Pensjonistforbundet

Tirsdag var andre dag av Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Dagen startet storfint, med besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Etter middagspausen kom også to av Støres regjeringsmedlemmer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innom for å snakke om regjeringens politikk. Landsmøtedelegater fikk anledning til å stille spørsmål til statsrådene, som hver og en brukte en times tid i landsmøtesalen.

Mellom besøkene utenfra vedtok landsmøtet nye vedtekter for de kommende tre årene. Disse vedtektene oversendes landsstyret for redigering før de publiseres.

Nedenfor ser du noen bilder fra tirsdagen (alle foto: Johnny Syversen).

092A8861

092A8872

092A8906

092A8917

Statsminister Jonas Gahr Støre og generalsekretær Arne Halaas lytter mens landsmøtedelegater stiller spørsmål om regjeringens politikk. (Foto: Johnny Syversen)

092A8958 – Kopi

574A8980

092A9285

092A9329

574A9025

092A9349

092A9445

574A8873

092A9101

092A9403

092A9094

092A9218

Bilder fra landsmøtets andre dag

Om Pensjonistforbundet

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Økonomi og levekår

Bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Om Pensjonistforbundet 

Kontakt oss

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd, for å jobbe for å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for alle. Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Første del i prosjektet «IncluDe» ble gjennomført ved Sagene seniorsenter 21. mai. 12 eldre mellom 75 og 85 år fikk oppgaver som handlet om innlogging. Testrunden ga god innsikt i hva som føles vanskelig, hvor det butter, hva man er bekymret over når det gjelder digital sikkerhet, og hva som eventuelt kan gjøre ting lettere.

Planen videre er i neste runde å la de samme personene teste en ny og enklere innloggingsløsning.

## Spennende å være med

– Vi merker at det er stort behov for økt digital kompetanse hos den eldre delen av befolkningen. Ikke alle har et nettverk som kan bistå, derfor er det veldig motiverende å kunne delta å legge til rette for forskning på økt digital deltakelse, sier Tove Vik Aasen, seksjonsleder for hjemmebaserte tjenester ved bydel Sagene. Hun var aldri i tvil om å si ja til å låne ut lokaler til testingen.

De fleste testpersonene er tilknyttet seniorsenteret, og de var begeistret for å kunne være med og kanskje gjøre en forskjell for fremtidens brukere av elektronisk ID.

## Alle må med

– Hvis vi skal holde tritt med den digitale utviklingen, må vi ha alle med på laget, sier daglig leder i Biofy, Ole Petter Holen.

– Eldre, svaksynte og grupper som av ulike grunner har lav digital kompetanse, må få utført sine daglige gjøremål like enkelt som alle andre. Den digitale utviklingen må ikke skape unødvendig utenforskap, sier han.

## Iris eller fingeravtrykk

Biofys mål er å utvikle nye løsninger for identifisering, gjennom biologiske kjennetegn som for eksempel fingeravtrykk, ansiktsform, eller øye-iris. Biometriske kjennetegn er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid.

Når biometri benyttes, trenger du ikke å huske passord eller passe på en kodebrikke for å identifisere deg

Biofys kunnskap på området stammer fra NTNU-studier, og forskere ansatt i selskapet kommer direkte fra NTNU-miljøet på Gjøvik. I dette prosjektet samarbeider de med blant annet Blindeforbundet og Pensjonistforbundet. Prosjekt har 5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Vil gjøre det enklere å logge inn 

TEKST: Anne Wennberg

Mye ligger i genene våre, og statistikk sier noe om det store bildet. Tallene kan selvsagt ikke forutsi hvor gammel akkurat du og jeg vil bli. Men gener kan faktisk påvirkes. Det kommer vi tilbake til. 

Røyking, alkohol, mangel på fysisk aktivitet, dårlig kosthold og ensomhet er noe av det som påvirker både livslengde og livskvalitet. Det er heller ikke slik at livslengde er det viktigste for mange; kvaliteten på de siste leveårene betyr mye for hvor gammel den enkelte ønsker å bli. 

**Røyking ødelegger mye.** Tromsøundersøkelsen er en stor studie over mange år, som startet allerede i 1974. Veldig mange middelaldrende menn opplevde hjerteproblemer og tidlig død. Derfor ble bare menn innlemmet i undersøkelsen den gangen, forteller statistiker og professor emeritus Tormod Brenn ved Universitetet i Tromsø.

Nylig har man undersøkt hvem av deltakerne i denne første undersøkelsen som ble over 90. Det viste at av de som aldri hadde røykt ble 26,3 prosent over 90. Av de som hadde røykt, ble bare 10,8 prosent over 90 år. 

– Røyking er den mest avgjørende enkeltfaktoren for levealder. Det er jo noe som påvirker både faren for kreft og for hjerte- og karsykdom, understreker Brenn.

**Mange risikofaktorer.** – Undersøkelsen viser også at livsførselen midt i livet har betydning for hvor lenge man lever. De med mange risikofaktorer er aller mest utsatt. I tillegg til røyking er lav inntekt, å leve alene, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og fysisk inaktivitet – ikke så overraskende – en dårlig kombinasjon, sier Brenn.

Alkoholforbruk var ikke med i denne første Tromsøundersøkelsen, men skadevirkningen av alkohol har også kommet tydeligere fram de siste årene. Nå anbefales måtehold i større grad enn før, og man vet at alkohol øker risikoen for flere kreftformer. Dette blir gjenspeilet i de nye kostrådene som kom i fjor. At alkohol går utover søvnkvaliteten er også noe som påvirker helsa på flere måter. 

Det fine med Tromsøundersøkelsen er at den følger mange, over tid. Og den viser at det hjelper å endre livsstil. 

– Uansett er det vanskelig å forutsi levealder på individnivå, men i store grupper ser man forskjellene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forventet levealder stadig øker, kommenterer Brenn.

«Livsførselen midt i livet har betydning for hvor lenge man lever.»

**Kvalitet mot kvantitet.** Professor i psykiatri og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk, har uttalt følgende til aldringoghelse.no:

– Heller ikke for 100 år siden var det uvanlig at folk ble svært gamle, men nå er det mange flere som blir gamle. Hvis prognosene slår til, vil hver femte nordmann i 2060 være over 70 år. Og antallet personer som er 90 år eller eldre blir femdoblet.

Selbæk er opptatt av hvordan de siste årene blir, ikke bare hvor mange ekstra år vi får:

– Kvaliteten på det livet og en god livsavslutning blir for meg viktigere enn livslengde, sett fra både individets og samfunnets perspektiv. Hvis de fleste av oss får fem gode ekstra år, vil det være en vinn-vinn-situasjon.

**Fem gode råd.** Professor i indremedisin og overlege ved Skåne universitetssykehus, Olle Melander, har sammen med kolleger jobbet for å forstå hvordan vi kan øke sjansen for å få en god alderdom. 

Ifølge Melander er 50 prosent av helsen vår avhengig av genetikk, resten av miljøet, kan vi lese på nettstedet forskning.se.

– Vi arver ulike varianter av gener, og «dårlige» gener øker risikoen for sykdom. Men ved livsstilsendringer er det mulig å påvirke hvordan genet kopierer seg selv videre, og dermed hvor aktivt det er, forklarer han.

**Melander og kollegene har kommet fram til fem gode råd for hvordan vi kan forlenge livet:**

*   Spis sakte – til du er nesten mett. Dette reduserer sykdomsdrivende prosesser som forkorter livet.
*   Ikke røyk.
*   La deg motivere: Jo større arvelig belastning, desto større uttelling får du av å gjøre livsstilsendringer.
*   Vær aktiv, fordi fysisk aktivitet og hjernetrim legger grunnlaget for god psykisk og fysisk helse. 
*   Bruk tiden din på noe som gir mening. Det er like viktig som trening.

Med kurs for 90 år

Fem livsforsikringsselskaper forvalter pensjonsrettigheter gjennom fripoliser, for ansatte og tidligere ansatte i private selskaper.

Ved utgangen av 2024 hadde fripolisene en verdi på til sammen 312 milliarder kroner. Nye regler for forvaltningen av fripoliser gjør at vi nå kan beregne nøyaktig hvor stor avkastning kundene får på disse midlene.

## Oppsiktsvekkende

Pensjonistforbundets nye rapport [«Kundenes fripoliseregnskap 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser at fripolisene i 2024 fikk en gjennomsnittlig avkastning på 3,7 prosent. Til sammenligning gir bankene mellom 4,75 og 5 prosent på høyrentekontoer.

– Det er oppsiktsvekkende at avkastningen ligger så langt under innskuddsrentene. Hele poenget med å ha egne pensjonsprodukter er at pensjonskapital kan forvaltes langsiktig og med vesentlig bedre avkastning enn det en kan få på bankinnskudd, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Taper kjøpekraft

I tillegg til å vise avkastningen, viser fripoliseregnskapet hvor mye pensjonsytelsene øker. Den gjennomsnittlige økning av pensjonsytelsene i livselskapene var på 0,6 prosent i 2024.

Konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent i samme periode. Når ytelsene samtidig stiger med bare 0,6 prosent, betyr det 7,6 milliarder kroner i tapt kjøpekraft på fripolisene i livselskaper.

Det viser at trenden Pensjonistforbundet har avdekket tidligere, fortsetter; Pensjonsytelser fra fripoliser i livselskapene mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i perioden 2019 til 2023.

## Trenger strakstiltak

Det er to grunner til den dårlige avkastningen:

*   Livselskapene forvalter fripolisekapitalen kortsiktig og med lav risiko.
*   Kundene får utbetalt en for liten andel av overskuddet.

Det siste er lettest å rette opp i. Pensjonistforbundets krav om at kundenes andel av bufferfondet må bli utbetalt i samme tempo som utbetalingene fra premiereserven, vil sørge for at mer av midlene vil bli utbetalt til kundene i løpet av deres levetid.

## Dårlig forvaltning

For å rette opp i den dårlige forvaltningen mener Pensjonistforbundet at det må nedsettes et utvalg med solid faglig kompetanse som skal komme med forslag til en ny struktur for forvaltningen av fripolisene.

– Dagens regelverk bygger på en tro på at fripolisene ivaretas best av kommersielle livselskaper som forvalter pengene kortsiktig i et marked med sterk konkurranse. Fasit er at kortsiktig forvaltning har ført til altfor lav avkastning. Konkurransen har opphørt, og kundene sitter fastlåst og kan ikke flytte noe sted. Alle må nå innse at regelverket er mislykket, sier Davidsen.

Dårligere avkastning enn bankrente: Pensjonene blir stadig mindre verdt

Pensjonistforbundet ga høringsinnspill til Stortingets helse- og omsorgskomite den 6. mai 2025.

## 1\. Prioritering i helsetjenesten (Meld. St. 21)

Vi advarer mot prioriteringssystemer som legger for stor vekt på antall gjenstående leveår – det kan føre til diskriminering av eldre. Vi krever bedre geriatrisk kompetanse, rehabiliteringstilbud, gratis voksenvaksinasjon og at tannhelse likestilles med annen helsehjelp.

## 2\. Framtidens fastleger og akuttberedskap (Meld. St. 23)

Fastlegeordningen må styrkes, og eldre må få bedre oppfølging både hjemme og på legekontorene. Vi støtter tverrfaglige team, ambulerende geriatrisk kompetanse, bedre pasientsikkerhet og bedre digitale løsninger – samtidig som ikke-digitale alternativer må bevares.

## 3\. Ny meldeordning for alvorlige hendelser (Prop. 121 L)

Vi støtter en ny og læringsfokusert meldeordning, men understreker at statsforvalterne og Ukom må få nok ressurser. Hendelser som gjelder eldre må tas på alvor, og pårørende skal få informasjon, rettigheter og innflytelse i oppfølgingen.

– Vi må bygge en helsetjeneste som tar den eldre befolkningens behov på alvor. Det betyr mer kunnskap, bedre tjenester – og en reell plass for eldre og pårørende i beslutningene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les alle høringsinnspillene her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Har levert klare krav i tre viktige helsehøringer

Bilder fra landsmøtets andre dag

Relaterte artikler

Module title

Krever kortere ventetid på sykehus

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

Andre nyheter

Module title

Vil gjøre det enklere å logge inn

Med kurs for 90 år

Dårligere avkastning enn bankrente: Pensjonene blir stadig mindre verdt

Besøksadresse

Postadresse

Cookies/informasjonskapsler