Samordningsfellen - hva er det?

Folk flest tror at formålet med pensjonsreformen er at folk skal arbeide lenger, men samordningsloven innebærer at man kan tape hele tjenestepensjonen man har spart opp etter 30-40 års arbeid.

Ja, du leser riktig:

«Samordningsfellen» innebærer at tjenestepensjonen til offentlig ansatte født 1944-1962 blir LAVERE ved at de fortsetter å jobbe etter fylte 67 år!

Samordningsfellen ble innført med de nye reglene for samordning av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, ved pensjonsreformen i 2011.

De som rammes, får lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber, og får i verste fall ingen tjenestepensjon selv om de har arbeidet og spart opp tjenestepensjon i 30–50 år.

«Det måtte jo være en regnefeil?»

Steinar Evensen, Unni Bjelland og Svein Grindahl er tre av anslagsvis 25.000 personer som er rammet av samordningsfella.

Her ser du deres historier:

Urettferdige pensjonsregler

Samordningsfellen er forskjellsbehandling etter fødselsår, som berører årskullene født fra 1944 til 1962. Jobber man lenge nok, vil tjenestepensjonen man har opptjent kunne forsvinne helt.

I følgende eksempler viser vi hva ulike årskull kan forvente å motta i pensjon, gitt samme lønn og at man jobber like lenge:

• De som er født i 1943 eller tidligere, er ikke omfattet av samordningsfellen. Med full tjenestetid i offentlig sektor får de en samlet pensjon på over 66 prosent av sluttlønn uavhengig av om de arbeider til 67 år eller 73 år.
• Men er man født i 1944, kan hele tjenestepensjonen være «samordnet bort» dersom man jobber til 73 år. En pensjon som ville vært minst 66 prosent av sluttlønn ved jobb til 67 år, er redusert til bare 48,6 prosent ved å jobbe videre til 73 år. Da er det kun alderspensjonen fra folketrygden som er igjen.
• For dem som er født i 1954 til 1962 rammer reglene litt mildere, og samordningsfellen inntreffer først fra en noe høyere alder. Det er først når man jobber etter å ha fylt 69 år og 2 måneder at tjenestepensjonen begynner å reduseres for 1954-kullet. Alderen for når samordningsfellen inntreffer, øker gradvis i takt med levealdersjusteringen, slik at 1962-kullet rammes først hvis de jobber etter fylte 70 år og 4 måneder.
• En person født i 1954 som jobber til 73 år, vil med tilsvarende opptjening som i eksempelet ovenfor få en samlet pensjon på 54 prosent av sluttlønnen.
• De som er født i 1962, får om lag 62,5 prosent om de arbeider til 73 år.
• Er du så heldig å være født i 1963, vil pensjonen gjøre et kjempehopp og du kan motta over 74 prosent av sluttlønnen om du arbeider til 73 år.

Samlet årlig pensjon kan altså bli opptil 20 prosentpoeng lavere (som prosentandel av sluttlønn) for en som arbeider til 73 år, dersom man er blant årskullene som er hardest rammet av samordningsfellen.

Milliardtap for samfunnet

Samordningsfellen forskjellsbehandler avhengig av året man er født. For dem som rammes, oppfattes det svært urimelig at tjenestepensjonen reduseres fordi man jobber lenger enn vanlig. Regelverket motvirker også det viktigste målet for pensjonsreformen – at flere personer skal stå lenger i arbeid.

En konsekvens av samordningsfellen er at personer i offentlig sektor slutter å arbeide tidligere enn de egentlig ønsker, for å unngå å tape tjenestepensjon. Arbeidslinjen svekkes, og arbeidsinnsatsen reduseres. Dette fører til at pensjonskassenes utgifter blir høyere, skatteinntektene lavere og verdiskapingen lavere.

Avhengig av hvor mye arbeidsinnsatsen reduseres, har vi anslått at samordningsfellen reduserer skatteinntektene med mellom 8 og 15 milliarder kroner og BNP mellom 24 og 43 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet vil at

• samordningsfellen må opphøre
• ingen skal tape pensjon fordi de jobber lengre enn 67 år
• de som er berørt, skal få beregnet pensjonen på nytt og få etterbetalt det de har mistet

Seminar på Stortinget

Den 20. mai 2022 ble det arrangert et seminar om samordningsfellen i kinosalen på Stortinget. Du kan se opptak fra seminaret på denne siden.

Rapport om samordningsfellen: