Pensjonistforbundet

Strømmarkedet kan være forvirrende, og mange betaler mer enn de trenger. Hvilken strømavtale passer best for deg? Hva lønner seg – lavt påslag og høyere fastbeløp eller lavt fastbeløp og høyere påslag? Hvordan kan du unngå skjulte gebyrer og unødvendige tillegg?

## Meld deg på

Den 29. april kl. 9-10 arrangerer Pensjonistforbundet og Ishavskraft et webinar hvor vi vil forklare strømmarkedet på en enkel og forståelig måte.

Meld deg på, så vil du få hjelp til å:

*   Forstå strømregningen
*   Vite hvordan finne en god strømavtale
*   Vurdere sparetips som kan redusere strømforbruket ditt – uten at du trenger å fryse
*   Avsløre fallgruver
*   Vite hvordan du kan ta de beste strømvalgene for din økonomi

[Meld deg på webinaret her](https://events.teams.microsoft.com/event/386f6b8b-4ca0-4742-a282-508e7427276b@6c77c2cf-e051-49dd-8707-f93576924c78).

## Pensjonistforbundet og Ishavskraft

I webinaret vil du møte:

*   Miriam Sandem, seniorrådgiver med ansvar for medlemsfordeler og verving i Pensjonistforbundet
*   Gunn Tove Bjerkan, markedssjef Privat, Ishavskraft
*   Mari Lind Aronsen, salgssjef Ishavskraft

[Les om medlemsrabatten du får hos Ishavskraft.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/seniorstrom-fra-ishavskraft)

## Agenda

**Del 1 – Strøm i hverdagen: Forstå strømregningen og spar penger**

*   Strømregningen forklart
*   Gode og dårlige strømavtaler
*   Hvordan velge den beste strømavtalen
*   Slik sparer du penger på strøm

**Del 2 – Hva styrer strømprisen**

*   Strømmarkedet før og nå: fra monopol til konkurranse
*   Hva påvirker strømprisene
*   Hvorfor er det prisforskjeller i Norge?
*   Norgespris?
*   Hvordan ser prisbildet ut i år?

Webinar om strømavtaler

MDG og Pasientfokus har fremmet [forslag i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102719&utm_campaign=Saksvarselet%20ditt&utm_content=Link&utm_medium=email&utm_source=Mailjet#step-link-2) om å gjeninnføre Husbankens heistilskudd. Vi støtter forslaget. [Her kan du lese hele høringsinnspillet.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Nøkkelen til å bo hjemme lenger

Heistilskuddet må gjeninnføres og styrkes. Å installere heis i eldre boligblokker er et enkelt og effektivt tiltak som gir eldre med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve trygt og selvstendig i egne hjem.

Tiltaket støtter opp om målene i Bo trygt hjemme-reformen og det brede politiske ønsket om at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

## Effektivt virkemiddel

Mange eldre bor i blokker uten heis. Det gir økt risiko for isolasjon, dårligere helse og tidligere behov for institusjonsplass. Erfaringer fra tidligere viser at tilskuddsordningen fungerer:

*   Fra 2008 til 2022 fikk **4 600 boliger etterinstallert heis** gjennom Husbankens ordning.
*   I 2022 ble det søkt om **117 millioner kroner**, men kun **45 millioner** ble bevilget.
*   Det betyr at **under 40 % av behovet** ble dekket.

Pensjonistforbundet mener at heistilskuddet må gjeninnføres i statsbudsjettet for 2026, og at rammen må økes betraktelig for å møte det store behovet.

## Langsiktig gevinst

Heistilskudd er ikke bare viktig for den enkeltes trygghet og verdighet – det er også økonomisk og miljømessig smart. Eksisterende boliger blir tilgjengelige, og samfunnet slipper store kostnader til omsorg:

*   **Tilskudd per heis i 2022:** ca. 1,9 millioner kroner
*   **Årlig driftskostnad for én sykehjemsplass:** ca. 1,7 millioner kroner (SSB)
*   **Over 10 % av personer over 80 år** bor på institusjon

En finsk rapport fra Sitra viser at eldre i blokker med heis blir boende hjemme **i gjennomsnitt 5–7 år lenger** enn i blokker uten.

Ifølge Oxford Research for Husbanken kan til og med små reduksjoner i behovet for hjemmehjelp eller institusjonsplass gi betydelige besparelser for det offentlige.

## Pensjonistforbundet støtter representantforslaget

*   **Gjeninnføre og styrke Husbankens heistilskudd i statsbudsjettet for 2026.** Dette er nødvendig for å sikre trygge og tilgjengelige boliger og for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen.
*   **Utrede økonomiske virkemidler og lovkrav som sikrer at alle boligblokker med tre etasjer eller mer får installert heis innen 2035.** Dette vil gi forutsigbarhet og bidra til at boligene våre tilpasses en aldrende befolkning.

## Et enkelt regnestykke

Hvis en person slipper sykehjem ett år, er en heis spart inn.

Heistilskudd er dermed et enkelt regnestykke. Det er et tiltak som gir trygghet, verdighet og fellesskap – og det lønner seg.

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

Pensjonistforbundet Rogaland

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Pensjonistforbundet har levert [høringssvar](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?uid=caeefe2f-a57a-4de8-9d76-e67b1f3d38f2) til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU 2024:19_,_ [Ny Boligleielov](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?expand=horingssvar). Vi advarer mot å fjerne "gjengs leie" og åpne for markedsjustering av husleie i kontraktsperioden. Dette kan gi økte leiepriser og skape utrygghet for eldre og personer med lav inntekt. 

 – En slik endring svekker botryggheten for vanskeligstilte eldre, særlig i pressområder, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## Krever sosial boligpolitikk 

Høye renter og levekostnader gjør leiemarkedet stadig mer krevende. Vi mener at dersom markedsleie innføres, må det kompenseres med en langt mer aktiv boligsosial politikk. Kommunene og Husbanken må ta en sterkere rolle i å sikre nok kommunale og aldersvennlige utleieboliger. 

Tilskudd til utleieboliger må gjeninnføres og styrkes for å sikre trygge og rimelige boliger for eldre 

## Finansiering av Bo trygt hjemme-reformen 

Det er også viktig at Bo trygt hjemme-reformen nå finansieres, for å sikre flere aldersvennlige boliger. Dette vil både øke tilgangen på boliger generelt, og redusere helse- og omsorgsutgiftene. 

Vi foreslår: 

*   Tilskudd til livsløpsboliger 
*   Dobling av investeringstilskuddet og økt andel tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 
*   Minst 30 prosent tilskudd til trygghetsboliger 
*   Innføring av Startlån Pluss for eldre, med en fast andel tilskudd 

## Bostøtten må økes 

Bostøtten er gradvis blitt svekket, og stadig flere eldre har høyere boutgifter enn støtten dekker. Dette har vi [tidligere advart](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte) sterkt mot. Uten justering risikerer stadig flere å måtte søke sosialhjelp. 

Tall fra Husbanken viser at: 

*   Antall pensjonister med bostøtte er halvert siden 2010. 
*   80 prosent av pensjonistene med bostøtte leier bolig. 
*   92 prosent bor alene, med en gjennomsnittlig inntekt på 19 186 kroner per måned. 
*   Halvparten av inntekten deres går til boligkostnader. 

Bostøtten må få et kraftig løft og justeres etter faktiske boutgifter, og inntektsgrensene tilpasses EUs fattigdomsgrense (EU60). 

## Tryggere leieforhold for eldre 

Sammen med SAKO-organisasjonene oppfordrer Pensjonistforbundet regjeringen til å styrke den boligsosiale innsatsen og sikre et stabilt og verdig botilbud for eldre og vanskeligstilte. 

SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Forslaget om markedsleie i kontraktstiden kan føre til ustabile leiepriser og svekket botrygghet. Vi krever en helhetlig strategi med økt bostøtte, bedre tilskuddsordninger og en aktiv rolle for Husbanken og kommunene. 

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Advarer mot markedsleie i ny boligleielov 

Pensjonistforbundet Østfold

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

Noen velger selv å leve alene, mens andre blir alene høyst ufrivillig.

Grete Andresen (62) trives med å leve alene. Hun er aktiv, bor i Nittedal med Nordmarka rett utenfor leiligheten, og er takknemlig for den tilværelsen hun har.

– Jeg har vært skilt i ti år og har ikke funnet noen ny. Møter jeg en jeg liker veldig godt, så gjerne for meg, men jeg vil ikke nødvendigvis bo sammen med noen. Jeg er ikke ensom, og er ikke typen som _må_ ha en mann i livet mitt. Men man vet aldri, kanskje dukker det opp noen…

## Ikke ensom

Etter et langt samliv, kan det å bli alene by på overraskelser, men for Grete Andresen var det ikke slik:

– Jeg var vant til å styre hverdagen mye selv, og var ikke så avhengig av ham jeg var gift med. Jeg har vært kjempeheldig, og har ikke mistet venner. Det er nok verre å bli skilt om man blir ensom. Jeg er ikke ensom, og når jeg kommer hjem fra jobb, er det et ofte deilig om det ikke skjer noe. Det er godt å slippe å hige etter noe annet hele tiden.

Hun ser mange fordeler med at hun og mannen gikk hver til sitt for ti år siden.

– Jeg synes det er bra å slippe å gå rundt og ikke ha det bra. Jeg har en frihetsfølelse, kan gjøre hva jeg vil, legge meg når jeg vil, stå opp når jeg vil, dra dit jeg vil. Og jeg kan male om vegger her hjemme når jeg vil. Jeg liker å skifte farger, forteller hun, med et smil.

«Jeg synes det er litt vanskeligere å være spontant sosial uten en kjæreste, for eksempel å ta en tur på kino, for det gjør jeg ikke alene.»

Grete Andresen (62) er skilt og lever alene. Hun trives veldig godt med det livet hun har, men ser også noen ulemper ved å leve alene. 

_13A9881-kopi

## Gode venner

Grete synes ikke nødvendigvis det er best å være alene, men at det er mest greit, og hun er et ganske selvstendig menneske. Dessuten er hun og eksmannen gode venner i dag, de går sammen i familiebursdager, og feirer både 17. mai og jul sammen.

Grete Andresen ser noen ulemper ved å leve alene, selv om hun trives veldig godt med det livet hun har. 

– Å spise alene, jeg måtte bytte spisebord, for det ble rart å ha så stort bord. Økonomien blir jo strammere. Og det er litt vanskeligere å være spontant sosial uten en kjæreste, for eksempel å ta en tur på kino, for det gjør jeg ikke alene.

Hun har noen få i omgangskretsen som også er enslige, men de fleste har enten funnet seg en ny eller er fortsatt gift med den samme. Men vennene har ikke sviktet.

«Jeg flyttet fra hus til leilighet da jeg ble skilt, var lei av alt vedlikeholdet ute. Jeg har ikke angret én dag på at jeg flyttet hit. »

## Et aktivt liv

Hun har også familie hun ser mye til: To barn og tre barnebarn som bor i nærheten.

– Jeg har to sønner, begge er gift, og den ene har tre barn på sju, ti og tretten år, og de er mye her. Det er hyggelig å få være en bestemor som er i nærheten. Hvert år tar jeg med barnebarna på ferie en uke, i år blir det bare de to yngste, forteller hun, som elsker å reise.

Hun har alltid trivdes i eget selskap, men drar ikke på ferie alene. Heldigvis er det ikke bare barnebarna som vil reise sammen med henne:

– Jeg har noen fine vennegjenger som jeg både reiser med og er sammen med ellers: syklubben, gourmet- og feriegjengen og golfgjengen. Det er viktig å ivareta vennskap. Du må være aktiv selv, invitere. Folk kommer ikke på døra sånn som når man har unger. Alle må bidra, og det er jeg flink til. Jeg synes det er hyggelig.

Hun spiller golf både med venner og folk hun ikke kjenner.

– Det er en fin sport som passer for alle aldre. Og vi reiser på turer til Spania og Tyrkia. I den gjengen er vi tre enslige damer. Jeg er veldig glad i å dra på tur. Jeg er også glad i å bruke Nordmarka, sykle på el-sykkel til Kikut for eksempel.

Tre ganger i året møtes gourmetgjengen. Å arrangere går på omgang.

## Trives hjemme

– Jeg synes jeg driver med noe hele tiden, og en venn spurte meg om jeg vet hvordan leiligheten min ser ut på innsiden. Men jeg er egentlig mye hjemme, selv om jeg er sosial. Jeg liker å krølle meg opp i sofaen og lese.

Som 62-åring er Grete fortsatt i full jobb som namsfullmektig i politiet på Lillestrøm, og trives med det.

– Jeg har ingen tanker om å pensjonere meg ennå, men tenker å trappa ned til 80 prosent etter hvert. Jeg møter mange skjebner gjennom jobben min, og er nødt til å legge den fra meg før jeg reiser hjem.

Hjemme er en trivelig terrasseleilighet i skogkanten:

– Jeg flyttet fra hus til leilighet da jeg ble skilt, var lei av alt vedlikeholdet ute. Jeg har ikke angret én dag på at jeg flyttet hit. Det er så enkelt. Det eneste jeg savner er å kunne gå rett ut på gresset om våren, sier hun.

– Å være ensom er en helserisiko, verre enn å røyke ti om dagen. Vi trenger folk rundt oss for å regulere tanker og følelser. Vi er flokkdyr, avhengige av hverandre, og det er viktig å få det behovet dekket, sier psykolog Peder Kjøs.

_13A6479-kopi

## Befrielse eller den store skrekken?

Psykolog Peder Kjøs snakker mye med klientene sine om det å leve alene.

– Før og etter et brudd er det mange som forsøker å se for seg hvordan livet kan bli. For noen er det en befrielse, for andre den store skrekken, kommenterer han.

Kjøs understreker at det er flere sider ved alenelivet, som ensomhet og økonomi. Hva kan man klare?

– Det med økonomi er ofte underdiskutert. Det er litt tabu å la seg stoppe av økonomi, og mange har en livsstil som forutsetter to inntekter. Å bli alene kan ofte bety en nedskalering av levestandarden.

## Viktig med nettverk

Det er store forskjeller på hvordan folk håndterer det å bli alene etter samlivsbrudd eller dødsfall.

– De som lever alene ufrivillig, sliter naturlig nok mest. Både tap av partner og det å bli forlatt kan jo være en stor sorg. Mange mister ofte også mye av seg selv. Har man levd lenge sammen er man så sammenvevd, sier psykologen, som bekrefter det man ofte leser, at kvinner klarer seg bedre enn menn.

Kvinner har gjerne større nettverk, har prioritert det relasjonelle gjennom livet.

– Menn forfaller ofte mer når de blir alene som eldre. Det sosiale er for mange knyttet til jobb, og «plutselig» er både, jobb, nettverk og partneren borte. Da kan livet bli tøft, sier Kjøs, som mener det ikke behøver å være slik. 

## Ta grep selv

Det er noe man kan gjøre selv for å unngå ensomhet og selvmedlidenhet. Det er fullt mulig å trives med å leve alene.

– Mange er alene fordi de alltid har vært det, kanskje er de introverte. Da er livet innrettet etter det. Men har du mistet partneren ved samlivsbrudd eller død, er det lurt å bruke mer tid på det nettverket du har, holde deg aktiv og oppsøke steder der du treffer folk. Ikke vent at folk skal oppsøke deg, ta initiativ selv, oppfordrer Peder Kjøs.

Har du ikke vært så veldig sosial før, kan det være krevende, men prøv! Vil du etablere nye kontakter, vil psykologen anbefale at du engasjerer deg i noe du virkelig er opptatt av. Det gir mening, og du vil treffe bra folk. Det er viktig at det du går inn i, interesserer deg genuint. Det kan også være lurt å ta kontakt med gamle kjente, og/eller gjenoppta gamle interesser, for å treffe folk du liker å være sammen med.

## Ta det med ro

For noen er det viktig å finne en ny partner, men dating er et vanskelig marked.

– Du må i hvert fall presentere deg sant, slik du virkelig er, med ekte engasjement. Det er en felle med dating, uansett alder, at man blir for gira på målet. Det gjelder å være litt tålmodig. Det er ikke noe særlig ok for dem du møter å oppleve at de blir _vurdert_ som en mulig ny kjæreste eller partner. Man må ta det litt rolig, være interessert og la det gå sin gang, råder Kjøs.

Det kan også være en god idé å tenke over om det å finne en ny partner, er veien å gå for å få det godt. Ønsker du en kjæreste å være litt sammen med, kanskje reise på ferier med, eller vil du virkelig starte på nytt med samboerskap eller ekteskap. Det er store avgjørelser, og mye å vurdere.

Psykologen har inntrykk av at det er større aksept for å leve alene i dag. Det er dessuten blitt vanligere å skille seg i godt voksen alder.

– Folk i dag har større forventninger til livet, og vil ikke bli i et parforhold de ikke lenger har glede av. Folk vil ha mer ut av livet, har mer penger og bedre helse og kan få et godt liv etter et brudd, sier Kjøs.

## Mer akseptert

Å leve alene har både fordeler og ulemper. Viktige stikkord er ensomhet, økonomi og frihet.

– Mange damer velger å være alene fordi de ikke synes det er så kult med menn som ikke anstrenger seg. Noen opplever at mannen er mer som ett av barna. Menn og kvinner forstår ikke alltid hverandre så godt. Det var vanskeligere å bryte ut før, nå klarer kvinner seg bedre selv, og det er mer akseptert. Det handler ikke om å være mer egoistisk. Vi trenger ikke nødvendigvis hverandre bestandig. For mange står barna i veien for et brudd, fordi man vil ha dem hos seg hele tiden. Derfor utsettes ofte også bruddet til barna flytter ut. Det er ikke så mange som er villige til å ofre seg lenger, kommenterer psykologen.

## Enslig er ikke ensom

– Ensomhet er noe flere og flere snakker om, men å være enslig er ikke det samme som å være ensom. Folk som blir alene, blir ikke nødvendigvis ensomme, særlig ikke kvinner, som kan føle en stor frihet, og er flinke til å unngå ensomhet. Det er mye bedre å være alene enn ensom i forholdet. Du kan bruke mer tid på andre relasjoner. Mange opplever også at forholdet til barna blir bedre, forteller Peder Kjøs.

Men han oppfordrer til å ta ansvar selv for å få det godt som enslig. Ensomhet er nemlig ikke noe å kimse av:

– Å være ensom er en helserisiko, verre enn å røyke ti om dagen. Vi trenger folk rundt oss for å regulere tanker og følelser. Vi er flokkdyr, avhengige av hverandre, og det er viktig å få det behovet dekket.

Smilende par utendørs

## Les mer og finn en venn i Pensjonisten

Denne artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten.

Svært mange medlemmer benytter Pensjonisten til å finne venner eller kjæreste, gjennom den populære spalten "Finn en venn".

Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og du [kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

Stadig flere eldre lever alene

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid, sa Davidsen i møtet med komiteen.

## Flere tilpassede boliger

Du kan lese hele innspillet som ble levert på vegne av Pensjonistforbundet, under.

– Husbanken må gis verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa han.

## Vaksinasjon for eldre

Pensjonistforbundet ga også sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Jan Davidsen_02

092A4383

Notat til stortingets helse- og omsorgskomite sendt 10.10.24.pdf

Les notatet til Stortingets helse- og omsorgskomite

– Kommuneøkonomien må styrkes 

Hun tar til orde for å tenke nytt om boformer for eldre.

– Det har vært veldig mye fokus på fysisk tilrettelegging inne i boligen, men det hjelper ikke så mye med en fin og tilgjengelig bolig hvis du blir sittende alene i leiligheten hele dagen. Jeg mener vi må sette søkelys på hvordan vi bygger våre nærmiljø. Fysiske omgivelser som innbyr til sosial kontakt og aktivitet er viktig for å fremme god helse i alderdommen, sier Høyland.

Hun er seniorforsker ved SINTEF og har jobbet med boligkvalitet og boformer for eldre gjennom 25 år. 

## Flere generasjoner sammen

Hun mener områdeplanlegging i større grad bør legge opp til bomiljøer der flere generasjoner bor sammen.

– De må ikke nødvendigvis bo under samme tak, det holder å være naboer. Nabolag med en miks av generasjoner øker muligheten for at verdifulle kontakter kan oppstå mellom beboere med forskjellige evner og behov. Her kan kommunen være med og legge til rette, for eksempel ved å åpne skoler for treningstilbud for seniorer eller å bygge barnehager ved siden av sykehjem.

## Et liv med mening og innhold

Høyland påpeker viktigheten av at også eldre innbyggere gis mulighet til et liv med mening og innhold. Gode sosiale møteplasser er viktig, og til dette bør kommunen tilby rimelige lokaler.

– Når du blir eldre og ikke lenger er i jobb, og etter hvert også må slutte å kjøre bil, kan det bli mer kronglete å oppsøke aktiviteter og tilbud. Derfor er det viktig at det finnes tilbud i nærheten av der du bor.

Forskeren viser til studier som slår fast at ensomhet fører til økt dødelighet, og det samme gjør inaktivitet. Turløyper, treningstilbud i grupper, svømmehall og lignende er ting som kan bidra både mer aktivitet og sosialt samvær.

## Prøve ut nye boformer

Høyland mener også at det bør bli mer utprøving og forskning på nye boformer, for eksempel bokollektiver.

– Noen er skeptiske til slike boformer, de tror det blir litt «klamt». Men et bokollektiv for eldre mennesker vil ikke være det samme som et studentkollektiv. Det er snakk om boformer der du har ditt eget privatliv, men deler på fellesområder som alle kan benytte.

En utfordring er imidlertid at de fleste slike boligprosjekter legger opp til selveie, og ikke alle eldre har økonomi til å kjøpe seg inn. Det kan for eksempel være hvis du bor på et usentralt sted i et gammelt hus som det er vanskelig å få noe særlig for hvis du skal selge. Da blir det i praksis umulig å kjøpe en ny og sentral leilighet for mange millioner.

– For disse bør det finnes muligheter for å leie for eksempel kommunal bolig non-profit. I Sverige har de en løsning med trygghetsboliger, som har en lav terskel for å flytte inn sammenlignet med norske omsorgsboliger, forklarer Høyland.

Seniorforsker Karin Høyland ved SINTEF har jobbet med forskning om boligkvalitet og boformer for eldre i 25 år.

karin

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

– Vi må tenke nytt om boformer for eldre

– Veilederen fra OBOS er et viktig skritt mot flere aldersvennlige boliger. Den gir gode råd til den enkelte, til kommuner og boligbransjen om hvordan vi kan sikre at flere kan bo trygt og godt hele livet, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Antall eldre i Norge øker, og vi lever stadig lengre. De fleste ønsker dessuten å bo lengst mulig i egen bolig. Likevel har man ikke kommet langt nok med å bygge aldersvennlige boliger her til lands.

Her kan du lese mer om [Pensjonistforbundets boligpolitikk](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk).

## Boliger som passer alle

– OBOS er Norges største boligbygger, og med denne veilederen ønsker vi å ta et samfunnsansvar. Målet er å øke vår egen kompetanse, og samtidig vil vi dele innsikten med andre som utvikler boliger, sier Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for boligutvikling Storby i Oslo. Sammen med Hanne Løvbrøtte, prosjektleder i Utviklingsavdelingen i OBOS Nye Hjem, har hun ledet prosessen med veilederen.

– Aldersvennlige boliger er ikke bare seniorboliger, men boliger som skal passe for alle, og som blir spesielt tilpasset for å bo der også når man blir gammel, sier Andersen Randa.

## Les og last ned

Veilederen er utviklet i samarbeid med arkitektkontoret Arkitema, og deles med hele bransjen for å få til et felles løft. Innholdet er kvalitetssikret av flere fagmiljøer, blant annet Senteret for et aldersvennlig Norge.

Veilederen inneholder tiltak innen både kognitive, fysiske og sosiale områder. Noen eksempler er enkle låsesystemer, tilpassede benker og uteområder, og kjøkken uten høye overskap som kan føre til fall.

[Her kan du lese mer og laste ned veilederen i PDF-format](https://www.obos.no/living-lab/aktuelt/veileder-for-aldersvennlige-boliger).

Nyttig veileder om aldersvennlige boliger

Arild hadde bodd 65 år i Drammen, og trodde aldri han skulle flytte derfra. Men så kjørte han og kona Siv innom det nye boligprosjektet Signaturhagen på Nøtterøy utenfor Tønsberg. Da de fikk se visningsleiligheten bestemte de seg på flekken: Her vil vi bo!

– Vi har ikke angret en dag. Her har vi alt vi trenger, og mer til. Vi kan trene, bruke svømmebassenget, drikke kaffe med naboene, spille bridge eller synge i kor, uten å ta på verken sko eller jakke, sier Arild, som mener at de har funnet den perfekte boformen for pensjonisttilværelsen.

## Inkluderer mer enn leiligheten

Paret har vært sammen i drøyt 20 år, etter at de tok opp igjen kontakten etter mange år i hver sin by.

– Vi var ungdomskjærester. Jeg hørte at hun var ledig på markedet, så jeg ringte henne like godt, forteller Arild.

Siv bodde da i Halden og har fortsatt barn og barnebarn der, mens Arild har tre sønner i Drammen. De synes likevel det har vært uproblematisk å flytte til et nytt sted der de ikke hadde noe nettverk fra før.

– Jeg har jobbet med arkitektur, og var nysgjerrig på denne type boform. Jeg synes det beste med å bo sånn, er at hjemmet vårt inkluderer så mye mer enn leiligheten, sier Siv.

«Hjertet» i Signaturhagen er en stor, innendørs hage med gedigne tropiske grønnplanter. Disse trives godt under glasstaket, og gir umiddelbart følelsen av å komme inn i en botanisk hage.

– De fleste mennesker tilbringer minst 90 prosent av tiden innendørs. Samtidig vet vi at det å bo grønt, virker positivt både for trivselen og helsa, sier Anne Lene Söder, salgs- og markedssjef i Signaturhagen.

## Kaffe og petanque

Midt i hagen er det koselige sittegrupper der ekteparet Martinsen ofte møter naboer og gode venner til uformell kaffeprat. I det store fellesrommet er det også en petanque-bane som ofte er i bruk.

I stedet for å gå på treningssenter, kan beboerne tasse ned i shorts og slippers og få sin daglige økt i treningsrommet. Der er det både tredemøller, trimsykler og styrkeapparater. Det er også et motstrømsbasseng der du kan svømme så langt du orker.

– Vi har grupper som har ulike ansvarsområder. Jeg er med og tar ansvar for hygienen i bassenget, forteller Siv.

## Snittalder over 70 år

Skal du arrangere selskap, kan du låne en lounge med tilhørende kjøkken som fungerer flott både til bursdag og barnedåp. Og får du gjester som skal overnatte, kan du leie gjesteleiligheten med eget bad som ligger i første etasje.

– Jeg tenker sånn at vi egentlig har tre soverom, selv om vi bare har to i leiligheten. Det er jo også noe av poenget med å bo sånn, at vi kan bruke fellesarealene, mener Arild.

Paret har en ganske romslig leilighet på 80 kvadratmeter, men det finnes både større og mindre boenheter i «kollektivet». Totalt er det 47 leiligheter, og gjennomsnittsalderen er over 70.

– På de fleste prosjektene våre er det ingen nedre aldersgrense, men vi ser jo at det er godt voksne som kjøper, sier Anne Lene.

## Praktisk beliggenhet

69-åringene Siv og Arild ble fort kjent med naboene, og deltar mye på de mange ulike sosiale aktivitetene som skjer, opptil flere ganger i uka. Det har vært vinkvelder og quiz, strikkeklubb, allsang, storbandkonsert og bridgeturneringer, for å nevne noe. I tillegg ligger Signaturhagen sånn til at det er enkelt å komme seg til og fra andre aktiviteter. Sentrum med butikker og kulturhus ligger en kort spasertur unna, og skal de inn til Tønsberg er det bare å sette seg på bussen.

– Vi har også snakket om at vi kunne fått en delebil-ordning her. For eksempel at fem beboere går sammen om én bil, sier Arild.

Både han og Siv engasjerer seg i mye av det som skjer, og Arild er leder av hagegruppa som har tatt på seg ansvaret for uteanlegget. Hele sommeren holder de på ute med dyrking og stell av planter, og en flott pergola er bygget på dugnad. Plenklippingen har de overlatt til to robotgressklippere.

## Trygt med nettverk

Den innendørs hagen blir stelt av et firma som kommer innom jevnlig for å se til at plantene holder seg grønne og friske.

Martinsen-paret er fortsatt spreke, og tilbringer dagene med aktiviteter inne og ute, året rundt. De går på ski og truger, og setter stor pris på å ha et lettgått turterreng utenfor stuedøra.

– Når vi er så gamle som vi har blitt, så vet vi jo at det plutselig kan skje noe. Statistisk blir Siv sittende igjen alene. Jeg føler at det er veldig trygt at vi bor sånn, med et nettverk rundt som kan ta vare på henne, sier Arild.

Skulle det bli behov for det, er det heller ikke noe problem å få hjelp fra «de blåkledde», det vil si hjemmesykepleien, som kommer på jevnlige besøk til de eldste beboerne. Alle leilighetene er tilrettelagt for både rullator og rullestol, så selv om helsa forverres trenger du ikke å flytte.

## Personkonflikter

Siv og Arild er så begeistret at de gjerne stiller opp som ambassadører når Signaturhagen skal bygge prosjekter andre steder.

– Barna våre er nok litt lei av at vi snakker om hvor fint vi har det, ler de.

_– Men, er det virkelig ingen ting negativt med å bo sånn?_

– Vi har hatt personkonflikter, og det er jo alltid noen man går bedre overens med enn andre. Men så lenge det er regler for hvordan folk skal oppføre seg i fellesarealene, går det i grunnen veldig bra, sier Arild.

## Trives bedre her

Salgs- og markedssjef Anne Lene legger til at de i nye prosjekter inviterer kjøpere og interessenter til ulike samlinger før innflytting. Alt fra plantekurs, kafébesøk og workshops. Dette for å la fremtidige beboere kunne påvirke prosjektet samtidig som de blir bedre kjent.

– Poenget med å bo her, er at du bruker fellesarealene som en del av hjemmet ditt. Hvis ikke blir det jo ganske dyrt, mener Arild.

Som andelseier er du en del av et sameie, der du kjøper leiligheten og betaler felleskostnader for driften av fellesområdene. Det er et styre som forvalter sameiet, i tillegg er det trivselsgruppe og andre grupper for diverse aktiviteter.

– Dette er noe helt annet enn å «bo i en boks». Jeg trives mye bedre her enn i leiligheten i Drammen, sier Siv.

FØLGER OPP. Salgs- og markedssjef Anne Lene Söder i Signaturhagen AS holder kontakten med beboerne lenge etter innflytting.

2024_02_16_5917

## Dette er Signaturhagen

*   Signaturhagen Bolig AS er en boligutvikler som bygger leiligheter med fellesarealer og en stor, innendørs hage.
*   De fleste prosjektene har ingen nedre aldersgrense, men hoveddelen av de som flytter inn er «godt voksne».
*   Hittil er det bygget eller igangsatt Signaturhagen-prosjekter i Nøtterøy ved Tønsberg, Kongsberg, Stjørdal, Ås i Akershus, Skien, Bergen, Son og Trondheim.
*   Signaturhagen i Kongsberg ble tildelt Kongsberg kommunes arkitekturpris i 2022 på grunn av god arkitektur og bokvalitet.

  

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

Nye boformer for eldre

Pensjonistorganisasjonene møtte i dag regjeringen til det fjerde og siste møtet om statsbudsjettet. Forbundsleder Jan Davidsen tok opp følgende saker muntlig i møtet:

## 1\. Trygdeoppgjørene må sikre bedre økonomiske levekår og redusere ulikhet

Trygdeoppgjørets prosentvise regulering gjør at forskjellene øker. Det må være mulig å gi trygdeoppgjørene en mer sosial profil, slik det gjøres i lønnsoppgjørene. De lave pensjonene må løftes over EU60. Reguleringen bør suppleres med kronetillegg. Etterlattepensjon må gjeninnføres og gjenlevendetillegget oppreguleres på lik linje som øvrig pensjon.

## 2\. Pott til eldrepolitiske tiltak 

Eldres organisasjoner må få reell innflytelse over eldrepolitikken. Det bør avsettes en pott til eldrepolitiske tiltak som organisasjonene kan forhandle med regjeringen om. Fordelingen av midlene kan være tema for ett av de fire møtene pensjonist-organisasjonene har med regjeringen hvert år, eller inngå som del av trygdeoppgjøret.

## 3\. Pensjonistforbundet må få midler til helsefremmende arbeid for eldre

Realiseringen av Bo trygt hjemme-reformen forutsetter økt innsats i frivillig sektor for å styrke folkehelsen. Pensjonistforbundet er til stede over hele landet, med over 750 lokallag og 17 fylkesforeninger. Derfor bør det inngås avtaler mellom Staten og Pensjonistforbundet om å drive helsefremmende arbeid.

## 4\. Flere sykehjem og omsorgsboliger

Antallet sykehjem og omsorgsboliger har stått på stedet hvil i mange år. Samtidig blir det stadig flere eldre over 80 år. Behovet for plasser er stort og økende. Derfor må det bygges flere plasser. Husbankens investeringstilskudd må økes og staten ta en større del av kostnadene.

## 5\. Pårørendes rettigheter må styrkes

Pårørende må få et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk.

## 6\. Diskriminerende aldersgrenser må fjernes

Rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) må styres av behov, ikke alder. Likeledes må den statlige tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere til kommunene, gjelde for brukere i alle aldre. Eldre arbeidstakere må få like rettigheter til sykepenger og dagpenger som andre.

## Regjeringens boligmelding

Regjeringen benyttet møtet til en gjennomgang av den nye boligmeldingen.

– Dette er nok den viktigste saken for de fleste eldre, men vi savner mer konkrete tiltak, kommenterte Davidsen. 

Pensjonistforbundet har levert skriftlig høringssvar til regjeringens boligmelding, og deltok også på den [muntlige høringen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-tydeligere-satsing-p%C3%A5-boliger-for-eldre). Meldingen ble nylig behandlet av Stortinget.

Pensjonisforbundet har også sendt inn skriftlige krav til regjeringen, se vedlegget. 

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_04062024.pdf

Våre krav

## Fire møter årlig

*   Regjeringen inviterer pensjonistorganisasjonene til fire årlige møter om kommende års statsbudsjett
*   Møtene kommer i tillegg til trygdeoppgjøret og skal handle om andre saker som er viktige for pensjonistene
*   Hensikten er å styrke samarbeidet mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen

Bolig var et hovedtema på det fjerde møtet om statsbudsjettet, som statsråd Tonje Brenna (i midten) inviterte til.

Gjentok viktige krav til statsbudsjettet

Det sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen da han innledet SAFO-konferansen 2024 sammen med Tom Tvedt, som er leder for SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner).

Hovedmålgruppen for konferansen var folkevalgte og ansatte i kommunene. Det er nettopp i kommunene at mye av arbeidet fremover må gjøres.

Les mer om [Bo trygt hjemme-reformen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) og [Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

## Bekymret for pensjonisters økonomi

– Det sies at eldre må ta ansvar for å planlegge egen bosituasjon. Da må vi sikre at alle har mulighet til å ta det ansvaret. Jeg er bekymret fordi det allerede er stor økonomisk forskjell mellom pensjonister. Ikke alle har mulighet til å klare dette, sa Davidsen. 

I tillegg til faglige innlegg fra blant annet NOVA, NTNU, Husbanken, Statsbygg, og Oslo og Stavanger kommune, var en rekke politikere representert på konferansen som har fått økonomisk støtte av [Stiftelsen Dam](https://dam.no/).

– Det er veldig bra at vi har klart å samle så mange. Det viser at temaet engasjerer! Vi håper det vil bli mye godt samarbeid også lokalt i tiden fremover. Pensjonistforbundet har representanter i den enkelte kommune, og vil gjerne bidra, sa Davidsen.

## Statlige virkemidler

– Rapporten "[Eldres boligbehov](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)" ble laget av Ipsos for Huseierne og Pensjonistforbundet i 2023. Den viste at 1 av 4 eldre ikke tror de vil ha råd til å kjøpe den boligen de ønsker seg, sa Pensjonistforbundets avdelingsleder for fag og politikk, Eyvind Frilseth.

Utfordringen er særlig stor i distriktene, der eneboligprisene gjør det vanskelig å bytte enebolig med leilighet.

– Kommunene må stille opp, men det trengs også statlige virkemidler, konstaterte Frilseth.

Bra fremmøte! – Det at vi klarer å samle så mange til denne konferansen, viser at dette er et svært viktig tema, sa Jan Davidsen. 

IMG_0855 kopi

– Alle ønsker å klare seg selv

Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til [Stortingets høring om Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005062), og deltok i dag på muntlig høring med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.

Vi tok opp behovet for en styrket eldreboligpolitikk, og tiltak som sikrer trygge og tilpassede boliger for eldre.

Vi støtter intensjonene om å styrke Husbanken for å fremme kommunenes boligpolitikk, spesielt med tanke på eldre. Det er viktig å tilrettelegge for at eldre kan bo trygt hjemme lengst mulig, noe som krever støtte fra myndighetene gjennom informasjon, finansiering og tiltak for boligtilpasning. 

## Vil være lønnsomt for samfunnet

En av hovedprioriteringene er å øke tilbudet av aldersvennlige boliger for å avlaste helse- og omsorgssektoren. Vi mener dette bør være en sentral oppgave for Husbanken. 

Det trengs en solid økonomisk forankring av eldreboligprogrammet, noe som må inkludere betydelige økninger i tilskuddene. Investeringer i aldersvennlige boliger vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det er også viktig å involvere eldre i beslutninger om endringer i hjemmet deres.

Som medlem i Bostøttealliansen ga Pensjonistforbundet også uttrykk for at vi savner tydelig retning og vilje til forbedringer i bostøtten. 

## Krever et reelt løft

Vi oppfordrer i våre høringssvar til en grundig gjennomgang av finansieringsredskapene som bostøtte, startlån og lån til boligkvalitet. Vi krever et reelt løft for å sikre at flere eldre kan bo i egen bolig, med lettere behovsprøving og økte tilskudd. 

Vi forventer nå kraftfull satsning fra regjeringen for å oppfylle målene om tilpassede boliger for eldre. Det er behov for konkret handling, ikke bare gode intensjoner, for å sikre trygge og tilpassede boliger for eldre i samfunnet vårt.  

[Her kan du lese høringsinnspillene fra Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

[Les om vår boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

Krever tydeligere satsing på boliger for eldre

Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den ekstraordinære strømstøtten knyttet til bostøtten skal [fjernes](https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/) fra april 2024.

Finansieringen av bostøtten kuttes fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder. Dette vil få store negative konsekvenser ved at enda færre får støtte, og det blir lavere ytelser til de som er vanskeligstilte.

## Eldre har mistet støtten

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når strømstøtten blir borte fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte. Dette kommer i tillegg til at 40 000 flere husstander har fått avslag på bostøtte de siste sju årene, på grunn av underreguleringer og kutt.

Pensjonistforbundet frykter at innstrammingen vil ramme de eldre hardest, fordi tallene viser at både støttenivå og antall mottakere blant de eldre har sunket mest her. De siste 13 årene er 15 000 eldre presset ut av bostøtte-ordningen. Flere eldre må dermed finansiere en større andel av boutgiftene ved å kappe inn på andre nødvendige leveutgifter, eller å flytte.

Totalbeløpet som eldre har fått i bostøtte har sunket fra 583 millioner kroner i 2010 til 377 millioner kroner i 2023. Dersom støtten til eldre skulle fulgt prisveksten, måtte den vært mer enn doblet.

Nedgangen skyldes ikke at behovet for bostøtte blant eldre har avtatt. Antallet aleneboende minstepensjonister er omtrent som i 2010, mens andelen aleneboende eldre under EUs fattigdomsgrense har økt.

Andelen eldre bostøttemottakere som eier egen bolig, har falt kraftig. Kun 7,6 prosent av de som mottar støtte, bor nå i eget hjem, mens andelen med privat leie har økt fra 19 til 36 prosent siden 2010. Systemet med likningsverdi på egen bolig gjør det svært vanskelig å få bostøtte.

## – Forventer kraftfulle grep

Pensjonistforbundet mener det i første omgang er nødvendig å opprettholde den midlertidige strømstøtten. Deretter bør satsene økes for å styrke sikkerhetsnettet for de som befinner seg i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon.

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som jobber for en kraftig styrking av bostøtteordning.

– Kutt og underregulering av bostøtten er uverdig. Vi ser frem til den kommende boligmeldingen våren 2024, og forventer at den vil peke på det betydelige etterslepet bostøtten har hatt for våre medlemmer. Vi forventer kraftfulle grep for å løse utfordringen, og at det vil reflekteres i revidert budsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

## Svak oppfølgning fra regjeringen

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai 2022 leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet.

Stortinget ba regjeringen om forslag til endringer senest i statsbudsjettet 2024, men regjeringen har ennå ikke lagt frem forslag om endringer i bostøtten for de med lave inntekter og høye boutgifter.

## Våre krav

Pensjonistforbundet forventer en betydelig forbedring av bostøtteordningen for eldre fremover. Bostøtten skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet, og sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår fattigdom.

**Vi mener at**

*   støtten må opp til 2010-nivå, og være i tråd med inntekts- og bokostnadsveksten i perioden.
*   inntektsgrenser og boutgiftstak må justeres i tråd med reelle utgifter
*   strømstøtten må opprettholdes, og så innarbeides i den ordinære bostøtteberegningen

Notat Pensjonistforbundet bostøtten 2024.pdf

Notat Bostøttealliansen feb2. 2024.pdf

Vedlegg

Bostøtte for eldre i fritt fall: Vi krever handling

Bostøttealliansen og Pensjonistforbundet har [tidligere advart sterkt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling) mot en langvarig underregulering av bostøtten, som skal være et boligsosialt virkemiddel for vanskeligstilte. Vi har rettet skarp kritikk mot regjeringens nedskjæringer i bostøtten fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder kroner for 2024.  

## Rødt stilte spørsmål

Med utgangspunkt i vår grundige dokumentasjon, stilte stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R) nylig spørsmål til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) om hvor mange husstander som vil miste bostøtten fra april, når den ekstraordinære strømstøtten fjernes. 

[Statsråden svarte](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=97858) at 25 000 færre vil få bostøtte, og at ytterligere 43 000 husstander får kutt i støtten. Han viser til at strømmarkedet er bedre, slik at det er «(…) på tide å kome attende til ein normalsituasjon». Dette mener vi er en skjev fremstilling. De midlertidige kriseordningene har i begrenset grad dekket over en vedvarende underregulering av den ordinære ordningen.

40 000 flere husstander har allerede fått avslag på bostøtte på grunn av underreguleringer og kutt de siste sju årene. 15 000 enslige eldre har videre blitt presset ut av bostøtteordningen de siste 13 årene.  

## Forventer bedring i boligmeldingen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som krever at satsene økes, for å hjelpe de som står i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon. Vi forventer betydelige forbedringer i bostøtteordningen i den kommende boligmeldingen, som regjeringen vil legge fram våren 2024.

Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte 

I samarbeid med SAFO, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, arrangerer vi 15. april en konferanse om universell utforming og aldersvennlige boliger. Hovedmålgruppen er folkevalgte og ansatte i kommunene, men konferansen blir også streamet, slik at alle interesserte kan følge med!

Her kan du altså få møte eksperter, politikere og praktikere, og være med på å forme fremtidens lokalsamfunn og boliger.

## Pensjonistforbundet vil bidra

Dersom regjeringens Bo trygt hjemme-reform skal fungere etter planen, og bidra til at flere eldre kan bli boende i egne hjem lenger, trengs det mye arbeid og mange endringer i norske kommuner. Pensjonistforbundet vil gjerne bidra med kunnskap og informasjon, i dette arbeidet. Vi samarbeider også med en rekke andre aktører både sentralt og lokalt, blant annet SAFO.  

Blant temaene på konferansen 15. april, er:

*   Universell utforming og aldersvennlige boliger
*   Kommunal planlegging for befolkningens behov
*   Målsetninger og konkrete tiltak for universell utforming
*   Undersøkelser og forskning om behov og forventninger
*   Finansiering, spesielt med tanke på Bo trygt hjemme-reformen
*   Husbankens rolle og redskaper
*   Kommunenes redskaper, som startlån, tilvisningsavtaler og tilskudd på det sosiale boligområdet 

## Mer informasjon

[Les mer om konferansen her.](https://www.safo.no/events/event/safo-konferansen-2024/)

Arrangementet er publisert på [Facebook](https://www.facebook.com/events/722228320106543/?acontext=%7B%22event_action_history%22%3A[%7B%22extra_data%22%3A%22%22%2C%22mechanism%22%3A%22unknown%22%2C%22surface%22%3A%22user_timeline%22%7D%2C%7B%22extra_data%22%3A%22%22%2C%22mechanism%22%3A%22events_admin_tool%22%2C%22surface%22%3A%22events_comet_admin_tool%22%7D%2C%7B%22extra_data%22%3A%22%22%2C%22mechanism%22%3A%22surface%22%2C%22surface%22%3A%22create_dialog%22%7D]%2C%22ref_notif_type%22%3Anull%7D), og hvis du klikker på at du er interessert, vil du få oppdateringer og varsler når konferansen nærmer seg. Dette gjelder dersom du ikke har skrudd av Facebook-varsler.

[Les mer om Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

Vil bidra til mer mer aldersvennlige lokalsamfunn og boliger  

Det er Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som inviterer til konferansen "Tre meldinger - felles innsats" på Gardermoen i dag, 30. november. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol skal presentere og peke på felles innsatsområder i de tre stortingsmeldingene regjeringen la frem i 2023: 

*   Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga 
*   Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) 
*   Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime 

Deretter blir det separate parallellsesjoner for hver av meldingene.

Målet med konferansen er å bidra til at målgruppene blir kjent med innholdet i meldingene og ser hvordan innsatsområdene henger sammen. Pensjonistforbundet er derfor svært fornøyd med å bli invitert til å holde innlegg, og dermed bli lyttet til.

## Bo trygt hjemme

I parallellsesjonen om Bo trygt hjemme, er følgende på programmet:

*   Hva er viktigst for dagens og morgendagens eldre? Forbundsleder Jan Davidsen, Pensjonistforbundet 
*   Mål og rammer for et nasjonalt eldreboligprogram - forutsetninger for et velfungerende boligmarked som bidrar til at eldre kan bo lenger i egen bolig. Tor Wigulf Christensen, avdelingsdirektør økonomiske virkemidler, Husbanken
*   Det som er bra for barn og eldre er bra for alle Bård Sødal Grasbekk, landskapsarkitekt MNLA og fagrådgiver i Norske arkitekters landsforbund
*   300 meters-byen Ulsteinvik Arne Runar Vik, kommunalsjef teknisk, Ulstein kommune
*   Svipp - tilrettelagt bestillingstjeneste for transport Ragna Skøien, prosjektleder Agder kollektivtrafikk AS

Pensjonistforbundet har [uttalt seg om Bo trygt hjemme-reformen flere ganger tidligere, og levert høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ord-er-ikke-nok-hvis-reformen-skal-lykkes).

– Vi støtter Bo trygt hjemme-reformen, som kan bli et viktig tiltak for å skape et aldersvennlig samfunn. Men vi er bekymret for finansieringen, sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen i forbindelse med Stortingshøringen i oktober.

[Se hele programmet for oppstartskonferansen her](https://myevents.berg-hansen.no/eventportal/#/event/129695/published/e0414ae05f2d934ddecb595dbd20b20a5ab90f95)

Oppstartkonferanse for Bo trygt hjemme-reformen - Pensjonistforbundet deltar

[Se konferansen i opptak her.](https://vimeo.com/showcase/10676843)

**Temaer for konferansen var**

*   Levende lokalsamfunn 
*   Boligtilpasning og planlegging
*   Kompetente og myndiggjorte medarbeidere 
*   Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

**Program for helsekonferansen 19. september kl. 11.00-17.00**

**11.00 Velkommen til konferansen**

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet

Wenche Karin Malmedal, leder av Helseutvalget

**11.20 Bo trygt hjemme-reformen**

Helse- og omsorgsdepartementet v/ statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap)

Spørsmål/kommentarer fra salen

**12.00 Myndiggjorte og kompetente medarbeidere – kafedialog**

Pensjonistforbundet v/ forbundsleder Jan Davidsen

Sykepleierforbundet v/ nestleder Silje Naustvik

LO v/ nestleder Sissel Skoghaug Dialogen

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet, Bjørg-Karin Buttedahl

**13.00 Lunsj**

**14.00 Trygghet for tjenester og støtte til pårørende**

Hvordan kan kommunen bidra til bedre støtte til pårørende og trygghet for at brukerne får de tjenestene de trenger? v/ pårørenderepresentant Randi Granbo

**14.20 Helseutvalget i Møre og Romsdal gir en orientering om hvordan de jobber med dette i praksis**

**15.00 Et levende lokalmiljø**

Fra «Leve hele livet» til «Bo trygt hjemme-reformen»

v/ Wenche Halsen, Senter for et aldersvennlig Norge

**15.20 Melhus kommunes arbeid med et levende lokalmiljø**

"Leve hele livet-prisen" gikk i 2022 til Melhus kommune

v/ kommunalsjef for helse og velferd Albert Verhagen

**15.40 Kaffepause**

**16.00 Bolig og tilgjengelighet**

Presentasjon av rapporten «Eldres boligbehov 2023», basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer v/ seniorrådgiver Eyvind Frilseth, Pensjonistforbundet

**16.25 Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi**

 v/ prosjektleder Anne Kari Minsaas og konsulent Kristin Mehre, Pensjonistforbundet

**16.50 -17.00 Avslutning og oppsummering**

 v/ nestleder i helseutvalget, Sven Anders Haugtomt

Arne Gotteberg Folkehelse i Pensjonistforbundet endeleg versjon.pdf

Eldres boligbehov IPSOS mai 2023.pdf

Et levende lokalmijø .pdf

Pf. møre og Romsdal Helsekonferansen september 2023.pdf

Presentasjon Kristin Mehre og Anne-Kari MInsaas Helsekonferansen 2024 15.09.23.pdf

Randi Ganbo - Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

Trygghet for tjenester og støtte til pårørende Randi Ganbo 19.09.23.pdf

Presentasjoner fra Helsekonferansen 

Bo trygt hjemme-reformen tema for helsekonferansen

Hun deltok nylig på E-helsekonferansen EHiN 2023, og var med i paneldebatt om eldrebølgen, og hvordan Norge og Norden kan møte de utfordringene som står foran oss; mangel på ressurser og større krav til helsetjenester.

Minsaas fikk spørsmålet: _Tar dagens pensjonister for lite ansvar for sin egen alderdom? Venter de på staten? Hva med fremtidens pensjonister – kommer de til å kunne ta ansvar selv?_

 **–** Dagens pensjonister tar absolutt ansvar for eget liv - på samme måte som andre gjør det. Undersøkelser viser at pensjonister generelt er store bidragsytere i frivillig arbeid, er aktive, spreke og lykkelige. Men spørsmålet er i hvilken grad hver og en av oss kan ta ansvar for eget liv den dagen helsen svikter, og vi trenger hjelp, sa hun.

## **Bedre støtteordninger**

– Et annet viktig spørsmål er økonomi. I hvilken grad har for eksempel en minstepensjonist økonomi til å utbedre egen bolig, eller flytte til en mer egnet bolig? Hvilket sikkerhetsnett finnes? «Bo trygt hjemme»-reformen har mange gode intensjoner – men så langt følger det ikke med penger. Vi trenger ordninger som gir støtte til å tilpasse egen bolig. I tillegg må det bygges langt flere boliger som er tilpasset alderdommen, sa hun.

Lokalt er det viktig at det fins gode møteplasser for eldre, og i helsetjenesten bør det investeres mer i forebygging. Hvert år er det mer enn 9000 hoftebrudd i Norge.

– Dersom kommunen forebygger to hoftebrudd med gode hjelpemidler, sparer samfunnet en million kroner, og to personer slipper smerte og nedsatt livskvalitet, sa Minsaas.

## **Trenger mer informasjon**

Det fins mange muligheter og teknologiske hjelpemidler, men pensjonister trenger mer informasjon om hva som finnes, hva de kan gjøre selv, og hva kommunen kan bidra med. Dette er et viktig forebyggende arbeid for at vi skal kunne bo trygt hjemme lenger.

Mye helseinformasjon er i dag digital og ikke tilgjengelig for alle. Det er derfor fortsatt behov for digital opplæring for å sikre at viktig informasjon når ut til alle. Her har blant annet Pensjonistforbundet bidratt i en årrekke, med prosjekter, informasjon og opplæring.

Les mer om E-helsekonferansen: [https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/](https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/)

Pensjonister tar ansvar – men trenger mer informasjon

Antallet eldre øker i årene som kommer. Flere kommer til å ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil ha behov for en bolig som er tilrettelagt for å bli gammel i. Det må derfor tas både bolig- og helsepolitiske grep for å møte utviklingen. 

Bo trygt hjemme-reformen som ble lagt frem i vår, er regjeringens svar på hvordan flere eldre skal kunne bo trygt og godt i egen bolig, lengst mulig. Forbundsleder Jan Davidsen møtte i dag på Stortinget for å delta i høring om reformen. Han representerte Pensjonistforbundets 255 000 medlemmer, som er midt i målgruppa for reformen. 

Reformen har fire satsningsområder:

*   Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
*   Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
*   Kompetente medarbeidere
*   Trygghet for brukere og støtte til pårørende

## Kan bli en reform uten ressurser

– Vårt hovedinntrykk er at reformen har gode beskrivelser og enkelte gode tiltak, men vi er i tvil om finansieringen, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at dersom reformen skal lykkes, må det statlige virkemiddelapparatet styrkes, kommunene få betydelig økning i frie inntekter, og frivilligheten må sikres gode, forutsigbare forhold.

Å bo trygt hjemme innebærer ikke kun en tilpasset bolig, men også sosial trygghet, aktiviteter og forebyggende helsetiltak, at man behersker digitale verktøy, samt er trygg på å motta tjenester i eget hjem.

Uten finansiering er det dessverre en fare for at reformen, i likhet med forgjengeren _Leve hele livet_, vil bli omtalt som en reform uten ressurser.

## Våre høringsinnspill

Du kan lese hele høringsnotatet fra Pensjonistforbundet lenger ned. Det tar blant annet opp følgende:

*   Det er stort behov for økte digitale ferdigheter og mer kunnskap om velferdsteknologi, men det er ikke foreslått midler til [Pensjonistforbundets prosjekter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/budsjettet-vil-ramme-pensjonistforbundets-arbeid-med-%C3%A5-hindre-digitalt-utenforskap) innen området.
*   Den kulturelle spaserstokken må få mer midler, og også omfatte hjemmeboende eldre.
*   Rammevilkårene for frivillige må være gode og forutsigbare; full momskompensasjon må garanteres og det må satses mer på frivilligsentralene.
*   For å få flere boliger tilpasset eldre, må Husbanken ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering, og en forutsetning for at reformen lykkes.
*   Bo trygt hjemme-reformen må ikke bli en erstatning for nødvendige tjenester. Andelen over 80 år og forekomsten av demens er sterkt økende, og flere vil få behov for hjelp som ikke kan ytes i eget hjem.
*   Det trengs fleksible avlastningstilbud og en primærkontakt for pårørende til personer med demens.
*   Eldre som bor hjemme, må være trygge på at de får et tilpasset tjenestetilbud, og garantert en egen fastlege.

[Les mer om Bo trygt hjemme-reformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert)

Pensjonistforbundets høringsinnspill til Bo trygt hjemme-reformen.

Pensjonistforbundet_Bo trygt hjemme_Helsekom_191023. Innspill.pdf

– Ord er ikke nok hvis reformen skal lykkes

Det er lite i [statsbudsjettet for 2024](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/) som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

## **Skatt**

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

## **Innstramming for enker**

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som _gjenlevendetillegg_, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

_Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024._

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

## **Realvekst for alderspensjonister**

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

_Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent._

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

**2023**

*   Lønnsvekst: 5,5 prosent
*   Prisvekst: 6,0 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

**2024**

*   Lønnsvekst: 4,9 prosent
*   Prisvekst: 3,8 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

## **Strømstøtte**

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

## **Minstepensjon**

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

## **Bostøtte**

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene **januar, februar og mars** til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via [Husbanken](https://husbanken.no/person/bostotte/). Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.

Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist



Rapporten «Eldres boligbehov 2023» viser at mye må gjøres for å innfri regjeringens mål om at flere skal bo trygt lenger i eget hjem. Den er basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer.

Nesten en av fire eldre tror ikke de vil ha råd til å kjøpe boligen de ønsker seg med tanke på beliggenhet, størrelse og bokvalitet. 4 av 10 eldre mener deres nåværende bolig ikke er tilpasset svekket funksjonsnivå og bevegelighet. Og 6 av 10 eldre svarer at det ikke vil være mulig å tilpasse nåværende bolig slik at alt blir tilgjengelig på ett plan.

## Utfordrende å tilpasse eller flytte bolig

\-       Undersøkelsen viser at det er utfordringer både med nåværende boligmasse og med boligeiernes muligheter til å flytte eller tilpasse egen bolig, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Regjeringens [Bo trygt hjemme-reform](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) forutsetter at eldre tar ansvar for egen alderdom ved å tilpasse egen bolig eller flytte til en egnet bolig. Begge deler er utfordrende. Dels er det ikke praktisk mulig å tilpasse alle boliger, og dels har eldre ulike økonomiske forutsetninger for å tilpasse egen bolig eller flytte. I distriktene er det også en utfordring at det finnes få egnede boliger å flytte til.

## Vi trenger en mer aktiv boligpolitikk

Pensjonistforbundet etterlyser derfor en mer aktiv boligpolitikk, der statlige økonomiske midler kan bistå både privatpersoner og kommuner for å tilpasse nåværende boliger og bygge nye egnede boliger. Undersøkelsen viser at det er behov for både mer informasjon og økonomisk støtte.

\- For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Derfor er det viktig at de offentlige støtteordningene blir bedre og mer kjent, sier Davidsen.

Både Huseierne og Pensjonistforbundet etterlyser større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene.

Rapporten fra Huseierne og Pensjonistforbundet kan lastes ned som pdf-fil.

Rapport - Hvor vil eldre bo.pdf

Last ned rapporten "Eldres boligbehov"

En av fire eldre har ikke råd til ny bolig

Den årlige økningen tilsvarer en månedlig økning på 333 kroner. I dag ble det kjent at økningen inkludert etterbetaling fra januar og februar kommer på nav-utbetalingen i mars måned.

Pensjonistforbundet sendte tidligere i år brev til arbeids- og velferdsdirektør Holte og etterlyste fortgang i utbetalingen da det ble forespeilet at utbetalingen først ville komme i april eller mai.

Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over personer med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om når pengene kommer på konto. 

Økningen medfører at minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister fra 1. januar 2023 er 236.816 kroner. 

I dag kom det tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at prisveksten steg med 7,0 prosent fra januar 2022 til januar 2023. 

– I en tid med svært høy prisvekst, og særlig i vintermåneder når strømregningen er større enn ellers, haster det at minstepensjonistene får utbetalt pengene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han er glad for at utbetalingen er fremskjøvet selv om han helst så at pengene ble utbetalt fra januar av.

– Jeg er dypt bekymret for kjøpekraften til dem som lever av lave pensjoner, understreker han. 

## Økt minstepensjon skal ikke gi urimelig nedgang i bostøtten

Økt minstenivå har tidligere medført redusert bostøtte. Regjeringen skriver at for å motvirke dette, vil den endre bostøtteforskriften slik at økning av minste pensjonsnivå ikke gir urimelig reduksjon i bostøtten.

Bostøtten har hatt midlertidige regler i hele 2022, slik at flere enn normalt har kunnet motta bostøtte. Denne ordningen er forlenget frem til sommeren. Hver måned til og med mai vil de som mottar bostøtte få 1500 kroner ekstra utbetalt, i tillegg til 150 kroner per husstandsmedlem. 

– Pensjonistforbundet har i lang tid vært opptatt av at man må se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå urimelige utslag der økningen av en ytelse medfører reduksjon av en annen, understreker Jan Davidsen.

Han mener at det er viktig at regjeringen tar grep for å sikre at minstepensjonister som også mottar bostøtte, må få slippe å oppleve at denne blir redusert når minstepensjonen øker.

Tilsvarende problematikk gjelder også for de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen tar grep med bostøtteforskriften, men minner om at mange fremdeles vil få avkortet tjenestepensjonen når minstepensjonen øker, og oppfordrer regjeringen til å gi unntak for disse også.

Økt minstepensjon blir utbetalt fra mars

Pensjonistforbundet Akershus

**UTTALELSE FRA PENSJONISTFORBUNDET AKERSHUS**

Etter avsløringene i NRKs Brennpunkt tar vi alle innover oss en virkelighet ingen vil ha! Eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokratier og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

Det faktum at Kirkens SOS stadig får henvendelser fra mange eldre om at de ønsker å dø framfor å leve i et vakuum av manglende eller dårlig omsorg, trakassering og i verste fall fysisk vold i nære relasjoner – viser at Norge får negativ omtale over hele verden. Omsorgen for mennesker har til nå vært vårt varemerke!

Pensjonistforbundet Akershus ber alle sine 46 lokalforeninger med 13 .000 medlemmer om å kreve ALLE kort på bordet i sine kommuner. Ingen omsorg for medmennesker kan slippe unna vårt krav om en grundig gjennomgang – uansett alder for de som trenger hjelp og omsorg.

Pensjonistforbundet Akershus tar fullstendig avstand fra at det skal legges opp til et klasseskille i norsk omsorg, ett nivå for de rikeste som kan planlegge og kjøpe seg det aller beste, og ett nivå der alle vi andre skal ta til takke med nedlatenhet, nedprioritering og psykiske eller fysiske overgrep i en omsorg politikere har lovet skal skinne!

Gjennom eldrerådene i kommunene må pensjonistforeningene øve innflytelse NÅ – før det er for seint! De politiske partienes ledere på alle plan må tas i øra – denne situasjonen i omsorgen vi er lovet gjennom generasjoner **MÅ OPPHØRE STRAKS!**

  

John Granly, - _styremedlem og leder i Helseutvalget_ Pensjonistforbundet Akershus

Nyheter

Module title

Webinar om strømavtaler

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Besøksadresse

Postadresse