Nes Pensjonistforening

Pensjonistforbundet Akershus

Pensjonistforbundet

Hyggekveld med dans.

Pensjonistforbundet Buskerud

Vi er landets største interesseorganisasjon med 255 000 medlemmer over hele landet. I Buskerud har vi nær 12 000 medlemmer.

Vi har gode medlemsfordeler som er verdt mer enn kontingenten, som for tiden er kr. 630,-. Melder du deg inn **før 1. august 2025** er du med i trekningen av et hotell-opphold for 2 personer på Storefjell Resort Hotell på Golsfjellet. Medlemskontingenten gjelder for et år fra innmeldingsdatoen.

Vi har rabatter på reiser, hotell-opphold, rådgivningstjenester og sosiale aktiviteter som medlemsmøter og turer. I tillegg får du 8 utgaver i året av «Pensjonisten» som er proppfull av nyttig informasjon og godt lesestoff.   Det er lokale foreninger i samtlige kommuner i Buskerud.

For nærmere informasjon og innmelding ta kontakt med oss på tlf. 977 00 623 eller send en e-post til [buskerud@pensjonistforbundet.no](mailto:buskerud@pensjonistforbundet.no) eller direkte til Pensjonistforbundet [https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag). Du kan også kontakte den lokale foreningen i din kommune.  Kontaktinformasjon til våre lokale foreninger finner du på vår nettside [www.pensjonistforbundet.no](http://www.pensjonistforbundet.no/)

Vi er eldrekraften

Pensjonistforbundet Rogaland

Det nye styret samlet seg for første gang i begynnelsen av april, for å følge opp vedtakene fra årsmøtet og planlegge arbeidet for kommende periode. Vi har brettet opp ermene, og er klar for innsats💪😍 Uttalelsene som årsmøtet vedtok er nå oversendt Pensjonistforbundet sentralt, samt Rogalands representanter på Fylkestinget og Stortinget. I tillegg er uttalelsene sendt fylkeseldrerådet, alle eldreråd/fellesråd i kommunene i Rogaland og lokalavisene i Rogaland.

I tillegg vedtok årsmøtet å sette av midler i budsjettet på kr. 5 000,- som skal gå til støtte for et veldedig formål, og denne gangen falt valget på Ønsketransporten. De kan bidra til at mennesker med sykdom og/eller svært begrenset førlighet kan få oppfylt sine ønsker - vi heier på jobben de gjør!❤️

Uttalelsene fra årsmøtet kan du lese her👇

Uttalelse årsmøte PF Rogaland - tannhelse.pdf

Uttalelse årsmøte PF Rogaland - Posten.doc.pdf

Vedlegg

Viktige vedtak fra årsmøtet 2025!

Pensjonistforbundet Hedmark

Dette er 9.året aktive og glade pensjonister samles til sommerprogrammet på Savalen hotell. Fra litt over hundre deltakere det første året har arrangementet vokst til godt over 200. Det betyr at både hotellet og hytter i nærheten er full-booket.

Samlingen byr på mange aktiviteter så som naturstier, stigegolf, petanque, hesteskokast, stolpejakt og andre spill og " leker. Hotellets delikate svømme- og spaavdeling er selvsgt også åpen disse dagene. Mange vil sikkert også være med på allsangen i lavvoen hvor det også bys på eftaskaffe og biteti. Om kveldene byr vi på quiz-mesterskap, sosialt samvær og dans.

Det blir herlige Savalendager i år også!

Ja, det blir Savalen-samling i år også!

Helse- og sosialutvalget i Pensjonistforbundet Rogaland arrangerte åpent møte i Haugesund 25. mars med tema Demens. Synnøve Skarpenes tok opp tema normal versus unormal kognitiv aldring og Arvid Rongve tok oss med inn i forskningens verden.

Synnøve jobber på geriatrisk avdeling og har lang erfaring med å jobbe med mennesker som rammes av sykdommen. Hun ga oss gode verktøy for hva vi kan se etter både hos oss selv og andre. I presentasjonen i denne artikkelen kan du lese og lære mer.

Arvid Rongve forsker på temaet og kunne fortelle om flere pågående studier og utvikling innen medisinering. Det forskes mer på demens, og forskningen dreier seg i all hovedsak om forebygging.

Og lurer du på hva du kan gjøre hvis du mistenker at noen du kjenner har begynnende eller lengre fremskreden demens?

Du kan kontakte fastlegen til personene det gjelder eller ta kontakt med Demenslinjen, på telefon 23 12 00 40, og snakk med erfarne sykepleiere. Demenslinjen er åpen mandag til fredag fra klokken 0900 til 1500.

Flotte representanter fra helse- og sosialutvalget tok godt imot publikum

Anne og Else

Demens - normal versus unormal aldring

Pensjonistforbundet Lillesand

Pensjonistforbundet Agder

Pensjonistforbundet Lillesand i samarbeid med Frisklivsentralen, arrangerer trening for eldre under opplegget "Sterk og Stødig".

Vi trener på Tingsalen hver tirsdag kl. 09.30 og kl.10.30.

Du velger selv gruppe.

Opplegget er tilrettelagt for eldre.

Dørstokkmila er kanskje den største hindringen.

DU er hjertelig VELKOMMEN !!!

Sterk og stødig i Lillesand

Skattemeldingen for 2024 sendes ut fra og med i dag, og alle vil få beskjed fra Skatteetaten innen 4. april.

Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, utgifter, formue og gjeld som Skatteetaten bruker for å beregne hvor mye skatt du skal betale. Du får beskjed på SMS eller e-post når forslaget til din skattemelding er klar.

Nå får du beskjed, gå til [Skatteetatens offisielle nettsider](https://www.skatteetaten.no/person/). Sjekk tallene nøye og se at de stemmer. Banken kan sende uriktige opplysninger eller NAV kan gjøre feil, slik at du kanskje må betale mer i skatt enn du skal. 

## Unngå svindel

For tiden er det mye svindel og mange kjeltringer på nettet som forsøker å lure folk for penger. **Skatteetaten sender aldri lenker via SMS eller e-post.** Hvis du får en melding som ber deg klikke på en lenke for å få tilbake penger eller oppgi bankinformasjon, er det mest sannsynlig et svindelforsøk.

Ikke klikk på slike lenker. Sjekk i stedet skattemeldingen via [Skatteetatens offisielle nettsider](https://www.skatteetaten.no/person/).

## Bruk tid

Mange bruker ingen eller lite tid på forslaget til skattemelding som kommer fra myndighetene. Det kan føre til at de betaler for mye i skatt. Derfor er det viktig å bruke tid på skattemeldingen som kommer i disse dager.

Hvis du ikke sjekker skattemeldingen, risikerer du å gå glipp av fradrag som kan gi deg penger tilbake. I verste fall kan du måtte betale tilleggsskatt du ikke skulle betale.

## Kjøpt, solgt eller skilt deg?

Gjorde du noe av dette i fjor?

*   Kjøpte bolig
*   Solgte bolig
*   Kjøpte ny bil
*   Solgte hytta
*   Skilte deg sent på året

Da er det ekstra viktig å sjekke skattemeldingen, fordi det kan være at myndighetene ikke kjenner til hvordan din personlige økonomi er.

**Sjekker du skattemeldingen raskt, kan penger du eventuelt har til gode allerede være på din konto i mars – hvis du er heldig.**

## Sjekkliste

1.  **Ligningsverdi på bolig.** For mange pensjonister er det viktig å sjekke ligningsverdien på boligen. Ligningsverdien skal være ca. 25 % av markedsverdien, men den skal ikke være over 30 % av markedsverdien. Hvis ligningsverdien er over 30 % av markedsverdien for boligen, bør du klage. Ellers kan du få for høy formuesskatt. Krev å få satt ned ligningsverdien til 25 % av markedsverdien. Ta gjerne ny takst på boligen.
2.  **Kryptovaluta.** Eier du eller har eid kryptovaluta er det viktig å få det med i skattemeldingen.
3.  **Fradrag.** Pass på at du får med deg alle fradragene. Har du for eksempel gjeld hos private (ikke bank), kan det være at renteutgiftene ikke er kommet med i forslaget til selvangivelse. Det er viktig at også gjelden kommer med, ellers blir formuen din for stor og du kan eventuelt få mer skatt enn du skal.
4.  **Usikker på inntekt.** Har du inntekter du er usikker på om du skal føre opp? Ikke før dem opp, men skriv en kommentar i kommentarfeltet. Så blir det opp til ligningskontoret om inntekten skal med.
5.  **Usikker på fradrag.** Har du fradrag du er usikker på om du skal føre opp? Før dem opp, og skriv en kommentar til dem under kommentarer i skattemeldingen. Så blir det opp til ligningskontoret om fradragene skal med.
6.  **Rette feil.** Finner du feil i skattemeldingen, kan du rette opp feilene før du leverer den. NB! Skatteetaten gir deg også mulighet til å korrigere opplysninger i inntil fem år etter fristen, slik at du kan få lavere skatt.

## Les mer om pensjonisters økonomi

*   [Økonomi og levekår](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar)
*   [Pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Sjekk skattemeldingen, og ikke la deg lure 

Møtet finner sted på Hemmingstad Kultursenter tirsdag 25. mars kl. 1200-1500. Vi er utrolig stolt over å få med oss to svært kunnskapsrike foredragsholdere og vi oppfordrer ALLE interesserte til å komme - uansett aldersgruppe. Her lærer vi mer om de ulike sykdommene og behandlingene, samt hva som er normal aldring kontra unormal aldring.

Åpent møte - Lær mer om Demens

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

Pensjonistforbundet Østfold

Når regjeringens postutvalg foreslår at folk heretter må hente posten på hentesteder, som post i butikk, vekker dette sterk bekymring. Dette er en dramatisk endring som Pensjonistforbundet Østfold mener ikke tar hensyn til sårbare grupper, og som heller ikke ivaretar mange innbyggeres behov for trygghet og beredskap – spesielt i utrygge situasjoner. I den usikre tiden vi lever i nå, kan slike situasjoner bli flere.

Forslaget rammer særlig eldre og personer med nedsatt funksjonsevne hardt. Mange av disse har utfordringer som gjør det vanskelig å komme seg til et hentested. Det kan ikke være slik at disse må være avhengige av familie, venner eller naboer for å hente posten sin. For disse gruppene er post i postkassen ikke bare praktisk, men en helt nødvendig tjeneste i hverdagen.

I dagens samfunn er det om lag 800 000 nordmenn som ikke tar del i den digitale utviklingen. Dette er mennesker som enten ikke har fått mulighet til å tilegne seg slik kunnskap, eller som mangler tilgang til nødvendig digitalt utstyr. 

Ved en eventuell omlegging av posttjenesten ber vi om at alle skal ha mulighet til å benytte seg av postens tjenester uten ekstra utfordringer.

Posten skal fram - helt fram!

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Posten skal fram – helt fram!

Pensjonistforbundet har levert [høringssvar](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?uid=caeefe2f-a57a-4de8-9d76-e67b1f3d38f2) til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU 2024:19_,_ [Ny Boligleielov](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?expand=horingssvar). Vi advarer mot å fjerne "gjengs leie" og åpne for markedsjustering av husleie i kontraktsperioden. Dette kan gi økte leiepriser og skape utrygghet for eldre og personer med lav inntekt. 

 – En slik endring svekker botryggheten for vanskeligstilte eldre, særlig i pressområder, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## Krever sosial boligpolitikk 

Høye renter og levekostnader gjør leiemarkedet stadig mer krevende. Vi mener at dersom markedsleie innføres, må det kompenseres med en langt mer aktiv boligsosial politikk. Kommunene og Husbanken må ta en sterkere rolle i å sikre nok kommunale og aldersvennlige utleieboliger. 

Tilskudd til utleieboliger må gjeninnføres og styrkes for å sikre trygge og rimelige boliger for eldre 

## Finansiering av Bo trygt hjemme-reformen 

Det er også viktig at Bo trygt hjemme-reformen nå finansieres, for å sikre flere aldersvennlige boliger. Dette vil både øke tilgangen på boliger generelt, og redusere helse- og omsorgsutgiftene. 

Vi foreslår: 

*   Tilskudd til livsløpsboliger 
*   Dobling av investeringstilskuddet og økt andel tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 
*   Minst 30 prosent tilskudd til trygghetsboliger 
*   Innføring av Startlån Pluss for eldre, med en fast andel tilskudd 

## Bostøtten må økes 

Bostøtten er gradvis blitt svekket, og stadig flere eldre har høyere boutgifter enn støtten dekker. Dette har vi [tidligere advart](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte) sterkt mot. Uten justering risikerer stadig flere å måtte søke sosialhjelp. 

Tall fra Husbanken viser at: 

*   Antall pensjonister med bostøtte er halvert siden 2010. 
*   80 prosent av pensjonistene med bostøtte leier bolig. 
*   92 prosent bor alene, med en gjennomsnittlig inntekt på 19 186 kroner per måned. 
*   Halvparten av inntekten deres går til boligkostnader. 

Bostøtten må få et kraftig løft og justeres etter faktiske boutgifter, og inntektsgrensene tilpasses EUs fattigdomsgrense (EU60). 

## Tryggere leieforhold for eldre 

Sammen med SAKO-organisasjonene oppfordrer Pensjonistforbundet regjeringen til å styrke den boligsosiale innsatsen og sikre et stabilt og verdig botilbud for eldre og vanskeligstilte. 

SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Forslaget om markedsleie i kontraktstiden kan føre til ustabile leiepriser og svekket botrygghet. Vi krever en helhetlig strategi med økt bostøtte, bedre tilskuddsordninger og en aktiv rolle for Husbanken og kommunene. 

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Advarer mot markedsleie i ny boligleielov 

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1.  **Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner**, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2.  **Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom** og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3.  **Etterlatte må få bedre rettigheter.** For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

## Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig**. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

**Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger.** Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

**Flere fastleger.** Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

**Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen**. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

**Nødvendige vaksiner må være gratis.** Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

**Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere**, samt at også **eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse** (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

**Pårørendes rettigheter må styrkes.** De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

## Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å **gjøre eldre til en prioritert målgruppe** og **ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger**. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

*   **Bruke tilskudd mer aktivt**, ev. i kombinasjon med lån.
*   **Evaluere og styrke nåværende virkemidler**: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
*   **Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler**.
*   **Gjeninnføre heistilskuddet** for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

## Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres.** Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. **Det må satses mer på opplæring og** **satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet**.

**Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår.** Det innebærer at **bevilgningene til frivilligsentralene må økes** for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og **innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning**, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

**Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere.** Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

## Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

**Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak.** Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.

PF SAKO krav til statsbudsjettet 2026.pdf

Kravene til statsbudsjettet 2026

Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

Vi føler oss veldig heldig da Martin Kurz tok seg tid i en travel hverdag til å holde et spennende og informativt foredrag for oss. Han har en imponerende bakgrunn, innen sitt fagfelt er han spesialist i nevrologi, professor II ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, seksjonsoverlege ved Nevrosenteret, Stavanger universitetssjukehus og leder i Norsk hjerneslagforening.

Det har vært en enorm utvikling i behandlingen av slagpasienter. Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Men dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Tid for behandling er også avgjørende. Får en tilgang til pasienter innen "den gylne timen" altså innen en time etter et slag, har en best forutsetninger for å lykkes.

Eldre er fremdeles den største gruppen som får hjerneslag, men en har også sett en økning blant den yngre befolkningen.

Det er gjort mye bra informasjonsarbeid for hva en skal se etter når en mistenker et hjerneslag, men det er også symptomer som ikke er like kjent. Martin sin oppfordring er at det er bedre å ringe en gang for mye, en en gang for lite. Mistenker en hjerneslag skal en ringe 113. Ved hjelp av det engelske ordet FAST (se nederste bilde) kan du lettere huske vanlige symptom på et hjerneslag og hva du skal gjøre. Bokstavene står for: Fjes, Armer, Språk og Tid.

Vi takker alle som kommer på våre åpne møter - og håper vi sees igjen i 2025!

Martin - Hva er et hjerneslag

Leder i helse- og sosialutvalget ønsket publikum velkommen

Gunnbjørg og publikum

20241125_163115

Akutt slagbehandling løftet til verdenstoppen!

Vi er så stolt over å at vi får på plass enda en ny forening i Rogaland i 2024!🥳Endelig kan vi tilby medlemmene våre et tilbud på Karmøy❤️ Vi håper alle som har anledning, kommer på stiftelsesmøtet på Kopervik kulturhus (Skolegaten 9, 4250 Kopervik).

Møtet er gratis og åpent for alle uansett alder – ingen påmelding nødvendig. Ta gjerne med deg noen du kjenner!

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre med over 250 000 medlemmer. Vi er partipolitisk uavhengig, og arbeider for å skape best mulig forhold for pensjonister slik at alle skal oppleve et aldersvennlig samfunn. Lokalforeningene våre jobber med eldrepolitiske saker som berører lokalsamfunnet, og er også en viktig sosial møteplass.

Bli med oss på laget du også - dess flere vi er dess sterkere står vi!

Er du ikke medlem - kan du melde deg inn her: [https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)

Forslag til tekst annonse - stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Karmøy 12

Stiftelsesmøte Pensjonistforbundet Karmøy

Møt mannen som har vært med å løfte akutt slagbehandling til verdenstoppen! Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Moderne akutt slagbehandling har gjort at pasienter med alvorlige hjerneslag har større sjanse enn tidligere for å overleve uten store men. Her får du møte Martin Kurz, som har utviklet "Rolls Royce modellen" for slagrammede. Det blir også mulighet til å stille spørsmål fra salen.

Dette er et møte som er åpent for alle, uansett alder. Håper vi ser deg der, og ta gjerne med deg noen du kjenner!❤️

Velkommen!

Foredrag med Martin Kurz

Me hadde tatt høgd for 50 personar, men til slutt var det 61 personar inne på arrangementskafeen. Det var lagt opp til både sosialt samvær med musikk, gode smørbrød, frukt og kaffi, og eit tema.

Det såg ut som både tema og tidspunkt klokka 11 passa mange godt. Pensjonistforbundets leiar Anne Karin Hårajuvet ynskte den store flokken velkomen. Dagens tema var framtidsfullmakt, og det slo tydelegvis an.

Advokat Ove Kahrs Wangensteen gav eit godt og interessant innblikk i ulike problemstillingar knytt til temaet – når bør ein opprette framtidsfullmakt, kven kan opprette framtidsfullmakt, kven kan vere fullmektig, kva bør ei framtidsfullmakt innehalde, stadfesting av fullmakt mm. Wangensteen si oppfordring var tydeleg: Lag framtidsfullmakt no – start gjerne når du er ung.

Etterpå var det orientering om alle tilboda som finst på Vindafjord bibliotek v/biblioteksjef Silje H. Birkeland. Ho fortalte særleg om alle tilboda som finst for seniorar, frå datahjelp til seniorgaming med meir..

Etter smørbrød og kaffi orienterte kokk Geir Rasmussen om Pensjonistforbundets matkurs. Han sa litt om viktigheita av å lage god og sunn mat som gammal. Alle kan lage mat, og alle kan lære noko nytt. Kurset skal haldast på Ølen vgs med oppstart i januar. Påmelding til Vindafjord Pensjonistforbund.

Nestleiar Sverre Andersen underheldt med flott trekkspelmusikk. Han drog også opp til allsong og leia møtet på ein utmerka måte.

Eit vellukka møte og ein flott start for det nystarta laget var eit letta styre sin konklusjon.

 **Anne Brit Klungland**

**For Vindafjord Pensjonistforbund**

vinda Sverre og folk

Pangstart for Pensjonistforbundet Vindafjord!

**Møtet ble åpnet av Bjørn Eirik Marcusson fra fylkesstyret i Pensjonistforbundet Rogaland, som introduserte dagens program. Han kom også med en oppfordring til publikummet om at de som ikke var medlem i Pensjonistforbundet meldte seg inn - og at alle tok med seg en vervebrosjyre. Så fulgte et humoristisk innslag av Rolf Schreiner, han traff godt på publikum som trakk godt på smilebåndet😁**

**Hovedtema for møtet var Bo trygt hjemme reformen – hva ligger i den og hvilken påvirkning har den enkelte? Her var vi så heldig å få tak i tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald O. Norman, til å holde foredrag.**

**Salen fylte seg opp tidlig, og ble etter hvert stappfull😍Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange, og Harald er en veldig kunnskapsrik foredragsholder som har en unik evne til å formidle budskap på en måte som engasjerer publikum. Publikum fikk anledning til å stille spørsmål, og det var mye engasjement blant deltakerne. En av hovedkonklusjonene var at det er viktig med en bevisstgjøring hos oss alle, på hvordan vi skal bo når vi blir eldre.**

**Vi takker alle for oppmøte!**

Publikum Stavanger

Rolf Schreiner underholdt publikum med morsomme anekdoter

Rolf Schreiner

Møteleder Bjørn Eirik Marcusson og Harald O. Norman

Bjørn E og Harald Stavanger

Kanon kveld på Folkets Hus!

Første avtalt stopp var i Ådneram. Her ble vi tatt imot og ønsket velkommen av selveste idrettskokken Torbjørg Haugen. «Tante» Torbjørg har sørget for at de norske skiskytterne og langrennrennstjernene i årevis har fått i seg nok mat. I tillegg har ho vært som ei «mor» for gutta i Molde Fotballklubb deriblant Erling Braut Haaland.

Torbjørg Haugen entra bussen og tok mikrofonen og fortalte om seg selv og litt om reisene verden rundt i kortversjon. Men denne dama brenner og for mer, «Sirdalsmaten» den kortreiste og de mange tradisjonene med «heimalaga» mat. Jeg blir nesten rørt når jeg forteller om dette sa ho, og tørket bort en liten tåre.

Og hvem andre kom å overraska og ønsket Lunddølene velkommen til Ådneram. Jo tidligere jærbu Solveig Marie Ådneram som «brenner» for Sirdalen og prosjektene ho holder på med der.

Ho gjorde som Haugen kom inn til oss i bussen og fortalte med stor glød om nyetablering av « Stølen kjøttforedling» sammen med sin mann, Tom Ådneram. Med gris på beite i det fri har de funnet si nisje til å foredle gode kjøttprodukter for salg.

Lunddølene reiste ikke «tomhendte» videre før etter de hadde fått servert kake/lefse og kaffi på kafeen i den nye Jokerbutikken. Og Solveig Marie Ådneram svikter ikke bygda og kommunen Sirdal, ho delte ut brosjyrer og reklamerte for «Visit Sirdal /365» uten for bussen til passasjerene.

Bussturen over Suleskard er en naturopplevelse for seg. Med bratte bakker, svinger som fører oppover i mektig natur, vann og mindre snøfenner, som vitnet om at vinteren var ikke helt borte. Om Sauene som snart ventes tilbake til disse heiene for å beite om sommeren. Om sauedrift og saueskilling til høsten. Om den mektig og ruvende kraft utbyggingen i Roskreppfjorden og vannene rundt.

Vi passerte Brokke med store og flotte hytter opp etter fjellsidene slik som i Sirdal. Neste stopp var et besøk på Setesdalsmuseet på Rysstad. Der ble vi tatt imot av dyktige guider som tok oss med på ei vandring gjennom kultur, historier og tradisjoner i Setesdal.

Vi vandret gjennom avdelinger med tema om «Stavkyrkje og drakar i Setesdal», «So gjekk me kledde i Råbyggjelaget» og «Strikkearven frå Annemor Sundbø si samling».

En liten km. nedenfor Setesdalsmuseet svinger bussen oss inn på tunet på Sølvgarden Hotell, det nyeste innen reiseliv tilbudet i Setesdal. Det ligger strategisk plassert midt i Dalen, der veiene mellom øst og vest og nord og sør krysser hverandre.

Her ventet familien Rysstad som er vertskap ved hotellet med nydelig middag og dessert for oss reisende, i tillegg et interessant besøk i sølvverkstedet med en av sølvsmedene til guide. Stedet gav oss nesten et lite eventyr i kombinasjon med Setesdalens kultur og tradisjoner med spennende interiør og utsmykking i god dialog med moderne fasiliteter.

Turen gikk videre mot Evje, sola skinte og tur været var perfekt. Blide og hyggelige damer og menn kunne nyte opplevelser og kosa seg denne dagen. På Evje hadde vi lagt inn en stopp til. Og når en stor buss fra Tonstad Taxi & Buss- Sirdal fullasta med pensjonister ankommer Evje og Spisekroken Kafe, da disket vertskapet opp med store marsipan kakestrykker og kaffi på takterrassen med utsikt til elva Otra, da var tur og sommerfølelsen på plass.

Vel hjemme på Moi om kvelden hadde vår dyktige sjåfør Torfinn Gyland kjørt oss fra den ene plassen etter den andre med gode og flotte opplevelser, sammen med Magne Leirflåt fra Lund Helselag og Astrid Hammersmark i Lund Pensjonistforening som hadde ansvar for turopplegget.

Pensjonister i buss over fjellet

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

## PUTINS GRUSOMME KRIG MOT UKRAINA FORTSETTER

Det russiske angrepet på Ukraina den 24. februar 2022 har ført til en alvorlig humanitær krise. En tredjedel av ukrainerne har flyktet fra hjemmene sine, og syv millioner mennesker er for tiden internt fordrevne. Krigen viser ingen tegn til å avta, og vil fortsette å forårsake økende behov for humanitær hjelp og beskyttelse over hele landet.

Putins menn angriper byer og tett befolkede områder med missiler, raketter, bomber, klaseammunisjon og artillerigranater. Skadene har vært omfattende, og antallet drepte og skadde sivile øker raskt.

Pensjonistforbundet Østfold støtter vårt lands Regjering og Stortingets støtte til det Ukrainske folk. Regjeringen må fortsette sitt arbeide med å påvirke Europeiske land og NATOs medlemsland til å gi militært utstyr til Ukraina, fram til den russiske hær er jaget ut av landet.

7b5dd7a6-3c0a-4905-a646-3341ac51f74e

## GAZA - ET HELVETE PÅ JORD

Krigen mellom Israel og Hamas har pågått i flere måneder, med massedrap, massive ødeleggelser og enorme lidelser for sivilbefolkningen. Israels bombing av Gaza rammer sivile kvinner, menn og barn. Ingen blir spart!

Amnestys etterforskning viser de grufulle følgene av Israels nådeløse og ulovlige angrep i Gaza. Siden Israels offensiv startet, har mer enn 30 000 palestinere blitt drept og over 60 000 blitt skadet i en humanitær katastrofe uten sidestykke.

Pensjonistforbundet Østfold tar avstand fra Hamas angrep på Israel 7. oktober der mer enn 1.200 uskyldige mennesker mistet livet, men gjengjeldelsen må stå i et forhold. Det er et forhold som for lengst har gått ut over alle proporsjoner. Derfor er det nok nå!

Nå må det bli slutt på de Israelske angrepene, og verdenssamfunnet må få fritt leide med humanitær hjelp til det Palestinske folk. 

Pensjonistforbundet Østfold bevilger kr. 10.000,- til hjelpearbeidet i Ukraina og Palestina.

INTERNASJONAL UTTALELSE

**HELSEKONFERANSE TORSDAG 18. APRIL 2024** 

**Høgtun Kultursenter, Nesan 42, 4532 ØYSLEBØ**                                                               

**PROGRAM** 

Ankomst kl. 09.30 – 10.00: Kaffe/te – frukt/rundstykker

Kl. 10.00:   Velkomst – **Vera Hejna Romstad,**

leder i Helse- og velferdsteknologiutvalget Agder

Kl. 10.05:   **Kåseriet _Et eventyr av et legeliv_ v/Bjarne Bjorvatn – med de utroligste helsehistorier fra eksotiske steder**

Lege ved Sørlandet Sykehus, professor i medisin og spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin

Kl. 11.00:   Pause

Kl. 11.15:   «**Bo trygt hjemme-reformen» - hva inneholder den og hvordan virker den for oss pensjonistene? - sett fra Pensjonistforbundets ståsted v/Kjell Steinsholt**

Nestleder i Helse- og teknologiutvalget i Agder

Kl. 12.15:   Pause

Kl. 12.30:   «**Jeg begriper det ikke» - v/Harald Olimb Norman** Tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet inspirerer og engasjerer i kjent stil: Det er mye god helse i lokalt og regionalt engasjement og utfordringer - hva bør vi ta tak i først? Hvor kan vi trykke på mest?

Kl. 13.30:   Lunsj

Kl. 14.15:   **Produktframvisning: Noen av all verdens duppeditter v/Kjell Skarheim**, erfaren velferdsteknologiambassadør,

                   medlem i HTU (Helse- og teknologiutvalget i Agder) 

Kl. 14.45:   **Oppsummering** ledet av leder og nestleder i HTU

Kl. 15.00:   Vel hjem

Velkommen til helsekonferansen i Agder 18. april kl. 10-15

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

I Norge er det ca. 133.000 minstepensjonister og majoriteten av disse er kvinner. Noen av årsakene til dette er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger, selv om de ønsker det. De som har minst, vil fortsette å tape så lenge pensjonene kun reguleres med en prosentsats. Pensjonistforbundet har snakket med flere av disse kvinnene, og stiller spørsmålet: er gamle damer verdt noe?

Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 65 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.

– Det å være bonde er et fint liv, du produserer mat til folk og er til nytte for samfunnet. Men, du blir minstepensjonist og det kommer ikke til å bli så greit, sier Anne Ragnhild Korsvold Saglien (65).

__Summen du får som norsk minstepensjonist ligger under EUs fattigdomsgrense.__ 

– 257.040 kroner i året er det man får som enslig minstepensjonist, eller 21.420 per måned. EUs fattigdomsgrense er i dag satt til 281.950 kroner per år for en som bor alene. Norske minstepensjonister får altså mindre enn det som er EUs fattigdomsgrense, konstaterer Anne Ragnhild.

Nå blir heller ikke den såkalte «enkepensjonen» oppjustert årlig lenger, men fryses. Dette tillegget går i all hovedsak til aleneboende enker, og inngår som en del av deres ordinære alderspensjon fra folketrygden. Med de nye reglene reduseres enkers kjøpekraft år for år, resten av deres liv. 

Pensjonistforbundet mener dette er verken rimelig eller rettferdig! Vi krever derfor at satsene for minste pensjonsnivå trappes opp, og at «enkepensjonen» oppreguleres på linje med alderspensjonen.

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

Pensjonistforbundet krever også å få tilbake forhandlingsretten på pensjon fra folketrygden, for å få muligheten til å løfte alle grupper med lav pensjon - både minstepensjonister og de mange som ligger like over minste pensjonsnivå. 

## Alle er like mye verdt

– Selv om en har valgt et yrke som gir lav pensjon, eller har vært husmor en stor del av livet, så betyr ikke det at en har vært mindre nyttig i samfunnet enn de som får høyere pensjon, sier Anne Ragnhild, og legger til: – De har også betalt sin skatt og vært med på å hjelpe de som har trengt økonomisk hjelp. Alle er like mye verdt og har fortjent en god og verdig pensjonstid. 

## Støtter Pensjonistforbundets krav 

– Jeg støtter Pensjonistforbundet sitt krav om høyere minstepensjon og forhandlingsrett, for rettferdighetens skyld. Jeg støtter at de som har jobbet mange og lange arbeidsdager for samfunnets beste, blir verdsatt for det, enten en har vært butikkansatt, renholder, søppelkjører, småbruker eller husmor, avslutter Anne Ragnhild. 

**Gjør som Anne Ragnhild - støtt Pensjonistforbundet i kampen for økt minstepensjon. Bli medlem i dag - fordi gamle damer også er verdt noe!**

[Som medlem i Pensjonistforbundet støtter du en organisasjon som jobber for en trygg pensjonstilværelse for alle. Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Er gamle damer verdt noe?

Det er kun tillatt å slå sammen eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse dersom lokale forhold gjør det nødvendig. Eldrerådet og Pensjonistforbundet lokalt skal involveres før kommunestyret fatter vedtak.

Pensjonistforbundet har nå skrevet et brev med argumenter mot sammenslåing, en oversikt over hva lov, forskrift og veileder sier, og hva eldrerådene og våre lokallag kan gjøre for å hindre sammenslåing.

## Separate råd er hovedregelen

Kommuneloven § 5-12 angir at hovedregelen er at det _skal_ opprettes separate råd for eldre og råd for personer med funksjonsnedsettelse i alle kommuner. Men det følger av forskriften om medvirkningsordninger § 4 at kommunen _kan_ opprette ett felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse «dersom det ut ifra lokale forhold er nødvendig».

–  Dessverre erfarer vi at enkelte kommunestyrer er litt for raske med å definere forhold som nødvendige. Men det er kun når det overhodet ikke er mulig å etablere separate råd i en kommune, at lokale forhold gjør det nødvendig med et felles råd, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Skal høres før sammenslåing

Samme forskrift presiserer at ved et forslag om sammenslåing, så skal eldrerådet og organisasjoner for eldre bli hørt før kommunestyret fatter vedtak om et felles råd. Det betyr at Pensjonistforbundets lokallag skal høres.

– Argumentene for separate råd er langt sterkere enn for sammenslåing. Verken eldre eller personer med funksjonsnedsettelse er tjent med felles råd. De får mindre innflytelse og kan i enkelte saker ha motstridende interesser, sier Davidsen.

## Brev til fylkesforeninger og lokallag

Pensjonistforbundet vil ha separate råd, slik at eldres innflytelse blir størst mulig. Derfor har våre fylkesforeninger og lokallag mottatt et brev som kan hjelpe dem med dette. I brevet er det argumenter mot sammenslåing, en oversikt over hva lov, forskrift og veileder sier, og hva eldrerådene og våre lokallag kan gjøre for å hindre sammenslåing.

Brev om sammenslåing av råd, 24. januar 2024

Brev om sammenslåing av råd.pdf

Ikke godta sammenslåing av råd!

– Vi er bekymret for kjøpekraften til de med lavest pensjon, og for de økende forskjellene. Gode, verdige og aktive liv forutsetter økonomisk trygghet, innledet forbundsleder Jan Davidsen.

## Boliger og frivillighet

Pensjonistorganisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen. Davidsen representerte landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, og SAKO, Samarbeidskomiteen for pensjonister, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer.

Kravlisten som ble overlevert, inkluderte også økt bostøtte, flere aldersvennlige boliger, styrking av frivilligheten og mye mer. Davidsen etterlyste også en pott til eldrepolitiske tiltak, slik at møtene kan utvikles videre og konkretiseres.

## Noen av kravene er:

*   Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret
*   Minste pensjonsnivå i folketrygden må over fattigdomsgrensen
*   Regjeringen må bruke det rommet handlingsregelen tillater til rettferdig fordeling
*   Bostøtteordningen økes
*   Kommunene må få en økning i frie midler på 10 milliarder kroner
*   ALIS-ordningen styrkes med 100 millioner kroner for å bedre fastlege-dekningen
*   Tannhelse blir et offentlig ansvar, og utgifter går inn i egenandelsordningen
*   Sykehusene får en økning i bevilgningene på 5 milliarder kroner
*   Retten til BPA blir uavhengig av alder
*   Mammografiprogrammet utvides til 70-74 år
*   Husbanken brukes mer aktivt for å løse utfordringen med flere aldersvennlige boliger
*   Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier
*   50 millioner kroner til digital opplæring av eldre
*   300 millioner kroner til frivilligsentralene
*   10 millioner kroner til eldrerådsopplæring
*   Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner

F.v. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna og Ragnhild Nestaas

Her kan du lese mer om våre krav til statsbudsjettet 2025.

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_PDF.pdf

Les om kravene 

Våre krav til statsbudsjettet 2025

Etter et spennende fylkestingsvalg, omvalg og flere forhandlingsrunder, er det endelig kjent hvem som blir det gjenoppståtte fylkets fylkesordfører. Pensjonistforbundet Østfold vil gratulere Sindre Martinsen-Evje som fylkesordfører og de 42 andre fylkestingsrepresentantene med viktige verv med spennende utfordringer.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne bidra i arbeidet med å utvikle gamle Østfold til en ny fylkeskommune med gode tjenester til sine innbyggere.

Pensjonistforbundet ønsker spesielt at det nye fylkestinget setter søkelyset på følgende saker som viktig for alle innbyggerne og er spesielt viktig for oss eldre:

*   Utvikling av kollektivtransporten i hele fylket.
*   TT-ordningen - et tilbud til innbyggere som har forflytnings- eller orienteringshemming og har vansker med å benytte vanlige kollektive transportmidler.
*   Trafikksikkerhet med tilbud om oppfriskningskurs for eldre bilførere.
*   Et godt tannhelsetilbud med god oppfølging av de som har rett til gratis tannbehandling (personer som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie).
*   En god videregående skole dimensjonert og med linjevalg etter arbeidslivets behov. Lærlingeplass til alle på yrkesrettede linjer. Motivere for at flere velger utdanning innen helse- og omsorg.
*   Folkehelsetiltak som bidrar til at mennesker kan bo trygt hjemme lengere.
*   Kultur - gode opplevelser i hele fylket.
*   Eldreråd med god innflytelse på utviklingen av fylkeskommunen og de eldres muligheter.
*   Voksenopplæring - fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet, fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunnslivet. Spesielt bidra til at flere eldre kan beherske digitale løsninger.

Pensjonistforbundet Østfold ønsker fylkestingsrepresentantene lykke til med oppgavene som skal løses og håper på et godt samarbeide!

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Østfold fylkeskommune gjenoppstår 

[Se konferansen i opptak her.](https://vimeo.com/showcase/10676843)

**Temaer for konferansen var**

*   Levende lokalsamfunn 
*   Boligtilpasning og planlegging
*   Kompetente og myndiggjorte medarbeidere 
*   Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

**Program for helsekonferansen 19. september kl. 11.00-17.00**

**11.00 Velkommen til konferansen**

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet

Wenche Karin Malmedal, leder av Helseutvalget

**11.20 Bo trygt hjemme-reformen**

Helse- og omsorgsdepartementet v/ statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap)

Spørsmål/kommentarer fra salen

**12.00 Myndiggjorte og kompetente medarbeidere – kafedialog**

Pensjonistforbundet v/ forbundsleder Jan Davidsen

Sykepleierforbundet v/ nestleder Silje Naustvik

LO v/ nestleder Sissel Skoghaug Dialogen

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet, Bjørg-Karin Buttedahl

**13.00 Lunsj**

**14.00 Trygghet for tjenester og støtte til pårørende**

Hvordan kan kommunen bidra til bedre støtte til pårørende og trygghet for at brukerne får de tjenestene de trenger? v/ pårørenderepresentant Randi Granbo

**14.20 Helseutvalget i Møre og Romsdal gir en orientering om hvordan de jobber med dette i praksis**

**15.00 Et levende lokalmiljø**

Fra «Leve hele livet» til «Bo trygt hjemme-reformen»

v/ Wenche Halsen, Senter for et aldersvennlig Norge

**15.20 Melhus kommunes arbeid med et levende lokalmiljø**

"Leve hele livet-prisen" gikk i 2022 til Melhus kommune

v/ kommunalsjef for helse og velferd Albert Verhagen

**15.40 Kaffepause**

**16.00 Bolig og tilgjengelighet**

Presentasjon av rapporten «Eldres boligbehov 2023», basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer v/ seniorrådgiver Eyvind Frilseth, Pensjonistforbundet

**16.25 Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi**

 v/ prosjektleder Anne Kari Minsaas og konsulent Kristin Mehre, Pensjonistforbundet

**16.50 -17.00 Avslutning og oppsummering**

 v/ nestleder i helseutvalget, Sven Anders Haugtomt

Arne Gotteberg Folkehelse i Pensjonistforbundet endeleg versjon.pdf

Eldres boligbehov IPSOS mai 2023.pdf

Et levende lokalmijø .pdf

Pf. møre og Romsdal Helsekonferansen september 2023.pdf

Presentasjon Kristin Mehre og Anne-Kari MInsaas Helsekonferansen 2024 15.09.23.pdf

Randi Ganbo - Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

Trygghet for tjenester og støtte til pårørende Randi Ganbo 19.09.23.pdf

Presentasjoner fra Helsekonferansen 

Bo trygt hjemme-reformen tema for helsekonferansen

Da Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2024, var målet at prisstigningen skal flate ut. Dette vil være positivt for hele landet. En lavere prisstigning vil være spesielt viktig for alderspensjonister og trygdede.

 Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor det forventes en prisvekst på 6,0 prosent. Hvis Regjeringen lykkes med å normalisere prisstigningen, har de trygdede en gylden mulighet for å få økt kjøpekraft i 2024.

 Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, vil pensjonen fra folketrygden øke med 4,8 prosent neste år. Dette kan i tilfelle gi pensjonister en etterlengtet reell inntektsvekst.

 Når det gjelder pensjon er det spesielt to forhold som Regjeringens budsjettforslag ikke tar høyde for.

 I 2023 fikk enslige minstepensjonister et kronetillegg over statsbudsjett på kr. 4.000,-. Slike kronetillegg er helt nødvendig for at ikke forskjellene mellom de med lav og høy pensjon skal øke gjennom prosentvise trygdeoppgjør. På landsmøtet i Pensjonistforbundet uttalte daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at slik utjevning skal tas over statsbudsjettet og ikke gjennom trygdeoppgjøret. Et slikt kronetillegg ligger ikke inne og vi oppfordrer stortinget til å rette opp dette.

 Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, ikke lenger få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene. Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

 Dette er en endring som ble vedtatt under Solberg-regjeringen i desember 2020, med effekt fra og med 2024. Dette er en usosial endring som nåværende stortingsflertall bør fjerne. En fjerning som vil være en god likestillingspolitikk.

 Pensjonistforbundet Østfold ber om at disse viktige forholdene endres under stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024.

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

Statsbudsjett for 2024 – prisstigning må ned - 
inntektene til de som har minst må opp


«Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner.»

Flest enker rammes av Stortingets vedtak om at etterlattepensjonen ikke skal oppreguleres fra og med neste år. For mange utgjør dette et tap på flere tusen kroner årlig, og dermed svekket kjøpekraft.

Mange enker og enkemenn har nå fått brev fra NAV om at de ikke lenger skal få oppregulert [gjenlevendetillegget](https://www.nav.no/gjenlevendepensjon) i alderspensjonen fra 2024, og kontakter Pensjonistforbundet for å få råd og hjelp.

## Rammer flest kvinner

Stortinget har vedtatt at enker og enkemenn født i 1944 eller senere ikke lenger skal få en årlig oppregulering av gjenlevendetillegget de mottar.

Endringen ble vedtatt av Solberg-regjeringen allerede i desember 2020, men får først effekt fra 2024. Støre-regjeringen har ikke gjort noe for å stoppe endringen.

Regelen vil i hovedsak ramme kvinner som bor alene. NAV har anslått at rundt 50 000 personer rammes, hvorav 93 prosent er kvinner og 7 prosent er menn.

Pensjonistforbundet mener endringen er et usosialt innsparingstiltak som rammer de som bor alene og må dekke alle utgifter selv. Hvor stor effekten blir, vil avhenge av hvor mye gjenlevendetillegget utgjør av den enkeltes alderspensjon. Men det vil svekke deres kjøpekraft resten av livet, da deler av pensjonen ikke lenger skal oppreguleres.

## Ber Stortinget snu

Pensjonistforbundet har advart mot dette siden forslaget kom. 

– Det er hårreisende at kjøpekraften skal svekkes ytterligere i den dyrtiden vi er inne i. Mange sliter med å få endene til å møtes, og pensjonene er allerede underregulert som følge av pensjonsreformen, sier Davidsen.

De siste ti årene har alderspensjon fra folketrygden i gjennomsnitt hatt en realnedgang på 0,3 prosent i året. Prisene har steget mer enn pensjonene har økt, og nå vil dette forverres for en sårbar gruppe.

– Vi ber Stortinget om å snu i denne saken. Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner, sier Davidsen.

[Les mer om pensjon.](/pensjon)

Sterke reaksjoner: Enker taper tusenvis av kroner

Det er lite i [statsbudsjettet for 2024](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/) som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

## **Skatt**

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

## **Innstramming for enker**

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som _gjenlevendetillegg_, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

_Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024._

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

## **Realvekst for alderspensjonister**

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

_Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent._

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

**2023**

*   Lønnsvekst: 5,5 prosent
*   Prisvekst: 6,0 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

**2024**

*   Lønnsvekst: 4,9 prosent
*   Prisvekst: 3,8 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

## **Strømstøtte**

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

## **Minstepensjon**

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

## **Bostøtte**

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene **januar, februar og mars** til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via [Husbanken](https://husbanken.no/person/bostotte/). Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.

Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist



Velkommen til åpent møte hvor vi tar for oss tema "Hvordan rydde opp ved tap av partner?".

Mange er uforberedt på hva som skjer økonomisk og praktisk når partneren faller fra. Selv om en har felles økonomi, kan det by på problemer.

Det er viktig å forberede seg på livets slutt mens man ennå har mulighet til egen påvirkning. Hva skjer etter et dødsfall, og hvordan går en frem for å få ryddet opp etter tap av partner hvis en ikke har forberedt seg?

Ingen påmelding nødvendig. Her er det bare å møte opp, og ta gjerne med deg noen du kjenner. Enkel servering.

Vi får besøk av 3 flotte innledere:

**Kirsten Sandberg Natvig** mistet brått sin ektefelle i 2021, og har selv erfart hvor krevende og komplisert det er å forholde seg til ulike instanser i en sånn situasjon. Hun vil dele av sine erfaringer om hvor vanskelig det var å stå midt oppe i en stor livssorg, og samtidig måtte forholde seg til ulike instanser. 

**Jorge Jensen** er fagdirektør i Forbrukerrådet og har bl.a. erfaring med hvordan en kan forebygge økonomisk sårbarhet for ulike utsatte grupper. Han kommer med nyttige tips om hvordan en best mulig kan forberede seg i forkant, og hva en må gjøre hvis en ikke har klart å forberede seg. I tillegg tar han for seg tema «digital opprydding».

**Fredrik Undheim** er advokat i kontorfellesskapet TP Advokatfirma, og har mye erfaring i hvordan en går frem for å rydde opp i dødsbo, og utforming av fremtidsfullmakt. Han tar for seg tema fremtidsfullmakt. Hvorfor det er så viktig å lage en fremtidsfullmakt, og hva den må inneholde.

Det blir også mulighet for å stille korte spørsmål fra salen.

Møtet er i regi av helse- og sosialutvalget.

**Møteleder: Kirsten Refsnes**, leder i helse- og sosialutvalget Pensjonistforbundet Rogaland

Bilde1

Bilde2

Bilde3

Åpent møte Folkets Hus- Stavanger 02.10.2023.pdf

Plakat

Hvordan "rydde opp" ved tap av partner?

Det var 8 foreninger i Rogaland som gjennomførte valgmøter i forkant av valgdagen 11. september. Fordelt på fylket var det møter i disse kommunene: Haugesund, Sandnes, Stavanger, Hå, Sola og Tysvær. I Tysvær og Hå kommune hadde foreningene der gått sammen om arrangementet, og Tysvær kunne rapportere om et oppmøte på hele 165 personer. Totalt var det over 550 engasjerte eldre som tok turen for å høre hva politikerne hadde å si om dagens eldrepolitikk i kommunene, og hvordan de i fremtiden vil tilrettelegge for at alle skal få en **GOD** og **VERDIG** alderdom❤️

Foreningene hadde forberedt seg godt, bl.a. med en gjennomgang av partiprogrammene og aktuelle eldrepolitiske saker i kommunen. De fleste partiene stilte med sin 1. eller 2. kandidat, og vi bør også være en prioritet med over 1 million potensielle velgere💪

Vi takker foreningene for innsatsen og sier vel blåst! Vi følger opp kommune politikerne etter valget, og vil være en **tydelig, sterk og synlig** stemme i eldrepolitikken.

Valgmøte Haugesund på Havnaberg frisklivssentral

Paneldebatt Haugesund

Paneldebatt Sandnes 2023 1

Paneldebatt Sola 2023

Stavanger

Valgmøter i Rogaland 2023

Politikerne i Sandnes er invitert til å svare på hva de vil gjøre for å skape en mer aldersvennlig kommune - og hva legger de egentlig i ordet aldersvennlig?

Møtet er gratis og åpent for ALLE - ingen påmelding nødvendig.

Enkel servering - Vel møtt!

Paneldebatt - Austrått Bydelshus

Pensjonistforbundet sendt et brev til medlemmene av Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget om de nye fjerntogene, som ikke er universelt utformet. Her krever vi at offentlige transporttilbud blir tilgjengelige for alle.

Norske Tog signerte i mars en avtale med Stadler for innkjøp av 17 nye togsett som skal gå på langdistansestrekningene. Disse mangler universell utforming. De nye togene vil ha trapper inn til toget. Dette gjør adkomsten vanskelig for mange eldre, ikke minst for dem med rullator eller rullestol.

Togene som nå kjøpes inn vil være i bruk i 40-50 år. Det innebærer at personer med mobilitetsutfordringer vil ha et annenrangs tilbud i flere tiår fremover.

Dette er skammelig! Hvordan kan anbudsregler i 2023 ikke kreve at transporttilbudet skal være tilgjengelig for alle? Norske tog har valgt en løsning med to trinn for av- og påstigning. Det er ikke mulig for rullestolbrukere å komme om bord uten hjelp, og heller ikke mulig å flytte seg fra vogn til vogn.

Vi forventer at Stortinget stopper diskrimineringen av passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Offentlige transporttilbud må være tilgjengelige for alle. Dette handler om likestilling, alles rett til å velge klimavennlige løsninger og å skape et aldersvennlig Norge.

Brev til Transport- og kommunikasjonskomiteen - Kollektivtrafikken må være tilgjengelig for alle.pdf

Last ned brevet

Kollektivtrafikken må være tilgjengelig for alle!

Helene Landheim fra Vang deltok i skyting. Det ble treff! (Foto: Finn-Åge Løvlien)

IMG_1407

Vinnerlaget i quiz, fra v.: Nils Erling Myhr, Eva Henny Endresen, Hege Nordahl, Jan Tyriberget og Arne Kjærnet. (Foto: Finn-Åge Løvlien).

IMG_1411

Årets Saval-dager i full gang

Det var stor trøkk på hotellet da 183 delegater og 50 gjester skulle registreres og finne plassene sine, og det var en positiv og spent stemning i salen. Generalsekretær Arne Halaas ønsket velkommen og så åpnet vår forbundsleder Jan Davidsen møtet med en engasjerende og flott åpningstale som skapte stor begeistring i salen! Landsmøtet ble streamet så her kunne alle som ønsket det følge med oss underveis.

Etter åpningstalen var det først tid for gjennomgang av årsberetninger og regnskap. På agendaen stod også behandling av forslag til ny medlemskontingent og vedtektsendringer. Her var det en heftig men sunn debatt, som er svært viktig da vi skal ivareta våre medlemmer på best mulig måte og samtidig drive organisasjonen mot de målene landsmøtet setter. Det ble besluttet å ha kveldsmøte for å komme gjennom alle innleggene, og møtet første dagen ble avsluttet kl. 2200.

Dag 2 startet med et fint musikalsk innslag, deretter entret statsminister Jonas Gahr Støre salen sammen med forbundsleder Jan Davidsen.

Vi fortsatte dagen med behandling av forslag til vedtektsendringer. Her ble det igjen en omfattende debatt, og det er viktig at alle delegaters synspunkt kommer frem. Vi hadde en kort middagspause før vi troppet opp igjen i møtesalen hvor vi tok imot arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen og deretter helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Ministrene tok opp tema som fordelingspolitikk, boligpolitikk, medbestemmelse, digitalt utenforskap, viktigheten av sosiale møteplasser og ivaretakelse av sårbare eldre. Viktige enkeltsaker er ikke minst reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, økning av minstepensjonen og tannhelse inn i egenandelsordningen. Alle ministrene fikk klare tilbakemeldinger fra både forbundsleder og delegater på hvilke forventninger vi har. De ble også minnet på verdien av frivillig arbeid som eldre bidrar med, som i SSB er omregnet til hele 29 milliarder kroner! Vårt budskap er at vi er klar til å bidra med kunnskap, kompetanse og frivillighet - men vi forventer også å ha en selvfølgelig plass i politikken og gode levekår for eldre og uføre.

Dag 3 ble viet arbeidet med nytt handlingsprogram som gjelder frem til neste landsmøte. Dette er et viktig dokument, og det ble grundig gjennomgått. I tillegg ble det foretatt valg av nytt sentralstyre og kontrollkomite. I valgkomiteen var Rogaland representert med tidligere fylkesleder, Hallfrid Kristoffersen. Valgkomiteen gikk gjennom sin begrunnelse for innstilling til kandidater, før selve valget ble foretatt. Forbundslederen stilte seg igjen til disposisjon til stor begeistring fra salen, og hele det nye sentralstyret og kontrollkomiteen ble valgt med akklamasjon! Oversikt over nytt sentralstyre og kontrollkomite finner dere her: [Jan Davidsen gjenvalgt som forbundsleder | Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/jan-davidsen-gjenvalgt-som-forbundsleder?fbclid=IwAR0IU0rVd_YnFgewvB6NwPdCldJ_OJxK4IFtMXaRhlj6WDy-tSeJx0OcEqc)

Åse Lindestam fra vår søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO), holdt en inspirerende hilsningstale til landsmøtet. Hun leder også Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK), hvor vi er glade for å være med.

Vi fikk også et overraskelses besøk av stortingsrepresentant fra Rogaland Mímir Kristjánsson fra Rødt, som bl.a. tok for seg det ufattelige faktum at minstepensjonistene ligger langt under EU's fattigdomsgrense. Han ble takket av salen med stående applaus!

Etter tre lange arbeidsdager fra tidlig morgen til sen kveld kunne deltakerne nyte en velfortjent festmiddag med underholdning, og tid til sosialt samvær. Dette er også en viktig arena for delegatene hvor det utveksles erfaringer og en henter gode råd og tips til videre arbeid.

Vi fikk melding på forhånd om at vi kunne vente oss en "kunstnerisk overraskelse" under festmiddagen. At vi skulle få besøk av selveste Wenche Myhre hadde vi ikke forventet. Hun leverte et fyrverkeri av en forestilling, og det er utrolig å tenke på at den dama er 76 år! 😍

Siste dag ble avsluttet med godkjenning av nytt handlingsprogram og en presentasjon av det nye sentralstyret. Vi er heldige som har så flotte og kompetente representanter som stiller seg til disposisjon. Og jammen fikk vi ikke enda et overraskende besøk, denne gang av SVs leder Kirsti Bergstø. Hun tok opp tema som tannhelse, beregning av pensjon og forhandlingsrett. Hennes innlegg ble også møtt med jubel fra salen.

Det at ministerne og fremtredende politikere tar seg tid til å besøke landsmøtet vårt viser tydelig at vi er en organisasjon som legges merke til, og anses som et viktig talerør som må anerkjennes💪❣️

Vår gjenvalgte forbundsleder oppsummerte landsmøtet, og takket alle for et godt gjennomført landsmøte. Vi ble hilst av gårde med nok et flott musikalsk bidrag, før vi tok fatt på hjemreisen.

Vi ser veldig frem til å ta fatt på denne nye perioden og delegatene takker våre tillitsvalgte for tilliten. Vi er klar til videre innsats for våre medlemmer!

Nytt sentralstyre valgt på Pensjonistforbundets 31. ordinære Landsmøte 2023

347444985_3457099017865527_225524319100350240_n

Jonas med blomst fint bilde

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen

Marte Mjøs Pedersen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingild Kjerol

Stortingsrepresentant fra Rogaland, Mímir Kristjánsson

FullSizeR1

Søsterorganisasjon i Sverige, Pensionärarnas Riksorganisation (PRO) representert v/Åse Lindestam

347272701_149154768078674_7099385553732819480_n

Vår folkekjære artist, Wenche Myhre, er et fyrverkeri på scenen

20230531_182248

received_3286842141606302

Oppsummering fra Landsmøte 2023 

Aktivitetene i mai startet med medlemsmøte 10. mai hvor det var hele 113 personer som møtte opp. Her fikk de besøk av Torvald Ree, som fortalte om Bryne og Brynegarden. Et spennende og utfyllende referat fra møtet finner du helt nederst i denne artikkelen👇

17\. mai stilte de opp til flott feiring i folketoget, og dette var også en historisk hendelse da det var første gang Time Pensjonistlag deltok som forening. Lederen ble intervjuet av TV Vest, og de gjorde godt inntrykk langs ruta!💪🌞

Lørdag 03. juni stilte de opp med stand under Jærnåttå 2023. Her var det gratis kaffe, twist, slikke pinner, handlenett, og klemme-hjerter, brosjyrer og mye info. Det var også en tippe konkurranse., hvor vinneren fikk et gavekort på Bryne kino på 250,- kr. Det ble tegnet 2 nye medlemmer i løpet av dagen.

Vi takker for flott rapportering og bilder og ønsker masse lykke til med det videre arbeidet!❤️

Flott utrustet stand på Jærnåttå 2023

Resized_20230603_114032

Flotte representanter fra Time Pensjonistlag i folketoget

Resized_20230517_154921

Referat frå medlemsmøte 10 mai 2023.pdf

Aktivitetsrapport Time Pensjonistlag

Pensjonen øker med 8,54 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

[**Du kan sjekke hvor mye DIN pensjon øker ved å bruke vår pensjonskalkulator.**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator-2023)

Uføretrygden øker med 6,41 prosent med virkning fra 1. mai. 

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet den 15. mai og regjeringen presenterte sitt tilbud den 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

_Du kan se opptak av webinar om trygdeoppgjøret med Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl nederst på denne siden._

## Initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør. 

Pensjonsøkningen blir større fordi 0,75-fratrekket er fjernet. 

Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. 

Pensjon øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Tidligere økte pensjon i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. 

Den nye metoden med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten gir en økning i år på 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

## Økningen av pensjonen

Det er årsveksten vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 5,4 prosent. For alderspensjon er økningen 6,91 prosent på årsbasis. Det betyr at kjøpekraften anslås styrket med 1,4 prosent i år.

I fjor ble imidlertid årsveksten i pensjon 4,12 prosent, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften redusert med 1,6 prosent. Ser man kjøpekraftsutviklingen for 2022 og 2023 samlet, anslås den til -0,2 prosent. Selv med høy vekst i år, har du fremdeles lavere kjøpekraft av din pensjon i 2023 enn i 2021. 

## Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Den øker med 6,41 prosent fra 1. mai slik at ny G blir 118.620 kroner.

## Uinnfridde krav

I tillegg til økningen på 8,54 prosent fra 1. mai, krevde Pensjonistforbundet et løft av de lavere pensjoner.

– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier Jan Davidsen. Den sterke prisveksten rammer de med lave inntekter hardest. Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner (enslige)/ 211.500 (gifte/samboende).

Pensjonistforbundet viser til at pensjonistene i fjorårets oppgjør ble snytt for til sammen 2,2 milliarder kroner. Dette var penger pensjonistene skulle hatt som følge av at regjeringen la til grunn et lønnsvekstanslag som var rekordstore 1,1 prosentpoeng for lavt, som den kun har etterbetalt halvparten av. Pensjonistene har 2,2 milliarder kroner til gode - dette krever vi at pensjonistene får etterbetalt i år, og at det brukes til å løfte de lavere pensjonene.

## Anstendighetsløft

Som følge av alliansen med SV og Frp om et anstendighetsløft for pensjonister, fikk vi også gjennomslag for at trygdeoppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling på vårsesjonen. 

– Vi håper at våre gjenstående krav om full kompensasjon fra 2021, og et løft for dem med lavere pensjoner blir innfridd i behandlingen i komiteen på Stortinget. Vi forutsetter at regjeringen denne gangen gjør opp oppgjøret med SV, og ikke går til Høyre for ikke å gi oss det vi rettmessig har krav på, avslutter Jan Davidsen.

**Se webinaret om resultatet fra trygdeoppgjøret her:**

Så mye øker pensjonen din i år

Pensjonistforbundet er delvis fornøyd med revidert budsjett, men savner en sterkere sosial profil.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) inneholdt som forventet en justering av bevilgningene til alderspensjon. Det var godt kjent at anslagene i det opprinnelige budsjettet var altfor lave. Basert på anslagene i revidert budsjett øker pensjonen med 6,9 prosent på årsbasis, som betyr en økning på 8,5 prosent fra 1.mai. Men regjeringen skryter på seg en satsing som egentlig kun er en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor.

Det samme er tilfelle for regjeringens omtale av skattelette for pensjonister. Også her blir pensjonistene kompensert for en feil i statsbudsjettet for 2023, som medførte at minstepensjonister måtte betale skatt og at mange alderspensjonister måtte betale mer skatt.

## Tilfreds med opprydding

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for pensjonister med lave pensjoner. Det skal blant annet sikre at enslige minstepensjonister, uten annen inntekt enn alderspensjonen fra folketrygden, ikke må betale inntektsskatt.

Pensjonistforbundet hadde i forkant krevd en justering av skattesystemet. Vi er tilfredse med at regjeringen rydder opp i dette, da det opprinnelige skattesystemet for 2023 ville gitt økt skatt for de laveste pensjonene. 

– Det er på høy tid at pensjonistene får et oppgjør som øker deres kjøpekraft. Vi er inne i en tid hvor prisene øker kraftig, og pensjonistene har mange år bak seg med svært dårlig utvikling av pensjonen. Vi savner et løft for de med de laveste pensjonene og vil fremme dette som krav i trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Kravene overleveres regjeringen mandag 15. mai.

## Forsiktig satsing på flere omsorgsplasser

Pensjonistforbundet mener det er bra at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser tilføres ytterligere 200 millioner kroner i 2023. Det kan i beste fall gi 1000 flere plasser. Regjeringen ønsket opprinnelig at tilskuddet ikke skulle tilføres midler i 2023, men med påtrykk fra Pensjonistforbundet fikk SV tilskuddet på plass igjen i budsjettforhandlingene.

– Det er stor mangel på sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Derfor setter vi pris på at regjeringen har snudd og tilfører tilskuddsordningen mer penger. Vi er positive til Bo trygt hjemme-reformen og liknende tiltak i senere år, men vi må ta innover oss at med flere eldre, så blir det behov for flere sykehjems- og omsorgsplasser, sier Davidsen.

## Mer til spesialisthelsetjenesten

Sykehusene tilføres 6,2 ekstra milliarder kroner, men 3,7 av disse er for å dekke økt prisstigning og økte lånerammer. Den reelle økningen er derfor 2,5 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av spesialisthelsetjenesten og støtter derfor denne varige budsjettøkningen, men skulle gjerne sett at den var større, gitt utfordringene sykehusene har.

## Kommunene får litt mer

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av kommuneøkonomien. Oppgavene kommunene er tildelt har økt mer enn finansieringen av dem. I det siste året har dette forholdet blitt verre på grunn av pris- og kostnadsvekst.

Kommunene får i 2023 en ekstraordinær kostnadsvekst på hele 6,9 milliarder kroner. Samtidig har skatteinntektene økt med 4,3 milliarder kroner. Kommunene mangler derfor 2,6 milliarder kroner, som de nå får kompensert av regjeringen.

Samtidig legges det til ytterligere 600 millioner kroner. Samlet sett er derfor kommunesektoren litt styrket sammenliknet med statsbudsjettet for 2023.

– Regjeringen skal ha ros for raskt å ha dekket kommunenes økte kostnader. At det i tillegg bevilges 600 millioner kroner er et lite skritt i riktig retning, men med de uverdige forholdene i eldreomsorgen i mange kommuner, er dette altfor lite. Kommunene har fortsatt ikke fått kompensert for pris- og kostnadsveksten i fjor, så deres handlingsrom er ikke utvidet, sier Davidsen.

## Flere blir kompensert for kostnadsvekst

En fellesnevner for RNB er at mange som tilføres mer egentlig kun får kompensert for økte kostnader. Ett eksempel er frivilligsentralene, som får 23,2 millioner kroner mer enn i statsbudsjettet for 2023, men der økningen kun er et «tilskudd som tilsvarer en prisjustert videreføring av tilskuddsnivået for 2022.». Flere eksempler finnes.

## Bostøtteordninger videreføres

I forbindelse med de høye strømprisene vinteren 2021 – 2022 ble det vedtatt ekstrautbetalinger til bostøttemottakerne i vintersesongen, samt midlertidige endringer i bostøtteregelverket som sikret at flere husstander var aktuelle for ordningen. Begge disse ordningene videreføres ut året, slik at omtrent 22.000 husstander fortsatt får støtte.

Regjeringen foreslår ekstra utbetalinger for oktober, november og desember 2023. Dette utbetales i november og desember 2023 og januar 2024. Ekstrautbetalingen for oktober blir på 1000 kroner, mens den blir på 1500 kroner for november og desember.

I tillegg vil mottakerne motta 150 kroner per hustandsmedlem ut over det første i alle disse månedene.  

## Strømstøtteordningen forlenges ut 2024

Regjeringen foreslår at strømstøtten forlenges ut 2024. Fra september 2023 skal den baseres på spotpriser time for time istedenfor månedssnitt. Forslaget innebærer at du får strømstøtte for hver time spotprisene på strøm i ditt område overstiger 70 øre per kilowattime.

Fra juni i år vil strømstøtten dekke 90 prosent av kostnadene over 70 øre per kilowattime. En husholdning vil fortsatt få strømstøtte på forbruk på opptil 5000 kwt per måned. 

## Hva med Bo trygt hjemme-reformen?

Pensjonistforbundet savner mer omtale av og konkrete tiltak i RNB som kan underbygge Bo trygt hjemme-reformens. Det står imidlertid lite om den og det er ingen økonomiske tiltak, utover 30 millioner kroner til en utvidelse av KS’ Tørn-prosjekt.

Det står ingenting om eksempelvis Husbankens virkemiddelapparat i reformen, utover at vedtaket om å avvikle heistilskuddet dessverre fortsatt gjelder.

Dette gjør at vi lurer på om det blir en reform uten finansiering.

## Noen av sakene vi savner i RNB

*   En videre satsing mot digitalt utenforskap
*   Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre
*   En forhandlingspott i trygdeoppgjøret til andre forhold enn pensjon
*   Tiltak for pårørende
*   Billigere tannhelsetjenester for eldre
*   En forbedring av uføres pensjonsvilkår
*   Gjeninnføring av etterlattepensjon
*   Mer til tiltak mot vold og overgrep mot eldre
*   Økt satsing på kvinnehelse
*   At aldersdiskriminerende tiltak som finansieringsordningen for ressurskrevende brukere og rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke bestemmes av aldersgrenser, men av reelle behov.

Vi savner en sterkere sosial profil i revidert nasjonalbudsjett

**VIKTIG MED HANDLEKRAFT TIL BESTE FOR KOMMUNENS ELDRE OG OMSORGSTRENGENDE**

De eldre og deres pårørende ønsker at politikerne tar tak, løfter i flokk og finner gode løsninger. NRK Brennpunkts søkelys på eldreomsorgen avdekket ille og uverdige forhold. Det vi ikke må gjøre nå er å generalisere helse- og omsorg utfra Brennpunkts avsløringer. Vi bør lytte og lære av alle som opplever ypperlig service, enestående stå på vilje fra ansatte og ros fra pasienter som får god pleie og behandling i Nordre Follo. Men også til de som opplever det motsatte.

**Stoppskilt i kommunene**

Kommunene har over tid fått stadig flere oppgaver og større ansvar for nye grupper med komplekse diagnoser og funksjonstap, uten at det har fulgt nok penger med. Dette mener vi går på bekostning av tjenestene til våre eldre.

**67-årsgrensen må fjernes**

Vi mener også at den statlige toppfinansieringen til kommunene for særlig ressurskrevende brukere også må gjelde for de som er over 67 år. Eldre over 67år har samme behov for behandling, bistand og omsorg. De har samme behov for en toppfinansiering av sitt tjenestetilbud som yngre med funksjonsnedsettelser og sykdom. Flere heldøgns omsorgs plasser.

Samarbeidsutvalget i Nordre Follo er glad for at det er vedtatt “Bo trygt hjemme” reform som betyr at eldre skal kunne bo lenger i eget hjem, men dette vil bety at det bør bli en stor utbygging av de døgn baserte hjemmetjenestene. Vissheten om at du kan få de tjenestene du har behov i vår kommune når du trenger det er en forutsetning for en verdig eldreomsorg.

**Styrket rettssikkerhet for sykehjemsbeboere**

Dersom man bor hjemme eller i omsorgsbolig får man et skriftlig vedtak om innholdet i tjenestetilbudet. Flytter du på sykehjem så faller vedtakene bort. Her bør man se på hvilke vedtak som ikke bør falle bort. Man er i en av de mest sårbare omstillingene i livet og har aller størst behov for helse- og omsorgstjenester.

**Pårørende må få anstendig vilkår**

Pårørende er en viktig aktør på omsorgsfeltet i kommunen vår. Dersom de kommunale helse- og omsorgstjenestene i kommunen svekkes, rammes ikke bare våre eldre og de som har behov for omsorg, men også de pårørende. De pårørende påføres helsemessige problemer, de kan få for lite avlastning og de kan også få økonomiske utfordringer. Derfor må det av de ansvarlige statsråder lages en pårørende politikk for dem som tar på seg store omsorgsoppgaver. Det kan være bedre permisjonsregler og kompetanse ordninger som gjør det mulig å kombinere yrkesaktivitet og omsorg.

Til slutt vil vi nevne at det er viktig å handle nå! 2023 er starten på et tiår der utfordringene i pleie- og omsorgssektoren også i vår kommune vil nå nye høyder. Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 % i landet vårt fram mot 2030. Alle bør få den hjelpen de trenger når de trenger det. Det er også viktig at eldre skal få hjelp til å mestre sin egen hverdag og være trygge på at Nordre Follo kommune har tilbud om omsorgsboliger og sykehjemsplasser når man trenger det.

Med hilsen Samarbeidsutvalget i Nordre Follo

Fra venstre Dag Johanson fra Oppegård, Randi Aga fra Kolbotn og Liv Karin Dahle fra Ski   Foto: privat

Kari Myhre fra Oppegård og leder Anne-Grethe Eriksen, Kolbotn.  60+ Langhus var dessverre ikke tilstede da bilde ble tatt.  Foto:  Privat

Uttalelse fra Samarbeidsutvalget i Nordre Follo

 _Forslag A) Verdige helse- og sosialtjenester_

Pensjonistforbundet Østfold vil takke NRK for at programmene Brennpunkt har avslørt virkelige alvorlige forhold i eldreomsorgen. Forhold som er hjerteskjærende og fullstendige uakseptable i vårt velferdssamfunn.

Et hvert tilfelle som er i nærheten av de avslørte, er et sykdomstegn for eldreomsorgen. Det viser at det haster med å ruste opp helse- og omsorgssektoren for å sikre de eldre med omsorgsbehov verdighet, trygghet og kvalitet.

Selv om avsløringene har vært en vekker, må vi ikke la brennpunktavsløringene gi oss det inntrykk at all omsorg er i krise. Vi vet at i de fleste kommuner er det en god omsorg som det kan bygges videre på for å møte framtidens omsorgsbehov.

For å møte morgendagens helse- omsorgsbehov er det helt nødvendig med mer penger til sykehusene og kommunene. Men det er ikke nok å bare bevilge mer penger. Det må bli et bedre samarbeid mellom profesjoner, et bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene, økt kompetanse, flere heltidsstillinger og større bemanning. Videre må det hele tiden søkes etter bedre struktur og organisering som gir tryggere og bedre omsorg.

I en ny struktur må det ses på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører.

Pensjonistforbundet Østfold vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alderdommens faser.

Pensjonistforbundet Østfold vil i kommende årsmøteperiode sette søkelyset på kommunenes helse og omsorgstjenester. Videre vil vi sette søkelyset på samarbeidet mellom sykehus og kommunene.

Samtidig som Pensjonistforbundet Østfold skal ha fokus på en verdig helse- og omsorgstjenester for eldre, oppfordrer vi alle kommunene ved eldrerådene om å sette både dagens og framtidens eldreomsorg i egen kommune på dagsorden. Framtidens helse- og omsorgstjenester må formes nå.

Pensjonistforbundet Østfold

Verdige helse- og sosialtjenester

Skatteutvalget ble opprinnelig nedsatt av Solberg-regjeringen, men har arbeidet videre etter at Støre-regjeringen tok over. Utvalget var ledet av Ragnar Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. 

Skatteutvalget overleverte sin fyldige rapport «Et helhetlig skattesystem» med forslag til endringer i skattesystemet til finansminister Vedum i desember 2022.

## Webinar om skatteforslaget

Sindre Farstad, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, gjennomgår i dette webinaret hvilke konsekvenser skatteutvalgets forslag vil kunne få. Utvalget foreslår en rekke endringer av skattesystemet, men her tar vi for oss hvordan utvalgets forslag slår ut for pensjonister.

Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene for å gi skattelette til dem som er i arbeid. Det er pensjonistene ikke særlig fornøyd med. Pensjonistforbundet ønsker i utgangspunktet at det betales nok skatt til å sikre gode velferdstjenester og pensjoner. Men her legges det opp til en byrdefordeling som rammer pensjonisten på en uforholdsmessig måte.

Økt merverdiavgift og skatt på bolig rammer alle, men utgjør en større andel av inntekten til dem med lav pensjon. Det har uheldige fordelingsvirkninger. Kompenserende tiltak foreslås av utvalget som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Det er gode tiltak, men svært få pensjonister får nytte av dette. 

Er du allerede pensjonist slår skatteforslagene rett inn og reduserer din kjøpekraft. Det er pensjonen du får utbetalt etter skatt som du skal leve av. Økt skatt rammer på samme måte som en pensjonsreform som strammer inn den årlige pensjonen din. Dette kommer på toppen av levealdersjustering og underregulering av pensjon under utbetaling. 

Det er et mål at man i overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist skal kunne opprettholde en tilvant levestandard. Med utvalgets forslag blir det et større fall i inntekt ved overgang fra yrkesaktiv til pensjonist. 

Skatteutvalget foreslår et bunnfradrag i formuesskatten på 6,4 millioner kroner per person, dvs. 12,8 millioner for ektepar. Når den ene ektefellen dør, vil bortfallet av bunnfradraget gi et stort utslag i formuesskatten. Samtidig må den etterlatte selv betale boligskatten.  Mange vil i fremtiden oppleve at pensjonen ikke øker når ektefellen dør. Du kan imidlertid oppleve å få en betydelig økt skatteregning, som følge av at bunnfradraget for formuesskatt halveres, og samtidig skal skatten på egen bolig fordeles på én og ikke to personer. I tillegg kommer eventuell eiendomsskatt og kommunale avgifter, som må fordeles på færre personer.

  

_Utredningen er sendt på høring med frist til 15. april. Pensjonistforbundet vil sende inn våre synspunkter gjennom et høringssvar._

- Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene

Tirsdag 28.03.23 var det nærmest en fullsatt sal på Quality hotell Grålum.

Det var flott underholdning av kultur fra kulturnettverket og interessante innholdsrike innslag fra flere foredragsholdere.

Vi startet dagen med flott kulturinnslag, som dere kan se i bildet over. Der avsluttet de med en flott sang fra forestillingen om Yngve, som vi mange av oss var heldig å fikk delta på i høst, med gode tilbakemeldinger fra samtlige deltakere.

337747744_2035713170096287_8760618140220258458_n

Vi var heldige å få et innslag om samspillet mellom sykehus og kommunenes omsorgstjenester av en engasjert samhandlingssjef; Odd Petter Nilsen. Det var veldig interessant og lærerikt for mange.

337759297_181040984754616_2920674706172679555_n

Vi var like heldig med  den engasjerte representanten fra forbundet sentralt; Inger-Marie Stokker. Det settes stor pris på å få overrukket slik viktig informasjon om forbundet sentralt, på en så engasjert og interessant måte. Flere hadde ordet til saken, og det ble gitt gode svar på det aktuelle. Takk for det!

337690973_3743081515923316_6544827759357574919_n

Fylkesleder ble oppnevnt også som dirigent ved dette årsmøtet, og tok den rollen på en veldig god og humoristisk måte ved å gi ordet videre - som en utvalgt dirigent ellers ville gjort.

337731556_746265133712378_6007054912175800261_n

337699625_1050169295943647_6985421572455251162_n

Vi var heldig å fikk besøk også i år av Tom B. Johansen, som så fint orienterte oss om samarbeidet mellom fagforbundet og pensjonistforbundet og hensikten om å stå sammen. Han informerte oss også om mulighetene til å sammen kunne søke om midler til samarbeidsprosjekter, noe vår fylkesleder også viste tydelig interesse for. Det enes om å invitere til et samarbeidsmøte så raskt som mulig, og vi vil takke for mulighetene dette vil gi oss.

337784459_173112445629947_6958790332735726179_n

Det var også, etter vedtektene lagt frem forslag til styremedlemmer fra valgkomiteen ved deres leder Signe Øye. I tillegg skulle det også gis forslag til delegater ved landsmøtet 2023. Valgkomiteen har som tidligere gjort en fantastisk jobb, og gleder oss over å se hvordan neste årsmøteperiode vil jobbe og hva vi vil jobbe med.

På tampen av møtet ble det også tildelt en liten utfordring, og resultatet vil dukke opp på vår facebookside like over påske.

Det ble overrekkelser av blomster, både til de gode innslagene på vår store dag, og til styremedlemmer som har gjort en fantastisk jobb til nå og de som har ytet litt ekstra for å få årsmøtet til å bli så vellykket som det gjorde, til dere alle ønsker vi igjen å si; tusen takk!

Nå går vi en ny og spennende årsmøteperiode i møte, og gleder oss over alle våre planer for å få gjennomført så mye som mulig av alt det vi ønsker.

  

Takk for et fint møte,

Pensjonistforbundet Østfold.

337662331_461409816159379_2585086168713040316_n

337686040_3299549650296704_8758176845600316657_n

337696262_1080805673309076_2570135182509733732_n

337739543_1536696736822523_4971700354596969336_n

337770442_6034973323254873_7595564269451563573_n

337796369_228312596514915_8736319950029341369_n

337771273_534693112152043_7554595036695339040_n

Årsmøtet 2023

Den 30. mars ble resultatene fra undersøkelsen Helsepolitisk barometer 2022 lagt frem. Undersøkelsen kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål, og stiller også spørsmål om pensjonisttilværelsen.

Resultatet viser at 74 prosent av respondentene har lagt planer for hvordan de skal få en god alderdom, for eksempel har de tenkt gjennom hvordan de skal få en trygg økonomi (51 pst), holde seg fysisk aktiv (39 pst) og hvilken type bolig de vil bo i (31 pst).

## Eldre tar ansvar

I undersøkelsen kommer det også frem at majoriteten mener at stat og kommune bør bidra med tilskudd slik at man skal kunne bo i dagens bolig livet ut.

80 prosent er enige i at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Ved fylte 60 år har de fleste funnet den boligen de vil bo i livet ut

\- Eldre mennesker har tatt ansvar for egen helse og livssituasjon hele livet, og fortsetter med det når de blir pensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen, og legger til:

\- Det er viktig å huske på at 85 prosent av eldre klarer seg uten hjelp. Dagens eldre har bedre helse enn tidligere generasjoner og er viktige bidragsytere i samfunnet. Men med økt alder øker sannsynligheten for svekket helse. Alle har et ansvar for egen helse og livssituasjon, men det kan ikke bare være et individuelt ansvar.

## Kvalitet på offentlige tjenester

En god og forebyggende folkehelsepolitikk må legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse gjennom hele livet. Og når man trenger hjelp fra det offentlige, må man være trygg på å motta tjenester av god kvalitet til rett tid.

Det forutsetter en styrking av helse- og omsorgstjenestene i møte med at vi blir flere eldre. Mer penger, flere hender og nok sykehjemsplasser må til.

Helsetilstand og livssituasjon er både et resultat av hvilket liv man har levd før man ble gammel, og hvilket liv man lever som gammel. Å spise sunt, bevege seg, være sosial, engasjere seg for eksempel i eldreråd og frivilligheten, og å tilpasse boligen sin slik at den er egnet til å bli gammel i, er grep som kan bidra til å gjøre pensjonisttilværelsen god. Men det varierer i hvilken grad man har mulighet til å ta slike valg. Det handler både om økonomi og omstendigheter man i begrenset grad kan styre, som  sykdom og andre livsbelastninger.

## Aldersvennlig samfunn

For at eldre skal kunne ta helsefremmende valg, må det blant annet utvikles et aldersvennlig samfunn. Et aldersvennlig samfunn kjennetegnes av at det er tilgjengelig og inkluderende for alle aldersgrupper, og at eldre kan delta i samfunnet på lik linje med andre, uten aldersdiskriminerende barrierer.

Kommunene kan spare betydelig på nåværende og fremtidige omsorgsutgifter ved å legge forholdene til rette for mer aktivitet og høyere deltakelse, som samtidig gir eldre økt livskvalitet. Det omfatter alt fra kurs som gjør at eldre kan delta på digitale flater og ta i bruk velferdsteknologi, via treningsgrupper for å bevare styrke og balanse, til varierte kulturaktiviteter. Det handler også om en bevisst areal- og boligpolitikk som fremmer aktivitet og deltakelse.

## Sosiale forskjeller

Til tross for at mange eldre har god helse, er de sosiale ulikhetene betydelige. Selv om levealderen har økt for alle, har den økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt. Den enkeltes mulighet til å ta sunne og gode valg og til aktivitet og deltakelse forutsetter en anstendig inntekt. Å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og å utrydde fattigdom blant pensjonistene, er derfor også viktig for å redusere de sosiale ulikhetene i eldrebefolkningens helse.

Vi finner ulikheter i alderspensjonistenes økonomi knyttet til kjønn, yrkesbakgrunn og pensjonsopptjening.

Pensjonistforbundet krever et løft av minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, og at forhandlingsretten gjeninnføres i trygdeoppgjørene, slik at vi får virkemidlene til å bekjempe forskjeller og sørge for at pensjonistenes inntekter ikke sakker akterut. Det har også en helsegevinst.

## Boliger tilpasset alderdommen

Ønsket om å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, vil mange kjenne seg igjen i. Derfor er vi opptatt av at «Bo trygt hjemme»-reformen må ha gode tiltak og løsninger for å ivareta eldres boligbehov. Det må legges til rette for at den enkelte kan tilpasse boligen slik at det går an å bli gammel i den. Hvis målene skal nås, må det også bygges flere tilpassede boliger.

Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En av de store utfordringene er at egenkapital i gammel bolig sjelden holder til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen. Det må man også finne en løsning på.

## Tilskuddsordninger til bolig

Husbankens boligundersøkelse for 2022 viser at 7 av 10 mener at det offentlige har ansvaret for boligtilpasning. Blant eldre er dette tallet høyere, samtidig som mer enn halvparten av dagens eldre bor i boliger som ikke er tilpasset endringer i funksjonsnivå.

Pensjonistforbundet mener det haster med å etablere en statlig tilskuddsordning i Husbanken til tilpasning av egen bolig, for en lang og trygg alderdom i eget hjem. I tillegg må de statlige tilskuddsordningene som kommunene kan benytte seg av for å bygge boliger tilpasset eldres behov utvides.

Det må også komme midler til kommunal boligveiledningstjeneste for eldre, med fysisk tilstedeværende boligverter/kontorer.

## Sammensatt gruppe

\- Våre medlemmer er opptatt av svært mange saker, fra økonomi og eldrepolitikk til helse og medvirkning. Eldre er, på lik linje med andre aldersgrupper, en sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og ulike behov, sier Jan Davidsen.

Stadig flere lever en større andel av sitt liv som eldre, for mange varer pensjonstilværelsen i 20-25 år. Blant pensjonistene finner man både moren på 90 år og datteren på 65 år. Derfor er helsesakene eldre er opptatt av og hvilke grep den enkelte kan ta, mangfoldige og sammensatte.

\- Felles for alle, er ønsket om å kunne ha en trygg alderdom i forvisning om at man får den hjelpen man trenger når behovene melder seg. Når media avdekker at dette ikke er tilfelle for alle, skaper det naturlig nok uro og utrygghet. Pensjonistforbundet vil derfor understreke hvor viktig det er at en reform for å bo trygt hjemme ikke må stå i veien for nok sykehjemsplasser, sier Davidsen.   

Her finner du presentasjonen av Helsepolitisk barometer 2023 (PDF):

[https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023\_presentasjon.pdf](https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023_presentasjon.pdf)

3 av 4 planlegger egen alderdom

Fredag var det nok en gang pubkveld på Vilberg helsetun, og som vanlig var det stor partystemning. Ikke ukjente Vidar Engen blir 97 år i august, og har fortsatt glimt i øyet og ikke minst snert i sine kommentarer. - Det blir ikke mer moro enn det man gjør det til sjøl, men der tok jeg jammen feil!

Og mannen som i mange tiår drev elektrikerfirmaet Vidar Engen AS, og med over 50 års fartstid i Eidsvoll Mannskor, mener at pubtilbudet på Vilberg er livsforlengende:

\- Nå blir jeg 97 i august, og det er ikke lenge til 100. Det får være målet, og med jevnlig pubkvelder her på Vilberg skal vel det være mulig, sier Engen med sitt sedvanlige glimt i øyet.

Enhver bar med respekt for seg selv har en bardisk, og for noen uker tikket det inn et ønske hos snekker-karene på Gladbakk; Livsglede for eldre og pubcrewet på helsetunet ønsket seg en bardisk. Og nei er et ord som ikke finnes i vokabularet til snekker-kara.

\- Det er ikke hver dag vi lager en bardisk, men det betyr jo ikke at vi ikke kunne lage en, sier Svein Walter Olsen, som en av de fire på snekkerboden som har jobbet med bardisken. - Jeg hadde noen kontakter på min gamle arbeidsplass i Oslo, og da fikk vi det vi trengte av materialer.

Og knappe to uker senere sto bardisken fiks ferdig, og fredag kveld var det dags for innvielse. - Dette ble så bra som det er mulig å få det, sier Titten Sørgård, som er en del av pubcrewet på Vilberg.

\- **Aktive Eldre Midtbygda sponset oss med 5000 kroner** til materialer, og snekkergutta ved Eidsvoll Frivilligsentral har både designet og laget verdens kuleste bardisk. Vi er rett og slett overlykkelige over å få en spesialdesignet bardisk som kan brettes sammen slik at den kan fraktes i heisen og brukes rundt på huset.

Og at den nye bardisken slo an fikk EidsvollPuls se med egne øyne. Jose de Sousa, som til vanlig jobber på kjøkkenet, var bartender og disket opp de lekreste drinker. - Dette er så fantastisk å oppleve. Å se hvordan stemningen i puben gjør at beboerne livner til er fantastisk. Se bare på det paret der, sier de Sousa og nikker i retning av et eldre par som har funnet hverandre på en pubkveld på Vilberg. - Det er så rørende at jeg få tårer i øynene, sier han før han må haste videre for å lage en ny drink til en feststemt beboer på Vilberg.

Og ute på gulvet, som for anledningen var omgjort til et dansegulv, danset et eldre par tett etter romantiske toner fra Ingrid Elin Williams…..

Birthe og Rolf har funnet hverandre under en pubkveld på Vilberg!


Nyheter

Module title

Hyggekveld med dans.

Vi er eldrekraften

Viktige vedtak fra årsmøtet 2025!

Besøksadresse

Postadresse