Pensjonistforbundet

Kvinnehelseutvalget har det siste året sett nærmere på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse, og la forrige uke frem sin utredning. Utvalget mener at det er tid for å ta kvinners helse på alvor og understreket behov for et statusløft for kvinners helse. De anbefaler å sette av en milliard kroner til å gjennomføre 75 tiltak som skal bidra til et helhetlig løft av kvinners helse.

**Pensjonistforbundet er glad for at Kvinnehelseutvalget har foretatt en grundig utredning og for at de har lyttet til flere av våre innspill, men en milliard kroner er langt fra nok for å kunne lykkes med så gjennomgripende endringer som utvalget mener trengs.**

Av den ene milliarden er kun 32,5 millioner øremerket tiltak rettet mot eldre kvinner.

**Dette er alt for puslete, mener Pensjonistforbundet som forutsetter at politikerne vil være langt mer ambisiøse på våre eldre kvinners vegne.**

Vi vil bli flere eldre og blant de eldste eldre blir det betydelig flere kvinner. Pensjonistforbundet har spilt inn til utvalget at kvaliteten og omfanget på helse- og omsorgstjenestene vil være avgjørende for eldre kvinners helse i årene fremover. Uverdige forhold og manglende kvalitet på tjenestene i eldreomsorgen har vært et gjentakende tema i årtier og er den siste tiden blitt løftet frem igjen gjennom NRKs Brennpunkt-dokumentar.

## Sviktende tjenester rammer eldre kvinner

Pensjonistforbundet ser med stor uro på nedbyggingen av antall sengeplasser på sykehusene og på effekten av Samhandlingsreformen med for tidlig utskrivning og oppstykket behandlingstilbud til eldre pasienter. 

Sviktende tjenester rammer eldre kvinner kraftig. Derfor er det bra at Kvinnehelseutvalget trekker frem behovet for å sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi, og behovet for å utrede nye finansieringsordninger for samhandling.

Utvalgets foreslåtte tiltak om å øke geriaterkompetansen i helse- og omsorgstjenesten er spesielt viktig. Skrøpelige eldre kjennetegnes ved å ha økt risiko for sammensatte og kompliserte lidelser som har stor nytte av sykehusbehandling og geriatrisk kompetanse. Dette er et område det må satses kraftig på, og avsettes midler nok til å utdanne og rekruttere nok personell, og vi forutsetter at denne situasjonen tas på alvor.

## Dobbelt diskriminert

Pensjonistforbundet vil understreke at eldre kvinner blir dobbelt diskriminert. Det forskes mindre både på eldre og på kvinner. Mange sykdommer som rammer eldre har et kjønnsspesifikt forløp, og det er viktig å styrke kunnskapen og kompetansen om dette. Derfor er det bra at utvalget foreslår å opprette et forskningsprogram på eldre kvinners helse.

Det er også positivt at utvalget foreslår tiltak for å forebygge vold og overgrep, medikamentgjennomgang hos eldre, sikre eldre riktig bolig og kosthold, verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt og tiltak for å bedre pårørende sin situasjon.

**Pensjonistforbundet vil nå studere Kvinnehelseutvalgets utredning nærmere og utarbeide vårt høringsinnspill.**

## Flere aleneboende, eldre kvinner

Vi savner at utvalget ser på eldre kvinners helse i sammenheng med deres økonomi. Kvinner har gjennomgående lavere pensjoner enn menn og er i betydelig større risiko for å være fattige i alderdommen. 85 prosent av minstepensjonistene er kvinner.

Vi er bekymret for at det fremover vil bli flere aleneboende, eldre kvinner med lave pensjoner, og mener at politikk for å løfte de laveste pensjonene og gi pensjonistene medbestemmelse over egen inntekt vil bidra til å legge til rette for aktive, helsefremmende liv for eldre kvinner.

## Webinar

I anledning 8. mars og Kvinnehelseutvalgets utredning, inviterer Pensjonistforbundet til webinar med sentralstyremedlem Helga Hjetland og professor Wenche Malmedal.

Du kan se webinaret her:

En milliard er ikke nok 

Den årlige økningen tilsvarer en månedlig økning på 333 kroner. I dag ble det kjent at økningen inkludert etterbetaling fra januar og februar kommer på nav-utbetalingen i mars måned.

Pensjonistforbundet sendte tidligere i år brev til arbeids- og velferdsdirektør Holte og etterlyste fortgang i utbetalingen da det ble forespeilet at utbetalingen først ville komme i april eller mai.

Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over personer med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om når pengene kommer på konto. 

Økningen medfører at minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister fra 1. januar 2023 er 236.816 kroner. 

I dag kom det tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at prisveksten steg med 7,0 prosent fra januar 2022 til januar 2023. 

– I en tid med svært høy prisvekst, og særlig i vintermåneder når strømregningen er større enn ellers, haster det at minstepensjonistene får utbetalt pengene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han er glad for at utbetalingen er fremskjøvet selv om han helst så at pengene ble utbetalt fra januar av.

– Jeg er dypt bekymret for kjøpekraften til dem som lever av lave pensjoner, understreker han. 

## Økt minstepensjon skal ikke gi urimelig nedgang i bostøtten

Økt minstenivå har tidligere medført redusert bostøtte. Regjeringen skriver at for å motvirke dette, vil den endre bostøtteforskriften slik at økning av minste pensjonsnivå ikke gir urimelig reduksjon i bostøtten.

Bostøtten har hatt midlertidige regler i hele 2022, slik at flere enn normalt har kunnet motta bostøtte. Denne ordningen er forlenget frem til sommeren. Hver måned til og med mai vil de som mottar bostøtte få 1500 kroner ekstra utbetalt, i tillegg til 150 kroner per husstandsmedlem. 

– Pensjonistforbundet har i lang tid vært opptatt av at man må se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå urimelige utslag der økningen av en ytelse medfører reduksjon av en annen, understreker Jan Davidsen.

Han mener at det er viktig at regjeringen tar grep for å sikre at minstepensjonister som også mottar bostøtte, må få slippe å oppleve at denne blir redusert når minstepensjonen øker.

Tilsvarende problematikk gjelder også for de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen tar grep med bostøtteforskriften, men minner om at mange fremdeles vil få avkortet tjenestepensjonen når minstepensjonen øker, og oppfordrer regjeringen til å gi unntak for disse også.

Økt minstepensjon blir utbetalt fra mars

I dag la Skatteutvalget frem sine forslag til endringer av skattesystemet. De foreslår økt skatt på pensjon – og lavere skatt på lønnsinntekt.

**Samlet vil pensjonistene betale 5,5 milliarder kroner i økt inntektskatt. Pensjonistforbundets beregninger viser at de i tillegg vil få økt skatt på om lag 3,7 milliarder kroner som følge av økt matmoms.**

## Salderingspost

– Forslaget er uakseptabelt. Pensjonistene brukes som salderingspost, og rammes hardt av forslagene. Det skal hentes inn mer penger fra pensjonistene, for å gi skattelette til arbeidstakere. Det vises til at pensjonistene ikke kan vri seg unna økt skatt, ved å jobbe mindre, sier forbundsleder Jan Davidsen, og fortsetter:

– Det er pensjon etter skatt vi lever av. Når skatten øker, sitter man igjen med mindre penger, og dermed strammes kjøpekraften inn.

Dette kommer i tillegg til at pensjonen underreguleres, og øker mindre enn lønnsveksten.

– Som yrkesaktiv tjener man opp pensjon gjennom skattesystemet. Derfor er skatten høyere for lønnstakere enn pensjonister, forklarer Davidsen.

## Lavere inntekt, lavere skatt

Davidsen viser også til at pensjonister har lavere inntekt enn man hadde som yrkesaktiv, og dermed også må ha lavere skatt.

– Jeg er sterkt uenig med utvalget i at man trenger å øke beskatningen av pensjonene for å møte at vi blir flere eldre i årene fremover. Vi har gjennomført en pensjonsreform med betydelige innstramminger i pensjonene, og vi har et pensjonsfond med 12.500 milliarder kroner. Vi har full dekning for nåverdien av fremtidige pensjonsutbetalinger, sier Davidsen.

## Økt moms på mat

Utvalget foreslår også å øke momsen på mat, kultur og kollektivtrafikk til 25 prosent.

De siste 12 månedene har matvareprisene steget med 13 prosentpoeng, og vi hører om de som sliter økonomisk og som må velge mellom å betale regninger og å kjøpe mat.

– Forslaget om å øke matprisene ytterligere ved økt moms forventer jeg at legges i skuffen så fort som mulig, avslutter Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet hardt ut mot forslag om økt skatt på pensjon

Minstepensjon for enslige øker med 4000 kroner i 2023, etter budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV den 29. november.

**– Et skuffende resultat, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.** 

– Vi hadde forventet en sterkere økning av minstepensjonen, nå som prisene stiger i rekordtempo. Den økningen som det nå legges opp til, innebærer at de som har minst fortsatt vil ha det veldig trangt. Hvis vi skal nå målet om å løfte nivået opp over fattigdomsgrensen, må det tas kraftigere grep, sier Davidsen. 

## Gir med en hånd, og tar med den andre

Det bør sikres at andre inntekter ikke avkortes når minstepensjonen øker. Pensjonistforbundet kan ikke se at forhandlingsresultatet mellom SV og regjeringen tar hensyn til dette. Dermed vil minstepensjonister som også mottar bostøtte, få redusert denne når minstepensjonen øker.

Det samme gjelder de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

**Vi frykter at så mange som 30.000 av dagens om lag 80.000 enslige minstepensjonister vil få avkortet enten bostøtten eller tjenestepensjonen når minstepensjonen øker.**

– Dermed er det fortsatt slik at staten gir med den ene hånda og tar med den andre, sier Davidsen. 

## Kan miste strømstøtte

Bostøttemottakere får for tiden 1500 kroner i ekstra månedlig strømstøtte. Men dersom økningen av minstepensjon på 333 kroner i måneden gjør at retten til bostøtte faller helt bort, så vil man også gå glipp av strømstøtten på 1500 kroner.

**I verste fall kan altså økningen på 333 kroner i måneden gi et tap på over 1500 kroner i bostøtte, slik at minstepensjonistene i sum taper 1167 kroner hver måned.**

– Det er svært viktig å se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå slike urimelige utfall, understreker Davidsen. 

I 2019 økte også minstepensjonen med 4000 kroner, men da ble det samtidig vedtatt at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene. Dette bør på plass også i 2023.

**Andre endringer i statsbudsjettet 2023:**

## Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger og sykehjem

I det opprinnelige statsbudsjettet var det ikke avsatt penger i 2023 til investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem.

Pensjonistforbundet reagerte sterkt på dette, da det er nødvendig med kontinuerlig vedlikehold og bygging av nye omsorgsboliger og sykehjem for å møte utviklingen med flere eldre i årene som kommer.

– Vi er glade for at budsjettenigheten med SV innebærer at investeringstilskuddet blir videreført i 2023 på om lag samme nivå som i 2022, slik at kommunene kan søke tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem også neste år.

## Engangsutbetaling til uføre på minstesats

Uføre som mottar minstesatsen skal få en engangsutbetaling på 3000 kroner neste år. Det er bra at det gis en ekstra sum til de som lever på lave inntekter, men beløpet skulle vært betydelig høyere.

– Vi er også bekymret for at de som også mottar bostøtte får denne redusert som følge av utbetalingen. Bostøttemottakere med uføretrygd risikerer å ikke få full nytte av økningen, på samme måte som minstepensjonister som mottar bostøtte.

## Tannhelse

Regjeringen og SV er enige om å utvide en rabattordning på tannhelse for unge voksne. I dag er tannhelsetjenesten gratis for barn opptil 18 år, mens de som er 19 og 20 år ikke skal betale mer enn 25 prosent av takstene som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

21-22 åringer har hatt 50 prosent rabatt fra 1. januar 2022. Dette utvides nå til å også gjelde 23-26-åringer i 2023.

Pensjonistforbundet mener eldre også må få billigere tannhelsetjenester, og har et mål om at tannhelse skal inn i egenandelsordningen for alle, slik at personer med dårlig økonomi ikke lar være å oppsøke tannlege på grunn av høye kostnader.

En skuffende lav økning av minstepensjonen

I desember i fjor vedtok Stortinget nye regler slik at kundene kunne velge en raskere utbetaling av sine fripoliser. Nå viser det seg at valgfriheten ikke gjelder alle.

Pensjonistforbundet hadde jobbet for at de nye reglene skulle være slik at kunden selv kunne bestemme når og hvordan fripolisen skulle utbetales og var fornøyd med at vi ble hørt av Stortinget.

[Pensjonistforbundets reaksjon på Stortingets avgjørelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/f%C3%A5r-beholde-livsvarige-fripoliser) i desember var slik:

«De som ønsker å beholde den livsvarige pensjonsutbetalingen fra fripolisen sin, får det. Samtidig får de kundene som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner) en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo, dersom noen skulle ønske det. Folk kan ha ulike ønsker og behov, men dette sikrer at det er kunden selv som får bestemme, og det er vi godt fornøyd med.»

**Nå viser det seg at departementet i etterkant har innført regler som gjør at valgfriheten ikke gjelder de eldste fripoliseeierne.**

Stortinget vedtok at kunder som har en fripolise med en årlig utbetaling på mindre enn 1 G (106.399 kroner), fikk en mulighet til å få utbetalt fripolisen i et raskere tempo dersom kunden selv ønsker det.

## Aldersdiskriminering

Tidligere var den øvre grensen slik at kunder med en livsvarig eller opphørende fripolise med en lavere utbetaling enn 0,3 G per år, kunne kreve at fripolisens utbetalingstid reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 0,3 G.

**Departementet har imidlertid laget regler som medfører at kunder som hadde startet uttaket av fripolisen før de nye reglene kom på plass, vil utestenges fra muligheten til raskere utbetaling.**

– Dette er aldersdiskriminering av fripoliseeierne, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Skuffet og forundret

– Stortinget ble aldri informert om at en så stor gruppe av fripoliseeierne ikke ville være omfattet av nye reglene. Jeg er både skuffet og forundret over at departementet kan innføre disse reglene etter at Stortinget har vedtatt regler som skal være til fripolisekundenes fordel. 

– Opptjente fripoliserettigheter i livselskap svekker seg hvert år, og det haster med å få satt inn tiltak for å bedre situasjonen. Muligheten til å kunne velge raskere utbetaling kan bidra til at kunden sitter igjen med mer av overskuddet. Det må være en mulighet for alle fripoliseeiere, også de eldste, avslutter Davidsen.

**Pensjonistforbundet vil jobbe videre for at de nye reglene også skal omfatte fripoliseeiere som har begynt å ta ut fripolisen.**

– Dette er aldersdiskriminering av fripoliseeierne

**_OPPDATERT 18. MARS:_** _Under avstemming i Stortinget torsdag 17. mars, ble det ikke flertall for forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt om å korrigere for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 og tillegge dette pensjoner under utbetaling for 2022, samt å regulere minste pensjonsnivå likt med lønnsveksten i 2022. Ap, H, Sp, V og MDG stemte mot forslagene. Frp, Rødt, SV, KrF og Pasientfokus stemte for._

_\----------------------------_

**INNSTILLING:** Ap, Sp og Høyre vil sammen sikre flertall for å ta to milliarder kroner fra pensjonistene i årets trygdeoppgjør. 

– Skuffende og forkastelig, konstaterer forbundsleder Jan Davidsen. 

– I et år der alle priser øker og vi får henvendelser fra bekymrede pensjonister, er det ikke til å forstå at politikere går inn for å redusere pensjonistenes inntektsutvikling. Hvilke andre grupper ville akseptert det, spør han.

Lønnsveksten ble mye høyere enn antatt i 2021. Da skal pensjonen også øke tilsvarende, men regjeringspartiene med støtte fra Høyre vil kun kompensere for halvparten.

**De tre partiene vil heller ikke gi minstepensjonistene lønnsvekstregulering i årets oppgjør.**

Det er klart etter behandlingen i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

## Ansvarsfraskrivelse

Davidsen mener det som nå skjer er ansvarsfraskrivelse og brudd på valgløfter fra begge de to regjeringspartiene. 

– Begge har et løft av minstepensjon i sine valgprogrammer. Nå velger de i stedet å gi minstepensjonistene en dårligere regulering i 2022. Og da Ap og Sp satt i opposisjon på Stortinget i fjor vår, stemte de imot Solberg-regjeringens forslag om å halvere kompensasjonen for avviket i trygdeoppgjøret i 2020. For et år siden mente de altså at pensjonistene skulle få full kompensasjon for at forrige regjering bommet på lønnsanslaget. Et klart rettmessig krav. Når de nå selv sitter i regjering, kopierer de forrige regjerings forslag, og får dette gjennom med støtte fra Høyre. Forstå det, den som kan, sier Jan Davidsen oppgitt.  

Innstillingen fra Arbeids- og sosialkomiteen ble avgitt i sak om Folketrygdloven torsdag den 10. mars. 

Dette foreslås blant annet i proposisjonen:

## 1\. Gjennomsnittsregulering

Det foreslås i proposisjonen at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden fra og med 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Disse reguleres i dag med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. 

Pensjonistforbundets holdning er at vi godtar dette som en midlertidig ordning, men vårt primærkrav er at pensjonsreguleringen skal være gjenstand for forhandlinger med en ramme om lag på linje med lønnsveksten

## 2\. Regulering av minstepensjon

Det foreslås at de nye reguleringsreglene også skal gjelde for regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon. 

Pensjonistforbundet krever at minstepensjon og satsene for garantipensjon minst må reguleres med lønnsveksten slik at de opprettholder sin verdi i G.

(Mer om dette punktet lenger ned.)

## 3\. Halvering av avviket

Det foreslås ingen overgangsordning for 2022, det innebærer at lønnsvekstavviket fra 2021 skal halveres i trygdeoppgjøret 2022

Pensjonistforbundet krever at hele avviket for 2021 kompenseres fullt ut ved at det legges på toppen av gjennomsnittet av pris og lønn for 2022 

## 4\. Forhandlingsretten

Det foreslås at forhandlingsretten for pensjonistene skal innebære noen ekstra møter om statsbudsjettet, og at trygdedrøftingene skal fortsette å utelukkende dreie seg om regulering av folketrygdens pensjoner/trygd

Pensjonistforbundet krever reelle forhandlinger ved at det følger en pott med midler med forhandlingene

## Komiteens innstilling

Regjeringspartiene går sammen med Høyre og får gjennomslag for sine forslag i proposisjonen, til tross for disse fem mindretallsforslagene fra SV, Frp og Rødt:

**Forslag 1:** Stortinget ber regjeringen korrigere for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 og tillegge dette pensjoner under utbetaling for 2022.

**Forslag 2:** Stortinget ber regjeringen regulere minste pensjonsnivå likt med lønnsveksten i 2022.

**Forslag 3:** Stortinget ber regjeringen opprette en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7500 kroner årlig, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60. Første økning må komme inn i statsbudsjettet for 2023.

**Forslag 4:** Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor tinget med forslag som følger opp Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygde oppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, som innebærer at pensjonistene får reell forhandlingsrett. I forslaget må det tydeliggjøres hva pensjonistenes organisasjoner kan forhandle om.

**Forslag 5:** Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

I tillegg:

**Forslag 6 (fra Rødt):** Stortinget ber regjeringen om at løpende alderspensjon og minste pensjonsnivå og garantipensjon i folketrygden, og pensjon fra de andre lovbestemte pensjonsordningene, blir G-regulert i 2022.

## Mer om regulering av minstepensjonen

Departementet foreslår å regulere satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2022 på samme måte som løpende pensjon over minstenivået. 

Etter dagens regler reguleres minstepensjonen med lønnsveksten fratrukket effekten av levealdersjusteringen, men ikke lavere enn ordinær alderspensjon

**Underregulering vil på sikt svekke minstenivåene sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsnivå, og er ikke sosialt bærekraftig:**

Grafen illustrerer hvordan minstepensjonen (blå) sakker akterut år for år sammenlignet med lønnsveksten i samfunnet (rød), og hvordan de økonomiske forskjellene mellom folk gradvis over tid vil bli større og større som følge av modellen. Husk; minstepensjonister er i utgangspunktet under EUs fattigdomsgrense.

ReguleringMinstepensjon2022_2

Pensjonistforbundet mener det er nødvendig å øke minstenivåene i folketrygden minst i takt med lønnsveksten. Hvis ikke vil minstenivåene bli stadig lavere for hvert årskull, og gapet mellom EUs fattigdomsgrense og minstenivåene vil øke år for år. Forslaget er en innstramming sammenlignet med dagens regler hvor minstenivåene har en noe gunstigere regulering enn øvrig pensjon. 

De årlige merutgiftene ved at minstenivåene i 2022 blir regulert med dagens regler sammenlignet med gjennomsnittsregulering er anslått til 95 millioner kroner i 2022. Det betyr at flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen (Ap, Sp og Høyre) vil ta 95 millioner kroner fra minstepensjonistene.

## Ikke sosialt bærekraftig

Modellen med gjennomsnittsregulering av minstenivåene underregulerer minstenivåene, uavhengig av utviklingen i levealder. Minstenivåene vil dermed bli stadig mindre sammenliknet med gjennomsnittlig lønnsnivå, også dersom veksten i levealder skulle flate ut. 

Det er ikke sosialt bærekraftig at forskjellen mellom minstenivåene for alderspensjon og gjennomsnittlig lønnsnivå stadig øker. På lang sikt vil minstenivåene bli svært lave, og de fordelingsmessige konsekvensene av dette er svært negative. Gruppen av pensjonister med lavest pensjon vil bli stadig fattigere. 

## Avviket fra 2021

Lønnsvekstavviket for 2021 er på 1,1 prosentpoeng (3,5 prosent - 2,4 prosent). Det er flertall for å håndtere dette på en slik måte at pensjonistene kun kompenseres for halvparten. Dette utgjør om lag to milliarder kroner i samlet tapt utbetaling i perioden mai 2022 til mai 2023.

Pensjonistforbundet krever at hele avviket legges til reguleringen i 2022. Det gjør også Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), LO Norge, Unio og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Akademikerne har også kommet med en merknad om overgangen og foreslår at det gis en overgangskompensasjon i 2022

## Realinntektsvekst 2011-2021 – inkludert alderspensjon

I årene 2011-2021 har prisveksten vært på 2,1 prosent i gjennomsnitt hvert år, mens reallønnsveksten i snitt har vært på 1,1 prosent. Den gjennomsnittlige realveksten av alderspensjonen i disse årene har vært på 0,3 prosent.

– Med dette bakteppet er det ingen grunn til at pensjonistene skal godta å tape ytterligere to milliarder kroner, understreker forbundsleder Jan Davidsen.

Flertall for å ta to milliarder fra pensjonistene

Pensjonister kan miste to milliarder kroner i pensjonsøkning hvis ikke Stortinget nå stopper et forslag fra regjeringen. Årsaken er at forrige regjering bommet på lønnsveksten i fjorårets trygdeoppgjør, og nå vil ikke den nye regjeringen betale for hele avviket.

## Større lønnsvekst enn antatt

I forrige uke publiserte SSB statistikk som viser at den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2021 var på 3,5 prosent. Det vil si 1,1 prosentpoeng høyere enn den lønnsveksten som ble lagt til grunn for pensjonsreguleringen i mai i fjor. 

I trygdeoppgjørene er det lang tradisjon for å korrigere avvik mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten, slik at pensjonene korrigeres opp eller ned med hele avviket fra forrige år.

## Taper to milliarder kroner

Regjeringen forsøker nå å få Stortinget med på å halvere kompensasjonen pensjonistene skal få i 2022. Hvis det skjer, vil pensjonistene få om lag 1,4 milliarder kroner lavere regulering i 2022 enn de skulle hatt. 

**Helårseffekten av forslaget - fra mai 2022 til mai 2023 - anslås å utgjøre et tap på to milliarder kroner for pensjonistene.**

## Uakseptabelt

– Dette er helt uakseptabelt, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet, som krever at pensjonistene skal få full kompensasjon for at det ble brukt et for lavt lønnsvekstanslag i fjorårets trygdeoppgjør. 

**Saken er til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen, som har frist til 1. mars med å avgi sin innstilling.**

## Reguleringen av pensjon

For 2021 ble det vedtatt at pensjonene skulle øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Da trygdeoppgjøret ble gjennomført i mai, ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent, og en anslått prisvekst på 2,8 prosent. Dermed ble pensjonsøkningen begrenset til å være lik lønnsveksten på 2,4 prosent. 

I tillegg ble stortingsflertallet enige om å sikre full kompensasjon for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst fra 2020 på 1,4 prosent.

## Må korrigeres

– Når lønnsveksten i 2021 nå viser seg å være høyere enn anslått i mai 2021, må dette selvsagt korrigeres fullt ut i trygdeoppgjøret i 2022, sier Jan Davidsen.

– Dersom riktig lønnsvekst faktisk hadde blitt benyttet, ville pensjonistene fått det de skulle ha i fjor. Det er dermed ikke rimelig at pensjonistene skal få noe mindre som følge av at den forrige regjeringen bommet på sine anslag.

Pensjonistene kan tape to milliarder kroner på ett år

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Organisasjonskart administrasjonen

Ansatte og tillitsvalgte

Medlemsservice 22 34 87 70

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Ragnhild Nestaas Dahl