F.v. Tuva Moflag (Ap), Steinar Næss, forbundsleder Jan Davidsen og seniorrådgiver Sindre Farstad i Pensjonistforbundet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet).
Publisert 2. feb. 2024, kl. 15:19
Sist redigert 19. feb. 2024, kl. 12:04
Pensjonistforbundet arrangerte denne uken seminar for stortingspolitikerne i arbeids- og sosialkomiteen om samordningsfellen. Representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP deltok.
Saken er svært aktuell, da regjeringen har sendt ut et lovforslag som skal behandles av Stortinget i løpet av mars 2024. Forslaget fra regjeringen vil redusere deler av tapet av tjenestepensjon for offentlig ansatte i årskullene 1954 – 1962 som jobber lenger enn 69 år og 2 måneder.
Tabellen lenger ned viser når de ulike årskullene begynner å tape tjenestepensjon dersom man jobber videre.
Forslaget fra regjeringen er ikke godt nok
For det første omfattes ikke årskullene som er hardest rammet av samordningsfellen. De er født fra 1944 – 1953, og bør få den pensjonen de fortjener etter et ekstra langt yrkesliv i offentlig sektor.
For det andre innebærer regjeringens forslag kun en gradvis forbedring for årskullene 1954 – 1962. 10 prosent av samordningsfellen fjernes for 1954-kullet, og så øker det gradvis med 10 prosentpoeng per årskull, frem til 1962-kullet hvor 90 prosent av samordningsfellen er fjernet.
Dette er en urimelig løsning, hvor hvilket årskull man er født får vesentlig betydning, selv om alle årskullene i utgangspunktet er omfattet av samme pensjonsordning.
Orienterte om de negative virkningene
På seminaret orienterte Pensjonistforbundet om de negative virkningene av dagens regler, og hvordan samordningsfellen kan løses.
Vi mener samordningsfellen må fjernes for alle årskull som er berørt. Offentlig ansatte som står lenge i jobb må få en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn, slik de har vært forespeilet. Mange av Pensjonistforbundets medlemmer er rammet av samordningsfellen, og det er dypt urettferdig at disse ikke får tjenestepensjonen de har opptjent etter lange karrierer. Det er absurd at noen får lavere tjenestepensjon fordi de jobber noen år lenger.
Hva er samordningsfellen?
Samordningsfellen gjør at tjenestepensjonen til offentlig ansatte født fra 1944 til og med 1962 blir lavere og lavere hvis man jobber videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor etter en viss alder. Se egen tabell for når de ulike årskullene begynner å rammes av samordningsfellen.
Den offentlige tjenestepensjonen beregnes med utgangspunkt i en bruttopensjon på 66 prosent av sluttlønn, og så trekkes det fra et samordningsfradrag for alderspensjonen fra folketrygden. Regelverket sier at bruttopensjonen ikke skal øke hvis man jobber utover alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, men samordningsfradragene skal fortsette å øke. Dermed reduseres tjenestepensjonen desto lenger man står i jobb, etter en viss alder. Tjenestepensjonen reduseres selv om alderspensjonen man mottar fra folketrygden ikke øker. Resultatet er at tjenestepensjonen reduseres desto lenger man står i jobb, og i verste fall blir null kroner.
Tabell over årskull
Oversikt over hvilken alder ulike årskull begynner å reduseres den offentlige tjenestepensjonen, dersom man fortsetter å jobbe videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor.
- 1944: 67 år og 1 mnd
- 1945: 67 år og 2 mnd
- 1946: 67 år og 4 mnd
- 1947: 67 år og 5 mnd
- 1948: 67 år og 6 mnd
- 1949: 67 år og 7 mnd
- 1950: 67 år og 8 mnd
- 1951: 67 år og 9 mnd
- 1952: 67 år og 11 mnd
- 1953: 68 år og 0 mnd
- 1954: 69 år og 2 mnd
- 1955: 69 år og 3 mnd
- 1956: 69 år og 5 mnd
- 1957: 69 år og 7 mnd
- 1958: 69 år og 9 mnd
- 1959: 69 år og 11 mnd
- 1960: 70 år og 1 mnd
- 1961: 70 år og 3 mnd
- 1962: 70 år og 4 mnd
Kilde: Tabell 4.1 i Prop. 37 L (2023-2024)
Les mer
Les mer om samordningsfellen, og noen av de 25 000 som er rammet
