Pensjonistforbundet

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Stortinget har bestemt at våre løpende pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, og det er regjeringens anslag i revidert statsbudsjett som legges til grunn for beregningene.  

Noen ganger treffer de, og noen ganger bommer de. Da har vi sikkerhetsventilen i at vi kan se tilbake på tallene de to siste årene og korrigere også for det. 

## Verdien minsker hvert år

Det grunnleggende problemet er at pensjonen i beste fall utgjør to tredeler av opprinnelig lønn. Så slår prisstigningen inn, og verdien av pensjonen minsker for hvert år. Akkumulerer dette over 10, 20 eller 30 år, så er det ikke bærekraftig. 

Vi har alltid tatt ansvar for egen livskvalitet, men de siste årene har dette ansvaret blitt mer og mer overlatt til den enkelte. Og nå slår konsekvensene inn. Problemet er ikke at vi er så mange pensjonister, men at vi lever så lenge som pensjonister.

Vi klarer oss en stund med lavere inntekt, men ikke i mange år. Hvis vi for eksempel skal ha en bolig som er egnet til å bli gammel i, har det store økonomiske konsekvenser. Legg så til at vi skal ha råd til sunn og god mat og muligheter til å delta i foreningsliv og opprettholde et sosialt nettverk. Alt koster. 

## Store svakheter

De siste årene har kjerneutgiftene på nettopp mat, strøm, drivstoff og renter steget langt mer enn det vi kan kalle normalt. Da viser dagens reguleringsregime sine store svakheter. For å ta opp strukturelle endringer i den økonomiske politikken, trenger vi et forhandlingsinstitutt – slik vi hadde før pensjonsreformen. Inntil vi får det, må vi påvirke pensjonen gjennom statsbudsjettet. 

Etter budsjettforliket med SV får de enslige minstepensjonistene nå 6000 kroner ekstra i året, gjeldende fra 1. mai.  Det er bra og viktig, for det viser at Stortinget kan ta et ekstra ansvar, og om de vil, gi trygdeoppgjørene en nødvendig sosial profil som står i forhold til levekårsutviklingen. Vi mener at Staten som arbeidsgiver og forvalter av våre pensjonsinnbetalinger, må kunne likebehandle oss. Vi pensjonister er jo en viktig del av samfunnsøkonomien – vi bidrar både gjennom skatter og avgifter, og ikke minst gjennom frivillig arbeid verdt 40 milliarder kroner hvert år. 

## Dårligere kvalitet

I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, erkjente man at kommunene våre er underfinansierte. Hvor mye, er det ikke helt lett å bli klok på. Kommunene kutter og omstrukturer oppvekstsektoren, og vi ser hvordan altfor lav bemanning påvirker sykefraværet. Dermed får vi dårligere omfang og kvalitet. Det samme skjer i pleie- og omsorgssektoren. 

Prognosene sier at om lag 15 prosent av oss blir så syke at vi trenger pleie av spesialist- eller primærhelsetjenesten i kommunene, men i spesialisthelsetjenesten har man redusert antallet sengeplasser betydelig. Det samme gjelder for sykehjemsplasser.

## Noe må gjøres raskt

Resultatet er at mange eldre ikke får den pleien og omsorgen de skulle hatt. Syke eldre står lenger og lenger i kø, med det resultat at de er blitt enda sykere når hjelpen først kommer. Dette rammer selvsagt de pårørende som må ta pleie- og omsorgsansvaret, og det skaper enda flere hjelpetrengende på sikt. 

Noe må gjøres, og det må gjøres raskt. Kommuneøkonomien må stå i forhold til ansvaret og oppgavene. Det må etableres flere plasser, det må bli flere ansatte i førstelinjen og vi trenger en helt ny pårørendepolitikk. Særlig veksten i antall demente viser at det er et skrikende behov for handling. 

## Boligpolitikk og sansetap

For at flere skal klare seg selv så lenge som mulig hjemme, vil boligpolitikken være avgjørende. Regjeringens eldreboligprogram er et viktig virkemiddel og vil få stor betydning når midlene følger med. Vi må derfor sette boligpolitikken på dagsordenen ute i kommunene gjennom å organisere åpne møter med alle berørte aktører. 

Fellesnevnere for oss eldre er sansetap. Når vi eldes får vi dårligere førlighet, hørsel, syn og luktesans. Dette har store konsekvenser for livskvaliteten vår, men i Norge har vi den store fordelen at vi er gjennomorganisert – det er knapt nok en diagnose som ikke har et eget forbund. For oss som nå skal leve så lenge, er det både lurt og nødvendig å delta i og samarbeide med disse. De har lang erfaring og mye kunnskap om hvordan man kan få en bedre livskvalitet dersom sansene svekkes. De kjenner for eksempel til hvilke rettigheter man har, hvilke hjelpemidler som finnes og hvor man får mer informasjon. Jeg oppfordrer derfor alle våre lokalforeninger til å utvikle gode samarbeid med slike foreninger. Så kan vi i fellesskap arbeide for bedre livskvalitet og påvirke lokale og sentrale styresmakter. 

## Vi skal bruke stemmeretten

Det er stortingsvalg til høsten, og vi skal være aktive og tydelige på våre krav og forventninger. Vår styrke ved å være partipolitisk uavhengige, skal vi benytte til å hjelpe alle partier til å føre en god eldrepolitikk. Vi skal påvirke gjennom programprosesser, vi skal delta på landsmøter og ikke minst skal vi bruke stemmeretten. Vi er over én million stemmeberettigede, og det er et demokratisk problem dersom våre stemmer ikke blir lyttet til. 

Pensjonistforbundet har om lag 250 000 medlemmer, men vi har både rom for og behov for flere. Derfor gjentar jeg min oppfordring til hver enkelt: Be noen i din omgangskrets om å melde seg inn. Hvert eneste medlem teller!

På forhånd tusen takk, og lykke til med vårt felles arbeid.

– Vi er over én million stemmeberettigede

Vi støtter og konkretiserer i vårt høringssvar [forslagene som er fremmet](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102975) av Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Bård Hoksrud om like rettigheter i arbeidslivet uavhengig av alder, støtte til frivillighet og sterk satsing på aldersvennlige boliger. 

## Skriftlige innspill

Pensjonistforbundet har [levert høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) sammen med SAKO-partnerne Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Til sammen representerer vi over 270 000 medlemmer. 

## Like rettigheter i arbeidslivet 

Vi støtter fullt ut forslaget om at eldre arbeidstakere skal ha samme rett til sykepenger og dagpenger som andre. I dag svekkes eller fjernes retten til sykepenger og dagpenger allerede fra fylte 67 år. Vi mener alle arbeidstakere skal ha rett til like sosiale rettigheter så lenge de er i jobb, uavhengig av alder. 

## Bedre og flere boligløsninger 

Det må satses langt mer på aldersvennlige boliger. Pensjonistforbundet foreslår seks konkrete tiltak, som gjeninnføring av heistilskudd, tilskudd til trygghetsboliger og styrket bostøtte. Dagens ordninger er underfinansiert og treffer ikke eldre godt nok. 

## Ja til mer frivillighet og samfunnsbidrag 

Eldre utgjør en stor ressurs i frivilligheten. Vi etterlyser en nasjonal satsing på inkluderende møteplasser, støtte til frivilligsentraler og styrking av lokale initiativ som mobiliserer eldre til innsats i nærmiljøet 

## Vår oppfordring til Stortinget: 

**Følg opp forslagene med konkrete tiltak og nødvendig finansiering. De eldre fortjener trygghet, verdighet og muligheter til å bidra – hele livet.**

Vi støtter forslag som gir mer rettferdig og aldersvennlig politikk 

Finanskomiteen har behandlet et forslag som innebar at pensjonsleverandørene kunne fått rett til å endre kundenes livsvarige fripoliser til å bli utbetalt med større årlige beløp over færre år.

[Pensjonistforbundet og Forbrukerrådet advarte mot forslaget](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/du-kan-miste-retten-til-livsvarig-pensjon), og mener at kunden selv må bestemme om pengene fra fripolisene skal utbetales raskere. Mange kunder vil foretrekke å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen de har i dag.

En samlet Finanskomite støttet vårt syn i saken, og fremmet to justerte forslag som innebærer at beslutningen om å endre utbetalingstiden for fripolisen må ligge hos forbrukeren, og ikke kun hos pensjonsleverandøren. Selve saken ble enstemmig vedtatt i Stortinget i dag, tirsdag 14. desember.

**Pensjonistforbundet er veldig glade for dette utfallet. De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det.**

Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.

## Raskere utbetaling av fripoliser

1.      Kunder som har en livsvarig eller opphørende fripolise som vil gi en lavere utbetaling enn 0,5 G per år, kan kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,5 G.

2.      Loven åpner også for at kunden og pensjonsleverandøren kan avtale at fripoliser som i dag har en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G, kan få endret utbetalingstid til det antall hele år som gir en utbetaling på om lag 1 G i året. Du må undersøke nærmere om din pensjonsleverandør vil gå med på en slik avtale.

Dersom man har en livsvarig pensjonsutbetaling fra en fripolise i dag, og vil beholde utbetalingen som den er, så trenger man ikke gjøre noen endringer. Lovendringen åpner kun for en mulighet til å utbetale pengene fra fripolisen raskere dersom man ønsker det, og dersom fripolisen i dag gir en årlig utbetaling som er lavere enn 1 G.

Dersom man har en fripolise med en årlig utbetaling som er høyere enn 1 G, vil man imidlertid ikke kunne gjøre noen endringer i utbetalingstiden.

_\[NB! Ni dager etter at denne artikkelen ble publisert, lanserte regjeringen en forskrift som sier at omgjøring av livsvarig fripolise til raskere utbetaling må avtales før utbetalingen starter. \]_

## Bør jeg velge raskere utbetaling?

Det er både fordeler og ulemper ved å velge raskere utbetaling.

En ulempe kan være at man undervurderer sin egen levealder, og at man vil få mange år med en lavere årlig pensjon etter at fripolisekontoen er tom. Mange vil sette pris på tryggheten ved å ha en livsvarig pensjonsutbetaling.

En annen ulempe ved å utbetale pensjonen raskere med et høyt årlig beløp, er at skattesatsen kan bli noe høyere på grunn av trinnskatten, og fordi det særskilte skattefradraget for pensjonister trappes ned desto høyere pensjonsinntekt man har.

En fordel ved å velge raskere utbetaling er knyttet til de såkalte tilleggsavsetningene på fripolisen. Tilleggsavsetningene på livsvarige fripoliser utbetales i et så langsomt tempo at man risikerer å dø før man får utbetalt mesteparten. Dersom man endrer fripolisen til å utbetales over en gitt periode vil man sikres at tilleggsavsetningene også utbetales. Du kan se på den årlige kontoutskriften fra din pensjonsleverandør hvor mange kroner tilleggsavsetningene utgjør på din fripolise.

Et argument for å velge raskere utbetaling av fripolisen er også at mange får litt dårligere helse med alderen, og vil foretrekke å heller få ut mer av pengene når man er yngre og har helsa i behold.

Et annet argument er at dersom man dør, vil pengene som står igjen i alderspensjonen fra fripolisen gå tilbake til forsikringskollektivet, og ikke til arvinger. Dersom man tar ut pengene raskere kan man sikre at mer går til egne arvinger. Man kan imidlertid ha en egen etterlattepensjon tilknyttet fripolisen, som gir en pensjonsutbetaling til ektefellen dersom man dør. Se den årlige kontoutskriften din for informasjon om dette.

Får beholde livsvarige fripoliser

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

– Vi er svært tilfredse med at SV tok med seg våre innspill inn i budsjettforhandlingene. Enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen, så mer penger er nødvendig, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

Etter at regjeringen la fram sitt budsjettforslag i oktober, innledet Pensjonistforbundet [samtaler med SV](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre) for å gi statsbudsjettet for 2025 en mer rettferdig og sosial profil. Særlig viktig var det å gi mer til de som har minst.

Minstepensjonen for enslige øker med 6000 kroner per år, med virkning fra 1. mai 2025. Det betyr at det blir 4000 kroner ekstra i 2025 og 6000 kroner mer i 2026 og påfølgende år. Økningen vil ikke medføre ekstra skatt, fordi budsjettenigheten også opprettholder vedtaket om skattefrihet for minstepensjon.

## Ny pott til eldrepolitiske tiltak

Budsjettforliket innfrir flere av Pensjonistforbundets krav, helt eller delvis. Det viktigste er at det endelig er kommet en pott på statsbudsjettet på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak, som frivillige organisasjoner kan søke på.

– En pott til eldrepolitiske tiltak på statsbudsjettet er et viktig gjennomslag for Pensjonistforbundet. Dette har vi vært alene om å kreve i mange år. Potten er nødvendig for å gi eldres organisasjoner innflytelse over områder som er viktige for landets eldre. Det er en anerkjennelse av det viktige helsefremmende arbeidet våre frivillige gjør hver eneste dag, Pensjonistforbundet har 700 lokalforeninger over hele landet. Vi er klare til et samarbeid med regjeringen for et aldersvennlig samfunn, til beste for landets eldre, sier Davidsen.

Andre viktige saker i budsjettforliket er en utvidelse av Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner og ytterligere 30 millioner kroner til flere stillinger for nyutdannede leger.

## Litt mer bruk av pensjonsfondet 

SVs gjennomslag medfører at statsbudsjettet blir 6,9 milliarder kroner større enn regjeringens forslag. Det finansieres ved å bruke 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland (pensjonsfondet), som fortsatt er langt under handlingsregelen på 3 prosent. Pensjonistforbundet har i sine krav påpekt at en forsiktig økning av bruken av pensjonsfondet, innenfor handlingsregelen, kan rettferdiggjøres om formålet er godt.

– Vi støtter denne prioriteringen, fordi pengene brukes på gode sosiale formål som økt minstepensjon, økt barnetrygd, billigere tannhelse for unge voksne, flere fastleger og klimatiltak. Økningen er ansvarlig og SV har gitt statsbudsjettet en bedre sosial profil, sier Davidsen.

Viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet

– SVs forslag har en veldig god sosial profil. Vi er særlig fornøyde med forslaget om å øke minstepensjon og garantipensjonen for enslige med 12 000 kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

– Vi støtter også forslaget om gratis fastlege for minstepensjonister. Og så håper vi at partiet får gjennom forslaget om 20 millioner kroner til en eldrepolitisk pott, sier Davidsen. 

[Les mer om våre innspill til statsbudsjettet 2025, og se opptak av samtale mellom Davidsen og SVs leder Kirsti Bergstø.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre)

[Her kan du lese SVs alternative statsbudsjett.](https://www.sv.no/wp-content/uploads/2024/11/alt-statsbudsjett-2025-korr5.pdf)

SV kommer Pensjonistforbundet i møte

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid, sa Davidsen i møtet med komiteen.

## Flere tilpassede boliger

Du kan lese hele innspillet som ble levert på vegne av Pensjonistforbundet, under.

– Husbanken må gis verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa han.

## Vaksinasjon for eldre

Pensjonistforbundet ga også sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Jan Davidsen_02

092A4383

Notat til stortingets helse- og omsorgskomite sendt 10.10.24.pdf

Les notatet til Stortingets helse- og omsorgskomite

– Kommuneøkonomien må styrkes 

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til [Stortingets høring om Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005062), og deltok i dag på muntlig høring med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.

Vi tok opp behovet for en styrket eldreboligpolitikk, og tiltak som sikrer trygge og tilpassede boliger for eldre.

Vi støtter intensjonene om å styrke Husbanken for å fremme kommunenes boligpolitikk, spesielt med tanke på eldre. Det er viktig å tilrettelegge for at eldre kan bo trygt hjemme lengst mulig, noe som krever støtte fra myndighetene gjennom informasjon, finansiering og tiltak for boligtilpasning. 

## Vil være lønnsomt for samfunnet

En av hovedprioriteringene er å øke tilbudet av aldersvennlige boliger for å avlaste helse- og omsorgssektoren. Vi mener dette bør være en sentral oppgave for Husbanken. 

Det trengs en solid økonomisk forankring av eldreboligprogrammet, noe som må inkludere betydelige økninger i tilskuddene. Investeringer i aldersvennlige boliger vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det er også viktig å involvere eldre i beslutninger om endringer i hjemmet deres.

Som medlem i Bostøttealliansen ga Pensjonistforbundet også uttrykk for at vi savner tydelig retning og vilje til forbedringer i bostøtten. 

## Krever et reelt løft

Vi oppfordrer i våre høringssvar til en grundig gjennomgang av finansieringsredskapene som bostøtte, startlån og lån til boligkvalitet. Vi krever et reelt løft for å sikre at flere eldre kan bo i egen bolig, med lettere behovsprøving og økte tilskudd. 

Vi forventer nå kraftfull satsning fra regjeringen for å oppfylle målene om tilpassede boliger for eldre. Det er behov for konkret handling, ikke bare gode intensjoner, for å sikre trygge og tilpassede boliger for eldre i samfunnet vårt.  

[Her kan du lese høringsinnspillene fra Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

[Les om vår boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

Krever tydeligere satsing på boliger for eldre

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 23. mai. 

[Pensjonistforbundet krever økt kjøpekraft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret), og at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 22. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2023, samt forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 4,1 prosent i 2024. 

## Disse datoene er viktige fremover

*   **8. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møter representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,25 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,2 prosent, altså et avvik på -0,05 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 5,4 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 5,5 prosent, altså et avvik på +0,1 prosentpoeng.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned. 

[Dette må du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Slik foregår trygdeoppgjøret

Nye beregninger fra Statens pensjonskasse (jfr. svar på spørsmål fra Senterpartiet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet) viser at ansatte i aldersgruppene født fra 1944-1953, har fått lavere og lavere tjenestepensjon dess lengre de arbeider etter normal pensjonsalder; 67 år pluss levealdersjustering.

Hvis de sluttet ved normal pensjonsalder, får de utbetalt pensjon i henhold til bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønn slik prinsippet har vært siden 1917. Men etter pensjonsreformen i 2011 ble systemet slik at om en fortsetter i offentlig stilling etter 67+, får en lavere og lavere tjenestepensjon dess lenger en arbeider i offentlig stilling.

## Ville blitt ansett som underslag

Ifølge beregningene fra Statens pensjonskasse  taper en ansatt med normallønn i statlig tjeneste ca. 44 000 kroner i årlig pensjon om en arbeider til 70 år, og 120 000 om en arbeider til 73 år. Relativt sett blir tapet større dess lavere lønn en har. Dette har ført til at mange har fått et  pensjonsnivå på 50 prosent av sluttlønn eller lavere etter å ha arbeidet i offentlig tjeneste i 30-50 år. 

I alle disse årene har de betalt og spart til å en pensjon i samsvar med den bruttogarantien de har i sine arbeidsavtaler. Dersom private bedrifter hadde tilegnet seg tilsvarende pensjonsmidler, ville det bli ansett som underslag og vært en sak for økokrim.

## Sluttet for å unngå tap

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere ikke belyst disse virkningene i sine saksframlegg til Stortinget. Tidligere har de benektet at pensjonsreformen har disse virkningene, og også uttalt at systemet for de offentlig ansatte var i henhold til avtaler med organisasjonene for de offentlige ansatte i 2009. Det er dokumentert at dette ikke er riktig.

Det er nå også dokumentert at dette har ført til at offentlige ansatte som kunne og ønsket å arbeide lengre i sine stillinger enn normal pensjonsalder, har sluttet for å unngå store pensjonstap. Pensjonsreformen i 2011 har ført til redusert arbeidsinnsats fra seniorer i offentlig sektor. Det har ført til tap av arbeidsinnsats fra mange tusen offentlige ansatte bl.a. i helsesektoren og undervisningssektoren.

## Fellen videreføres

Det ligger nå også an til at "samordningsfellen" blir videreført for aldersgruppene født fra 1954 til 1962 riktignok i en gradvis mildere form. Det vil føre til ytterligere tap i arbeidsinnsats fra offentlige ansatte.

Stortinget har nettopp inngått et pensjonsforlik hvor hovedpoenget er at alle som kan, skal arbeide lengre. Pensjonistforbundet viser også til vår statsministers uttalelse om pensjon til Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023:

_Da vi innførte pensjonsreformen i 2011, var også det for å styrke arbeidslinja_**_._** _Vi har gått fra å straffe folk som står lengre i jobb til å belønne dem som jobber lengre enn de må. Helt nødvendig for å sørge for at vi har folk nok i jobb. Og helt nødvendig for å sikre fremtiden til pensjonssystemet._

## Styrker arbeidslinja 

På denne bakgrunn anmoder Pensjonistforbundet  innstendig om at Stortinget nå opphever den uhensiktsmessige og inkonsekvente samordningfella både for dem som er rammet og for å unngå at offentlig ansatte i framtiden straffes med lavere og lavere pensjon dersom de arbeider ut over normal pensjonsalder.

I tillegg til at dette opphever en åpenbar urimelighet overfor dem som er rammet, styrker det arbeidslinja. 

## Les mer

[Samordningsfella - hva er det?](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Fjern samordningsfella!

– Vi mener forliket totalt overser dagens minstepensjonisters behov. Derfor vil også fremtidige minstepensjonister komme dårlig ut. Det er, og må fortsatt være, mulig for Stortinget å øke minsteytelsene når det er behov for det. Enslige minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen, og fikk ingenting ekstra i statsbudsjettet for 2024. Derfor forventer vi en vesentlig økning allerede i revidert budsjett i år, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Bredere forlik

Pensjonistforbundet hadde ønsket seg et bredere forlik, der også Rødt og Fremskrittspartiets synspunkter var tatt hensyn til. Det ville gitt forliket høyere legitimitet og ivaretatt de med de laveste pensjonene på en bedre måte. I stedet valgte flertallet å følge pensjonsutvalgets innstilling. Det innebærer at minstepensjonen for fremtidige pensjonister skal følge lønnsveksten under opptjening, men underreguleres under utbetaling, ved å økes med et snitt av lønns- og prisvekst.

– Pensjonistforbundet ønsker at minsteytelsene i pensjonssystemet skal oppreguleres i takt med lønnsveksten, både under opptjening og under utbetaling, samt at det skal være mulig for Stortinget å øke nivåene ved behov. Dette er særlig viktig for kvinner, som har lavere opptjening og derfor lavere pensjoner enn menn, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er imidlertid tilfreds med at det er funnet plass til en såkalt sliterordning i folketrygden, samt at uføre skjermes noe mer for levealdersjusteringen.

## 67-årsgrensen bør beholdes

Pensjonistforbundet mener at 67-årsgrensen for ubetinget rett til uttak av alderspensjon i folketrygden bør beholdes. Når det nå legges opp til å øke de øvre aldersgrensene i arbeidslivet, må også sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger tilpasses den nye situasjonen. Allerede i dag er det lov til å jobbe til man er 70 eller 72 år, men retten til sykepenger er likevel begrenset etter 67 år og fraværende etter 70 år, og retten til dagpenger opphører ved 67 år.

## Etterlattepensjon

Pensjonsforliket omfatter ingen gode ordninger for etterlatte. NAVs etterlattepensjon (gjenlevendetillegg) er tidligere vedtatt å fases ut, slik at ingen født etter 1963 har rett til den. For alle født i 1944 og senere, blir etterlattepensjonen fra og med i år ikke oppregulert, men stå stille på samme nivå som nå, livet ut. Det er om lag 120 000 personer som mottar etterlattepensjon og 95 prosent av disse er kvinner.

– Ved kun å knytte pensjon til individuelle rettigheter, overser man at pensjonsnivået i et parforhold kan være svært forskjellig. Mange kvinner har liten opptjening, og blir satt i en vanskelig situasjon når ektefellen faller fra. Å gjeninnføre en etterlatteordning i folketrygden, er nødvendig for å gi disse økonomisk trygghet og en verdig alderdom, sier Jan Davidsen.

Pensjonsforliket: – Ikke godt nok for dem med de laveste pensjonene

  

Pensjonistforbundet arrangerte denne uken seminar for stortingspolitikerne i arbeids- og sosialkomiteen om [samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen). Representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP deltok.

Saken er svært aktuell, da regjeringen har sendt ut et lovforslag som skal behandles av Stortinget i løpet av mars 2024. Forslaget fra regjeringen vil redusere deler av tapet av tjenestepensjon for offentlig ansatte i årskullene 1954 – 1962 som jobber lenger enn 69 år og 2 måneder.

Tabellen lenger ned viser når de ulike årskullene begynner å tape tjenestepensjon dersom man jobber videre.

## Forslaget fra regjeringen er ikke godt nok

For det første omfattes ikke årskullene som er hardest rammet av samordningsfellen. De er født fra 1944 – 1953, og bør få den pensjonen de fortjener etter et ekstra langt yrkesliv i offentlig sektor.

For det andre innebærer regjeringens forslag kun en gradvis forbedring for årskullene 1954 – 1962. 10 prosent av samordningsfellen fjernes for 1954-kullet, og så øker det gradvis med 10 prosentpoeng per årskull, frem til 1962-kullet hvor 90 prosent av samordningsfellen er fjernet.

Dette er en urimelig løsning, hvor hvilket årskull man er født får vesentlig betydning, selv om alle årskullene i utgangspunktet er omfattet av samme pensjonsordning.

## Orienterte om de negative virkningene

På seminaret orienterte Pensjonistforbundet om de negative virkningene av dagens regler, og hvordan samordningsfellen kan løses.

Vi mener samordningsfellen må fjernes for alle årskull som er berørt. Offentlig ansatte som står lenge i jobb må få en samlet pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn, slik de har vært forespeilet. Mange av Pensjonistforbundets medlemmer er rammet av samordningsfellen, og det er dypt urettferdig at disse ikke får tjenestepensjonen de har opptjent etter lange karrierer. Det er absurd at noen får lavere tjenestepensjon fordi de jobber noen år lenger.

[Les om Steinar Evensen, Unni Bjelland og Svein Grindahl som er tre av rundt 25.000 personer som er rammet av samordningsfella.](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

## Hva er samordningsfellen?

Samordningsfellen gjør at tjenestepensjonen til offentlig ansatte født fra 1944 til og med 1962 blir lavere og lavere hvis man jobber videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor etter en viss alder. Se egen tabell for når de ulike årskullene begynner å rammes av samordningsfellen.

Den offentlige tjenestepensjonen beregnes med utgangspunkt i en bruttopensjon på 66 prosent av sluttlønn, og så trekkes det fra et samordningsfradrag for alderspensjonen fra folketrygden. Regelverket sier at bruttopensjonen ikke skal øke hvis man jobber utover alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, men samordningsfradragene skal fortsette å øke. Dermed reduseres tjenestepensjonen desto lenger man står i jobb, etter en viss alder. Tjenestepensjonen reduseres selv om alderspensjonen man mottar fra folketrygden ikke øker. Resultatet er at tjenestepensjonen reduseres desto lenger man står i jobb, og i verste fall blir null kroner.

## Tabell over årskull

Oversikt over hvilken alder ulike årskull begynner å reduseres den offentlige tjenestepensjonen, dersom man fortsetter å jobbe videre på ordinære lønnsvilkår i offentlig sektor.

*   1944: 67 år og 1 mnd
*   1945: 67 år og 2 mnd
*   1946: 67 år og 4 mnd
*   1947: 67 år og 5 mnd
*   1948: 67 år og 6 mnd
*   1949: 67 år og 7 mnd
*   1950: 67 år og 8 mnd
*   1951: 67 år og 9 mnd
*   1952: 67 år og 11 mnd
*   1953: 68 år og 0 mnd
*   1954: 69 år og 2 mnd
*   1955: 69 år og 3 mnd
*   1956: 69 år og 5 mnd
*   1957: 69 år og 7 mnd
*   1958: 69 år og 9 mnd
*   1959: 69 år og 11 mnd
*   1960: 70 år og 1 mnd
*   1961: 70 år og 3 mnd
*   1962: 70 år og 4 mnd

_Kilde: Tabell 4.1 i Prop. 37 L (2023-2024)_

  

## Les mer

[Les mer om samordningsfellen, og noen av de 25 000 som er rammet](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen)

Samordningsfellen er dypt urettferdig

–  Norge har nå 1 million alderspensjonister, og vi lever stadig lenger. Vi trenger et ombud som kan være talerør for denne store gruppen mennesker, påpekte Davidsen.

Eldreombudet ble opprettet i 2020 av [Regjeringen Solberg](https://snl.no/Regjeringen_Solberg) og nedlagt i 2023 av [Regjeringen Støre](https://snl.no/Regjeringen_St%C3%B8re). Ombudet hadde til oppgave å fremme eldres interesser på alle områder, både overfor offentlige instanser og private bedrifter og organisasjoner. Det var et uavhengig organ, men administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

## Det må følge med midler

Pensjonistforbundet er sterkt bekymret for at mange eldre utsettes for vold og overgrep.

– Mange bor alene, og er avhengig av omsorg fra familie eller helsetjeneste. Over 100.000 personer lever med demens. Alt dette kan gi økt risiko for overgrep, og at volden skjules, sa han, og oppfordret justiskomiteen til å se spesielt på dette.

Regjeringen skriver i sitt forslag at de vil videreutvikle [TryggEst-modellen](https://www.bufdir.no/vold/tryggest/) og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner. Pensjonistforbundet mener at TryggEst må innføres i alle kommuner, og at det må følge med midler til arbeidet.

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.

## Les mer

*   Regjeringens forslag til [opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner — Trygghet for alle](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/?ch=3)
*   [Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Til stede under fremleggingen for justiskomiteen var f.v. seniorrådgiver Anne Hanshus, avdelingssjef for fag og politikk Ragnhild Nestaas Dahl, og forbundsleder Jan Davidsen. 

Stortingshøring vold 2

Bekymret for vold mot eldre

Andre viktige innspill fra Pensjonistforbundet var behovet for bedre smittevernet på sykehjem, og at kommunene må settes i stand til å ivareta sine helseberedskapsforpliktelser før og under kriser.

– Koronapandemien synliggjorde utfordringer med blant annet organisering, ansvarslinjer, prioritering, medisintilgang og smittevern. Derfor er vi positive til en stortingsmelding som beskriver og forsøker å løse disse utfordringene, sier Davidsen.

Høringen foregikk i Stortingets helse- og omsorgskomite. Du kan [lese hele høringsinnspillet vårt her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Beslutninger må tas på politisk nivå

Regjeringen ønsker å etablere en ny helseberedskapsmodell som innebærer å etablere et helseberedskapsråd som samler sektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

– Vi er enig i at Helse- og omsorgsdepartementet – ikke Helsedirektoratet – bør koordinere helsesektoren ved store sektorovergripende kriser. Pandemien viste at Helsedirektoratet innførte svært inngripende tiltak uten politisk forankring, samtidig som det sådde tvil om gjeldende prioriteringsregler i helse- og omsorgssektoren fortsatt skulle gjelde. Beslutninger i kriser må tas på politisk nivå - basert på innspill fra Helsedirektoratet, FHI, andre etater og faglige råd og utvalg - for å ivareta tillit og legitimitet, sier Davidsen.

## Trenger bedre kommuneøkonomi

Han påpekte også at kommunene må involveres mer, og få bedre økonomiske vilkår.

– For å beskytte innbyggerne mot helsetrusler, trenger kommunene samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern. Og de må ha kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse av beredskap, samt til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner sliter i dag med å ha råd til å utføre lovpålagte tjenester. Det er naivt å tro at disse kan prioritere beredskap og forebyggende tiltak innenfor nåværende rammer.

## Urealistisk

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at det er i ferd med å etableres som en sannhet at det verken er mulig eller bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren. Det er i hovedsak et politisk valg om og i hvilken grad man vil prioritere økt utdanning, større rekruttering og flere stillinger i sektoren.

Nye kriser er sannsynlige, og god beredskap er å dimensjonere tjenestene utfra dette. Man kan ikke løse alle utfordringer gjennom «å jobbe smartere» innenfor dagens rammer. Det fremstår urealistisk når det i meldingen står at dens «anbefalinger i hovedsak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Både sykehusene og kommunene må tilføres mer ressurser.

[Les mer om Helseberedskapsmeldingen.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/)

Eldre må kunne være trygge på helseberedskapen

– Vi er bekymret for kjøpekraften til de med lavest pensjon, og for de økende forskjellene. Gode, verdige og aktive liv forutsetter økonomisk trygghet, innledet forbundsleder Jan Davidsen.

## Boliger og frivillighet

Pensjonistorganisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen. Davidsen representerte landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, og SAKO, Samarbeidskomiteen for pensjonister, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer.

Kravlisten som ble overlevert, inkluderte også økt bostøtte, flere aldersvennlige boliger, styrking av frivilligheten og mye mer. Davidsen etterlyste også en pott til eldrepolitiske tiltak, slik at møtene kan utvikles videre og konkretiseres.

## Noen av kravene er:

*   Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret
*   Minste pensjonsnivå i folketrygden må over fattigdomsgrensen
*   Regjeringen må bruke det rommet handlingsregelen tillater til rettferdig fordeling
*   Bostøtteordningen økes
*   Kommunene må få en økning i frie midler på 10 milliarder kroner
*   ALIS-ordningen styrkes med 100 millioner kroner for å bedre fastlege-dekningen
*   Tannhelse blir et offentlig ansvar, og utgifter går inn i egenandelsordningen
*   Sykehusene får en økning i bevilgningene på 5 milliarder kroner
*   Retten til BPA blir uavhengig av alder
*   Mammografiprogrammet utvides til 70-74 år
*   Husbanken brukes mer aktivt for å løse utfordringen med flere aldersvennlige boliger
*   Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier
*   50 millioner kroner til digital opplæring av eldre
*   300 millioner kroner til frivilligsentralene
*   10 millioner kroner til eldrerådsopplæring
*   Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner

F.v. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna og Ragnhild Nestaas

Her kan du lese mer om våre krav til statsbudsjettet 2025.

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_PDF.pdf

Les om kravene 

Våre krav til statsbudsjettet 2025

Pensjonistforbundet Østfold

Da Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2024, var målet at prisstigningen skal flate ut. Dette vil være positivt for hele landet. En lavere prisstigning vil være spesielt viktig for alderspensjonister og trygdede.

 Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor det forventes en prisvekst på 6,0 prosent. Hvis Regjeringen lykkes med å normalisere prisstigningen, har de trygdede en gylden mulighet for å få økt kjøpekraft i 2024.

 Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, vil pensjonen fra folketrygden øke med 4,8 prosent neste år. Dette kan i tilfelle gi pensjonister en etterlengtet reell inntektsvekst.

 Når det gjelder pensjon er det spesielt to forhold som Regjeringens budsjettforslag ikke tar høyde for.

 I 2023 fikk enslige minstepensjonister et kronetillegg over statsbudsjett på kr. 4.000,-. Slike kronetillegg er helt nødvendig for at ikke forskjellene mellom de med lav og høy pensjon skal øke gjennom prosentvise trygdeoppgjør. På landsmøtet i Pensjonistforbundet uttalte daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at slik utjevning skal tas over statsbudsjettet og ikke gjennom trygdeoppgjøret. Et slikt kronetillegg ligger ikke inne og vi oppfordrer stortinget til å rette opp dette.

 Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, ikke lenger få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene. Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

 Dette er en endring som ble vedtatt under Solberg-regjeringen i desember 2020, med effekt fra og med 2024. Dette er en usosial endring som nåværende stortingsflertall bør fjerne. En fjerning som vil være en god likestillingspolitikk.

 Pensjonistforbundet Østfold ber om at disse viktige forholdene endres under stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024.

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

Statsbudsjett for 2024 – prisstigning må ned - 
inntektene til de som har minst må opp


– Vi ber regjeringen om å følge opp tiltakene SV foreslår for landets eldre og uføre, slik at statsbudsjettet kan få en mer sosial profil, sier Davidsen. 

SV går inn i budsjettforhandlingene med regjeringen med sitt eget forslag til statsbudsjett for 2024. I forslaget er det flere saker Pensjonistforbundet støtter. Blant annet vil SV øke minstepensjonen for enslige med 4000 kroner, sette av 1,1 milliarder kroner til billigere tannhelse for de yngste og eldste, øke minstesatsen for uføretrygdede med 7500 kroner, og skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

## Minstepensjonister må få mer

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne med sterkt økende levekostnader, og må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Davidsen.

Ber regjeringen følge opp SVs forslag til statsbudsjett 

Første høring var i Stortingets finanskomite. Senere i ettermiddag blir det høring i arbeids- og sosialkomiteen.

– Vi håper dere vil vurdere bruken av oljefondet. Det må være rom for å bruke noen tideler og sikre at man får gjort noe for de med lavere pensjoner. Det bør også gjøres noe mer med kommuneøkonomien, blant annet for å tilrettelegge for mer aldersvennlige samfunn, sa Davidsen da han snakket til medlemmene i finanskomiteen.

I høringsinnspillet som er innlevert, nevnes både økningen i antall eldre fremover, mangel på sykehjem og omsorgsboliger, digitaliseringsutfordringer, kulturtilbud, tannhelsereform, fripoliser mm.

Les hele høringsuttalelsen, og innspillene som er overlevert de andre komiteene på Stortinget på vår [side for høringsdokumenter](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Skuffet over statsbudsjettet – bør vurdere å bruke litt fra oljefondet   

Antallet eldre øker i årene som kommer. Flere kommer til å ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil ha behov for en bolig som er tilrettelagt for å bli gammel i. Det må derfor tas både bolig- og helsepolitiske grep for å møte utviklingen. 

Bo trygt hjemme-reformen som ble lagt frem i vår, er regjeringens svar på hvordan flere eldre skal kunne bo trygt og godt i egen bolig, lengst mulig. Forbundsleder Jan Davidsen møtte i dag på Stortinget for å delta i høring om reformen. Han representerte Pensjonistforbundets 255 000 medlemmer, som er midt i målgruppa for reformen. 

Reformen har fire satsningsområder:

*   Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
*   Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
*   Kompetente medarbeidere
*   Trygghet for brukere og støtte til pårørende

## Kan bli en reform uten ressurser

– Vårt hovedinntrykk er at reformen har gode beskrivelser og enkelte gode tiltak, men vi er i tvil om finansieringen, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at dersom reformen skal lykkes, må det statlige virkemiddelapparatet styrkes, kommunene få betydelig økning i frie inntekter, og frivilligheten må sikres gode, forutsigbare forhold.

Å bo trygt hjemme innebærer ikke kun en tilpasset bolig, men også sosial trygghet, aktiviteter og forebyggende helsetiltak, at man behersker digitale verktøy, samt er trygg på å motta tjenester i eget hjem.

Uten finansiering er det dessverre en fare for at reformen, i likhet med forgjengeren _Leve hele livet_, vil bli omtalt som en reform uten ressurser.

## Våre høringsinnspill

Du kan lese hele høringsnotatet fra Pensjonistforbundet lenger ned. Det tar blant annet opp følgende:

*   Det er stort behov for økte digitale ferdigheter og mer kunnskap om velferdsteknologi, men det er ikke foreslått midler til [Pensjonistforbundets prosjekter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/budsjettet-vil-ramme-pensjonistforbundets-arbeid-med-%C3%A5-hindre-digitalt-utenforskap) innen området.
*   Den kulturelle spaserstokken må få mer midler, og også omfatte hjemmeboende eldre.
*   Rammevilkårene for frivillige må være gode og forutsigbare; full momskompensasjon må garanteres og det må satses mer på frivilligsentralene.
*   For å få flere boliger tilpasset eldre, må Husbanken ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering, og en forutsetning for at reformen lykkes.
*   Bo trygt hjemme-reformen må ikke bli en erstatning for nødvendige tjenester. Andelen over 80 år og forekomsten av demens er sterkt økende, og flere vil få behov for hjelp som ikke kan ytes i eget hjem.
*   Det trengs fleksible avlastningstilbud og en primærkontakt for pårørende til personer med demens.
*   Eldre som bor hjemme, må være trygge på at de får et tilpasset tjenestetilbud, og garantert en egen fastlege.

[Les mer om Bo trygt hjemme-reformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert)

Pensjonistforbundets høringsinnspill til Bo trygt hjemme-reformen.

Pensjonistforbundet_Bo trygt hjemme_Helsekom_191023. Innspill.pdf

Vedlegg

– Ord er ikke nok hvis reformen skal lykkes

Les Pensjonistforbundet innspillsnotat til høringen.

Helse og omsorgskomiteen vedr. opptrappingsplan for psykisk helse og rus  29.09.23.pdf

Han deltok i dag i Stortingshøring om [Opptrappingsplanen for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/), og overleverte innspill på vegne av forbundets 255.000 medlemmer.

– Vi trenger lavterskeltilbud og kartleggingssamtaler, og alle eldre må ha en fastlege som kan fange opp problemer tidlig. Vi trenger også styrket kapasitet og kompetanse ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og alderspsykiatriske enheter, sa han.

Pensjonistforbundet mener også at kompetansesentrene tilknyttet [Nasjonalt senter for aldring og helse](https://www.aldringoghelse.no/) bør styrkes.

## **Utfordringer i kommunene**

Regjeringens «Bo trygt hjemme»-reform skal bidra til at flere eldre kan bo lenger i egen bolig. Ettersom antall eldre vil øke fremover, og familienettverkene er mer fragmenterte enn tidligere, øker risikoen for ensomhet og isolasjon. Et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak er derfor å sørge for botilbud som fremmer sosial kontakt. Boliger med livsløpsstandard, med kort vei til servicetjenester og sosiale aktiviteter bidrar til å fremme psykisk helse hos eldre.

– Vårt inntrykk er at eldre med psykiske lidelser er nedprioritert i det kommunale psykiske helsearbeidet. Dette må rettes opp. Gjennom «Bo trygt hjemme»-reformen er kommunene nødt til å forberede seg på en økende befolkning som vil ha behov for alderspsykiatriske tjenester, sier Davidsen.

## **Flere med psykiske helseproblemer**

De fleste av Norges 1 million alderspensjonister er friske, lever gode liv og mestrer dette uten bistand fra andre. Det er likevel en del utfordringer, både i dag og når man ser fremover. Med et økende antall eldre vil flere også utvikle psykiske helseproblemer.

*   101.000 personer har i dag demens, og det forventes en dobling i løpet av de neste 30 årene
*   Anslag viser at 15–20 prosent av alle eldre har behandlings-trengende psykiske lidelser
*   Vi blir flere eldre, og flere bor alene – noe som vil kunne føre til mer ensomhet
*   Endrede drikkevaner vil gjøre at flere eldre kommer til å slite med avhengighet og skader på grunn av alkohol

## **Den kulturelle spaserstokken**

Kultur og møteplasser er også viktig for å fremme trivsel og hverdagsglede, enten man bor hjemme eller på institusjon.

Pensjonistforbundet mener at _Den kulturelle spaserstokken_ burde styrkes, ettersom dette er et lavterskeltilbud som kan nå ut til alle grupper av eldre.

## **Behov for styrket innsats**

Oppsummert mener Pensjonistforbundet det er behov for styrket innsats på flere områder:

*   Takten på forskning på eldre og psykisk helse må økes
*   Kompetansen og kapasiteten i kommunene må gjenspeile eldres behov for psykiske helsetjenester
*   Kommunene må gjennomføre kartleggingssamtaler for eldre
*   Helsestasjoner og lavterskeltilbud for eldre må være et tilbud i hele landet
*   Alle eldre må sikres en fastlege
*   Kompetansen og kapasiteten ved DPS-ene og de alderspsykiatriske avdelingene må styrkes og det er behov for mer ambulante tjenester.
*   Felles journal for hele landet vil være nyttig når det gjelder kontakten mellom de ulike aktørene.
*   Det må sikres at tiltak og tilbud innen psykisk helse skal gjelde alle inkl. eldre.

Her kan du lese mer om regjeringens [Opptrappingsplan for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/).

– Vi trenger flere tiltak for eldres psykiske helse 

Det er lite i [statsbudsjettet for 2024](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/) som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

## **Skatt**

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

## **Innstramming for enker**

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som _gjenlevendetillegg_, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

_Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024._

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

## **Realvekst for alderspensjonister**

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

_Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent._

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

**2023**

*   Lønnsvekst: 5,5 prosent
*   Prisvekst: 6,0 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

**2024**

*   Lønnsvekst: 4,9 prosent
*   Prisvekst: 3,8 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

## **Strømstøtte**

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

## **Minstepensjon**

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

## **Bostøtte**

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene **januar, februar og mars** til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via [Husbanken](https://husbanken.no/person/bostotte/). Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.

Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist



«Om ikke regjeringen vil gi landets eldre det vi trenger, må vi sette vår lit til Stortinget. Dette handler om en million menneskers hverdag, liv og helse.»

Landets eldre hadde grunn til å ha store forventninger til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, som ble lagt fram i dag. Eldre ble både nevnt innledningsvis i Kongens trontale, og ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum skulle eldre være et prioritert område. Men den såkalte eldresatsingen ser vi lite til. 

Her er ikke en krone ekstra til dagens minstepensjonister, til tross for at sterkt økende levekostnader rammer denne gruppen hardt. Samtidig foreslår regjeringen å øke egenandelen med 4,35 prosent for legetjenester og pasientreiser, som i stor grad benyttes av eldre. 

– Dette statsbudsjettet viser med all tydelighet at Pensjonistforbundet har en viktig misjon, og at vi ikke må ligge på latsiden fremover. Om ikke regjeringen vil gi landets eldre det vi trenger, må vi sette vår lit til Stortinget. Det handler om en million menneskers hverdag, liv og helse og vi skal gjøre vårt til at Stortingspolitikerne forstår dette, sier Davidsen.

## Ingen ekstra økning i budsjettet

Finansministeren har i dagens nyhetssendinger sagt at regjeringen har økt pensjonen for alle med 8,5 prosent, og at det er lagt inn mer penger til minstepensjonister. Han snakker da om gamle penger, årets trygdeoppgjør - ikke om neste års budsjett.

I budsjettforslaget for 2024 er det ingen ekstra økning, verken til minstepensjonister eller andre med lave pensjoner. Regjeringen viser heller ingen vilje til å løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensen. 

Pensjonistforbundet møter regjeringen fire ganger i året for å gi innspill til statsbudsjettet. Til budsjettet for 2024 fremmet vi i alt [17 krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2024). Vi har i beste fall bare fått delvis gjennomslag for tre av dem: Noe økning av bostøtten, noen enkelttiltak i Bo trygt hjemme-reformen og fortsatt midler til eldrerådsoppæring, i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge.

## Ingenting til minstepensjonistene

Etter snart to år med prisvekst og stadig flere eksempler på at flere sliter, savner vi at budsjettet ikke brukes til en mer sosial omfordeling. Minstepensjonistene er kun indirekte berørt, dersom de også er mottakere av bostøtte. Det særskilte nivået på bostøtten på grunn av økte priser i 2022 og 2023, forlenges inn i 2024. Utover dette er det ingen tiltak for å bedre minstepensjonistenes økonomiske levekår, til tross for økte priser og at det er vel kjent at de har en inntekt under fattigdomsgrensen (EU60). Pensjonistforbundet må også i år sette sin lit til at støttepartiene – med vår hjelp – forhandler inn en økning til minstepensjonistene.

– Vi er dessverre vant med at sittende regjeringer ikke foreslår økninger i minstepensjonen. Men i år er vi ekstra skuffet, fordi alle er kjent med at kostnadene har økt og at dette rammer dem som har minst, mest. Vi må derfor sette vår lit til at Stortinget forhandler frem mer til minstepensjonistene, sier Davidsen. 

## Skuffende start på Bo trygt hjemme-reformen

Pensjonistforbundet hadde forventninger om at Bo trygt hjemme-reformen skulle følges opp med en vesentlig økning i kommunens frie inntekter, en betydelig satsning på helse- og omsorgstjenestene, og en styrking av Husbankens virkemidler. Dessverre viser budsjettforslaget at reformen får en svært forsiktig start.

Den tilsynelatende økningen i kommunenes frie inntekter, er allerede spist opp av økte kostnader og andre satsninger. Regjeringen foreslår en realvekst på 6,4 milliarder kroner, men hele 5,9 mrd. av dette er for å dekke økte demografi- og pensjonskostnader. De øvrige 500 millioner kroner er bundet opp i satsninger på psykisk helse og rus, og kompensasjon for omlegging av inntektssystemet.

Den viktigste satsningen i helse- og omsorgstjenesten er forslaget om å øke investeringstilskuddet som kommunene kan søke på, slik at det dekker 1500 heldøgns omsorgsplasser. Men tilskuddet går både til rehabilitering og nybygg, slik at netto vekst i antall plasser blir lavere enn 1500. Om antallet plasser skal øke i takt med antall eldre over 80 år, er det behov for en tilvekst på 1500 nye plasser hvert år i årene fremover.

Regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken, men mesteparten av dette går til startlån, som eldre i liten grad er berørt av, da kun tre prosent av mottakerne er over 67 år. Tiltak til nye egnede boliger eller tilpasning av eldre boliger er svært små.

– Vi støtter Bo trygt hjemme-reformen, men er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer den høyere. Til tross for enkelte gode initiativ. er hovedinntrykket at regjeringen forventer at reformen skal gjennomføres innenfor trange rammer. Men skal den lykkes, må det settes av mer ressurser, sier Davidsen.

## Savner en mer sosial profil

Oppgavene innenfor eldrefeltet står i kø. Det er behov for å avskaffe fattigdom, satse på Bo trygt hjemme-reformen gjennom å styrke Husbankens virkemidler og kommunenes frie inntekter, styrke frivillig sektor og bekjempe ensomhet, diskriminering og digitalt utenforskap. Årets forslag til budsjett vitner dessverre ikke om en reell forståelse for eller vilje til å gjøre det som er nødvendig. Pensjonistforbundet er derfor svært skuffet over årets budsjett.

I budsjettforslaget er det ingen økning verken til minstepensjonister eller andre pensjonister med lav inntekt. Det samlede inntrykket er av en regjering som ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg hvordan den såkalte dyrtida oppleves av dem som har minst.

Det viser regjeringen blant annet gjennom å legge seg på en oljepengebruk på 2,7 prosent, godt under handlingsregelen på 3 prosent. Ved å øke kun til 2,75 prosent, ville man fått nesten 11 milliarder kroner ekstra, som regjeringen kunne brukt for å avskaffe fattigdommen, satse på eldrereformen, motvirke digitalt utenforskap og gi kommunene mer penger til å levere gode tjenester.

Skuffende statsbudsjett for landets eldre

Pensjonistforbundet Rogaland

Det var 8 foreninger i Rogaland som gjennomførte valgmøter i forkant av valgdagen 11. september. Fordelt på fylket var det møter i disse kommunene: Haugesund, Sandnes, Stavanger, Hå, Sola og Tysvær. I Tysvær og Hå kommune hadde foreningene der gått sammen om arrangementet, og Tysvær kunne rapportere om et oppmøte på hele 165 personer. Totalt var det over 550 engasjerte eldre som tok turen for å høre hva politikerne hadde å si om dagens eldrepolitikk i kommunene, og hvordan de i fremtiden vil tilrettelegge for at alle skal få en **GOD** og **VERDIG** alderdom❤️

Foreningene hadde forberedt seg godt, bl.a. med en gjennomgang av partiprogrammene og aktuelle eldrepolitiske saker i kommunen. De fleste partiene stilte med sin 1. eller 2. kandidat, og vi bør også være en prioritet med over 1 million potensielle velgere💪

Vi takker foreningene for innsatsen og sier vel blåst! Vi følger opp kommune politikerne etter valget, og vil være en **tydelig, sterk og synlig** stemme i eldrepolitikken.

Valgmøte Haugesund på Havnaberg frisklivssentral

Paneldebatt Haugesund

Paneldebatt Sandnes 2023 1

Paneldebatt Sola 2023

Stavanger

Valgmøter i Rogaland 2023

Pensjonistforbundet sendt et brev til medlemmene av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget om de nye fjerntogene, som ikke er universelt utformet. Her krever vi at offentlige transporttilbud blir tilgjengelige for alle.

Norske Tog signerte i mars en avtale med Stadler for innkjøp av 17 nye togsett som skal gå på langdistansestrekningene. Disse mangler universell utforming. De nye togene vil ha trapper inn til toget. Dette gjør adkomsten vanskelig for mange eldre, ikke minst for dem med rullator eller rullestol.

Togene som nå kjøpes inn vil være i bruk i 40-50 år. Det innebærer at personer med mobilitetsutfordringer vil ha et annenrangs tilbud i flere tiår fremover.

Dette er skammelig! Hvordan kan anbudsregler i 2023 ikke kreve at transporttilbudet skal være tilgjengelig for alle? Norske tog har valgt en løsning med to trinn for av- og påstigning. Det er ikke mulig for rullestolbrukere å komme om bord uten hjelp, og heller ikke mulig å flytte seg fra vogn til vogn.

Vi forventer at Stortinget stopper diskrimineringen av passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Offentlige transporttilbud må være tilgjengelige for alle. Dette handler om likestilling, alles rett til å velge klimavennlige løsninger og å skape et aldersvennlig Norge.

Brev til Transport- og kommunikasjonskomiteen - Kollektivtrafikken må være tilgjengelig for alle.pdf

Last ned brevet

Kollektivtrafikken må være tilgjengelig for alle!

Innstillingen gir et innblikk i de ulike partienes syn på årets oppgjør. Det er ikke flertall for å gjøre noen endringer av selve pensjonsreguleringen, men det ble fremmet åtte ulike mindretallsforslag. Vi er glade for å se at flere partier støtter viktige saker som Pensjonistforbundet kjemper for, blant annet forhandlingsrett, økt minstepensjon, kompensasjon for avviket på 2,2 milliarder kroner, og en skjerming av levealdersjusteringen for uføre ved overgangen til alderspensjon.

Det viktigste i innstillingen er en uttalelse fra komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som _vil understreke at folketrygdens ytelser skal sikre folks økonomiske trygghet. Flertallet mener derfor det vil være riktig å øke de laveste ytelsene og andre ordninger for de som har minst._

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets mål om å gi et ekstra løft til dem som har minst. Vi forventer at flertallspartiene følger opp ordene med handling.

FrP, Rødt og SV støtter Pensjonistforbundets krav om å kompensere pensjonistene 2,2 milliarder kroner som følge av at det ble brukt for lav lønnsvekst i 2021-oppgjøret, men dessverre er det ikke nok for å få flertall på Stortinget.

Følgende forslag ble fremmet av mindretall:

## Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 1:** Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2024 gjennomføre Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, samt utrede hva reell forhandlingsrett skal innebære utover dette.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 2:** Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2024 med en økning på 7500 kroner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 3:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en opptrappingsplan for minsteytelsene i folketrygden opp til fattigdomsgrensen.

**Forslag 4:** Stortinget ber regjeringen vurdere om uføretrygdede og andre relevante grupper bør få regulert sine ytelser med prisveksten eller snittet av pris- og lønnsvekst i år med reallønnsnedgang.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Rødt

**Forslag 5:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om 2,2 milliarder kroner til pensjonistene i saldert budsjett for 2023 eller statsbudsjett for 2024 som skal dekke avviket på anslått og faktisk lønnsvekst i 2021, og at pengene skal gå til å heve de laveste pensjonene etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 6:** Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2023 med forslag til en sliterordning som sikrer en anstendig pensjon til de som ikke har mulighet til å stå lenger i arbeid og hvor uføre gis opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell.

## Forslag fra Rødt

**Forslag 7:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minsteytelsene i folketrygden med 12.000 kroner i statsbudsjettet for 2024.

**Forslag 8:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre skjermingstillegget for alderspensjonister for årskullene 1954 til 1962 i statsbudsjettet for 2024.

Årets oppgjør behandlet i Stortingskomiteen

Pensjonen øker med 8,54 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

[**Du kan sjekke hvor mye DIN pensjon øker ved å bruke vår pensjonskalkulator.**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator-2023)

Uføretrygden øker med 6,41 prosent med virkning fra 1. mai. 

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet den 15. mai og regjeringen presenterte sitt tilbud den 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

_Du kan se opptak av webinar om trygdeoppgjøret med Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl nederst på denne siden._

## Initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør. 

Pensjonsøkningen blir større fordi 0,75-fratrekket er fjernet. 

Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. 

Pensjon øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Tidligere økte pensjon i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. 

Den nye metoden med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten gir en økning i år på 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

## Økningen av pensjonen

Det er årsveksten vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 5,4 prosent. For alderspensjon er økningen 6,91 prosent på årsbasis. Det betyr at kjøpekraften anslås styrket med 1,4 prosent i år.

I fjor ble imidlertid årsveksten i pensjon 4,12 prosent, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften redusert med 1,6 prosent. Ser man kjøpekraftsutviklingen for 2022 og 2023 samlet, anslås den til -0,2 prosent. Selv med høy vekst i år, har du fremdeles lavere kjøpekraft av din pensjon i 2023 enn i 2021. 

## Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Den øker med 6,41 prosent fra 1. mai slik at ny G blir 118.620 kroner.

## Uinnfridde krav

I tillegg til økningen på 8,54 prosent fra 1. mai, krevde Pensjonistforbundet et løft av de lavere pensjoner.

– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier Jan Davidsen. Den sterke prisveksten rammer de med lave inntekter hardest. Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner (enslige)/ 211.500 (gifte/samboende).

Pensjonistforbundet viser til at pensjonistene i fjorårets oppgjør ble snytt for til sammen 2,2 milliarder kroner. Dette var penger pensjonistene skulle hatt som følge av at regjeringen la til grunn et lønnsvekstanslag som var rekordstore 1,1 prosentpoeng for lavt, som den kun har etterbetalt halvparten av. Pensjonistene har 2,2 milliarder kroner til gode - dette krever vi at pensjonistene får etterbetalt i år, og at det brukes til å løfte de lavere pensjonene.

## Anstendighetsløft

Som følge av alliansen med SV og Frp om et anstendighetsløft for pensjonister, fikk vi også gjennomslag for at trygdeoppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling på vårsesjonen. 

– Vi håper at våre gjenstående krav om full kompensasjon fra 2021, og et løft for dem med lavere pensjoner blir innfridd i behandlingen i komiteen på Stortinget. Vi forutsetter at regjeringen denne gangen gjør opp oppgjøret med SV, og ikke går til Høyre for ikke å gi oss det vi rettmessig har krav på, avslutter Jan Davidsen.

**Se webinaret om resultatet fra trygdeoppgjøret her:**

Så mye øker pensjonen din i år

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

FrP fremmet i november et forslag om å oppheve samordningsfellen. Samordningsfellen gjør at offentlig ansatte som jobber lenger enn til 67 år pluss levealdersjustering får lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber. Mange har tapt store pensjonsbeløp på dette svært urimelige regelverket.

For Pensjonistforbundet er dette en prioritert sak, hvor mange av våre medlemmer er direkte berørt. Vi har vært i møter med flere av de politiske partiene i forbindelse med saken.

## Skal løftes på nytt

7\. februar leverte arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget sin innstilling, hvor det fremkommer hva de ulike partiene mener. Forslaget fra FrP blir avvist av flertallet, men det legges opp til at saken skal løftes på nytt i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen som følger opp Pensjonsutvalgets rapport, NOU 2022:7, Et forbedret pensjonssystem. Stortingsmeldingen er forventet lagt frem i løpet av våren. 

– Pensjonistforbundet har arbeidet for en opphevelse av samordningsfellen i flere år, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi ser ikke på komiteens avgjørelse som et nederlag, kun som en midlertidig utsettelse. Flertallet i komiteen vil at saken skal løftes på nytt om kort tid når Stortinget skal behandle Pensjonsutvalgets rapport, fortsetter han.

## Urettferdig og ulogisk

Samordningsfellen rammer personer som har fulgt parolen om å stå lenger i jobb, noe som er bra for samfunnet og i tråd med prinsippene for pensjonsreformen.

– Det er helt urimelig at de skal få lavere pensjon som følge av dette. Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk. De fleste som er rammet har ikke fått god nok informasjon om konsekvensene. Vi har klare forventninger om at Stortinget vil finne en løsning som ivaretar både dem som har blitt rammet av samordningsfellen, og ansatte som er i jobb og ønsker å fortsette å jobbe, avslutter Davidsen.

## Votering 21. februar

Den endelige voteringen i Stortinget i forslaget om å oppheve samordningsfellen er forventet 21. februar.

Saken har vekket et stort engasjement og fikk mer enn 70 skriftlige innspill i høringsrunden.

Du kan følge sakens videre behandling i Stortinget ved å trykke på [denne lenken](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=91741).

- Dagens regelverk er urettferdig og ulogisk

Pensjonistforbundet Akershus

**UTTALELSE FRA PENSJONISTFORBUNDET AKERSHUS**

Etter avsløringene i NRKs Brennpunkt tar vi alle innover oss en virkelighet ingen vil ha! Eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokratier og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

Det faktum at Kirkens SOS stadig får henvendelser fra mange eldre om at de ønsker å dø framfor å leve i et vakuum av manglende eller dårlig omsorg, trakassering og i verste fall fysisk vold i nære relasjoner – viser at Norge får negativ omtale over hele verden. Omsorgen for mennesker har til nå vært vårt varemerke!

Pensjonistforbundet Akershus ber alle sine 46 lokalforeninger med 13 .000 medlemmer om å kreve ALLE kort på bordet i sine kommuner. Ingen omsorg for medmennesker kan slippe unna vårt krav om en grundig gjennomgang – uansett alder for de som trenger hjelp og omsorg.

Pensjonistforbundet Akershus tar fullstendig avstand fra at det skal legges opp til et klasseskille i norsk omsorg, ett nivå for de rikeste som kan planlegge og kjøpe seg det aller beste, og ett nivå der alle vi andre skal ta til takke med nedlatenhet, nedprioritering og psykiske eller fysiske overgrep i en omsorg politikere har lovet skal skinne!

Gjennom eldrerådene i kommunene må pensjonistforeningene øve innflytelse NÅ – før det er for seint! De politiske partienes ledere på alle plan må tas i øra – denne situasjonen i omsorgen vi er lovet gjennom generasjoner **MÅ OPPHØRE STRAKS!**

  

John Granly, - _styremedlem og leder i Helseutvalget_ Pensjonistforbundet Akershus

En virkelighet vi ikke vil ha!

Dagens pensjonssystem har en åpenbar svakhet ved at minsteytelsene underreguleres. Ikke bare underreguleres minstepensjonen under utbetaling, men selve minstesatsene øker mindre enn lønnsveksten. Minsteytelsene blir dermed stadig lavere sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsnivå. Over flere år vokser avstanden betydelig.

Pensjonistforbundet har flere ganger påpekt at dette ikke er bærekraftig, og er glad for at Pensjonsutvalget også har innsett dette. Utvalget har foreslått at minsteytelsene skal reguleres i takt med lønnsveksten, noe som stopper det økende gapet mellom minsteytelsene og lønnsnivået. Utvalget har imidlertid foreslått at minsteytelsene fremdeles skal underreguleres i utbetalingsfasen. Vi mener at utvalgets forslag ikke er godt nok.

Minstepensjonistene i Norge har i dag ytelser som ligger under «EUs fattigdomsgrense» som anslås i 2022 til å være kr. 259 600 kroner for enslige, og 194 650 kroner for samboende.

Utvalget foreslår at minsteytelsene i Norge ikke skal øke utover dagens nivå, og det innebærer at minsteytelsene vil sementeres på et lavt nivå. I tillegg foreslås minsteytelsen underregulert de årene man er pensjonist, slik at avstanden opp til fattigdomsgrensen bare vil øke desto eldre man blir.

Når Stortinget og Regjeringen skal behandle Pensjonsutvalgets innstilling, ber Pensjonistforbundet Østfold om at minste pensjonsnivå skal øke opp til EU60-nivå og at det blir en oppgjørsform som sørger for hederlig regulering av inntekten for landets 1 009 700 alderspensjonister.

Pensjonistforbundet Østfold mener at det er et grunnleggende krav, at løpende pensjon og trygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme som er lik lønnsveksten.

  

Pensjonistforbundet Østfold

**_Bjørn Eriksen_**

Leder

Pensjonsutvalget foreslår å sementere minsteytelsene på et lavt nivå

Forbundsleder Jan Davidsen deltok på Debatten (NRK) i går. Fikk du ikke med deg programmet kan du se det her: [Debatten – I går – Hva er galt med eldreomsorgen? – NRK TV](https://tv.nrk.no/serie/debatten/202301/NNFA51012623/avspiller)

De er gamle, syke og sårbare. Men får de den omsorgen de trenger? Skjult kamera viser virkeligheten i norsk eldreomsorg: [Brennpunkt: Omsorg bak lukkede dører – NRK TV](https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-omsorg-bak-lukkede-doerer)

  

**Pensjonistforbundet krever:**

*   En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester
*   Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det
*   Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere
*   Bedre rettigheter for pårørende

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.  Foto: mynewsdesk.com

En varslet krise

Stortingsvalget 2021 nærmer seg! Valgdagen er førstkommende mandag 13. september og du kan [forhåndsstemme til 10. september](https://www.valg.no/).

Pensjonistforbundet har lett etter alt som handler om temaet **pensjon** i partiprogrammene, og vurdert både innhold og hvor tilgjengelig informasjonen er. Se hvilket parti som skårer høyest og lavest i vår vurdering.

## Arbeiderpartiet – terningkast 3

Lett å finne informasjon om temaet «pensjon» i partiprogrammet. Ganske konkrete forslag, men noen av forslagene under temaet «pensjon» dreier seg om andre ting. Partiprogrammet skal gjelde for 2021 til 2025, men Arbeiderpartiet får trekk for at mange av forslagene allerede er vedtatt, og sånn sett er programmet litt lite ambisiøst. Folk kan tro at dette er saker som Arbeiderpartiet skal jobbe for fremover. Dette gjelder «Pensjon fra første krone», «Regulere pensjon basert på gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst», «Pensjonsoppgjøret skal igjen legges frem som egen sak i Stortinget». Dette er viktige saker, men når de allerede er vedtatt så kan det vanskelig sies at disse forslagene gir en ytterligere systemforbedring. Forslagene fra Arbeiderpartiet minsker ulikhet noe – ved å gi mest til utsatte grupper, som minstepensjonister og skjerming av uføre alderspensjonister for deler av levealdersjustering. Men sier ikke noe konkret om hvor mye av levealdersjusteringen som skal skjermes eller hvor mye minstepensjon skal økes. Og den viktigste driveren for økte forskjeller er den prosentvise økningen av pensjonen – dette nevnes ikke med et ord. 

## Høyre – terningkast 2

Ikke noe eget kapittel om pensjon i partiprogrammet. Lite konkrete formuleringer om å «videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid». Og vil «videreføre dagens rammer for individuell pensjonssparing (IPS), men vurdere hvordan denne ordningen kan forbedres slik at flere sparer til pensjon». Ellers innføre pensjon fra første krone fra 2023, noe som allerede er vedtatt. Forslagene gir ikke mer pensjon uten at man eventuelt bruker IPS og sparer mer selv. Få forslag. Sparing gjennom IPS forventes å kunne gi økt ulikhet, da dette ikke er obligatorisk.

## FrP – terningkast 3

Pluss for oversiktlig partiprogram med egne kapittel i partiprogrammet om «folketrygden», «offentlig tjenestepensjon» og «alders- og etterlattepensjon». Litt trekk for at etterlattepensjon nevnes i overskriften uten at det står noe om etterlattepensjon i selve programmet. En del konkrete forslag. Fjerne underregulering og gi reell kjøpekraftsutvikling, så lenge lønnstakere får det (men det er dårligere enn vedtatt regel om regulering lik gjennomsnitt av pris og lønn). Fjerne avkortning for gifte og samboende. Avvikle supplerende stønad (innstramming). Sikre rett til dagpenger og sykepenger mellom 67 og 72 år. Vil tilsynelatende hverken ha etterlattepensjoner eller obligatoriske tjenestepensjoner. «Personer som ønsker pensjonsytelser utover det nivået folketrygdens alderspensjon innebærer, må selv sørge for dette gjennom private avtaler med for eksempel forsikringsselskaper eller spareavtaler i bank.» Noe urealistisk å fjerne obligatorisk tjenestepensjon, og det er et forslag som gir mindre pensjon og mindre forutsigbarhet. Noen forslag gir økt pensjon – mens andre forslag gir mindre pensjon. Forslagene vil øke ulikheten – folk må spare til pensjon gjennom egne private avtaler, supplerende stønad skal fjernes, og de vil gi mer til gifte/samboende, noe som relativt sett øker forskjellene, da flere enslige pensjonister lever med lavinntekt enn gifte/samboende.

## Senterpartiet – terningkast 4

Senterpartiet har gjennomgående gode og konkrete forslag som innebærer mer pensjon for pengene. Men de får et betydelig trekk for at partiprogrammet er dårlig utformet. Det er vanskelig å finne hvor pensjonsforslagene står. Kunne fått fem på terningen med bedre kapittelinndeling og et mer oversiktlig partiprogram. Trekker frem endring av samordningsloven for at offentlig tjenestepensjon ikke skal reduseres ved å jobbe utover pensjonsalder. Gi pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett. Opprettholde systemet med etterlattepensjon. Sette av en egen pott til bedring av minstepensjon i årlige trygdeoppgjør. Forslagene vil redusere ulikhet gjennom etterlattepensjon, økt minstepensjon og forhandlingsrett. 

## SV – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon under «velferd og fordeling». En lang rekke konkrete forslag med en klar utjevningsprofil som vil gi mer pensjon. Innføre reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret som forhandlinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten. Skjerme uføre for levealdersjustering og gi opptjening til 67 år. Endre levealdersjusteringa for å sikre rettferdighet for yrkesgrupper som må slutte tidlig, samt for yngre generasjoner. Styrke tjenestepensjon med krav om høyere sparesatser. Løfte minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense. 

## Venstre – terningkast 2

Skuffende lite politikk på pensjonsområdet. Vil videreføre pensjonsreformen og stimulere til privat pensjonssparing. Vil styrke OTP (obligatorisk tjenestepensjon) – konkret forslag om å øke minste innskuddsprosent til 4 prosent. Vil prioritere å øke minstepensjon for enslige. (Det er bra, men mangler noe troverdighet etter 8 år i regjering uten å fremme forslag om økt minstepensjon uten påtrykk fra KrF og FrP). Vil avvikle det statlige bidraget til AFP – det vil svekke AFP-ordningen og gi mindre pensjon for pengene. Vil også stramme inn handlingsregelen fra 3 til 2,5 prosent, noe som gir strammere budsjetter og mindre rom for velferdsøkninger. 

## KrF – terningkast 2

Overraskende lite om pensjon. Burde vært mer ambisiøse i for eksempel å kjempe for å fjerne fattigdom blant eldre. Eneste de skriver er at «ved økninger i pensjoner skal de som har minst prioriteres». Vil la hovedprinsippene for pensjonsreformen ligge fast, men vurdere justeringer for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem. Betyr dette potensielt innstramminger som gir mindre pensjon? Vil gi «bedre anledning til å jobbe etter 70 år». Lite konkrete forslag med runde formuleringer. Lite som vitner om at KrF vil redusere ulikhet blant pensjonister, selv om de sier de vil prioritere de som har minst.

## Miljøpartiet de grønne – terningkast 1

Nevner ordet «pensjon» færrest ganger av alle partiene. Ikke noe eget kapittel om pensjon, vil kun gjøre noen vurderinger, og har ingen konkrete forslag. Siden de tilsynelatende ikke har noen politikk på pensjonsområdet er det vanskelig å vurdere dette til noe annet enn terningkast 1, og jumboplass. 

## Rødt – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon med en lang liste svært konkrete forslag. Tydelig utjevnende profil. Vil blant annet: Beholde etterlattepensjon. Avvikle levealdersjustering. Pensjon skal følge lønnsutviklingen både under opptjening og utbetaling. Vil øke satsene for OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Vil heve minstepensjon til 2,5 G uten levealdersjustering. Vil gi pensjonspoeng for omsorgsarbeid med tilbakevirkende kraft til 1967. Vil innføre pensjonspoeng for all utdanning etter fylte 18 år. 

Rødt får noe trekk for at enkelte av forslagene antagelig er lite realistiske og vil være vanskelig å gjennomføre. Vil for eksempel fjerne alleårsopptjening, og gjøre dagens tjenestepensjoner overflødig ved å innarbeide obligatorisk tjenestepensjon i folketrygden. De vil også omgjøre AFP til en ordning som sikrer at alle har mulighet til å gå av med tidlig pensjon ved fylte 62 år og motta 66 prosent av lønnen i pensjon. Det er konkrete forslag, men enkelte forslag blir nok vanskelig å få gjennomført og endringene kan fjerne noe av forutsigbarheten i pensjonssystemet.

Nyheter

Module title

Krever kortere ventetid på sykehus

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

– Vi er over én million stemmeberettigede

Besøksadresse

Postadresse