Pensjonistforbundet Østfold

Pensjonistforbundet

**Bo trygt hjemme**

Regjeringens reform _Bo trygt hjemme_ er en riktig og viktig reform for oss eldre. De aller fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og vi støtter intensjonen om å legge til rette for dette.

**Eldreløftet**

Pensjonistforbundet Østfold er også positive til _Eldreløftet_, som ble presentert før stortingsvalget. Flere av elementene i løftet samsvarer med krav vi tidligere har fremmet, og vi ser det som et viktig skritt i riktig retning.

**To forslag for å styrke reformarbeidet**

Reformen _Bo trygt hjemme_ og _Eldreløftet_ vil berøre svært mange eldre, og involverer flere departementer. For at Regjeringen skal lykkes best mulig, foreslår Pensjonistforbundet Østfold følgende tiltak:

1.  **Opprettelse av en referansegruppe**
2.  Regjeringen bør oppnevne en tverrdepartemental referansegruppe der toneangivende medlemsorganisasjoner – som Pensjonistforbundet – er representert. Gruppen bør ha som oppgave å følge utviklingen og gi råd i arbeidet med reformen _Bo trygt hjemme_.
3.  **Opprettelse av en statssekretærstilling ved Statsministerens kontor**
4.  Vi foreslår at det opprettes en egen statssekretærstilling med ansvar for å følge og samordne arbeidet med _Bo trygt hjemme_\-reformen og øvrig eldrepolitikk. Dette kan også være en liten kompensasjon for at eldreombudet tidligere ble fjernet.

**Avslutning**

Pensjonistforbundet Østfold håper Regjeringen vil iverksette disse tiltakene for å sikre en helhetlig eldrepolitikk. En god dialog mellom myndighetene og representanter for oss eldre vil bidra til at den såkalte eldrebølgen blir en _eldrekraft_ i samfunnsutviklingen.

**Pensjonistforbundet Østfold**

Bjørn Eriksen

Innspill til Regjeringen om reformen «Bo trygt hjemme» og «Eldreløftet»

Dette er ett av områdene Pensjonistforbundet belyser gjennom våre innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding, en årlig rapport fra Advokatforeningen til Stortinget.

– Det er uforståelig og uakseptabelt at du mister rettigheter når du får størst behov for dem. Rettigheter må følge personen, uavhengig av bosted, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

## Urettferdig forskjellsbehandling

Forskjellene skyldes ulike regelverk og finansieringsordninger – ett for hjemmeboende og ett for de som bor på sykehjem. Dette skaper urettferdig forskjellsbehandling, gjør systemet tungvint og svekker rettssikkerheten for de som trenger mest hjelp.

Forskjellene handler i stor grad om hvem som har økonomisk og juridisk ansvar, og hvordan tjenestene er organisert. Her er noen eksempler:

*   **Legemidler:** Hjemmeboende får medisiner på blå resept, mens sykehjemsbeboere er prisgitt kommunens økonomi.
*   **Hjelpemidler:** Krykker, rullator og rullestol dekkes av hjelpemiddelsentralen for hjemmeboende, men av kommunen for sykehjemsbeboere – noe som ofte gir dårligere tilgang.
*   **Vedtak:** Hjemmeboende får detaljerte vedtak som kan påklages. På sykehjem får man kun vedtak om plass, uten spesifisering av tjenester.
*   **Fastlege og behandling:** Ved innflytting mister man i praksis fastlegen og er avhengig av sykehjemslege. Fysioterapi og andre faglige tilbud er ofte fraværende.
*   **Aktivitetstilbud:** Mange dagaktiviteter faller bort når man flytter på sykehjem, selv om behovet ikke blir mindre.

– Konsekvensene er at mange opplever flyttingen som et rettighetstap. To personer med like behov kan behandles helt ulikt, kun basert på hvor de bor. Dette er verken rettferdig eller bærekraftig, sier Jan Davidsen.

## Et uavklart system siden 1980-tallet

Fram til slutten av 1980-tallet var sykehjemmene eid og drevet av fylkeskommunen, på linje med sykehusene. Da ansvaret ble flyttet til kommunene, ble ikke rettigheter og finansieringsordninger harmonisert.

– Denne unnlatelsessynden sliter vi med fremdeles. Resultatet er to ulike systemer og regelverk i én og samme tjeneste. Det skaper rot, ineffektivitet og uforutsigbarhet, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever at rettighetene harmoniseres og at sykehjemsbeboere får samme rettigheter som hjemmeboende.

## Flere områder der rettighetene svikter

Pensjonistforbundets innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding peker også på:

*   **Digitalt utenforskap** – mange eldre får ikke tilgang til tjenester fordi de er helt eller delvis utestengt fra digitale løsninger.
*   **Vold i nære relasjoner** – eldre som opplever vold eller overgrep blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet.
*   **Saksbehandlingstid** – lange ventetider for vedtak om helsehjelp svekker rettssikkerheten.
*   **Eldre i fengsel** – soningsforholdene er ofte dårlig tilpasset eldre innsatte.

– Eldre skal ha de samme rettighetene som alle andre. Vi vil fortsette å presse på for at bruddene på eldres rettigheter tas på alvor, sier Davidsen.

Sivilsamfunnets_rettsstatsmelding_2025_LR_enkeltside.pdf

Last ned rapporten

Eldre mister rettigheter: Uforståelig og uakseptabelt

Pensjonistforbundet skal møte regjeringen fire ganger for å snakke om statsbudsjettet 2027. Overleveringen ble gjort på det første av disse, og vil bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Rapporten samler statistikk fra flere kilder og belyser utviklingen i pensjonisters økonomi, kjøpekraft, skatt, bolig og tilgang til sykehjemsplasser.

Pensjonisters levekår 2025.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

## Økt kjøpekraft siste tre år

Rapporten viser at pensjon fra folketrygden i 2025 får en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent. De siste tre årene har pensjonene fått økt kjøpekraft med 1,1 prosent i snitt per år.

Over en 10-årsperiode, har imidlertid pensjonister fått redusert kjøpekraft, og hatt en klart svakere inntektsutvikling enn yrkesaktive. 

## Fripoliser betydelig svekket

Pensjonistenes inntekter utvikler seg ulikt avhengig av pensjonstype, og hvordan disse reguleres eller oppjusteres. Mens alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon reguleres likt, er inntektsutviklingen i privat sektor mer uforutsigbar, ettersom tjenestepensjonene i større grad avhenger av avkastning.

Fripoliser har opplevd en betydelig svekkelse i kjøpekraft de siste årene.

I tillegg har etterlatte som mottar gjenlevendetillegg fått en svakere utvikling, fordi tillegget fra 2024 ikke lenger oppreguleres. 

## Minstepensjon under fattigdomsgrensen

Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 6 000 kroner fra mai 2025, men minstepensjonen ligger fortsatt rundt 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Andelen aleneboende minstepensjonister under fattigdomsgrensen har gått litt ned de siste årene, men gruppen er fortsatt svært utsatt, og rundt 7 av 10 har en inntekt under fattigdomsgrensen.  

Kjønnsforskjellene i pensjon består. Kvinner mottar i snitt nesten 4 000 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra folketrygden enn menn, og langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister. 

## Andelen med gjeld øker

Rapporten peker også på at andelen pensjonister med gjeld har økt gradvis over mange år. Hele 66 prosent av personer over 67 år hadde gjeld i 2023, med et gjennomsnitt på om lag 600 000 kroner.

Gjelden er ujevnt fordelt, slik at mange har relativt lav gjeld, mens andre har flere millioner kroner. Dette gjør at enkelte pensjonister er sårbare for høye renter. 

## Ikke nok sykehjemsplasser

Når det gjelder omsorgstilbudet, har andelen eldre over 80 år med institusjonsplass gått ned, samtidig som antallet personer i denne aldersgruppen øker kraftig. Fra 2024 til 2025 økte antall personer over 80 år med 14 000, mens antall sykehjemsplasser kun økte med 90.

1 av 10 personer over 80 år hadde opphold på helseinstitusjon i 2024. 

## Vil fortsette dialogen

Pensjonistforbundet vil bruke funnene i rapporten til å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan pensjonistenes levekår kan styrkes. Rapporten viser at selv om utviklingen på enkelte områder er positiv, er det samtidig utfordringer knyttet til fattigdom, ulikhet, gjeldsbelastning og tilgang på nødvendige omsorgstjenester. 

[Les mer om vårt arbeid for pensjonister og uføres levekår.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/eldre-og-ufores-levekar)

Sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet presenterte resultatene i rapporten. 

Sindre Farstad

Ny rapport om pensjonisters levekår 

Pensjonistforbundet Akershus

Fylkessekretær og sittende styre i Akershus 2025

thumbnail_image1

Viktig valg for eldres rettigheter_2025.pdf

Vedlegg

Et avgjørende valg for eldre sine rettigheter!

**TEKST:** ANNE WENNBERG

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, Inger Helene Venås, peker på farene ved nedsatt hørsel. Forbundet er i tett dialog med helsemyndighetene for å få løst krisen i hørselsomsorgen.

– Flere studier de siste årene har vist at nedsatt hørsel øker risikoen for å utvikle demens, og dette er noe som bekymrer mange. Samtidig er dette en risikofaktor det går an å gjøre noe med. Derfor er det så viktig å ruste opp hørselsomsorgen slik at ventetiden for å få høreapparat går ned, sier Venås.

 I dag må mange vente et helt år eller mer, og mens man venter går det ut over både arbeid, sosialt liv og livskvalitet.

**Trekker seg tilbake.** Hun understreker også at hørselstap er forbundet med økt risiko for utenforskap og ensomhet, i verste fall depresjon.

– Å høre dårlig gjør det vanskeligere å henge med i samtaler når flere er samlet, og det blir slitsomt å være på steder med musikk eller bakgrunnsstøy, som på kafeer, restauranter eller andre sosiale møtesteder. Mange med hørselstap trekker seg derfor tilbake og blir mer isolerte, sier Venås.

Hun kan også fortelle at det å måtte anstrenge seg for å høre hele tiden, kan føre til muskel- og skjelettplager, stress, psykiske plager og utmattelse. Det å høre dårlig kan rett og slett gå ut over helsa på mange plan. Derfor er det så viktig både å oppsøke og få hjelp når du merker at hørselen begynner å svikte. 

**Mangler minst 150 audiografer.** Dessverre er det er altfor lang ventetid i det offentlige for å få hjelp. Hva mener generalsekretæren i HLF kan løse den krisen?

– Først og fremst trenger vi flere audiografer i klinisk arbeid. I samarbeid med Audiografforbundet har vi regnet ut at Norge i dag mangler minst 150 audiografer dersom vi skal få gjort noe med de lange ventetidene. Framover vil en voksende befolkning og økende antall aldre kreve ytterligere styrking av tjenestetilbudet på høreapparatområdet.  Da trenger vi tiltak som gjør både audiografutdanningen og selve yrket mer attraktivt. 

**Jobber med saken.** Generalsekretæren forteller at de er i dialog med både helsemyndighetene og de ulike hørselsfaglige miljøene for å vurdere akutte og strukturelle grep som kan styrke tilbudet kvantitativt og kvalitativt.

– En del av svaret er at vi må utdanne flere audiografer, og samtidig sikre at de faktisk jobber i yrket de har utdannet seg til. Audiografene har lenge bedt om større faglig selvstendighet. Vi tror at dette er det mest sentrale grepet som bør tas nå. Detaljene her må utformes på tvers av de ulike fagmiljøene. Tilbudet må forankres i det offentlige for å sikre lik tilgang til tjenester for alle, avslutter Inger Helene Venås.

**FAKTA**

*   Rundt 60 prosent av alle nordmenn mellom 60 og 79 år har en hørselsutfordring.
*   En million mennesker har hørselsutfordringer i Norge i dag, og 730 000 over 20 år har hørselstap
*   Andre utfordringer er for eksempel tinnitus, og 280 000 har tinnitus med nedsatt hørsel
*   Rundt 300 000 her i landet bruker høreapparat, men en undersøkelse fra 2019 viser at sju prosent av høreapparateierne ikke bruker det hele tatt, mens 22 prosent bruker det mindre enn én time om dagen.
*   Ventetiden fra rekvisisjon fra lege er registrert, til utredning starter hos audiograf, er per januar 2025 i snitt 34,2 uker
*   Denne ventetiden varierer fra 82 uker ved UNN i Tromsø til sju uker ved Finnmarksykehuset HF i Karasjok

  

[Som medlem kan du lese alle tidligere utgaver av Pensjonisten (krever innlogging).](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

Krise i hørselsomsorgen 

Pensjonistforbundet Rogaland

Helse- og sosialutvalget i Pensjonistforbundet Rogaland arrangerte åpent møte i Haugesund 25. mars med tema Demens. Synnøve Skarpenes tok opp tema normal versus unormal kognitiv aldring og Arvid Rongve tok oss med inn i forskningens verden.

Synnøve jobber på geriatrisk avdeling og har lang erfaring med å jobbe med mennesker som rammes av sykdommen. Hun ga oss gode verktøy for hva vi kan se etter både hos oss selv og andre. I presentasjonen i denne artikkelen kan du lese og lære mer.

Arvid Rongve forsker på temaet og kunne fortelle om flere pågående studier og utvikling innen medisinering. Det forskes mer på demens, og forskningen dreier seg i all hovedsak om forebygging.

Og lurer du på hva du kan gjøre hvis du mistenker at noen du kjenner har begynnende eller lengre fremskreden demens?

Du kan kontakte fastlegen til personene det gjelder eller ta kontakt med Demenslinjen, på telefon 23 12 00 40, og snakk med erfarne sykepleiere. Demenslinjen er åpen mandag til fredag fra klokken 0900 til 1500.

Flotte representanter fra helse- og sosialutvalget tok godt imot publikum

Anne og Else

Demens - normal versus unormal aldring

[SV har fremmet et representantforslag](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-096s/) om videre utrulling av tannhelsereform for hele befolkningen. Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til forslaget. Her kan du lese [vår høringsuttalelse](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Vi mener at tannhelse bør sidestilles med annen helsehjelp, og at kostnader bør inkluderes i egenandelsordningen for helsetjenester, slik at eldre ikke hindres fra å oppsøke behandling på grunn av økonomi.

Eldre har større risiko for tannhelseproblemer, og mange slutter å gå til tannlege av hensyn til egen økonomi. Pensjonistforbundet understreker også behovet for bedre oppsøkende tjenester, og samarbeid mellom tannhelse og helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Vi støtter flere av de konkrete forslagene i representantforslaget:

*   Universell tannhelsetjeneste for alle, for å redusere helseforskjeller.
*   Gratis årlig tannhelsekontroll for eldre over 75 år.
*   Rett til akutt tannhelsehjelp som universell rettighet.
*   Tannhelsetjenester som del av spesialisthelsetjenesten.
*   Tilskuddsordninger for fylker som prioriterer tannhelsetjenester.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å utvikle en plan med oppsøkende og oppfølgende tilbud til eldre. I tillegg mener vi at det er viktig med bedre informasjonsdeling mellom tannhelsetjenesten og hjemmebaserte tjenester, for å sikre at eldre får nødvendig tannbehandling.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å etablere kontrollmekanismer for å sikre pris- og kvalitetskontroll av tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet mener at disse tiltakene vil bidra til bedre munnhelse og livskvalitet for eldre, og er en viktig del av å gjennomføre "Bo trygt hjemme"-reformen.

## Les mer

*   [Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-krever-en-mer-rettferdig-tannhelsetjeneste)
*   [Les alle våre høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Støtter nytt forslag om tannhelsereformen

Vi mener et voksenvaksinasjonsprogram vil være et viktig folkehelsetiltak for å beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

Forslaget i voksenvaksinasjonsprogrammet gjelder følgende vaksiner:

*   Sesonginfluensa
*   Cocid-19
*   Pneumokokk-vaksinen

## Flere gratis vaksiner

I tillegg mener vi at en innlemmelse av flere vaksiner vil gi et mer helhetlig og treffsikkert vaksinasjonsprogram, som bedre møter eldre og risikogruppers behov, slik også programmet skal legge til rette for. Det vil gjelde følgende vaksiner; 

*   Kombinasjonsvaksine _(_**difteri, stivkrampe, kikhoste og polio** med oppfriskning hvert 10. år
*   **Helvetesild-vaksine** for personer over 50 år og risikogrupper,
*   **RSV-vaksine** for voksne over 60 år med underliggende sykdommer
*   **TBE-vaksine** (skogflåttencefalitt) for eldre i geografiske risikoområder vil være mer treffsikkert.

Pensjonistforbundet ber om at vaksinene som skal inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet bør være gratis og at det bør etableres en påminnelsesordning som bidrar til god vaksinedekning hos den eldre befolkningen.

[Les vårt høringsinnspill til forslaget om voksenvaksinasjonsprogram.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Gratis og lik voksenvaksinasjon for eldre

Møtet finner sted på Hemmingstad Kultursenter tirsdag 25. mars kl. 1200-1500. Vi er utrolig stolt over å få med oss to svært kunnskapsrike foredragsholdere og vi oppfordrer ALLE interesserte til å komme - uansett aldersgruppe. Her lærer vi mer om de ulike sykdommene og behandlingene, samt hva som er normal aldring kontra unormal aldring.

Åpent møte - Lær mer om Demens

Deres styrke og mot inspirerer oss hver dag. La oss stå sammen for likestilling og rettferdighet og fortsette å kjempe for et samfunn der alle kvinner kan nå sitt fulle potensial.

  

Vi i Pensjonistforbundet Østfold hedrer spesielt våre senior-kvinner, som har banet vei for de kommende generasjonene. Takk for deres innsats og engasjement – dere er våre ekte helter!

  

Bli med oss i dag og hver dag, for å fremme kvinners rettigheter og muligheter. Sammen er vi sterke!

  

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med kvinnedagen!

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

– Tann­helse er en av våre viktigste saker, sier Jan Davidsen.

Et stort flertall på Stortinget er innvalgt på løfter om å gjøre tannstell til et offentlig ansvar. Likevel skjer det ikke.

I dag får du dekket helsehjelp til tennene bare hvis du er under 20 år. I fjor utvidet regjeringen tilbudet slik at staten dekker staten 75 prosent av regninga for alle opp til fylte 24 år.

## Privat ansvar for alle over 24 år

For alle over 24 er tannhelse gjort til et privat ansvar, som mange betaler dyrt for. Undersøkelser viser at en tredel av befolkningen utsetter eller lar være å gå til tannlege på grunn av økonomi.

Tann- og munnhelse er med andre ord et stort sosialt problem. Tannhelseutvalgets rapport fra september i år foreslår en gradvis innfasing av tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

## Tomme valgløfter?

Pensjonistforbundet og Rødt har skrevet en [felles kronikk om termaet i Klassekampen.](https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-04/sju-av-ti-for-tannreform)

Ifølge Klassekampen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt i sine program at de ønsker å likestille tannhelse og andre helsetjenester. Partiene har 121 av 169 seter på Stortinget.

Når så mange partier har gått til valg på å love velgerne en tannhelsereform, bør det nå gjennomføres.

Ellers blir det tomme valgløfter.

## Må følge opp Tannhelseutvalget

I slutten av september fikk regjeringen overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Vi er glad for at utvalget foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge. [Nå må regjeringen følge opp](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-m%C3%A5-regjeringen-f%C3%B8lge-opp-forslagene-fra-tannhelseutvalget) forslagene, sa Davidsen da.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid med tannhelse og rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

Krever gratis tannlege 

Stadig flere av Pensjonistforbundets medlemmer opplever den lange ventetiden som uheldig og problematisk. Dette blir derfor en viktig sak forbundet vil jobbe med i 2025. 

## 52 ukers ventetid

Flere steder i Norge er det altfor lang ventetid for hjelp med hørselen. I Ullensvang kommune er det nå hele 52 uker å vente. 

Pensjonistforbundet i Odda og Tyssedal tok sammen med eldrerådet kontakt med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), og utfordret ham til å gjøre noe med problemet. 

– 52 uker er altfor lenge. God hørsel er avgjørende for å kunne fungere sosialt. Forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, kan føre til demens, skriver de i brevet til Vestre. 

Allerede i 2017 startet arbeidet med å få til et lokalt tilbud ved sykehuset i Odda. Så langt har lite skjedd. Årsaken skal være mangel på audiografer og økonomi. 

## Mange gir opp

– Etter vår oppfatning er det mangel på vilje. «Markedet» i Indre Hardanger og deler av Kvinnherad er stort nok. Reisen tur/retur Haugesund er svært lang for mange av oss eldre. Dette medfører at mange gir opp og lar heller «humla suse», sier Gunvor Riim Opedal, leder i Pensjonistforbundet Odda Tyssedal til Hardanger Folkeblad. 

Nå ber de altså helseministeren ta grep, og viser til rapporten «[Utredning av tilbud til hørselshemmede](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede)» presentert av Helsedirektoratet i 2020. Rapporten presenterte flere forslag til løsninger, som for eksempel ambulerende audiografer og lokalmedisinske sentre. 

## Ventetidsløftet

– Rapporten ligger sannsynligvis godt gjemt i en skuff. Ventetida fra 2020 til 2024 har i hvert fall blitt vesentlig lenger. Tiltakene som ble foreslått har enten ikke fungert, eller de er ikke gjort noe med, påpeker Pensjonistforbundet og eldrerådet i sitt brev. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart skriftlig på henvendelsen, takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeid med [Ventetidsløftet](https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/) som regjeringen lanserte våren 2024. Målet til regjeringen er å få til en tydelig nedgang i ventetidene ved norske sykehus allerede i 2025.

Brev til helseminster Jan Christian Vestre (Ap)

Brev til helseministeren.pdf

Ventetidsløftet - Ventetiden for å få utredning og behandling for hørselstap.pdf

Altfor lang ventetid for hørselshjelp 

Vi føler oss veldig heldig da Martin Kurz tok seg tid i en travel hverdag til å holde et spennende og informativt foredrag for oss. Han har en imponerende bakgrunn, innen sitt fagfelt er han spesialist i nevrologi, professor II ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, seksjonsoverlege ved Nevrosenteret, Stavanger universitetssjukehus og leder i Norsk hjerneslagforening.

Det har vært en enorm utvikling i behandlingen av slagpasienter. Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Men dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Tid for behandling er også avgjørende. Får en tilgang til pasienter innen "den gylne timen" altså innen en time etter et slag, har en best forutsetninger for å lykkes.

Eldre er fremdeles den største gruppen som får hjerneslag, men en har også sett en økning blant den yngre befolkningen.

Det er gjort mye bra informasjonsarbeid for hva en skal se etter når en mistenker et hjerneslag, men det er også symptomer som ikke er like kjent. Martin sin oppfordring er at det er bedre å ringe en gang for mye, en en gang for lite. Mistenker en hjerneslag skal en ringe 113. Ved hjelp av det engelske ordet FAST (se nederste bilde) kan du lettere huske vanlige symptom på et hjerneslag og hva du skal gjøre. Bokstavene står for: Fjes, Armer, Språk og Tid.

Vi takker alle som kommer på våre åpne møter - og håper vi sees igjen i 2025!

Martin - Hva er et hjerneslag

Leder i helse- og sosialutvalget ønsket publikum velkommen

Gunnbjørg og publikum

20241125_163115

Akutt slagbehandling løftet til verdenstoppen!

Møt mannen som har vært med å løfte akutt slagbehandling til verdenstoppen! Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Moderne akutt slagbehandling har gjort at pasienter med alvorlige hjerneslag har større sjanse enn tidligere for å overleve uten store men. Her får du møte Martin Kurz, som har utviklet "Rolls Royce modellen" for slagrammede. Det blir også mulighet til å stille spørsmål fra salen.

Dette er et møte som er åpent for alle, uansett alder. Håper vi ser deg der, og ta gjerne med deg noen du kjenner!❤️

Velkommen!

Foredrag med Martin Kurz

Når du trenger langtidsopphold på sykehjem, vil en stor del av inntekten din gå til å betale egenandel.

Dette kan få store konsekvenser for økonomien til dine nærmeste, som for eksempel ektefelle eller samboer som skal bo igjen hjemme, og ha ansvaret for flere utgifter enn man har vært vant til.

Dersom du er enslig, må du vurdere om du skal leie ut boligen din, selge den, eller overføre til eventuelle arvinger. Siden leieinntekter regnes som inntekt, vil utleie føre til at egenandelen til kommunen øker. Kanskje er det da ikke så gunstig å leie ut likevel, men å finne andre løsninger.

[Les mer om beregningsmåte for egenandel og våre økonomitips her.](https://www.pensjonistforbundet.no/betaling-pa-sykehjem)

## Sjekk og planlegg økonomien

Uansett hva din livssituasjon er, er vårt råd å sjekke i god tid i forveien hva en langtidsplass vil bety for økonomien. Da slipper du usikkerhet, og har mulighet til å planlegge best mulig.

Vi i Pensjonistforbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer som synes egenandelen er svært høy, og at den i tillegg er komplisert å regne ut. Mange kommuner tilbyr ikke hjelp til å regne ut egenandelen før dagen er der.

[Vi har derfor laget en kalkulator som hjelper deg.](https://www.pensjonistforbundet.no/sykehjemskalkulator)

Vi hjelper deg å regne ut egenandelen for sykehjem

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid, sa Davidsen i møtet med komiteen.

## Flere tilpassede boliger

Du kan lese hele innspillet som ble levert på vegne av Pensjonistforbundet, under.

– Husbanken må gis verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa han.

## Vaksinasjon for eldre

Pensjonistforbundet ga også sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Jan Davidsen_02

092A4383

Notat til stortingets helse- og omsorgskomite sendt 10.10.24.pdf

Les notatet til Stortingets helse- og omsorgskomite

– Kommuneøkonomien må styrkes 

[Riksrevisjonens rapport om rehabiliteringstilbudet i helse- og omsorgstjenestene i Norge](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/rehabilitering-i-helse-og-omsorgstjenestene/), som ble publisert i februar 2024, gir en sterk beskrivelse av hvor dårlig det står til på feltet.

## Geografiske forskjeller

Rapporten avdekket store mangler i både kompetanse og tilrettelegging av rehabiliteringstjenester. Blant annet viste den at seks av syv kommuner mangler viktig kompetanse.

Den pekte på at rehabiliteringstilbudet varierer mye avhengig av hvor i landet du bor, og beskrev i tillegg manglende samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Dette fører til at pasienter ikke får den helhetlige rehabiliteringen de har krav på.

Pensjonistforbundet mener dette i særlig grad går ut over eldre som ofte har sammensatte behov.

## Livskvalitet og selvstendighet

– Gode rehabiliteringstjenester er viktig for eldre fordi de bidrar til å opprettholde og forbedre livskvalitet og selvstendighet. Å gjenopprette og bevare ferdigheter er helt avgjørende for å kunne bo hjemme og delta aktivt i samfunnet. Utfordringen for helsevesenet er å sikre at disse tjenestene er tilgjengelige, tilpassede og effektive, sier Wenche Karin Malmedal, leder for Pensjonistforbundets sentrale helse- og sosialutvalg.

Pensjonistforbundet vil følge opp saken og jobbe for å påvirke myndighetene. Rehabiliteringstilbudene må bli bedre, og eldre må få den behandling og hjelp de har behov for, der de bor. 

## Nytt webinar

[I vårt nye webinar](https://vimeo.com/1019400404?share=copy#t=0) har vi satt søkelys på manglende rehabiliteringstilbud gjennom innlegg fra ulike relevante aktører.

Vi får høre fra Riksrevisjonen som utførte undersøkelsen og fra KS som er Kommunesektorens intresseorganisasjon og representerer alle landets kommuner. Vi får også høre fra en yrkesgruppe som jobber mye innen rehabiliteringsfeltet, ergoterapeutene. Vi får også høre fra brukerne, gjennom SAFO.

I tillegg møter vi fungerende leder i helse-og omsorgskomiteen på Stortinget.

Programmet er satt sammen for å kunne gi innsikt og inspirasjon og vi håper at tematikken vil følges opp i våre fylkes- og lokalforeninger. 

[Her finner du lenke til webinaret.](https://vimeo.com/1019400404?share=copy#t=0)

Dårlig rehabiliteringstilbud rammer eldre 

Pensjonistforbundet Trøndelag

Regionmøte på Grong 4. september 2024

Vi vil også berømmer Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Spekter, Virke, NHO Geneo og helseregionene som blir med Regjeringen på å legge til rette for at ventetidene i sykehusene skal reduseres. Dette viser at det er vilje til å arbeide sammen for et felles mål om å sikre vår felles helse- og velferdstjeneste.

For å få redusere helsekøen vil Regjeringen bevilge 2 milliarder mer til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett. Disse pengene skal gi rom for en ekstrainnsats i 2024 som skal gå til tiltak som raskt skal få kontroll på ventetiden, samt en varig styrking av sykehusøkonomien.

Pensjonistforbundet Østfold har flere ganger tatt til orde for flere heltidsstillinger, mer hensiktsmessig arbeids- og oppgavedeling og økt samarbeid for å få et bedre helsetilbud for alle.

Nå vil Pensjonistforbundet Østfold ønske alle de samarbeidende parter lykke til med «Ventetidsløftet» og håper et slikt forpliktende samarbeid skal gi resultater allerede i år.

Regjeringen kutter helsekøen

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Kommunene har ulike forutsetninger for å yte tjenester. En ny rapport fra Senter for omsorgsforskning viser at ulike avstander, andel eldre, tilgang på arbeidskraft og inntekter, er blant faktorene som påvirker hvilke tjenester kommunene kan yte og må yte.

For noen eldre innebærer dette at tjenestene de mottar ikke kun er tilpasset deres behov, men også hvilke tjenester kommunene kan tilby.

– Vi kan ikke akseptere at bostedet ditt avgjør hvilke tjenester du kan få. Det må være ditt behov for helse- og omsorgstjenester som avgjør dette, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Kommunene har ulike forutsetninger

Samhandlingsreformen flyttet oppgaver og ansvar fra sykehusene over til den kommunale eldreomsorgen. Men kommunene sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Og det kommunale inntektssystemet veier ikke fullt opp for store inntektsforskjeller mellom kommunene.

– Vi har i flere år påpekt at kommunene ikke kan pålegges flere oppgaver uten at det følger finansiering med. Det fører til at omfanget og kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene vil variere, sier Davidsen.

## Store forskjeller mellom by og land

Tjenestemottakere i distriktene er generelt noe mer tilfredse med de tjenestene de mottar. Men distriktskommunenes utfordringer er stigende på grunn av en aldrende befolkning, og at unge flytter til sentrale strøk. Mange sliter også med lave inntekter og høye utgifter, samt at helsepersonell ikke ønsker å bo og jobbe der.

I løpet av våren skal regjeringen lansere et nytt inntektssystem for kommunene.

– Vi forventer at det nye inntektssystemet blir mer rettferdig og setter alle kommuner i stand til å yte nødvendige tjenester til sine borgere, sier Davidsen.

## Les rapporten

[Senter for omsorgsforsknings rapport](https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/3126828) er en oppsummering av kunnskap om geografiske forskjeller i norsk eldreomsorg. Den omfatter hele 64 forsknings- og utviklingsarbeider utgitt i perioden 2007–2022.

Store geografiske forskjeller i eldreomsorgen

Indre Østfold kommune med Pensjonistforbundet Østfold og lokallagene i Indre Østfold Kommune inviterte til webinar av foredraget: «tann og munnhelse for oss over 60+», der både medlemmer og andre interesserte hadde anledning til å delta.

Dersom du ikke hadde anledning til å se webinaret direktesendt, kan dere likevel se webinaret med foredraget her: [https://vimeo.com/932437689/c12aaf3a55](https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fvimeo.com%2F932437689%2Fc12aaf3a55%3Ffbclid%3DIwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1qUTl511HM-rbuLfS4dOu7yfojZKYwnQOlBpomfdNnOokgU5F273WczG4_aem_AfMUwdFLPTUVTYr5WoFoCpB1EpwF6iLdOHxYgPDaoLhWuL6DnUyJWe5qAkCMvLYaLUjUZzrXWDYY43aqaY9oGCQA&h=AT0_TuD4hFwqjxX6toSSgf5BtztnJL5BOvQgmZ92m4TfBxH5YMZz2kfE-7cgi66kfqeNXN9g8982JzdBy5QStC1qXzr2As7ldKswk5KKVz0CSle2_Shdfa43LU9AHdfgJA&__tn__=-UK-R&c[0]=AT3HiHmG2Sk4XILsIICjIFeEnDdxO0-K3cVLMLonShX3v7SHYhOnsRSq8u9Bvq_VJmsblSztiC8-tZrxuqgECr9L3OtJlJYtZqVOeHPlXKHPVELKY2zJCAGLTW4THN4ERvOFQS98hOnRTj1LP4KZ1POguOED_h5u4ArSx-tolhhKaa7I-Iv_xQ)

Følg linken eller se filmen litt lengre ned på siden her. Her får dere med dere foredraget om tann- og munnhelse for oss over 60+, der Sissel Hennie Kopperudmoen formidler om behovet for å opprettholde god munnhelse hele livet, utvikling av mulige sykdommer i munnhulen og ikke minst rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, samt andre aktuelle saker.

Linken er åpen for alle, slik at alle har mulighet til å ta en titt!

Kanskje du gikk glipp av Webinaret, eller kanskje det er noe du gjerne vil se igjen som du ikke fikk helt med deg, nå har du muligheten:

Tann- og munnhelse for oss over 60+ 

For at flere eldre skal få kjennskap til teknologi som kan hjelpe dem i hverdagen, trengs det frivillige ambassadører som har kunnskap, og kan formidle dette videre lokalt. 12.-13. mars arrangerte Pensjonistforbundet nok et kurs for nye ambassadører. Det betyr at korpset nå teller over 300 totalt.

20 deltagere fra nord til sør i landet var samlet på Øvre Sem gård i Asker for å lære både om kunstig intelligens, velferdsteknologi, støtteordninger og mye mer. Sist, men ikke minst var det en grundig omvisning hos Atri-X visningssenter for frihets- og velferdsteknologi i Bærum, der et hundretalls hjelpemidler er utstilt; alt fra digital trygghetsalarm og GPS-løsninger til medisindispenser, spesialutformede spiseredskaper, kalendre og hjelpemidler for syn og hørsel.

## – Utrolig lærerikt

– Velferdsteknologi gir både muligheter og utfordringer. Etikk og datasikkerhet er viktig. Det samme er autonomi og frivillighet, sa Mari Ågren og Anne Berit Fossberg ved Atri-X visningssenter. De demonstrerte teknologiske løsninger både beregnet på bruk i hjemmet, og i institusjon.

– Utrolig lærerikt, sa flere av deltagerne ved kursets slutt. Noen av dem hadde kunnskap om temaet velferdsteknologi fra tidligere, mens andre var mer ukjent med både utstyr, muligheter og begreper.

## Sprer kunnskapen videre

Etter gjennomført kurs kan teknologiambassadørene informere videre om mulighetene velferdsteknologi gir, slik at flere blir motiverte til å ta mulighetene i bruk.

Ambassadørene kan holde foredrag for pensjonistforeninger eller andre lag og organisasjoner, delta som brukerrepresentant mot ansvarlige i hjemkommunen, eller spre budskapet på andre måter. De blir en del av vårt store nettverk av ambassadører for velferdsteknologi.

## Les mer om velferdsteknologi

*   [Vil du bidra til at eldre får flere gode hjelpemidler i hverdagen?](https://www.pensjonistforbundet.no/vil-du-bidra-til-at-eldre-far-flere-gode-hjelpemidler-i-hverdagen)
*   [Helsedirektoratets side om velferdsteknologi](https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi)
*   [Atri-X i Bærum kommune](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/velferdsteknologi/atri-x/)

IMG_0189

IMG_0194

IMG_0212

IMG_0241

IMG_0253

IMG_0271

IMG_0167

Vil bidra til at flere får gode hjelpemidler i hverdagen

Pensjonistforbundet Hedmark

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

De første beboerne flyttet inn i hagebyen 5. mars. Noen dager før var det åpent hus, slik at folk fra nærmiljøet og andre interesserte kunne få informasjon og omvisning.

– Dette er et spennende og nytenkende prosjekt, sa Anne Hanshus, Pensjonistforbundets seniorrådgiver innen helse.

## Trygg utendørs

Til sammen har Furuset hageby 112 plasser fordelt på 14 små boenheter. 8 beboere skal dele stue og kjøkken, og tanken er at de skal lage sin egen mat og leve mest mulig normalt. 32 av plassene er beregnet på yngre mennesker med demens.

Alle beboere får eget rom med dusj og toalett, og sitt egen navn og bilde på inngangsdøren.  De får utdelt en brikke som kan låse opp riktige dører og gi tilgang til soner utendørs, og som samtidig sender GPS-signaler som de ansatte kan følge med på. De nærmeste pårørende vil også få utdelt adgangsbrikker, slik at det skal være enkelt for dem å komme på besøk.

På taket er det anlagt en stor takhage som snart skal vokse seg grønn og frodig. Her blir det turløype, sittemuligheter, urtehage og utekjøkken. Det skal være trygt for beboerne å bevege seg utendørs, for eksempel i en av de tre sansehagene.

## Må ha nytte og glede av boformen

Oslo kommune eier og drifter hagebyen som er beregnet på personer med demens, og som trenger heldøgns omsorg. Det er samtidig et vilkår at de har nytte og glede av boformen som tilbys, og de ulike fasilitetene på området.

Det betyr at det kan bli en viss utskifting av beboere etter hvert, dersom man ser at noen blir for dårlige til å ha glede av tilbudene.

## Interesserte frivillige

– Vi synes det er veldig hyggelig hvis folk fra nabolaget også vil bruke hagebyen, sier institusjonsleder Anne Gry Neby som inviterte til åpent hus. Flere hundre mennesker møtte opp, og benyttet anledningen til å se både kafe, beboerrom, butikk, treningsrom og bibliotek. Ut over våren vil dette være tilbud som også folk fra lokalmiljøet kan benytte.

Hagebyen vil satse bredt på å samarbeide med frivillige, og blant annet la dem låne lokaler gratis mot at de bidrar med noe for beboerne, som for eksempel strikkekafe, musikkveld eller annet. Flere foreninger har allerede meldt sin interesse for å bidra som frivillige, blant dem [Bydelsfedrene](https://bydelsfar.no/).

Aktivitør Tonje Tysland forteller at det vil komme et bookingsystem, slik at det blir enkelt å se når ulike rom er ledige, og kan reserveres.

## Frihet og trygghet

Livet i hagebyen byr på stor frihet til å bevege seg rundt både ute og inne til alle årstider. For at dette skal være trygt, er bygget utstyrt med topp moderne velferdsteknologi.

For eksempel vil det gå en alarm hos de ansatte dersom en beboer går utenfor sin trygge sone når de for eksempel har vært i "butikken" for å kjøpe seg noe. Alle bad er moderne utstyrt med heve- og senketoalett med dusj og føhn, og vask med stødige håndtak. I tillegg er rommene digitalt overvåket, slik at de ansatte kan følge med dersom noen skulle trenge hjelp.

## – Trenger nok personell

– Dette tilbudet er spennende å følge med på. Vi tror Furuset hageby også vil kunne være en ressurs for eldre i nærmiljøet. Hagebyen legger vekt på at beboerne skal få en mer normal og aktiv hverdag og har gode tilrettelagte uteområder. Pensjonistforbundet er positiv til bruk av velferdsteknologien, men det skal være til det beste for både beboeren og helsepersonell. For at Furuset hageby skal være et godt og trygt hjem for beboerne, vil tilstrekkelig og forsvarlig personell være det viktigste, sier Anne Hanshus.

[Les mer om Furuset hageby her.](https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorgsbolig-og-sykehjem/sykehjem/alle-sykehjem-og-helsehus/furuset-hageby/)

Hyggelig stue i en av boenhetene for åtte personer.

Stue

Skilt og fargekoder skal gjøre det enklere å finne frem. 

Bygata skilt

Alle beboerene vil få slike brikker som gir adgang til "sine" trygge soner.

Brikke

Ny og innovativ "demenslandsby"

Språk og begreper kan bidra til fremmedgjøring, fastslår [Stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/) i sin begrunnelse for å endre begrepene helseforetak og regionale helseforetak.

Pensjonistforbundet er fornøyd med at det nå foreslås å endre navnet på helseforetak til sykehus, som er benevnelsen folk flest bruker. Vi mener det er god språkskikk å praktisere klarspråk, og benytte godt innarbeidede begreper som folk flest kjenner seg igjen i, når det gjelder helse.

## Vi skal gi innspill

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la frem planen i dag kl. 12. Pensjonistforbundet vil nå gå nærmere inn i alle detaljer, før vi gir våre vurderinger og innspill.

Planen vitner om mange gode intensjoner og planlagte tiltak. Helseministeren la blant annet vekt på å få ned ventetid, bedre samhandling, en ny kvinnehelsestrategi og økt helsekompetanse i sin tale. Vi vil gå grundig inn i alt dette og blant annet se på hvordan det henger sammen med de økonomiske aspektene.

Ja takk til klarspråk og at sykehus får hete sykehus

Det er i dag store geografiske forskjeller i Norge, og utfordringer med tilgjengelighet for de akuttmedisinske tjenestene i en del av de minste sentrale områdene.

## Mangler kompetanse på eldre

Akutt medisin kan ramme alle, i alle aldre og situasjoner. Et økende antall eldre tilsier imidlertid flere med indremedisinske akutt-tilstander, sammensatte problemer og mange utfordringer samtidig. Eldre har dessuten mindre «reservekapasitet» og trenger derfor rask og kompetent avklaring når akutte situasjoner oppstår.

I dag er det dessverre manglende kompetanse og erfaring i å vurdere hastegrad hos eldre på legevaktstelefon og hos AMK. 

Dette er blant [innspillene Pensjonistforbundet har sendt til](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) [stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

## Må ha akuttmedisin i nærheten

Det er behov for å øke førstehjelpskompetansen til den enkelte innbygger i hele landet, med spesielt fokus på eldre. Dersom livsviktige helsetilbud sentraliseres, vil det ha stor betydning for tryggheten i distriktene, og det vil påvirke bosettingen.

Regjeringens mål er at [eldre skal bo trygt hjemme](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert), og at flere skal kunne bo hjemme lenger. For at det skal kunne fungere, må det være akuttmedisinske tjenester i nærheten, uansett hvor man bor.  Flere fastleger og god samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene er også viktig.

Trenger et godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet   

–  Norge har nå 1 million alderspensjonister, og vi lever stadig lenger. Vi trenger et ombud som kan være talerør for denne store gruppen mennesker, påpekte Davidsen.

Eldreombudet ble opprettet i 2020 av [Regjeringen Solberg](https://snl.no/Regjeringen_Solberg) og nedlagt i 2023 av [Regjeringen Støre](https://snl.no/Regjeringen_St%C3%B8re). Ombudet hadde til oppgave å fremme eldres interesser på alle områder, både overfor offentlige instanser og private bedrifter og organisasjoner. Det var et uavhengig organ, men administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

## Det må følge med midler

Pensjonistforbundet er sterkt bekymret for at mange eldre utsettes for vold og overgrep.

– Mange bor alene, og er avhengig av omsorg fra familie eller helsetjeneste. Over 100.000 personer lever med demens. Alt dette kan gi økt risiko for overgrep, og at volden skjules, sa han, og oppfordret justiskomiteen til å se spesielt på dette.

Regjeringen skriver i sitt forslag at de vil videreutvikle [TryggEst-modellen](https://www.bufdir.no/vold/tryggest/) og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner. Pensjonistforbundet mener at TryggEst må innføres i alle kommuner, og at det må følge med midler til arbeidet.

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.

## Les mer

*   Regjeringens forslag til [opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner — Trygghet for alle](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/?ch=3)
*   [Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Til stede under fremleggingen for justiskomiteen var f.v. seniorrådgiver Anne Hanshus, avdelingssjef for fag og politikk Ragnhild Nestaas Dahl, og forbundsleder Jan Davidsen. 

Stortingshøring vold 2

Bekymret for vold mot eldre

Andre viktige innspill fra Pensjonistforbundet var behovet for bedre smittevernet på sykehjem, og at kommunene må settes i stand til å ivareta sine helseberedskapsforpliktelser før og under kriser.

– Koronapandemien synliggjorde utfordringer med blant annet organisering, ansvarslinjer, prioritering, medisintilgang og smittevern. Derfor er vi positive til en stortingsmelding som beskriver og forsøker å løse disse utfordringene, sier Davidsen.

Høringen foregikk i Stortingets helse- og omsorgskomite. Du kan [lese hele høringsinnspillet vårt her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Beslutninger må tas på politisk nivå

Regjeringen ønsker å etablere en ny helseberedskapsmodell som innebærer å etablere et helseberedskapsråd som samler sektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

– Vi er enig i at Helse- og omsorgsdepartementet – ikke Helsedirektoratet – bør koordinere helsesektoren ved store sektorovergripende kriser. Pandemien viste at Helsedirektoratet innførte svært inngripende tiltak uten politisk forankring, samtidig som det sådde tvil om gjeldende prioriteringsregler i helse- og omsorgssektoren fortsatt skulle gjelde. Beslutninger i kriser må tas på politisk nivå - basert på innspill fra Helsedirektoratet, FHI, andre etater og faglige råd og utvalg - for å ivareta tillit og legitimitet, sier Davidsen.

## Trenger bedre kommuneøkonomi

Han påpekte også at kommunene må involveres mer, og få bedre økonomiske vilkår.

– For å beskytte innbyggerne mot helsetrusler, trenger kommunene samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern. Og de må ha kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse av beredskap, samt til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner sliter i dag med å ha råd til å utføre lovpålagte tjenester. Det er naivt å tro at disse kan prioritere beredskap og forebyggende tiltak innenfor nåværende rammer.

## Urealistisk

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at det er i ferd med å etableres som en sannhet at det verken er mulig eller bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren. Det er i hovedsak et politisk valg om og i hvilken grad man vil prioritere økt utdanning, større rekruttering og flere stillinger i sektoren.

Nye kriser er sannsynlige, og god beredskap er å dimensjonere tjenestene utfra dette. Man kan ikke løse alle utfordringer gjennom «å jobbe smartere» innenfor dagens rammer. Det fremstår urealistisk når det i meldingen står at dens «anbefalinger i hovedsak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Både sykehusene og kommunene må tilføres mer ressurser.

[Les mer om Helseberedskapsmeldingen.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/)

Eldre må kunne være trygge på helseberedskapen

[Tannhelseutvalget](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/tannhelseutvalget/id2924084/) er satt ned for å gå helhetlig gjennom tannhelsetjenesten i Norge.

Et viktig poeng i [Pensjonistforbundets innspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) er at tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester, og at utgiftene må inkluderes i egenandelsordningen som allerede omfatter legebesøk, fysioterapi og offentlig psykolog mm.

– Det er viktig å få på plass en modell som bidrar til at alle kan ha en sunn munn- og tannhelse, uavhengig av inntekt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Kostbart for den enkelte 

Enkelte grupper har i Norge krav på gratis eller rimeligere tannbehandling, men i all hovedsak er vår tannhelsetjeneste privat organisert. Det er dermed kostbart for den enkelte dersom man får problemer med tennene, enten det er et barn som trenger tannregulering, eller en minstepensjonist som får problemer med tenner eller munnhelsen.

Eldre som bor på institusjon eller som mottar hjemmesykepleie over en viss periode, har i dag rett til gratis tannbehandling. Erfaring viser imidlertid at det likevel ikke alltid blir gjennomført.

## Vil gi bedre helse 

Pensjonistforbundet har i mange år engasjert seg sterkt for eldres rettigheter innen tannhelse. Munnen er en del av kroppen, og med økende alder, nedsatt motorikk, mer bruk av legemidler og kanskje mangelfullt munnstell, øker risikoen for sykdommer i munnhulen.

Mange eldre har lav inntekt og begrenset økonomi. Samtidig vil god munnhelse bidra til å gi dem bedre helse generelt, inkludert ernæring og generell trivsel.

– Manglende munnstell kan i løpet av kort tid gi store konsekvenser. Derfor er forebygging og årlig tannhelsekontroll svært viktig, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets krav:

*   Gratis tannhelseundersøkelse til alle eldre over 75 år.
*   Tannbehandling må inkluderes i egenandelstaket, som er 3165 kroner i 2024. Et steg på veien kan være å innføre et eget egenandelstak for tannbehandling.
*   Eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, må få oppfylt dette. De må også kunne benytte private tilbud og få dette dekket.
*   Kommunene må ansette flere tannpleiere, og gi dem flere oppgaver blant annet innen forebygging. De kan også utføre enkle behandlinger der pasienten bor.

Krever bedre tannhelse for eldre 

«Det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med seg selv på nytt, og få til en ny og annerledes balanse i hverdagen. »

Svært mange mennesker, og særlig eldre, lever med kroniske sykdommer og plager, men et samlet tall finnes ikke per i dag. Vi har tall for enkeltsykdommer, og kan nevne noen: Rundt 270 000 er diagnostisert med diabetes, hvorav ca. 23 000 har type 1. Om lag en av fire har langvarige muskel - og skjelettlidelser, og blant kvinner over 70 år har over halv parten slike plager. Over 100 000 lever med demens.

## Gratis lavterskeltilbud

Mange av Chaudhrys pasienter har kroniske sykdommer og smerter. Han har erfart at jo tidligere du akseptere at livet i større eller mindre grad blir annerledes enn før, desto bedre håndterer du den nye situasjonen. Han framsnakker mer psykisk helsehjelp i primærhelsetjenestene, som tjenesten «Rask psykisk helsehjelp» der han selv jobber. Slike gratis lavterskeltilbud finnes i flere kommuner. 

– Lette eller moderate psykiske plager, i form av depresjon og angst, kan fort sette sitt preg på livet om man ikke jobber med aksept. Min jobb er å forstå, være ydmyk og bidra med råd og eventuell kognitiv terapi. Det er lettere sagt enn gjort å akseptere, men det er viktig for å få et godt liv.

## Kjenner ikke seg selv igjen

Mange sliter med at de ikke lenger kjenner seg selv igjen. Det å være i jobb, eller leve et aktivt liv, er ofte viktige deler av et menneskes identitet, og det kan være vanskelig å godta at livet ikke lenger er helt det samme. 

– Det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med seg selv på nytt, og få til en ny og annerledes balanse i hverdagen. Hva er viktig i livet mitt? Hva skal jeg prioritere? Hvordan kan jeg fortsette å leke med barnebarna selv om jeg har en vond rygg? Det gjelder å kjenne sine egne styrker og begrensninger, sier Chaudhry.

Han anbefaler å ta seg tid til å finne denne balansen, ved å jobbe med følelser og tanker, kjenne på de kroppslige reaksjonene som kommer og være bevisst på egen atferd. 

–  Man må rett og slett styrke refleksjonsmuskelen, sier han. 

## Forebygg passivitet

Å tenke negative tanker om seg selv er dypt menneskelig, men med en større bevissthet om hva som skjer, kan man bli rausere med seg selv.

– Et enkelt tips er å forestille seg hva man selv hadde sagt til en god venn i samme situasjon. Da er man ofte mindre dømmende enn man er mot seg selv. 

Han mener et godt stikkord når det gjelder å leve med en kronisk sykdom, er livskvalitet.

–  Personer med kroniske sykdommer kan komme inn i en ond sirkel. Sykdommen gjør deg sliten, og dermed klarer du kanskje ikke å behandle den best mulig. Det gjør sykdommen verre, og livskvaliteten dårligere, poengterer Chaudhry.

Det er også viktig å gjøre noe konkret for å mestre det nye livet. 

– Det gjelder å forebygge passivitet. Det er avgjørende for den psykiske helsen å gjøre noe aktivt - fysisk eller sosialt. Da får man også pause fra de negative tankene som dukker opp, og på sikt gir det større overskudd, sier Usman Chaudhry.

Kroniske lidelser: Hvordan leve best mulig med dem?

[Se konferansen i opptak her.](https://vimeo.com/showcase/10676843)

**Temaer for konferansen var**

*   Levende lokalsamfunn 
*   Boligtilpasning og planlegging
*   Kompetente og myndiggjorte medarbeidere 
*   Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

**Program for helsekonferansen 19. september kl. 11.00-17.00**

**11.00 Velkommen til konferansen**

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet

Wenche Karin Malmedal, leder av Helseutvalget

**11.20 Bo trygt hjemme-reformen**

Helse- og omsorgsdepartementet v/ statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap)

Spørsmål/kommentarer fra salen

**12.00 Myndiggjorte og kompetente medarbeidere – kafedialog**

Pensjonistforbundet v/ forbundsleder Jan Davidsen

Sykepleierforbundet v/ nestleder Silje Naustvik

LO v/ nestleder Sissel Skoghaug Dialogen

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet, Bjørg-Karin Buttedahl

**13.00 Lunsj**

**14.00 Trygghet for tjenester og støtte til pårørende**

Hvordan kan kommunen bidra til bedre støtte til pårørende og trygghet for at brukerne får de tjenestene de trenger? v/ pårørenderepresentant Randi Granbo

**14.20 Helseutvalget i Møre og Romsdal gir en orientering om hvordan de jobber med dette i praksis**

**15.00 Et levende lokalmiljø**

Fra «Leve hele livet» til «Bo trygt hjemme-reformen»

v/ Wenche Halsen, Senter for et aldersvennlig Norge

**15.20 Melhus kommunes arbeid med et levende lokalmiljø**

"Leve hele livet-prisen" gikk i 2022 til Melhus kommune

v/ kommunalsjef for helse og velferd Albert Verhagen

**15.40 Kaffepause**

**16.00 Bolig og tilgjengelighet**

Presentasjon av rapporten «Eldres boligbehov 2023», basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer v/ seniorrådgiver Eyvind Frilseth, Pensjonistforbundet

**16.25 Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi**

 v/ prosjektleder Anne Kari Minsaas og konsulent Kristin Mehre, Pensjonistforbundet

**16.50 -17.00 Avslutning og oppsummering**

 v/ nestleder i helseutvalget, Sven Anders Haugtomt

Arne Gotteberg Folkehelse i Pensjonistforbundet endeleg versjon.pdf

Eldres boligbehov IPSOS mai 2023.pdf

Et levende lokalmijø .pdf

Pf. møre og Romsdal Helsekonferansen september 2023.pdf

Presentasjon Kristin Mehre og Anne-Kari MInsaas Helsekonferansen 2024 15.09.23.pdf

Randi Ganbo - Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

Trygghet for tjenester og støtte til pårørende Randi Ganbo 19.09.23.pdf

Presentasjoner fra Helsekonferansen 

Bo trygt hjemme-reformen tema for helsekonferansen

– Vi ber regjeringen om å følge opp tiltakene SV foreslår for landets eldre og uføre, slik at statsbudsjettet kan få en mer sosial profil, sier Davidsen. 

SV går inn i budsjettforhandlingene med regjeringen med sitt eget forslag til statsbudsjett for 2024. I forslaget er det flere saker Pensjonistforbundet støtter. Blant annet vil SV øke minstepensjonen for enslige med 4000 kroner, sette av 1,1 milliarder kroner til billigere tannhelse for de yngste og eldste, øke minstesatsen for uføretrygdede med 7500 kroner, og skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

## Minstepensjonister må få mer

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne med sterkt økende levekostnader, og må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Davidsen.

Ber regjeringen følge opp SVs forslag til statsbudsjett 

Les Pensjonistforbundet innspillsnotat til høringen.

Helse og omsorgskomiteen vedr. opptrappingsplan for psykisk helse og rus  29.09.23.pdf

Han deltok i dag i Stortingshøring om [Opptrappingsplanen for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/), og overleverte innspill på vegne av forbundets 255.000 medlemmer.

– Vi trenger lavterskeltilbud og kartleggingssamtaler, og alle eldre må ha en fastlege som kan fange opp problemer tidlig. Vi trenger også styrket kapasitet og kompetanse ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og alderspsykiatriske enheter, sa han.

Pensjonistforbundet mener også at kompetansesentrene tilknyttet [Nasjonalt senter for aldring og helse](https://www.aldringoghelse.no/) bør styrkes.

## **Utfordringer i kommunene**

Regjeringens «Bo trygt hjemme»-reform skal bidra til at flere eldre kan bo lenger i egen bolig. Ettersom antall eldre vil øke fremover, og familienettverkene er mer fragmenterte enn tidligere, øker risikoen for ensomhet og isolasjon. Et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak er derfor å sørge for botilbud som fremmer sosial kontakt. Boliger med livsløpsstandard, med kort vei til servicetjenester og sosiale aktiviteter bidrar til å fremme psykisk helse hos eldre.

– Vårt inntrykk er at eldre med psykiske lidelser er nedprioritert i det kommunale psykiske helsearbeidet. Dette må rettes opp. Gjennom «Bo trygt hjemme»-reformen er kommunene nødt til å forberede seg på en økende befolkning som vil ha behov for alderspsykiatriske tjenester, sier Davidsen.

## **Flere med psykiske helseproblemer**

De fleste av Norges 1 million alderspensjonister er friske, lever gode liv og mestrer dette uten bistand fra andre. Det er likevel en del utfordringer, både i dag og når man ser fremover. Med et økende antall eldre vil flere også utvikle psykiske helseproblemer.

*   101.000 personer har i dag demens, og det forventes en dobling i løpet av de neste 30 årene
*   Anslag viser at 15–20 prosent av alle eldre har behandlings-trengende psykiske lidelser
*   Vi blir flere eldre, og flere bor alene – noe som vil kunne føre til mer ensomhet
*   Endrede drikkevaner vil gjøre at flere eldre kommer til å slite med avhengighet og skader på grunn av alkohol

## **Den kulturelle spaserstokken**

Kultur og møteplasser er også viktig for å fremme trivsel og hverdagsglede, enten man bor hjemme eller på institusjon.

Pensjonistforbundet mener at _Den kulturelle spaserstokken_ burde styrkes, ettersom dette er et lavterskeltilbud som kan nå ut til alle grupper av eldre.

## **Behov for styrket innsats**

Oppsummert mener Pensjonistforbundet det er behov for styrket innsats på flere områder:

*   Takten på forskning på eldre og psykisk helse må økes
*   Kompetansen og kapasiteten i kommunene må gjenspeile eldres behov for psykiske helsetjenester
*   Kommunene må gjennomføre kartleggingssamtaler for eldre
*   Helsestasjoner og lavterskeltilbud for eldre må være et tilbud i hele landet
*   Alle eldre må sikres en fastlege
*   Kompetansen og kapasiteten ved DPS-ene og de alderspsykiatriske avdelingene må styrkes og det er behov for mer ambulante tjenester.
*   Felles journal for hele landet vil være nyttig når det gjelder kontakten mellom de ulike aktørene.
*   Det må sikres at tiltak og tilbud innen psykisk helse skal gjelde alle inkl. eldre.

Her kan du lese mer om regjeringens [Opptrappingsplan for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/).

Nyheter

Innspill til Regjeringen om reformen «Bo trygt hjemme» og «Eldreløftet»

Eldre mister rettigheter: Uforståelig og uakseptabelt

Ny rapport om pensjonisters levekår

Besøksadresse

Postadresse