Pensjonistforbundet

Tirsdag var andre dag av Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Dagen startet storfint, med besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Etter middagspausen kom også to av Støres regjeringsmedlemmer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innom for å snakke om regjeringens politikk. Landsmøtedelegater fikk anledning til å stille spørsmål til statsrådene, som hver og en brukte en times tid i landsmøtesalen.

Mellom besøkene utenfra vedtok landsmøtet nye vedtekter for de kommende tre årene. Disse vedtektene oversendes landsstyret for redigering før de publiseres.

Nedenfor ser du noen bilder fra tirsdagen (alle foto: Johnny Syversen).

092A8861

092A8872

092A8906

092A8917

Statsminister Jonas Gahr Støre og generalsekretær Arne Halaas lytter mens landsmøtedelegater stiller spørsmål om regjeringens politikk. (Foto: Johnny Syversen)

092A8958 – Kopi

574A8980

092A9285

092A9329

574A9025

092A9349

092A9445

574A8873

092A9101

092A9403

092A9094

092A9218

Bilder fra landsmøtets andre dag

Hva arbeider vi med?

Medlemsfordeler

Organisasjonskart administrasjonen

Ansatte og tillitsvalgte

Medlemsservice 22 34 87 70

Økonomitelefonen 22 42 73 00

Bekymringstelefonen 94 85 60 04

Smarttelefonen 22 600 700

Telefontjenester

Arrangementer

Logoer og maler

Plusspodden

Webinarer

Filmer

Pressekonferanser

Live-sendinger

Sangboka

Treningsvideoer

Mediebasen

Magasinet Pensjonisten

Ledige stillinger

Om Pensjonistforbundet

Håndbok for tillitsvalgte i lokalforeningene

Nettskjema for årsmøterapport

Skjemaer og hjelpedokumenter for lokalforeninger

Organisasjonskurs

Bruksanvisninger for nettsidene

Landsmøtet 2023

For tillitsvalgte

Nettbutikk

Finn din lokalforening

[Se konferansen i opptak her.](https://vimeo.com/showcase/10676843)

**Temaer for konferansen var**

·      Levende lokalsamfunn 

·      Boligtilpasning og planlegging 

·      Kompetente og myndiggjorte medarbeidere 

·      Trygghet for tjenester og støtte til pårørende 

**Program for helsekonferansen 19. september kl. 11.00-17.00**

**11.00 Velkommen til konferansen**

Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet

Wenche Karin Malmedal, leder av Helseutvalget

**11.20 Bo trygt hjemme-reformen**

Helse- og omsorgsdepartementet v/ statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap)

Spørsmål/kommentarer fra salen

**12.00 Myndiggjorte og kompetente medarbeidere – kafedialog**

Pensjonistforbundet v/ forbundsleder Jan Davidsen

Sykepleierforbundet v/ nestleder Silje Naustvik

LO v/ nestleder Sissel Skoghaug Dialogen

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef i Pensjonistforbundet, Bjørg-Karin Buttedahl

**13.00 Lunsj**

**14.00 Trygghet for tjenester og støtte til pårørende**

Hvordan kan kommunen bidra til bedre støtte til pårørende og trygghet for at brukerne får de tjenestene de trenger? v/ pårørenderepresentant Randi Granbo

**14.20 Helseutvalget i Møre og Romsdal gir en orientering om hvordan de jobber med dette i praksis**

**15.00 Et levende lokalmiljø**

Fra «Leve hele livet» til «Bo trygt hjemme-reformen»

v/ Wenche Halsen, Senter for et aldersvennlig Norge

**15.20 Melhus kommunes arbeid med et levende lokalmiljø**

"Leve hele livet-prisen" gikk i 2022 til Melhus kommune

v/ kommunalsjef for helse og velferd Albert Verhagen

**15.40 Kaffepause**

**16.00 Bolig og tilgjengelighet**

Presentasjon av rapporten «Eldres boligbehov 2023», basert på en spørreundersøkelse blant Huseiernes og Pensjonistforbundets medlemmer v/ seniorrådgiver Eyvind Frilseth, Pensjonistforbundet

**16.25 Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi**

 v/ prosjektleder Anne Kari Minsaas og konsulent Kristin Mehre, Pensjonistforbundet

**16.50 -17.00 Avslutning og oppsummering**

 v/ nestleder i helseutvalget, Sven Anders Haugtomt

Bo trygt hjemme-reformen tema for helsekonferansen

Regjeringen nedsatte i februar 2022 et utvalg for å vurdere forbedringer i dagens modell for styring og utvikling av sykehus og andre spesialisthelsetjenester – den såkalte Helseforetaksmodellen. Sykehusutvalgets forslag ble sendt på høring i vår og Pensjonistforbundet har sendt høringssvar.

\- Det var helt riktig av regjeringen å nedsette utvalget, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Helseforetaksmodellen ble innført fra 1. januar 2002. Den har siden da bidratt til store utfordringer og problemer i styringen og utviklingen av sykehusene våre.

## **Eldre rammes av redusert kapasitet i sykehusene**

Selv om de enkelte sykehusene og spesialisthelsetjenestene stort sett fungerer bra, har helseforetaksmodellen bidratt til en kraftig nedbygging av sengekapasitet i sykehusene med nedlegging av mange lokalsykehus og at nye sykehus bygges for små.

\- Vårt krav er at utskrivningstakten fra sykehus og spesialisthelsetjenesten settes ned, og at eldre ikke flyttes rundt og sendes videre til mellomstasjoner med midlertidige opphold og ordninger, sier Jan Davidsen.

Dette er til stor skade for eldre med økt sårbarhet. Det er heller ikke god samfunnsøkonomi da for tidlig utskrivning av pasienter øker risikoen for fordyrende komplikasjoner og reinnleggelser.

## **Behovene for sykehustjenester vil øke kraftig**

Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 prosent fram mot 2030, og innen 2060 er tallet forventet å tredobles. Økningen i antall eldre vil bety en kraftig økning av behovene for sykehustjenester.

\- Det betyr at sengekapasiteten må øke, sier Jan Davidsen. En desentralisert struktur for sykehusene våre med stor nok sengekapasitet er helt avgjørende for gode sykehustjenester for hele befolkningen. Pandemien viste med all tydelighet at manglende kapasitet i tjenestene reduserer beredskapsevnen. I et land som Norge er det nødvendig med både store og mindre sykehus, med godt samarbeid og arbeidsdeling mellom dem.

\- Bidrag fra og samarbeid med kommunenes helse – og omsorgstjenester vil også være helt avgjørende for å yte fullverdige og gode helsetjenester til hele befolkningen, understreker Jan Davidsen. Det bør inngås forpliktende avtaler med pasient og pårørende om videre pleie og behandling i overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Og det gir verken bedre eller billigere helsetjenester å overføre oppgaver til kommunehelsetjenestene som ivaretas best og mest kostnadseffektivt i sykehusene, avslutter han.

Skjermbilde 2023-09-04 kl

## Pensjonistforbundets anbefalinger

Her er anbefalingene Pensjonistforbundet har spilt inn om styring og organisering av sykehusene våre:

\-      Sykehusene bør styres og ledes i tråd med øvrig offentlig forvaltning.

\-      Det enkelte sykehuset skal være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre.

\-      Sykehusstyret bør være sammensatt av politiske representanter, ansattrepresentanter og pasient- og brukerrepresentanter.

\-      For at brukerrepresentantene skal ha en nødvendig uavhengighet til helseforetakenes ledelse som i dag oppnevner dem, kunne det alternative systemet foreslått for oppnevning av styrerepresentanter brukes også til å oppnevne brukerrepresentantene.

\-      Regnskapsmodellen med krav til overskudd skal forkastes, og sykehusene skal underlegges ordinært forvaltningsregnskap. 

\-      Sykehusene skal være eid av staten og direkte finansiert – men det bør beholdes koordinerende regionale ledd som enten er direkte underlagt staten eller valgt regionalt.

\-      Det bør innføres et klart skille mellom midler til investeringer og driftsmidler. Rammefinansiering bør være sykehusenes hovedfinansieringskilde.

\-      DRG-systemet (**et pasientklassifiseringssystem)** bør avvikles. Innsatsstyrt finansiering bør begrenses til områder hvor aktivitetsnivå er beheftet med særskilte kostnader, som berettiger en tilpasset aktivitetsbasert finansiering.

\-      Det bør innføres felles plan- og budsjettsystemer for alle sykehusene.

\-      Ordningen der kommunene må betale sykehusene døgnpris for såkalte overliggere. (utskrivningsklare pasienter) på sykehusene bør avvikles.

\-      Et nasjonalt initiativ for å sørge for tilstrekkelig sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten bør igangsettes.

\-      Spesialsykehusene for psykiatri, rus og rehabilitering bør videreføres og styrkes.

\-      Systemet for brukermedvirkning bør demokratiseres ved at organisasjonene gjennom valg selv utpeker representanter til brukerorganene.

Helseforetaksmodellen går utover befolkningens helsetilbud

Mange er bekymret for konsekvensene av at andelen eldre er forventet å øke kraftig i årene fremover. Blant annet har Helsepersonellkommisjonen påstått at Norge ikke kan skaffe nok fagpersonell til å sikre så gode helse- og sosialtjenester som vi har i dag, og samtidig sikre verdiskaping i privat næringsliv. I tillegg er det noen som hevder at tilflytting av eldre til kommunen har negative økonomiske virkninger.

Det er bakgrunnen for at Bjarne Jensen, konsulent i Pensjonistforbundet og professor emeritus i offentlig økonomi, og rådgiver Lars Nestaas i Pensjonistforbundet, har undersøkt sammenhenger mellom eldreandel og kommunenes økonomi, behovet for helse- og omsorgstjenester, og hvor godt og effektivt tjenestene løses.

  

## **Økende andel eldre**

Personer over 67 år utgjorde 16 prosent av Norges befolkning i 2022 og andelen er forventet å stige kontinuerlig i tiårene fremover, til omtrent 30 prosent. Behovet for helse- og omsorgstjenester og personellinnsats i disse sektorene vil derfor vokse kraftig.

\- Dette har vi imidlertid ressursene til å løse, sier Bjarne Jensen. - Tar vi hensyn til at de eldre får flere friske leveår, og at den generelle pensjonsalderen og produktiviteten er forventet å øke, blir ikke dette den store utfordringen i vår økonomi. Det viktige er at vi bygger ut tjenestene i helse- og omsorgssektoren slik at alle får den hjelpen de har behov for, og det har vi ressurser til å løse, mener han.

  

## **Høyere utgifter og inntekter**

Andelen eldre over 67 år i kommunene varierer i dag fra omtrent 10 prosent i kommunen med lavest eldreandel til ca. 30 prosent i den med høyest andel.  Når de ser på sammenhengen mellom eldreandel og kommuneøkonomi, finner de ingen indikasjoner på at kommunene med høyere eldreandel drives dårligere økonomisk enn kommunene med lav andel eldre. Hovedinntektskildene til kommunene er rammetilskudd fra staten, skatt på inntekt og formue, og forskjellige salgs- og leieinntekter (egenbetalinger) for kommunale tjenester.

\- Kommuner med høyere andel eldre har en tendens til å ha høyere utgifter, men samtidig vil de ha høyere inntekter. Netto betyr dette at de gjør det like godt økonomisk som andre kommuner, forklarer Lars Nestaas.

  

## **Kostnadseffektivt**

Når de ser på sammenhengen mellom eldreandel og kostnadseffektivitet, altså hvor mye utgifter en kommune har i forhold til tilbudet av tjenester, finner de noenlunde liknende resultater. – Tallene indikerer at kommuner med høy andel eldre ikke driver mindre effektivt innen pleie- og omsorgssektoren. Når det kommer til samlet effektivitet i kommunene er bildet noe mer tvetydig, men hovedkonklusjonen vår er at andelen eldre ikke har noen betydning for hvor «effektiv» en kommune kan være, sier Nestaas. Når man måler kostnadseffektivitet, ser man på utgifter i forhold til omfanget av tjenester, men sier ikke noe om kvaliteten på tjenestene brukerne mottar.

  

[Artikkelen kan leses i siste utgave av Samfunn og økonomi og på nett her.](https://www.samfunnogokonomi.no/2023/08/eldreandelen-kommuneokonomi-og-behovet-for-helse-og-omsorgstjenester/)

Større andel eldre gir ikke dårligere kommuneøkonomi

Pensjonistforbundet har i flere år fulgt utviklingen av pensjon fra fripoliser, og presentert årlige rapporter med resultatene, sett fra et kundeperspektiv. Den nye utgaven av «Kundenes fripoliseregnskap» viser at også 2022 var preget av lav avkastning. Ved utgangen av 2022 forvaltet fem livselskaper en samlet fripolisekapital på 334 milliarder kroner. De er Storebrand Liv, DNB Liv, Nordea Liv, Sparebank 1 Forsikring og Gjensidige Pensjonsforsikring. Fire av de fem store livselskapene fikk en lavere avkastning enn den gjennomsnittlige renten kundene er garantert.

Likevel ble det et lite overskudd i forvaltningen av fripoliser på 0,5 prosent, som ble fordelt med 0,18 prosentpoeng til kundene og 0,32 prosentpoeng til livselskapene. Kundene satt dermed igjen med en mindre andel av overskuddet, som var milevis unna målet om å holde tritt med prisveksten.

Situasjonen for fripoliser i livselskap har i mange år vært kjennetegnet ved svært lav eller ingen årlig oppregulering. De siste fem årene har kundenes andel av overskuddene vært 1,73 prosent til sammen, mens prisveksten i samme periode har vært hele 16,4 prosent. Fripolisekundene har dermed fått en kraftig svekkelse av kjøpekraften.

Pensjonistforbundet har presset på for at Finansdepartementet, Finanstilsynet og Stortingspolitikerne skal ta tak i dette. 

\- Vi ønsker regelverksendringer som sikrer at mer av pengene i fripolisene faktisk ender opp som pensjonsutbetalinger til kundene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Stortinget har vedtatt å sette ned et «hurtigarbeidende» utvalg for å se på mulige regelendringer for reguleringer av fripoliser.

\- Vi forventer at utvalget starter arbeidet i løpet av høsten og mener at vår rapport kan være nyttig i arbeidet, sier Davidsen. 

Se den vedlagte rapporten, _Kundenes fripoliseregnskap 2022._

Kundenes fripoliseregnskap 2022.pdf

Kundenes fripoliseregnskap 2022

Krever regelverksendring for fripoliser

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Bilder fra landsmøtets andre dag

Relaterte artikler

Andre nyheter