Pensjonistforbundet

Mange har oppdaget at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen har lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og har krevd at regjeringen bruker revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner, noe som ville mer enn spist opp økningen av minstepensjon på 4000 kroner fra 1. januar i år.

## Regjeringen tar grep

Nå varsler Finansminister Trygde Slagsvold Vedum at [regjeringen tar grep i revidert budsjett](https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQLMR3/budsjettlekkasje-blar-opp-for-pensjonister), som skal legges frem 11. mai.

De vil redusere skatten for alle pensjonister med inntekt under 370.000 kroner, og sikrer samtidig at enslige minstepensjonister vil slippe å betale inntektsskatt.

Til VG sier Vedum at de som har mellom 250.000 og 330.000 kroner i pensjon skal få 4500 kroner i skattelette, og de med pensjon mellom 330.000 og 370.000 kroner også skal få redusert skatt, men et noe mindre beløp.

## Uholdbar situasjon

– Vi er glade for at regjeringen nå tar grep, og retter opp i skjevheten gjennom revidert budsjett, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Våre beregninger viste at de laveste pensjonene ville fått størst skatteskjerpelse i år. Det var en uholdbar situasjon, og det skal sånn sett bare mangle at en endring kommer på plass. Mange har det tøft som følge av økte renter, generell prisstigning, og dyre matvarer. Da kan ikke skattesystemet stramme skruen enda hardere, sier han.

Revidert budsjett legges frem 11. mai. Pensjonistforbundet vil studere endringene av skatten nærmere når budsjettet er lagt frem.

Mindre skatt for pensjonister

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

Davidsen møtte i går statssekretær Ellen Bakke i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Formålet var å diskutere hvordan man kan få en bedre framstilling av pensjonistenes inntektsutvikling.

## Skjuler store forskjeller

– Vi ser at flere av dagens fremstillinger skjuler store og viktige forskjeller blant pensjonistene. Dermed gis det ikke et tilstrekkelig og noen ganger for positivt bilde av inntektsutviklingen. Det kan gå særlig utover de med de laveste pensjonene, sa Davidsen.

Blant pensjonister er det store forskjeller mellom aldersgrupper, innad i aldersgruppene, mellom kjønn, og innad i hvert årskull. Dagens beskrivelser av inntektene gir ikke et tilstrekkelig nyansert bilde av dette. Et bedre tallgrunnlag er derfor nødvendig for å kunne ta bedre beslutninger.

## Ingen har samme pensjon

Pensjon er individuelt opparbeidede rettigheter, underlagt flere regelverk og systemer. Alderspensjonen fra folketrygden øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men lengde på opptjening og når man tar ut pensjon varierer mye. I tillegg kommer tjenestepensjoner som øker på ulikt vis.

Hvilken samlet pensjonsinntekt man får, avhenger derfor av om man har AFP, offentlig tjenestepensjon, eller innskuddspensjon, ytelsespensjon eller fripolise. Fremover blir det også årskullspesifikke minsteytelser, og ingen regulering av gjenlevendetillegg.

– Behovet for bedre og mer nyanserte framstillinger av pensjonistenes inntekter er derfor økende. Vi har derfor i dag fremmet flere forslag til regjeringen om hvordan dette arbeidet kan gjøres og bør organiseres, sier Davidsen.

Behov for bedre tallgrunnlag om pensjon

Kommunene har ulike forutsetninger for å yte tjenester. En ny rapport fra Senter for omsorgsforskning viser at ulike avstander, andel eldre, tilgang på arbeidskraft og inntekter, er blant faktorene som påvirker hvilke tjenester kommunene kan yte og må yte.

For noen eldre innebærer dette at tjenestene de mottar ikke kun er tilpasset deres behov, men også hvilke tjenester kommunene kan tilby.

– Vi kan ikke akseptere at bostedet ditt avgjør hvilke tjenester du kan få. Det må være ditt behov for helse- og omsorgstjenester som avgjør dette, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Kommunene har ulike forutsetninger

Samhandlingsreformen flyttet oppgaver og ansvar fra sykehusene over til den kommunale eldreomsorgen. Men kommunene sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Og det kommunale inntektssystemet veier ikke fullt opp for store inntektsforskjeller mellom kommunene.

– Vi har i flere år påpekt at kommunene ikke kan pålegges flere oppgaver uten at det følger finansiering med. Det fører til at omfanget og kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene vil variere, sier Davidsen.

## Store forskjeller mellom by og land

Tjenestemottakere i distriktene er generelt noe mer tilfredse med de tjenestene de mottar. Men distriktskommunenes utfordringer er stigende på grunn av en aldrende befolkning, og at unge flytter til sentrale strøk. Mange sliter også med lave inntekter og høye utgifter, samt at helsepersonell ikke ønsker å bo og jobbe der.

I løpet av våren skal regjeringen lansere et nytt inntektssystem for kommunene.

– Vi forventer at det nye inntektssystemet blir mer rettferdig og setter alle kommuner i stand til å yte nødvendige tjenester til sine borgere, sier Davidsen.

## Les rapporten

[Senter for omsorgsforsknings rapport](https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/3126828) er en oppsummering av kunnskap om geografiske forskjeller i norsk eldreomsorg. Den omfatter hele 64 forsknings- og utviklingsarbeider utgitt i perioden 2007–2022.

Store geografiske forskjeller i eldreomsorgen

På det tredje av fire møter om statsbudsjettet 2025, satte regjeringen [Nasjonal helse- og samhandlingsplan](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/) på agendaen. Planen ble lagt fram 1. mars, og dekker både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Den er nå til behandling i Stortingets helse- og omsorgskomite.

[Les Pensjonistforbundets høringsinnspill til planen](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

## Bekymret for kommuneøkonomien

– Med den demografiske utviklingen vi vil få framover, er det nødvendig med flere sykehussenger og sykehjemsplasser. Sykehusene bør utdanne og ansette flere geriatere og helsepersonell med geriatrikompetanse, sa Jan Davidsen.

Han tok også opp bekymring for kommuneøkonomien, og kommunenes mulighet til å følge opp regjeringens gode intensjoner.

– Vi ser at det blir stadig flere yngre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som går ut over tilbudet til de eldre. Vi mener det må bli flere heltidsstillinger innen helse- og omsorg, og flere sykehjemsplasser. Det er også viktig med gode tilbud innen rehabilitering og forebyggende helsearbeid. Innenfor det forebyggende arbeidet kan Pensjonistforbundet gjerne bidra, i samarbeid med det offentlige, sa Davidsen.

## Viktige innspill

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna understreket at det er viktig med innspill fra organisasjonene.

Selve planen ble gjennomgått av statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) fra Helse- og omsorgsdepartementet. Han pekte blant annet på tre hovedutfordringer:

*   Mangel på fagfolk
*   Det må bli bedre sammenheng i tjenestene slik at pasienter som skrives ut fra sykehus får et godt tilbud i kommunen
*   Likeverdig tilgang til tjenester over hele landet

## Varslet stramt budsjett i 2025

Statssekretær Bekeng anerkjente behovet for flere sykehjemsplasser, men mener det også er behov for flere typer boliger for eldre.

– Det må vi få bygget ut i alle landets kommuner. Det må også etableres et system med en fast gruppe mennesker innen hjemmetjenesten som hver enkelt bruker får møte, sa han.

Tonje Brenna avsluttet med å takke for innspillene og oppfordret til å ta kontakt både skriftlig og muntlig for andre innspill knyttet til statsbudsjett og eldrepolitikk. Samtidig varslet hun et stramt budsjett neste år, der forsvar og beredskap må prioriteres.

– Vi trenger flere heltidsstillinger innen helse- og omsorg, og flere sykehjemsplasser, sa Jan Davidsen (t.h) i møtet med statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Ole Gustav Narud (Sp) og statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Møte om statsbudsjettet 2025 - 2

– Trenger mer helsepersonell med geriatri-kompetanse

– Her inne, her på dette rommet – ja, her er jeg lykkelig, sier Marit Næsvold idet hun viser vei inn på et av klasserommene på Voksenopplæringa i Tromsø. Veggene er dekorert med håndskrevne plakater med sterke og svake verb, høflighetsfraser på en rekke ulike språk, og ord og uttrykk om været. Ved siden av noen av pultene sitter noen av elevene og spiser fra matpakka. De formelig lyser opp når de ser Marit komme inn døra, og deler raust ut rosende karakteristikker av læreren.

– Er det rart jeg trives her – og føler meg som verdens heldigste? Marit smiler bredt, og innimellom skryt som «She´s the best!» og «We really love her!», svarer hun på sitt eget spørsmål:

– Absolutt ikke!

## Måtte ta grep

I mai fyller Marit Næsvold 80 år. Mens de fleste på hennes alder kan regnes som veteraner i pensjonisttilværelsen, er Marits erfaring minimal. Bare én måned, for å være presis.

– Jeg var ferdig med lærerutdanningen i 1966, sier Marit. Hun forteller at hun i tillegg har tatt medisin grunnfag, og at hun bodde i California i seks år, fra 1996 til 2002, hvor hun tok en master i veiledning og endringspsykologi. 

– Da jeg fylte 70 år, var jeg lærer på Borgtun skole her i Tromsø. Selv om jeg ikke hadde lyst til å gå av, så var det ingen vei utenom. Regler var regler, og jeg aksepterte selvsagt det. De første dagene tenkte jeg til og med at det kom til å gå bra, sier hun. Det gjorde det ikke.

– For å få tiden til å gå, begynte jeg å sove. Og jeg sov, og jeg sov. Etter én måned innså jeg at jeg holdt på å gå på veggen, og bestemte meg for å ta grep. Det er jo ikke meningen at man skal sove bort livet sitt, så det aktet jeg rett og slett ikke å gjøre. I tillegg ville helsa mi ha gått ad undas om jeg skulle fortsette å gå hjemme.

Grepet Marit refererer til, var å ta en telefon til voksenopplæringa i Tromsø. Spørsmålet fra hennes side var enkelt: Kunne de ha behov for ei som henne?

## Skolens største klasse

Marit bor i en generasjonsbolig sammen med datteren Hege og barnebarnet David, og det var de to hun ropte «ha det» til da hun allerede morgenen etter kunne dra til sentrum – og til sin nye jobb.

– Jeg jubla og ropte: Jeg skal på skolen! Lag skolemat til meg! Voksenopplæringa i Tromsø er en egen enhet i Tromsø kommune, og all form for voksenopplæring i kommunal regi er samlet her. Skolen har i dag rundt 500 elever. Marit Næsvolds klasse er skolens desidert største, med omtrent 30 elever. 

I dag er det over ni år siden første arbeidsdag på Voksenopplæringa. Hun har hele veien vært ansatt i vikariater på tre måneder av gangen, og har mesteparten av tiden arbeidet i full stilling. En ordning som passer henne godt, mener hun selv.

De fleste elevene i Marits klasse er mellom 60 og 70 år, og kommer fra Ukraina, Afghanistan, Tsjetsjenia, Syria, Kongo og Eritrea. Enkelte er analfabeter, mens andre sliter med traumer og andre igjen har dårlig helse. Store ulikheter til tross, samtlige elever har én viktig ting til felles: De _vil_ gå på skolen.

– Vi hadde besøk fra departementet i vår. Da fortalte noen av mine elevene om hvor ille de hadde det da de bare gikk hjemme. De hadde ikke noe nettverk og de kjente at de ble sykere og sykere. Men etter at de fikk begynne på skolen, fikk de både et nettverk og en plass de kunne bruke seg selv, sier Marit, og legger til:

– Jeg har jobbet som lærer i 57 år, og har fått erfaring med å jobbe med elever i forskjellige aldre og på mange ulike nivå. I denne jobben føler jeg at jeg får brukt hele meg og alle mine erfaringer.

## Får energi av folk

Velferdsstaten er avhengig av at folk står lenger i arbeid enn tidligere, og Marit mener at eldre, som har lyst og anledning, bør få samme mulighet som henne selv. Hun synes det er på høy tid at det blir ryddet opp i samordningsreglene for offentlig tjenestepensjon. Gjennom hele arbeidslivet har Marit betalt inn til pensjonsfondet. Likevel har hun ingen rett til tjenestepensjon når hun slutter i jobb.

Likevel, sine snart 80 år til tross – Marit har ingen umiddelbare planer om å gi seg.

– Jeg tar ett år av gangen. Men det er bestemt at Voksenopplæringa skal bytte lokaler om et drøyt år, og det har jeg lyst til å være med på. Jeg kan jo selvsagt bli sliten, jeg som alle andre. Men for meg er den beste kuren å treffe mennesker. Det er det som gir meg energi og livsglede. Jeg har en gammel revmatismediagnose. Så jeg går litt klossete og danser kanskje ikke like elegant som jeg gjorde i min ungdom. Men jeg underviser ikke med knærne, hofta eller beina – jeg underviser med hodet, sier hun, og tar seg til brystet.

– Og med hjertet.

## PS!

Per 1. november 2021 kombinerte over 100 000 personer uttak av alderspensjon med å jobbe. Dette utgjorde en dobling siden 2011. Det skyldes blant annet at det ble innført fleksibelt uttak av alderspensjon med pensjonsreformen. De fleste fikk da mulighet til å ta ut pensjonen fra 62 år. Kilde: NAV

_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får 9 utgaver i året tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt._

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Mindre skatt for pensjonister

Regjeringen tar grep

Uholdbar situasjon

Relaterte artikler

Andre nyheter