Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Helse- og sosialutvalget i Pensjonistforbundet Rogaland arrangerte åpent møte i Haugesund 25. mars med tema Demens. Synnøve Skarpenes tok opp tema normal versus unormal kognitiv aldring og Arvid Rongve tok oss med inn i forskningens verden.

Synnøve jobber på geriatrisk avdeling og har lang erfaring med å jobbe med mennesker som rammes av sykdommen. Hun ga oss gode verktøy for hva vi kan se etter både hos oss selv og andre. I presentasjonen i denne artikkelen kan du lese og lære mer.

Arvid Rongve forsker på temaet og kunne fortelle om flere pågående studier og utvikling innen medisinering. Det forskes mer på demens, og forskningen dreier seg i all hovedsak om forebygging.

Og lurer du på hva du kan gjøre hvis du mistenker at noen du kjenner har begynnende eller lengre fremskreden demens?

Du kan kontakte fastlegen til personene det gjelder eller ta kontakt med Demenslinjen, på telefon 23 12 00 40, og snakk med erfarne sykepleiere. Demenslinjen er åpen mandag til fredag fra klokken 0900 til 1500.

Flotte representanter fra helse- og sosialutvalget tok godt imot publikum

Anne og Else

Demens - normal versus unormal aldring

[SV har fremmet et representantforslag](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-096s/) om videre utrulling av tannhelsereform for hele befolkningen. Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til forslaget. Her kan du lese [vår høringsuttalelse](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Vi mener at tannhelse bør sidestilles med annen helsehjelp, og at kostnader bør inkluderes i egenandelsordningen for helsetjenester, slik at eldre ikke hindres fra å oppsøke behandling på grunn av økonomi.

Eldre har større risiko for tannhelseproblemer, og mange slutter å gå til tannlege av hensyn til egen økonomi. Pensjonistforbundet understreker også behovet for bedre oppsøkende tjenester, og samarbeid mellom tannhelse og helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Vi støtter flere av de konkrete forslagene i representantforslaget:

*   Universell tannhelsetjeneste for alle, for å redusere helseforskjeller.
*   Gratis årlig tannhelsekontroll for eldre over 75 år.
*   Rett til akutt tannhelsehjelp som universell rettighet.
*   Tannhelsetjenester som del av spesialisthelsetjenesten.
*   Tilskuddsordninger for fylker som prioriterer tannhelsetjenester.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å utvikle en plan med oppsøkende og oppfølgende tilbud til eldre. I tillegg mener vi at det er viktig med bedre informasjonsdeling mellom tannhelsetjenesten og hjemmebaserte tjenester, for å sikre at eldre får nødvendig tannbehandling.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å etablere kontrollmekanismer for å sikre pris- og kvalitetskontroll av tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet mener at disse tiltakene vil bidra til bedre munnhelse og livskvalitet for eldre, og er en viktig del av å gjennomføre "Bo trygt hjemme"-reformen.

## Les mer

*   [Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-krever-en-mer-rettferdig-tannhelsetjeneste)
*   [Les alle våre høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Støtter nytt forslag om tannhelsereformen

Vi mener et voksenvaksinasjonsprogram vil være et viktig folkehelsetiltak for å beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

Forslaget i voksenvaksinasjonsprogrammet gjelder følgende vaksiner:

*   Sesonginfluensa
*   Cocid-19
*   Pneumokokk-vaksinen

## Flere gratis vaksiner

I tillegg mener vi at en innlemmelse av flere vaksiner vil gi et mer helhetlig og treffsikkert vaksinasjonsprogram, som bedre møter eldre og risikogruppers behov, slik også programmet skal legge til rette for. Det vil gjelde følgende vaksiner; 

*   Kombinasjonsvaksine _(_**difteri, stivkrampe, kikhoste og polio** med oppfriskning hvert 10. år
*   **Helvetesild-vaksine** for personer over 50 år og risikogrupper,
*   **RSV-vaksine** for voksne over 60 år med underliggende sykdommer
*   **TBE-vaksine** (skogflåttencefalitt) for eldre i geografiske risikoområder vil være mer treffsikkert.

Pensjonistforbundet ber om at vaksinene som skal inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet bør være gratis og at det bør etableres en påminnelsesordning som bidrar til god vaksinedekning hos den eldre befolkningen.

[Les vårt høringsinnspill til forslaget om voksenvaksinasjonsprogram.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Gratis og lik voksenvaksinasjon for eldre

Møtet finner sted på Hemmingstad Kultursenter tirsdag 25. mars kl. 1200-1500. Vi er utrolig stolt over å få med oss to svært kunnskapsrike foredragsholdere og vi oppfordrer ALLE interesserte til å komme - uansett aldersgruppe. Her lærer vi mer om de ulike sykdommene og behandlingene, samt hva som er normal aldring kontra unormal aldring.

Åpent møte - Lær mer om Demens

Pensjonistforbundet Østfold

Deres styrke og mot inspirerer oss hver dag. La oss stå sammen for likestilling og rettferdighet og fortsette å kjempe for et samfunn der alle kvinner kan nå sitt fulle potensial.

  

Vi i Pensjonistforbundet Østfold hedrer spesielt våre senior-kvinner, som har banet vei for de kommende generasjonene. Takk for deres innsats og engasjement – dere er våre ekte helter!

  

Bli med oss i dag og hver dag, for å fremme kvinners rettigheter og muligheter. Sammen er vi sterke!

  

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med kvinnedagen!

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

– Tann­helse er en av våre viktigste saker, sier Jan Davidsen.

Et stort flertall på Stortinget er innvalgt på løfter om å gjøre tannstell til et offentlig ansvar. Likevel skjer det ikke.

I dag får du dekket helsehjelp til tennene bare hvis du er under 20 år. I fjor utvidet regjeringen tilbudet slik at staten dekker staten 75 prosent av regninga for alle opp til fylte 24 år.

## Privat ansvar for alle over 24 år

For alle over 24 er tannhelse gjort til et privat ansvar, som mange betaler dyrt for. Undersøkelser viser at en tredel av befolkningen utsetter eller lar være å gå til tannlege på grunn av økonomi.

Tann- og munnhelse er med andre ord et stort sosialt problem. Tannhelseutvalgets rapport fra september i år foreslår en gradvis innfasing av tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

## Tomme valgløfter?

Pensjonistforbundet og Rødt har skrevet en [felles kronikk om termaet i Klassekampen.](https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-04/sju-av-ti-for-tannreform)

Ifølge Klassekampen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt i sine program at de ønsker å likestille tannhelse og andre helsetjenester. Partiene har 121 av 169 seter på Stortinget.

Når så mange partier har gått til valg på å love velgerne en tannhelsereform, bør det nå gjennomføres.

Ellers blir det tomme valgløfter.

## Må følge opp Tannhelseutvalget

I slutten av september fikk regjeringen overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Vi er glad for at utvalget foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge. [Nå må regjeringen følge opp](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-m%C3%A5-regjeringen-f%C3%B8lge-opp-forslagene-fra-tannhelseutvalget) forslagene, sa Davidsen da.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid med tannhelse og rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

Krever gratis tannlege 

Stadig flere av Pensjonistforbundets medlemmer opplever den lange ventetiden som uheldig og problematisk. Dette blir derfor en viktig sak forbundet vil jobbe med i 2025. 

## 52 ukers ventetid

Flere steder i Norge er det altfor lang ventetid for hjelp med hørselen. I Ullensvang kommune er det nå hele 52 uker å vente. 

Pensjonistforbundet i Odda og Tyssedal tok sammen med eldrerådet kontakt med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), og utfordret ham til å gjøre noe med problemet. 

– 52 uker er altfor lenge. God hørsel er avgjørende for å kunne fungere sosialt. Forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, kan føre til demens, skriver de i brevet til Vestre. 

Allerede i 2017 startet arbeidet med å få til et lokalt tilbud ved sykehuset i Odda. Så langt har lite skjedd. Årsaken skal være mangel på audiografer og økonomi. 

## Mange gir opp

– Etter vår oppfatning er det mangel på vilje. «Markedet» i Indre Hardanger og deler av Kvinnherad er stort nok. Reisen tur/retur Haugesund er svært lang for mange av oss eldre. Dette medfører at mange gir opp og lar heller «humla suse», sier Gunvor Riim Opedal, leder i Pensjonistforbundet Odda Tyssedal til Hardanger Folkeblad. 

Nå ber de altså helseministeren ta grep, og viser til rapporten «[Utredning av tilbud til hørselshemmede](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede)» presentert av Helsedirektoratet i 2020. Rapporten presenterte flere forslag til løsninger, som for eksempel ambulerende audiografer og lokalmedisinske sentre. 

## Ventetidsløftet

– Rapporten ligger sannsynligvis godt gjemt i en skuff. Ventetida fra 2020 til 2024 har i hvert fall blitt vesentlig lenger. Tiltakene som ble foreslått har enten ikke fungert, eller de er ikke gjort noe med, påpeker Pensjonistforbundet og eldrerådet i sitt brev. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart skriftlig på henvendelsen, takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeid med [Ventetidsløftet](https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/) som regjeringen lanserte våren 2024. Målet til regjeringen er å få til en tydelig nedgang i ventetidene ved norske sykehus allerede i 2025.

Brev til helseminster Jan Christian Vestre (Ap)

Brev til helseministeren.pdf

Ventetidsløftet - Ventetiden for å få utredning og behandling for hørselstap.pdf

Vedlegg

Altfor lang ventetid for hørselshjelp 

Vi føler oss veldig heldig da Martin Kurz tok seg tid i en travel hverdag til å holde et spennende og informativt foredrag for oss. Han har en imponerende bakgrunn, innen sitt fagfelt er han spesialist i nevrologi, professor II ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, seksjonsoverlege ved Nevrosenteret, Stavanger universitetssjukehus og leder i Norsk hjerneslagforening.

Det har vært en enorm utvikling i behandlingen av slagpasienter. Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Men dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Tid for behandling er også avgjørende. Får en tilgang til pasienter innen "den gylne timen" altså innen en time etter et slag, har en best forutsetninger for å lykkes.

Eldre er fremdeles den største gruppen som får hjerneslag, men en har også sett en økning blant den yngre befolkningen.

Det er gjort mye bra informasjonsarbeid for hva en skal se etter når en mistenker et hjerneslag, men det er også symptomer som ikke er like kjent. Martin sin oppfordring er at det er bedre å ringe en gang for mye, en en gang for lite. Mistenker en hjerneslag skal en ringe 113. Ved hjelp av det engelske ordet FAST (se nederste bilde) kan du lettere huske vanlige symptom på et hjerneslag og hva du skal gjøre. Bokstavene står for: Fjes, Armer, Språk og Tid.

Vi takker alle som kommer på våre åpne møter - og håper vi sees igjen i 2025!

Martin - Hva er et hjerneslag

Leder i helse- og sosialutvalget ønsket publikum velkommen

Gunnbjørg og publikum

20241125_163115

Akutt slagbehandling løftet til verdenstoppen!

Møt mannen som har vært med å løfte akutt slagbehandling til verdenstoppen! Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Moderne akutt slagbehandling har gjort at pasienter med alvorlige hjerneslag har større sjanse enn tidligere for å overleve uten store men. Her får du møte Martin Kurz, som har utviklet "Rolls Royce modellen" for slagrammede. Det blir også mulighet til å stille spørsmål fra salen.

Dette er et møte som er åpent for alle, uansett alder. Håper vi ser deg der, og ta gjerne med deg noen du kjenner!❤️

Velkommen!

Foredrag med Martin Kurz

Når du trenger langtidsopphold på sykehjem, vil en stor del av inntekten din gå til å betale egenandel.

Dette kan få store konsekvenser for økonomien til dine nærmeste, som for eksempel ektefelle eller samboer som skal bo igjen hjemme, og ha ansvaret for flere utgifter enn man har vært vant til.

Dersom du er enslig, må du vurdere om du skal leie ut boligen din, selge den, eller overføre til eventuelle arvinger. Siden leieinntekter regnes som inntekt, vil utleie føre til at egenandelen til kommunen øker. Kanskje er det da ikke så gunstig å leie ut likevel, men å finne andre løsninger.

[Les mer om beregningsmåte for egenandel og våre økonomitips her.](https://www.pensjonistforbundet.no/betaling-pa-sykehjem)

## Sjekk og planlegg økonomien

Uansett hva din livssituasjon er, er vårt råd å sjekke i god tid i forveien hva en langtidsplass vil bety for økonomien. Da slipper du usikkerhet, og har mulighet til å planlegge best mulig.

Vi i Pensjonistforbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer som synes egenandelen er svært høy, og at den i tillegg er komplisert å regne ut. Mange kommuner tilbyr ikke hjelp til å regne ut egenandelen før dagen er der.

[Vi har derfor laget en kalkulator som hjelper deg.](https://www.pensjonistforbundet.no/sykehjemskalkulator)

Vi hjelper deg å regne ut egenandelen for sykehjem

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid, sa Davidsen i møtet med komiteen.

## Flere tilpassede boliger

Du kan lese hele innspillet som ble levert på vegne av Pensjonistforbundet, under.

– Husbanken må gis verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa han.

## Vaksinasjon for eldre

Pensjonistforbundet ga også sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Jan Davidsen_02

092A4383

Notat til stortingets helse- og omsorgskomite sendt 10.10.24.pdf

Les notatet til Stortingets helse- og omsorgskomite

– Kommuneøkonomien må styrkes 

[Riksrevisjonens rapport om rehabiliteringstilbudet i helse- og omsorgstjenestene i Norge](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/rehabilitering-i-helse-og-omsorgstjenestene/), som ble publisert i februar 2024, gir en sterk beskrivelse av hvor dårlig det står til på feltet.

## Geografiske forskjeller

Rapporten avdekket store mangler i både kompetanse og tilrettelegging av rehabiliteringstjenester. Blant annet viste den at seks av syv kommuner mangler viktig kompetanse.

Den pekte på at rehabiliteringstilbudet varierer mye avhengig av hvor i landet du bor, og beskrev i tillegg manglende samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Dette fører til at pasienter ikke får den helhetlige rehabiliteringen de har krav på.

Pensjonistforbundet mener dette i særlig grad går ut over eldre som ofte har sammensatte behov.

## Livskvalitet og selvstendighet

– Gode rehabiliteringstjenester er viktig for eldre fordi de bidrar til å opprettholde og forbedre livskvalitet og selvstendighet. Å gjenopprette og bevare ferdigheter er helt avgjørende for å kunne bo hjemme og delta aktivt i samfunnet. Utfordringen for helsevesenet er å sikre at disse tjenestene er tilgjengelige, tilpassede og effektive, sier Wenche Karin Malmedal, leder for Pensjonistforbundets sentrale helse- og sosialutvalg.

Pensjonistforbundet vil følge opp saken og jobbe for å påvirke myndighetene. Rehabiliteringstilbudene må bli bedre, og eldre må få den behandling og hjelp de har behov for, der de bor. 

## Nytt webinar

[I vårt nye webinar](https://vimeo.com/1019400404?share=copy#t=0) har vi satt søkelys på manglende rehabiliteringstilbud gjennom innlegg fra ulike relevante aktører.

Vi får høre fra Riksrevisjonen som utførte undersøkelsen og fra KS som er Kommunesektorens intresseorganisasjon og representerer alle landets kommuner. Vi får også høre fra en yrkesgruppe som jobber mye innen rehabiliteringsfeltet, ergoterapeutene. Vi får også høre fra brukerne, gjennom SAFO.

I tillegg møter vi fungerende leder i helse-og omsorgskomiteen på Stortinget.

Programmet er satt sammen for å kunne gi innsikt og inspirasjon og vi håper at tematikken vil følges opp i våre fylkes- og lokalforeninger. 

[Her finner du lenke til webinaret.](https://vimeo.com/1019400404?share=copy#t=0)

Dårlig rehabiliteringstilbud rammer eldre 

Pensjonistforbundet Trøndelag

Regionmøte på Grong 4. september 2024

Vi vil også berømmer Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Spekter, Virke, NHO Geneo og helseregionene som blir med Regjeringen på å legge til rette for at ventetidene i sykehusene skal reduseres. Dette viser at det er vilje til å arbeide sammen for et felles mål om å sikre vår felles helse- og velferdstjeneste.

For å få redusere helsekøen vil Regjeringen bevilge 2 milliarder mer til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett. Disse pengene skal gi rom for en ekstrainnsats i 2024 som skal gå til tiltak som raskt skal få kontroll på ventetiden, samt en varig styrking av sykehusøkonomien.

Pensjonistforbundet Østfold har flere ganger tatt til orde for flere heltidsstillinger, mer hensiktsmessig arbeids- og oppgavedeling og økt samarbeid for å få et bedre helsetilbud for alle.

Nå vil Pensjonistforbundet Østfold ønske alle de samarbeidende parter lykke til med «Ventetidsløftet» og håper et slikt forpliktende samarbeid skal gi resultater allerede i år.

Regjeringen kutter helsekøen

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Kommunene har ulike forutsetninger for å yte tjenester. En ny rapport fra Senter for omsorgsforskning viser at ulike avstander, andel eldre, tilgang på arbeidskraft og inntekter, er blant faktorene som påvirker hvilke tjenester kommunene kan yte og må yte.

For noen eldre innebærer dette at tjenestene de mottar ikke kun er tilpasset deres behov, men også hvilke tjenester kommunene kan tilby.

– Vi kan ikke akseptere at bostedet ditt avgjør hvilke tjenester du kan få. Det må være ditt behov for helse- og omsorgstjenester som avgjør dette, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Kommunene har ulike forutsetninger

Samhandlingsreformen flyttet oppgaver og ansvar fra sykehusene over til den kommunale eldreomsorgen. Men kommunene sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Og det kommunale inntektssystemet veier ikke fullt opp for store inntektsforskjeller mellom kommunene.

– Vi har i flere år påpekt at kommunene ikke kan pålegges flere oppgaver uten at det følger finansiering med. Det fører til at omfanget og kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene vil variere, sier Davidsen.

## Store forskjeller mellom by og land

Tjenestemottakere i distriktene er generelt noe mer tilfredse med de tjenestene de mottar. Men distriktskommunenes utfordringer er stigende på grunn av en aldrende befolkning, og at unge flytter til sentrale strøk. Mange sliter også med lave inntekter og høye utgifter, samt at helsepersonell ikke ønsker å bo og jobbe der.

I løpet av våren skal regjeringen lansere et nytt inntektssystem for kommunene.

– Vi forventer at det nye inntektssystemet blir mer rettferdig og setter alle kommuner i stand til å yte nødvendige tjenester til sine borgere, sier Davidsen.

## Les rapporten

[Senter for omsorgsforsknings rapport](https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/3126828) er en oppsummering av kunnskap om geografiske forskjeller i norsk eldreomsorg. Den omfatter hele 64 forsknings- og utviklingsarbeider utgitt i perioden 2007–2022.

Store geografiske forskjeller i eldreomsorgen

Indre Østfold kommune med Pensjonistforbundet Østfold og lokallagene i Indre Østfold Kommune inviterte til webinar av foredraget: «tann og munnhelse for oss over 60+», der både medlemmer og andre interesserte hadde anledning til å delta.

Dersom du ikke hadde anledning til å se webinaret direktesendt, kan dere likevel se webinaret med foredraget her: [https://vimeo.com/932437689/c12aaf3a55](https://l.facebook.com/l.php?u=https%3A%2F%2Fvimeo.com%2F932437689%2Fc12aaf3a55%3Ffbclid%3DIwZXh0bgNhZW0CMTAAAR1qUTl511HM-rbuLfS4dOu7yfojZKYwnQOlBpomfdNnOokgU5F273WczG4_aem_AfMUwdFLPTUVTYr5WoFoCpB1EpwF6iLdOHxYgPDaoLhWuL6DnUyJWe5qAkCMvLYaLUjUZzrXWDYY43aqaY9oGCQA&h=AT0_TuD4hFwqjxX6toSSgf5BtztnJL5BOvQgmZ92m4TfBxH5YMZz2kfE-7cgi66kfqeNXN9g8982JzdBy5QStC1qXzr2As7ldKswk5KKVz0CSle2_Shdfa43LU9AHdfgJA&__tn__=-UK-R&c[0]=AT3HiHmG2Sk4XILsIICjIFeEnDdxO0-K3cVLMLonShX3v7SHYhOnsRSq8u9Bvq_VJmsblSztiC8-tZrxuqgECr9L3OtJlJYtZqVOeHPlXKHPVELKY2zJCAGLTW4THN4ERvOFQS98hOnRTj1LP4KZ1POguOED_h5u4ArSx-tolhhKaa7I-Iv_xQ)

Følg linken eller se filmen litt lengre ned på siden her. Her får dere med dere foredraget om tann- og munnhelse for oss over 60+, der Sissel Hennie Kopperudmoen formidler om behovet for å opprettholde god munnhelse hele livet, utvikling av mulige sykdommer i munnhulen og ikke minst rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, samt andre aktuelle saker.

Linken er åpen for alle, slik at alle har mulighet til å ta en titt!

Kanskje du gikk glipp av Webinaret, eller kanskje det er noe du gjerne vil se igjen som du ikke fikk helt med deg, nå har du muligheten:

Tann- og munnhelse for oss over 60+ 

For at flere eldre skal få kjennskap til teknologi som kan hjelpe dem i hverdagen, trengs det frivillige ambassadører som har kunnskap, og kan formidle dette videre lokalt. 12.-13. mars arrangerte Pensjonistforbundet nok et kurs for nye ambassadører. Det betyr at korpset nå teller over 300 totalt.

20 deltagere fra nord til sør i landet var samlet på Øvre Sem gård i Asker for å lære både om kunstig intelligens, velferdsteknologi, støtteordninger og mye mer. Sist, men ikke minst var det en grundig omvisning hos Atri-X visningssenter for frihets- og velferdsteknologi i Bærum, der et hundretalls hjelpemidler er utstilt; alt fra digital trygghetsalarm og GPS-løsninger til medisindispenser, spesialutformede spiseredskaper, kalendre og hjelpemidler for syn og hørsel.

## – Utrolig lærerikt

– Velferdsteknologi gir både muligheter og utfordringer. Etikk og datasikkerhet er viktig. Det samme er autonomi og frivillighet, sa Mari Ågren og Anne Berit Fossberg ved Atri-X visningssenter. De demonstrerte teknologiske løsninger både beregnet på bruk i hjemmet, og i institusjon.

– Utrolig lærerikt, sa flere av deltagerne ved kursets slutt. Noen av dem hadde kunnskap om temaet velferdsteknologi fra tidligere, mens andre var mer ukjent med både utstyr, muligheter og begreper.

## Sprer kunnskapen videre

Etter gjennomført kurs kan teknologiambassadørene informere videre om mulighetene velferdsteknologi gir, slik at flere blir motiverte til å ta mulighetene i bruk.

Ambassadørene kan holde foredrag for pensjonistforeninger eller andre lag og organisasjoner, delta som brukerrepresentant mot ansvarlige i hjemkommunen, eller spre budskapet på andre måter. De blir en del av vårt store nettverk av ambassadører for velferdsteknologi.

## Les mer om velferdsteknologi

*   [Vil du bidra til at eldre får flere gode hjelpemidler i hverdagen?](https://www.pensjonistforbundet.no/vil-du-bidra-til-at-eldre-far-flere-gode-hjelpemidler-i-hverdagen)
*   [Helsedirektoratets side om velferdsteknologi](https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi)
*   [Atri-X i Bærum kommune](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/velferdsteknologi/atri-x/)

IMG_0189

IMG_0194

IMG_0212

IMG_0241

IMG_0253

IMG_0271

IMG_0167

Vil bidra til at flere får gode hjelpemidler i hverdagen

Pensjonistforbundet Hedmark

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

De første beboerne flyttet inn i hagebyen 5. mars. Noen dager før var det åpent hus, slik at folk fra nærmiljøet og andre interesserte kunne få informasjon og omvisning.

– Dette er et spennende og nytenkende prosjekt, sa Anne Hanshus, Pensjonistforbundets seniorrådgiver innen helse.

## Trygg utendørs

Til sammen har Furuset hageby 112 plasser fordelt på 14 små boenheter. 8 beboere skal dele stue og kjøkken, og tanken er at de skal lage sin egen mat og leve mest mulig normalt. 32 av plassene er beregnet på yngre mennesker med demens.

Alle beboere får eget rom med dusj og toalett, og sitt egen navn og bilde på inngangsdøren.  De får utdelt en brikke som kan låse opp riktige dører og gi tilgang til soner utendørs, og som samtidig sender GPS-signaler som de ansatte kan følge med på. De nærmeste pårørende vil også få utdelt adgangsbrikker, slik at det skal være enkelt for dem å komme på besøk.

På taket er det anlagt en stor takhage som snart skal vokse seg grønn og frodig. Her blir det turløype, sittemuligheter, urtehage og utekjøkken. Det skal være trygt for beboerne å bevege seg utendørs, for eksempel i en av de tre sansehagene.

## Må ha nytte og glede av boformen

Oslo kommune eier og drifter hagebyen som er beregnet på personer med demens, og som trenger heldøgns omsorg. Det er samtidig et vilkår at de har nytte og glede av boformen som tilbys, og de ulike fasilitetene på området.

Det betyr at det kan bli en viss utskifting av beboere etter hvert, dersom man ser at noen blir for dårlige til å ha glede av tilbudene.

## Interesserte frivillige

– Vi synes det er veldig hyggelig hvis folk fra nabolaget også vil bruke hagebyen, sier institusjonsleder Anne Gry Neby som inviterte til åpent hus. Flere hundre mennesker møtte opp, og benyttet anledningen til å se både kafe, beboerrom, butikk, treningsrom og bibliotek. Ut over våren vil dette være tilbud som også folk fra lokalmiljøet kan benytte.

Hagebyen vil satse bredt på å samarbeide med frivillige, og blant annet la dem låne lokaler gratis mot at de bidrar med noe for beboerne, som for eksempel strikkekafe, musikkveld eller annet. Flere foreninger har allerede meldt sin interesse for å bidra som frivillige, blant dem [Bydelsfedrene](https://bydelsfar.no/).

Aktivitør Tonje Tysland forteller at det vil komme et bookingsystem, slik at det blir enkelt å se når ulike rom er ledige, og kan reserveres.

## Frihet og trygghet

Livet i hagebyen byr på stor frihet til å bevege seg rundt både ute og inne til alle årstider. For at dette skal være trygt, er bygget utstyrt med topp moderne velferdsteknologi.

For eksempel vil det gå en alarm hos de ansatte dersom en beboer går utenfor sin trygge sone når de for eksempel har vært i "butikken" for å kjøpe seg noe. Alle bad er moderne utstyrt med heve- og senketoalett med dusj og føhn, og vask med stødige håndtak. I tillegg er rommene digitalt overvåket, slik at de ansatte kan følge med dersom noen skulle trenge hjelp.

## – Trenger nok personell

– Dette tilbudet er spennende å følge med på. Vi tror Furuset hageby også vil kunne være en ressurs for eldre i nærmiljøet. Hagebyen legger vekt på at beboerne skal få en mer normal og aktiv hverdag og har gode tilrettelagte uteområder. Pensjonistforbundet er positiv til bruk av velferdsteknologien, men det skal være til det beste for både beboeren og helsepersonell. For at Furuset hageby skal være et godt og trygt hjem for beboerne, vil tilstrekkelig og forsvarlig personell være det viktigste, sier Anne Hanshus.

[Les mer om Furuset hageby her.](https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorgsbolig-og-sykehjem/sykehjem/alle-sykehjem-og-helsehus/furuset-hageby/)

Hyggelig stue i en av boenhetene for åtte personer.

Stue

Skilt og fargekoder skal gjøre det enklere å finne frem. 

Bygata skilt

Alle beboerene vil få slike brikker som gir adgang til "sine" trygge soner.

Brikke

Ny og innovativ "demenslandsby"

Språk og begreper kan bidra til fremmedgjøring, fastslår [Stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 — Vår felles helsetjeneste](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/) i sin begrunnelse for å endre begrepene helseforetak og regionale helseforetak.

Pensjonistforbundet er fornøyd med at det nå foreslås å endre navnet på helseforetak til sykehus, som er benevnelsen folk flest bruker. Vi mener det er god språkskikk å praktisere klarspråk, og benytte godt innarbeidede begreper som folk flest kjenner seg igjen i, når det gjelder helse.

## Vi skal gi innspill

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la frem planen i dag kl. 12. Pensjonistforbundet vil nå gå nærmere inn i alle detaljer, før vi gir våre vurderinger og innspill.

Planen vitner om mange gode intensjoner og planlagte tiltak. Helseministeren la blant annet vekt på å få ned ventetid, bedre samhandling, en ny kvinnehelsestrategi og økt helsekompetanse i sin tale. Vi vil gå grundig inn i alt dette og blant annet se på hvordan det henger sammen med de økonomiske aspektene.

Ja takk til klarspråk og at sykehus får hete sykehus

Det er i dag store geografiske forskjeller i Norge, og utfordringer med tilgjengelighet for de akuttmedisinske tjenestene i en del av de minste sentrale områdene.

## Mangler kompetanse på eldre

Akutt medisin kan ramme alle, i alle aldre og situasjoner. Et økende antall eldre tilsier imidlertid flere med indremedisinske akutt-tilstander, sammensatte problemer og mange utfordringer samtidig. Eldre har dessuten mindre «reservekapasitet» og trenger derfor rask og kompetent avklaring når akutte situasjoner oppstår.

I dag er det dessverre manglende kompetanse og erfaring i å vurdere hastegrad hos eldre på legevaktstelefon og hos AMK. 

Dette er blant [innspillene Pensjonistforbundet har sendt til](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) [stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

## Må ha akuttmedisin i nærheten

Det er behov for å øke førstehjelpskompetansen til den enkelte innbygger i hele landet, med spesielt fokus på eldre. Dersom livsviktige helsetilbud sentraliseres, vil det ha stor betydning for tryggheten i distriktene, og det vil påvirke bosettingen.

Regjeringens mål er at [eldre skal bo trygt hjemme](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert), og at flere skal kunne bo hjemme lenger. For at det skal kunne fungere, må det være akuttmedisinske tjenester i nærheten, uansett hvor man bor.  Flere fastleger og god samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene er også viktig.

Trenger et godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet   

–  Norge har nå 1 million alderspensjonister, og vi lever stadig lenger. Vi trenger et ombud som kan være talerør for denne store gruppen mennesker, påpekte Davidsen.

Eldreombudet ble opprettet i 2020 av [Regjeringen Solberg](https://snl.no/Regjeringen_Solberg) og nedlagt i 2023 av [Regjeringen Støre](https://snl.no/Regjeringen_St%C3%B8re). Ombudet hadde til oppgave å fremme eldres interesser på alle områder, både overfor offentlige instanser og private bedrifter og organisasjoner. Det var et uavhengig organ, men administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

## Det må følge med midler

Pensjonistforbundet er sterkt bekymret for at mange eldre utsettes for vold og overgrep.

– Mange bor alene, og er avhengig av omsorg fra familie eller helsetjeneste. Over 100.000 personer lever med demens. Alt dette kan gi økt risiko for overgrep, og at volden skjules, sa han, og oppfordret justiskomiteen til å se spesielt på dette.

Regjeringen skriver i sitt forslag at de vil videreutvikle [TryggEst-modellen](https://www.bufdir.no/vold/tryggest/) og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner. Pensjonistforbundet mener at TryggEst må innføres i alle kommuner, og at det må følge med midler til arbeidet.

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.

## Les mer

*   Regjeringens forslag til [opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner — Trygghet for alle](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/?ch=3)
*   [Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Til stede under fremleggingen for justiskomiteen var f.v. seniorrådgiver Anne Hanshus, avdelingssjef for fag og politikk Ragnhild Nestaas Dahl, og forbundsleder Jan Davidsen. 

Stortingshøring vold 2

Bekymret for vold mot eldre

Andre viktige innspill fra Pensjonistforbundet var behovet for bedre smittevernet på sykehjem, og at kommunene må settes i stand til å ivareta sine helseberedskapsforpliktelser før og under kriser.

– Koronapandemien synliggjorde utfordringer med blant annet organisering, ansvarslinjer, prioritering, medisintilgang og smittevern. Derfor er vi positive til en stortingsmelding som beskriver og forsøker å løse disse utfordringene, sier Davidsen.

Høringen foregikk i Stortingets helse- og omsorgskomite. Du kan [lese hele høringsinnspillet vårt her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Beslutninger må tas på politisk nivå

Regjeringen ønsker å etablere en ny helseberedskapsmodell som innebærer å etablere et helseberedskapsråd som samler sektoren og ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

– Vi er enig i at Helse- og omsorgsdepartementet – ikke Helsedirektoratet – bør koordinere helsesektoren ved store sektorovergripende kriser. Pandemien viste at Helsedirektoratet innførte svært inngripende tiltak uten politisk forankring, samtidig som det sådde tvil om gjeldende prioriteringsregler i helse- og omsorgssektoren fortsatt skulle gjelde. Beslutninger i kriser må tas på politisk nivå - basert på innspill fra Helsedirektoratet, FHI, andre etater og faglige råd og utvalg - for å ivareta tillit og legitimitet, sier Davidsen.

## Trenger bedre kommuneøkonomi

Han påpekte også at kommunene må involveres mer, og få bedre økonomiske vilkår.

– For å beskytte innbyggerne mot helsetrusler, trenger kommunene samfunnsmedisinsk og annen kompetanse innen smittevern, miljørettet helsevern og strålevern. Og de må ha kapasitet og kompetanse til planlegging og ledelse av beredskap, samt til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester. Flere kommuner sliter i dag med å ha råd til å utføre lovpålagte tjenester. Det er naivt å tro at disse kan prioritere beredskap og forebyggende tiltak innenfor nåværende rammer.

## Urealistisk

Pensjonistforbundet er sterkt kritisk til at det er i ferd med å etableres som en sannhet at det verken er mulig eller bærekraftig å øke bemanningen i helse- og omsorgssektoren. Det er i hovedsak et politisk valg om og i hvilken grad man vil prioritere økt utdanning, større rekruttering og flere stillinger i sektoren.

Nye kriser er sannsynlige, og god beredskap er å dimensjonere tjenestene utfra dette. Man kan ikke løse alle utfordringer gjennom «å jobbe smartere» innenfor dagens rammer. Det fremstår urealistisk når det i meldingen står at dens «anbefalinger i hovedsak kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Både sykehusene og kommunene må tilføres mer ressurser.

[Les mer om Helseberedskapsmeldingen.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/)

Eldre må kunne være trygge på helseberedskapen

[Tannhelseutvalget](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/tannhelseutvalget/id2924084/) er satt ned for å gå helhetlig gjennom tannhelsetjenesten i Norge.

Et viktig poeng i [Pensjonistforbundets innspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) er at tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester, og at utgiftene må inkluderes i egenandelsordningen som allerede omfatter legebesøk, fysioterapi og offentlig psykolog mm.

– Det er viktig å få på plass en modell som bidrar til at alle kan ha en sunn munn- og tannhelse, uavhengig av inntekt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Kostbart for den enkelte 

Enkelte grupper har i Norge krav på gratis eller rimeligere tannbehandling, men i all hovedsak er vår tannhelsetjeneste privat organisert. Det er dermed kostbart for den enkelte dersom man får problemer med tennene, enten det er et barn som trenger tannregulering, eller en minstepensjonist som får problemer med tenner eller munnhelsen.

Eldre som bor på institusjon eller som mottar hjemmesykepleie over en viss periode, har i dag rett til gratis tannbehandling. Erfaring viser imidlertid at det likevel ikke alltid blir gjennomført.

## Vil gi bedre helse 

Pensjonistforbundet har i mange år engasjert seg sterkt for eldres rettigheter innen tannhelse. Munnen er en del av kroppen, og med økende alder, nedsatt motorikk, mer bruk av legemidler og kanskje mangelfullt munnstell, øker risikoen for sykdommer i munnhulen.

Mange eldre har lav inntekt og begrenset økonomi. Samtidig vil god munnhelse bidra til å gi dem bedre helse generelt, inkludert ernæring og generell trivsel.

– Manglende munnstell kan i løpet av kort tid gi store konsekvenser. Derfor er forebygging og årlig tannhelsekontroll svært viktig, sier Davidsen.

## Pensjonistforbundets krav:

*   Gratis tannhelseundersøkelse til alle eldre over 75 år.
*   Tannbehandling må inkluderes i egenandelstaket, som er 3165 kroner i 2024. Et steg på veien kan være å innføre et eget egenandelstak for tannbehandling.
*   Eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, må få oppfylt dette. De må også kunne benytte private tilbud og få dette dekket.
*   Kommunene må ansette flere tannpleiere, og gi dem flere oppgaver blant annet innen forebygging. De kan også utføre enkle behandlinger der pasienten bor.

Krever bedre tannhelse for eldre 

«Det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med seg selv på nytt, og få til en ny og annerledes balanse i hverdagen. »

Svært mange mennesker, og særlig eldre, lever med kroniske sykdommer og plager, men et samlet tall finnes ikke per i dag. Vi har tall for enkeltsykdommer, og kan nevne noen: Rundt 270 000 er diagnostisert med diabetes, hvorav ca. 23 000 har type 1. Om lag en av fire har langvarige muskel - og skjelettlidelser, og blant kvinner over 70 år har over halv parten slike plager. Over 100 000 lever med demens.

## Gratis lavterskeltilbud

Mange av Chaudhrys pasienter har kroniske sykdommer og smerter. Han har erfart at jo tidligere du akseptere at livet i større eller mindre grad blir annerledes enn før, desto bedre håndterer du den nye situasjonen. Han framsnakker mer psykisk helsehjelp i primærhelsetjenestene, som tjenesten «Rask psykisk helsehjelp» der han selv jobber. Slike gratis lavterskeltilbud finnes i flere kommuner. 

– Lette eller moderate psykiske plager, i form av depresjon og angst, kan fort sette sitt preg på livet om man ikke jobber med aksept. Min jobb er å forstå, være ydmyk og bidra med råd og eventuell kognitiv terapi. Det er lettere sagt enn gjort å akseptere, men det er viktig for å få et godt liv.

## Kjenner ikke seg selv igjen

Mange sliter med at de ikke lenger kjenner seg selv igjen. Det å være i jobb, eller leve et aktivt liv, er ofte viktige deler av et menneskes identitet, og det kan være vanskelig å godta at livet ikke lenger er helt det samme. 

– Det er lurt å ta seg tid til å bli kjent med seg selv på nytt, og få til en ny og annerledes balanse i hverdagen. Hva er viktig i livet mitt? Hva skal jeg prioritere? Hvordan kan jeg fortsette å leke med barnebarna selv om jeg har en vond rygg? Det gjelder å kjenne sine egne styrker og begrensninger, sier Chaudhry.

Han anbefaler å ta seg tid til å finne denne balansen, ved å jobbe med følelser og tanker, kjenne på de kroppslige reaksjonene som kommer og være bevisst på egen atferd. 

–  Man må rett og slett styrke refleksjonsmuskelen, sier han. 

## Forebygg passivitet

Å tenke negative tanker om seg selv er dypt menneskelig, men med en større bevissthet om hva som skjer, kan man bli rausere med seg selv.

– Et enkelt tips er å forestille seg hva man selv hadde sagt til en god venn i samme situasjon. Da er man ofte mindre dømmende enn man er mot seg selv. 

Han mener et godt stikkord når det gjelder å leve med en kronisk sykdom, er livskvalitet.

–  Personer med kroniske sykdommer kan komme inn i en ond sirkel. Sykdommen gjør deg sliten, og dermed klarer du kanskje ikke å behandle den best mulig. Det gjør sykdommen verre, og livskvaliteten dårligere, poengterer Chaudhry.

Det er også viktig å gjøre noe konkret for å mestre det nye livet. 

– Det gjelder å forebygge passivitet. Det er avgjørende for den psykiske helsen å gjøre noe aktivt - fysisk eller sosialt. Da får man også pause fra de negative tankene som dukker opp, og på sikt gir det større overskudd, sier Usman Chaudhry.

Kroniske lidelser: Hvordan leve best mulig med dem?

[Se konferansen i opptak her.](https://vimeo.com/showcase/10676843)

**Temaer for konferansen var**

*   Levende lokalsamfunn 
*   Boligtilpasning og planlegging
*   Kompetente og myndiggjorte medarbeidere 
*   Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

**Program for helsekonferansen 19. september kl. 11.00-17.00**

**11.00 Velkommen til konferansen**

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet

Wenche Karin Malmedal, leder av Helseutvalget

**11.20 Bo trygt hjemme-reformen**

Helse- og omsorgsdepartementet v/ statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap)

Spørsmål/kommentarer fra salen

**12.00 Myndiggjorte og kompetente medarbeidere – kafedialog**

Pensjonistforbundet v/ forbundsleder Jan Davidsen

Sykepleierforbundet v/ nestleder Silje Naustvik

LO v/ nestleder Sissel Skoghaug Dialogen

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet, Bjørg-Karin Buttedahl

**13.00 Lunsj**

**14.00 Trygghet for tjenester og støtte til pårørende**

Hvordan kan kommunen bidra til bedre støtte til pårørende og trygghet for at brukerne får de tjenestene de trenger? v/ pårørenderepresentant Randi Granbo

**14.20 Helseutvalget i Møre og Romsdal gir en orientering om hvordan de jobber med dette i praksis**

**15.00 Et levende lokalmiljø**

Fra «Leve hele livet» til «Bo trygt hjemme-reformen»

v/ Wenche Halsen, Senter for et aldersvennlig Norge

**15.20 Melhus kommunes arbeid med et levende lokalmiljø**

"Leve hele livet-prisen" gikk i 2022 til Melhus kommune

v/ kommunalsjef for helse og velferd Albert Verhagen

**15.40 Kaffepause**

**16.00 Bolig og tilgjengelighet**

Presentasjon av rapporten «Eldres boligbehov 2023», basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer v/ seniorrådgiver Eyvind Frilseth, Pensjonistforbundet

**16.25 Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi**

 v/ prosjektleder Anne Kari Minsaas og konsulent Kristin Mehre, Pensjonistforbundet

**16.50 -17.00 Avslutning og oppsummering**

 v/ nestleder i helseutvalget, Sven Anders Haugtomt

Arne Gotteberg Folkehelse i Pensjonistforbundet endeleg versjon.pdf

Eldres boligbehov IPSOS mai 2023.pdf

Et levende lokalmijø .pdf

Pf. møre og Romsdal Helsekonferansen september 2023.pdf

Presentasjon Kristin Mehre og Anne-Kari MInsaas Helsekonferansen 2024 15.09.23.pdf

Randi Ganbo - Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

Trygghet for tjenester og støtte til pårørende Randi Ganbo 19.09.23.pdf

Presentasjoner fra Helsekonferansen 

Bo trygt hjemme-reformen tema for helsekonferansen

– Vi ber regjeringen om å følge opp tiltakene SV foreslår for landets eldre og uføre, slik at statsbudsjettet kan få en mer sosial profil, sier Davidsen. 

SV går inn i budsjettforhandlingene med regjeringen med sitt eget forslag til statsbudsjett for 2024. I forslaget er det flere saker Pensjonistforbundet støtter. Blant annet vil SV øke minstepensjonen for enslige med 4000 kroner, sette av 1,1 milliarder kroner til billigere tannhelse for de yngste og eldste, øke minstesatsen for uføretrygdede med 7500 kroner, og skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

## Minstepensjonister må få mer

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne med sterkt økende levekostnader, og må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Davidsen.

Ber regjeringen følge opp SVs forslag til statsbudsjett 

Les Pensjonistforbundet innspillsnotat til høringen.

Helse og omsorgskomiteen vedr. opptrappingsplan for psykisk helse og rus  29.09.23.pdf

Han deltok i dag i Stortingshøring om [Opptrappingsplanen for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/), og overleverte innspill på vegne av forbundets 255.000 medlemmer.

– Vi trenger lavterskeltilbud og kartleggingssamtaler, og alle eldre må ha en fastlege som kan fange opp problemer tidlig. Vi trenger også styrket kapasitet og kompetanse ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og alderspsykiatriske enheter, sa han.

Pensjonistforbundet mener også at kompetansesentrene tilknyttet [Nasjonalt senter for aldring og helse](https://www.aldringoghelse.no/) bør styrkes.

## **Utfordringer i kommunene**

Regjeringens «Bo trygt hjemme»-reform skal bidra til at flere eldre kan bo lenger i egen bolig. Ettersom antall eldre vil øke fremover, og familienettverkene er mer fragmenterte enn tidligere, øker risikoen for ensomhet og isolasjon. Et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak er derfor å sørge for botilbud som fremmer sosial kontakt. Boliger med livsløpsstandard, med kort vei til servicetjenester og sosiale aktiviteter bidrar til å fremme psykisk helse hos eldre.

– Vårt inntrykk er at eldre med psykiske lidelser er nedprioritert i det kommunale psykiske helsearbeidet. Dette må rettes opp. Gjennom «Bo trygt hjemme»-reformen er kommunene nødt til å forberede seg på en økende befolkning som vil ha behov for alderspsykiatriske tjenester, sier Davidsen.

## **Flere med psykiske helseproblemer**

De fleste av Norges 1 million alderspensjonister er friske, lever gode liv og mestrer dette uten bistand fra andre. Det er likevel en del utfordringer, både i dag og når man ser fremover. Med et økende antall eldre vil flere også utvikle psykiske helseproblemer.

*   101.000 personer har i dag demens, og det forventes en dobling i løpet av de neste 30 årene
*   Anslag viser at 15–20 prosent av alle eldre har behandlings-trengende psykiske lidelser
*   Vi blir flere eldre, og flere bor alene – noe som vil kunne føre til mer ensomhet
*   Endrede drikkevaner vil gjøre at flere eldre kommer til å slite med avhengighet og skader på grunn av alkohol

## **Den kulturelle spaserstokken**

Kultur og møteplasser er også viktig for å fremme trivsel og hverdagsglede, enten man bor hjemme eller på institusjon.

Pensjonistforbundet mener at _Den kulturelle spaserstokken_ burde styrkes, ettersom dette er et lavterskeltilbud som kan nå ut til alle grupper av eldre.

## **Behov for styrket innsats**

Oppsummert mener Pensjonistforbundet det er behov for styrket innsats på flere områder:

*   Takten på forskning på eldre og psykisk helse må økes
*   Kompetansen og kapasiteten i kommunene må gjenspeile eldres behov for psykiske helsetjenester
*   Kommunene må gjennomføre kartleggingssamtaler for eldre
*   Helsestasjoner og lavterskeltilbud for eldre må være et tilbud i hele landet
*   Alle eldre må sikres en fastlege
*   Kompetansen og kapasiteten ved DPS-ene og de alderspsykiatriske avdelingene må styrkes og det er behov for mer ambulante tjenester.
*   Felles journal for hele landet vil være nyttig når det gjelder kontakten mellom de ulike aktørene.
*   Det må sikres at tiltak og tilbud innen psykisk helse skal gjelde alle inkl. eldre.

Her kan du lese mer om regjeringens [Opptrappingsplan for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/).

– Vi trenger flere tiltak for eldres psykiske helse 

Pensjonistforbundet er delvis fornøyd med revidert budsjett, men savner en sterkere sosial profil.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) inneholdt som forventet en justering av bevilgningene til alderspensjon. Det var godt kjent at anslagene i det opprinnelige budsjettet var altfor lave. Basert på anslagene i revidert budsjett øker pensjonen med 6,9 prosent på årsbasis, som betyr en økning på 8,5 prosent fra 1.mai. Men regjeringen skryter på seg en satsing som egentlig kun er en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor.

Det samme er tilfelle for regjeringens omtale av skattelette for pensjonister. Også her blir pensjonistene kompensert for en feil i statsbudsjettet for 2023, som medførte at minstepensjonister måtte betale skatt og at mange alderspensjonister måtte betale mer skatt.

## Tilfreds med opprydding

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for pensjonister med lave pensjoner. Det skal blant annet sikre at enslige minstepensjonister, uten annen inntekt enn alderspensjonen fra folketrygden, ikke må betale inntektsskatt.

Pensjonistforbundet hadde i forkant krevd en justering av skattesystemet. Vi er tilfredse med at regjeringen rydder opp i dette, da det opprinnelige skattesystemet for 2023 ville gitt økt skatt for de laveste pensjonene. 

– Det er på høy tid at pensjonistene får et oppgjør som øker deres kjøpekraft. Vi er inne i en tid hvor prisene øker kraftig, og pensjonistene har mange år bak seg med svært dårlig utvikling av pensjonen. Vi savner et løft for de med de laveste pensjonene og vil fremme dette som krav i trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Kravene overleveres regjeringen mandag 15. mai.

## Forsiktig satsing på flere omsorgsplasser

Pensjonistforbundet mener det er bra at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser tilføres ytterligere 200 millioner kroner i 2023. Det kan i beste fall gi 1000 flere plasser. Regjeringen ønsket opprinnelig at tilskuddet ikke skulle tilføres midler i 2023, men med påtrykk fra Pensjonistforbundet fikk SV tilskuddet på plass igjen i budsjettforhandlingene.

– Det er stor mangel på sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Derfor setter vi pris på at regjeringen har snudd og tilfører tilskuddsordningen mer penger. Vi er positive til Bo trygt hjemme-reformen og liknende tiltak i senere år, men vi må ta innover oss at med flere eldre, så blir det behov for flere sykehjems- og omsorgsplasser, sier Davidsen.

## Mer til spesialisthelsetjenesten

Sykehusene tilføres 6,2 ekstra milliarder kroner, men 3,7 av disse er for å dekke økt prisstigning og økte lånerammer. Den reelle økningen er derfor 2,5 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av spesialisthelsetjenesten og støtter derfor denne varige budsjettøkningen, men skulle gjerne sett at den var større, gitt utfordringene sykehusene har.

## Kommunene får litt mer

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av kommuneøkonomien. Oppgavene kommunene er tildelt har økt mer enn finansieringen av dem. I det siste året har dette forholdet blitt verre på grunn av pris- og kostnadsvekst.

Kommunene får i 2023 en ekstraordinær kostnadsvekst på hele 6,9 milliarder kroner. Samtidig har skatteinntektene økt med 4,3 milliarder kroner. Kommunene mangler derfor 2,6 milliarder kroner, som de nå får kompensert av regjeringen.

Samtidig legges det til ytterligere 600 millioner kroner. Samlet sett er derfor kommunesektoren litt styrket sammenliknet med statsbudsjettet for 2023.

– Regjeringen skal ha ros for raskt å ha dekket kommunenes økte kostnader. At det i tillegg bevilges 600 millioner kroner er et lite skritt i riktig retning, men med de uverdige forholdene i eldreomsorgen i mange kommuner, er dette altfor lite. Kommunene har fortsatt ikke fått kompensert for pris- og kostnadsveksten i fjor, så deres handlingsrom er ikke utvidet, sier Davidsen.

## Flere blir kompensert for kostnadsvekst

En fellesnevner for RNB er at mange som tilføres mer egentlig kun får kompensert for økte kostnader. Ett eksempel er frivilligsentralene, som får 23,2 millioner kroner mer enn i statsbudsjettet for 2023, men der økningen kun er et «tilskudd som tilsvarer en prisjustert videreføring av tilskuddsnivået for 2022.». Flere eksempler finnes.

## Bostøtteordninger videreføres

I forbindelse med de høye strømprisene vinteren 2021 – 2022 ble det vedtatt ekstrautbetalinger til bostøttemottakerne i vintersesongen, samt midlertidige endringer i bostøtteregelverket som sikret at flere husstander var aktuelle for ordningen. Begge disse ordningene videreføres ut året, slik at omtrent 22.000 husstander fortsatt får støtte.

Regjeringen foreslår ekstra utbetalinger for oktober, november og desember 2023. Dette utbetales i november og desember 2023 og januar 2024. Ekstrautbetalingen for oktober blir på 1000 kroner, mens den blir på 1500 kroner for november og desember.

I tillegg vil mottakerne motta 150 kroner per hustandsmedlem ut over det første i alle disse månedene.  

## Strømstøtteordningen forlenges ut 2024

Regjeringen foreslår at strømstøtten forlenges ut 2024. Fra september 2023 skal den baseres på spotpriser time for time istedenfor månedssnitt. Forslaget innebærer at du får strømstøtte for hver time spotprisene på strøm i ditt område overstiger 70 øre per kilowattime.

Fra juni i år vil strømstøtten dekke 90 prosent av kostnadene over 70 øre per kilowattime. En husholdning vil fortsatt få strømstøtte på forbruk på opptil 5000 kwt per måned. 

## Hva med Bo trygt hjemme-reformen?

Pensjonistforbundet savner mer omtale av og konkrete tiltak i RNB som kan underbygge Bo trygt hjemme-reformens. Det står imidlertid lite om den og det er ingen økonomiske tiltak, utover 30 millioner kroner til en utvidelse av KS’ Tørn-prosjekt.

Det står ingenting om eksempelvis Husbankens virkemiddelapparat i reformen, utover at vedtaket om å avvikle heistilskuddet dessverre fortsatt gjelder.

Dette gjør at vi lurer på om det blir en reform uten finansiering.

## Noen av sakene vi savner i RNB

*   En videre satsing mot digitalt utenforskap
*   Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre
*   En forhandlingspott i trygdeoppgjøret til andre forhold enn pensjon
*   Tiltak for pårørende
*   Billigere tannhelsetjenester for eldre
*   En forbedring av uføres pensjonsvilkår
*   Gjeninnføring av etterlattepensjon
*   Mer til tiltak mot vold og overgrep mot eldre
*   Økt satsing på kvinnehelse
*   At aldersdiskriminerende tiltak som finansieringsordningen for ressurskrevende brukere og rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke bestemmes av aldersgrenser, men av reelle behov.

Vi savner en sterkere sosial profil i revidert nasjonalbudsjett

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

Pensjonistforbundet Akershus

**VIKTIG MED HANDLEKRAFT TIL BESTE FOR KOMMUNENS ELDRE OG OMSORGSTRENGENDE**

De eldre og deres pårørende ønsker at politikerne tar tak, løfter i flokk og finner gode løsninger. NRK Brennpunkts søkelys på eldreomsorgen avdekket ille og uverdige forhold. Det vi ikke må gjøre nå er å generalisere helse- og omsorg utfra Brennpunkts avsløringer. Vi bør lytte og lære av alle som opplever ypperlig service, enestående stå på vilje fra ansatte og ros fra pasienter som får god pleie og behandling i Nordre Follo. Men også til de som opplever det motsatte.

**Stoppskilt i kommunene**

Kommunene har over tid fått stadig flere oppgaver og større ansvar for nye grupper med komplekse diagnoser og funksjonstap, uten at det har fulgt nok penger med. Dette mener vi går på bekostning av tjenestene til våre eldre.

**67-årsgrensen må fjernes**

Vi mener også at den statlige toppfinansieringen til kommunene for særlig ressurskrevende brukere også må gjelde for de som er over 67 år. Eldre over 67år har samme behov for behandling, bistand og omsorg. De har samme behov for en toppfinansiering av sitt tjenestetilbud som yngre med funksjonsnedsettelser og sykdom. Flere heldøgns omsorgs plasser.

Samarbeidsutvalget i Nordre Follo er glad for at det er vedtatt “Bo trygt hjemme” reform som betyr at eldre skal kunne bo lenger i eget hjem, men dette vil bety at det bør bli en stor utbygging av de døgn baserte hjemmetjenestene. Vissheten om at du kan få de tjenestene du har behov i vår kommune når du trenger det er en forutsetning for en verdig eldreomsorg.

**Styrket rettssikkerhet for sykehjemsbeboere**

Dersom man bor hjemme eller i omsorgsbolig får man et skriftlig vedtak om innholdet i tjenestetilbudet. Flytter du på sykehjem så faller vedtakene bort. Her bør man se på hvilke vedtak som ikke bør falle bort. Man er i en av de mest sårbare omstillingene i livet og har aller størst behov for helse- og omsorgstjenester.

**Pårørende må få anstendig vilkår**

Pårørende er en viktig aktør på omsorgsfeltet i kommunen vår. Dersom de kommunale helse- og omsorgstjenestene i kommunen svekkes, rammes ikke bare våre eldre og de som har behov for omsorg, men også de pårørende. De pårørende påføres helsemessige problemer, de kan få for lite avlastning og de kan også få økonomiske utfordringer. Derfor må det av de ansvarlige statsråder lages en pårørende politikk for dem som tar på seg store omsorgsoppgaver. Det kan være bedre permisjonsregler og kompetanse ordninger som gjør det mulig å kombinere yrkesaktivitet og omsorg.

Til slutt vil vi nevne at det er viktig å handle nå! 2023 er starten på et tiår der utfordringene i pleie- og omsorgssektoren også i vår kommune vil nå nye høyder. Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 % i landet vårt fram mot 2030. Alle bør få den hjelpen de trenger når de trenger det. Det er også viktig at eldre skal få hjelp til å mestre sin egen hverdag og være trygge på at Nordre Follo kommune har tilbud om omsorgsboliger og sykehjemsplasser når man trenger det.

Med hilsen Samarbeidsutvalget i Nordre Follo

Fra venstre Dag Johanson fra Oppegård, Randi Aga fra Kolbotn og Liv Karin Dahle fra Ski   Foto: privat

Kari Myhre fra Oppegård og leder Anne-Grethe Eriksen, Kolbotn.  60+ Langhus var dessverre ikke tilstede da bilde ble tatt.  Foto:  Privat

Uttalelse fra Samarbeidsutvalget i Nordre Follo

_FORSLAG C) EGENANDEL HOS TANNLEGE_

Rakkestad Pensjonistforening ber om at tannhelsetjenesten må underlegges trygdesystemet på linje med andre sykdommer ved å opprette egenandel hos tannlege for 65+.

Rakkestad Pensjonistforening

EGENANDEL HOS TANNLEGE

 _Forslag A) Verdige helse- og sosialtjenester_

Pensjonistforbundet Østfold vil takke NRK for at programmene Brennpunkt har avslørt virkelige alvorlige forhold i eldreomsorgen. Forhold som er hjerteskjærende og fullstendige uakseptable i vårt velferdssamfunn.

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktavsløringene gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold vil i kommende årsmøteperiode sette søkelyset på kommunenes helse og omsorgstjenester. Videre vil vi sette søkelyset på samarbeidet mellom sykehus og kommunene.

Samtidig som Pensjonistforbundet Østfold skal ha fokus på en verdig helse- og omsorgstjenester for eldre, oppfordrer vi alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Verdige helse- og sosialtjenester

Tirsdag 28.03.23 var det nærmest en fullsatt sal på Quality hotell Grålum.

Det var flott underholdning av kultur fra kulturnettverket og interessante innholdsrike innslag fra flere foredragsholdere.

Vi startet dagen med flott kulturinnslag, som dere kan se i bildet over. Der avsluttet de med en flott sang fra forestillingen om Yngve, som vi mange av oss var heldig å fikk delta på i høst, med gode tilbakemeldinger fra samtlige deltakere.

337747744_2035713170096287_8760618140220258458_n

Vi var heldige å få et innslag om samspillet mellom sykehus og kommunenes omsorgstjenester av en engasjert samhandlingssjef; Odd Petter Nilsen. Det var veldig interessant og lærerikt for mange.

337759297_181040984754616_2920674706172679555_n

Vi var like heldig med  den engasjerte representanten fra forbundet sentralt; Inger-Marie Stokker. Det settes stor pris på å få overrukket slik viktig informasjon om forbundet sentralt, på en så engasjert og interessant måte. Flere hadde ordet til saken, og det ble gitt gode svar på det aktuelle. Takk for det!

337690973_3743081515923316_6544827759357574919_n

Fylkesleder ble oppnevnt også som dirigent ved dette årsmøtet, og tok den rollen på en veldig god og humoristisk måte ved å gi ordet videre - som en utvalgt dirigent ellers ville gjort.

337731556_746265133712378_6007054912175800261_n

337699625_1050169295943647_6985421572455251162_n

Vi var heldig å fikk besøk også i år av Tom B. Johansen, som så fint orienterte oss om samarbeidet mellom fagforbundet og pensjonistforbundet og hensikten om å stå sammen. Han informerte oss også om mulighetene til å sammen kunne søke om midler til samarbeidsprosjekter, noe vår fylkesleder også viste tydelig interesse for. Det enes om å invitere til et samarbeidsmøte så raskt som mulig, og vi vil takke for mulighetene dette vil gi oss.

337784459_173112445629947_6958790332735726179_n

Det var også, etter vedtektene lagt frem forslag til styremedlemmer fra valgkomiteen ved deres leder Signe Øye. I tillegg skulle det også gis forslag til delegater ved landsmøtet 2023. Valgkomiteen har som tidligere gjort en fantastisk jobb, og gleder oss over å se hvordan neste årsmøteperiode vil jobbe og hva vi vil jobbe med.

På tampen av møtet ble det også tildelt en liten utfordring, og resultatet vil dukke opp på vår facebookside like over påske.

Det ble overrekkelser av blomster, både til de gode innslagene på vår store dag, og til styremedlemmer som har gjort en fantastisk jobb til nå og de som har ytet litt ekstra for å få årsmøtet til å bli så vellykket som det gjorde, til dere alle ønsker vi igjen å si; tusen takk!

Nå går vi en ny og spennende årsmøteperiode i møte, og gleder oss over alle våre planer for å få gjennomført så mye som mulig av alt det vi ønsker.

  

Takk for et fint møte,

Pensjonistforbundet Østfold.

337662331_461409816159379_2585086168713040316_n

337686040_3299549650296704_8758176845600316657_n

337696262_1080805673309076_2570135182509733732_n

337739543_1536696736822523_4971700354596969336_n

337770442_6034973323254873_7595564269451563573_n

337796369_228312596514915_8736319950029341369_n

337771273_534693112152043_7554595036695339040_n

Årsmøtet 2023

Pensjonistforbundet Agder

2023-invitasjon helsekonferansen 19. april.pdf

Innledere under helsekonferansen er Michelle Grude Heggen, Dagfinn Haarr, Kjell Steinsholt, Vera Hejna Romstad m.fl. Hovedfokus vil være på Leve hele livet-reformen, Bo trygt hjemme-reformen, i tillegg til produktvisning. Se programmet som er lagt ut her.

HELSEKONFERANSE 19. APRIL

Verdens Munnhelsedag 20. mars 2023 har som mål å sette fokus på god munnhelse og betydningen munnhelsen har for den generelle helsen, ernæringen og livskvaliteten. Munnen er en del av kroppen, en sunn munn dreier seg om mye mer enn friske tenner. Sykdommer og tilstander i munnen kan påvirke en lang rekke helseproblemer.

Pensjonistforbundet samarbeider med Norsk Tannlegeforening (NTF) om markeringen av årets munnhelsedag. Vårt mål er bedre munnhelse for eldre både i og utenfor institusjon.

[Tannhelse, munnhelse og munnhygiene er dessverre et forsømt område og en lite prestisjefylt oppgave i helsetjenestene. Det skriver Heming Olsen-Bergem i Tannlegeforeningen, Hilde Aga i Tannpleierforeningen og Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.](https://www.altinget.no/helse/artikkel/eldre-med-egne-tenner-skaper-nye-utfordringer)

## Billigere tannhelsetjenester

Selv om eldre som mottar hjemmesykepleie har rett til gratis tannbehandling fra den offentlige tannhelsetjenesten, har bare rundt 20 prosent av eldre i hjemmesykepleien benyttet seg av sine rettigheter. Derfor vil vi på årets markering rette søkelyset på munnhelsen til eldre som mottar hjemmesykepleie. Vi ønsker at de skal få nødvendig tannbehandling og den oppfølgingen de har krav på. 

I Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2024 krever vi billigere tannhelsetjenester for utsatte grupper, med sikte på at tannhelse blir en del av egenandelsordningen innen 2025. 

## God munnhelse er livsviktig

Smerte og betennelse i munnen kan direkte føre til svekket allmennhelse, eller indirekte til annen sykdom. Dårlig munnhelse er, om ikke utløsende, så en medvirkende årsak til redusert hjerne-, hjerte-, og lungehelse. Når bakterier og betennelser får feste seg i munnen, vil dette begynne å vandre i kroppen, og med det øker risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, og mulig utviklingen av en rekke sykdommer som for eksempel demens. 

Mellom 40 og 50 prosent av alle reseptpliktige medikamenter forbrukes av de over 65 år, og eldre i Norge står på gjennomsnittlig 6-7 ulike medikamenter. En rekke av disse medikamentene kan føre til munntørrhet - som igjen øker risikoen for hull i tennene og såre slimhinner. Munntørrhet kan også forårsake problemer med å spise, svelge, snakke og fungere sosialt. 

**Infeksjoner i munnhulen kan forverre en rekke sykdomstilstander og sette annen behandling, slik som kreftbehandling og livsnødvendige operasjoner, på vent.** 

Bakterier fra munnen kan også spre seg i blodbanen og øke risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, samt påvirke utviklingen av en rekke sykdommer slik som demens. 

God munnhelse bidrar til økt livskvalitet og mulighet til god ernæring. Smerter, ubehag eller tyggeproblemer kan redusere appetitten, bidra til feil- og/eller underernæring, svekket helse og øke risikoen for fall. 

  

## Noen enkle råd

1\. Kosthold: Begrens sukkerholdig mat, juice og saft.  Regelmessige måltider og unngå småspising

2\. Munnhygiene: tannpuss morgen og kveld med myk tannbørste og flourtannkrem. 

3\. Bruk tannstikker, tanntråd eller mellomlagsbørste mellom tennene. Elektrisk tannbørste- kan være et godt hjelpemiddel for både friske og syke.

4\. Munntørrhet: På apoteket har de sugetabletter for munntørrhet. Du kan også bruke flourtabletter med lav dose, 4-6 pr. dag vil øke spyttmengden og hindre hull i tennene.

5\. Tannhelsekontroll: Besøk tannlegen regelmessig, helst en gang i året.

6\. Medisiner/legemidler: Kontakt din fastlege. Husk, medisiner kan forårsake munntørrhet. Be om en legemiddelgjennomgang. Høydose flourtannkrem fås på resept hos fastlegen.

Derfor krever vi billigere tannhelsetjenester

Vi fikk en tydelig anbefaling da vi tok kontakt med forbundet, om hvor vi kunne besøke et godt og velfungerende seniorsenter da etterspørselen vokser ved dette tema.

Det er flere engasjerte medlemmer i Østfold, som brenner for slike muligheter - og som så gjerne ønsker å se på mulighetene.

Dermed var valget enkelt for neste utflukt, vi tar en tur til Kongsvinger og besøker deres Seniorsenter, med mange gode muligheter og fortsatt i vekst.

Her ble vi tatt imot at både leder for selve Seniorsenteret, og leder for Pensjonistforbundet Kongsvinger, fantastisk hyggelig var det.

Videre fikk vi også møte på Kongsvingers egen Seniorkoordinator, Kirsti Skjæran, med mange gode orienteringer om senteret og prosjektet generelt.

  

Vi fikk god omvisning, orienteringer om alt fra oppstart, til ønsket utvikling. Vi fikk se "labben", med flere demonstrasjoner av tilrettelagte "verktøy" og utrolig god bevertning. Vi er kjempe fornøyde med besøket, og håper det kan inspirere oss til å jobbe frem slik ordning også her i Østfold.

  

Under kan dere se et lite bildedryss fra dagen;

333240563_650229586863934_1887143604522281184_n

333062933_1205625573393009_8870667231779705944_n

333078807_510502257963624_1583285781500201570_n

333047903_1245058026123186_51093660826752512_n

333047903_140903488903312_8029333237321571306_n

Lederforum Mars

Kvinnehelseutvalget har det siste året sett nærmere på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse, og la forrige uke frem sin utredning. Utvalget mener at det er tid for å ta kvinners helse på alvor og understreket behov for et statusløft for kvinners helse. De anbefaler å sette av en milliard kroner til å gjennomføre 75 tiltak som skal bidra til et helhetlig løft av kvinners helse.

**Pensjonistforbundet er glad for at Kvinnehelseutvalget har foretatt en grundig utredning og for at de har lyttet til flere av våre innspill, men en milliard kroner er langt fra nok for å kunne lykkes med så gjennomgripende endringer som utvalget mener trengs.**

Av den ene milliarden er kun 32,5 millioner øremerket tiltak rettet mot eldre kvinner.

**Dette er alt for puslete, mener Pensjonistforbundet som forutsetter at politikerne vil være langt mer ambisiøse på våre eldre kvinners vegne.**

Vi vil bli flere eldre og blant de eldste eldre blir det betydelig flere kvinner. Pensjonistforbundet har spilt inn til utvalget at kvaliteten og omfanget på helse- og omsorgstjenestene vil være avgjørende for eldre kvinners helse i årene fremover. Uverdige forhold og manglende kvalitet på tjenestene i eldreomsorgen har vært et gjentakende tema i årtier og er den siste tiden blitt løftet frem igjen gjennom NRKs Brennpunkt-dokumentar.

## Sviktende tjenester rammer eldre kvinner

Pensjonistforbundet ser med stor uro på nedbyggingen av antall sengeplasser på sykehusene og på effekten av Samhandlingsreformen med for tidlig utskrivning og oppstykket behandlingstilbud til eldre pasienter. 

Sviktende tjenester rammer eldre kvinner kraftig. Derfor er det bra at Kvinnehelseutvalget trekker frem behovet for å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi, og behovet for å utrede nye finansieringsordninger for samhandling.

Utvalgets foreslåtte tiltak om å øke geriaterkompetansen i helse- og omsorgstjenesten er spesielt viktig. Skrøpelige eldre kjennetegnes ved å ha økt risiko for sammensatte og kompliserte lidelser som har stor nytte av sykehusbehandling og geriatrisk kompetanse. Dette er et område det må satses kraftig på, og avsettes midler nok til å utdanne og rekruttere nok personell, og vi forutsetter at denne situasjonen tas på alvor.

## Dobbelt diskriminert

Pensjonistforbundet vil understreke at eldre kvinner blir dobbelt diskriminert. Det forskes mindre både på eldre og på kvinner. Mange sykdommer som rammer eldre har et kjønnsspesifikt forløp, og det er viktig å styrke kunnskapen og kompetansen om dette. Derfor er det bra at utvalget foreslår å opprette et forskningsprogram på eldre kvinners helse.

Det er også positivt at utvalget foreslår tiltak for å forebygge vold og overgrep, medikamentgjennomgang hos eldre, sikre eldre riktig bolig og kosthold, verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt og tiltak for å bedre pårørende sin situasjon.

**Pensjonistforbundet vil nå studere Kvinnehelseutvalgets utredning nærmere og utarbeide vårt høringsinnspill.**

## Flere aleneboende, eldre kvinner

Vi savner at utvalget ser på eldre kvinners helse i sammenheng med deres økonomi. Kvinner har gjennomgående lavere pensjoner enn menn og er i betydelig større risiko for å være fattige i alderdommen. 85 prosent av minstepensjonistene er kvinner.

Vi er bekymret for at det fremover vil bli flere aleneboende, eldre kvinner med lave pensjoner, og mener at politikk for å løfte de laveste pensjonene og gi pensjonistene medbestemmelse over egen inntekt vil bidra til å legge til rette for aktive, helsefremmende liv for eldre kvinner.

## Webinar

I anledning 8. mars og Kvinnehelseutvalgets utredning, inviterer Pensjonistforbundet til webinar med sentralstyremedlem Helga Hjetland og professor Wenche Malmedal.

Du kan se webinaret her:

En milliard er ikke nok 

_Dette er en uttalelse fra pensjonistforeningene i Kolbotn, Ski og Oppegård, med fellesbenevnelsen Samarbeidsutvalget i Nordre Follo._

De avsløringene som er kommet i NRKs Brennpunkt om eldreomsorgen er en virkelighet vi ikke vil ha. Samarbeidsutvalget i Nordre Follo kan ikke godta at eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokrati og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

### Må unngå klasseskille

Vi må også iverksette tiltak slik at det ikke blir utviklet et klasseskille i samfunnet vedrørende norsk omsorg. Det må ikke bli slik at de mest bemidlede kan kjøpe seg til omsorgstjenester, mens de øvrige må stille seg helsekøer og finne seg i nedprioriteringer. Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene. Prognosene viser at det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag. Det vil også bli flere demens pasienter. Forutsetningen for en verdig eldreomsorg i Nordre Follo kommune er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det når de trenger det.

Det er kommet frem historier i den lokale pressen som setter dype inntrykk og som må tas på alvor. Selv om det er trange tider i kommunen må man være sikker på at de som trenger helse- og omsorgstjenester blir tatt vare og får det de har krav på når behovet melder seg. Vi har også fått med oss flere solskinnshistorier for de finnes i vår kommunene. Og de som jobber i omsorgstjenestene gjør en fantastisk innsats ut fra de rammene de har.

### Kravliste

**Samarbeidsutvalget i Nordre Follo kommune krever derfor:**

*   En kraftig utbygging av døgn baserte hjemmetjenester
*   Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det
*   Styrke rettssikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere
*   Bedre rettigheter for pårørende

Med hilsen leder i Samarbeidsutvalget i Nordre Follo og leder i Kolbotn Pensjonistforening, Anne-Grethe Eriksen, leder i Oppegård Pensjonistforening, Kari Myre og leder i Ski Pensjonistforening, Liv Karin Dahle.

Denne artikkelen ble først publisert i Østlandets blad og Oppegård Avis.

[– En virkelighet vi ikke vil ha (oavis.no)](https://www.oavis.no/eldreomsorg/en-virkelighet-vi-ikke-vil-ha/748880)

[Mening, Debatt | Avsløringene som er kommet i NRKs Brennpunkt om eldreomsorgen er en virkelighet vi ikke vil ha (oblad.no)](https://www.oblad.no/avsloringene-som-er-kommet-i-nrks-brennpunkt-om-eldreomsorgen-er-en-virkelighet-vi-ikke-vil-ha/o/5-68-1288307)

En virkelighet vi ikke vil ha

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktdepresjonen gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold oppfordrer alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Brennpunktdepresjon

Landsstyret i Pensjonistforbundet mener at det haster det med å ruste opp helse- og omsorgssektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer dagens og kommende eldre verdighet, trygghet og kvalitet. Mange steder er det krise i eldreomsorgen. Årsakene til de uakseptable forholdene er flere og sammensatte, men i bunn og grunn handler det om en altfor presset tjeneste med store mangler på ressurser. For lite penger, for få hele stillinger, for lite satsing. 

Det er et akutt behov for å tilføre kommunene mer penger øremerket eldreomsorgen, slik at eldre kan være trygge på at de kan leve trygt og godt og få nødvendig hjelp og omsorg, både på sykehjem og i eget hjem. 

Skal vi lykkes med Bo trygt hjemme-reformen, kreves det en storstilt utbygging av heldøgns omsorgsplasser, herunder sykehjemsplasser. For mange eldre opplever å bli sendt ut fra sykehus uten opplegg for forsvarlig etterbehandling. Det er uakseptabelt at rammen for investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger allerede er brukt opp og at flere kommuner har fått avslag på søknadene sine så tidlig på året. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen bevilger mer penger til å styrke eldreomsorgen og investeringstilskuddet – og vi har ikke tid til å vente på revidert nasjonalbudsjett.

Vi kommer ikke utenom at det må flere ansatte til i helse- og omsorgssektoren for å møte et økende antall eldre i årene som kommer. Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor eldreomsorgen. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker. 

Ansatte som arbeider deltid må få tilbud om å arbeide mer! Og oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte kan utføres av andre. 

Vi må se på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Politikerne er nødt til å handle og de er nødt til å handle nå. Pensjonistforbundet vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alle alderdommens faser.

Det må ansettes flere i helse- og omsorgssektoren

Pensjonistforbundet er glad for den grundige gjennomgangen Helsepersonellkommisjonen nå har gjort og ser fram til den videre oppfølgingen i form av konkrete tiltak.

Utfordringene i helse- og omsorgstjenestene har vært kjent i årtier og har resultert i stadig nye stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at vi kan se at grepene som er gjort har satt oss i stand til å møte de store demografiske endringene vi nå står overfor.

– Kommisjonens rapport gir nå en ny mulighet til å finne gode løsninger. Det arbeidet vil vi gjerne ta del i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Ressursspørsmål

– Vi kjenner oss igjen i store deler av utvalgets virkelighetsbeskrivelse, og slutter oss til flere av tiltakene som foreslås. Ikke minst når det påpekes at de kommunale omsorgstjenestene må få en høyere andel av personellet fremover. Mye kan også gjøres gjennom bedre organisering, å prioritere bedre og arbeide smartere. Men vi må samtidig erkjenne at dette også er et ressursspørsmål. Helse- og omsorgssektoren må tilføres mer penger for å øke kvaliteten på tjenestene og kunne rekruttere og beholde ansatte, sier Davidsen.

– Det er en selvfølge at det må jobbes smart og effektivt. Men i helse- og omsorgstjenestene er det helt nødvendig med flere ansatte for å oppnå kvalitet, trygghet og verdighet for pasientene. Vi må aldri gå på akkord med det, særlig for de sykeste og mest sårbare, understreker Davidsen.

## Økte forskjeller mellom folk

Pensjonistforbundet frykter at konsekvensen av å ikke ruste opp den offentlige helse- og omsorgssektoren gjennom å ansette nok helse- og sosialpersonell og bevilge nok penger, er økende forskjeller mellom innbyggere som har råd til å kjøpe seg nødvendige tjenester og innbyggere som ikke har det.

For behovene vil være der selv om politikerne skulle bestemme seg for at sektoren ikke skal vokse nok for å møte dem.

– Vi vil kunne se økt fremvekst av private løsninger der lommeboka avgjør hvilken helsehjelp du får, advarer Davidsen.

## Uutnyttet arbeidskraft

Kommisjonen anbefaler videre at man ser på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der tanken er at sykepleieren kan overta oppgaver legen gjør i dag, og at helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Dette støtter Pensjonistforbundet opp om som en god løsning.

Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor helsesektoren. Oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte, kan utføres av andre.

I tillegg bør de som arbeider ufrivillig deltid få tilbud om å arbeide mer. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker.

**– Vårt krav vil fortsatt være å ruste opp helsesektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer pasientene trygghet, verdighet og kvalitet, i møte med at vi blir flere eldre. Det skal fortsatt være slik i Norge at vi har samme tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av størrelsen på lommeboka, avslutter Jan Davidsen.**

- Mer penger og flere hender må til

Jan Erik Fossmark jobber som fagleder på kompetansesentret for demens i Stavanger, og har som oppgave å gi veiledning, kurs og bidra med spesialkompetanse innen demens til alle virksomheter i Stavanger kommune. Han var også med og startet en av de første avdelingene for yngre personer med demens.

Han fortalte om tidlige tegn på demens, hvordan demens kan forebygges og ikke minst, hvordan en kan hjelpe en person med demens til å leve et så godt liv som mulig.

Nasjonalt senter for aldring og helse, Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en veiviser som skal gjøre det enklere for helse- og omsorgstjenestene å gi gode tjenester til personer med demens og deres pårørende. Denne kan du gå inn på ved å klikke på linken her: [https://veiviserdemens.aldringoghelse.no/](https://veiviserdemens.aldringoghelse.no/)

Les mer ved å gå inn på referat fra møtet her⬇️

FLT seniorgruppa møte januar 2023.pdf

Medlemsmøte Flts Seniorklubb Avd. 22, Rogaland

Forbundsleder Jan Davidsen deltok på Debatten (NRK) i går. Fikk du ikke med deg programmet kan du se det her: [Debatten – I går – Hva er galt med eldreomsorgen? – NRK TV](https://tv.nrk.no/serie/debatten/202301/NNFA51012623/avspiller)

De er gamle, syke og sårbare. Men får de den omsorgen de trenger? Skjult kamera viser virkeligheten i norsk eldreomsorg: [Brennpunkt: Omsorg bak lukkede dører – NRK TV](https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-omsorg-bak-lukkede-doerer)

  

**Pensjonistforbundet krever:**

*   En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester
*   Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det
*   Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere
*   Bedre rettigheter for pårørende

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.  Foto: mynewsdesk.com

En varslet krise

Krisen i eldreomsorgen har skapt stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at grepene som er gjort har gitt våre eldre det løftet de fortjener i omsorgstjenestene. 

I likhet med mange andre, er forbundsleder Jan Davidsen opprørt etter å ha sett [NRK Brennpunkt sin første episode](https://www.nrk.no/video/MDDP11000123) i serien om eldreomsorg i Norge, «Omsorg bak lukkede dører».

**– Det er trist og provoserende, og vi blir lei oss på vegne av de eldre som opplever dette, sier Jan Davidsen.**

I Brennpunkt-episoden møter tv-seerne blant andre [Lilly (90), som ikke får den hjelpen hun trenger til å få i seg mat og medisiner](https://www.nrk.no/dokumentar/xl/underernaerte-lilly-_90_-gikk-hele-dager-uten-a-fa-mat-av-hjemmetjenesten-1.16211305).

  

## Flere 80- og 90-åringer

Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene, for fra nå av vil de eldste eldre øke kraftig i antall. Det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag, og tre ganger så mange innen 2060. 

– Dette er en situasjon som er varslet lang tid i forveien. Man har sett det komme og visst at det ville koste. De økte kostnadene kommer uansett om de eldre skal fortsette å bo i egen bolig, eller flytte til omsorgsbolig eller sykehjem, sier forbundslederen.

  

## Det skal være trygt å bo hjemme

Pensjonistforbundet støtter intensjonen i Bo trygt hjemme-reformen, om at eldre skal bo lenger i eget hjem. Forbundet påpeker imidlertid at dette vil kreve en kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. 

**– Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det de trenger - når de trenger det, uten utsettelse. Dessverre opplever mange at de ikke kan være trygge på det i dag, sier Davidsen.**

Du bor ikke trygt hjemme hvis du egentlig har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem enn det hjemmetjenestene kan tilby. 

  

## Flere demenspasienter

I dag er det cirka 101.000 personer som lever med demens i Norge. Dette tallet er ventet å øke til 235.000 de neste 27 årene. 

– De fleste med demens vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i en eller annen form. Derfor haster det med å gjøre noe for å sikre en verdig eldreomsorg for alle, sier Jan Davidsen.

  

# Pensjonistforbundet krever:

*    **En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester**
*   **Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det**
*   **Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere**
*   **Bedre rettigheter for pårørende**

Skal vi sikre gode velferdstjenester, er utformingen av inntektssystemet og kriteriene i inntektssystemet helt avgjørende.

Inntektssystemutvalget, som hadde som oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, leverte sin utredning høsten 2022. Her foreslår de endringer både i forhold til hvordan skatteinntektene og statens rammetilskudd til kommunene skal fordeles. Pensjonistforbundet har avgitt høringsinnspill som du kan lese i sin helhet under.

## Vil gå utover de minste kommunene

Anslag på fordelingsvirkninger av utvalgets forslag viser at kommunene med befolkning under 15.000 vil komme dårligst ut, mens kommunene med befolking over 50.000 vil komme best ut.

– De samlede effektene av forslagene er mest negative for de mindre kommunene. Det er samtidig kommuner med en høy andel eldre blant sine innbyggere. Dette vil gjøre det vanskeligere for disse kommunene å opprettholde gode helse - og omsorgstjenester, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at de eldre aldersgruppene må veie tyngre når man fordeler midler til kommunene.

– Andelen eldre innbyggere, og spesielt andelen i de aller eldste aldersgruppene, har økt mye de senere årene, og vil øke videre fremover. Derfor mener vi at disse kriteriene må få økt vekt i tildelingen av inntekter, både i forhold til nåværende nivå og det nivået utvalget foreslår, fortsetter Jan Davidsen.

## De aller eldste vektes ned

Utvalget konkluderer med at andelen innbyggere over 90 år ikke lenger har noen betydning for behovet for kommunale helsetjenester, noe Pensjonistforbundet finner overraskende.

Pensjonistforbundet er også negative til at kriteriet «enslige husholdninger over 67 år» er foreslått å få langt lavere vekt sammenlignet med det kriteriet det erstatter «ikke- gifte over 67 år».

Det er imidlertid positivt at aldersgruppen 67-89 år skal vekte noe tyngre ved tildelingen av midler. 

## Toppfinansieringen må fortsette som før

Utvalget har også vurdert systemet med statlig toppfinansiering av ressurskrevende tjenester til personer med spesielle behov.

De foreslår å delvis innlemme det øremerkede tilskuddet i rammetilskuddet kombinert med en omlegging av toppfinansieringsordning der man i større grad ser på kommunens utgifter i sin helhet i stedet for enkeltpersoner i ordningen.

Antall personer med behov for slike tilskudd kan variere mye fra kommune til kommune.

**Pensjonistforbundet er negativ til utvalgets forslag og mener at toppfinansieringen skal fortsette som et øremerket tilskudd utenfor inntektssystemet.**

Muligheten kommunene har til å få dette øremerkede tilskuddet gjelder ikke for personer over 67 år.

– Aldersgrensen på 67 år må fjernes slik at tjenestetilbudet til eldre med størst helse- og omsorgsbehov blir toppfinansiert fra statens side på samme måte som tjenestetilbudet til personer under 67 år, avslutter Jan Davidsen.

Små kommuner taper

# KRONIKK:

Svært mange minstepensjonister lever med en inntekt under fattigdomsgrensen. Regjeringens løsning nå er å gi dem 333 kroner ekstra i måneden. Det er vel ingen som tror at en tier ekstra om dagen gjør noen særlig forskjell i dagens situasjon?

Regjeringen sørger ikke en gang for at pengene de bevilger faktisk kommer helt frem. Så mange som 30.000 av de drøyt 80.000 enslige minstepensjonistene vil oppleve at de 333 kronene i økt minstepensjon går tapt gjennom en reduksjon av bostøtte eller offentlig tjenestepensjon. I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden. Slike fullstendig urimelige utslag svekker tilliten til NAV, Husbanken, politikere og velferdsstaten generelt.

« I verste fall kan pensjonsøkningen på 333 kroner gjøre at bostøttemottakerne mister strømstøtte på 1500 kroner i måneden»

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor vi tåler at det er fattigdom blant landets eldre. Eldre minstepensjonister er i en særlig vanskelig situasjon, siden de færreste kan påvirke sin egen inntektssituasjon ved å jobbe mer. Det store flertallet er over 80 år og de aller fleste er enslige kvinner. Skal de komme seg ut av fattigdom, trenger de hjelp fra fellesskapet.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at det vil koste om lag 4 milliarder kroner i året å fjerne fattigdommen blant eldre ved å øke minste pensjonsnivå til over fattigdomsgrensen. Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. Til sammenligning fikk Statens pensjonsfond over 1000 milliarder kroner i merinntekt fra olje og gass i 2022. Ved å bruke 4 av disse 1000 milliardene, vil vi fortsatt ha 996 milliarder kroner igjen. Avkastningen på disse pengene er alene forventet å gi 30 milliarder kroner i økte inntekter hvert år i alle år fremover.

«Hvor mye er egentlig 4 milliarder kroner? Det er ærlig talt småpenger. »

Pensjonsfondet har nå steget til over 12.700 milliarder kroner, og det ser ikke ut til å stoppe der. Inntektene fra olje og gass er forventet å være rekordhøye også neste år. _Bruken_ av pengene i pensjonsfondet er imidlertid rekordlav. Mens handlingsregelen tilsier en bruk på 3 prosent hvert år, legger regjeringen opp til å bruke bare 2,5 prosent i 2023. Selv om man brukte 4 milliarder kroner ekstra fra pensjonsfondet, ville det fremdeles ikke påvirke desimalene - det vil fortsatt være 2,5 prosent av fondets verdi.

Finansminister Vedum har på innpust og utpust advart om at økt pengebruk kan gi økt prisvekst, og økte renter. Men det har blitt avvist av økonomer. [**Rundt regnet vil cirka 30 milliarder i ekstra offentlig forbruk føre til mindre enn 0,1 prosentpoeng økning i prisene på kort sikt, sier Martin Blomhoff Holm, ved Universitet i Oslo til NRK.**](https://www.nrk.no/norge/okonomer-mener-politikerne-bloffer-om-renten-overfor-fattige-1.16201602) Er det en så marginal prisøkning Vedum frykter? En ting er sikkert; Vi har allerede høye priser, og om de stiger med 0,1 prosentpoeng, spiller ingen rolle. Det kan ikke være det som hindrer oss i å gjøre et krafttak for dem som har minst.

Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. Pensjonistforbundet tok sammen med SV og FrP initiativ til et «anstendighetsløft for pensjonister» i 2020. Det innebar blant annet en plan om å løfte minstepensjonen over fattigdomsgrensen. Dessverre deler ikke alle dette ønsket. Utvalget som har evaluert pensjonsreformen leverte tidligere i år sine anbefalinger til justeringer av pensjonssystemet. Til tross for at enslige minstepensjonister er overrepresentert blant fattige grupper, så anbefaler de å _ikke_ gi noe ekstra til minstepensjonistene.

«Et løft av minstepensjonen over fattigdomsgrensen vil være et historisk grep. »

Minstepensjonistene har vært helt avhengige av ekstraordinære økninger over statsbudsjettet siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Uten de ekstra økningene ville situasjonen vært enda verre. Når pensjonsutvalget anbefaler at man ikke lenger skal gi noe ekstra til minstepensjonistene, vil de rykke stadig lenger under fattigdomsgrensen. Det er uakseptabelt!

For det er alvor nå. Vi hører om at de med lavest inntekt må velge mellom å betale regninger eller å kjøpe mat. Matkøene stiger. Statistisk sentralbyrå har beregnet at 77 prosent av enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Vi er allerede langt over tålegrensen – i verdens rikeste land.

Hvorfor tåler vi at fattigdommen øker i Norge? 

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) inviterte pensjonistorganisasjonene til det andre drøftingsmøtet om saker av betydning for pensjonister i statsbudsjettet 2024. Det forrige møtet fant sted 8. september.

Statsråden innledet med å advare om stramme tider, og oppfordret organisasjonene til å ha realistiske forventninger til gjennomslag i budsjettet.

\- Men, vi i regjeringen er opptatt av at vi vil ha pensjonistene med på å utforme eldrepolitikken og derfor er innspill fra dere veldig viktig, både på budsjettet og på saker som regjeringen jobber med, sa Persen.

## Større forskjeller

Jan Davidsen understreket at det er økonomi til å ta bedre vare på de som har minst.

\- Vi er ikke enig i at det er stramme tider når vi ser på statens inntekter. Det økonomiske spillerommet er der, for å gjennomføre grep som hadde gitt mer sosial utjevning. Det som bekymrer oss mest, er at vi over flere år har sett en utvikling mot større forskjeller der stadig flere mennesker faller imellom. Mye av dette kan det gjøres noe med, både når det gjelder regulering av pensjon, og når det gjelder fordelingen over statsbudsjettet.

## 17 krav

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmet 17 krav til statsbudsjettet 2024, med hjemmel i avtalen om drøftinger mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner. 

Forhandlingsretten er hovedkrav nummer én.

\- Vi ser et behov for å ha en forhandlingsrett blant annet fordi forventningen fra denne regjeringen og fra sivilsamfunnet, er at eldre skal delta gjennom frivillig arbeid for å bidra til løsninger. Pensjonister jobber allerede i dag for cirka 27 milliarder kroner årlig. Da er det slik, at for å finne de rette tiltakene og grepene i forhold til fordeling, er denne prosessen viktig.

**Dette er kravene vi har fremsatt:**

Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner fra folketrygden i trygdeoppgjøret

Krav 2: Økt minstepensjon - Et krafttak for dem som har minst

Krav 3: Viderefør etterlattepensjon for alderspensjonister i folketrygden

Krav 4: Uføres alderspensjon må forbedres

Krav 5: En årlig sum til forhandling om andre saker som er viktige for eldres velferd

Krav 6: Kommuneøkonomien må styrkes

Krav 7: Styrke de økonomiske virkemidler for at eldre skal kunne bo trygt hjemme

Krav 8: Styrke bostøtten for å gi bedre hjelp til dem i en vanskelig økonomisk boligsituasjon

Krav 9: Fjerne aldersgrensen for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

Krav 10: Styrket kapasitet i spesialisthelsetjenesten

Krav 11: Styrke pårørendepolitikken, samt bedre vilkår for å kombinere arbeid og omsorg

Krav 12: Tannhelse må bli en del av egenandelsordningen

Krav 13: Digital opplæring av eldre - digitale verktøy og velferdsteknologi

Krav 14: Eldrerådsopplæring over hele landet

Krav 15: Øremerking og dobling av midlene til Den kulturelle spaserstokken

Krav 16: Midler til bekymringstelefonen og økonomitelefonen for eldre

Krav 17: 20 millioner kroner til TryggEst og vern av sårbare voksne

  

Videre fremdrift er to gjenværende møter som er berammet til 6. april og 5. juni 2023.

  

## SAKO-samarbeidet

Pensjonistforbundet og andre landsomfattende pensjonistorganisasjoner samarbeider i det såkalte SAKO-utvalget. Pensjonistforbundet har sekretariatsfunksjonen for dette samarbeidet. Det er enighet mellom våre organisasjoner om kravene. 

I SAKO-samarbeidet deltar Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og LO-Stats pensjonistutvalg.

  

_Oversendelsesbrevet til statsråden med kravene kan du laste ned og lese i sin helhet her:_

Pensjonistforbundet og SAKOs krav til budsjettet2024.pdf

Her er våre krav til statsbudsjettet for 2024

Regjeringen foreslår store kutt i Folkehelseinstituttets (FHI) budsjett for 2023, som kan bli tvunget til å si opp en fjerdedel av sine ansatte neste år.

**FHIs avdeling for smittevern og beredskap står i fare for å miste mange ansatte, og mye kompetanse som er bygd opp, kan gå tapt.** 

## Oppsiktsvekkende

– At regjeringen vil redusere virksomheten i en institusjon med så stor betydning for helseberedskap og folkehelse, til og med før pandemien er over, kunne vi kunne rett og slett ikke forestille oss. Det er både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

I konflikt og kriser er det de svakeste i samfunnet som rammes først og hardest.

## Uvurderlig betydning i pandemien

Pandemien har lært oss at barn og eldre er særlig utsatt.

**– FHI har vært av uvurderlig betydning i pandemiperioden, gjennom den overvåkning, oversikt og bistand de har gitt til kommuner og sykehus. Den nasjonale helseberedskapen må derfor ikke svekkes nå, men tvert imot styrkes.**

De ansattes fagforeninger sier i en uttalelse at det som nå skjer kan føre til en demontering av helseberedskapen i Norge.

Pensjonistforbundet deler deres bekymring og frykt, og vil advare mot konsekvensene dette kan få.

Helseberedskapen svekkes

**\- Jeg håper dette er en reform som skal gjøre det, som navnet tilsier, trygt å bo hjemme, sier forbundsleder Jan Davidsen.**

\- Dette dreier seg i første rekke om hvordan du kan innrette hjemmet ditt, eventuelt bytte bolig, sånn at du får et hjem det er trygt å være i. Det andre er at det ytre miljøet er trygt, for eksempel at du har tilgang på tjenester og hjelp innenfor en akseptabel rekkevidde og at du kan føle deg trygg med de naboene du har, sier Davidsen, og legger til:

\- Så er det jo selvfølgelig viktig at denne reformen ikke kommer i stedet for en satsning på sykehjem.

Ved å utsette fornyelse og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger, skaper det en alvorlig situasjon for eldreomsorgen, som Pensjonistforbundet vil advare sterkt mot.

**Bo trygt hjemme-reformen må legge til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken ses i sammenheng og spiller på lag.**

  

## Sammenheng med eldreomsorg

Boligene våre må ikke sees isolert fra omverden. Helhetlig planlegging er nøkkelen til gode og aldersvennlige samfunn. Areal-planlegging i kommunene må ta høyde for at eldre trenger tilgang til butikker, kafeer, bibliotek, samfunnshus og kollektivtilbud. Nye boliger for eldre må ligge i nærhet av sentrale servicetilbud, enten det er privatboliger, leieboliger, omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester eller sykehjem.

\- Vi forutsetter at kommunene tar i bruk eldrerådene, og at våre ildsjeler rundt om i landet engasjerer seg for å utforme denne politikken, sier forbundslederen, og legger til:

**\- Det er utrolig viktig at vi i Pensjonistforbundet kommer oss på banen lokalt og leverer, ikke bare krever. Toget går nå. Lokale tillitsvalgte må se på sitt nærmiljø og få en oversikt over hva som foregår der. Gjerne bruke seg selv som eksempel, og stille spørsmålet «kan jeg bo her resten av mitt liv, og hvis ikke - hva gjør jeg da?».**

Davidsen oppfordrer til å sette ned arbeidsgrupper i foreningene, som kan jobbe med ulike temaer lokalt.

## Øremerkede midler

\- Det er ulike sider her. Det ene er selve boligen, det andre er kommunal arealplanlegging, sikring av tjenestetilbud, utfordringer for innbyggerne med digitalisering og kommunikasjon med kommunen. Og så er det hvordan kommunen organiserer alt dette, slik at man får en sømløs overgang fra og med den dagen man begynner å få behov for tilrettelegging.

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre for å opprettholde og øke velferden.

Skal Bo trygt hjemme-reformen ha den ønskede virkning, må det følge med tilstrekkelige midler øremerket for å implementere reformen i kommunene. Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende.

## Ny boligpolitikk

\- Vi trenger en helt ny boligpolitikk. Hvis målene skal nås, må vi ha en ny satsning på å bygge tilpassede boliger. Det må finansieres på et vis. Egenkapital i gammel bolig holder sjelden til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen, sier Davidsen.

Det er behov for en mer aktiv boligpolitikk for at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig. Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En ny reform, der det settes av tilstrekkelig ressurser, kan være med på å løse noen av de store boligutfordringene vi står overfor.

For at eldre skal kunne bo hjemme i egen bolig og klare seg selv, er det svært viktig å styrke satsingen på velferdsteknologi. Pensjonistforbundets erfaringer tilsier at det er mange eldre som ikke kjenner til de muligheter som velferdsteknologi gir.

## Frivillighetens bidrag

\- En annen sak, er hvordan frivilligheten nyttiggjøres. Det er også en viktig del av dette. Frivilligheten må være frivillig, ikke en erstatning for kommunal kompetanse, sier Pensjonistforbundets leder.

Eldres bidrag til frivilligheten anslås til en verdi av 29 milliarder kroner per år viser en rapport fra NyAnalyse AS, Verdien av aktive seniorer (2021). Pensjonistene utgjorde mer enn 15.000 årsverk i formelt frivillig arbeid og mer enn 36.000 årsverk i uformelt frivillig arbeid. Med høyere levealder og flere og friskere eldre, kan vi forvente økt frivillig innsats av eldre i framtiden.

Økt deltakelse fra eldre forutsetter at eldres medvirkning, innflytelse og representasjon må styrkes samtidig som aldersdiskriminering bekjempes. Medbestemmelse innebærer at eldre får mulighet til å påvirke beslutninger som har innvirkning på eget liv.

Det må legges til rette for god brukerinvolvering. Det er avgjørende at helsepersonell, brukere og pårørende jobber mot felles mål og har en god samhandling i tjenestene til pasienten/brukeren. Dette må formaliseres og følges opp gjennom kontinuerlige evalueringer.

## Stimuleringsordninger

De statlige virkemidlene på boligområdet er i hovedsak innrettet mot bygging av nye boliger. I tillegg trenger vi gode stimuleringsordninger for å bygge om og utbedre eksisterende boliger og adkomsten til dem. Heistilskuddet i Husbanken er et viktig eksempel. I budsjettet for 2023 er det foreslått å avvikle tilskuddet som vil bety at alt arbeid med å gjøre eldre lavblokker mer tilgjengelig for eldre og funksjonshemmede stopper opp.

Foreløpig følger det ingen penger med Bo trygt hjemme-reformen.

**\- Reformen skal lanseres til våren, da kommer den til å tilrive seg initiativet i kommunevalgkampen, for debatten om eldreomsorgen kommer til å komme for full maskin. Da vil tiltak konkretiseres som kommer inn i budsjettet for 2024, og heistilskuddene skyter igjen i været med 100 prosent.**

Forbundsleder Jan Davidsen lover at Pensjonistforbundet skal følge nøye med på arbeidet med reformen, og vi har allerede levert et skriftlig innspill på 9 sider til Helse- og omsorgsdepartementet. Det kan du laste ned under:

Nyheter

Module title

Demens - normal versus unormal aldring

Støtter nytt forslag om tannhelsereformen

Gratis og lik voksenvaksinasjon for eldre

Besøksadresse

Postadresse