Tusen takk for deg!

Vi spurte Jan hvorfor han i 2015 takket ja til det viktige vervet som forbundsleder i Pensjonistforbundet. Forklaringen er logisk; han hadde noe å videreføre fra lederposisjonen i Norsk kommuneforbund og etter hvert Fagforbundet.

–Store deler av tiden som tillitsvalgt dreide seg om levekår og ikke minst pensjon. 90-tallet var preget av arbeidet for AFP og avtalefestet pensjon. Det var en naturlig utvikling. Og Fagforbundet hadde en kollektiv avtale med pensjonistforbundet.

Brannmann

Så det ble liksom bare som det måtte bli. Jan Davidsen løp ikke fra ansvaret. Det var mer å gjøre, mange utfordringer å ta tak i.

–Det mest spennende har vært å jobbe med levekår. Den store endringen er at vi lever så lenge, noe som har gitt behov for ny politikk på mange områder. Vi har klart å påvirke, men det er stor avstand mellom de krav og forventinger vi har, og der vi står i dag, sier han.

Jan Davidsen har hatt sentrale verv i norsk fagbevegelse siden 1985, og i over 30 år har han vært leder av et forbund. Før det jobbet han som brannmann, og det var i Bergen Brannkorpsforening han først ble valgt til tillitsmann. Der sitter han i styret den dag i dag.

Inkluderende

En som har jobbet tett med Jan veldig lenge, både som generalsekretær og de fire siste årene som konsulent for ham, er tidligere generalsekretær Harald Olimb Norman. Han gir mer enn gjerne noen verbale klapp på skulderen til sin gode venn:

–Fra han ble valgt var han er særdeles god og markant leder, med en innsikt som var gull verd. Han er viden kjent for kontaktnettet sitt, og han satte en standard, en rød tråd han fulgte. Jan mente organisasjonen skulle gjøre jobben som et «vi». Han er veldig inkluderende. Det er hans metode. Og han har alltid klart å knyte bånd på tvers av politikken.

Fra han ble valgt var han en særdeles god og markant leder, med en innsikt som var gull verd.

Det store bildet

Harald Olimb Norman fortsetter:

–Jan ledet det største fagforbundet i Norge og jobbet for medlemmenes kollektive innmelding i Pensjonistforbundet lenge før han overtok som leder av forbundet, og det var viktig for oss å få inn hans kompetanse.

Norman framhever også Jan Davidsens evne til å se det stor bilde, og til å få en fastlåst dialog over i et nytt spor.

–Og han har en hukommelse som er helt rå. Han lytter, og alle får svar. Uten at han tar notater eller har manus – på møte etter møte. Han har talegaver så man blir helt fjetret.

Strategisk

Når vi spør Jan Davidsen selv hva som er hans største seier i tiden som leder av Pensjonistforbundet, svarer han svært kort:

–Nei, ikke noe spesielt. Det er mer det jevne arbeidet.

Med litt godvilje kan man utlede at han i hvert fall ser sin egen utholdenhet. Men det er liten tvil om det er noen seire som fortjener å bli trukket fram i lyset. Den aller største, ifølge Norman er gjennombruddet for, og iverksettelsen av, endringer i reguleringsmekanismen i trygdeoppgjørene.

– Jan la en langsiktig strategi for å styrke Pensjonistforbundets posisjon. Dette startet på landsmøtet i 2018 da han inviterte og vi fikk besøk av LO-leder, Krf-leder, SV-leder og Ap- leder for å snakke om mulige endringer i reguleringsmekanismen, en mekanisme som ga negativ vekst for landets pensjonister. Steg to var å invitere til demonstrasjon foran Stortinget i 2019 for å fortelle politikere at eldre mente alvor. 5000 pensjonister på Eidsvoll plass ble en manifestasjon på styrke, og fikk politikere til å tenke annerledes på Pensjonistforbundet, forteller han og fortsetter:

–Det endelige steget ble tatt under pandemien og i spann med Frp og SV. Sammen meislet Siv Jensen, Audun Lysbakken og Jan Davidsen ut forslag til endring av reguleringsmekanismen som gjorde at ingen taper pensjon i forhold til prisvekst. Stortinget ble tatt på senga, men valgte etter møter og særmøter å støtte en slik endring.

Det er kanskje dette Jan Davidsen selv kaller det jevne arbeidet.

Stor innsats

Harald Olimb Norman har mer han vil trekke fram:

–Det siste er Stortingets vedtak om ti millioner i øremerkede midler for 2026 til Pensjonistforbundets arbeid med å jobbe mot ensomhet og utenforskap. Uten Jans innsats inn mot partier og konstellasjoner i regjering og på Stortinget hadde ikke dette skjedd.

Det er en viktig sak for Pensjonistforbundet å heve minstepensjonen. Også på dette området mener Norman at Jan Davidsen fortjener en takk for innsatsen:

–Jan har i alle år som leder snakket varmest om de som har minst, og hele tiden hatt et brennende engasjement for å løfte dem opp til et nivå over EUs fattigdomsgrense. Målet er ikke nådd, men du verden så godt han har jobbet, og utviklingen for gruppen har tidvis vært god.

Noen råd

Hva mener Jan Davidsen selv det er viktigst at forbundet jobber videre med?

–Det er mange saker: levekår, konsekvenser av dårlig kommuneøkonomi, sansetapet som rammer de fleste med årene, helse, få gjort noe i forhold til reguleringen av pensjonen, og nivået på pensjonene.

Han mener altså at det er nok å ta tak i, og da har han kanskje et råd til etterfølgeren sin?

– Sett deg ned med styret, og bli enige om hvordan dere skal følge opp vedtakene ut ifra deres forutsetninger. Vær bevisst på egen erfaring, og fortsett arbeidet på din måte.

Han tror ikke det skal bli vanskelig å gi slipp, til tross for alle årene med intens jobbing med mange viktige saker:

– Jeg tror ikke at det skal bli vanskelig i det hele tatt. Alt til sin tid. Sånn er livet. Mange reformer er satt i gang, og skal videreføres av et nytt styre.

Nye tider

Eldrekraften har han stor tro på.

– Det er en konsekvens av at vi lever så lenge, og gir muligheter for en bevisst satsing på frivillighet. Mange har lyst til å bruke sin erfaring og kunnskap.

Hva han selv skal bruke tiden på framover har han ikke så store planer for.

– Det er nye tider, og det blir også litt godt å få bedre tid. Alt til sin tid. Jeg er snart 77 år, og tar det som det kommer.