Pensjonistforbundet

I Norge er det ca. 133.000 minstepensjonister og majoriteten av disse er kvinner. Noen av årsakene til dette er at kvinner fortsatt dominerer i lavtlønnsyrkene, og mange kvinner får ikke fulltidsstillinger, selv om de ønsker det. De som har minst, vil fortsette å tape så lenge pensjonene kun reguleres med en prosentsats. Pensjonistforbundet har snakket med flere av disse kvinnene, og stiller spørsmålet: er gamle damer verdt noe?

Anne Ragnhild Korsvold Saglien er 65 år og har jobbet hardt som bonde hele sitt liv. Nå går hun en tilværelse som minstepensjonist i møte.

– Det å være bonde er et fint liv, du produserer mat til folk og er til nytte for samfunnet. Men, du blir minstepensjonist og det kommer ikke til å bli så greit, sier Anne Ragnhild Korsvold Saglien (65).

__Summen du får som norsk minstepensjonist ligger under EUs fattigdomsgrense.__ 

– 257.040 kroner i året er det man får som enslig minstepensjonist, eller 21.420 per måned. EUs fattigdomsgrense er i dag satt til 281.950 kroner per år for en som bor alene. Norske minstepensjonister får altså mindre enn det som er EUs fattigdomsgrense, konstaterer Anne Ragnhild.

Nå blir heller ikke den såkalte «enkepensjonen» oppjustert årlig lenger, men fryses. Dette tillegget går i all hovedsak til aleneboende enker, og inngår som en del av deres ordinære alderspensjon fra folketrygden. Med de nye reglene reduseres enkers kjøpekraft år for år, resten av deres liv. 

Pensjonistforbundet mener dette er verken rimelig eller rettferdig! Vi krever derfor at satsene for minste pensjonsnivå trappes opp, og at «enkepensjonen» oppreguleres på linje med alderspensjonen.

[Som medlem i Pensjonistforbundet får du en organisasjon som hver dag jobber for dine rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

_(Artikkelen fortsetter under videoen.)_

Pensjonistforbundet krever også å få tilbake forhandlingsretten på pensjon fra folketrygden, for å få muligheten til å løfte alle grupper med lav pensjon - både minstepensjonister og de mange som ligger like over minste pensjonsnivå. 

## Alle er like mye verdt

– Selv om en har valgt et yrke som gir lav pensjon, eller har vært husmor en stor del av livet, så betyr ikke det at en har vært mindre nyttig i samfunnet enn de som får høyere pensjon, sier Anne Ragnhild, og legger til: – De har også betalt sin skatt og vært med på å hjelpe de som har trengt økonomisk hjelp. Alle er like mye verdt og har fortjent en god og verdig pensjonstid. 

## Støtter Pensjonistforbundets krav 

– Jeg støtter Pensjonistforbundet sitt krav om høyere minstepensjon og forhandlingsrett, for rettferdighetens skyld. Jeg støtter at de som har jobbet mange og lange arbeidsdager for samfunnets beste, blir verdsatt for det, enten en har vært butikkansatt, renholder, søppelkjører, småbruker eller husmor, avslutter Anne Ragnhild. 

**Gjør som Anne Ragnhild - støtt Pensjonistforbundet i kampen for økt minstepensjon. Bli medlem i dag - fordi gamle damer også er verdt noe!**

[Som medlem i Pensjonistforbundet støtter du en organisasjon som jobber for en trygg pensjonstilværelse for alle. Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Er gamle damer verdt noe?

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

På landsmøtets siste dag, torsdag 1. juni, ble avtroppende sentralstyremedlemmer hedret for innsatsen gjennom den ekstra lange landsmøteperioden siden 2018. I tillegg fikk landsmøtet besøk av SV-leder Kirsti Bergstø.

På dagsordenen sto vedtak av nytt handlingsprogram for kommende landsmøteperiode 2023-2026.

574A9650 – Kopi

092A0173

092A0230

092A0340

092A0277

092A0267

092A0270

092A0273

092A0275

Avslutningsseremonien besto av kunstneriske innslag utenfor landsmøtelokalet, Hotel Thon Arena i Lillestrøm.

092A0411

574A9718 – Kopi

092A0439

092A0401

092A0356

092A0487

Bilder fra landsmøtets siste dag

Onsdag var nest siste dag av landsmøtet på Lillestrøm. Da fikk vi besøk av blant andre Åsa Lindestam, leder av Pensjonistforbundets søsterorganisasjon i Sverige - Pensionärernas Riksorganisation (PRO) og leder i den Nordiske Samarbeidskomiteen (NSK). Vi fikk også en hilsning fra Mimir Kristjansson i partiet Rødt.

På programmet for dagen sto handlingsprogrammet 2023-2026 og valg av nytt sentralstyre. Valgkomiteens leder, Lise Wiik, innledet om valgkomiteens arbeid.

I tillegg holdt Unni Bjelland et engasjerende innlegg om [det som kalles «Samordningsfellen»](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen).

092A9493

092A9535

092A9562

092A9712

## Nytt sentralstyre

Jan Davidsen tok gjenvalg som forbundsleder. Det nye sentralstyret vil de neste tre årene ellers bestå av første nestleder Helga Hjetland, andre nestleder Bjørn Egeli, Inger-Marie Stokker, Jørund Hassel, Tove Britt T. Andreassen og Knut Trond Knudsen, samt Gerd Eva Volden og Kjell Engebretsen fra Fagforbundet. Bjørn Eriksen er første vara.

092A9616

092A9647

092A9611

## Megastjerne

Wenche Myhre ble kveldens store overraskelse, det var nesten ingen i salen som visste at den store stjernen hadde takket ja til å komme og underholde på Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Da hun entret scenen og startet showet med hitlåten "Når jeg blir seks og seksti", brøt jubelen løs.

574A9343 – Kopi

574A9534 – Kopi

092A0002

092A0064

574A9467

Bilder fra landsmøtets tredje dag

Tirsdag var andre dag av Pensjonistforbundets 31. landsmøte. Dagen startet storfint, med besøk av statsminister Jonas Gahr Støre. Etter middagspausen kom også to av Støres regjeringsmedlemmer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innom for å snakke om regjeringens politikk. Landsmøtedelegater fikk anledning til å stille spørsmål til statsrådene, som hver og en brukte en times tid i landsmøtesalen.

Mellom besøkene utenfra vedtok landsmøtet nye vedtekter for de kommende tre årene. Disse vedtektene oversendes landsstyret for redigering før de publiseres.

Nedenfor ser du noen bilder fra tirsdagen (alle foto: Johnny Syversen).

092A8861

092A8872

092A8906

092A8917

Statsminister Jonas Gahr Støre og generalsekretær Arne Halaas lytter mens landsmøtedelegater stiller spørsmål om regjeringens politikk. (Foto: Johnny Syversen)

092A8958 – Kopi

574A8980

092A9285

092A9329

574A9025

092A9349

092A9445

574A8873

092A9101

092A9403

092A9094

092A9218

Bilder fra landsmøtets andre dag

Det er hele fem år siden forrige landsmøte i Pensjonistforbundet. Vi har måttet utsette landsmøtet to ganger på grunn av pandemien - men nå er det kun få dager igjen til vi endelig kan ønske velkommen til forbundets 31. ordinære landsmøte.

Mandag 29.5 tar 183 delegater og 50 gjester plass i møtesalen på Lillestrøm, i det som er landets største og viktigste eldrepolitiske verksted. Her skal mål og planer for eldrepolitikken de neste tre år besluttes. Landsmøtet varer til torsdag 1. juni kl. 13.00.

**Du kan følge landsmøtet live på nett her:** [**Pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonistforbundet-live)

Du kan også følge landsmøtet direkte gjennom vår live-stream på [Pensjonistforbundets Facebookside](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet). Her vil vi også legge ut dagens program, slik at du kan plukke ut det du ønsker å følge med på. 

## Jonas kommer også

**Tirsdag får vi storfint besøk, både av statsministeren, arbeids- og inkluderingsministeren og helse- og omsorgsministeren.**

Vi ser fram til gode og viktige diskusjoner og samtaler om saker som er av stor betydning for landets eldre og uføre.  

Se dagsorden og kjøreplan for landsmøtet her:

[Pensjonistforbundet.no/landsmote-2023](https://www.pensjonistforbundet.no/landsmote-2023)

Det er duket for landsmøte

Pensjonen øker med 8,54 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

[**Du kan sjekke hvor mye DIN pensjon øker ved å bruke vår pensjonskalkulator.**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator-2023)

Uføretrygden øker med 6,41 prosent med virkning fra 1. mai. 

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet den 15. mai og regjeringen presenterte sitt tilbud den 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

_Du kan se opptak av webinar om trygdeoppgjøret med Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl nederst på denne siden._

## Initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør. 

Pensjonsøkningen blir større fordi 0,75-fratrekket er fjernet. 

Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. 

Pensjon øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Tidligere økte pensjon i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. 

Den nye metoden med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten gir en økning i år på 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

## Økningen av pensjonen

Det er årsveksten vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 5,4 prosent. For alderspensjon er økningen 6,91 prosent på årsbasis. Det betyr at kjøpekraften anslås styrket med 1,4 prosent i år.

I fjor ble imidlertid årsveksten i pensjon 4,12 prosent, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften redusert med 1,6 prosent. Ser man kjøpekraftsutviklingen for 2022 og 2023 samlet, anslås den til -0,2 prosent. Selv med høy vekst i år, har du fremdeles lavere kjøpekraft av din pensjon i 2023 enn i 2021. 

## Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Den øker med 6,41 prosent fra 1. mai slik at ny G blir 118.620 kroner.

## Uinnfridde krav

I tillegg til økningen på 8,54 prosent fra 1. mai, krevde Pensjonistforbundet et løft av de lavere pensjoner.

– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier Jan Davidsen. Den sterke prisveksten rammer de med lave inntekter hardest. Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner (enslige)/ 211.500 (gifte/samboende).

Pensjonistforbundet viser til at pensjonistene i fjorårets oppgjør ble snytt for til sammen 2,2 milliarder kroner. Dette var penger pensjonistene skulle hatt som følge av at regjeringen la til grunn et lønnsvekstanslag som var rekordstore 1,1 prosentpoeng for lavt, som den kun har etterbetalt halvparten av. Pensjonistene har 2,2 milliarder kroner til gode - dette krever vi at pensjonistene får etterbetalt i år, og at det brukes til å løfte de lavere pensjonene.

## Anstendighetsløft

Som følge av alliansen med SV og Frp om et anstendighetsløft for pensjonister, fikk vi også gjennomslag for at trygdeoppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling på vårsesjonen. 

– Vi håper at våre gjenstående krav om full kompensasjon fra 2021, og et løft for dem med lavere pensjoner blir innfridd i behandlingen i komiteen på Stortinget. Vi forutsetter at regjeringen denne gangen gjør opp oppgjøret med SV, og ikke går til Høyre for ikke å gi oss det vi rettmessig har krav på, avslutter Jan Davidsen.

**Se webinaret om resultatet fra trygdeoppgjøret her:**

Så mye øker pensjonen din i år

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

Det tredje drøftingsmøtet mellom regjeringen og pensjonistorganisasjoner om statsbudsjettet 2024 fant sted fredag 28. april 2023. Møtet skulle egentlig avholdes den 6. april, men ble utsatt på grunn av endringer i statsrådens møtekalender.

Forrige møte fant sted 20. desember i fjor, og da [la Pensjonistforbundet frem 17 krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2024).

Pensjonistorganisasjonene fikk på dette tredje møtet en orientering om arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen, og fikk deretter anledning til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024. Forbundsleder Jan Davidsen snakket på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene, og la frem forbundets syn på budsjettarbeidet overfor arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). I møtet kom det frem at Pensjonistforbundet oppdaterer kravene og legger frem nye, oppdaterte krav til statsbudsjettet for 2024.

Det neste drøftingsmøtet skal finne sted 8. juni.

Organisasjonene har siden juni 2022 hatt [en avtale med regjeringen om fire årlige drøftingsmøter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/nytt-m%C3%B8te-uten-konkrete-svar) i forbindelse med regjeringens budsjettarbeid.

image00013

image00027

image00038

Drøftet statsbudsjettet med arbeidsministeren

Skatteutvalget ble opprinnelig nedsatt av Solberg-regjeringen, men har arbeidet videre etter at Støre-regjeringen tok over. Utvalget var ledet av Ragnar Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. 

Skatteutvalget overleverte sin fyldige rapport «Et helhetlig skattesystem» med forslag til endringer i skattesystemet til finansminister Vedum i desember 2022.

## Webinar om skatteforslaget

Sindre Farstad, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, gjennomgår i dette webinaret hvilke konsekvenser skatteutvalgets forslag vil kunne få. Utvalget foreslår en rekke endringer av skattesystemet, men her tar vi for oss hvordan utvalgets forslag slår ut for pensjonister.

Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene for å gi skattelette til dem som er i arbeid. Det er pensjonistene ikke særlig fornøyd med. Pensjonistforbundet ønsker i utgangspunktet at det betales nok skatt til å sikre gode velferdstjenester og pensjoner. Men her legges det opp til en byrdefordeling som rammer pensjonisten på en uforholdsmessig måte.

Økt merverdiavgift og skatt på bolig rammer alle, men utgjør en større andel av inntekten til dem med lav pensjon. Det har uheldige fordelingsvirkninger. Kompenserende tiltak foreslås av utvalget som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Det er gode tiltak, men svært få pensjonister får nytte av dette. 

Er du allerede pensjonist slår skatteforslagene rett inn og reduserer din kjøpekraft. Det er pensjonen du får utbetalt etter skatt som du skal leve av. Økt skatt rammer på samme måte som en pensjonsreform som strammer inn den årlige pensjonen din. Dette kommer på toppen av levealdersjustering og underregulering av pensjon under utbetaling. 

Det er et mål at man i overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist skal kunne opprettholde en tilvant levestandard. Med utvalgets forslag blir det et større fall i inntekt ved overgang fra yrkesaktiv til pensjonist. 

Skatteutvalget foreslår et bunnfradrag i formuesskatten på 6,4 millioner kroner per person, dvs. 12,8 millioner for ektepar. Når den ene ektefellen dør, vil bortfallet av bunnfradraget gi et stort utslag i formuesskatten. Samtidig må den etterlatte selv betale boligskatten.  Mange vil i fremtiden oppleve at pensjonen ikke øker når ektefellen dør. Du kan imidlertid oppleve å få en betydelig økt skatteregning, som følge av at bunnfradraget for formuesskatt halveres, og samtidig skal skatten på egen bolig fordeles på én og ikke to personer. I tillegg kommer eventuell eiendomsskatt og kommunale avgifter, som må fordeles på færre personer.

  

_Utredningen er sendt på høring med frist til 15. april. Pensjonistforbundet vil sende inn våre synspunkter gjennom et høringssvar._

- Skatteutvalget nedprioriterer pensjonistene

Den 30. mars ble resultatene fra undersøkelsen Helsepolitisk barometer 2022 lagt frem. Undersøkelsen kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål, og stiller også spørsmål om pensjonisttilværelsen.

Resultatet viser at 74 prosent av respondentene har lagt planer for hvordan de skal få en god alderdom, for eksempel har de tenkt gjennom hvordan de skal få en trygg økonomi (51 pst), holde seg fysisk aktiv (39 pst) og hvilken type bolig de vil bo i (31 pst).

## Eldre tar ansvar

I undersøkelsen kommer det også frem at majoriteten mener at stat og kommune bør bidra med tilskudd slik at man skal kunne bo i dagens bolig livet ut.

80 prosent er enige i at den enkelte må ta større ansvar for egen helse, sosialt liv og egen boligsituasjon for å sikre seg en god alderdom. Ved fylte 60 år har de fleste funnet den boligen de vil bo i livet ut

\- Eldre mennesker har tatt ansvar for egen helse og livssituasjon hele livet, og fortsetter med det når de blir pensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen, og legger til:

\- Det er viktig å huske på at 85 prosent av eldre klarer seg uten hjelp. Dagens eldre har bedre helse enn tidligere generasjoner og er viktige bidragsytere i samfunnet. Men med økt alder øker sannsynligheten for svekket helse. Alle har et ansvar for egen helse og livssituasjon, men det kan ikke bare være et individuelt ansvar.

## Kvalitet på offentlige tjenester

En god og forebyggende folkehelsepolitikk må legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse gjennom hele livet. Og når man trenger hjelp fra det offentlige, må man være trygg på å motta tjenester av god kvalitet til rett tid.

Det forutsetter en styrking av helse- og omsorgstjenestene i møte med at vi blir flere eldre. Mer penger, flere hender og nok sykehjemsplasser må til.

Helsetilstand og livssituasjon er både et resultat av hvilket liv man har levd før man ble gammel, og hvilket liv man lever som gammel. Å spise sunt, bevege seg, være sosial, engasjere seg for eksempel i eldreråd og frivilligheten, og å tilpasse boligen sin slik at den er egnet til å bli gammel i, er grep som kan bidra til å gjøre pensjonisttilværelsen god. Men det varierer i hvilken grad man har mulighet til å ta slike valg. Det handler både om økonomi og omstendigheter man i begrenset grad kan styre, som  sykdom og andre livsbelastninger.

## Aldersvennlig samfunn

For at eldre skal kunne ta helsefremmende valg, må det blant annet utvikles et aldersvennlig samfunn. Et aldersvennlig samfunn kjennetegnes av at det er tilgjengelig og inkluderende for alle aldersgrupper, og at eldre kan delta i samfunnet på lik linje med andre, uten aldersdiskriminerende barrierer.

Kommunene kan spare betydelig på nåværende og fremtidige omsorgsutgifter ved å legge forholdene til rette for mer aktivitet og høyere deltakelse, som samtidig gir eldre økt livskvalitet. Det omfatter alt fra kurs som gjør at eldre kan delta på digitale flater og ta i bruk velferdsteknologi, via treningsgrupper for å bevare styrke og balanse, til varierte kulturaktiviteter. Det handler også om en bevisst areal- og boligpolitikk som fremmer aktivitet og deltakelse.

## Sosiale forskjeller

Til tross for at mange eldre har god helse, er de sosiale ulikhetene betydelige. Selv om levealderen har økt for alle, har den økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt. Den enkeltes mulighet til å ta sunne og gode valg og til aktivitet og deltakelse forutsetter en anstendig inntekt. Å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og å utrydde fattigdom blant pensjonistene, er derfor også viktig for å redusere de sosiale ulikhetene i eldrebefolkningens helse.

Vi finner ulikheter i alderspensjonistenes økonomi knyttet til kjønn, yrkesbakgrunn og pensjonsopptjening.

Pensjonistforbundet krever et løft av minstepensjonen opp til fattigdomsgrensen, og at forhandlingsretten gjeninnføres i trygdeoppgjørene, slik at vi får virkemidlene til å bekjempe forskjeller og sørge for at pensjonistenes inntekter ikke sakker akterut. Det har også en helsegevinst.

## Boliger tilpasset alderdommen

Ønsket om å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, vil mange kjenne seg igjen i. Derfor er vi opptatt av at «Bo trygt hjemme»-reformen må ha gode tiltak og løsninger for å ivareta eldres boligbehov. Det må legges til rette for at den enkelte kan tilpasse boligen slik at det går an å bli gammel i den. Hvis målene skal nås, må det også bygges flere tilpassede boliger.

Nåværende boligmasse, særlig i distriktene, er ikke tilstrekkelig tilrettelagt. En av de store utfordringene er at egenkapital i gammel bolig sjelden holder til å kjøpe en ny leilighet tilpasset alderdommen. Det må man også finne en løsning på.

## Tilskuddsordninger til bolig

Husbankens boligundersøkelse for 2022 viser at 7 av 10 mener at det offentlige har ansvaret for boligtilpasning. Blant eldre er dette tallet høyere, samtidig som mer enn halvparten av dagens eldre bor i boliger som ikke er tilpasset endringer i funksjonsnivå.

Pensjonistforbundet mener det haster med å etablere en statlig tilskuddsordning i Husbanken til tilpasning av egen bolig, for en lang og trygg alderdom i eget hjem. I tillegg må de statlige tilskuddsordningene som kommunene kan benytte seg av for å bygge boliger tilpasset eldres behov utvides.

Det må også komme midler til kommunal boligveiledningstjeneste for eldre, med fysisk tilstedeværende boligverter/kontorer.

## Sammensatt gruppe

\- Våre medlemmer er opptatt av svært mange saker, fra økonomi og eldrepolitikk til helse og medvirkning. Eldre er, på lik linje med andre aldersgrupper, en sammensatt gruppe med ulike livssituasjoner og ulike behov, sier Jan Davidsen.

Stadig flere lever en større andel av sitt liv som eldre, for mange varer pensjonstilværelsen i 20-25 år. Blant pensjonistene finner man både moren på 90 år og datteren på 65 år. Derfor er helsesakene eldre er opptatt av og hvilke grep den enkelte kan ta, mangfoldige og sammensatte.

\- Felles for alle, er ønsket om å kunne ha en trygg alderdom i forvisning om at man får den hjelpen man trenger når behovene melder seg. Når media avdekker at dette ikke er tilfelle for alle, skaper det naturlig nok uro og utrygghet. Pensjonistforbundet vil derfor understreke hvor viktig det er at en reform for å bo trygt hjemme ikke må stå i veien for nok sykehjemsplasser, sier Davidsen.   

Her finner du presentasjonen av Helsepolitisk barometer 2023 (PDF):

[https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023\_presentasjon.pdf](https://kantar.no/globalassets/ekspertiseomrader/politikk-og-samfunn/helsepolitisk/2023/helsepolitisk-barometer-2023_presentasjon.pdf)

3 av 4 planlegger egen alderdom

Vi i Pensjonistforbundet er glade over å kunne lansere en helt ny medlemsfordel, nemlig interessante og lærerike foredrag i samarbeid med Senioruni.no.

Som medlem i Pensjonistforbundet får du 50 prosent rabatt for ett års medlemskap hos Senioruni. På ett år kan du følge 20 spennende foredrag på nettet. Du er ikke avhengig av å ha PC, bruker du internett på en eller annen måte så kan du bruke Senioruni.no. Tjenesten fungerer både på PC, Mac, nettbrett og smarttelefon.

OBS. Påmeldingsfrist var opprinnelig satt til 8. mars, dette er nå endret til løpende påmelding.

## God læring skal være en opplevelse

God teknologi skal være enkelt å bruke og god pedagogikk skal gi stort utbytte. Senioruni.no er svært enkelt, samtidig som at læringen står i fokus. Tjenesten benytter velkjente læringsmetoder fra norske skoler og høgskoler for optimalt utbytte.

*   Relevante og aktuelle temaer som engasjerer
*   De beste foredragsholderne med stort engasjement
*   Mulighet for sosial og selvlæring når det passer deg. 
*   Skal skape refleksjon, engasjement og glede

Opplegget fra Senioruni er en pakke bestående av foredrag, forum og selvlæring.

**_Her er noen eksempler på foredrag du får tilgang til:_**

*   «Hvordan hjernen påvirkes av læring» med Ole Petter Hjelle
*   «Løsningen på kreftgåten» med Jarle Breivik
*   «Mat som medisin» med Tine Sundfør
*   «Verden 2029» med Lars Rinnan

## Foredrag

Foredragene holdes på dagtid og direktesendes kun gjennom Senioruni.no. Du kan anonymt sende inn spørsmål. Hvert foredrag varer i 45 - 60 minutter. Du har tilgang til opptak av foredraget i 21 dager.

## Forum

Hvert foredrag har eget forum hvor du møter likesinnede. Hensikten er å dele kunnskap og erfaringer som en del av læringen. Du velger selv om du ønsker å være anonym.

## Selvlæring

Tema og stoff for foredraget mottar du i god tid i forveien. Du vil kunne forberede deg gjennom selvlæring før foredraget. Send gjerne inn spørsmål til foredragsholder.

**Les mer og meld deg på her:**

[www.senioruni.no](https://www.senioruni.no)

Ny medlemsfordel for deg som er nysgjerrig og vil ha påfyll med ny kunnskap

Verdens Munnhelsedag 20. mars 2023 har som mål å sette fokus på god munnhelse og betydningen munnhelsen har for den generelle helsen, ernæringen og livskvaliteten. Munnen er en del av kroppen, en sunn munn dreier seg om mye mer enn friske tenner. Sykdommer og tilstander i munnen kan påvirke en lang rekke helseproblemer.

Pensjonistforbundet samarbeider med Norsk Tannlegeforening (NTF) om markeringen av årets munnhelsedag. Vårt mål er bedre munnhelse for eldre både i og utenfor institusjon.

[Tannhelse, munnhelse og munnhygiene er dessverre et forsømt område og en lite prestisjefylt oppgave i helsetjenestene. Det skriver Heming Olsen-Bergem i Tannlegeforeningen, Hilde Aga i Tannpleierforeningen og Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.](https://www.altinget.no/helse/artikkel/eldre-med-egne-tenner-skaper-nye-utfordringer)

## Billigere tannhelsetjenester

Selv om eldre som mottar hjemmesykepleie har rett til gratis tannbehandling fra den offentlige tannhelsetjenesten, har bare rundt 20 prosent av eldre i hjemmesykepleien benyttet seg av sine rettigheter. Derfor vil vi på årets markering rette søkelyset på munnhelsen til eldre som mottar hjemmesykepleie. Vi ønsker at de skal få nødvendig tannbehandling og den oppfølgingen de har krav på. 

I Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2024 krever vi billigere tannhelsetjenester for utsatte grupper, med sikte på at tannhelse blir en del av egenandelsordningen innen 2025. 

## God munnhelse er livsviktig

Smerte og betennelse i munnen kan direkte føre til svekket allmennhelse, eller indirekte til annen sykdom. Dårlig munnhelse er, om ikke utløsende, så en medvirkende årsak til redusert hjerne-, hjerte-, og lungehelse. Når bakterier og betennelser får feste seg i munnen, vil dette begynne å vandre i kroppen, og med det øker risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, og mulig utviklingen av en rekke sykdommer som for eksempel demens. 

Mellom 40 og 50 prosent av alle reseptpliktige medikamenter forbrukes av de over 65 år, og eldre i Norge står på gjennomsnittlig 6-7 ulike medikamenter. En rekke av disse medikamentene kan føre til munntørrhet - som igjen øker risikoen for hull i tennene og såre slimhinner. Munntørrhet kan også forårsake problemer med å spise, svelge, snakke og fungere sosialt. 

**Infeksjoner i munnhulen kan forverre en rekke sykdomstilstander og sette annen behandling, slik som kreftbehandling og livsnødvendige operasjoner, på vent.** 

Bakterier fra munnen kan også spre seg i blodbanen og øke risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, samt påvirke utviklingen av en rekke sykdommer slik som demens. 

God munnhelse bidrar til økt livskvalitet og mulighet til god ernæring. Smerter, ubehag eller tyggeproblemer kan redusere appetitten, bidra til feil- og/eller underernæring, svekket helse og øke risikoen for fall. 

  

## Noen enkle råd

1\. Kosthold: Begrens sukkerholdig mat, juice og saft.  Regelmessige måltider og unngå småspising

2\. Munnhygiene: tannpuss morgen og kveld med myk tannbørste og flourtannkrem. 

3\. Bruk tannstikker, tanntråd eller mellomlagsbørste mellom tennene. Elektrisk tannbørste- kan være et godt hjelpemiddel for både friske og syke.

4\. Munntørrhet: På apoteket har de sugetabletter for munntørrhet. Du kan også bruke flourtabletter med lav dose, 4-6 pr. dag vil øke spyttmengden og hindre hull i tennene.

5\. Tannhelsekontroll: Besøk tannlegen regelmessig, helst en gang i året.

6\. Medisiner/legemidler: Kontakt din fastlege. Husk, medisiner kan forårsake munntørrhet. Be om en legemiddelgjennomgang. Høydose flourtannkrem fås på resept hos fastlegen.

Derfor krever vi billigere tannhelsetjenester

Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig gjennomført en undersøkelse om elsparkesykler blant Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund sine medlemmer. Rapporten konkluderer med at personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelighet opplever elsparkesykler som problematisk for fremkommelighet og trygghetsfølelse. 

To tredjedeler av synshemmede og bevegelseshemmede føler seg utrygge eller svært utrygge i møte med elsparkesykler, ifølge TØIs undersøkelse.

Fire av ti av synshemmede og nesten seks av ti bevegelseshemmede opplever elsparkesykler som en hindring når de beveger seg på fortau.

 - Dette viser hvor viktig det er å sørge for at disse trafikantgruppene har trygge fortau å ferdes på. Ifølge gjeldende regler skal bruk av blant annet elsparkesykler på fortau skje på de gåendes premisser og i tilnærmet gangfart. Videre skal kjøretøyene kun parkeres der de ikke er til hinder eller ulempe for gående. Dette hjelper lite når reglene stadig brytes og i liten grad kontrolleres, skriver Pensjonistforbundet, Norges Blindeforbund, Trygg Trafikk, Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Personskadeforbundet i et felles brev til samferdselsministeren.

**I brevet ber organisasjonene om nasjonalt forbud mot bruk av liten elektrisk motorvogn (blant annet elsparkesykler) på fortau.**

Organisasjonene skriver videre:

\- Vi mener derfor det er behov for et nasjonalt forbud mot bruk av liten motorvogn på fortau og ønsker at det kommer raskt siden vi er på vei inn i høysesongen for elsparkesykler. Parallelt bør aldersgrensen heves til 16 år, for å beskytte barn som er en annen sårbar gruppe i trafikken. Vi er bekymret for at det vil oppstå mange uheldige situasjoner fremover uten et slikt fortausforbud. 

Du kan lese brevet til samferdselsministeren i sin helhet her:

Henvendelse til samferdselsdepartementet om elsparkesykler.docx

Last ned brevet til ministeren (Word):

Ber om forbud mot kjøretøy på fortau

Landsstyret i Pensjonistforbundet mener at det haster det med å ruste opp helse- og omsorgssektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer dagens og kommende eldre verdighet, trygghet og kvalitet. Mange steder er det krise i eldreomsorgen. Årsakene til de uakseptable forholdene er flere og sammensatte, men i bunn og grunn handler det om en altfor presset tjeneste med store mangler på ressurser. For lite penger, for få hele stillinger, for lite satsing. 

Det er et akutt behov for å tilføre kommunene mer penger øremerket eldreomsorgen, slik at eldre kan være trygge på at de kan leve trygt og godt og få nødvendig hjelp og omsorg, både på sykehjem og i eget hjem. 

Skal vi lykkes med Bo trygt hjemme-reformen, kreves det en storstilt utbygging av heldøgns omsorgsplasser, herunder sykehjemsplasser. For mange eldre opplever å bli sendt ut fra sykehus uten opplegg for forsvarlig etterbehandling. Det er uakseptabelt at rammen for investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger allerede er brukt opp og at flere kommuner har fått avslag på søknadene sine så tidlig på året. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen bevilger mer penger til å styrke eldreomsorgen og investeringstilskuddet – og vi har ikke tid til å vente på revidert nasjonalbudsjett.

Vi kommer ikke utenom at det må flere ansatte til i helse- og omsorgssektoren for å møte et økende antall eldre i årene som kommer. Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor eldreomsorgen. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker. 

Ansatte som arbeider deltid må få tilbud om å arbeide mer! Og oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte kan utføres av andre. 

Vi må se på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Politikerne er nødt til å handle og de er nødt til å handle nå. Pensjonistforbundet vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alle alderdommens faser.

Det må ansettes flere i helse- og omsorgssektoren

Pensjonistforbundet er glad for den grundige gjennomgangen Helsepersonellkommisjonen nå har gjort og ser fram til den videre oppfølgingen i form av konkrete tiltak.

Utfordringene i helse- og omsorgstjenestene har vært kjent i årtier og har resultert i stadig nye stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at vi kan se at grepene som er gjort har satt oss i stand til å møte de store demografiske endringene vi nå står overfor.

– Kommisjonens rapport gir nå en ny mulighet til å finne gode løsninger. Det arbeidet vil vi gjerne ta del i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Ressursspørsmål

– Vi kjenner oss igjen i store deler av utvalgets virkelighetsbeskrivelse, og slutter oss til flere av tiltakene som foreslås. Ikke minst når det påpekes at de kommunale omsorgstjenestene må få en høyere andel av personellet fremover. Mye kan også gjøres gjennom bedre organisering, å prioritere bedre og arbeide smartere. Men vi må samtidig erkjenne at dette også er et ressursspørsmål. Helse- og omsorgssektoren må tilføres mer penger for å øke kvaliteten på tjenestene og kunne rekruttere og beholde ansatte, sier Davidsen.

– Det er en selvfølge at det må jobbes smart og effektivt. Men i helse- og omsorgstjenestene er det helt nødvendig med flere ansatte for å oppnå kvalitet, trygghet og verdighet for pasientene. Vi må aldri gå på akkord med det, særlig for de sykeste og mest sårbare, understreker Davidsen.

## Økte forskjeller mellom folk

Pensjonistforbundet frykter at konsekvensen av å ikke ruste opp den offentlige helse- og omsorgssektoren gjennom å ansette nok helse- og sosialpersonell og bevilge nok penger, er økende forskjeller mellom innbyggere som har råd til å kjøpe seg nødvendige tjenester og innbyggere som ikke har det.

For behovene vil være der selv om politikerne skulle bestemme seg for at sektoren ikke skal vokse nok for å møte dem.

– Vi vil kunne se økt fremvekst av private løsninger der lommeboka avgjør hvilken helsehjelp du får, advarer Davidsen.

## Uutnyttet arbeidskraft

Kommisjonen anbefaler videre at man ser på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der tanken er at sykepleieren kan overta oppgaver legen gjør i dag, og at helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Dette støtter Pensjonistforbundet opp om som en god løsning.

Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor helsesektoren. Oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte, kan utføres av andre.

I tillegg bør de som arbeider ufrivillig deltid få tilbud om å arbeide mer. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker.

**– Vårt krav vil fortsatt være å ruste opp helsesektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer pasientene trygghet, verdighet og kvalitet, i møte med at vi blir flere eldre. Det skal fortsatt være slik i Norge at vi har samme tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av størrelsen på lommeboka, avslutter Jan Davidsen.**

- Mer penger og flere hender må til

Etter at Pensjonistforbundet sendte brev til NRK ved kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og ga uttrykk for vår misnøye med de varslede kuttene i radiokanalen NRK P1+, har rikskringkastingen sett seg nødt til å svare på bekymringene våre.

I vårt brev skriver forbundsleder Jan Davidsen blant annet:

**«Pensjonistforbundet reagerer på det vi opplever som en rasering av P1+. (...) Det er for oss uforståelig at NRK, etter å ha bygget opp en suksesskanal til stor glede for oss som har levd en stund, nå velger å rive den ned igjen. Har NRK-ledelsen tatt inn over seg hvor mye P1+ betyr for folk i denne målgruppen?»**

Bjørn Tore Grøtte, kanalsjef NRK Radio, svarer i brevs form tilbake:

«Dessverre kan det se ut som om noen av skremmebildene som har blitt tegnet i debatten, også har nådd Pensjonistforbundet. Heldigvis så er det ikke sånn at det journalistiske tilbudet rives ned.»

## Må kutte mer enn 300 millioner kroner

Men kanalsjefen vedgår at det skal strammes inn:

«Det som stemmer er at vi i forbindelse med årets budsjett har måttet kutte mer enn 300 millioner kroner i NRK. Når man skal gjøre så store kutt, så er det noe som påvirker alle avdelinger og programområder. Også NRK P1+. (...) Når vi i disse dager jobber med å se på sendeplanen, er det et arbeid som gjøres bredt i organisasjonen. Mange er i sving for å se på hvordan vi på best mulig måte kan bruke de ressursene vi har, sånn at vi klarer å sikre et godt, innholdsrikt tilbud.»

Et av ankepunktene fra Pensjonistforbundet, er at (sitat) «det kan virke som om P1+ må ta en uforholdsmessig stor del av NRKs nedskjæringer og at eldre lyttere, som er NRKs mest trofaste lytterskare, blir nedprioritert».

## Treffer 98 % av pensjonistene daglig

Til dette svarer kanalsjefen:

«Ett av budsjettene som NRK P1+ får innhold fra har blitt noe redusert. Men NRK P1+ nyter også godt av innhold laget med utgangspunkt i andre budsjett. Dette gjelder blant annet innhold som nyheter, livssynsprogram, magasinprogram om musikk (som for eksempel «Ønskekonserten» eller «Ren 60»), sendeledelse, kulturprogram med blant annet KORK, arkivprogram med mer. Så NRK P1+ skal fortsatt ha godt med penger til å lage et viktig allmennkringkastertilbud til en trofast lytterskare.»

«NRK P1+ er også viktig i NRKs totale radiotilbud. Det er på P1+ vi i størst grad kanskje kan ivareta den tradisjonelle NRK-radioen som mange har satt pris på, når flere av de andre kanalene våre er i utvikling.»

«Når vi ser på NRK helhetlig, så har vi svært mange godt voksne lyttere, seere og brukere. I tillegg til NRK P1+ så bruker den eldre delen av befolkningen mye tid på innhold fra NRK daglig. 98% av alle de over 67 år bruker et tilbud fra NRK hver dag. Det er i tillegg til NRK P1+ for eksempel kanaler som NRK P2 og NRK P1, eller NRK 1 og NRK 2. En kanal som NRK Klassisk på radio treffer en gjennomsnittslytter på 66 år.»

Lover at radioinnholdet skal tas vare på

Pensjonistforbundet anslår at den samlede verdien på etterslepet fra 2022 er på 5,6 milliarder kroner, noe som utgjør om lag 5500 kroner i gjennomsnitt per pensjonist per år. 

Da pensjonen ble oppregulert i mai 2022, var den forventede prisveksten kun 3,4 prosent. Nå når året er omme, vet vi at prisveksten ble hele 5,8 prosent. Differansen mellom den forventede og faktiske prisveksten utgjør et etterslep, som skal legges til når pensjonene skal oppreguleres etter årets trygdeoppgjør i mai. 

## Økte priser = høyere pensjon

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Det betyr at halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten teller med når pensjonsøkningen skal beregnes.

**Når prisene stiger, vil derfor også pensjonsøkningen bli større.** 

Fjoråret ble preget av høy prisvekst på en rekke nødvendige varer. Alle har merket de høye prisene på strøm, matvarer og drivstoff. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet den samlede prisveksten i 2022 til 5,8 prosent, den høyeste prisveksten siden 1988.

## Redusert kjøpekraft

Pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon ble oppregulert med 4,12 prosent på årsbasis i 2022. Prisveksten var dermed høyere enn veksten i pensjon, og kjøpekraften ble redusert med 1,6 prosent. 

Lønnsveksten som ble lagt til grunn i mai 2022 var 3,7 prosent, mens nyere anslag fra Statistisk sentralbyrå viser en lønnsvekst på 3,9 prosent. Den endelige fasiten på hvor høy lønnsveksten ble i 2022 er først klar rundt midten av februar.

**Dersom det blir et etterslep her, skal det også kompenseres i årets trygdeoppgjør.**

  

## Datoer du bør merke deg i årets trygdeoppgjør

• **14\. februar:** SSB publiserer lønnsveksten for 2022, i Nasjonalregnskapet. Når prisveksten og lønnsveksten er publisert, er avviket som skal korrigeres i 2023 klart.

• **Tidlig i april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet m.fl. gjennomgår rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023».  

• **11\. mai:** Revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen publiserer anslag på forventet lønns- og prisvekst for 2023. 

• **Ca. 15-25. mai:** Trygdeoppgjøret 2023 gjennomføres og oppreguleringen av pensjon, uføretrygd og grunnbeløp fastsettes. 

• **Starten av juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2023 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

• **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppreguleringen av alderspensjon, minste pensjonsnivå, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.

• **20\. juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.

Staten skylder deg penger for 2022

4200 eldre har svart på en undersøkelse av norske pensjonisters interesser, ønsker og behov, som Pensjonistforbundet har gjort i samarbeid med VilMer. VilMer er et firma som siden 2017 har utviklet en rekke løsninger for personsentrert omsorg for beboere på sykehjem og institusjoner. 

## En meningsfylt alderdom

Pensjonistforbundet og VilMer jobber begge for å skape en så god alderdom som mulig, fylt av flere gode øyeblikk. Men hva er egentlig en god alderdom?

Vi spurte en representativ gruppe pensjonister om hva som er viktig for dem i hverdagen, hvilke interesser de ønsker å dyrke og hvordan de ser på kommunale tilbud. Vi spurte også hva som vil være viktig hvis de får omsorgsbehov i fremtiden, hvorvidt de ønsker å bidra selv – eller motta bidrag, og hva slags type behov hjemmeboende eldre har.

Svarene vi fikk var tydelige: Mange eldre ønsker å videreutvikle seg og bidra, både som frivillige og i arbeidslivet.

## Jakten på den gode hverdagen

Hva er egentlig en god hverdag som pensjonist? Hva er det som gjør at dagene og ukene blir gode for folk flest? På delt førsteplass kommer det å ha sosialt samvær med familie og venner, og det å holde seg i fysisk god form.

**_Spørsmål: Hva er viktigst for deg å drive med i hverdagen?_**

*   23% Holde meg i fysisk form
*   23% Sosialt samvær med familie og venner
*   15% Være ute i naturen eller hagen
*   10% Oppleve kultur og underholdning
*   9% Spennende utflukter og opplevelser
*   20% Annet

## Møteplasser for frivilligheten

Ut fra undersøkelsen kan man anslå at en halv million pensjonister ønsker å fortsette å være til nytte for samfunnet, og hjelpe andre. 

Pensjonistforbundet vil bidra til å opprette gode møteplasser hvor eldre kan være aktive og sosiale, og hvor frivilligheten kan organiseres slik at de eldre får brukt ressursene sine slik de ønsker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med kommuner, våre frivillige og andre organisasjoner.

_Her kan du laste ned rapporten «En god hverdag» fra undersøkelsen utført av VilMer og Pensjonistforbundet:_

Rapport - En god hverdag.pdf

Vedlegg

Pensjonister vil fortsette å bidra aktivt i samfunnet

Krisen i eldreomsorgen har skapt stortingsmeldinger, rapporter og utredninger, uten at grepene som er gjort har gitt våre eldre det løftet de fortjener i omsorgstjenestene. 

I likhet med mange andre, er forbundsleder Jan Davidsen opprørt etter å ha sett [NRK Brennpunkt sin første episode](https://www.nrk.no/video/MDDP11000123) i serien om eldreomsorg i Norge, «Omsorg bak lukkede dører».

**– Det er trist og provoserende, og vi blir lei oss på vegne av de eldre som opplever dette, sier Jan Davidsen.**

I Brennpunkt-episoden møter tv-seerne blant andre [Lilly (90), som ikke får den hjelpen hun trenger til å få i seg mat og medisiner](https://www.nrk.no/dokumentar/xl/underernaerte-lilly-_90_-gikk-hele-dager-uten-a-fa-mat-av-hjemmetjenesten-1.16211305).

  

## Flere 80- og 90-åringer

Utfordringene innen pleie- og omsorgssektoren vil tårne seg opp enda mer de kommende årene, for fra nå av vil de eldste eldre øke kraftig i antall. Det vil være 50 prosent flere personer over 80 år i Norge i 2030 enn det er i dag, og tre ganger så mange innen 2060. 

– Dette er en situasjon som er varslet lang tid i forveien. Man har sett det komme og visst at det ville koste. De økte kostnadene kommer uansett om de eldre skal fortsette å bo i egen bolig, eller flytte til omsorgsbolig eller sykehjem, sier forbundslederen.

  

## Det skal være trygt å bo hjemme

Pensjonistforbundet støtter intensjonen i Bo trygt hjemme-reformen, om at eldre skal bo lenger i eget hjem. Forbundet påpeker imidlertid at dette vil kreve en kraftig utbygging av de døgnbaserte hjemmetjenestene. 

**– Forutsetningen for en verdig eldreomsorg er at de som trenger omsorgstjenester kan stole på at de får det de trenger - når de trenger det, uten utsettelse. Dessverre opplever mange at de ikke kan være trygge på det i dag, sier Davidsen.**

Du bor ikke trygt hjemme hvis du egentlig har behov for mer omfattende og spesialiserte tjenester på sykehus eller sykehjem enn det hjemmetjenestene kan tilby. 

  

## Flere demenspasienter

I dag er det cirka 101.000 personer som lever med demens i Norge. Dette tallet er ventet å øke til 235.000 de neste 27 årene. 

– De fleste med demens vil ha behov for helse- og omsorgstjenester i en eller annen form. Derfor haster det med å gjøre noe for å sikre en verdig eldreomsorg for alle, sier Jan Davidsen.

  

# Pensjonistforbundet krever:

*    **En kraftig utbygging av døgnbaserte hjemmetjenester**
*   **Nok sykehjemsplasser til å ta imot de som trenger det**
*   **Styrket rettsikkerhet og økt kvalitet for sykehjemsbeboere**
*   **Bedre rettigheter for pårørende**

En varslet krise

Skal vi sikre gode velferdstjenester, er utformingen av inntektssystemet og kriteriene i inntektssystemet helt avgjørende.

Inntektssystemutvalget, som hadde som oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, leverte sin utredning høsten 2022. Her foreslår de endringer både i forhold til hvordan skatteinntektene og statens rammetilskudd til kommunene skal fordeles. Pensjonistforbundet har avgitt høringsinnspill som du kan lese i sin helhet under.

## Vil gå utover de minste kommunene

Anslag på fordelingsvirkninger av utvalgets forslag viser at kommunene med befolkning under 15.000 vil komme dårligst ut, mens kommunene med befolking over 50.000 vil komme best ut.

– De samlede effektene av forslagene er mest negative for de mindre kommunene. Det er samtidig kommuner med en høy andel eldre blant sine innbyggere. Dette vil gjøre det vanskeligere for disse kommunene å opprettholde gode helse - og omsorgstjenester, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at de eldre aldersgruppene må veie tyngre når man fordeler midler til kommunene.

– Andelen eldre innbyggere, og spesielt andelen i de aller eldste aldersgruppene, har økt mye de senere årene, og vil øke videre fremover. Derfor mener vi at disse kriteriene må få økt vekt i tildelingen av inntekter, både i forhold til nåværende nivå og det nivået utvalget foreslår, fortsetter Jan Davidsen.

## De aller eldste vektes ned

Utvalget konkluderer med at andelen innbyggere over 90 år ikke lenger har noen betydning for behovet for kommunale helsetjenester, noe Pensjonistforbundet finner overraskende.

Pensjonistforbundet er også negative til at kriteriet «enslige husholdninger over 67 år» er foreslått å få langt lavere vekt sammenlignet med det kriteriet det erstatter «ikke- gifte over 67 år».

Det er imidlertid positivt at aldersgruppen 67-89 år skal vekte noe tyngre ved tildelingen av midler. 

## Toppfinansieringen må fortsette som før

Utvalget har også vurdert systemet med statlig toppfinansiering av ressurskrevende tjenester til personer med spesielle behov.

De foreslår å delvis innlemme det øremerkede tilskuddet i rammetilskuddet kombinert med en omlegging av toppfinansieringsordning der man i større grad ser på kommunens utgifter i sin helhet i stedet for enkeltpersoner i ordningen.

Antall personer med behov for slike tilskudd kan variere mye fra kommune til kommune.

**Pensjonistforbundet er negativ til utvalgets forslag og mener at toppfinansieringen skal fortsette som et øremerket tilskudd utenfor inntektssystemet.**

Muligheten kommunene har til å få dette øremerkede tilskuddet gjelder ikke for personer over 67 år.

– Aldersgrensen på 67 år må fjernes slik at tjenestetilbudet til eldre med størst helse- og omsorgsbehov blir toppfinansiert fra statens side på samme måte som tjenestetilbudet til personer under 67 år, avslutter Jan Davidsen.

Små kommuner taper

[Den nye sangboka vår er endelig kommet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sangboka-er-klar) og nå har vi attpåtil fått penger fra Helsedirektoratet til å starte opp sanggrupper.

Ikke alle har vært like flinke til å ta opp igjen det sosiale livet etter pandemien, så kanskje dette kan bidra til at man kommer seg litt mer ut. Her kan man komme og ta seg en trall med den stemmen man har, og i tillegg få slått av en god prat med andre fremmøtte over kaffekoppen. 

## Lade batteriene

Fokus er absolutt på den sosiale biten, det å komme seg ut og treffe andre og få «ladet batteriene». Pensjonistforbundets hensikt er å tilby hjemmeboende eldre en aktivitet som er kjekk og bidrar til økt sosialt samvær med andre. 

Bakgrunnen er at Helsedirektoratet utlyste midler under tilskuddsordningen «Mobilisering mot ensomhet», der målet er å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgruppen er mennesker som er ensomme eller er særlig utsatt for å oppleve ensomhet.

## Lavterskeltilbud

Tilbudet gikk først ut via våre fylkeslag Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Rogaland. Deretter til Oppland og Nordland. Nå inviteres derimot alle lokalforeninger som ønsker å delta inn i prosjektet.

Sangtreffene er et lavterskeltilbud, en sosial møteplass hvor man kan treffes, ta en trall og hygge seg. Som et ledd i å skape ekstra trivsel og tilhørighet legges det opp til enkel bevertning. Det er noe med den praten over kaffekoppen.

En viktig oppgave på sangtreffene er å få de som møter opp til å føle seg «hjemme», slik at de også vil komme på neste treff. Med tanke på dette skal det være to verter som holder i trådene og leder sangtreffene. Det er et ønske at treffene arrangeres jevnlig, hver 14. dag.

## Vigra viser vei

Vigra pensjonistlag var de første som tok kontakt med oss med ønske om å starte sangtreff for hjemmeboende eldre i nærmiljøet. De var veldig glade for å få dette tilbudet og fikk raskt på plass to verter.

Det andre treffet hadde Vigra  pensjonistlag 26. oktober. (Foto: Britt Valderhaug Tyrholm)

IMG_31201 (2)

Oppstart av første sangtreff ble annonsert i lokalavisa «Øyblikk» og gratisavisa «Nytt i Uka».

Første sangtreff ble arrangert 19. oktober, hvor 19 personer deltok. Her ble det både sang, latter og bevegelse. Lokalavisa «Øyblikk» var også til stede og lagde en reportasje om tilbudet.

Det andre treffet hadde de 26. oktober. Bildene er herfra og er tatt av Britt Valderhaug Tyrholm.

Lokalet de benytter ligger vegg i vegg med bakeriet "Rykende fersk boulangerie", og hit går turen etterpå. Her nytes kaffe, kanelsnurr og en god prat om løst og fast.

FullSizeR1001 (2)

FullSizeR002 (2)

IMG_31121001 (2)

FullSizeR

Tilbakemeldingene er at dette er et flott tilbud, og ekstra sosialt og hyggelig med et innlagt kafebesøk.

I prosjektet tas det høyde for at lokalet er gratis.

Hønefoss pensjonistforening hadde i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral sitt første sangtreff 26. oktober, i lokalene til Ringerike Frivilligsentral. Også her meldes det om et vellykket arrangement og hele 26 deltagere. 

## Dekning av utgifter

Kort oppsummering over utgifter som dekkes:

• Vertene får en godtgjørelse på kr. 300,- per sangtreff + dekket reiseutgifter. 

• Enkel bevertning med inntil kr. 70,- per deltaker.

• Henting/bringing av personer med særlig behov, dekkes med kjøregodtgjørelse.

• Utgifter til en annonse i lokalavisen før oppstart.

Ønsker du mer informasjon slik at din lokalforening også kan starte sangtreff, ta snarest kontakt med prosjektleder Grethe Fladmark. Ikke la sjansen gå fra dere!

E- post: [grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no](mailto:grethe.fladmark@pensjonistforbundet.no)

Se også vedlagte invitasjon (PDF):

Vi synger sammen_Invitasjon til oppstart av ny aktivitet_2023.pdf

Her kan eldre møtes og synge med den stemmen de har

«[Mangfoldsplakaten](https://inkluderingskoden.no/mangfoldsplakaten)» er et verktøy for å øke det etniske og kulturelle mangfoldet i frivillige organisasjoner. Det var Frivillighet Norge som vedtok plakaten i 2020. En lang rekke organisasjoner har signert plakaten de siste årene, og nå har Pensjonistforbundets sentralstyre bestemt å gjøre det samme.

– Det etniske og kulturelle mangfoldet i befolkningen har økt vesentlig de siste tiårene, og organisasjonen vår speiler ikke befolkningssammensetningen i dag. Våre tre kjerneverdier er jo inkludering, medbestemmelse og innflytelse, påpeker Pensjonistforbundets generalsekretær Arne Halaas.

  

## Bredere oppslutning

Større etnisk og kulturelt mangfold i befolkningen gir nye muligheter for utvikling av organisasjonen. En mangfoldig organisasjon har bredere oppslutning og flere ressurser å spille på.

– For å oppnå etnisk og kulturelt mangfold i Pensjonistforbundet, må vi bevisstgjøre hele organisasjonen. Alle i organisasjonen må få eierskap til mangfoldsarbeidet, og vi må jobbe systematisk for mangfold i alle ledd i organisasjonen slik at dette blir en naturlig del av organisasjonen, sier Halaas.

## Jobber med veileder

Når Pensjonistforbundet signerer «Mangfoldsplakaten», er det en oppfordring til fylkes- og lokalforeninger om å arbeide aktivt for å inkludere seniorer med minoritetsbakgrunn i sine aktiviteter. Det skal lages en veileder for arbeidet med inkludering og mangfold i Pensjonistforbundet.

– For å signalisere at mangfold er noe vi bevisst satser på, må vi synliggjøre og forankre mangfoldsarbeidet i styrende dokumenter som vårt handlingsprogram, sier generalsekretæren.

  

_Her kan du laste ned og lese Mangfoldsplakaten:_

Mangfoldsplakaten.pdf

Vi setter mangfold på dagsordenen

Stortingsvalget 2021 nærmer seg! Valgdagen er førstkommende mandag 13. september og du kan [forhåndsstemme til 10. september](https://www.valg.no/).

Pensjonistforbundet har lett etter alt som handler om temaet **pensjon** i partiprogrammene, og vurdert både innhold og hvor tilgjengelig informasjonen er. Se hvilket parti som skårer høyest og lavest i vår vurdering.

## Arbeiderpartiet – terningkast 3

Lett å finne informasjon om temaet «pensjon» i partiprogrammet. Ganske konkrete forslag, men noen av forslagene under temaet «pensjon» dreier seg om andre ting. Partiprogrammet skal gjelde for 2021 til 2025, men Arbeiderpartiet får trekk for at mange av forslagene allerede er vedtatt, og sånn sett er programmet litt lite ambisiøst. Folk kan tro at dette er saker som Arbeiderpartiet skal jobbe for fremover. Dette gjelder «Pensjon fra første krone», «Regulere pensjon basert på gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst», «Pensjonsoppgjøret skal igjen legges frem som egen sak i Stortinget». Dette er viktige saker, men når de allerede er vedtatt så kan det vanskelig sies at disse forslagene gir en ytterligere systemforbedring. Forslagene fra Arbeiderpartiet minsker ulikhet noe – ved å gi mest til utsatte grupper, som minstepensjonister og skjerming av uføre alderspensjonister for deler av levealdersjustering. Men sier ikke noe konkret om hvor mye av levealdersjusteringen som skal skjermes eller hvor mye minstepensjon skal økes. Og den viktigste driveren for økte forskjeller er den prosentvise økningen av pensjonen – dette nevnes ikke med et ord. 

## Høyre – terningkast 2

Ikke noe eget kapittel om pensjon i partiprogrammet. Lite konkrete formuleringer om å «videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid». Og vil «videreføre dagens rammer for individuell pensjonssparing (IPS), men vurdere hvordan denne ordningen kan forbedres slik at flere sparer til pensjon». Ellers innføre pensjon fra første krone fra 2023, noe som allerede er vedtatt. Forslagene gir ikke mer pensjon uten at man eventuelt bruker IPS og sparer mer selv. Få forslag. Sparing gjennom IPS forventes å kunne gi økt ulikhet, da dette ikke er obligatorisk.

## FrP – terningkast 3

Pluss for oversiktlig partiprogram med egne kapittel i partiprogrammet om «folketrygden», «offentlig tjenestepensjon» og «alders- og etterlattepensjon». Litt trekk for at etterlattepensjon nevnes i overskriften uten at det står noe om etterlattepensjon i selve programmet. En del konkrete forslag. Fjerne underregulering og gi reell kjøpekraftsutvikling, så lenge lønnstakere får det (men det er dårligere enn vedtatt regel om regulering lik gjennomsnitt av pris og lønn). Fjerne avkortning for gifte og samboende. Avvikle supplerende stønad (innstramming). Sikre rett til dagpenger og sykepenger mellom 67 og 72 år. Vil tilsynelatende hverken ha etterlattepensjoner eller obligatoriske tjenestepensjoner. «Personer som ønsker pensjonsytelser utover det nivået folketrygdens alderspensjon innebærer, må selv sørge for dette gjennom private avtaler med for eksempel forsikringsselskaper eller spareavtaler i bank.» Noe urealistisk å fjerne obligatorisk tjenestepensjon, og det er et forslag som gir mindre pensjon og mindre forutsigbarhet. Noen forslag gir økt pensjon – mens andre forslag gir mindre pensjon. Forslagene vil øke ulikheten – folk må spare til pensjon gjennom egne private avtaler, supplerende stønad skal fjernes, og de vil gi mer til gifte/samboende, noe som relativt sett øker forskjellene, da flere enslige pensjonister lever med lavinntekt enn gifte/samboende.

## Senterpartiet – terningkast 4

Senterpartiet har gjennomgående gode og konkrete forslag som innebærer mer pensjon for pengene. Men de får et betydelig trekk for at partiprogrammet er dårlig utformet. Det er vanskelig å finne hvor pensjonsforslagene står. Kunne fått fem på terningen med bedre kapittelinndeling og et mer oversiktlig partiprogram. Trekker frem endring av samordningsloven for at offentlig tjenestepensjon ikke skal reduseres ved å jobbe utover pensjonsalder. Gi pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett. Opprettholde systemet med etterlattepensjon. Sette av en egen pott til bedring av minstepensjon i årlige trygdeoppgjør. Forslagene vil redusere ulikhet gjennom etterlattepensjon, økt minstepensjon og forhandlingsrett. 

## SV – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon under «velferd og fordeling». En lang rekke konkrete forslag med en klar utjevningsprofil som vil gi mer pensjon. Innføre reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret som forhandlinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten. Skjerme uføre for levealdersjustering og gi opptjening til 67 år. Endre levealdersjusteringa for å sikre rettferdighet for yrkesgrupper som må slutte tidlig, samt for yngre generasjoner. Styrke tjenestepensjon med krav om høyere sparesatser. Løfte minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense. 

## Venstre – terningkast 2

Skuffende lite politikk på pensjonsområdet. Vil videreføre pensjonsreformen og stimulere til privat pensjonssparing. Vil styrke OTP (obligatorisk tjenestepensjon) – konkret forslag om å øke minste innskuddsprosent til 4 prosent. Vil prioritere å øke minstepensjon for enslige. (Det er bra, men mangler noe troverdighet etter 8 år i regjering uten å fremme forslag om økt minstepensjon uten påtrykk fra KrF og FrP). Vil avvikle det statlige bidraget til AFP – det vil svekke AFP-ordningen og gi mindre pensjon for pengene. Vil også stramme inn handlingsregelen fra 3 til 2,5 prosent, noe som gir strammere budsjetter og mindre rom for velferdsøkninger. 

## KrF – terningkast 2

Overraskende lite om pensjon. Burde vært mer ambisiøse i for eksempel å kjempe for å fjerne fattigdom blant eldre. Eneste de skriver er at «ved økninger i pensjoner skal de som har minst prioriteres». Vil la hovedprinsippene for pensjonsreformen ligge fast, men vurdere justeringer for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem. Betyr dette potensielt innstramminger som gir mindre pensjon? Vil gi «bedre anledning til å jobbe etter 70 år». Lite konkrete forslag med runde formuleringer. Lite som vitner om at KrF vil redusere ulikhet blant pensjonister, selv om de sier de vil prioritere de som har minst.

## Miljøpartiet de grønne – terningkast 1

Nevner ordet «pensjon» færrest ganger av alle partiene. Ikke noe eget kapittel om pensjon, vil kun gjøre noen vurderinger, og har ingen konkrete forslag. Siden de tilsynelatende ikke har noen politikk på pensjonsområdet er det vanskelig å vurdere dette til noe annet enn terningkast 1, og jumboplass. 

## Rødt – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon med en lang liste svært konkrete forslag. Tydelig utjevnende profil. Vil blant annet: Beholde etterlattepensjon. Avvikle levealdersjustering. Pensjon skal følge lønnsutviklingen både under opptjening og utbetaling. Vil øke satsene for OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Vil heve minstepensjon til 2,5 G uten levealdersjustering. Vil gi pensjonspoeng for omsorgsarbeid med tilbakevirkende kraft til 1967. Vil innføre pensjonspoeng for all utdanning etter fylte 18 år. 

Rødt får noe trekk for at enkelte av forslagene antagelig er lite realistiske og vil være vanskelig å gjennomføre. Vil for eksempel fjerne alleårsopptjening, og gjøre dagens tjenestepensjoner overflødig ved å innarbeide obligatorisk tjenestepensjon i folketrygden. De vil også omgjøre AFP til en ordning som sikrer at alle har mulighet til å gå av med tidlig pensjon ved fylte 62 år og motta 66 prosent av lønnen i pensjon. Det er konkrete forslag, men enkelte forslag blir nok vanskelig å få gjennomført og endringene kan fjerne noe av forutsigbarheten i pensjonssystemet.

Anders Rasch

Module title

Er gamle damer verdt noe?

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

Bilder fra landsmøtets siste dag

Besøksadresse

Postadresse