Nestleder Helga Hjetland overleverte rapporten til regjeringen, representert ved Tonje Brenna. Til stede var også flere pensjonistorganisasjoner og hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden.
Publisert 17. Sep 2025, kl. 12:55
Sist redigert 17. Sep 2025, kl. 14:02
Pensjonistforbundet skal møte regjeringen fire ganger for å snakke om statsbudsjettet 2027. Overleveringen ble gjort på det første av disse, og vil bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag.
Rapporten samler statistikk fra flere kilder og belyser utviklingen i pensjonisters økonomi, kjøpekraft, skatt, bolig og tilgang til sykehjemsplasser.
Økt kjøpekraft siste tre år
Rapporten viser at pensjon fra folketrygden i 2025 får en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent. De siste tre årene har pensjonene fått økt kjøpekraft med 1,1 prosent i snitt per år.
Over en 10-årsperiode, har imidlertid pensjonister fått redusert kjøpekraft, og hatt en klart svakere inntektsutvikling enn yrkesaktive.
Fripoliser betydelig svekket
Pensjonistenes inntekter utvikler seg ulikt avhengig av pensjonstype, og hvordan disse reguleres eller oppjusteres. Mens alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon reguleres likt, er inntektsutviklingen i privat sektor mer uforutsigbar, ettersom tjenestepensjonene i større grad avhenger av avkastning.
Fripoliser har opplevd en betydelig svekkelse i kjøpekraft de siste årene.
I tillegg har etterlatte som mottar gjenlevendetillegg fått en svakere utvikling, fordi tillegget fra 2024 ikke lenger oppreguleres.
Minstepensjon under fattigdomsgrensen
Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 6 000 kroner fra mai 2025, men minstepensjonen ligger fortsatt rundt 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Andelen aleneboende minstepensjonister under fattigdomsgrensen har gått litt ned de siste årene, men gruppen er fortsatt svært utsatt, og rundt 7 av 10 har en inntekt under fattigdomsgrensen.
Kjønnsforskjellene i pensjon består. Kvinner mottar i snitt nesten 4 000 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra folketrygden enn menn, og langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister.
Andelen med gjeld øker
Rapporten peker også på at andelen pensjonister med gjeld har økt gradvis over mange år. Hele 66 prosent av personer over 67 år hadde gjeld i 2023, med et gjennomsnitt på om lag 600 000 kroner.
Gjelden er ujevnt fordelt, slik at mange har relativt lav gjeld, mens andre har flere millioner kroner. Dette gjør at enkelte pensjonister er sårbare for høye renter.
Svak økning i sykehjemsplasser
Når det gjelder omsorgstilbudet, har andelen eldre over 80 år med institusjonsplass gått ned, samtidig som antallet personer i denne aldersgruppen øker kraftig. Fra 2024 til 2025 økte antall personer over 80 år med 14 000, mens antall sykehjemsplasser kun økte med 90.
1 av 10 personer over 80 år hadde opphold på helseinstitusjon i 2024.
Vil fortsette dialogen
Pensjonistforbundet vil bruke funnene i rapporten til å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan pensjonistenes levekår kan styrkes. Rapporten viser at selv om utviklingen på enkelte områder er positiv, er det samtidig utfordringer knyttet til fattigdom, ulikhet, gjeldsbelastning og tilgang på nødvendige omsorgstjenester.
Sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet presenterte resultatene i rapporten.
