Helse og omsorg
Pårørende må ikke tas for gitt!
Pårørendes innsats går utover deres fritid, helse og yrkesdeltakelse. Vi mener det nå legges en for stor byrde på pårørende.
– Det er i dag 140 000 årsverk som utføres av pårørende, og 142 000 av ansatte i kommunene innenfor helse- og omsorgstjenestene, sier Anita Vatland, leder i Pårørendealliansen. TEKST: ANNE WENNBERG, FOTO: ELLEN J. JARLI
Publisert 19. Sep 2024, kl. 13:52
Sist redigert 19. Sep 2024, kl. 13:52
«Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv.»
– Pårørende gjør en svært verdifull jobb for samfunnet, og vi ønsker å gjøre livet deres lettere når det er tungt, sier Anita Vatland, som er stinn av fakta om hvordan det står til når det gjelder både belastning og samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgssektoren.
Pårørendealliansen har seks kampsaker:
– Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv. Dessverre blir oppgavefordelingen mellom kommunen og de pårørende en oppgaveforskyvning. Det er mye basert på ildsjeler. Vi mangler kanaler for dialog. I skolen har man kontaktlærer, i arbeidslivet tillitsvalgte. Vi trenger ansvarlige i kommunene og på sykehusene for dialogen med pårørende, og ansvaret for forsvarlig helsehjelp må plasseres hos kommunen, understreker Vatland.
På grunn av befolkningssammensetningen, blir det stadig færre familiepårørende. Det er også et faktum politikerne må ta med i beregningen, når de bevilger penger og stiller krav til kommunene.
– Det er i dag 140 000 årsverk som utføres av pårørende og 142 000 årsverk av ansatte i kommunene innenfor helse- og omsorgstjenestene, forteller Vatland, og legger til at kommunene kan bli smartere i samarbeidet med de pårørende om de lytter til dem. De yter jo halvparten av innsatsen!
Hun mener det er mange måter å vise at kommunene verdsetter de pårørendes innsats:
– Spør gjerne: Hva trenger du for å orke å stå i situasjonen? Det er mange måter å støtte pårørende på. Det er viktig med avlastning og praktisk hjelp, slik at den pårørende har overskudd til å være det. Kommunene må spørre seg: Hva kan vi gjøre annerledes? Og de må bli bedre til å få ut informasjon i flere kanaler.
Anita Vatland ser også en tendens til at helsevesenet glemmer at de pårørende kan gi viktig informasjon om pasienten, og også av den grunn bør lyttes til.
Nå er noe i ferd med å skje, som gir grunn til optimisme.
– Vi får gehør nå, på nasjonalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en pårørendeavtale for bedre samarbeid mellom kommunene og pårørende. De fleste vil jo hjelpe, men de færreste vil være pleiere for sine nærmeste, sier Anita Vatland.
Hennes engasjement for pårørende ble vekket under «eldreopprøret» for ti år siden.
– Jeg oppdaget et behov, og begynte å jobbe som konsulent for pårørende som trengte hjelp til å finne fram i systemet. Jeg er utdannet økonom, og hadde jobbet i legemiddelbransjen. Vi var flere som fant ut at når man så bort fra de ulike diagnosene, hadde de pårørende de samme utfordringene, og de ble tatt for gitt. Burde vi ikke alliere oss, tenkte vi, og så gjorde vi det. Vi åpnet for medlemskap i 2018. Nå har vi 40 medlemsorganisasjoner og rundt 800 000 tilknyttet oss, forteller hun, som også selv har opplevd rollen som pårørende, både for en svoger og for sin egen mor.
I halvannet år fra oppstarten av Pårørendealliansen jobbet hun frivillig, og takker mannen som forsørget henne i denne perioden. Kollega Anne-Grethe Terjesen og jeg sammen fikk dette opp å stå med godkjennelse fra Helse- og omsorgsdepartementet, og siden har ting skjedd fort.
– Norge var det siste landet som fikk en nasjonal pårørendeorganisasjon, og raskt etter dannelsen meldte vi oss inn i Eurocarers. Jeg satt i styret der i seks år fram til mai i år. Det har vært veldig lærerikt. Nå har vi også laget et Nordisk pårørendeforum, fordi vi ser at vi har mye til felles her i Norden, forteller hun.
– Selv om vi får noen seire, er det fremdeles mye jobb å gjøre fremover. Vi skal fortsette å være på for pårørende!
Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn.
Helse og omsorg
Pårørendes innsats går utover deres fritid, helse og yrkesdeltakelse. Vi mener det nå legges en for stor byrde på pårørende.
Økonomi
Et flertall på Stortinget støtter gratis tannhelse, men lite skjer. Pensjonistforbundet krever en reform. – For hver dag vi venter, går folk med store smerter.
Helse og omsorg
Rehabiliteringstilbudene må bli bedre, og eldre må få behandling og hjelp de trenger, der de bor. Se vårt nye webinar om temaet, og møt representanter for fagpersoner, politikere og brukere.
Politikk
Sykehusene må styrkes i statsbudsjettet for 2026! Altfor mange eldre venter på behandling, og får lavere livskvalitet både fysisk og psykisk mens de venter. Nå må ventetidene ned.
Annet
Vi har nylig levert høringssvar til tre sentrale saker i Stortinget, med felles budskap: Eldre må få bedre helsehjelp og tryggere tjenester – både hjemme og i møte med helsevesenet.
Annet
Trygdeoppgjøret 2025 er gjennomført. Våre nye kalkulatorer viser hvor mye du vil få i ny alderspensjon eller uføretrygd.