Illustrasjon: iStock
Publisert 4. Mar 2026, kl. 08:47
Sist redigert 4. Mar 2026, kl. 10:31
Kronikk av forbundsleder Jan Davidsen i forbindelse med 8. mars 2026.
Kjønnsforskjellene i arbeidslivet har blitt mindre de siste tiårene. Kvinner jobber mer, tjener mer og står lenger i arbeid enn før. Likevel lever forskjellene videre i pensjonssystemet.
Mange av dagens pensjonister bygget yrkeslivene sine i en tid uten full barnehagedekning, med deltidsarbeid som norm og lavere lønn enn menn. Pensjon opptjenes over flere tiår – og dermed videreføres gårsdagens ulikhet i dagens utbetalinger.
Dette er ikke nytt.
Det nye er at politiske reformer nå gjennomføres som om denne ulikheten ikke lenger eksisterer.
Kutt rammer skjevt
Likestilling på papiret brukes som begrunnelse for kutt som i praksis rammer skjevt. Kvinner med lavere lønn enn partneren, eller som har arbeidet i yrker med svak pensjonsopptjening, blir systematiske tapere.
Reform etter reform har svekket den økonomiske tryggheten for eldre kvinner – og konsekvensene er tydelige.
Etterlattereformen er et godt eksempel. Den fjerner etterlattepensjonen i folketrygden og fryser tilleggene for dagens enker, slik at verdien gradvis spises opp av prisveksten. For det er i all hovedsak kvinner som rammes.
Pensjonsfondet vokser, men samtidig skal det spares – og regningen sendes til dem som står igjen alene.
Under fattigdomsgrensen
Pensjonsreformen underregulerer dessuten pensjonene år etter år. Resultatet er at kjøpekraften til en alderspensjon fra folketrygden er lavere i dag enn for ti år siden. Minstepensjonen – som flest kvinner mottar – ligger fortsatt mer enn 40 000 kroner under fattigdomsgrensen.
Samtidig får eldre beskjed om at de skal «bo trygt hjemme».
For mange aleneboende kvinner betyr det å klare seg med stadig mindre – også når helse og funksjonsevne tilsier noe annet. Boligskatt og formuesskatt kan i tillegg øke drastisk når ektefellen faller fra. Inntekten halveres, bokostnadene består – og bunnfradraget i formuesskatten halveres.
Å bli gammel alene straffes økonomisk.
Det danner seg et mønster. Og dette mønsteret er kvinnefiendtlig.
Eldre kvinner betaler prisen
Ordninger som tidligere tok høyde for kjønnsforskjeller, bygges nå ned – lenge før forskjellene faktisk er borte.
For mange kvinner skjer dette i en livsfase uten reelle muligheter til å kompensere for innstrammingene. De må bære konsekvensene av politiske vedtak de ikke kan rette opp gjennom egen innsats.
Dette handler ikke bare om dagens pensjonister. I privat sektor har ytelsespensjon i stor grad blitt erstattet av innskuddspensjon, som ofte utbetales bare frem til fylte 77 år. Kvinner lever lenger enn menn – og langt flere eldre kvinner bor alene. Når pensjonen tar slutt før livet gjør det, er det de som rammes hardest.
Pensjons- og skattesystemene er ikke naturlover. De er politiske valg. Hvordan det er å bli gammel alene i Norge, avgjøres av prioriteringene som gjøres på Stortinget.
I dag er realiteten at eldre kvinner betaler prisen for reformer som overser historiske og økonomiske forskjeller. Det er verken rettferdig – eller verdig – i et samfunn som ellers er opptatt av likestilling.
Jan Davidsen
Forbundsleder Pensjonistforbundet