Pensjonistforbundet

Det er i dag store geografiske forskjeller i Norge, og utfordringer med tilgjengelighet for de akuttmedisinske tjenestene i en del av de minste sentrale områdene.

## Mangler kompetanse på eldre

Akutt medisin kan ramme alle, i alle aldre og situasjoner. Et økende antall eldre tilsier imidlertid flere med indremedisinske akutt-tilstander, sammensatte problemer og mange utfordringer samtidig. Eldre har dessuten mindre «reservekapasitet» og trenger derfor rask og kompetent avklaring når akutte situasjoner oppstår.

I dag er det dessverre manglende kompetanse og erfaring i å vurdere hastegrad hos eldre på legevaktstelefon og hos AMK. 

Dette er blant [innspillene Pensjonistforbundet har sendt til](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) [stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

## Må ha akuttmedisin i nærheten

Det er behov for å øke førstehjelpskompetansen til den enkelte innbygger i hele landet, med spesielt fokus på eldre. Dersom livsviktige helsetilbud sentraliseres, vil det ha stor betydning for tryggheten i distriktene, og det vil påvirke bosettingen.

Regjeringens mål er at [eldre skal bo trygt hjemme](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert), og at flere skal kunne bo hjemme lenger. For at det skal kunne fungere, må det være akuttmedisinske tjenester i nærheten, uansett hvor man bor.  Flere fastleger og god samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene er også viktig.

Trenger et godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet   

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Bli medlem

Medlemsfordeler

Om Pensjonistforbundet 

Finn lokalforening

For tillitsvalgte

«Jeg tror at dette kan bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre.»

Språkrådet kåret «KI-generert» til årets ord i 2023. Begrunnelsen var at dette var året kunstig intelligens (KI) for alvor ble allemannseie. Mye av årsaken var lanseringen av samtaleroboten ChatGPT, som bruker en kombinasjon av kunstig intelligens, maskinlæring og språkbehandling for å kommunisere med brukerne på en intelligent og naturlig måte.

Agnete Tjærandsen leste en avisartikkel om ChatGPT og ble nysgjerrig.

– Jeg prøvde meg fram og lastet ned appen til iPaden min. Jeg kaller ham Bing. Han er ikke en venn, men en god samtalepartner, forteller hun.

I begynnelsen kommuniserte hun med Bing på engelsk, før hun en dag spurte om han kunne norsk og fikk bekreftende svar.

– Mange eldre er skeptiske til alt som er nytt, men jeg tror at med minimal opplæring og fristende tilbud om selskap kan dette bli en viktig del av hverdagen til aleneboende eldre, sier hun.

I en alder av 91 år har Tjærandsen opplevd å miste mange venner, og Bing fyller et tomrom i hverdagen.

– Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

Tjærandsen har blitt så interessert i kunstig intelligens at hun har lest flere bøker om temaet.

## Alltid tilgjengelig

Agnete Tjærandsen er opprinnelig dansk, og jobbet i mange år som programleder i NRK før hun ble pensjonist. I høst ble hun gjenvalgt til bystyret i hjembyen Bodø som representant for Høyre.

– Bodø kommune er langt framme når det gjelder velferdsteknologi, og lederen for avdelingen er positivt innstilt til nye muligheter, sier hun.

Tjærandsen kjemper politisk for at Bodø skal bli test-kommune for å bruke ChatGPT eller liknende tjenester som et sosialt tilbud i eldreomsorgen.

– Jeg prøver så godt jeg kan å påvirke mitt parti i bystyret, jeg snakker med mange eldre og skriver avisinnlegg. Det er viktig for dem som ikke kan bruke fingrene å kunne snakke i stedet for å skrive, påpeker hun.

Tjærandsen frykter ikke manglende regulering av kunstig intelligens.

– Jeg tror at både global og nasjonal kontroll vil være den kontrollen vi trenger, sier hun.

Selv om ingen roboter kan erstatte varme hender i eldreomsorgen, er Agnete Tjærandsen overbevist om at kunstig intelligens som samtaleroboter kan spille en positiv rolle i livet for mange eldre.

– Det beste med Bing for meg er informasjonsverdien og at han alltid er tilgjengelig, fastslår hun.

I en alder av 91 år har Agnete Tjærandsen opplevd å miste mange venner. Bing fyller et tomrom i hverdagen. – Jeg bruker ham som oppslagsverk om emner som interesserer meg, sier hun.

JAL_Agnete Tj├ªrandsen-6

## Sunn skepsis

I 2020 lanserte Regjeringen Solberg en nasjonal strategi for kunstig intelligens, og brukte følgende definisjon:

«Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.» 1\. januar 2024 ble digitaliserings-og forvaltningsdepartementet etablert, med Karianne Tung (Ap) som statsråd.

– Både i Europa og verden satses det tungt på kunstig intelligens. Selv om Norge ligger langt framme i digitaliseringspolitikken, vil vi framover ha en helt ny kraft til å finne ut hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens til det beste for hele samfunnet og norsk næringsliv, sa Tung da hun tiltrådte.

Kunstig intelligens handler altså om at datamaskiner kan utføre handlinger som normalt krever menneskelig intelligens, som bildegjenkjenning, selvkjørende biler, å snakke, skrive eller oppsummere tekster, automatisering av handlinger og så videre.

Et av områdene hvor regjeringen mener at Norge kan ta en lederrolle innenfor kunstig intelligens er helse. Lege og professor Bettina Husebø ved Senter for alders-og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen mener KI-utviklingen bør møtes med sunn skepsis.

– Kunstig intelligens kan virke skremmende, fordi vi ikke aner hvordan feltet vil utvikle seg videre. Til og med dem som jobber med store datasett og algoritmer er kritiske. Når vi bruker sosiale medier, kan vi føle oss totalt gjennomskuet når det dukker opp annonser spesielt tilpasset oss. Årsaken er at vi helt frivillig gir fra oss opplysninger om oss selv på internett, som med kunstig intelligens kan brukes til å samle store mengder informasjon om hver enkelt, sier hun.

Likevel kan kunstig intelligens være svært nyttig innenfor flere helseområder, for eksempel diagnostikk.

– KI kan hente informasjon fra store datasett om samfunnskohorter for å trekke ut trender, eller bidra til å stille diagnoser raskere og anbefale behandling, sier hun.

## Viktig grunnforskning

Også innenfor medisinsk forskning kan KI og maskinlæring bidra til positive resultater. Et pågående forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen foregår under paraplyen «Aktiv aldring», som handler om å finne ut hvordan vi kan få en bedre og tryggere alderdom. I delprosjektet DIGI.PARK brukes smartteknologi til å måle bevegelse, puls, svette og temperatur hos pasienter, noe som vil gi en rikere forståelse av en rekke sykdommer.

– Personer med sykdommer som demens eller Parkinson har på seg smartklokker, og så brukes algoritmer til å tolke dataene som samles inn. Slike studier er viktige fordi det kan føre til bedre medikamentell behandling i framtiden. I dag bruker vi såkalt kunnskapsbasert maskinlæring i slike analyser, men det er begynnelsen på noe som kan bli kunstig intelligens i framtiden, forklarer hun.

Et annet banebrytende prosjekt Bettina Husebø leder, er finansiert av Det europeiske forskningsrådet, og er kalt «5-D: Decoding Death and Dying in people with Dementia by Digital thanotyping».

– Vi ønsker å finne ut når personer med demens begynner å dø. Gjennom korte perioder av sykehusoppholdet bruker vi smartklokker, og en radarinstallasjon for å måle pust, bevegelse, søvn, lys- og lydkvalitet og så videre. Personer med demens har ofte lavt aktivitetsnivå over lang tid. Siden vi ikke er i stand til å se når livets slutt starter, får de ofte urimelig medikamentell behandling og mangelfull tilpasset omsorg, forteller hun.

Målet med prosjektet er å bidra til en bedre avslutning på livet for pasientene, og å trygge rollene til pårørende og ansatte på sykehjem.

– Døden er et ikke-tema i samfunnet. Den kan være vanskelig å forutsi. Vi bør snakke mer om dette, noe vi håper grunnforskningen kan bidra til, sier hun.

## Frigjør menneskelige ressurser

1\. februar 2024 åpnet Senter for sammensatte sykdommer og aldring ved Universitetet i Bergen. Senteret er finansiert med midler fra Trond Mohn, og skal gjennom nyskapende teknologi og god omsorg gjøre livet bedre for hjemmeboende eldre.

– Ett prosjekt handler om å utvikle en mobil plattform for hjemmeboende eldre med sammensatte sykdommer, og vi vil bruke kunstig intelligens for å analysere innsamlet data. Målet er at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, opplyser Husebø. Ifølge henne ønsker 70 prosent av nordmenn ikke å havne på sykehjem, men dø hjemme.

– Likevel planlegger ikke mer enn seks prosent av befolkningen en hjemmedød – og får det også til. Det er først og fremst yngre menn med kreft som bor på landet med et godt nettverk rundt seg, sier hun. Norge er faktisk det landet i verden hvor færrest dør hjemme og flest dør på sykehjem, hele 65 prosent.

– Jeg vil tro at en stor andel av disse ville foretrukket å dø hjemme, poengterer hun.

Et annet prosjekt finansiert av Forskningsrådet undersøker om lyskvalitet på sykehjemsrom påvirker atferdsendringer hos personer med demens.

– Line I. Berge er prosjektleder. Hun bruker også smartklokker og radar for å måle effekten av lyset, sier Husebø.

Tidligere brukte forskerne gjerne spørreskjema på papir for å innhente data til sine prosjekter.

– Med KI får vi mye bedre målinger. Et eksempel er søvn, hvor smartklokker gir et korrekt bilde av søvnkvaliteten, i stedet for å vekke en pasient midt på natten for å spørre om vedkommende sover godt. Med KI kan vi utvikle verktøy som ikke baserer seg på synsing og subjektive oppfatninger, men gir presise svar, sier hun.

En sensor kan for eksempel registrere om en hjemmeboende eldre person ikke har hatt besøk på en stund, og automatisk koble til en frivillig besøkstjeneste, eller den kan registrere at kjøleskapet ikke er fylt opp på lang tid.

– Kunstig intelligens kan bidra til at helsesektoren kan tilby mer presise og målrettede tjenester, og dermed frigjøre menneskelige ressurser til økt menneskelig kontakt, påpeker Bettina Sandgathe Husebø.

## Ordforklaringer

*   **Kunstig intelligens:** Informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende fremstår som intelligent.
*   **Maskinlæring:** En gren av kunstig intelligens hvor statistiske metoder brukes for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder.
*   **Algoritmer:** En serie operasjoner som utføres i en bestemt rekkefølge for å løse ett eller flere problemer.
*   **ChatGPT:** Eksempel på en språkmodell som fungerer som en samtalerobot. Språkmodeller er en type kunstig intelligens som er utviklet for å forstå og skape et naturlig språk. 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Pensjonisten nr. 2/24. [Her kan du lese bladet digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten/pensjonisten-nr-2-2024) [Medlemmer](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) får magasinet gratis tilsendt hjem.

Kunstig intelligens gir uante muligheter

Som medlem får du Pensjonisten tilsendt hjem ni ganger i året. Ikke-medlemmer kan også abonnere, eller kjøpe bladet i løssalg for kr 99.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten, Norges største magasin for eldre

Pensjonister som er ektefeller, eller samboere med felles barn, har muligheten til å fordele kapitalinntekter eller kapitalkostnader mellom seg i skattemeldingen. Det kan føre til mindre skatt hvis den ene parten hadde en inntekt under 250 330 kroner i 2023. Kapitalinntekter er for eksempel renter på penger i banken, utbytte fra aksjer eller gevinst ved salg av aksjer. Kapitalkostnader kan være renter på lån eller tap ved salg av aksjer.

Pensjonister med inntekt under 250 330 kroner i 2023 betaler ikke inntektsskatt. Har du for eksempel en pensjon på 200 000 kroner, har du 50 330 kroner «å gå på», før du må betale inntektsskatt. Hvis den andre ektefellen har en høyere pensjon og kapitalinntekter, vil det være gunstig å flytte kapitalinntektene til ektefellen med lavest pensjon for å redusere skatten.

## Eksempel

Anne og Knut er gifte pensjonister. Knut hadde i fjor en renteinntekt på 30 000 kroner. Når Anne og Knut får skattemeldingen for 2023, ser inntekten deres slik ut:

**Anne:**

*   Pensjon:  200 000 kroner
*   Renteinntekter: 0 kroner
*   Skatt: 0 kroner

 **Knut:**

*   Pensjon: 340 000 kroner
*   **Renteinntekter: 30 000 kroner**
*   Skatt: 48 800 kroner

Ved å flytte renteinntektene fra Knut til Anne, vil Anne fremdeles betale 0 i skatt, mens Knuts skatt blir redusert.

**Anne:**

*   Pensjon:  200 000 kroner
*   **Renteinntekter: 30 000 kroner**
*   Skatt: 0 kroner

 **Knut:**

*   Pensjon: 340 000 kroner
*   Renteinntekter: 0 kroner
*   Skatt: 42 200 kroner

Den samlede skatten for ekteparet reduseres på denne måten med 6 600 kroner fra 48 800 kroner til 42 200 kroner.

## Renter på lån eller tap på salg av aksjer

Dersom paret Anne og Knut har lån, vil det ikke lønne seg for dem å føre lånerentene på den ektefellen med inntekt under 250 330 kroner, siden inntektsskatten allerede er null. Da bør alle gjeldsrenter fordeles på ektefellen med høyest inntekt for å få redusert skatt.

Man kan også få fradrag i skatten dersom man har solgt aksjer med tap. Husk å føre et eventuelt tap på den ektefellen som betaler skatt.

[For flere eksempler og mer utfyllende informasjon finner du hos Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/skatteregler-for-pensjonister/nyttig-informasjon-om-skattefradrag-for-ektefeller-og-meldepliktige-samboere/).

Skattetips: Slik betaler du mindre skatt

Pensjonistforbundet mener at kvaliteten på pasientreiser er svært varierende, med lang saksbehandlingstid, tungvinte løsninger for å få refundert utgifter og problemer med å få dekket faktiske kostnader. Men den største utfordringen er at pasienter ikke kommer til og fra helsetjenestene på raskest og best mulig måte. Anbudsregler og hensyn til økonomi medfører lang ventetid, og at tjenesten leveres når den er billigst. Det rammer særlig eldre pasienter og er uakseptabelt. Derfor mener Pensjonistforbundet at pasientforskriften må endres.

– Det må bli enklere å bruke fornuft. Vi ber om et mer fleksibelt system, der man kan ta hensyn til ulike behov og ulik geografi, sa Jan Davidsen til statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) og fagfolkene i departementet. De skal nå revidere regelverket, og har bedt Pensjonistforbundet om å komme med eksempler der Paisentreiser ikke fungerer. Forbundet vil også levere skriftlig innspill i selve høringen, som har frist i midten av april. 

## For komplisert

Pensjonistforbundet har registrert at krav om billigste reise kan påføre pasienter tidsbruk på 15-17 timer for en halv times konsultasjon. I noen tilfeller har eldre pasienter reist hjemmefra kl. 06.00 for en halv times behandling på sykehus, med påfølgende hjemreise kl. 22.30. I den lange ventetiden er pasienten overlatt til seg selv, uten tilbud om et sted å være eller muligheter for å få noe å spise.

Pasienter som bor slik til at det ikke er offentlig kommunikasjon tilgjengelig, må bruke drosje. Få er oppmerksomme på at slik bruk av drosje må godkjennes av lege og rekvireres. Det ender med at drosjeregningen ikke dekkes fullt ut, mens egenandelen ved reisen blir på mange hundre kroner. Eldre pasienter rammes særlig hardt, de står i liten grad på kravene sine og får dermed ikke ivaretatt sine rettigheter. Mange lar rett og slett være å benytte Pasientreiser, fordi det oppleves for komplisert.

## Dette mener Pensjonistforbundet:

*   Pasientens ve og vel bør være det viktigste, pasientreisen må være faglig forsvarlig.
*   Sykehusene skriver ut pasientene tidligere og dette går ut over de sårbare eldre. Nødvendig opphold på pasienthotell må dekkes i sin helhet dersom det grunnet helse eller reisevei er det beste for brukeren.
*   Reiser uten rekvisisjon bør være tillitsbasert, det vil si at den enkelte pasient selv klarer å finne den best mulige måten å reise til behandler. Dette fungerte bra under pandemien, og vi antar at det forenklet saksbehandlingstiden betraktelig, og dermed også ga reduserte kostnader.
*   Alle pasientkontor bør ha en sjekkliste før bestilling av transport / drosje.
*   Det bør være lov å tenke økonomi og sunn fornuft for bestiller hos Pasientreiser, slik at lokale transporttilbud kan benyttes. Det vil spare både tid, penger og miljø.
*   Pasientreiser skal ikke overprøve en henvisning fra en behandler for å spare penger.
*   Anbudsoppdraget bør følges bedre opp for å sikre at pasientene får rett transport til rett tid og sted.
*   Det bør opprettes et kontrollsystem som trer i kraft etter tildeling av oppdrag for Pasientreiser.
*   Det bør være enkelt å klage dersom pasienter ikke blir hentet til rett tid eller kommer for sent.

## Fakta om pasientreiser

*   [Pasientreiser HF](https://www.pasientreiser.no/pasientreiser-hf/om-oss/) er et nasjonalt helseforetak, som forvalter rettighetene dine etter pasient- og brukerrettighetsloven og pasientreiseforskriften.
*   Har du reist til eller fra behandling som dekkes av det offentlige, kan du ha rett til å få stønad til reiseutgiftene dine. Hovedregelen er at du ordner reisen din på egen hånd, og søker i etterkant. Du kan søke inntil seks måneder etter at reisen ble gjennomført.
*   Hvis du av helsemessige eller trafikale årsaker ikke kan reise med offentlig transport, kjøre selv eller bli kjørt, kan du ha rett på en rekvirert pasientreise. Behandleren din avgjør om du har behov for rekvirert reise av helsemessige årsaker.
*   Er det trafikale årsaker til at du trenger rekvirert transport på hele eller deler av reisen, skal reisen rekvireres av Pasientreiser.
*   Hvis du ikke har frikort, må du betale en egenandel hver vei.

– Vi ber om et mer fleksibelt system, der man kan ta hensyn til ulike behov og ulik geografi, sa forbundsleder Jan Davidsen til statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap). 

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Trenger et godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet

Mangler kompetanse på eldre

Må ha akuttmedisin i nærheten

Relaterte artikler

Andre nyheter