Pårørende må ikke tas for gitt!

Pårørendes innsats går utover deres fritid, helse og yrkesdeltakelse. Vi mener det nå legges en for stor byrde på pårørende.

Illustrasjon: iStock

Illustrasjon: iStock

Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene av pårørendes innsats i Norge. Anslagsvis 800 000 voksne er pårørende. Den samlede kostnaden av deres årlige innsats er beregnet til hele 63 milliarder kroner.  

Store kostnader

De tre største kostnadene er tapt fritid, redusert helse og fravær fra arbeidslivet. Kvinnelige pårørende yter i gjennomsnitt noe mer enn mannlige, henholdsvis 12 og 9 timer per uke. De som yter mest, utfører mer enn et ukesverk hver uke som pårørende. 

– Mye av pårørendeinnsatsen oppleves som rimelig og som en del av livet, men dette viser hva vi har sagt i mange år; For mange er belastningen så stor at det går ut over fritid, arbeidstid og helse, sier forbundsleder Jan Davidsen.

136 000 årsverk 

I den offentlige pårørendestrategien fra 2020 ble ulønnet innsats fra pårørende beregnet til 136 000 årsverk. Samme år var det 142 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, slik at innsatsen til pårørende var nesten like stor som kommunenes.   

Antall heldøgns omsorgsplasser vokser ikke i takt med det økende antall eldre, de kommunale helse- og omsorgstjenestene er underbemannet og underfinansiert, og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er ofte for dårlig. Dermed må pårørende yte omsorg for personer som egentlig kvalifiserer for å motta hjelp fra profesjonelle.  

Ta vare på de pårørende

– Av hensyn til både pårørende og de som mottar omsorg, må pårørende få tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk, sier Davidsen. 

I et møte med regjeringen i september i fjor ga Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen en rekke råd som bør vurderes, blant annet pleiepenger, flere omsorgsdager, fleksible turnus- og skiftordninger, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og muligheter for hjemmekontor.  

Pensjonistforbundet har også krevd at alle kommuner må ha en demenskoordinator, tilby avlastningsplasser, ha et dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og tilby gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler.  

Les Pårørendealliansens rapport.