Pensjonistforbundet Rogaland

Pensjonistforbundet

Vold mot eldre er et alvorlig, men ofte usynlig folkehelseproblem. Mange eldre utsettes for fysiske, psykiske, økonomiske eller seksuelle overgrep. Dette skjer både i hjemmet og i institusjoner.

Eldre mennesker har en rett til en trygg og verdig alderdom. Likevel viser forskning og erfaringer at mange eldre lever i frykt, skam eller stillhet. De tør ikke si ifra, eller blir ikke trodd. Mange er avhengige av hjelp fra andre – og nettopp denne avhengigheten kan gjøre dem ekstra sårbare.

I dag er, eller planlegger, rundt 85 kommuner i Norge å være en TryggEst kommune – et nasjonalt initiativ som skal forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som ikke er i stand til å beskytte seg selv. Dette er et viktig skritt i riktig retning. I Rogaland er det i dag kun 5 av totalt 23 kommuner som er en TryggEst kommune – og det er ikke bra nok. Det handler om å ta ansvar – ikke bare for de eldre, men for hele samfunnets verdigrunnlag.

Vold mot eldre er fortsatt et tabubelagt tema og vi trenger mer åpenhet. Det må snakkes om – i media, i helsevesenet og rundt middagsbordet. Vi må tørre å spørre, og vi må tørre å se. Helsepersonell, pårørende og naboer må få opplæring i å gjenkjenne tegn på vold og vite hvordan de skal reagere.

Forebygging handler også om holdninger. Alderisme – diskriminering basert på alder – er utbredt, og bidrar til at eldre ikke blir tatt på alvor. Vi må bekjempe disse holdningene, og bygge et samfunn der eldre blir sett, hørt og respektert.

En trygg alderdom er må sikres – gjennom politisk vilje, faglig kompetanse og menneskelig omsorg.

Pensjonistforbundet Rogaland vil rette en klar oppfordring til politikerne: Gjør TryggEst til en prioritet i alle kommuner i Rogaland.

En trygg alderdom er ikke en selvfølge – vi må handle nå!

Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene av pårørendes innsats i Norge. Anslagsvis 800 000 voksne er pårørende. Den samlede kostnaden av deres årlige innsats er beregnet til hele 63 milliarder kroner.  

## Store kostnader

De tre største kostnadene er tapt fritid, redusert helse og fravær fra arbeidslivet. Kvinnelige pårørende yter i gjennomsnitt noe mer enn mannlige, henholdsvis 12 og 9 timer per uke. De som yter mest, utfører mer enn et ukesverk hver uke som pårørende. 

– Mye av pårørendeinnsatsen oppleves som rimelig og som en del av livet, men dette viser hva vi har sagt i mange år; For mange er belastningen så stor at det går ut over fritid, arbeidstid og helse, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## 136 000 årsverk 

I den offentlige [pårørendestrategien](https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf) fra 2020 ble ulønnet innsats fra pårørende beregnet til 136 000 årsverk. Samme år var det 142 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, slik at innsatsen til pårørende var nesten like stor som kommunenes.   

Antall heldøgns omsorgsplasser vokser ikke i takt med det økende antall eldre, de kommunale helse- og omsorgstjenestene er underbemannet og underfinansiert, og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er ofte for dårlig. Dermed må pårørende yte omsorg for personer som egentlig kvalifiserer for å motta hjelp fra profesjonelle.  

## Ta vare på de pårørende

– Av hensyn til både pårørende og de som mottar omsorg, må pårørende få tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk, sier Davidsen. 

I et [møte med regjeringen i september](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) i fjor ga Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen en rekke råd som bør vurderes, blant annet pleiepenger, flere omsorgsdager, fleksible turnus- og skiftordninger, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og muligheter for hjemmekontor.  

[Pensjonistforbundet har også krevd](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) at alle kommuner må ha en demenskoordinator, tilby avlastningsplasser, ha et dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og tilby gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler.  

[Les Pårørendealliansens rapport](https://cdn.sanity.io/files/lamasxgx/production/496c37603593bef2abc00155633b1f953d64255f.pdf).

Pårørende må ikke tas for gitt! 

Helse- og sosialutvalget i Pensjonistforbundet Rogaland arrangerte åpent møte i Haugesund 25. mars med tema Demens. Synnøve Skarpenes tok opp tema normal versus unormal kognitiv aldring og Arvid Rongve tok oss med inn i forskningens verden.

Synnøve jobber på geriatrisk avdeling og har lang erfaring med å jobbe med mennesker som rammes av sykdommen. Hun ga oss gode verktøy for hva vi kan se etter både hos oss selv og andre. I presentasjonen i denne artikkelen kan du lese og lære mer.

Arvid Rongve forsker på temaet og kunne fortelle om flere pågående studier og utvikling innen medisinering. Det forskes mer på demens, og forskningen dreier seg i all hovedsak om forebygging.

Og lurer du på hva du kan gjøre hvis du mistenker at noen du kjenner har begynnende eller lengre fremskreden demens?

Du kan kontakte fastlegen til personene det gjelder eller ta kontakt med Demenslinjen, på telefon 23 12 00 40, og snakk med erfarne sykepleiere. Demenslinjen er åpen mandag til fredag fra klokken 0900 til 1500.

Flotte representanter fra helse- og sosialutvalget tok godt imot publikum

Anne og Else

Demens - normal versus unormal aldring

Møtet finner sted på Hemmingstad Kultursenter tirsdag 25. mars kl. 1200-1500. Vi er utrolig stolt over å få med oss to svært kunnskapsrike foredragsholdere og vi oppfordrer ALLE interesserte til å komme - uansett aldersgruppe. Her lærer vi mer om de ulike sykdommene og behandlingene, samt hva som er normal aldring kontra unormal aldring.

Åpent møte - Lær mer om Demens

Møt mannen som har vært med å løfte akutt slagbehandling til verdenstoppen! Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag. Moderne akutt slagbehandling har gjort at pasienter med alvorlige hjerneslag har større sjanse enn tidligere for å overleve uten store men. Her får du møte Martin Kurz, som har utviklet "Rolls Royce modellen" for slagrammede. Det blir også mulighet til å stille spørsmål fra salen.

Dette er et møte som er åpent for alle, uansett alder. Håper vi ser deg der, og ta gjerne med deg noen du kjenner!❤️

Velkommen!

Foredrag med Martin Kurz

Me hadde tatt høgd for 50 personar, men til slutt var det 61 personar inne på arrangementskafeen. Det var lagt opp til både sosialt samvær med musikk, gode smørbrød, frukt og kaffi, og eit tema.

Det såg ut som både tema og tidspunkt klokka 11 passa mange godt. Pensjonistforbundets leiar Anne Karin Hårajuvet ynskte den store flokken velkomen. Dagens tema var framtidsfullmakt, og det slo tydelegvis an.

Advokat Ove Kahrs Wangensteen gav eit godt og interessant innblikk i ulike problemstillingar knytt til temaet – når bør ein opprette framtidsfullmakt, kven kan opprette framtidsfullmakt, kven kan vere fullmektig, kva bør ei framtidsfullmakt innehalde, stadfesting av fullmakt mm. Wangensteen si oppfordring var tydeleg: Lag framtidsfullmakt no – start gjerne når du er ung.

Etterpå var det orientering om alle tilboda som finst på Vindafjord bibliotek v/biblioteksjef Silje H. Birkeland. Ho fortalte særleg om alle tilboda som finst for seniorar, frå datahjelp til seniorgaming med meir..

Etter smørbrød og kaffi orienterte kokk Geir Rasmussen om Pensjonistforbundets matkurs. Han sa litt om viktigheita av å lage god og sunn mat som gammal. Alle kan lage mat, og alle kan lære noko nytt. Kurset skal haldast på Ølen vgs med oppstart i januar. Påmelding til Vindafjord Pensjonistforbund.

Nestleiar Sverre Andersen underheldt med flott trekkspelmusikk. Han drog også opp til allsong og leia møtet på ein utmerka måte.

Eit vellukka møte og ein flott start for det nystarta laget var eit letta styre sin konklusjon.

 **Anne Brit Klungland**

**For Vindafjord Pensjonistforbund**

vinda Sverre og folk

Pangstart for Pensjonistforbundet Vindafjord!

«Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv.»

– Pårørende gjør en svært verdifull jobb for samfunnet, og vi ønsker å gjøre livet deres lettere når det er tungt, sier Anita Vatland, som er stinn av fakta om hvordan det står til når det gjelder både belastning og samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgssektoren.

Pårørendealliansen har seks kampsaker:

*   Sørge for at unge pårørende i alderen 15-25 blir satt på dagsordenen med egne planer og tiltak.
*   Sørge for likestilling for pårørende, uavhengig av hvem du er pårørende til, kjønn, bosted eller din pårørendesituasjon.
*   Sikre at pårørende får bedre grunnlag for samarbeid med helse- og omsorgstjenestene i kommunene, blant annet med kontaktperson og avtale som regulerer viktige forhold og pårørendes muligheter til å ta vare på egne liv.
*   Sikre at pårørende får lik informasjon og like muligheter for sine valg i hele landet, tilpasset sin situasjon og uavhengig av hvem de er pårørende for.
*   Gjennomgå økonomiske ordninger og stønader så det gir like muligheter for alle pårørende som får økte utgifter.
*   Sikre at pårørende kan klare sine omsorgsoppgaver kombinert med å stå i jobb, ved å utarbeide permisjons og kompensasjonsordninger for et moderne arbeidsliv tilpasset et moderne familieliv.

– Vi mener at det er veldig dumt å få to pasienter ut av én diagnose, fordi den pårørende sliter seg ut og blir syk selv. Dessverre blir oppgavefordelingen mellom kommunen og de pårørende en oppgaveforskyvning. Det er mye basert på ildsjeler. Vi mangler kanaler for dialog. I skolen har man kontaktlærer, i arbeidslivet tillitsvalgte. Vi trenger ansvarlige i kommunene og på sykehusene for dialogen med pårørende, og ansvaret for forsvarlig helsehjelp må plasseres hos kommunen, understreker Vatland.

## Kan bli smartere

På grunn av befolkningssammensetningen, blir det stadig færre familiepårørende. Det er også et faktum politikerne må ta med i beregningen, når de bevilger penger og stiller krav til kommunene.

– Det er i dag 140 000 årsverk som utføres av pårørende og 142 000 årsverk av ansatte i kommunene innenfor helse- og omsorgstjenestene, forteller Vatland, og legger til at kommunene kan bli smartere i samarbeidet med de pårørende om de lytter til dem. De yter jo halvparten av innsatsen!

## Bedre kommunikasjon

Hun mener det er mange måter å vise at kommunene verdsetter de pårørendes innsats:

– Spør gjerne: Hva trenger du for å orke å stå i situasjonen? Det er mange måter å støtte pårørende på. Det er viktig med avlastning og praktisk hjelp, slik at den pårørende har overskudd til å være det. Kommunene må spørre seg: Hva kan vi gjøre annerledes? Og de må bli bedre til å få ut informasjon i flere kanaler.

Anita Vatland ser også en tendens til at helsevesenet glemmer at de pårørende kan gi viktig informasjon om pasienten, og også av den grunn bør lyttes til.

Nå er noe i ferd med å skje, som gir grunn til optimisme.

– Vi får gehør nå, på nasjonalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en pårørendeavtale for bedre samarbeid mellom kommunene og pårørende. De fleste vil jo hjelpe, men de færreste vil være pleiere for sine nærmeste, sier Anita Vatland.

## Pårørende ble tatt for gitt

Hennes engasjement for pårørende ble vekket under «eldreopprøret» for ti år siden.

– Jeg oppdaget et behov, og begynte å jobbe som konsulent for pårørende som trengte hjelp til å finne fram i systemet. Jeg er utdannet økonom, og hadde jobbet i legemiddelbransjen. Vi var flere som fant ut at når man så bort fra de ulike diagnosene, hadde de pårørende de samme utfordringene, og de ble tatt for gitt. Burde vi ikke alliere oss, tenkte vi, og så gjorde vi det. Vi åpnet for medlemskap i 2018. Nå har vi 40 medlemsorganisasjoner og rundt 800 000 tilknyttet oss, forteller hun, som også selv har opplevd rollen som pårørende, både for en svoger og for sin egen mor.

## Mye jobb gjenstår

I halvannet år fra oppstarten av Pårørendealliansen jobbet hun frivillig, og takker mannen som forsørget henne i denne perioden. Kollega Anne-Grethe Terjesen og jeg sammen fikk dette opp å stå med godkjennelse fra Helse- og omsorgsdepartementet, og siden har ting skjedd fort.

– Norge var det siste landet som fikk en nasjonal pårørendeorganisasjon, og raskt etter dannelsen meldte vi oss inn i Eurocarers. Jeg satt i styret der i seks år fram til mai i år. Det har vært veldig lærerikt. Nå har vi også laget et Nordisk pårørendeforum, fordi vi ser at vi har mye til felles her i Norden, forteller hun.

– Selv om vi får noen seire, er det fremdeles mye jobb å gjøre fremover. Vi skal fortsette å være på for pårørende!

## Anita Vatlands råd til pårørende

*   Ta praten med den du er pårørende for. Spør: Hva vil du? Hva venter du av meg/oss nå og fremover? Det hjelper å begynne å snakke om det for begge parter.
*   Se om det er tjenester som kan gjøre livet enklere, for eksempel bestille mat levert på døra.
*   Er du samboer, sjekk økonomien, og sørg for samboeravtale om dere ikke har det. Hans/hennes barn vil kanskje ikke ta hensyn til deg.
*   Oppsøk informasjon på helsenorge.no/pårørende og i kommunen din.
*   Meld deg gjerne inn i en relevant organisasjon om det gjelder spesielle diagnoser. Det er godt å møte andre pårørende og dele erfaringer.
*   Når døden nærmer seg, ta en prat om det. Sørg for fremtidsfullmakt, det kan gjøre det byråkratiske mye enklere.
*   Det er lov å si nei, ta vare på deg selv.
*   Som flyvertene sier: Ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Vi ser dessverre noen som kjører seg helt ned.

**_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og_** [**_kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn_**](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)**_._**

Vil gjøre livet lettere for pårørende

«Vi ønsker oss kvalitetssystemer som fungerer, avvikssystem som det er aksept for å melde inn til, og større åpenhet.»

Ottesen understreker at situasjonen har blitt bedre, og de siste fem årene har moren bodd på Løvenstadtunet. Men det er tøffe episoder hun aldri glemmer.

Ett år etter slaget tok hun saken opp i Rælingen kommunestyret, der hun selv er politiker, fordi hun ble bekymret for hvor mange som kunne tenkes å ha de samme erfaringene som henne med kommunens helse- og omsorgstjenester.

## Ingen fulgte opp

Hjerneslaget til Bjørgs mor førte til at hun ble lam i høyre side, mistet taleevnen og fikk store problemer med å svelge. Fortsatt får hun bare i seg drikke, suppe og yoghurt.

Rett etter slaget oppdaget Bjørg at moren var satt på morfin, uten at noen fulgte opp hvordan det virket på henne og uten at det var anbefalt av behandlende sykehus. Siden Bjørg nylig hadde opplevd at lillebroren døde av kreft, og derfor hadde opplevd en periode med å følge opp hans smertelindrende behandling, visste hun en del om morfinets virkning.

Da morens pustefrekvens var så lav at Bjørg var redd hun var i ferd med å dø, fikk hun personalet ved Fjerdingby omsorgssenter til å fjerne morfinplasteret.

## Måtte passe på

Dette er bare ett av mange eksempler på at hun de første årene opplevde å måtte være mye tilstede for å følge opp, og passe på at moren ikke ble utsatt for feilbehandling og mangelfull omsorg.

– Jeg har blitt jaget, behandlet som en fiende av systemet. Det er krevende å gå fra noen som trenger hjelp, særlig når det er din egen mor. Det er veldig vanskelig ikke å kunne snakke, og enda vanskeligere i møte med personale som ikke evner å forstå hva mamma forsøker å uttrykke, eller lytte til mine råd. Hovedproblemet er måten det drives på. Min kritikk er ikke rettet mot enkelte ansatte. De kunne ha løftet seg med en bedre ledelse, mener Bjørg.

## Fortsatt unødvendig krevende

I dag opplever hun å ha et noe bedre samarbeid med sykehjemmet moren bor på, men hun synes fortsatt situasjonen som pårørende er unødvendig krevende.

– Jeg har et godt forhold til mange på sykehjemmet, og tror mange av dem er glad i meg også. Jeg vasker klærne til mamma for de klarer ikke å få dem rene, og hun er opptatt av å se ordentlig ut. Jeg lager også mye av maten hennes fordi de ikke bestiller supper til henne når de bestiller den andre maten til beboerne. Jeg har full jobb, barn og barnebarn, er politiker og engasjert på andre måter, forteller Bjørg, som nå bare besøker moren to-tre ganger i uka.

Men de snakkes på Facetime hver dag. Moren skriver på nettbrettet sitt, og hun snakker. Det er ingen tvil om at moren er helt «med». Likevel opplever Bjørg at mange behandler henne som om hun sliter kognitivt, og hun kan se på nettbrettet at moren ofte ikke har snakket med noen bortsett fra henne hele dagen.

## Små ønsker imøtekommes ikke

– Det verste i dag er at små ønsker fra mamma, som å komme inn på rommet sitt, få ha telefonen tilgjengelig og bli fulgt på toalettet når hun ønsker det, ikke blir imøtekommet. Hun blir ofte behandlet som om hun var dement fordi hun ikke kan snakke, men hun følger med på nyheten på tv, og har sine egne meninger, sier Bjørg. Hun kjenner moren veldig godt etter at de bodde i samme hus i noen år før slaget rammet.

Hun mener likevel det sakte blir bedre, både samarbeidsklimaet og måten moren blir behandlet på:

– Jeg mener det har bedret seg noe siden vi startet Rælingen Pårørendeforening i januar 2023. Vi har også fått et nytt styre i kommunen etter mange år med Arbeiderpartiet. Nå har vi et bredt sammensatt styre av nesten alle partiene, og jeg sitter i helseutvalget for Fremskrittspartiet.

## Vil bli en høringsinstans

Bjørg og en annen pårørende startet pårørendeforeningen.

– Foreningen omfatter alle typer pårørende, ikke bare til gamle. I dag er vi fem i styret og rundt 35 medlemmer. Vi vil være en høringsinstans. Alle de politiske partiene i Rælingen har forpliktet seg til å ta oss med og lytte til oss. Pårørende sliter og føler ikke de får den støtten de trenger. Det er ekstra tungt fordi det også er følelser involvert. Det kan være krevende å gi styrke og trygghet når du selv er helt utslitt.

## Skal ikke mye til

Pårørendeforeningen har mange punkter på ønskelista, men mener det ikke skal så mye til for å få samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og de pårørende bedre:

– Vi ønsker oss kvalitetssystemer som fungerer, avvikssystem som det er aksept for å melde inn til og større åpenhet. Vi ønsker ikke å ta noen, men forventer verdighet og respekt. Det skal så lite til. Jeg har brukt mange år på å følge opp mamma, og det angrer jeg ikke på. Jeg kommer om mamma ønsker meg til stede, men det er heldigvis sjelden at det blir sene kvelder lenger, slik det var de første årene.

Kommunalsjef for helse i Rælingen kommune er forelagt intervjuet med Ottesen, men har ikke ønsket å kommentere den.

**_Artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og_** [**_kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn_**](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)**_._**

– Krevende å gi trygghet når du selv er utslitt

– Pårørende må få mer støtte, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Mange pensjonister er pårørende for søsken, ektefeller eller egne foreldre. Pensjonistforbundet er bekymret for utviklingen som gjør omsorgsrollen stadig mer utfordrende.

*   Det bygges færre sykehjemsplasser
*   Man skrives raskere ut fra sykehus
*   Det blir stadig flere personer med demens, uten at kommunene tar høyde for dette
*   Noen eldre blir boende for lenge hjemme uten tilstrekkelig støtte og avlastningsordninger for pårørende og brukeren. Dette kan gå ut over helsen og livskvaliteten for begge.

## Pårørendedagen

Hvert år markeres pårørendedagen. I dag er en hel uke satt av til pårørendearbeid, under parolen "Nå er det pårørendes tur til å få støtte".

[Her kan du lese mer, og finne innhold til hjelp for deg som pårørende.](https://www.parorendedagen.no/kampanjer/vi-stotter-parorende)

– Vi ønsker å takke og gi honnør til alle som er pårørende. Dere legger ned en fantastisk innats, og uten dere hadde ikke Norge gått rundt, sier Davidsen. Han er likevel svært opptatt av at det ikke må kreves for mye av de pårørende. De skal også ta vare på seg selv, og ha et liv utover omsorgsoppgaven.

## Krever bedre pårørendesøtte

Vi har samlet [informasjon om dine rettigheter som pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende).

Våre krav til politikerne er blant annet:

*   Alle kommuner må ha en demenskoordinator
*   Gode avlastningsplasser må tilbys
*   Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens eller andre utfordringer
*   Gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler

Nyheter

En trygg alderdom er ikke en selvfølge – vi må handle nå!

Pårørende må ikke tas for gitt!

Demens - normal versus unormal aldring

Besøksadresse

Postadresse