt skatter og avgifter og tjent opp sin pensjon gjennom et langt yrkesliv, sier Davidsen. 

[Les mer om Pensjonsutvalgets rapport om pensjonsreformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/videref%C3%B8rer-sosiale-skjevheter)

– Sliterne rammes av forslaget om økt pensjonsalder

«Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner.»

Flest enker rammes av Stortingets vedtak om at etterlattepensjonen ikke skal oppreguleres fra og med neste år. For mange utgjør dette et tap på flere tusen kroner årlig, og dermed svekket kjøpekraft.

Mange enker og enkemenn har nå fått brev fra NAV om at de ikke lenger skal få oppregulert [gjenlevendetillegget](https://www.nav.no/gjenlevendepensjon) i alderspensjonen fra 2024, og kontakter Pensjonistforbundet for å få råd og hjelp.

## Rammer flest kvinner

Stortinget har vedtatt at enker og enkemenn født i 1944 eller senere ikke lenger skal få en årlig oppregulering av gjenlevendetillegget de mottar.

Endringen ble vedtatt av Solberg-regjeringen allerede i desember 2020, men får først effekt fra 2024. Støre-regjeringen har ikke gjort noe for å stoppe endringen.

Regelen vil i hovedsak ramme kvinner som bor alene. NAV har anslått at rundt 50 000 personer rammes, hvorav 93 prosent er kvinner og 7 prosent er menn.

Pensjonistforbundet mener endringen er et usosialt innsparingstiltak som rammer de som bor alene og må dekke alle utgifter selv. Hvor stor effekten blir, vil avhenge av hvor mye gjenlevendetillegget utgjør av den enkeltes alderspensjon. Men det vil svekke deres kjøpekraft resten av livet, da deler av pensjonen ikke lenger skal oppreguleres.

## Ber Stortinget snu

Pensjonistforbundet har advart mot dette siden forslaget kom. 

– Det er hårreisende at kjøpekraften skal svekkes ytterligere i den dyrtiden vi er inne i. Mange sliter med å få endene til å møtes, og pensjonene er allerede underregulert som følge av pensjonsreformen, sier Davidsen.

De siste ti årene har alderspensjon fra folketrygden i gjennomsnitt hatt en realnedgang på 0,3 prosent i året. Prisene har steget mer enn pensjonene har økt, og nå vil dette forverres for en sårbar gruppe.

– Vi ber Stortinget om å snu i denne saken. Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner, sier Davidsen.

[Les mer om pensjon.](/pensjon)

Sterke reaksjoner: Enker taper tusenvis av kroner

  

Selv om de aller fleste har det bra i vårt land, finnes det uverdige forhold i eldreomsorgen! Uverdige forhold som kan karakterers som rettighetsbrudd.

De alvorligste rettighetsbruddene mot eldre i Norge skjer overfor de sykeste og svakeste. De som ikke får den omsorgen de har behov for, fordi omfanget og kvaliteten på tjenestene er for dårlig. Pensjonistforbundet Østfold vil ha tiltak for å løse slike forhold.

Det er over en million alderspensjonister i Norge. Om lag 170 000 mottar helse- og omsorgstjenester i eget hjem, og om lag 40 000 bor på institusjon. Det betyr at en av fem alderspensjonister er direkte berørt av kvaliteten på eldreomsorgen.

Vi krever en felles politisk vilje til å sikre et trygt og godt helse- og omsorgstilbud for alle eldre mennesker som har slike behov.

Dette forutsetter en helhetlig innsats på flere områder. Det er behov for flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser, flere og bedre kvalifiserte ansatte i eldreomsorgen, bedre organisering av tjenestene og bedre arbeidsvilkår for de ansatte.

Pensjonistforbundet Østfold krever at:

• kommunenes inntekter må økes

• Husbankens tilskuddsordning til etablering og oppussing av sykehjem og heldøgns omsorgsboliger må styrkes

• det må utdannes og rekrutteres flere til den kommunale helse- og omsorgstjenesten

• omsorgstjenestene organiseres bedre, med arbeidsvilkår som gjør at flere vil arbeide med denne viktige oppgaven

Vi vil gjerne ha deg med på laget for å kjempe videre for en verdig alderdom med trygghet for et godt helsetilbud god omsorg og anstendig inntekt.

Eldres rettigheter brytes

Det er lite i [statsbudsjettet for 2024](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/) som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

## **Skatt**

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

## **Innstramming for enker**

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som _gjenlevendetillegg_, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

_Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024._

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

## **Realvekst for alderspensjonister**

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

_Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent._

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

**2023**

*   Lønnsvekst: 5,5 prosent
*   Prisvekst: 6,0 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

**2024**

*   Lønnsvekst: 4,9 prosent
*   Prisvekst: 3,8 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

## **Strømstøtte**

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

## **Minstepensjon**

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

## **Bostøtte**

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene **januar, februar og mars** til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via [Husbanken](https://husbanken.no/person/bostotte/). Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.

Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist



Det var stor trøkk på hotellet da 183 delegater og 50 gjester skulle registreres og finne plassene sine, og det var en positiv og spent stemning i salen. Generalsekretær Arne Halaas ønsket velkommen og så åpnet vår forbundsleder Jan Davidsen møtet med en engasjerende og flott åpningstale som skapte stor begeistring i salen! Landsmøtet ble streamet så her kunne alle som ønsket det følge med oss underveis.

Etter åpningstalen var det først tid for gjennomgang av årsberetninger og regnskap. På agendaen stod også behandling av forslag til ny medlemskontingent og vedtektsendringer. Her var det en heftig men sunn debatt, som er svært viktig da vi skal ivareta våre medlemmer på best mulig måte og samtidig drive organisasjonen mot de målene landsmøtet setter. Det ble besluttet å ha kveldsmøte for å komme gjennom alle innleggene, og møtet første dagen ble avsluttet kl. 2200.

Dag 2 startet med et fint musikalsk innslag, deretter entret statsminister Jonas Gahr Støre salen sammen med forbundsleder Jan Davidsen.

Vi fortsatte dagen med behandling av forslag til vedtektsendringer. Her ble det igjen en omfattende debatt, og det er viktig at alle delegaters synspunkt kommer frem. Vi hadde en kort middagspause før vi troppet opp igjen i møtesalen hvor vi tok imot arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen og deretter helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Ministrene tok opp tema som fordelingspolitikk, boligpolitikk, medbestemmelse, digitalt utenforskap, viktigheten av sosiale møteplasser og ivaretakelse av sårbare eldre. Viktige enkeltsaker er ikke minst reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, økning av minstepensjonen og tannhelse inn i egenandelsordningen. Alle ministrene fikk klare tilbakemeldinger fra både forbundsleder og delegater på hvilke forventninger vi har. De ble også minnet på verdien av frivillig arbeid som eldre bidrar med, som i SSB er omregnet til hele 29 milliarder kroner! Vårt budskap er at vi er klar til å bidra med kunnskap, kompetanse og frivillighet - men vi forventer også å ha en selvfølgelig plass i politikken og gode levekår for eldre og uføre.

Dag 3 ble viet arbeidet med nytt handlingsprogram som gjelder frem til neste landsmøte. Dette er et viktig dokument, og det ble grundig gjennomgått. I tillegg ble det foretatt valg av nytt sentralstyre og kontrollkomite. I valgkomiteen var Rogaland representert med tidligere fylkesleder, Hallfrid Kristoffersen. Valgkomiteen gikk gjennom sin begrunnelse for innstilling til kandidater, før selve valget ble foretatt. Forbundslederen stilte seg igjen til disposisjon til stor begeistring fra salen, og hele det nye sentralstyret og kontrollkomiteen ble valgt med akklamasjon! Oversikt over nytt sentralstyre og kontrollkomite finner dere her: [Jan Davidsen gjenvalgt som forbundsleder | Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/jan-davidsen-gjenvalgt-som-forbundsleder?fbclid=IwAR0IU0rVd_YnFgewvB6NwPdCldJ_OJxK4IFtMXaRhlj6WDy-tSeJx0OcEqc)

Åse Lindestam fra vår søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO), holdt en inspirerende hilsningstale til landsmøtet. Hun leder også Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK), hvor vi er glade for å være med.

Vi fikk også et overraskelses besøk av stortingsrepresentant fra Rogaland Mímir Kristjánsson fra Rødt, som bl.a. tok for seg det ufattelige faktum at minstepensjonistene ligger langt under EU's fattigdomsgrense. Han ble takket av salen med stående applaus!

Etter tre lange arbeidsdager fra tidlig morgen til sen kveld kunne deltakerne nyte en velfortjent festmiddag med underholdning, og tid til sosialt samvær. Dette er også en viktig arena for delegatene hvor det utveksles erfaringer og en henter gode råd og tips til videre arbeid.

Vi fikk melding på forhånd om at vi kunne vente oss en "kunstnerisk overraskelse" under festmiddagen. At vi skulle få besøk av selveste Wenche Myhre hadde vi ikke forventet. Hun leverte et fyrverkeri av en forestilling, og det er utrolig å tenke på at den dama er 76 år! 😍

Siste dag ble avsluttet med godkjenning av nytt handlingsprogram og en presentasjon av det nye sentralstyret. Vi er heldige som har så flotte og kompetente representanter som stiller seg til disposisjon. Og jammen fikk vi ikke enda et overraskende besøk, denne gang av SVs leder Kirsti Bergstø. Hun tok opp tema som tannhelse, beregning av pensjon og forhandlingsrett. Hennes innlegg ble også møtt med jubel fra salen.

Det at ministerne og fremtredende politikere tar seg tid til å besøke landsmøtet vårt viser tydelig at vi er en organisasjon som legges merke til, og anses som et viktig talerør som må anerkjennes💪❣️

Vår gjenvalgte forbundsleder oppsummerte landsmøtet, og takket alle for et godt gjennomført landsmøte. Vi ble hilst av gårde med nok et flott musikalsk bidrag, før vi tok fatt på hjemreisen.

Vi ser veldig frem til å ta fatt på denne nye perioden og delegatene takker våre tillitsvalgte for tilliten. Vi er klar til videre innsats for våre medlemmer!

Nytt sentralstyre valgt på Pensjonistforbundets 31. ordinære Landsmøte 2023

347444985_3457099017865527_225524319100350240_n

Jonas med blomst fint bilde

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen

Marte Mjøs Pedersen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingild Kjerol

Stortingsrepresentant fra Rogaland, Mímir Kristjánsson

FullSizeR1

Søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO) representert v/Åse Lindestam

347272701_149154768078674_7099385553732819480_n

Vår folkekjære artist, Wenche Myhre, er et fyrverkeri på scenen

20230531_182248

received_3286842141606302

Oppsummering fra Landsmøte 2023 

Pensjonistforbundet overleverte mandag sine krav til trygdeoppgjøret 2023. Neste møte i trygdeoppgjøret er tirsdag 23. mai.

– Vi er inne i en krevende tid med høy prisvekst og økende fattigdomsproblematikk. Rekordhøye prisøkninger på mat, strøm og drivstoff gjør det helt nødvendig med en høy økning av pensjon og trygd. Samtidig må vi gi et ekstra løft til dem som er særlig utsatt og har lav pensjon og trygd, og ikke har andre muligheter for å forbedre sin inntekt, sier lederen av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. 

På vegne av Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO presenterte han fem ulike krav som regjeringen må ta stilling til:

## Økning av pensjonene

De samarbeidende organisasjonene krever at alderspensjon under utbetaling oppreguleres med 8,54 prosent. Her ser du hvordan vi kommer frem til det tallet:

Vårt primære mål er at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være om lag lik lønnsveksten. Pensjonistforbundet ble i 2020 i samarbeid med SV og FrP enige om at pensjonsreguleringen skulle følge gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, i stedet for lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Det har vist seg å gi et bedre resultat for pensjonistene i 2021 og 2022, enn hva den gamle reguleringsmetoden ville gitt, og det vil også gi et betydelig bedre resultat i 2023.

**I beregningen av gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal det korrigeres for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst siste to år, samt avvik mellom anslått og faktisk prisvekst forrige år.**

Regjeringens anslag for lønnsvekst og prisvekst i inneværende år, er henholdsvis 5,25 og 5,4 prosent. Anslått lønnsvekst for 2022 var 3,7 prosent, men faktisk lønnsvekst var 4,3 prosent. Anslått prisvekst for 2022 var 3,4 prosent, mens faktisk prisvekst var 5,8 prosent.

Den korrigerte lønnsveksten for 2023 er dermed 5,88 prosent, og prisveksten er 7,93 prosent. Gjennomsnittet av korrigert lønns- og prisvekst blir da 6,91 prosent.

**For å oppnå en årsvekst i 2023 på 6,91 prosent, må alderspensjon under utbetaling derfor oppreguleres med 8,54 prosent med virkning fra 1. mai 2023.**

## Forhandlingsrett

De samarbeidende organisasjonene vil at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets om lag 1,4 millioner pensjonister og uføretrygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

## Løft av de laveste pensjonene

Vi krever at satsene for minste pensjonsnivå løftes over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Fattigdomsgrensen anslås per 1. mai 2023 til 282.035 kroner for enslige, og 211.501 kroner for samboende. Samtidig anslås minste alderspensjonsnivå til 256.424 kroner for enslige, og 187.351 kroner for samboende med lav sats, per 1. mai 2023.

Det vil si 25.611 kroner under fattigdomsgrensen for enslige, og 24.150 kroner for samboende.

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

Det er også viktig at fribeløpet for skatt på alderspensjon øker i tråd med økningen av pensjonen i trygdeoppgjøret slik at man opprettholder prinsippet om at minstepensjonen er unntatt skatt.

## Uføres alderspensjon må skjermes

Etter Folketrygdloven skal alderspensjonen til uføretrygdede som er født mellom 1944-1953 skjermes mot virkningen av levealdersjusteringen. Uføre har ikke muligheten til å velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. Organisasjonene krever at også kullene født i 1954 og senere, blir skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon.

## Pensjonistene må kompenseres for etterslep

Vi viser til fjorårets trygdeoppgjør hvor regjeringen oppregulerte pensjoner under utbetaling på en måte som halverte effekten av avviket mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten fra 2021. Resultatet ble en innsparing på 2,2 milliarder kroner. Disse pengene krever vi etterbetalt i år, og foreslår at de øremerkes et løft av de laveste pensjonene, i tråd med vårt foregående krav.

Alle som har en pensjon under fattigdomsgrensen må gis et løft.

SAKO består av: Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund.

SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Foreningen Norges Døvblinde

Sammen representerer vi 290 000 medlemmer, og leverer med dette krav til trygdeoppgjøret 2023.

De samarbeidende organisasjonene

SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet og SAFOs felles krav til trygdeoppgjøret 2023.pdf

Derfor krever vi 8,54 prosent

Eldreombudet er besluttet avviklet fra 1. juli 2023. Det ble vedtatt under behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Ombudets virksomhet er hjemlet i Eldreombudsloven. Regjeringen foreslo i mars i år å oppheve denne loven. Saken er nå til behandling i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Komiteen avgir sin innstilling 23. mai. Saken behandles deretter første gang 31. mai, men må behandles i to runder fordi det er et lovforslag. Eldreombudsloven må formelt oppheves gjennom å vedta en ny lov: Lov om opphevelse av eldreombudsloven.

## Ingen god erstatning

Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB), som kommer 11. mai, er første anledning til å bevilge penger til videre drift.

Pensjonistforbundet har gitt innspill til komiteen om verdien av ombudet for eldre. Det koster lite og betyr mye.

Pasient- og brukerombudene er ingen fullgod erstatning for Eldreombudet, fordi disse har et langt smalere mandat enn eldreombudet har.

Lekkasjer fra RNB viser at Regjeringen er villig til å bruke penger på gode formål.

## Ber Regjeringen snu

– Vi oppfordrer Stortinget til å ikke oppheve Eldrerådsloven. Samtidig ber vi Regjeringen snu og sikre Eldreombudet videre drift i revidert budsjett. Det er uforståelig at den vil legge det ned for å spare fattige 10 millioner kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

I Pensjonistforbundets innspill vektlegges det at eldre ikke er identisk med brukere av helse- og omsorgstjenester. Eldre er en mangfoldig og sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og behov.

Eldreombudet er derfor viktig for å ivareta eldres rettigheter og interesser innenfor en rekke sektorer.

Redd Eldreombudet!

_FORSLAG D) RETTFERDIG PENSJON_

Pensjonistforbundet Østfold vil ha et rettferdig pensjonssystem som i framtiden løfter inntekten til minstepensjonister og som sørger for hederlig regulering av inntekten for landets 1 009 700 alderspensjonister.

Når Regjeringen og Stortinget skal behandle pensjonsutvalgets innstilling, mener Pensjonistforbundet Østfold at det er et grunnleggende krav at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme som er lik lønnsveksten.

  

Våre hovedkrav:

Regulering av pensjon                                                                                              

Etter pensjonsreformen i 2011 har pensjonistene fått en årlig underregulering av pensjonen på 0,75 prosent, frem til 2021. Pensjonistene har fått en svakere utvikling enn lønnstakere, og har i disse årene opplevd flere år med tapt kjøpekraft. I 2021 ble reguleringsregimet midlertidig endret til en regulering lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Fra 2022 ble reguleringsregimet endret igjen, ved at pensjonene skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, uten noen begrensning om å ikke overstige lønnsveksten.

Pensjonsutvalget foreslår å endre reguleringen av minsteytelsene under opptjening til å følge lønnsveksten, men at alle pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Pensjonistforbundet Østfold krever at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets 1,4 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Vi krever at inntektene til alderspensjonistene og trygdede skal ha et anstendig nivå og en rettferdig innretning. Forhandlingsrett vil være et virkemiddel for å få til dette.

  

Minsteytelse                                                                                                                     

Dagens pensjonssystem har en åpenbar svakhet ved at minsteytelsene underreguleres. Ikke bare underreguleres minstepensjonen under utbetaling, men selve minstesatsene øker mindre enn lønnsveksten. Minsteytelsene blir dermed stadig lavere sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsnivå. Over flere år vokser avstanden betydelig.

Pensjonistforbundet har flere ganger påpekt at dette ikke er bærekraftig, og er glad for at Pensjonsutvalget også har innsett dette. Utvalget har foreslått at minsteytelsene skal reguleres i takt med lønnsveksten, noe som stopper det økende gapet mellom minsteytelsene og lønnsnivået. Utvalget har imidlertid foreslått at minsteytelsene fremdeles skal underreguleres i utbetalingsfasen. Vi mener at utvalgets forslag ikke er godt nok.

Minstepensjonistene i Norge har i dag ytelser som ligger under «EUs fattigdomsgrense» som anslås i 2022 til å være kr. 259 600 kroner for enslige, og 194 650 kroner for samboende.

Utvalget foreslår at minsteytelsene i Norge ikke skal øke utover dagens nivå, og det innebærer at minsteytelsene vil sementeres på et lavt nivå. I tillegg foreslås minsteytelsen underregulert de årene man er pensjonist, slik at avstanden opp til fattigdomsgrensen bare vil øke desto eldre man blir.

Når Stortinget og Regjeringen skal behandle pensjonsutvalgets innstilling, ber Pensjonistforbundet Østfold om at minste pensjonsnivå skal øke opp til EU60-nivå og at det blir en oppgjørsform som sørger for hederlig regulering av inntekten for landets 1 009 700 alderspensjonister.

  

Etterlattepensjon                                                                                          

Pensjonistforbundet Østfold er sterkt imot avviklingen av etterlatte ytelsene til alderspensjonister i folketrygden, samt den manglende reguleringen for dem som mottar slike ytelser. Vi mener gjenlevendetillegget burde vært tilpasset og videreført i ny alderspensjon fra folketrygden. Det er i alle hovedsak kvinner som mottar gjenlevendetillegg og avviklingen vil på sikt øke kjønnsforskjellene ved at kvinner får enda lavere gjennomsnittlig alderspensjon enn menn.

Vi ber om at dagens rettigheter til etterlatte alderspensjonister videreføres i reglene om ny alderspensjon fra folketrygden.

Pensjonistforbundet Østfold

RETTFERDIG PENSJON

_FORSLAG C) EGENANDEL HOS TANNLEGE_

Rakkestad Pensjonistforening ber om at tannhelsetjenesten må underlegges trygdesystemet på linje med andre sykdommer ved å opprette egenandel hos tannlege for 65+.

Rakkestad Pensjonistforening

EGENANDEL HOS TANNLEGE

 _Forslag A) Verdige helse- og sosialtjenester_

Pensjonistforbundet Østfold vil takke NRK for at programmene Brennpunkt har avslørt virkelige alvorlige forhold i eldreomsorgen. Forhold som er hjerteskjærende og fullstendige uakseptable i vårt velferdssamfunn.

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktavsløringene gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold vil i kommende årsmøteperiode sette søkelyset på kommunenes helse og omsorgstjenester. Videre vil vi sette søkelyset på samarbeidet mellom sykehus og kommunene.

Samtidig som Pensjonistforbundet Østfold skal ha fokus på en verdig helse- og omsorgstjenester for eldre, oppfordrer vi alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Verdige helse- og sosialtjenester

Pensjonistforbundet Finnmark

Vadsø pensjonistforening holdt åpent møte på Vadsø Scandic hotell onsdag 12. april 2023. Det var vel 40 som møtte for å høre på tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet Harald O. Norman.

Harald O. Norman sammen med leder i Vadsø pensjonistforening Helge Ovanger

20230412_180059

Tema for foredraget han var «Vi eldre er kjemperessurs». Vi eldre er ikke belastning for den norske stat, vi har «betalt inn» vår pensjon gjennom folketrygden da vi var yrkesaktive. Og vi bidrar flere titalls milliarder gjennom frivillig arbeid.

Vi må få utbetalt vår rettmessige pensjon, derfor jobber Pensjonistforbundet aktivt for å få forhandlingsretten tilbake.

20230412_182753

Seniorstrøm.

Pensjonistforbundet har samarbeidsavtale med Ishavskraft som innebærer medlemsrabatt på strøm for våre medlemmer. Ishavskraft orienterte om strømavtalen med Ishavskraft. Infobrosjyre vedlagt

Ishavskraft.pdf

Åpen møte

Tirsdag 28.03.23 var det nærmest en fullsatt sal på Quality hotell Grålum.

Det var flott underholdning av kultur fra kulturnettverket og interessante innholdsrike innslag fra flere foredragsholdere.

Vi startet dagen med flott kulturinnslag, som dere kan se i bildet over. Der avsluttet de med en flott sang fra forestillingen om Yngve, som vi mange av oss var heldig å fikk delta på i høst, med gode tilbakemeldinger fra samtlige deltakere.

337747744_2035713170096287_8760618140220258458_n

Vi var heldige å få et innslag om samspillet mellom sykehus og kommunenes omsorgstjenester av en engasjert samhandlingssjef; Odd Petter Nilsen. Det var veldig interessant og lærerikt for mange.

337759297_181040984754616_2920674706172679555_n

Vi var like heldig med  den engasjerte representanten fra forbundet sentralt; Inger-Marie Stokker. Det settes stor pris på å få overrukket slik viktig informasjon om forbundet sentralt, på en så engasjert og interessant måte. Flere hadde ordet til saken, og det ble gitt gode svar på det aktuelle. Takk for det!

337690973_3743081515923316_6544827759357574919_n

Fylkesleder ble oppnevnt også som dirigent ved dette årsmøtet, og tok den rollen på en veldig god og humoristisk måte ved å gi ordet videre - som en utvalgt dirigent ellers ville gjort.

337731556_746265133712378_6007054912175800261_n

337699625_1050169295943647_6985421572455251162_n

Vi var heldig å fikk besøk også i år av Tom B. Johansen, som så fint orienterte oss om samarbeidet mellom fagforbundet og pensjonistforbundet og hensikten om å stå sammen. Han informerte oss også om mulighetene til å sammen kunne søke om midler til samarbeidsprosjekter, noe vår fylkesleder også viste tydelig interesse for. Det enes om å invitere til et samarbeidsmøte så raskt som mulig, og vi vil takke for mulighetene dette vil gi oss.

337784459_173112445629947_6958790332735726179_n

Det var også, etter vedtektene lagt frem forslag til styremedlemmer fra valgkomiteen ved deres leder Signe Øye. I tillegg skulle det også gis forslag til delegater ved landsmøtet 2023. Valgkomiteen har som tidligere gjort en fantastisk jobb, og gleder oss over å se hvordan neste årsmøteperiode vil jobbe og hva vi vil jobbe med.

På tampen av møtet ble det også tildelt en liten utfordring, og resultatet vil dukke opp på vår facebookside like over påske.

Det ble overrekkelser av blomster, både til de gode innslagene på vår store dag, og til styremedlemmer som har gjort en fantastisk jobb til nå og de som har ytet litt ekstra for å få årsmøtet til å bli så vellykket som det gjorde, til dere alle ønsker vi igjen å si; tusen takk!

Nå går vi en ny og spennende årsmøteperiode i møte, og gleder oss over alle våre planer for å få gjennomført så mye som mulig av alt det vi ønsker.

  

Takk for et fint møte,

Pensjonistforbundet Østfold.

337662331_461409816159379_2585086168713040316_n

337686040_3299549650296704_8758176845600316657_n

337696262_1080805673309076_2570135182509733732_n

337739543_1536696736822523_4971700354596969336_n

337770442_6034973323254873_7595564269451563573_n

337796369_228312596514915_8736319950029341369_n

337771273_534693112152043_7554595036695339040_n

Årsmøtet 2023

Pensjonistforbundet Akershus

_Dette er en uttalelse fra pensjonistforeningene i Kolbotn, Ski og Oppegård, med fellesbenevnelsen Samarbeidsutvalget i Nordre Follo._

De avsløringene som er kommet i NRKs Brennpunkt om eldreomsorgen er en virkelighet vi ikke vil ha. Samarbeidsutvalget i Nordre Follo kan ikke godta at eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokrati og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

### Må unngå klasseskille

Vi må også iverksette tiltak slik at det ikke blir utviklet et klasseskille i samfunnet vedrørende norsk omsorg. Det må ikke bli slik at de mest bemidlede kan kjøpe seg til omsorgstjenester, mens de øvrige må stille seg helsekøer og finne seg i nedprioriteringer. Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene. Prognosene viser at det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag. Det vil også bli flere demens pasienter. Forutsetningen for en verdig eldreomsorg i Nordre Follo kommune er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det når de trenger det.

Det er kommet frem historier i den lokale pressen som setter dype inntrykk og som må tas på alvor. Selv om det er trange tider i kommunen må man være sikker på at de som trenger helse- og omsorgstjenester blir tatt vare og får det de har krav på når behovet melder seg. Vi har også fått med oss flere solskinnshistorier for de finnes i vår kommunene. Og de som jobber i omsorgstjenestene gjør en fantastisk innsats ut fra de rammene de har.

### Kravliste

**Samarbeidsutvalget i Nordre Follo kommune krever derfor:**

*   En kraftig utbygging av døgn baserte hjemmetjenester
*   Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det
*   Styrke rettssikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere
*   Bedre rettigheter for pårørende

Med hilsen leder i Samarbeidsutvalget i Nordre Follo og leder i Kolbotn Pensjonistforening, Anne-Grethe Eriksen, leder i Oppegård Pensjonistforening, Kari Myre og leder i Ski Pensjonistforening, Liv Karin Dahle.

Denne artikkelen ble først publisert i Østlandets blad og Oppegård Avis.

[– En virkelighet vi ikke vil ha (oavis.no)](https://www.oavis.no/eldreomsorg/en-virkelighet-vi-ikke-vil-ha/748880)

[Mening, Debatt | Avsløringene som er kommet i NRKs Brennpunkt om eldreomsorgen er en virkelighet vi ikke vil ha (oblad.no)](https://www.oblad.no/avsloringene-som-er-kommet-i-nrks-brennpunkt-om-eldreomsorgen-er-en-virkelighet-vi-ikke-vil-ha/o/5-68-1288307)

En virkelighet vi ikke vil ha

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktdepresjonen gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold oppfordrer alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Brennpunktdepresjon

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig gjennomført en undersøkelse om elsparkesykler blant Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund sine medlemmer. Rapporten konkluderer med at personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelighet opplever elsparkesykler som problematisk for fremkommelighet og trygghetsfølelse. 

To tredjedeler av synshemmede og bevegelseshemmede føler seg utrygge eller svært utrygge i møte med elsparkesykler, ifølge TØIs undersøkelse.

Fire av ti av synshemmede og nesten seks av ti bevegelseshemmede opplever elsparkesykler som en hindring når de beveger seg på fortau.

 - Dette viser hvor viktig det er å sørge for at disse trafikantgruppene har trygge fortau å ferdes på. Ifølge gjeldende regler skal bruk av blant annet elsparkesykler på fortau skje på de gåendes premisser og i tilnærmet gangfart. Videre skal kjøretøyene kun parkeres der de ikke er til hinder eller ulempe for gående. Dette hjelper lite når reglene stadig brytes og i liten grad kontrolleres, skriver Pensjonistforbundet, Norges Blindeforbund, Trygg Trafikk, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Personskadeforbundet i et felles brev til samferdselsministeren.

**I brevet ber organisasjonene om nasjonalt forbud mot bruk av liten elektrisk motorvogn (blant annet elsparkesykler) på fortau.**

Organisasjonene skriver videre:

\- Vi mener derfor det er behov for et nasjonalt forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau og ønsker at det kommer raskt siden vi er på vei inn i høysesongen for elsparkesykler. Parallelt bør aldersgrensen heves til 16 år, for å beskytte barn som er en annen sårbar gruppe i trafikken. Vi er bekymret for at det vil oppstå mange uheldige situasjoner fremover uten et slikt fortausforbud. 

Du kan lese brevet til samferdselsministeren i sin helhet her:

Henvendelse til samferdselsdepartementet om elsparkesykler.docx

Last ned brevet til ministeren (Word):

Ber om forbud mot kjøretøy på fortau

FrP fremmet i november et forslag om å oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen gjør at offentlig ansatte som jobber lenger enn til 67 år pluss levealdersjustering får lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber. Mange har tapt store pensjonsbeløp på dette svært urimelige regelverket.

For Pensjonistforbundet er dette en prioritert sak, hvor mange av våre medlemmer er direkte berørt. Vi har vært i møter med flere av de politiske partiene i forbindelse med saken.

## Skal løftes på nytt

7\. februar leverte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling, hvor det fremkommer hva de ulike partiene mener. Forslaget fra FrP blir avvist av flertallet, men det legges opp til at saken skal løftes på nytt i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen som følger opp Pensjonsutvalgets rapport, NOU 2022:7, Et forbedret pensjonssystem. Stortingsmeldingen er forventet lagt frem i løpet av våren. 

– Pensjonistforbundet har arbeidet for en opphevelse av samordningsfellen i flere år, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi ser ikke på komiteens avgjørelse som et nederlag, kun som en midlertidig utsettelse. Flertallet i komiteen vil at saken skal løftes på nytt om kort tid når Stortinget skal behandle Pensjonsutvalgets rapport, fortsetter han.

## Urettferdig og ulogisk

Samordningsfellen rammer personer som har fulgt parolen om å stå lenger i jobb, noe som er bra for samfunnet og i tråd med prinsippene for pensjonsreformen.

– Det er helt urimelig at de skal få lavere pensjon som følge av dette. Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon om konsekvensene. Vi har klare forventninger om at Stortinget vil finne en løsning som ivaretar både dem som har blitt rammet av samordningsfellen, og ansatte som er i jobb og ønsker å fortsette å jobbe, avslutter Davidsen.

## Votering 21. februar

Den endelige voteringen i Stortinget i forslaget om å oppheve samordningsfellen er forventet 21. februar.

Saken har vekket et stort engasjement og fikk mer enn 70 skriftlige innspill i høringsrunden.

Du kan følge sakens videre behandling i Stortinget ved å trykke på [denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=91741).

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

**UTTALELSE FRA PENSJONISTFORBUNDET AKERSHUS**

Etter avsløringene i NRKs Brennpunkt tar vi alle innover oss en virkelighet ingen vil ha! Eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokratier og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

Det faktum at Kirkens SOS stadig får henvendelser fra mange eldre om at de ønsker å dø framfor å leve i et vakuum av manglende eller dårlig omsorg, trakassering og i verste fall fysisk vold i nære relasjoner – viser at Norge får negativ omtale over hele verden. Omsorgen for mennesker har til nå vært vårt varemerke!

Pensjonistforbundet Akershus ber alle sine 46 lokalforeninger med 13 .000 medlemmer om å kreve ALLE kort på bordet i sine kommuner. Ingen omsorg for medmennesker kan slippe unna vårt krav om en grundig gjennomgang – uansett alder for de som trenger hjelp og omsorg.

Pensjonistforbundet Akershus tar fullstendig avstand fra at det skal legges opp til et klasseskille i norsk omsorg, ett nivå for de rikeste som kan planlegge og kjøpe seg det aller beste, og ett nivå der alle vi andre skal ta til takke med nedlatenhet, nedprioritering og psykiske eller fysiske overgrep i en omsorg politikere har lovet skal skinne!

Gjennom eldrerådene i kommunene må pensjonistforeningene øve innflytelse NÅ – før det er for seint! De politiske partienes ledere på alle plan må tas i øra – denne situasjonen i omsorgen vi er lovet gjennom generasjoner **MÅ OPPHØRE STRAKS!**

  

John Granly, - _styremedlem og leder i Helseutvalget_ Pensjonistforbundet Akershus

En virkelighet vi ikke vil ha!

Forbundsleder Jan Davidsen deltok på Debatten (NRK) i går. Fikk du ikke med deg programmet kan du se det her: [Debatten – I går – Hva er galt med eldreomsorgen? – NRK TV](https://tv.nrk.no/serie/debatten/202301/NNFA51012623/avspiller)

De er gamle, syke og sårbare. Men får de den omsorgen de trenger? Skjult kamera viser virkeligheten i norsk eldreomsorg: [Brennpunkt: Omsorg bak lukkede dører – NRK TV](https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-omsorg-bak-lukkede-doerer)

  

**Pensjonistforbundet krever:**

*   En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester
*   Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det
*   Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere
*   Bedre rettigheter for pårørende

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.  Foto: mynewsdesk.com

En varslet krise

Krisen i eldreomsorgen har skapt stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at grepene som er gjort har gitt våre eldre det løftet de fortjener i omsorgstjenestene. 

I likhet med mange andre, er forbundsleder Jan Davidsen opprørt etter å ha sett [NRK Brennpunkt sin første episode](https://www.nrk.no/video/MDDP11000123) i serien om eldreomsorg i Norge, «Omsorg bak lukkede dører».

**– Det er trist og provoserende, og vi blir lei oss på vegne av de eldre som opplever dette, sier Jan Davidsen.**

I Brennpunkt-episoden møter tv-seerne blant andre [Lilly (90), som ikke får den hjelpen hun trenger til å få i seg mat og medisiner](https://www.nrk.no/dokumentar/xl/underernaerte-lilly-_90_-gikk-hele-dager-uten-a-fa-mat-av-hjemmetjenesten-1.16211305).

  

## Flere 80- og 90-åringer

Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene, for fra nå av vil de eldste eldre øke kraftig i antall. Det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag, og tre ganger så mange innen 2060. 

– Dette er en situasjon som er varslet lang tid i forveien. Man har sett det komme og visst at det ville koste. De økte kostnadene kommer uansett om de eldre skal fortsette å bo i egen bolig, eller flytte til omsorgsbolig eller sykehjem, sier forbundslederen.

  

## Det skal være trygt å bo hjemme

Pensjonistforbundet støtter intensjonen i Bo trygt hjemme-reformen, om at eldre skal bo lenger i eget hjem. Forbundet påpeker imidlertid at dette vil kreve en kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. 

**– Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det de trenger - når de trenger det, uten utsettelse. Dessverre opplever mange at de ikke kan være trygge på det i dag, sier Davidsen.**

Du bor ikke trygt hjemme hvis du egentlig har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem enn det hjemmetjenestene kan tilby. 

  

## Flere demenspasienter

I dag er det cirka 101.000 personer som lever med demens i Norge. Dette tallet er ventet å øke til 235.000 de neste 27 årene. 

– De fleste med demens vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i en eller annen form. Derfor haster det med å gjøre noe for å sikre en verdig eldreomsorg for alle, sier Jan Davidsen.

  

# Pensjonistforbundet krever:

*    **En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester**
*   **Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det**
*   **Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere**
*   **Bedre rettigheter for pårørende**

Nyheter

Module title

Årsmøte Pensjonistforbundet Rogaland 2025

Åpent møte - Lær mer om Demens

Gratulerer med kvinnedagen!

Besøksadresse

Postadresse