Pensjonistforbundet

– Vi trenger ambassadører som både skal ha en rolle opp mot landets kommuner, og ikke minst være med å trygge hverdagen for helt vanlige pensjonister, forteller Unni Olimb Norman. 

Hun er prosjektleder i Pensjonistforbundet, ansatt for å jobbe nettopp med rekruttering av ambassadører til velferdsteknologiområdet.

– Målet er å få på plass 400 ambassadører fordelt over hele landet. Så vil vi kurse opp mot 200 nå i høst og 200 neste vår. De vi ønsker som teknologiambassadører, er pensjonister, gjerne nylig pensjonert, som ønsker å bidra med meningsfylt frivillighetsarbeid.

## Velferdsteknologi

Mange eldre kan få en mye bedre hverdag ved hjelp av hjelpemidler som tilbys innenfor alle grener og områder av livet, og som kan gjøre hverdagen og livet mye enklere.

Denne typen hjelpemidler blir ofte betegnet som velferdsteknologi. Med det menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

Begrepet velferdsteknologi er, ifølge Unni Olimb Norman, videre enn de fleste tror:

– Briller er jo velferdsteknologi, så det handler ikke kun om det digitale. 

Velferdsteknologi er hjelpemidler som gjør at du fungerer godt i hverdagen, og dermed skaper et aldersvennlig samfunn, det vil si et samfunn for alle.

## Pådrivere i kommunene

Prosjektet med slike ambassadører er ikke helt nytt, men trenger en revitalisering.

\- For det er viktig å sette velferdsteknologi på dagsorden rundt om i lokalsamfunnene, sier Unni Olimb Norman.

Hun understreker at velferdsteknologiambassadører skal være pådrivere i sine kommuner. For ofte er det leverandøren av teknologi og kommunene som legger premissene, mens brukerrepresentantene blir glemt.

Over 70 personer har til nå meldt sin interesse for å bli en av Pensjonistforbundets 400 ambassadører for velferdsteknologi.

**BLIR DU MED PÅ LAGET?**

Har du lyst til å prøve deg som velferdsambassadør?

Litt om deg: Vi ønsker at du liker å lære nye ting og at du ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Vi ønsker deg som ser at dette er en flott mulighet til å engasjere seg for en god sak.

Du vil få opplæring i tillegg til at du hele tiden har et støtteapparat rundt deg.

Ønsker du å vite mer?

Ta kontakt med Unni på e-post:

[unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no](mailto:unni.olimb.norman@pensjonistforbundet.no)

Se filmen som forteller mer om hva det vil si å være en velferdsteknologiambassadør:

Vil ha flere ambassadører

FNs internasjonale dag for eldre, 1. oktober, er et av tiltakene for å sette søkelys eldres rett på god helse og livskvalitet. 

Temaet for Den internasjonale dagen for eldre i 2021 er «digital rettferdighet for alle aldre». Det er [ifølge FN](https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/internasjonal-dag-for-eldre) viktig at eldre får tilgang til, og inkluderes i den digitale sfæren slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med yngre generasjoner.

Forbundsleder Jan Davidsen ønsker alle eldre til lykke med eldredagen:

\- Hver dag jobber vi i Pensjonistforbundet med at du som pensjonist skal få en bedre hverdag, både gjennom at pensjonen din blir bedre, men også gjennom at du kan påvirke hvordan hverdagen din skal være. 

Pensjonistforbundet jobber knallhardt for å [sikre eldre mennesker opplæring i digitale verktøy](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering), blant annet med å arrangere kurs og å distribuere opplæringshefter.

Pensjonistforbundets opplæring er gratis og åpen for alle (uavhengig av medlemskap).

## Tar vare på de ikke-digitale blant oss

\- I dag 1. oktober feirer vi den internasjonale eldredagen, den står i år i digitaliseringens tegn. I Pensjonistforbundet arbeider vi både med at folk skal få opplæring til å bruke digitale verktøy, men vi er også veldig opptatt å påvirke myndighetene slik at de av oss som er "analoge" og ikke kan bruke digitale verktøy også skal få gode løsninger.

## Eldre blir ekskludert

Det er ifølge FN store forskjeller i verden når det gjelder tilgang til teknologi. Halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til internett, og eldre opplever i større grad å bli ekskludert fra den digitale sfæren enn yngre. Dette skyldes at de enten ikke har tilgang til digitale verktøy, eller mangler kunnskap om hvordan de fungerer.

[En rapport fra Kompetanse Norge](https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/befolkningens-digitale-kompetanse-og-deltakelse/#q=digital%20kompetanse) konkluderer at det blant seniorer (de over 60) i Norge fortsatt er en andel som ikke bruker internett, datamaskin eller smarttelefon, og at denne gruppen har økt risiko for å bli utestengt fra det digitale samfunnet.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundets opplegg for digital opplæring er todelt:

**På den ene siden** legger vi til rette for at [generasjoner kommer sammen slik at de eldre kan lære av de yngre](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-generasjonssamarbeid) - hvordan bruke nettbrettet eller mobiltelefonen. Opplæring på tvers av generasjonene ved hjelp av skoleungdom og lærere, og på tvers av generasjonene innad i familier.

**På den andre siden** bidrar vi til at lokalforeninger får arrangert [kurs og opplæring i digital kommunikasjon og digitalt kontor](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-datakurs). Kursene arrangeres med både pensjonister og yrkesaktive som kursholdere.

I tillegg arrangeres det datakafeer, 1-til-1-opplæring og noen åpne dører for å droppe innom med digitale spørsmål. [Eksempler på alt dette kan du lese mer om her.](https://www.pensjonistforbundet.no/digitalisering-aktiviteter)

Digital rettferdighet for alle aldre?

[**Årets trygdeoppgjør** var en stor seier for pensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/full-seier-i-trygdeoppgj%C3%B8ret). Pensjonistforbundet krevde at pensjonen skulle øke med 5,36 prosent fra mai, mens regjeringen nektet å tilby noe mer enn 4,99 prosent. Stortingsflertallet tok deretter grep og sikret at pensjonistene likevel fikk 0,37 prosent ekstra økning slik Pensjonistforbundet krevde.

**Men, hvor blir det av de ekstra pensjonskronene?**

Vedtaket ble gjort i juni, men pensjonistene har ennå ikke sett snurten av ekstraøkningen som Stortinget vedtok at de skulle få. Ekstraøkningen sørget for at pensjonistene fikk full kompensasjon for at de fikk for liten pensjonsøkning året før. Pensjonistene har krav på en økning på 5,36 prosent med virkning fra mai 2021, men foreløpig har kun pensjonen blitt økt med 4,99 prosent.

**Nå mottar Pensjonistforbundet mange henvendelser** fra pensjonister som etterspør «den siste biten» av trygdeoppgjøret.

**I debatten om Stortingsvedtaket** informerte Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om at Nav tidligst kunne omregne pensjonene i november i år. Pensjonistforbundet har henvendt seg til ministeren og spurt om når vi kan forvente at pensjonene vil omreguleres. 1. juli fikk vi svar om at han ikke kunne si noe mer konkret enn at «dette vil nok kunne ta noe tid».

**Nå har departementet sendt ut på høring** om Nav skal utvikle en maskinell jobb som skal gjøre omregningen, eller om omregningen skal gjøres manuelt. Nav har selv anbefalt å gjøre jobben maskinelt, som også er billigst. Vi må anta at Nav nå må vente på høringsrunden før de kan begynne på omregningen.

**Pensjonistforbundet reagerer på denne unødvendige forsinkelsen,** og mener at pensjonistene nå må få de pengene de har krav på.

Hvor blir det av pensjonsøkningen?

Det er i dag over 70.000 alderspensjonister som lever under fattigdomsgrensen i Norge. De aller fleste er enslige, og har en svært begrenset pensjon å betale sine utgifter med.

Likevel er det mange som klarer seg uten bostøtte, enten fordi de eier egen bolig eller har lavere boutgifter enn gjennomsnittet.

**For om lag 11.000 husstander med eldre mennesker er bostøtten avgjørende for å møte moderate boutgifter.**

Bostøtte er en statlig støtteordning for de som har lave inntekter og høye boutgifter. Det er kommunene som registrerer søknader og har all kontakt med søkere.

## Evaluering av bostøtteordningen

En ekspertgruppe oppnevnt i desember 2020 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet [skal evaluere dagens bostøtteordning](https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/styrer-rad-og-utvalg/ekspertgruppe-for-evaluering-av-bostotten/id2866957/) og hvordan den virker sammen med andre statlige og kommunale velferdsordninger. 

**Ekspertgruppen skal også foreslå innretning på den fremtidige bostøtteordningen, og den skal levere sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 1. mai 2022.**

Departementet har nå oppnevnt en referansegruppe til ekspertgruppen, bestående av bruker- og interesseorganisasjoner. I denne referansegruppen sitter Pensjonistforbundets rådgiver Margrethe Gaassand, som deltok i gruppens første møte 22. september.

– Utvalgslederen lyttet til våre innspill og vi håper dette vil reflekteres i forslagene til ny bostøtteordning som blir lagt frem neste år, sier Gaassand.

Pensjonistforbundet opplever at det er en manglende evne til å se på helheten i en husholdningsøkonomi når pensjon og trygd reguleres, og ber om at ekspertgruppen ser på sammenhenger mellom trygdeytelser, inntekt og bostøtte i deres vurderinger.  

## De eldste faller ut

[Pensjonistforbundet er en del av Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/) og støtter seg til anbefalingene som er lagt frem i Bostøttealliansens utredning gjennomført i 2020 av Menon Economics. 

**Denne utredningen slår fast at takene for inntekt og boutgifter er altfor lave slik de er satt i dag, og er uforholdsmessig lave i forhold til de faktiske inntekter og utgifter som folk har.**

Dette gjelder også mange pensjonister og eldre, og bostøttestatistikken viser dette tydelig: De eldste i bostøtteordningen har falt ut, og gjennom de siste ti årene ser vi at gruppen bostøttemottakere blant de eldre har krympet fra om lag 34.000 til 11.000.

Samtidig vet vi at utgiftene til den samme gruppen i perioden har økt kraftig, og at boutgifter generelt har økt mer enn det takene i ordningen åpner for. 

## Får pensjonsøkning, mister bostøtte

Når minstepensjonistene får 4000 kroner i økt pensjon, men [på grunn av denne økningen mister litt over 1800 kroner i bostøtte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonister-taper-halve-pensjons%C3%B8kningen), sitter denne gruppen igjen med bare litt over halvparten av pensjonsøkningen. Dette til tross for at de fortsatt har en inntekt som ligger langt under EUs fattigdomsgrense.

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten. 

Mange enslige minstepensjonister mistet nemlig bostøtten sin i mai, da det ble gitt hele 7637 avslag til eldre søkere. Tall fra Husbanken viser at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for folk over 67 år i april var på 1838 kroner. Antall søknader i april og mai var omtrent likt, altså var det over 7600 søkere som mistet drøyt 1800 kroner i bostøtte i mai. 

FAKTA: Minstepensjonister tapte halve etterbetalingen

Tapte halve etterbetalingen

  

Ytterligere et eksempel fra juni i år, er at svært mange mistet deler av eller hele sin bostøtte som følge av etterbetaling av økningen i trygdeoppgjøret. I månedene etter, har de som mottar bostøtte gjerne fått denne redusert med om lag 500 kroner, altså blir økningene i pensjon spist opp av boutgifter som tidligere har vært avhjulpet med bostøtte. 

Pensjonistforbundet påpeker overfor ekspertgruppen nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, at dette bildet illustrerer uforutsigbarheten for de med sårbar økonomi. Pensjonistforbundet fremhever at det er svært urimelig at minstepensjonistene mister hele eller deler av sin bostøtte, også av den grunn at vi i alderdommen ikke har reelle muligheter til å få økt inntekt. 

  

## Tall hentet fra Husbankens statistikkbank:

De eldste faller ut av ordningen

Målet er at eldre skal kunne være aktive, delta i samfunnet og unngå ensomhet. Nå får alle landets eldreråd en håndbok til hjelp i arbeidet, på initiativ fra Pensjonistforbundet. 

Mange har deltatt i utviklingen av håndboken – kommuner, Husbanken og KS.

## Anerkjenner arbeidet

Det er Pensjonistforbundet som har tatt initiativ og som nå vil distribuere håndboka til alle landets eldreråd. Samarbeidet mellom regjeringen, KS og Pensjonistforbundet ble markert torsdag.

_(Les mer under bildegalleriet.)_

Hånboka ble lansert torsdag 9. september. Foto: Oda Hveem

Pensjonisten-11

\- Vi er fornøyde med at både statsråden og styrelederen i KS på denne måten anerkjenner og ser betydningen av arbeidet med et aldersvennlig samfunn. Vi tror denne håndboken vil være et viktig bidrag for å følge opp arbeidet lokalt, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

## Fint initiativ

\- Dette er et fint initiativ fra Pensjonistforbundet. Det er kjempeviktig at eldrerådene brukes aktivt. Håndboka viser gode eksempler fra kommuner som har gjort et godt arbeid, sier styreleder i KS Bjørn Arild Gram. 

**\- Håndboka er et viktig element i Leve hele Livet. Det er stort engasjement i kommunene for dette, men jeg tror det også er behov for flere gode råd og vink på veien for å forstå hva et aldersvennlig samfunn er. Målet er at mennesker skal leve aktive og gode liv. Jeg håper vi skal lykkes med dette arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.**

Senteret for et aldersvennlig Norge vil også følge opp arbeidet. 

\- I kommunene er det mange ressurssterke eldre med mye erfaring, som er en viktig ressurs i dette arbeidet, sier leder av Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen.

[**Håndboka kan bestilles eller lastes ned digitalt her**](https://www.ks.no/fagomrader/velferd/aldersvennlige-lokalsamfunn/ny-handbok-i-aldersvennlig-samfunn-lansert/)**.**

Håndboka er i utgangspunktet gratis, og KS sender den ut til alle eldreråd nå. Siden det koster mye å trykke den opp, kan den ikke deles ut til alle som ønsker det. Men den kan lastes gratis ned fra KS' nettsider (linken over) hvis man vil printe den ut selv.

F.v. styreleder i KS Bjørn Arild Gram, forbundsleder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen, helseminister Bent Høie og leder av Senteret for et aldersvennlig Norge, Wenche Halsen. Foto: Oda Hveem

Pensjonisten-13

- Dette er et fint initiativ fra Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet representerer nær 250.000 eldre med store forventninger til den nye regjeringen. Våre medlemmer forventer bedre privatøkonomi, bedre eldreomsorg, et bedre tjenestetilbud i kommunene og tiltak mot digitalt utenforskap.

Et samlet landsstyre står bak kravene:

Pensjonistforbundets krav til regjering og støttepartier 22.09.2021.pdf

Pensjonistforbundets krav til ny regjering og nytt storting

## Medbestemmelse

Over en million eldre og trygdede får ikke forhandle om egen inntekt, eller være med på å bestemme grunnlaget for trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett i trygdeoppgjøret og fast plass i Teknisk beregningsutvalg. 

*   **Gjennom en årlig opptrappingsplan må** [**minstepensjonen økes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/minstepensjonister-taper-halve-pensjons%C3%B8kningen) **til over fattigdomsgrensen.** 
*   Vedtaket om å fjerne etterlattepensjonsytelser fra folketrygden må reverseres. 
*   [**Samordningsfella må fjernes**](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/oppheving-av-samordningsfellen---nedstemt-i-stortinget)**, slik at offentlig ansatte ikke taper tjenestepensjon hvis de arbeider etter fylte 67 år. Samtidig må regelverket for fripoliser endres til kundenes beste.** 
*   Skatte- og avgiftspolitikken må tilbake til å yte etter evne. Avgifter rammer sosialt skjevt. Særlig haster det med tiltak mot økende strømpriser.

## Styrket eldreomsorg

Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende. Eldreomsorgen sliter med trange økonomiske rammer, lav bemanning, mange ufaglærte, høy grad av deltid og uegnede bygninger. Koronapandemien har gjort disse utfordringene enda tydeligere. 

Det er behov for en full gjennomgang av sektorens utfordringer og en plan for å løse disse. 

*   Ansatte må få mer tid, handlingsrom og frihet til å styre arbeidshverdagen sin selv. 
*   **Beboere på sykehjem må få rett til enerom og omsorgsrettigheter fastslått gjennom vedtak. Kommunale hjemmetjenester må bli gratis.** 
*   Fastlegeordningen og legetilbudet i sykehjem må styrkes, særlig i distriktene. 
*   **Tjenestetilbudet kan ikke være avhengig av mottakerens alder eller hvor man bor.** 
*   Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må gjelde også for personer over 67 år.

## Mer penger til kommunene

Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Påståtte økninger er allerede spist opp av demografiske endringer, pålagte satsninger, nye oppgaver og krav, endringer i finansieringsordninger og underliggende kostnadsvekst. 

[Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mer-penger-fra-stat-til-kommune-for-en-verdig-eldreomsorg) for å opprettholde og øke velferden. De statlige fordelingsnøklene må ta mer hensyn til demografiske utfordringer og kommunestørrelse. 

## Digitalisering

Om lag 600.000 voksne har liten eller ingen digital kompetanse. At samfunnet digitaliseres for raskt, fører til digitalt utenforskap. Det innebærer blant annet mindre kontroll over eget liv, lavere tilgjengelighet på varer og tjenester og behov for hjelp til å utføre nødvendige oppgaver. 

[Staten må ta et større ansvar for digital opplæring](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-savner-penger-til-digital-oppl%C3%A6ring-for-eldre) og organisasjoner som representerer brukerne og har erfaring med opplæring må involveres.

Prosjekter med årlig og dermed uviss finansiering, må bli faste og forutsigbare poster på statsbudsjettet, samtidig som bevilgningene må økes.

## Tannhelse

Tannhelse må sidestilles med andre helsetjenester. Pensjonistforbundet krever at tannhelse må inngå som del av egenandelsordningen.

En regjeringsplattform må ha i seg nedsettelse av et utvalg som skal levere en mulighetsstudie som har som mål å kunne iverksette konkrete tiltak i stortingsperioden.

Store forventninger til ny regjering

Stortingsvalget 2021 nærmer seg! Valgdagen er førstkommende mandag 13. september og du kan [forhåndsstemme til 10. september](https://www.valg.no/).

Pensjonistforbundet har lett etter alt som handler om temaet **pensjon** i partiprogrammene, og vurdert både innhold og hvor tilgjengelig informasjonen er. Se hvilket parti som skårer høyest og lavest i vår vurdering.

## Arbeiderpartiet – terningkast 3

Lett å finne informasjon om temaet «pensjon» i partiprogrammet. Ganske konkrete forslag, men noen av forslagene under temaet «pensjon» dreier seg om andre ting. Partiprogrammet skal gjelde for 2021 til 2025, men Arbeiderpartiet får trekk for at mange av forslagene allerede er vedtatt, og sånn sett er programmet litt lite ambisiøst. Folk kan tro at dette er saker som Arbeiderpartiet skal jobbe for fremover. Dette gjelder «Pensjon fra første krone», «Regulere pensjon basert på gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst», «Pensjonsoppgjøret skal igjen legges frem som egen sak i Stortinget». Dette er viktige saker, men når de allerede er vedtatt så kan det vanskelig sies at disse forslagene gir en ytterligere systemforbedring. Forslagene fra Arbeiderpartiet minsker ulikhet noe – ved å gi mest til utsatte grupper, som minstepensjonister og skjerming av uføre alderspensjonister for deler av levealdersjustering. Men sier ikke noe konkret om hvor mye av levealdersjusteringen som skal skjermes eller hvor mye minstepensjon skal økes. Og den viktigste driveren for økte forskjeller er den prosentvise økningen av pensjonen – dette nevnes ikke med et ord. 

## Høyre – terningkast 2

Ikke noe eget kapittel om pensjon i partiprogrammet. Lite konkrete formuleringer om å «videreutvikle et bærekraftig og forutsigbart pensjonssystem som stimulerer til å stå lenger i arbeid». Og vil «videreføre dagens rammer for individuell pensjonssparing (IPS), men vurdere hvordan denne ordningen kan forbedres slik at flere sparer til pensjon». Ellers innføre pensjon fra første krone fra 2023, noe som allerede er vedtatt. Forslagene gir ikke mer pensjon uten at man eventuelt bruker IPS og sparer mer selv. Få forslag. Sparing gjennom IPS forventes å kunne gi økt ulikhet, da dette ikke er obligatorisk.

## FrP – terningkast 3

Pluss for oversiktlig partiprogram med egne kapittel i partiprogrammet om «folketrygden», «offentlig tjenestepensjon» og «alders- og etterlattepensjon». Litt trekk for at etterlattepensjon nevnes i overskriften uten at det står noe om etterlattepensjon i selve programmet. En del konkrete forslag. Fjerne underregulering og gi reell kjøpekraftsutvikling, så lenge lønnstakere får det (men det er dårligere enn vedtatt regel om regulering lik gjennomsnitt av pris og lønn). Fjerne avkortning for gifte og samboende. Avvikle supplerende stønad (innstramming). Sikre rett til dagpenger og sykepenger mellom 67 og 72 år. Vil tilsynelatende hverken ha etterlattepensjoner eller obligatoriske tjenestepensjoner. «Personer som ønsker pensjonsytelser utover det nivået folketrygdens alderspensjon innebærer, må selv sørge for dette gjennom private avtaler med for eksempel forsikringsselskaper eller spareavtaler i bank.» Noe urealistisk å fjerne obligatorisk tjenestepensjon, og det er et forslag som gir mindre pensjon og mindre forutsigbarhet. Noen forslag gir økt pensjon – mens andre forslag gir mindre pensjon. Forslagene vil øke ulikheten – folk må spare til pensjon gjennom egne private avtaler, supplerende stønad skal fjernes, og de vil gi mer til gifte/samboende, noe som relativt sett øker forskjellene, da flere enslige pensjonister lever med lavinntekt enn gifte/samboende.

## Senterpartiet – terningkast 4

Senterpartiet har gjennomgående gode og konkrete forslag som innebærer mer pensjon for pengene. Men de får et betydelig trekk for at partiprogrammet er dårlig utformet. Det er vanskelig å finne hvor pensjonsforslagene står. Kunne fått fem på terningen med bedre kapittelinndeling og et mer oversiktlig partiprogram. Trekker frem endring av samordningsloven for at offentlig tjenestepensjon ikke skal reduseres ved å jobbe utover pensjonsalder. Gi pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett. Opprettholde systemet med etterlattepensjon. Sette av en egen pott til bedring av minstepensjon i årlige trygdeoppgjør. Forslagene vil redusere ulikhet gjennom etterlattepensjon, økt minstepensjon og forhandlingsrett. 

## SV – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon under «velferd og fordeling». En lang rekke konkrete forslag med en klar utjevningsprofil som vil gi mer pensjon. Innføre reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret som forhandlinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten. Skjerme uføre for levealdersjustering og gi opptjening til 67 år. Endre levealdersjusteringa for å sikre rettferdighet for yrkesgrupper som må slutte tidlig, samt for yngre generasjoner. Styrke tjenestepensjon med krav om høyere sparesatser. Løfte minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense. 

## Venstre – terningkast 2

Skuffende lite politikk på pensjonsområdet. Vil videreføre pensjonsreformen og stimulere til privat pensjonssparing. Vil styrke OTP (obligatorisk tjenestepensjon) – konkret forslag om å øke minste innskuddsprosent til 4 prosent. Vil prioritere å øke minstepensjon for enslige. (Det er bra, men mangler noe troverdighet etter 8 år i regjering uten å fremme forslag om økt minstepensjon uten påtrykk fra KrF og FrP). Vil avvikle det statlige bidraget til AFP – det vil svekke AFP-ordningen og gi mindre pensjon for pengene. Vil også stramme inn handlingsregelen fra 3 til 2,5 prosent, noe som gir strammere budsjetter og mindre rom for velferdsøkninger. 

## KrF – terningkast 2

Overraskende lite om pensjon. Burde vært mer ambisiøse i for eksempel å kjempe for å fjerne fattigdom blant eldre. Eneste de skriver er at «ved økninger i pensjoner skal de som har minst prioriteres». Vil la hovedprinsippene for pensjonsreformen ligge fast, men vurdere justeringer for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem. Betyr dette potensielt innstramminger som gir mindre pensjon? Vil gi «bedre anledning til å jobbe etter 70 år». Lite konkrete forslag med runde formuleringer. Lite som vitner om at KrF vil redusere ulikhet blant pensjonister, selv om de sier de vil prioritere de som har minst.

## Miljøpartiet de grønne – terningkast 1

Nevner ordet «pensjon» færrest ganger av alle partiene. Ikke noe eget kapittel om pensjon, vil kun gjøre noen vurderinger, og har ingen konkrete forslag. Siden de tilsynelatende ikke har noen politikk på pensjonsområdet er det vanskelig å vurdere dette til noe annet enn terningkast 1, og jumboplass. 

## Rødt – terningkast 5

Eget underkapittel om pensjon med en lang liste svært konkrete forslag. Tydelig utjevnende profil. Vil blant annet: Beholde etterlattepensjon. Avvikle levealdersjustering. Pensjon skal følge lønnsutviklingen både under opptjening og utbetaling. Vil øke satsene for OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Vil heve minstepensjon til 2,5 G uten levealdersjustering. Vil gi pensjonspoeng for omsorgsarbeid med tilbakevirkende kraft til 1967. Vil innføre pensjonspoeng for all utdanning etter fylte 18 år. 

Rødt får noe trekk for at enkelte av forslagene antagelig er lite realistiske og vil være vanskelig å gjennomføre. Vil for eksempel fjerne alleårsopptjening, og gjøre dagens tjenestepensjoner overflødig ved å innarbeide obligatorisk tjenestepensjon i folketrygden. De vil også omgjøre AFP til en ordning som sikrer at alle har mulighet til å gå av med tidlig pensjon ved fylte 62 år og motta 66 prosent av lønnen i pensjon. Det er konkrete forslag, men enkelte forslag blir nok vanskelig å få gjennomført og endringene kan fjerne noe av forutsigbarheten i pensjonssystemet.

Her er vår vurdering av partiprogrammene

Pensjonistforbundet Akershus

Mandag 30. august 2021 ble det arrangert debatt/valgmøte på Olavsgaard Hotell i regi av Pensjonistforbundet Akershus.

Få med dere den spennende debatten som ble avholdt i forbindelse med årets Stortingsvalg i regi av Pensjonistforbundet Akershus.

**Opptak av debatten kan ses her (mer informasjon om temaer og debattanter finner du under videoen):**

## Temaene som ble diskutert:

·       Forhandlingsrett for pensjon og andre krav

·       Samordningsfellen – stå lengst mulig i jobb – taper pensjon

·       Frivillighetsarbeid – aktive pensjonister

·       Kommuneøkonomi – boligpolitikk, omsorg, pårørende

·       Gratis tannbehandling

·       Kultur – den gyldne spaserstokk

## I panelet:

Krf: Ida Lindtveit Røse

V: Margrethe Prahl Peusch

AP: Tuva Moflag

Rødt: Stein Stugu

SV: Kirsti Bergstø

H: Tore Vamraak

FrP: Hans Andreas Limi

SP: Kari Mette Prestrud

MDG: Kristoffer Robin Haug

PP: Kjell-Otto Heggland

**Debattleder:**

Generalsekretær i Pensjonistforbundet sentralt, Harald Olimb Normann

Fylkesleder i Pensjonistforbundet Akershus, Sigmund Kristoffersen, innleder debatten og ønsker velkommen.

**GODT VALG!!**

Her ser du opptak av valgdebatten i Akershus

Pensjonistforbundet har inngått samarbeid om VR-briller, med mål om å gi eldre over hele landet gode Virtual Reality-opplevelser. Virtual Reality (VR), eller kunstig virkelighet, er en datateknologi som lar brukeren oppleve et dataskapt miljø som etterligner virkeligheten. 

I første omgang blir 130 teknologiambassadører utstyrt med VR-briller som gir tilgang til store bibliotek av VR-opplevelser tilpasset eldre. 

— VR-løsningen er utviklet spesielt for eldre brukergrupper og personer med diagnoser som demens og andre former for kognitiv svikt, sier prosjektleder Unni Olimb Norman i Pensjonistforbundet. 

## Trigger eventyrlyst

VR-brillene leveres av VilMer og gir tilgang til [VilMers bibliotek](https://vilmer.no/produkter/vr) med hundrevis av gode VR-opplevelser. 

— VR-filmene er ikke bare underholdende og interessante, men de kan også virke beroligende og trigge nysgjerrighet og eventyrlyst, sier Norman. 

Hun legger til at mange av filmene gir grobunn for gode samtaler og at de bidrar til å dempe stress og angst for flere brukergrupper. 

Dette er en del av Pensjonistforbundets oppfølging av kommunenes satsing på velferdsteknologi, og fremtidens helse- og omsorgstjenester. 

## Økt teknologiglede i hverdagen

— Å være i front når det gjelder teknologi og digitale flater, har gjennom Covid-19-situasjonen vist seg å være avgjørende, sier Norman. 

Hun er prosjektleder for teknologiambassadørprogrammet, og fremhever at mange innbyggere har vært særdeles flinke til å ta i bruk både nettbrett og annet for å ta del i kommunikasjonen som myndighetene har lagt opp til. 

— Dette er flott, sier hun ivrig, og legger til at veien fortsatt er lang for at alle skal føle en trygghet i hverdagen ved hjelp av digitale løsninger. 

Hun forteller at Pensjonistforbundet ønsker å være i front, og at de i mange år har jobbet hardt for å få frem brukerperspektivet i alt som dreier seg om e-helse, velferdsteknologi og digital kommunikasjon.

## 400 teknologiambassadører

Pensjonistforbundet etablerer denne høsten et nytt program der målet er å rekruttere minimum én teknologiambassadør per kommune i Norge. I løpet av våren 2022 har Pensjonistforbundet som mål å [utdanne opp til 400 teknologiambassadører](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-ha-flere-ambassad%C3%B8rer). 

Teknologiambassadørene brenner for velferdsteknologi og digitale løsninger for eldre, og blir viktige brukerrepresentanter for de eldre i alle landets kommuner. 

En teknologiambassadør kjennetegnes ved at han/hun er lett å engasjere, liker å lære nye ting og ser verdien av gode brukeropplevelser for eldre. Det er ingen spesielle krav til teknisk kompetanse.

— Dette er virkelig fremtidsrettet, frivillig arbeid, sier Olimb Norman engasjert. 

Gjennom skolering, idémyldring, praktisk arbeid opp mot kommunene og ikke minst samtaler med brukere, skal teknologiambassadørene trygge hverdagen til den enkelte.

VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne, og de er enkle å rengjøre og desinfisere. Foto: VilMer

210519_LotenHelsetun_VR-14

## Opplev verden gjennom VR-brillene

— Det er sjelden en kan svømme med delfiner, reise til Thailand, se Times Square og gå blant pingviner på én og samme dag. Virtuell virkelighet gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet sted, forklarer salgsansvarlig i VilMer, Marthe Dyrud.

For flere er det vanskelig eller umulig å reise fysisk, men nå kan de fortsette å oppleve nye land, dyr og aktiviteter gjennom VR-brillene. Hun fremhever at mange setter spesielt pris på muligheten til å gjenoppleve kjente og kjære steder i lokalmiljøet. 

## Personsentrert omsorg

VilMers digitale plattform brukes av nær 50 kommuner til å skape gode øyeblikk for eldre. VilMer har siden 2017 bidratt til å skape mange gode øyeblikk for beboere på sykehjem og institusjoner. Det startet med den digitale plattformen som kobler behov og ressurser - VilMer Opplevelser. I dag tilbyr VilMer en rekke løsninger for personsentrert omsorg.

— Vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for kommuner å jobbe med personsentrert omsorg. Det er behov for en samlende plattform der flere løsninger spiller sammen – med beboeren i sentrum. VilMer tilbyr nettopp dette, understreker Øystein Landgraff, gründer og daglig leder i VilMer.

  

## Fakta om VR-løsningen

*   VR-brillene gir tilgang til flere hundre unike VR-opplevelser
*   VR-brillene styres fra en app
*   Grensesnitt for andre å følge med på hva brukerne ser i VR-brillene
*   Visning av samme VR-opplevelse i flere briller samtidig er mulig
*   Avspilling av personlige VR-opplevelser ut fra individuelle interesser
*   Objekter i VR-opplevelsen kan fremheves slik at brukeren får hjelp med å observere
*   VR-brillene kan enkelt justeres og tilpasses brukerne. 
*   VR-brillene er enkle å rengjøre og desinfisere. 
*   Krever ikke Facebook-innlogging
*   VR-brillene er av merket PICO

Brillene skal gi eldre mennesker gode opplevelser

Pensjonistforbundet vil være aktive på vegne av landets eldre i den kommende stortingsvalgkampen. 

Vi har invitert toppkandidatene fra alle stortingspartiene i hver valgkrets til god gammeldags debatt med humor, alvor og gode replikker.

Forbundsleder Jan Davidsen og generalsekretær Harald Olimb Norman deler valgkretsene mellom seg og drar på en hektisk, men viktig reise rundt om i landet.

## To mål

Møtene har to klare mål. Det ene er å sette søkelyset på eldrepolitiske saker der beslutningene fattes av Stortinget og regjering. Det andre er å motivere eldre til å bruke stemmeretten, å hegne om den demokratiske retten vi hvert fjerde år har til å være med å bestemme hvem som skal lede landet i en ny stortingsperiode.

Når tiden nærmer seg vil vi annonsere tid og sted i lokalavisene. De fleste er åpne for alle – påmelding enkelte steder.

Det er bare å begynne å glede seg, vel møtt til spennende debatter! 

Her er en oversikt over alle arrangementene, i kronologisk rekkefølge:

## Hordaland

Når: Mandag 23.8 kl. 14.00 - 16.00

Hvor: Knarvik kyrkje (27 km nord for Bergen)

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

Detaljer: Pensjonistforbundet og «Knarvikmila» inviterer til felles seminar med allsidig program fra kl. 09.30-16.30. Debatten vil foregå kl 14-16.

## Hammerfest

Når: Mandag 23.8 kl. 12.00

Hvor: Arktisk Kultursenter

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Sandnes

Når: Tirsdag 24.8 kl. 14.00 - 16.00

Hvor: Quality Hotel Residence

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Fredrikstad

Når: Tirsdag 24.8 kl.11.00 - 13.30

Hvor: Scandic City Hotel

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Ålesund

Når: Tirsdag 24.8 kl. 17.00 – 19.00

Hvor: Hotel Scandic Parken 

Innleder: Mellvin Steinsvoll

## Mandal

Når: Onsdag 25.8 kl. 11.00

Hvor: Mandal Hotel

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Tønsberg

Når: Onsdag 25.8 kl. 19.00

Hvor: Færder bibliotek

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Grimstad

Når: Torsdag 26.8 kl. 11.00

Hvor: Kulturhuset

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Drammen

Når: Torsdag 26.8 kl. 13.00 - 15.00

Hvor: Kino City

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

Gratis, enkel servering

## Skjetten

Når: Mandag 30.8 kl. 11.00 – 14.00

Hvor: Olavsgaard Hotel

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Oslo

Når: Mandag 30.8 kl. 11.00 – 13.00

Hvor: Oslo kongressenter

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

Møteleder: Hans O. Felix

Skriftlig påmelding til [oslo@pensjonistforbundet.no](mailto:oslo@pensjonistforbundet.no)

## Gjøvik

Når: Tirsdag 31.8 kl. 13.00 – 15.00

Hvor: Samfundet

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Tromsø

Når: Tirsdag 31.8 kl. 10.30-13.00

Hvor: Radisson Blu Hotel

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Molde

Når: Tirsdag 31.8 kl. 17.00 – 19.00

Hvor: Hotel Scandic Alexandra

Innleder: Mellvin Steinsvoll

## Hamar

Når: Onsdag 1.9 kl. 13.00 – 15.00

Hvor: Høyvang

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Mo i Rana

Når: Onsdag 1.9 kl. 11.00 – 16.00

Hvor: Meyergarden hotell

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Trondheim

Når: Torsdag 2.9 kl. 12.00 – 14.00

Hvor: Quality Hotel Panorama på Tiller, Trondheim

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

## Skei i Sunnfjord

Når: Torsdag 2.9 kl. 17.00 - 19.30

Hvor: Thon hotell Jølster

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Steinkjer

Når: Mandag 6.9 kl. 12.00 – 14.00

Hvor: Det nye Samfunnshuset

Innleder/debattleder: Jan Davidsen

## Kristiansund

Når: Mandag 6.9 kl. 17.00 – 19.00

Hvor: Barmanhaugen senior- og aktivitetssenter

Innleder/debattleder: Harald O. Norman

Pensjonistforbundet setter preg på valgkampen

Arendalsuka 2021 åpner opp for fysiske sammenkomster, etter fjorårets svært begrensede aktiviteter på grunn av fare for covid-smitte.

I år deltar Pensjonistforbundet med stand og debatter.

## Stand på Sam Eydes plass

Vi har i år stand nummer 87, sentralt på Sam Eydes plass (se kart nedenfor).

Åpningstider for standsgatene er mandag kl. 14.00 - 18.00, tirsdag – torsdag kl. 11.00 - 17.00  og fredag kl. 09.00 - 14.00.

Mandag 16. august er Pensjonistforbundet Arendal og Agder ansvarlig for bemanning av standen. Tirsdag 17. august er det fylkessekretærene som er hjelpere på Pensjonistforbundets stand i Arendal. Onsdag 18. august er ansatte ved administrasjonen i Oslo, som er hjelpere på standen. Torsdag 19. august og fredag 20. august er Pensjonistforbundet Arendal og Agder ansvarlig for standen.

Pensjonistforbundet har stand nummer 87 på Sam Eydes plass.

Sam Eydes plass 87

# Debatter

Her er oversikten over debatter under Arendalsuka der Pensjonistforbundet enten er arrangør eller deltar:

## Tirsdag kl. 14.00:

TRYGGEST – FRA VOKSENVERN FOR DE FÅ TIL VOKSENVERN FOR ALLE

Forbundsleder Jan Davidsen deltar i debatten.

Mer informasjon: [https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15662](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15662)

## Onsdag kl. 14.00:

FATTIGDOMSFORLIK VED STORTINGSVALGET?

Sted: Demokratiscenen - jubileumsscene

Jan Davidsen innleder om pensjonsforliket.

Mer informasjon: [https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15314](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15314)

## Onsdag kl. 15.15:

VÅRT HUNDREÅRIGE LIV – HVEM TAR REGNINGA?

Forbundsleder Jan Davidsen deltar i debatten.

Mer informasjon: [https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15986](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15986)

## Onsdag kl. 17.30:

HVA SKAL TIL FOR Å LEVE ET GODT LIV I ALDERDOMMEN?

Pensjonistforbundet v/ Jan Davidsen inviterer til samtale.

Mer informasjon: [https://program.arendalsuka.no/event/user-view/16684](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/16684)

## Onsdag kl. 19.30:

HELSEFORETAKSMODELLEN UNDER LUPEN – EN HET POTET FØR OG ETTER VALGET

Forbundsleder Jan Davidsen deltar i debatten.

Mer informasjon: [https://program.arendalsuka.no/event/user-view/16621](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/16621)

## Torsdag kl. 13.00:

ER DET TRYGT Å BLI GAMMEL I NORGE?

Pensjonistforbundet inviterer de politiske partiene til debatt. Forbundsleder Jan Davidsen deltar i debatten.

Mer informasjon: [https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15432](https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15432)

I år blir nok de fleste (trolig alle) debatter streamet – så det er mulig å følge dem selv om man ikke er i Arendal.

Her finner du oss på Arendalsuka

_SKREVET AV RUNE PEDERSEN (SMARTE PENGER) FOR BLADET PENSJONISTEN:_

  

For å få tilgang på den egenkapitalen som boligen representerer, må du låne på boligen.

**Det er da tre alternativer: Boliglån med nedbetaling, rammelån eller Seniorlån/Litt Extra.**

Av disse tre er nedbetalingslån uaktuell, siden denne typen lån gjør at du må tilbakebetale den kapitalen du har fått tilgang til.

  

## Flere tilbyr Seniorlån

Disse bankene tilbyr Seniorlån (LittExtra): Bien Sparebank, BN Bank, Fornebubanken, JBF Bank, KLP, Lillestrømbanken, OBOS, Sparebanken Vest og Strømmen Sparebank. I tillegg tilbyr DnB Senior Rammelån.

Å hente ut midler fra egen bolig, passer best når du har din siste bolig. Hvis du begynner for tidlig med å hente ut midler fra boligen, kan du få for lite egenkapital hvis du senere skal bytte bolig. For de fleste vil det være for tidlig å begynne tidlig i 60-årene.

Seniorlån/LittExtra er en lånetype som er spesielt myntet på pensjonister. Fordelen med denne typen lån er at du kan frigjøre egenkapital i boligen, samtidig som du har en livsvarig borett. Du betaler ikke renter og avdrag på lånet. I stedet legges rentene til saldoen på lånet. Lånet vokser altså.

  

## Lav rente på rammelån

Når det gjelder rammelån, får du en viss ramme som du kan låne opp til. Du betaler renter av det beløpet du har brukt, og kan når som helst innbetale ekstra på rammelånet, eller ta ut penger så lenge du er under rammen.

Rammelån har de klart laveste rentene.

Bankene som tilbyr LittExtra, har i gjennomsnitt 1,5 prosentpoeng lavere rente på rammelån. Og det kan ligge enda lavere enn dette også.

  

## Sikkerhet for å bo

I LittExtra har du en livsvarig borett, og utbetalingen kan vare til du er 95 år. På et rammelån har du ikke denne sikkerheten. Her er DnBs Senior Rammelån et unntak. Når lånet først er utbetalt, vil du ha det for 25 år, med mulighet for fem års forlengelse.

I LittExtra har ikke inntekten noe å si. Boligverdien, og hvor du bor, er avgjørende.

På rammelån er det ordinær kredittvurdering ved låneopptak. Normalt vurderes rammelånene på nytt etter et antall år for å se om betjeningsevnen er der.

Når inntektene blir lavere, kan det medføre et krav om at rammelånet skal gjøres om til et nedbetalingslån. Dette kan for eksempel være bortfall av en innskuddspensjon, og spesielt når den ene faller fra. Unntaket her er altså Senior Rammelån fra DnB.

  

## Planlegg uttakene

Tar du opp rammelån, kan det være fristende å bruke mer penger enn du burde, fordi det er lett tilgang. Så her er det viktig å holde seg til den opprinnelige planen.

På LittExtra kan du velge mellom en engangsutbetaling, eller månedlige utbetalinger.

Med en engangsutbetaling blir det den samme vurderingen som med rammelån. Men skal du ta ut et jevnt beløp, lønner det seg å velge den månedlige utbetalingen. Tar du ut alt på en gang, betaler du en høy rente for hele uttaksbeløpet fra første dag.

  

## Alder og geografi spiller inn

Hvor mye du får utbetalt, avhenger av boligens verdi, men også alder. Minimumsalder er 60 år. Jo eldre du er, desto mer får du utbetalt. Antallet som bor i boligen, vil også påvirke størrelsen på utbetalingen.

En annen viktig faktor er hvor du bor. For det er bare på steder med et velfungerende boligmarked det gis lån.

Det er sett på fem forskjellige alderstrinn, og markedsverdien på boligen brukt i regneeksemplet, er satt til fire millioner kroner. Utbetalingene blir lavere for et par enn for en enslig. Grunnen til det er at det er forventet gjenstående levetid (for lengstlevende) er lenger for et par.

  

## TRE RÅD:

1\. Ikke begynn å spise av egenkapitalen for tidlig – det kan ødelegge for fremtidige muligheter.

2\. Rammelån har den klart laveste renten, og vil være å foretrekke hvis det er mulig.

3\. Seniorlån/LittExtra vil du kunne få uavhengig av inntekt, og kan være det eneste alternativet.

Du kan hente pensjon fra boligen din

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse blant eldre, og samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter for å få til gode, aldersvennlige lokalsamfunn og byer.

En viktig pilar i aldersvennlige samfunn er nettopp at alle skal kunne delta aktivt i samfunnet på tvers av alder, og det betyr også at eldre skal kunne bruke byer og infrastruktur på lik linje med andre. Velfungerende fortau og gangveier er i dag essensielle for at eldre kan komme seg ut i sitt nærmiljø, være i aktivitet og delta i lokalmiljøet rundt seg.

  

## Maksfart

I en høringsuttalelse om forslag til endringer i reglene for små elektriske kjøretøy, ba Pensjonistforbundet om at kjøring på fortau skulle forbys, og dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.

**Dette er Pensjonistforbundets hovedstandpunkt:**

*   Regulering av bruk og parkering av små elektriske kjøretøy er strengt nødvendig
*   Kjøring på fortau bør forbys
*   Dersom kjøring på fortau tillates, må fartsgrense på maksfart 6 km/t ved passering av fotgjengere presiseres, informeres om og håndheves.
*   Bruk av hjelm bør påbys, også på vanlig sykkel og uavhengig av alder.
*   Promillegrense ved bruk av små elektriske kjøretøy er opplagt.
*   God informasjon må rulles ut parallelt med regelendringer.
*   Håndheving av regelverk må prioriteres, og mulighet for ileggelse av gebyr støttes.
*   Den kommunale selvråderetten må ikke begrenses av trafikkreglene når det kommer til regulering av utleie.
*   Aldersgrense kan være nødvendig, det bør legges til grunn at den som fører kjøretøyet er i stand til å bruke det på en god måte.

  

## Vern fortauene

\- Det vi har vært mest kritisk til, er bruk av fortau. Vi ba om å verne fortauene for fotgjengere, men siden de små elektriske kjøretøyene faller inn under definisjonen som sykkel, så kan de brukes som sykler og parkeres som sykler. Altså, de kan kjøres og parkeres på fortau. Det liker vi dårlig, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

Aker Brygge i Oslo, en fredag ettermiddag i juli 2021. (Foto: Margrethe Gaassand)

Elsparkesykler Aker Brygge

Sensio, på vegne av Blindeforbundet, gjorde i fjor en undersøkelse som viste at svært mange eldre i hovedstaden vegrer seg for å gå ut etter inntoget av el-sparkesykler på Oslos fortau. De er redde for å bli skadet eller å komme i ubalanse, noe de også har god grunn til å være redd for.

\- Sånn kan vi ikke ha det. Det er ikke en del av det aldersvennlige samfunnet som vi trodde vi var på vei inn i, sier Gaassand.

  

## Reguleringsprosesser

Reglene sier at fotgjengere har forrang på fortau, så skal du passere en fotgjenger når du selv sykler, må du avpasse farten til gangfart (6 km/t). Det virker som det er få som har fått med seg dette, og mange kjører også mye fortere enn det de selv tror at de gjør.

Det eneste Pensjonistforbundet ble hørt på, var det som angår muligheten til ilegge gebyrer ved feilparkering, og det som angår selvråderetten som kommunene må ha for å regulere utleie.

Etter innføringen av denne regelen nasjonalt, er det flere kommuner som har startet reguleringsprosesser, og Oslo kommune er i gang med dette i en høringsprosess hvor det har kommet inn mange tusen høringssvar.

\- Vi vet ikke hvordan dette kommer til å ende, men det vil bli færre sykler i gatene og de skal begrenses til ulike soner i byen.

  

## Befolkningsgruppe i vekst

Risikoen for å bli drept eller hardt skadd for bilførere over 75 år er seks ganger høyere enn for bilførere mellom 25 og 64 år. Tilsvarende risiko for fotgjengere over 75 år er seks-syv ganger høyere enn for øvrige aldersgrupper.

De eldre er dessuten en befolkningsgruppe i sterk vekst, som trolig vil ha andre behov og forventninger i framtiden enn dagens eldre.

Kjøring på fortau bør forbys

I sin periode som sentralstyremedlem utmerket hun seg med stor kunnskap innen trafikkrelaterte saker. Både myke trafikkanter og retten til å kjøre bil i godt voksen alder var noe som opptok henne.

Morseth var en idrettsinteressert person som var glad i turer i skog og mark. Hun var aktiv i styre og stell både i orienteringsforbundet og skiskytterforbundet.

For oss i Pensjonistforbundet var hennes siste replikk at hun var svært stolt over den jobben som ble gjort i årets trygdeoppgjør og at hun gledet seg til å ta fatt på oppgavene med informasjon og verving etter sommeren. Slik gikk det dessverre ikke. Oddbjørg ble meldt savnet etter en tur i skog og mark og ble funnet omkommet etter tre intense letedøgn.

Vi vil minnes Oddbjørg som en god ambassadør for eldre i samfunnet.

_Jan Davidsen, forbundsleder_

_Jan Tyriberget, fylkesleder Pensjonistforbundet Hedmark_

Oddbjørg Morseth er død

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten.

## Bostøtten blir berørt

I statsbudsjettet for 2019 ble det også vedtatt at minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skulle økes med 4000 kroner fra 1. september 2019. Da ble det imidlertid vedtatt samtidig at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene.

**Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året, og dessverre er det ikke vedtatt noen tilsvarende tilpasning av bostøtten denne gangen.**

Dette advarte Pensjonistforbundet mot ved økningen av minstepensjoner i 2019, og på det tidspunktet ble vi hørt. Pensjonistforbundet har også i år har påpekt at en økning reelt sett vil bli spist opp av bortfall av bostøtterettigheten.

## 7637 avslag fra Husbanken

Mange enslige minstepensjonister mister nå bostøtten sin i mai, fordi denne etterbetalingen av minstepensjon gjør at de tjener for mye til å kvalifisere for å motta bostøtte. Dette rammer de som har minst i utgangspunktet.

I både april og mai mottok Husbanken nesten 13.000 søknader om bostøtte fra folk over 67 år. I april fikk kun 641 av disse søkerne avslag, mens det i mai ble gitt 7637 avslag.

Gjennomsnittsinntekten hos søkerne i denne aldersgruppen økte fra 17.182 kroner til 20.049 kroner fra april til mai, trolig på grunn av etterbetalingen fra mai 2020.

## Taper nesten halvparten

Tall fra Husbanken viser også at gjennomsnittlig utbetalt bostøtte for folk over 67 år i april og mai var henholdsvis 1838 kroner og 1867 kroner.

Når minstepensjonistene får 4000 kroner ett sted, men mister litt over 1800 kroner et annet sted, sitter denne gruppen med pensjonister igjen med bare litt over halvparten av etterbetalingen de hadde fortjent.

Husbankens totale utgifter for aldersgruppen over 67 gikk som følge av dette ned fra 22,7 millioner kroner i april til 10 millioner kroner i mai.

## Uforutsigbar økonomi

– I regjeringens egne beregninger er økningene i pensjoner i 2021 forventet å gi en innsparing i bostøtteutgifter i 2021 på om lag 5 millioner kroner, opplyser Margrethe Gaassand, Pensjonistforbundets rådgiver for bolig og tilgjengelighet.

I tillegg til dette kommer en reduksjon i bostøtteutbetalingene for mai måned alene på 12 millioner, til sammen 17 millioner som gjør at en andel av minstepensjonistene ikke får ta del i de økonomiske løftene.

– Dette bidrar til uforutsigbarhet for de med sårbar økonomi. Det er svært urimelig at minstepensjonistene mister hele eller deler av sin bostøtte, sier Gaassand.

## Svingende inntekter

Bostøtten baserer seg på månedlige inntekter, ikke årlig inntekt. Da regelverket for noen år siden ble endret fra årsberegning til månedsberegning, handlet det i stor grad om at bostøtteberegninger gjort på årsbasis førte til store etterbetalingskrav til brukerne av ordningen.

Selv om mange har svingende inntekter fra måned til måned, er det mer hensiktsmessig at bostøtten bortfaller en måned av gangen fremfor gjennom hele året. Begge måter å beregne kan virke uforutsigbare, men store tilbakebetalingskrav kan være svært tyngende på en privatøkonomi som ligger på grensen til å «komme seg ut» av en bostøtteavhengighet.

## Hva skjer fremover?

Årlige etteroppgjør betyr at bostøtten blir basert på total årsinntekt likevel.

**Spørsmålet fremover blir hva som skjer med bostøtten hver måned når minstepensjonen har økt med om lag 333 kroner mer per måned (4000 kr / 12 måneder)?**

Og minstepensjonen for enslige skal øke med ytterligere 417 kroner per måned fra juli 2021 (5000 kroner ekstra i året / 12 måneder). 

Vil bostøtten da nok en gang reduseres, slik at disse minstepensjonistene i realiteten ikke får den inntektsøkningen de fortjener?

## Ordningen må gjennomgås

Pensjonistforbundet mener at det er svært kritisk og uheldig at etterbetalt pensjon og økning i minstepensjoner fører til bortfall av bostøtterettighet for pensjonister med svært lave inntekter.

– Det er ingen hemmelighet at bostøtten er en ordning som har mange fallgruver og som på mange måte ikke lenger tjener sitt formål om å bidra til en høvelig bosituasjon for folk med lave inntekter og høye boutgifter. Det er stort behov for gjennomgang av ordningen, sier Gaassand.

## Bostøttealliansen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, 22 organisasjoner som sammen arbeider for å styrke bostøtteordningen for de som trenger den mest. I 2020 fikk Bostøttealliansen gjort en utredning av bostøtten, og med god hjelp fra Menon Economics har vi fått belyst det vi mener er de største problemene med bostøtteordningen slik den er utformet i dag.

Pensjonistforbundet har gjennom en årrekke, både gjennom Bostøttealliansen og alene, arbeidet for å få en skikkelig gjennomgang av bostøtteordningen, noe vi har fått gehør for.

## Støtteordningen utredes

Akkurat nå arbeider en ekspertgruppe med en utredning av bostøtten, og deres arbeid skal legges frem i februar 2022.

Bostøttealliansen har overlevert sine innspill til utvalget, som blant annet handler om at bostøttens inntekts- og utgiftstak er for lave.

I tillegg er ordningen urettferdig innrettet for uføre som ble uføre etter uførereformen.

Til sist at bostøtten kan, slik den er utformet nå, ha en innlåsningseffekt som kan føre til at noen unngår arbeid i frykt for at en liten inntektsøkning kan føre til et stort bostøttebortfall.

Vel så viktig er det at en ny bostøtteordning må være tydelig og lett å forstå for de som bruker ordningen.

Minstepensjonister taper halve pensjonsøkningen

Koronasertifikatet skal vise om du har en nylig negativ test, er vaksinert eller om du er immun etter å ha hatt koronasykdom. Sertifikatet vil blant annet brukes til grensepassering.  

Koronasertifikatet er tilgjengelig for alle som kan logge seg inn på Helsenorge med for eksempel BankID.

[Klikk her for å komme til Helsenorges nedlastingsside](https://www.helsenorge.no/koronasertifikat/).

## Fullmakt for pårørende

Folkehelseinstituttet (FHI) tilbyr personer som selv ikke benytter digitale løsninger, å gi fullmakt til pårørende.

Fullmaktsløsningen på Helsenorge.no gjør det mulig for andre å skrive ut koronasertifikat, men ved å benytte denne løsningen vil den som får fullmakt også få tilgang til informasjon om for eksempel resepter til personen som gir fullmakt.

[Skjemaet for å søke om fullmakt finner du ved å klikke her](https://www.helsenorge.no/globalassets/skjema/fullmakt/hn-skjema-fullmakt.pdf). (PDF)

Det finnes også et skjema for å trekke tilbake fullmakt. [Det finner du her.](https://www.helsenorge.no/globalassets/skjema/fullmakt/hn-skjema-trekke-tilbake-fullmakt.pdf)

Du kan også laste ned begge skjemaene fra denne siden:

[Slik representerer du andre på helsenorge.no - helsenorge.no](https://www.helsenorge.no/fullmakt/om/slik-representerer-du-andre-paa-helsenorge-no/#du-kan-gi-fullmakt-uten-a-logge-deg-inn-pa-helsenorgeno)

Fullmaktsløsningen kan brukes både digitalt og med et papirskjema som sendes per post.

## Løsning for ikke-digitale brukere

Helsedirektoratet og FHI har estimert at i overkant av 100.000 innbyggere i Norge har begrensede digitale ferdigheter og ikke kan benytte seg av www.helsenorge.no og det digitale koronasertifikatet.

For å ivareta disse innbyggerne har FHI utviklet en web-applikasjon som gjør det mulig for saksbehandlere ved Helfo å bistå ikke-digitale brukere som tar kontakt via telefon til informasjonstelefonen for korona.

Fremgangsmåte for bistand til ikke-digitale innbyggere som gjelder fra torsdag:

1.  Ha klart fødselsnummer eller d-nummer
2.  Ring informasjonstelefonen for korona:

*   Åpningstid kl. 08.00 – 15.30, mandag til fredag.
*   Fra Norge: 815 55 015
*   Fra utlandet: +47 21 89 80 42

Saksbehandler vil be deg om ditt fødsels- eller d-nummer, og be deg opplyse om navnet ditt og din folkeregistrerte adresse. Hvis navnet og adressen du opplyser om ikke stemmer med det som vises som folkeregistrert adresse i vårt system, kan de dessverre ikke sende koronasertifikatet. Du må da kontakte folkeregisteret for å avklare hva som er registrert på deg.

Hvis du har gyldig koronasertifikat, vil de sende deg dette per post.

Vært oppmerksom på at det kan ta en uke før du mottar sertifikatene, du kan derfor ikke få tilsendt koronasertifikat basert på negativ koronatest ettersom gyldigheten testresultatet kun er gyldig i 24 timer.

Du selv må være oppmerksom på gyldighetsdatoen som er 90 dager fra utskriftsdatoen.

## 90 dagers gyldighet

Gyldigheten av selve sertifikatet vil maksimalt være 90 dager fra dagen man laster ned eller skriver ut. Det betyr ikke at du som har beskyttet eller fullvaksinert status kun er beskyttet i 90 dager.

**Grunnen til at koronasertifikatet kun er gyldig 90 dager frem i tid er for å unngå misbruk, og sørge for at sertifikatene stemmer overens med kunnskapen vi til enhver tid har om viruset, immunitet og vaksiner.**

Løsning for ikke-digitale brukere er klar

Uenighetsprotokollen mellom Pensjonistforbundet og regjeringen endte opp som en innertier for landets pensjonister da saken i dag ble behandlet i Stortinget.

– Dette er en god seier for pensjonister og Pensjonistforbundet, og det viser at det lønner seg å brette opp ermene og stå på til siste slutt, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Full kompensasjon

Et flertall på Stortinget bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gitt full støtte til Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret. Det gis full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i trygdeoppgjøret i fjor.

Dermed blir pensjonsveksten fra 1. mai i år økt til 5,36 prosent fra det opprinnelige tilbudet fra regjeringen på 4,99 prosent.

Forskjellen utgjør om lag 925 kroner mer i årlig pensjon i gjennomsnitt.

## Viktig prinsippsak

Pensjonistforbundets krav i trygdeoppgjøret var å sikre full kompensasjon for at det ble benyttet en for lav lønnsvekst i fjorårets trygdeoppgjør. Regjeringen ville bruke en metode som bare ga delvis kompensasjon for dette.

**– Det er prinsipielt svært viktig at Stortingsflertallet har gitt støtte til vårt krav, sier Jan Davidsen.**

– Dette kan få betydning også i trygdeoppgjørene i årene fremover. Det er regjeringen som anslår lønnsveksten som benyttes i trygdeoppgjørene, og da må vi ha kontrollmekanismer på plass som sikrer at pensjonistene ikke rammes negativt dersom regjeringen bruker for lave anslag på lønnsveksten.

## Hvorfor øker pensjonene med 3,83 prosent?

Du lurer kanskje på hvorfor pensjonene skal øke med akkurat 3,83 prosent? Her får du forklaringen:

I år har flertallet på Stortinget vedtatt at pensjonene skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten.

Den anslåtte lønnsveksten i år er 2,4 prosent, mens prisveksten er anslått til 2,8 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir dermed 2,6 prosent. Siden dette er høyere enn lønnsveksten, blir den anslåtte lønnsveksten på 2,4 prosent lagt til grunn i årets trygdeoppgjør.

I tillegg skal det korrigeres for et avvik på 1,4 prosentpoeng som stammer fra trygdeoppgjøret i 2020. Hvorvidt man skulle få full korrigering for dette avviket, har det vært uenighet om mellom regjeringen og Pensjonistforbundet. Pensjonistforbundet krevde full kompensasjon for dette avviket fra i fjor.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 1,7 prosent, mens det senere viste seg at den faktiske lønnsveksten i 2020 ble 3,1 prosent.

Dermed har vi følgende tall som ligger til grunn for beregningen av pensjonsøkningen i år:

·        Anslått lønnsvekst 2021: 2,4 %

·        Kompensasjon for avvik fra 2020: 1,4 %

Årsveksten i pensjon skal dermed beregnes slik: (1+2,4 %) x (1+1,4 %) – 1 = 3,83 prosent.

For å oppnå en årsvekst på 3,83 prosent i 2021 må pensjonene øke med 5,36 prosent fra 1. mai i år.

**Kan måtte vente litt på den nye pensjonsøkningen**

NAV må komme tilbake til når de kan få beregnet og utbetalt de oppregulerte pensjonene med den nye veksten som nå er vedtatt. I mellomtiden vil du få pensjonen oppregulert basert på det opprinnelige tilbudet fra regjeringen.

Full seier i trygdeoppgjøret

Onsdag 19. mai ble trygdeoppgjøret lagt frem, og [endelig ble det en positiv opplevelse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/endelig-et-godt-trygdeoppgj%C3%B8r) for landets pensjonister.

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad har sett på hva årets oppgjør betyr for ulike grupper trygdemottakere, og her kan du lese om hvordan din pensjon påvirkes av endringene.

Vi har også laget [en pensjonskalkulator du kan prøve](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator).

## Trygdeoppgjøret for deg

Alderspensjonen øker med 4,99 prosent med virkning fra 1. mai. På årsbasis gir dette en vekst i alderspensjonen på 3,58 prosent i 2021.

Din nye oppjusterte pensjonsutbetaling fra folketrygden blir utbetalt av NAV 18. juni, og da mottar du samtidig etterbetaling for det du skulle fått ekstra i mai måned. 

**• Alderspensjon øker med 4,99 prosent fra 1. mai**

**• Minstepensjon øker med 4,80 prosent fra 1. mai**

Ordinær alderspensjon øker med 4,99 prosent, og minstepensjon øker med 4,80 prosent med virkning fra 1. mai 2021. På årsbasis gir dette ordinær alderspensjon en årsvekst på 3,58 prosent, mens minstepensjon øker med 3,52 prosent.

**Offentlig tjenestepensjon og AFP fra offentlig sektor øker med samme prosent som økningen av alderspensjon fra folketrygden, det vil si 4,99 prosent med virkning fra 1. mai 2021.**

Enslige minstepensjonister får en ekstra økning på 5000 kroner fra 1. juli 2021, noe som gir denne gruppen pensjonister en samlet årsvekst på 5,38 prosent i 2021.

## Økning fra 1. mai - hva betyr det?

Det oppgis to ulike tall på hva din pensjon øker med. Både hva pensjonen øker med på årsbasis, og hva økningen er fra 1. mai. Det er økningen fra 1. mai du merker når pensjonsutbetalingen din øker, og du får en ny oppjustert pensjon.

Du kan beregne din nye pensjon på følgende måte. Ta pensjonen du hadde i april 2021 før skatt, og gange det opp med 1 pluss veksten fra 1. mai for å finne ditt nye pensjonsbeløp. 

**_Eksempel:_** _20.000 kroner per måned i april 2021 og 4,99 prosent vekst fra 1. mai blir: 20.000 kr x 1,0499 = 20.998 kroner fra 1. mai._

En pensjon som var 20.000 kroner i måneden, før skatt, i april 2021, øker med 998 kroner til 20.998 kroner i måneden med virkning fra 1. mai 2021. 

Økningen fra 1. mai gjelder bare de resterende 8 månedene av året, og det gjør at årsveksten som regel blir noe lavere enn veksten fra 1. mai. Det er årsveksten vi sammenligner med lønnsveksten og prisveksten. Dersom årsveksten i pensjon er høyere enn prisveksten, så får man økt kjøpekraft. I år er årsveksten i pensjon 3,58 prosent, mens prisene er forventet å øke med 2,8 prosent. Det gir økt kjøpekraft med om lag 0,8 prosent i år. 

## Grunnbeløpet og vekst i uføretrygden

Grunnbeløpet (G) øker fra 101.351 kroner til 106.399 kroner, en økning på 4,98 prosent fra 1. mai. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G, og øker dermed også med 4,98 prosent. 

• Uføretrygd øker med 4,98 prosent fra 1. mai 2021. 

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 3,8 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 2,4 prosent for 2021, og i tillegg 1,4 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2020.

I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 1,7 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,1 prosent.  

## Nye satser for minstepensjon 

**Satsene for minste pensjonsnivå** (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 4,80 prosent, fra 1. mai. På årsbasis er veksten beregnet til 3,52 prosent.

• **Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 158.621 kroner til 166.242 kroner.  

• **Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 183.587 kroner til 192.408 kroner. 

• **Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 193.188 kroner til 202.470 kroner. 

• **Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 208.690 kroner til 218.717 kroner.  

• **Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år,** øker fra 300.704 kroner til 315.152 kroner. 

## Nye minstesatser for uføretrygdede

**Minste årlige sats** for uføretrygdede øker med 4,98 prosent fra 1. mai. På årsbasis er veksten 3,83 prosent. For uføre er minstesatsene ulike om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer. 

• Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er ny minstesats 342.590 kroner (2,28 G). 

• Er du enslig, er den årlige ytelsen 263.870 kroner (2,48 G). 

• Er du definert som «ung ufør» er satsen 283.021 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer, og 309.621 kroner (2,91 G) om du er enslig.  

## Endelig behandling i Stortinget

Trygdeoppgjøret skal til endelig behandling i Stortinget, hvor et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav om en noe større økning enn det som er oppgitt her.

**Det betyr at Stortinget kan overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og at vi får en økning på 5,36 prosent i stedet fra 1. mai, noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent.**

Vi avventer den endelige behandlingen i Stortinget, men det betyr altså at pensjonene kan øke noe mer enn det som er oppgitt her.

## Se video

I denne videoen fra Nav, ser du hvordan din pensjonsutbetaling endrer seg etter trygdeoppgjøret:

Dette betyr årets trygdeoppgjør for deg

Verdens befolkning blir stadig eldre, og det er beregnet at 20 prosent av befolkningen vil være over 60 år i 2050. Mange eldre rammes dessverre av vold og overgrep, og dette problemet vil trolig øke i takt med en aldrende befolkning. 

Eldre verden over utsettes for fysiske, psykiske, følelsesmessige overgrep, og FN ønsker bruke dagen til å rette søkelyset mot dette tabubelagte temaet.  

Pensjonistforbundet har i mange år arbeidet med eldrevoldsproblematikk, og løfter tematikken på ulike plan i forbundet. 

Blant annet har forbundet uttrykt frykt for [økt risiko for vold og overgrep mot eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/%C3%B8kt-risiko-for-vold-og-overgrep-mot-eldre-under-koronapandemien) under koronapandemien.

## Meldeplikt

Gjennom de siste tre årene har særlig tematikken rundt meldeplikt og systemer for å melde ifra vært aktuell, og dette har blant annet vært løftet i Pensjonistforbundets innspill til statsbudsjettene for årene 2019-2022. 

Nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldsaker har vi foreløpig ikke i Norge. Dette mener Pensjonistforbundet at vi må få på plass raskest mulig, slik at helsepersonell har kan håndtere saker på en hensiktsmessig måte. 

En meldeplikt på lik linje med den vi har i barnemishandlingssaker må også på plass. 

## Vedtak i Stortinget

Et enstemmig storting fattet 25. mai vedtak: 

**_"Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker."_** 

**_"Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep."_**

Årsaken til at Stortinget vedtar dette nå, er at det er rapportert om et høyt antall eldrevoldssaker i nyere tid, dette gjelder både i private hjem og i institusjon.

Det er også store mørketall, og flere tiltak som dette vil forhåpentlig bidra til å avdekke og forebygge voldstilfeller i fremtiden. 

## Liten oppmerksomhet

– Både hjemmeboende eldre og eldre i institusjoner utsettes for vold og overgrep fra nærstående personer og personer de er i et tillitsforhold til. Det er dessverre liten oppmerksomhet om dette både blant helsepersonell og i samfunnet for øvrig, og det gjør at eldre lider unødig fordi en ikke får forhindret eller stoppet volden, skriver Wenche Malmedal og Anja Botngård i en kronikk i dag.

Malmedal er leder av det sentrale helse- og sosialutvalget i Pensjonistforbundet samt førsteamanuensis ved Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie (NTNU).

– Eldre personer utsettes for vold og overgrep i et mye større omfang enn vi hittil har hatt kunnskap om, og problematikken må få den oppmerksomhet den fortjener. 

## 43.000 utsettes for vold årlig

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) la i desember 2018 fram en rapport med data fra en norsk, nasjonal forekomststudie blant hjemmeboende eldre mellom 66-90 år. 

**Resultatene viste at 5% av de som deltok i studien rapporterte å ha vært utsatt for en eller form for vold og overgrep i løpet av det siste året. Dette tilsvarer i overkant av 43.000 personer på landsbasis.** 

De fleste opplevde å bli utsatt for vold fra en nærstående person (i ni av ti tilfeller) og det var psykiske overgrep som var hyppigst, men alle typer vold og overgrep var rapportert.

## Pilotprosjekt videreføres

TryggEst er en ny modell for forebygging, avdekking og håndtering av vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Modellen ble prøvd ut som et pilotprosjekt i ti kommuner i perioden 2018-2020.

**Resultatene viser at pilotkommunene i gjennomsnitt har avdekket seks til åtte ganger flere volds- og overgrepssaker mot voksne, enn hva de gjorde før innføringen av TryggEst.**

Nå inviteres alle kommuner til å starte med TryggEst.

## Hva krever Pensjonistforbundet?

Pensjonistforbundet og SAKO [krever at det i statsbudsjettet for 2022 settes av midler til å stoppe vold og overgrep mot eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022).

En landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold ble etablert i 2008 (tlf nr. 800 30 196). Tilbakemeldinger fra helsepersonell og de eldre selv tilsier at denne tjenesten fortsatt er lite kjent for mange.

I tillegg til den nasjonale kontakttelefonen finnes det i dag Vern for eldre i bare tre kommuner; Oslo, Trondheim og Bærum (www.vernforeldre.no). 

Det har vært et krav fra blant annet Pensjonistforbundet at tilbud som Vern for eldre skal bygges ut og gjøres tilgjengelig over hele landet.

– Det er dessverre liten oppmerksomhet om dette 

Du vet kanskje allerede [hvor mye penger du vil få fra Nav fra 20. juni](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/dette-betyr-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r-for-deg)?

Og du har kanskje allerede sjekket [Pensjonistforbundets pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator) som viser hvor mye mer du får utbetalt hver måned.

Men visste du at disse økningene nå kan bli ENDA større, hvis Pensjonistforbundet får gjennomslag for vårt ønske om å bruke en annen regnemåte enn det departementet foreslår?

**Stortinget kan nemlig overkjøre regjeringens økning på 4,99 prosent i løpende pensjon, og i stedet gi en økning på 5,36 prosent (noe som betyr en årsvekst på 3,83 prosent i stedet for 3,52 prosent).**

## Åpen høring

Under åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité tirsdag 8. juni 2021 argumenterte forbundsleder Jan Davidsen hardt for dette, på vegne av Pensjonistforbundet, SAFO og SAKO.

\- Pensjonistforbundet håper at Stortinget vil følge de beregningene vi har lagt til grunn, som vi mener er basert på de forutsetninger flertallet på Stortinget hadde før trygdeoppgjøret, og at vi slik kan gi en håndsrekning til de pensjonistene som i fem år har opplevd at pensjonene, i strid med Stortingets forutsetning, er regulert under prisutviklingen.

\- Det viktigste for oss er å få frem at i dette trygdeoppgjøret ba vi om å få en uenighetsprotokoll, for å tydeliggjøre for Stortinget hva vi er uenige i.

Davidsen poengterte at uenigheten dreier seg om to ting: økonomi og eldres levekår.

## Regulering av pensjon

\- Når det gjelder økonomien og grunnlaget for reguleringen, så er vi opptatt av at vi må kompenseres fullt ut for etterslepet på 1,4 prosent fra i fjor. Det mener vi også er fullt og helt i tråd med det Stortinget ba om som en ramme for dette oppgjøret, ved at man endret reguleringsregimet med tilbakevirkende kraft for å kompensere for de fem magre årene vi hadde vært gjennom, sa Davidsen.

Dette er også et viktig spørsmål, for vi ser gjennom de anslagene regjeringen har gjort, samt de tallene vi fikk fra Statistisk sentralbyrå i går, at vi også til neste år vil kunne få den samme situasjonen.

Da er det veldig viktig at vi har tydelige regler for hvordan vi skal håndtere et etterslep, og at vi gjør det sånn det har vært gjort gjennom mange år, nemlig at vi får det kompensert fullt ut. 

## Forhandlingsrett

\- Det andre er at Stortinget åpnet opp for at vi skal kunne forhandle om andre ting som har betydning for eldres levekår, ut over selve reguleringen av pensjon. Der har vi også stilt noen krav som vi ikke fikk en tilfredsstillende avklaring på fra regjeringen, som vi nå håper at Stortinget vil vurdere, sa Davidsen.

Dette er saker vi mente hadde betydning før Covid-19, men som har forsterket seg under epidemien.

Det som har vært avgjørende for Pensjonistforbundet, er at vi står foran en ny situasjon i 2022 der et utvalg skal foreslå endringer i reguleringsregimet. Og så er det viktig for oss å understreke at den skissen vi var med på å utarbeide sammen med Frp og SV, den var ment som en midlertidig løsning for at vi i valgåret 2021 skulle få det kanskje aller dårligste trygdeoppgjøret noensinne. 

**\- Derfor er vårt ønske at vi får en reell forhandlingsrett, slik at vi i tillegg til å kunne uttrykke glede over de løftene Stortinget har gjort når det gjelder minstepensjon også kan se dette i et større perspektiv for den økonomien mange eldre trenger i dag, men som de ikke klarte å opparbeide seg rettigheter til gjennom et langt arbeidsliv, sa Davidsen.**

## Behandles neste uke

Saken skal behandles i Stortinget torsdag 17. juni, og et flertall bestående av SV, FrP, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet sin støtte til Pensjonistforbundets krav.

- Vi må kompenseres fullt ut

\- Sykdommer ellers i kroppen dekkes av staten, det gjør ikke sykdommer i munnen. Det blir helt feil, sier Bjørg Hageløkken.

Hun sitter i Pensjonistforbundets sentralstyre som representant for Fagforbundet. Hun er også leder av pensjonistutvalget i Fagforbundet. 

## Kampanje for gratis tannhelse

Sammen slår nå Fagforbundet og Pensjonistforbundet et slag for å få tannhelse inn i høstens valgkamp.

\- Vi håper å få munnhelse inn i partiprogrammene i mye større grad enn det er i dag. Vi ønsker også at dette skal tas inn i regjeringsplattformen etter valget til høsten, sier Hageløkken.

Kampanjen for gratis tannhelse har en styringsgruppe som består av, foruten Bjørg Hageløkken, Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen og leder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

I dag tar som kjent det offentlige regninga hvis du blir syk, men ikke hvis sykdommen sitter i tennene eller tannkjøttet.

Pensjonistforbundet har lenge hatt som krav at [det offentlige skal dekke munn- og tannbehandling for eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) som en del av en særskilt egenandelsordning. 

## Kan spare mye lidelse

Hageløkken vedgår at det isolert sett kan bli store utgifter for det offentlige dersom tannhelse skal bli gratis på linje med andre helsetjenester.

\- Men man må se på den store sammenhengen. Tannhelsen henger sammen med resten av helsen. Man får ikke spist og får ikke i seg nok næring når man har vondt i tennene, og når eldre mennesker blir underernært, blir de syke og da må det offentlige ta regninga uansett. 

\- Vi må bruke en krone for å spare en krone, og slik sparer vi mye lidelse. Man får andre sykdommer når man går rundt med dårlige tenner, sier Hageløkken.

## Kan gi alvorlige følgetilstander

I Pensjonistforbundets krav til Statsbudsjettet for 2022, står det:

"God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen. Forskning har vist at det finnes en sammenheng mellom tannkjøttsykdommer og andre sykdommer i kroppen eks. hjerte og karsykdom. "

Dårlig tannhelse kan også gå ut over folks sosiale liv og mentale helse, det har pensjonert tannlege Terje Mikkelsen erfart.

\- Jeg har fått innblikk i manges fortvilte situasjon og har sett hvordan banale hull i tennene kan gi alvorlige følgetilstander. Alle problemene skyldes at folk ikke har råd til å ta vare på tannhelsen. Det gjør meg veldig sint. Dette må vi gjøre noe med, [sier han til Fagbladet](https://fagbladet.no/nyheter/i-denne-saken-skal-ungdommene-og-pensjonistene-kjempe-sammen-i-valgkampen-6.91.794431.87c41d9809).

- Vi må bruke en krone for å spare en krone

Pensjonistforbundet skal delta på Klimabrølet 2021 og oppfordrer våre medlemmer til å sende inn sine brøl til prosjektet.

Klimabrølet er en partipolitisk uavhengig forening, med mål om å gi folkevalgte politikere kraft til å ta modige klimavalg, slik at global oppvarming kan begrenses til godt under 2 grader. 

Dette er anbefalinger fra Paris-avtalen og FNs Naturpanel. Alt vi mennesker er avhengige av – enten det er økonomiske eller frie goder – kommer til sjuende og sist fra naturen og et levelig klima. 

## Fire år langt brøl

De folkevalgte er avhengig av støtte og samhold i befolkningen for å gjennomføre modige og langsiktige tiltak. Klimabrølet bidrar til å bygge oppslutning og samhold, ved å tilby en enkel, morsom og effektiv måte å engasjere seg på, for de mange som føler på et alvor i klimasaken. 

Et fire år langt brøl er målet med prosjektet. De digitale brølene skal spilles av i hele den neste stortingsperioden, gjennom en installasjon som har premiere 3. september foran Stortinget, og på nett.

For å lage et fire år langt brøl trengs over 2 millioner brøl. For å samle så mange brøl, må 1000 organisasjoner og bedrifter engasjeres til å brøle. Det er dette Pensjonistforbundet har besluttet å være med på.

Bli med og lag verdens lengste brøøøøøøøøøøøøl!

Instruksjoner for å delta får du i denne videoen:

Nå vil vi at du skal brøle høyt

Forbundsleder Jan Davidsen møtte kl 11.30 i dag pressen på Youngstorget for å oppsummere resultatet av årets trygdeoppgjør.

Selv om Pensjonistforbundet leverte en uenighetsprotokoll til statsråden, var forbundslederen fornøyd med resultatet.

\- Vi har nedlagt mye arbeid opp mot de politiske partiene og Stortinget for å få endret situasjonen der pensjonistene år på år taper kjøpekraft. Selv om vi i dag sitter med en uenighetsprotokoll med regjeringen om det endelige resultatet, så er vi veldig stolt over at vi kommer til å få en regulering på de løpende pensjonene på nesten 4 prosent og en regulering fra 1. mai på 5 prosent, sa Davidsen og la til:

\- Og så regner vi med at når Stortinget har fått sluttbehandlet protokollen for dette oppgjøret, så vil vi få et enda litt bedre resultat. 

**Se pressekonferansen i opptak her:**

Bakgrunnen for årets oppgjør er et nitid og langsiktig arbeid, der [Pensjonistforbundet sammen med FrP og SV laget et felles forslag til pensjonsforlik](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/flere-viktige-delseire--mer-i-pensjon-for-alle), som de to partiene fremmet for Stortinget, og som ble behandlet i februar. 

## Uenig med departementet

Dermed var flere år med tap av kjøpekraft for landets pensjonister en saga blott. 

Dette var vi klar over da vi gikk inn i årets trygdeoppgjør. Vi var imidlertid uenig med departementet i beregningsmåten, da vi holder fast ved at det skal kompenseres fullt ut for fjorårets avvik i lønnsstigning på 1,4 prosent. 

Det betyr: Når vi beregner årets økning, må vi legge til det som pensjonistene fikk for lite i fjor. Departementets tilbud er 3,58 prosent – vi krever 3,83 prosent. 

Selv om det ikke er snakk om store summer, er prinsippet viktig å holde fast ved, også med tanke på senere oppgjør. 

Les mer om dette og [begrunnelsen for vårt standpunkt her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/beregningsmetoden-strider-mot-stortingsvedtak).

## Et velfortjent løft

Årets trygdeoppgjør vil gi en gjennomsnittspensjonist med ca. 250 000 i årspensjon rundt 1000 kroner mer i måneden fra mai. Et velfortjent løft for pensjonistene!

[**Du kan selv beregne hvor mye din pensjon vil øke ved hjelp av vår pensjonskalkulator**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)**.**

Vi har nå fått tydelige signaler fra et flertall på Stortinget, bestående av SV, FrP, SP og AP om at de vil støtte vår beregningsmåte når trygdeoppgjøret kommer til sluttbehandling der. Det ser vi fram til – og det betyr at pensjonistene får enda litt mer. Vel fortjent, etter tap av kjøpekraft i fem av de siste seks årene.

I tillegg til det endrede reguleringsregimet, besluttet Stortinget også at pensjonistene skal forhandle om andre saker som er viktige for dem. Kravene våre i den sammenheng finner du i vedlagte dokument.

Krav_fra_Pensjonistforbundet__SAKO-samarbeidet___og_SAFO_til_trygdeoppgj_ret_2021.docx

Oppdatert 28.05.2021: Endelig protokoll trygdeoppgjøret 2021

Trygdeoppgjøret 2021 endelig Protokoll ASD Pensjonistforbundet.pdf

Vedlegg

Endelig et godt trygdeoppgjør 

Trygdeoppgjøret går over to dager. Det starter med et møte i dag, onsdag, fra kl 10-11. 

Den første dagen legger vi og de andre organisasjonene normalt frem våre krav, uten at statsråden gir noen tilbakemelding på disse. 

Det andre og siste møtet er i morgen, torsdag fra kl. 10-11, og der vil statsråden presentere resultatet. 

## Uenighet om regnemetode

Departementet har allerede presentert sine beregninger på hva pensjonene skal øke med. Vi er imidlertid uenige med departementet i regnemetoden, og dermed hvor mye pensjonene skal øke. 

Pensjonistforbundets beregninger gir en vekst i ordinær pensjon under utbetaling på 5,36 prosent fra 1. mai 2021 (med de anslagene på lønns- og prisvekst for 2021 som presenteres i høringsnotatet).

Departementets beregningsmetode gir til sammenligning en vekst på 4,99 prosent fra 1. mai 2021.

Spørsmålet blir om vi kan klare å få departementet til å snu i saken, og støtte vårt syn. LO, FFO og Unio støtter Pensjonistforbundets krav, så vi har et sterkt håp om å vinne frem i denne saken.

OBS! I morgen kl 11.30 blir det direktesendt pressekonferanse fra Youngstorget. Følg med her på våre nettsider og på [vår Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet).

  

Slik oppsummerer forbundsleder Jan Davidsen Pensjonistforbundets krav:

**Foruten kravet om økt pensjon i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, stiller vi fire andre krav i årets trygdeoppgjør:**

  

## Ansvar for opplæring av eldrerådene

Pensjonistforbundet, i samarbeid med KS og Rådet for et aldersvennlig Norge får et nasjonalt ansvar for opplæring av eldrerådene. Funksjonshemmedes paraplyorganisasjoner for et ansvar for opplæring av rådene for personer med funksjonsnedsettelse.

Eldrerådene og rådene for personer med funksjonsnedsettelse er lovpålagte medvirkningsorganer for alle kommuner og fylkeskommuner.

Til sammen er det om lag 3000 rådsmedlemmer og i underkant av 500 rådssekretærer i norske kommuner og fylkeskommuner. Rådene har behov for opplæring. Til tross for at de er definert som folkevalgte, har svært få rådsmedlemmer tatt del i den ordinære folkevalgtopplæringen. 

Pensjonistforbundet og SAFO ber om 10 millioner kroner til å arrangere kurs over hele landet.

  

## Midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes og øremerkes

Koronapandemien har medført at stadig flere eldre har et lavere aktivitetsnivå, erfarer ensomhet og har vansker med å oppsøke kulturopplevelser. 

Organisasjonene vil derfor at Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner, med en halvpart til eldre på institusjon og en halvpart til eldre utenfor institusjon. 

Pensjonistforbundet har tidligere hatt ansvaret for formidling av deler av Den kulturelle spaserstokken. Forbundet kjenner målgruppa og er forberedt på å ta et tilsvarende ansvar i tiden fremover.

  

## Midler til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse

Andelen inkassosaker blant gruppen 60+ er sterkt økende og behovet for en god samtale som kan vise vei til et hjelpeapparat er større enn noen gang.

I 2017 opprettet Pensjonistforbundet en hjelpetelefon til eldre knyttet til økonomiske forhold som gjeld, arv, og økonomisk veiledning.

Telefonen betjenes av godt skolerte personer fra økonomi- og finansmiljøer.

Gjeldsassistanse er et foretak som driver gjeldsarbeid for å assistere personer slik at de kan få løst sine gjeldsproblemer og derved ta tilbake kontrollen over egen økonomi.

Vi ber derfor om en støtte fra staten på kr 3 millioner pr år i et spleiselag med Pensjonistforbundet til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse.

  

## TryggEst og vern av sårbare voksne

Norske kommuner har plikt til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Bestemmelsen omfatter også risikoutsatte eldre. 

TryggEst har vist seg som en effektiv og god metode for å avdekke vold i nære relasjoner.

Vi ønsker å fremheve TryggEst-modellen og utviklingen av denne gjennom de siste tre årene som et suksessprosjekt.

Pilotkommunene som har deltatt i TryggEst-utprøving viser at en nasjonal utrulling av modellen vil være et godt og nødvendig tiltak for å få bukt med de store mørketallene rundt vold mot sårbare og risikoutsatte voksne.

En årlig sum på rundt 20 millioner i fire til fem år vil bidra til at et større antall kommuner tilslutter seg modellen og kan bli selvgående TryggEst-kommuner. 

  

**Vedlagt finner du kravene fra Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet ) og SAFO til trygdeoppgjøret 2021.**

Krav fra Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet ) og SAFO til trygdeoppgjøret 2021.docx

Nå legger vi frem kravene våre

Denne innstillingen fra kontroll og konstitusjonskomiteen ble enstemmig vedtatt på Stortinget kl. 15.21 i går, 18. mai:

_«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig NAV-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»_

## Veien videre

Det er selvsagt fortsatt et stykke vei å gå før ombudet blir en realitet. Det kan fort ta halvannet år før ombudet er i virksomhet, fordi det kan måtte lages forslag til lov og mandat og forskrift, og alt dette skal også på høring og senere vedtas.

Pensjonistforbundet må fremover følge med og uttale oss ved alle korsveier, slik at ombudet blir slik vi helst ønsker det.

## En seier

Det viktigste akkurat nå, er at vi kan innkassere en seier. Et av våre krav til statsbudsjettet for 2021 (skrevet høsten 2019) var nettopp et NAV-ombud. 

Det skal riktignok sies at vi ikke var alene om å mene dette, og det er foreslått i ulike former av flere partier på Stortinget. Saken fikk jo ekstra aktualitet og drivkraft gjennom «NAV-skandalen» høsten 2019, der trygdemottakere hadde blitt fengslet på galt grunnlag.

Seier for Pensjonistforbundet

\- Vi i Pensjonistforbundet har stilt krav om å styrke kommuneøkonomien, og det ser vi for så vidt noe av i dette budsjettet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman, og legger til at det likevel kunne ha vært bedre.

Men det er én ting han savner i revidert nasjonalbudsjett:

\- Vi hadde gjerne sett en vesentlig større satsning på digital opplæring, sier han.

## Kommuneøkonomien 

Kommunene får 7,3 milliarder kroner i kompensasjon for koronautgifter. Disse pengene går blant annet til å dekke kommunenes utgifter til karantenehotell, vaksinering, massetesting og kompensasjonsordninger for lokale virksomheter. Også fylkene får kompensasjon for økte utgifter til kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet oppfatter det slik at kommunene langt på vei får kompensert sine økte utgifter i forbindelse med pandemien, men utover det er det ingen endring eller styrking av kommuneøkonomien.

Ett av [våre krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022), var nettopp at kommunene måtte kompenseres for sine koronautgifter. Det kravet er innfridd.  

**Hovedutfordringen for kommunene er likevel at de i senere år er påført flere oppgaver og kostnader, uten at inntektene har økt tilsvarende.**

Den varslede økningen i frie inntekter for 2022 er for lav i forhold til kommunenes vekst i underliggende utgifter. Den tar heller ikke høyde for eventuelle langsiktige og varige utgifter som følge av koronaen, for eksempel innen psykisk helsevern.

Mange kommuner må derfor fortsatt belage seg på et trangt økonomisk handlingsrom framover.

**Vårt krav om en vesentlig styrking av kommuneøkonomien, er derfor ikke innfridd.**

## Skatt på pensjon 

[Etter langvarig påtrykk fra Pensjonistforbundet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/ny-regulering-av-alderspensjon-fra-folketrygden-i-2021) om å bedre minstepensjonistenes levekår, vedtok Stortinget å løfte minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. januar 2021 og videre med 5000 kroner fra 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 32 til 37 prosent. Formålet er at enslige minstepensjonister med minstepensjon som eneste inntekt, fremdeles ikke skal betale inntektsskatt etter at pensjonen økes. 

Øvre grense for minstefradraget er 88 700 kroner. Inntekter fra 239 730 og oppover vil nå få fullt fradrag mens man tidligere måtte ha en pensjonsinntekt på 277 188 kroner eller mer for å få fullt fradrag.

**Det betyr at alle med en pensjon på under 277 188 kroner som betaler skatt i dag får redusert skatt.**

Før endringen betalte man ikke skatt dersom pensjonsinntekten var lavere enn 212 500 kroner. Innslagspunktet blir nå løftet til ca. 218 700 kroner. For eksempel vil en pensjonist med en pensjon på 250 000 kroner få redusert skatten med om lag 1 900 kroner som følge av skatteendringen. 

## Sårbare eldre

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til aktivitetsprogrammet for sårbare eldre. 

Programmet forvaltes av Stiftelsen Dam og skal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn under koronapandemien. 

Det foreslås å øke bevilgningen til aktivitetsprogrammet med 10 millioner kroner i 2021, til økt oppmerksomhet på blant annet forebyggende hjemmebesøk for eldre. 

Det settes også av 30 millioner kroner som skal gå til en tilskuddsordning til aktiviteter og ferietilbud til aleneboende unge og eldre, i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.

I fjor fikk Pensjonistforbundet nesten 27 millioner kroner i støtte til å [bekjempe ensomhet blant eldre under pandemien](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-fikk-nesten-27-millioner-kroner-til-s%C3%A5rbare-eldre).

## Bostøtte 

I revidert budsjett øker bevilgningen til bostøtte med 5 millioner kroner. Ekstrautbetalingen ble dyrere fordi antall mottakere økte til 88 600 mot opprinnelig anslått 85 400.

Samtidig blir pensjonene økt mer i år enn tidligere forutsatt. Da går bostøtten til pensjonistene litt ned, siden høyere inntekter betyr lavere bostøtte. 

## Velferdsteknologi 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til velferdsteknologi til barn og unge og voksne med funksjonsnedsettelser med 10 millioner kroner.

Hensikten er å legge til rette for at flere som har fått redusert tjenestetilbudet på grunn av pandemien, kan delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter.

Bevilgningene inngår i regjeringens tiltakspakke rettet mot sårbare grupper for å redusere konsekvenser av pandemien for personer med funksjonsnedsettelse. 

## Digitalisering

Digital opplæring av eldre er verken vektlagt i Revidert nasjonalbudsjett 2021 eller Kommuneproposisjonen.

I den grad digitalisering er omtalt, handler det om de store overordnede oppgavene på offentlig nivå og i offentlig sektor som for eksempel nasjonalt helsenett, nasjonale e-helseløsninger, digitaliseringstiltak/Helfo, minID og koronapass, klima/miljø og innovasjon i kommunene. 

**Dersom vi ikke lykkes med å inkludere alle i den nye digitale hverdagen, skaper vi utenforskap.**

Om lag 200 000 eldre bruker ikke internett, og ytterligere 200 000 av de eldre internettbrukerne er på et lavt digitalt kompetansenivå.

[Pensjonistforbundet jobber systematisk med å løfte disse gruppenes digitale kompetanse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/s%C3%A5-enkelt-kan-det-gj%C3%B8res) ved ulike former for digital opplæring, og ved å synliggjøre hvilke muligheter som finnes på digitaliserings- og velferdsteknologifeltet.

Vi savner en større satsning på digital opplæring av eldre i budsjettet.

Vi savner penger til digital opplæring for eldre

\- Det skjer antageligvis en del aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet, selv om det ikke er så mye framme i mediene og ikke så mye oppmerksomhet rundt det. Da kan man spørre seg hvorfor det er sånn. En av grunnene er kanskje at man ikke er så kjent med hva diskriminering er og hva som skal til for at en er diskriminert og ta en sak videre, sier Inger Eline Romundgard, sosiolog og seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Sammen med jurist og seniorrådgiver Warvin Ringkjøb holdt Romundgard webinar for Pensjonistforbundet om aldersdiskriminering, der det ble informert om hva som kan anses som diskriminering og ikke.

## Alder

Usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder er ulovlig, men mange aldersgrenser er saklige, og dermed ikke ulovlige. Men dersom du ikke får tilgang til visse tjenester på grunn av alderen din, kan dette være diskriminering.

## Aldersgrenser og fordelaktige priser

Aldersgrenser som fremkommer av lov eller forskrift, anses ikke som diskriminerende. Et eksempel på en saklig, lovbestemt aldersgrense, er aldersgrensen for å motta stønad som ung ufør.

Fordelaktige priser som gis på grunn av høy eller lav alder anses heller ikke som diskriminering. At pensjonister og barn eksempelvis får rimeligere billetter på kollektivtransport er dermed ikke diskriminering. 

## Unntaksadgang

Hvis forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig (det finnes ingen bedre handlingsalternativer) og ikke er et uforholdsmessig inngrep overfor den som diskrimineres (behovet for å diskriminere avveid mot behovet for å ikke bli diskriminert), er den lovlig.

  

## LDO gir råd og veiledning

**Lurer du på om du er blitt diskriminert? Ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). De gir gratis råd og veiledning.** 

Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Tjenestene er gratis.

[https://ldo.no/ombudet-og-samfunnet/kontakt-ldo/](https://ldo.no/ombudet-og-samfunnet/kontakt-ldo/)

## Klage på diskriminering

Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.

Aldersdiskriminering - hva er det?

Endelig en gladsak i denne kjedelige pandemien: Pensjonistforbundets lokalforeninger har fått nesten 27 millioner kroner til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet!

Mange eldre er blitt hardt rammet under koronapandemien og det har vært en ensom tid med begrensinger på sosialt fellesskap, aktiviteter og stengte møteplasser.

## 27 millioner kroner

Da Helsedirektoratet i revidert nasjonalbudsjett i fjor fikk midler til tiltak for sårbare eldre, kastet derfor Pensjonistforbundet seg rundt for å søke om disse midlene.

Hvert enkelt fylkesmannsembete forvalter tilskuddsordningen på vegne av Helsedirektoratet. Pensjonistforbundets fylkeslag søkte derfor midler gjennom statsforvaltere (fylkesmenn). Lagene søkte om til sammen 77 millioner kroner, og fikk nesten 27 millioner til bruk ut 2020 og i hele 2021.

## Motvirke ensomhet

Ettersom statsforvalteren har 10 embeter og Pensjonistforbundet har 18 fylkeslag, så innebar det at fylkeslagene innenfor hvert embete måtte slå seg sammen for å søke.

Eksempelvis måtte Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold PF sammen søke statsforvalteren i Oslo og Viken.

Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning for raskt å legge til rette for mer aktivitet for målgruppen i den pågående koronasituasjonen. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

Målgruppen er seniorer og eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig.

## Kulturelle og sosiale tiltak

Det ble søkt om tilskudd til tre ulike tiltak:

1\. Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet

2\. En lokal kommunikasjonsplattform for eldre

3\. En lokal kompetansebank – et lokalt register over eldre som kan gjøre en innsats

Fra alle fylkesmannsembetene fikk vi tildelt midler under pkt. 1 "Kulturelle og sosiale tiltak for økt aktivitet og mindre ensomhet".

I tillegg fikk Trøndelag tilskudd under pkt. 2 "En lokal kommunikasjonsplattform for eldre".

**Oversikt over kommende aktiviteter finner du nederst i denne artikkelen.**

##

Bildet viser lederen i Ogndal Pensjonistlag og friluftsmannen/eventyreren Jens Kvernmo, fra da 40 pensjonister dro på scootertur til Norges geografiske midtpunkt. De besøkte Jens Kvernmo som bor i ei hytte i Skjækerfjellet. Sosialt samvær, pølser og  kaffe - alt dekket ved hjelp av midler fra statsforvalteren.  (Foto: Steinkjer-Avisa)

skaekra7_Cropped

## Restriksjoner

Grunnet restriksjoner med den pågående koronaepidemien ble det begrensinger med tanke på aktiviteter som kunne iverksettes for fysiske treff i 2020. 

Flere lokalforeninger klarte likevel i løpet av desember å få gjennomført strakstiltak for å nå ut til ensomme eldre i julehøytiden, for å spre glede og vise omtanke.

I flere kommuner etablerte våre lokalforeninger samarbeid med blant annet hjemmehjelptjeneste, frelsesarme, frivilligsentral, kulturinstitusjoner, lokale kjøpmenn, restauranter/kaféer og blomsterbutikker. 

Et par steder, der det var forsvarlig, ble det arrangert bespisning med kulturelt innslag innendørs. Mange steder var det derimot utendørs konserter med korps, kor og andre lokale musikalske krefter.

## Lyser opp i en tung tid

Medlemmer i flere av våre lokalforeninger besøkte også ensomme eldre som bor i eget hjem eller omsorgsbolig i sin kommune og gav disse en liten oppmerksomhet i form av en blomsterhilsen, julekaker, sjokolade eller lignende. Flere steder ble dette også oppfulgt av en telefonsamtale i etterkant. 

For å nå ut til flest mulig ble det i flere kommuner samarbeidet med hjemmehjelptjeneste, frivillighetssentral og Frelsesarméen slik at de tok med seg en hilsen når de var ute på besøk.

Det ble også gjennomført ringedugnader til eldre som kunne ha behov for noen å snakke med, samt sendt ut SMS.

Alle tiltakene ble kjærkomment mottatt og lyste opp i en tung og vanskelig tid for mange.

  

Det er fylkeslagene i Pensjonistforbundet som fordeler midler til aktiviteter i Pensjonistforbundets lokalforeninger. Det varierer fra fylke til fylke hvor mye av midlene som gjenstår å fordele, men ta kontakt med din fylkesforening dersom du ønsker støtte til aktiviteter i din lokalforening.

  

**Her kan du laste ned oversikter som viser kommende aktiviteter i de ulike fylkene (Excel):**

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Buskerud.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Finnmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hedmark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Hordaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_More og Romsdal.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Nordland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oppland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Oslo.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Rogaland.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Sogn og Fjordane.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Telemark.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Troms.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Trondelag.xlsx

Statsforvaltere_ Aktiviteter_Vestfold.xlsx

Vedlegg (fylker, alfabetisk)

Vi fikk nesten 27 millioner kroner til sårbare eldre

  

Etableringen av Eldreombudet er noe Pensjonistforbundet har hatt på agendaen siden 1980-tallet, og vi ser fram til et godt samarbeid.

Opprinnelig knyttet Pensjonistforbundet eldreombud-funksjonen kun til kvaliteten på eldreomsorgen, fordi det var det som hastet mest. De siste 10 årene har forbundet jobbet for et uavhengig og nasjonalt eldreombud med et bredt mandat, etter modell av barneombudet. Dette kravet har stått i vårt handlingsprogram siden 2015.

– Dette er en gledens dag for alle landets eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen, og ser fram til å få drahjelp i arbeidet med å sette de eldres saker på dagsordenen. 

Som eldreombudet skriver på sine nettsider: «Vi taler eldres sak overfor politikere, offentlige etater og private virksomheter. Vi er til for at eldres behov skal få økt oppmerksomhet og bli satt på dagsordenen overalt.»

Pensjonistforbundet ønsker eldreombud Bente Lund Jacobsen og hennes medarbeidere i Ålesund lykke til med arbeidet.

## Digitalt åpningsarrangement

Tirsdag 27. april er det felles offisiell åpning av Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge, som er samlokalisert i Ålesund. Du er invitert når statsministeren åpner de to virksomhetene og Ingrid Bjørnov underholder.

**Du kan følge åpningen fra kl. 10 til 11 direkte her:** [**www.eldre.live**](https://www.eldre.live/)

Det er ingen påmelding.  Åpningen er et rent digitalt arrangement som sendes på nett for alle interesserte. 

## Program

*   Statsminister Erna Solberg erklærer Eldreombudet og Senteret for et aldersvennlig Norge for åpnet.
*   Musiker Ingrid Bjørnov byr på skråblikk i ord og toner.
*   Helse- og omsorgsminister Bent Høie hilser.
*   Helsedirektør Bjørn Guldvog hilser.
*   Sametingspresident Aili Keskitalo og partilederne på Stortinget svarer på spørsmålet: Hva betyr det å bli eldre for deg?
*   Bente Lund Jacobsen, eldreombud, taler.
*   Wenche Halsen, leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, taler.
*   Trude Drevland, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge, hilser.
*   Eva Vinje Aurdal, ordfører i Ålesund, hilser.
*   Alana Officer, seniorrådgiver i helse i Verdens helseorganiasjon, hilser.

Sett av en time tirsdag 27. april, og bli med på den digitale feiringen.

  

## Foreslått opprettet mange ganger tidligere

Det finnes flere eksempler på forslag om nasjonalt eldreombud:

• Frp foreslo det i 1990 i forbindelse med eldreopprøret (nedstemt, men vi fikk lovfestede eldreråd i stedet)

• Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo i 1997 i helse- og omsorgskomiteen at eldreomsorgen trengte et eldreombud: «Stortinget ber Regjeringen etablere et nasjonalt eldreombud, som gis nødvendige fullmakter til å føre kontroll med at eldreomsorgen skjer i henhold til lov og forskrift.»

• Arthur Arntzen («Oluf») satt i Bondeviks «Verdikommisjonen» i 1999 og foreslo da at kommisjonen skulle anbefale eldreombud for regjeringen (kommisjonen avslo dette).

• Frp foreslo i Stortinget eldreombud i 2000

_Les mer om eldreombudet her:_ [_www.eldreombudet.no_](https://www.eldreombudet.no/)

Vi ønsker Eldreombudet velkommen

Seniornett og Pensjonistforbundet har inngått et samarbeid for å etablere 50 datastuer for digital opplæring av eldre rundt om i landet.

Eldre skal selv engasjeres som veiledere for andre eldre. Målet er å øke den digitale kompetansen blant landets seniorer, slik at de kan ta i bruk alle muligheter som finnes, blant annet for å kommunisere med venner og familie. På den måten kan vi også bidra til å motvirke ensomhet og utenforskap.

**Foreløpig kjøres kurset digitalt, men skal etableres som fysiske datastuer på sikt.**

Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre, som senior- eller aktivitetssentre.

**Kanskje dette er noe å satse på i din kommune?**

*   Et passende antall deltakere på et kurs er 8-10 personer.
*   Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag.
*   Hver deltaker betaler 100 koner til lokalforeningen/ datastuen for å delta
*   Hver deltaker utløser 400 kroner fra prosjektet til lokalforeningen, som utbetales ved gjennomført kurs.
*   Målgruppen for prosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse.

Dette er også i tråd med regjeringens «Leve hele livet»-strategi.

## Hvordan bli en datastue?

For å opprette en datastue må minst to representanter fra både Seniornett og Pensjonistforbundet lokalt møtes, opprette et styre og signere en avtale.

Avtalen sendes til Seniornett for arkivering.

Siden det skal innbetales penger både fra deltakere og prosjektet, anbefales det å registrere den lokale datastuen i Brønnøysundregistrene som forening, for å opprette en bankkonto. Alternativt kan eksisterende kontonummer i en av lokalforeningene brukes.

Ta kontakt med Seniornett for å få hjelp til dette.

## Er du interessert i å opprette en datastue tilknyttet din forening?

Ta kontakt med enten Arne Halaas i Pensjonistforbundet [arne.halaas@pensjonistforbundet.no](mailto:arne.halaas@pensjonistforbundet.no) (tlf 91574374) eller Helge Selstø i Seniornett [helge.selsto@seniornett.no](mailto:helge.selsto@seniornett.no) (tlf 22 42 96 26) og meld din interesse.

## Kursveiledere

Når datastuen er etablert må man skaffe minst tre veiledere, som vil bli opplært i pensum, etikk og pedagogikk. Dette foregår i et åtte-timers kurs over to dager.

Når veiledere er opplært, kan datastuen starte med kurs for deltakere, men her vil lokale og nasjonale smittevernregler styre både når oppstart blir og hvor mange som kan delta på et kurs.

50 datastuer for eldre over hele landet

_Minneord:_

_I Pensjonistforbundet mottok vi med stor sorg meldingen om LO-leder Hans-Christian Gabrielsens bortgang. Arbeiderbevegelsen har mistet en av sine sentrale tillitsvalgte som fikk en så altfor kort tid her i blant oss._

_Han var en kunnskapsrik tillitsvalgt som så enkeltmenneskets betydning i det store fellesskapet. Pensjonistforbundet hadde gleden av å ha ham som gjest og innleder på landsmøtet i 2018, hvor han viste svært god innsikt i eldres levekår og utfordringer._

_Viktigheten av å samspille for å oppnå ønskede resultater har alltid stått sterkt, både i LO og i Pensjonistforbundet, noe han poengterte og i ettertid var flink til å følge opp med gode dialoger mellom oss._

_Hans-Christian etterlater seg et stort tomrom og våre tanker og medfølelse går til hans familie og deres savn og sorg._

_Jan Davidsen, forbundsleder_

_Harald Olimb Norman, generalsekretær_

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til minne

## _Uttalelse fra Pensjonistforbundets landsstyre, vedtatt 24. februar:_

Prisen på elektrisitet har endret seg fra et par øre til flere kroner på spotmarkedet siden sommeren 2020. Prisene varierer på basis av årstider, nedbørsmengde, overføringskapasitet og eksport/import. Prisen vi betaler som forbrukere varierer i tillegg ut fra hvor vi bor og kontrakten vi har inngått med strømleverandør. Strømprisen utgjør en betydelig andel av budsjettet for de fleste av oss, og dagens strømpris er en alvorlig belastning for mange med lav inntekt.

Da strømmarkedet ble liberalisert, var ett av argumentene at det skulle gi oss alle rimeligere strøm som følge av konkurranse mellom produsenter og omsetningsselskap.

Tretti år etter markedsreformen vet de færreste av oss hva vi betaler for strømmen, dette ifølge Forbrukerrådet.

Vi kjenner heller ikke til hvordan strømavtalen vi har inngått faller ut i forhold til andre leverandører. Og det er knapt noen trøst at vi i framtida også skal måtte foreta kvalifiserte valg som påvirker nettleia, den andre delen av strømregninga vår.

Et grønnere samfunn krever elektrifisering og smartere bruk av elektrisitet. Men dette må ikke gå på bekostning av kravet om at hele befolkningen skal ha tilgang på rimelig og tilstrekkelig elektrisitet til lys og varme. Og det er viktig at dette ikke blir så krevende at de fleste av oss gir opp å orientere oss som forbrukere.

I et land med kalde og mørke vintre er rimelige og forutsigbare strømpriser for vanlige forbrukere viktig. Dagens prisnivå forsterker de sosiale forskjellene, og skaper usikkerhet for de med lav inntekt, og liten økonomisk fleksibilitet, som lavlønte og pensjonister. Det er en politisk oppgave å sikre at prisen vi betaler for strømmen er bærekraftig sosialt, at det settes en øvre grense for hvor mye vi skal betale samlet for strømmen til vanlig forbruk. Dette kan gjøres ved å justere avgiftsnivået, stille krav til kontrakts- og tariffutforming og regulere magasinfylling og kraftutveksling.

Umiddelbart er det viktig at de som sliter med å betale strømregningene får nødvendig økonomisk hjelp slik at strømmen ikke blir kuttet av nettselskapet.

**Pensjonistforbundet ber om at det settes i gang et hurtigarbeidende utredningsarbeid med mandat å sikre stabile og akseptable priser på strøm for vanlige forbrukere, og at kontrakter med leverandører blir transparente og sammenlignbare.**

Pensjonistforbundet krever forutsigbare og forståelige strømpriser

Velkommen til Pensjonistforbundets nye nettsider.

Her finner du mye av det samme innholdet som på de gamle sidene, men i en ny (og litt stiligere) drakt. Vi er i alle fall fornøyde selv!

Mer innhold kommer de nærmeste dagene, nå som rammeverket er på plass og vi kan begynne å fylle på med mer informasjon om forbundet. Da kommer det mer om våre vedtekter, høringssvar vi har sendt inn til myndighetene og stort og smått om forbundet.

**Men, aller først lurer du kanskje på hvordan du finner frem til MinSide eller TVV, dersom du er tillitsvalgt? Eller hvordan du kan lese magasinet Pensjonisten når du er kollektivt medlem? Eller hvordan du kan publisere artikler dersom du er dataansvarlig i din lokalforening?**

Alt dette krever innlogging.

## Kollektive medlemmer og Pensjonisten

Kollektive medlemmer går til [landingssiden for magasinet her](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten) (link), og logger inn med passord som de får fra sin forening. Noen av disse passordene er sendt ut, men ikke alle. Dette jobber vi med fortløpende nå. Ta kontakt dersom du savner noe!

## Logge inn med SMS

For MinSide, TVV og publiseringsverktøyet må du logge inn med mobilnummer og tilsendt SMS. Dette gjelder også for direktemedlemmer og medlemmer av lokalforeninger som bare ønsker å lese medlemsbladet på nett.

Dette gjør du ved å trykke på den svarte knappen merket LOGG INN øverst på sidene.

**Opplever du problemer med innlogging, kan det skyldes at mobilnummeret ditt ikke er korrekt registrert i vår database. Da må du kontakte medlemsservice på e-post** [**pf@pensjonistforbundet.no**](mailto:pf@pensjonistforbundet.no) **eller telefonnummer 22 34 87 70 i åpningstiden, så fikser de dette for deg.**

Så snart du er logget inn, finner du knapper merket TVV, MinSide og Admin, og du er i gang.

TVV og MinSide er langt på vei selvforklarende, men vi kommer selvsagt med bruksanvisninger for dette innen kort tid.

## De gamle nettsidene

Savner du noe fra din lokalforenings gamle sider, som du vil legge ut på de nye sidene, så er hele det gamle nettstedet tilgjengelig i en overgangsfase på et par måneder.

[**Du finner de gamle nettsidene her inntil videre.**](http://old.pensjonistforbundet.no/)

## Skrive nyhetsartikler

I Admin kan du publisere nyhetsartikler for din lokalforening. Videoen under forklarer hvordan du oppretter og publiserer en helt enkel artikkel. Mer avansert funksjonalitet vil vi også lage bruksanvisning for fortløpende, men nå starter vi her:

Velkommen til nye nettsider

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Lenker til direkte nedlasting:**

Kundenes fripoliserapport 2018 (PDF)

Kundenes fripoliserapport 2017 (PDF)

Rapport fra Pensjonistforbundet, «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene?» (PDF)

Rapport fra FAFO, «Ikke som forventet - Fripoliseproblemet i det norske pensjonssystemet» (PDF)

Store forskjeller på fripoliser

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2018 – av Eyvind Frilseth_

  

Høsten 2017 sendte lokallagene inn sine forslag til fylkesforeningene. Der ble forslagene behandlet og deretter videresendt til administrasjonen i Oslo sammen med fylkesforeningenes egne forslag. Til sammen utgjorde dette 259 forslag.

Alle forslagene ble i januar 2018 fordelt i tre kategorier: Vedtekter, organisasjon og handlingsprogram. Deretter ble de behandlet i sentralstyret og landsstyret våren 2018. Da landsmøtet behandlet forslagene i juni 2018, fremkom derfor innstillinger på hvert forslag fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret.

De tre dokumentene som viser hvordan det gikk med hvert forslag på landsmøtet, er identiske med dokumentene landsmøtet behandlet. Hvert forslag er fremstilt slik: Forslagsstiller, forslag, begrunnelse, innstilling fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret, og til sist landsmøtets vedtak. I vedtaket står det hvem som tok ordet og resultatet av avstemningen.

Vedlagt er altså tre dokumenter: Alle forslagene til handlingsprogram, alle forslagene til organisasjon og alle forslagene til vedtekter.

vedtak-alle-forslag-vedtekter-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-organisasjon-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-handlingsprogram-2018pdf.pdf

Hva skjedde med vårt forslag på landsmøtet?

_Opprinnelig publisert 06. juli 2018 – av Kristin Ruud_

– Vi har en ambisjon om å vokse enda mer. Pensjonistene som gruppe trenger å være organisert og stå sammen skal vi få gjort noe med underregulering av pensjon og tap av kjøpekraft for alderspensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet har de siste årene stått i bresjen for å få «slippen» tilbake på papir, noe alle som ønsker det får fra 1. juli i år. Og nå varsler forbundet at det vil ta juridiske grep for å finne ut om lovligheten av at alderspensjonen reguleres lavere enn prisvekst for fjerde året på rad.

Til tross for at Pensjonistforbundet også mister medlemmer av naturlige årsaker, vokser organisasjonen. 244 588 medlemmer gjør Pensjonistforbundet til en av de største organisasjonene i Norge.

\- Vi blir stadig flere eldre i landet, men vi har ikke vært like god på å organisere oss. Det trenger vi fremover, ikke bare på grunn av regulering av pensjon. Vi ser også at det er utfordringer i blant annet kommuneøkonomien. Det er kommunene som skal betale for eldreomsorgen, sier Davidsen og understreker at kampen for anstendig pensjon og verdig eldreomsorg vil være minst like viktig for dagens unge som 80-åringene. – Vi kjemper for rettigheter som også kommer neste generasjon til gode, understreker Jan Davidsen.

Rekordhøy medlemsvekst 

_Opprinnelig publisert 14. mars 2019 – av Harald Olimb Norman_

**Tjenestepensjonen reduseres faktisk måned for måned desto lenger man er i arbeid. Det hele er stikk i strid med arbeidslinjen, og gir økonomiske insentiver til å slutte i jobb når man er litt over 67 år.**

Dessverre er ikke regelverket så lett å forstå, og mange oppdager dette først etter at de har jobbet «for lenge» og pensjonen er livsvarig redusert. Et representantforslag fra Senterpartiet på Stortinget er fremmet for å sikre en lovendring som gjør at offentlig ansatte får beholde pensjonen selv om de jobber etter 67 år. [Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget leverte 5. mars sin innstilling til forslaget.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-187l/) Da forslaget ble endelig behandlet av Stortinget 13. mars, fikk det opprinnelige forslaget fra Senterpartiet kun 14 stemmer (12 SP, 1 Rødt, 1 FrP), mens 86 stemte imot. 

Tenk at sjefen spør om du kan jobbe overtid en ettermiddag. Du sier ja, bretter opp ermene og jobber i vei. Godt fornøyd med å ha gjort en ekstra innsats avslutter du jobben 3-4 timer senere. Når lønnsslippen kommer ser du et trekk i lønnen som følge av at du har jobbet overtid. Her må det være noe galt, tenker du, og tar kontakt med lønnskontoret. Nei da, ingen ting er galt. Det stemmer at din lønn er redusert. Du må jo ha skjønt at en lovendring i 2011 har gjort at du får mindre betalt desto mer overtid du arbeider.

Jeg tror de fleste er enige i at det er urimelig å få mindre lønn hvis man jobber overtid. Men med offentlig tjenestepensjon er det faktisk slik. Det er dessverre heller ikke bare snakk om noen timer overtid, men det kan være mange år med ekstra arbeid. Pensjonsutbetalingen man får når man endelig slutter å jobbe kan være langt lavere enn om man hadde gitt seg tidligere. Jobber man om lag 5 år utover fylte 67 år, kan hele tjenestepensjonen man har brukt minst 30 år på å tjene opp være borte vekk.

Flertallet bestående av Høyre, FrP, Venstre, KrF og AP støtter ikke forslaget om å rette opp i dette. De er tilsynelatende fornøyd med et pensjonssystem som straffer arbeidstakere som yter en ekstra innsats, og foretrekker dagens regelverk til tross for at det bidrar til å redusere antallet eldre arbeidstakere i offentlig sektor. Perspektivmeldingen understreker viktigheten av at flere står lenger i arbeid, men når dette skal omgjøres til praktisk politikk, har regjeringspartiene tilsynelatende glemt dette.

I innstillingen fra Arbeids- og sosialklomiteen heter det at «hvorvidt det hersker en urett i dagens lovverk», å baseres på om samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen er i tråd med det «man med rimelighet kunne forvente etter at samordningsreglene ble tilpasset ny fleksibel folketrygd fra 2011». Hvem sin rimelighet er det her snakk om? Mener de virkelig at pensjonistene som er rammet av dette, med rimelighet burde forstå at samlet pensjon blir mindre desto lenger man står i arbeid, etter at samordningsreglene ble tilpasset fleksibel folketrygd i 2011!?

Dette er jo greske begreper for de aller fleste. Selv erfarne jurister og pensjonseksperter må ha tunga rett i munnen når det gjelder samordningsreglene. Det ble sendt et tydelig signal om hvorvidt dagens regelverk er rimelig på den muntlige høringen i denne saken. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner, Pensjonistforbundet og LOP forklarte at dagens regelverk er urimelig, og at mange pensjonister har tapt pensjon uten å være klar over det før det har vært for sent.

«Flertallet mener det fremgår klart av Prop. 107 L (2009–2010) at samlet pensjon for denne aldersgruppen ikke vil øke ved utsatt uttak etter at en har kompensert for den fulle effekten av levealdersjusteringen.» Her misforstår flertallet representantforslaget. Det er ikke snakk om at samlet pensjon skal øke ved å arbeide lenger. Det er snakk om å stoppe dagens system der samlet pensjon reduseres. Representantforslaget innebar at man skulle beholde opptjent pensjon.

Med full opptjening i folketrygden får man ikke noe mer pensjon samlet sett om man tar den ut fra 72 år enn fra 62 år. Det blir bare høyere årlig utbetaling fra 72 år, siden man har færre år igjen å fordele pensjonsutbetalingen på. Siden folketrygden ikke øker ved utsatt uttak, mens tjenestepensjonen reduseres ved utsatt uttak, så betyr det faktisk at samlet pensjon går ned desto lenger man er i arbeid. Det kan ikke flertallet i komiteen unngå å se. Det er riktig at slik er bruttoprinsippet og slik er loven i dag. Men det er samtidig et helt urimelig regelverk, og det er nettopp derfor loven bør endres.

Urimelig å tape pensjon på å jobbe lenger!

_Opprinnelig publisert 28. oktober 2019 – av Fredd G. Rundevold_

  

De siste dagene har vi sett en ny og avansert form for svindel overfor kvinnelige bankkunder med gamle, norske tradisjonsnavn som Olga, Anne, Sigrid og Gerd. Olga fra Sandefjord og Olga fra Stavanger er to av mange eldre som er rammet av det banker og politi kaller «Olga-svindelen».

Disse svindlerne er spesielt opptatt av å få tak i BankIDen din eller andre personopplysninger som fødselsnummer og passord.

  

## Overbevisende og høflige

Svindlerne er høflige, snakker norsk og spør etter kontonummer for å utbetale lånet du er innvilget. Når du svarer at du ikke har søkt om noe lån, tilbyr svindlerne seg å hjelpe og har dermed opprettet en form for tillit. Så spør de om hvilken bank du har og later som om de setter telefonen over til bankens kundesenter og får deg til å oppgi koder ved at du bruker BankID-brikken din. 

Deretter oppretter svindlerne konti i flere andre norske banker i kundens navn og overfører mindre beløp som etter hvert forsvinner ut av landet...

  

## Råd for å sikre deg mot denne type telefonsvindel

1.  Husk at banken din ALDRI vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon
2.  ALDRI oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødselsnummer og passord) til BankID til NOEN 
3.  Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over
4.  Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om
5.  Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop
6.  Lær deg godt nettvett: Det betyr at dine holdninger og handlinger bidrar til at du kan være trygg på nettet 

  

## Har du mistanke om at du er blitt svindlet?

*   Ta kontakt med bank eller kredittkortselskap og få sperret bankkort og konto
*   Uansett type svindel, på nett eller ikke, skal det alltid meldes til politiet
*   Er du svindlet på nett så sjekk med ditt forsikringsselskap om dette er dekket i din forsikringsavtale
*   Snakk med andre: Når uhellet er ute kan en ofte føle seg dum, føle seg lurt, eller tenke "hvordan kunne jeg gå på dette som jeg egentlig visste om…", men alle kan gå på en utspekulert svindel og det er viktig å ikke stå alene i en vanskelig tid.

  

## Vil du lære mer om informasjonssikkerhet?

Pensjonistforbundet har knyttet til seg artikkelforfatteren, den erfarne foredragsholderen Fredd G. Rundevold på temaet informasjonssikkerhet.

Ta kontakt med din fylkesforeningen hos Pensjonistforbundet hvis du ønsker dette viktige 2-timers foredraget i ditt lokalmiljø.

Penjonistforbundet tilbyr kurs, foredrag og opplæring i bruk av nettbrett og smarttelefon, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Ta kontakt med din fylkesforening eller lokallag for mer informasjon.

Les mer om godt nettvett på [Nettvett.no](https://nettvett.no/)

Seks gode råd mot telefonsvindel

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Rapport om ulikheter i eldreomsorg mellom kommuner

pressemelding-sof-rapport-om-variasjon-og-uonsket-variasjon-231019pdf.pdf

Ny rapport avdekker store forskjeller i eldreomsorgen

_Opprinnelig publisert 20. juni 2019 – av Harald Olimb Norman_

  

6\. juni 2019 kommer til å stå med uthevet skrift i historiebøkene til Pensjonistforbundet. Maken til manifestasjon skal du lete lenge etter. 

  

Vi bad om drahjelp for å få blest om kampen for anstendig regulering av løpende pensjon i folketrygden. Og folk kom i tusentall. I busser fra Steinkjer, Trondheim, Lillehammer, Risør og et tyvetalls andre plasser kom de dundrende inn til hovedstaden. Samtidig satt Oslofolk seg på trikk og bane. Alle ville de være med å løfte Pensjonistforbundet og Utdanningsforbundets pensjonister i deres kamp for rettferdig pensjon. Det var en utrolig stemning hvor appellanter fikk kjempeapplaus, politikere ris og ros og det kulturelle innslaget fra Anders Rogg og Kine Hellebust fikk den rette allsangseffekten vi ønsket oss.

  

Vi skal bruke den dagen for hva den er verd. Både med hensyn til å fortelle at fellesskapet gir tyngde, ikke solistene. Felleskapet favner om dem som virkelig trenger talspersoner. Fellesskapet er oss, Pensjonistforbundet.

  

Vi har satt oss mål gjennom de vedtak som landsmøtet gjorde i 2018:

1)-Forhandingsrett på løpende pensjon i folketrygden

2)- Pensjon reguleres omlag på linje med lønnsvekst

3)- Resultatet av forhandlingene må til Stortinget for endelig behandling

4)- Pensjonistforbundet må få plass i teknisk beregningsutvalg (TBU)

  

6\. juni 2019 var ikke starten på dette arbeidet. Mye har vært gjort før denne datoen, men den aldri så lille stoppen foran Stortinget var næringsrik og viste vei mot resultat. Regjeringspartiene er ikke enige innad i denne saken. Riktignok er det en enighet om Granvollerklæringen, men FrP vil gi oss både forhandlingsrett og regulering lik lønnsvekst. Det tolker jeg dithen at om Frp på et tidspunkt velger å gå ut av regjering ( les: bompenger) så er det flertall på Stortinget for en endring av reguleringsregimet. Hva endringen kan gå ut på er mye opp til Arbeiderpartiet. Om de endelig ser hvor ufarlig det er å gi oss tilbake forhandlingsretten så er vi veldig nær et gjennombrudd da Senterpartiet, SV og Rødt taler vår sak allerede. Det er kommunevalg til høsten og det er Stortingsvalg om to år. Alle eldre har stemmerett. Så enkelt er det.

  

Riktig god sommer alle sammen. Jeg plasserer meg der hvor jeg hører hjemme: Sammen med kona i Risør, tresjekte, reker og festivaler.

Hilsen Harald

En seier for medlemsbevegelsen:
4000 foran Stortinget for å støtte oss!

_Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 10. november 2020_

  

  

Tirsdag 10. november klokken 13.30 holdt FrP, SV og Pensjonistforbundet pressekonferanse på Stortinget.

  

**Deltakere på pressekonferansen var Siv Jensen (Frp), Audun Lysbakken (SV) og forbundsleder Jan Davidsen fra Pensjonistforbundet.** 

  

Det er 17 år siden sist SV og Frp kom med felles forslag til et forlik i Stortinget, da handlet det om barnehager. Nå er det landets pensjonister som forener de to partiene.

  

## Vil hindre underreguleringen

FrP, SV og Pensjonistforbundet er enige om forslag som vil sette stopper for at pensjonistene får redusert kjøpekraft og heve minste pensjonsnivå. Samtidig inviterer vi partiene på Stortinget med på et bredt forlik. 

  

Alderspensjonistene har gjennom flere år tapt kjøpekraft som følge av pensjonsreformen. Ut fra anslaget vil neste år bli det verste økonomiske året siden pensjonsreformen ble innført. 

  

SV, FrP og Pensjonistforbundet kommer derfor med et konstruktivt forslag for å bryte den fastlåste situasjonen på Stortinget i denne saken. Partiene og Pensjonistforbundet er enige om flere forslag som vil hindre underreguleringen, sikre pensjonistene en forhandlingsrett og plass i teknisk beregningsutvalg, og heve inntekten til minstepensjonistene til EUs fattigdomsgrense.  

  

  

## Håper på flertall i Stortinget

\- Landets pensjonister har de siste årene tapt kjøpekraft, i strid med Stortingets forutsetninger. Derfor er jeg glad for at Frp og SV nå tar ansvaret for å finne en felles løsning som kan få oss ut av den fastlåste situasjonen. Det er også viktig å styrke pensjonistenes medbestemmelse og innflytelse ved å gjenopprette forhandlingsretten, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen. 

  

Det er bred enighet om at dagens reguleringsmodell for alderspensjoner ikke fungerer etter intensjonen, og at minste pensjonsnivå er for lavt. 

  

FrP, SV og Pensjonistforbundet har ikke støttet pensjonsreformen, og ønsker primært en enda bedre modell, der underreguleringen oppheves i sin helhet. Partiene har som mål å få til en endring som kan favne et flertall på Stortinget, som sikrer en bedre pensjonsutvikling for landets alderspensjonister. 

  

FrP og SV har derfor, sammen med Pensjonistforbundet, jobbet for å finne midlertidige løsninger det skal være mulig å komme til bred enighet om i Stortinget, i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer.

  

  

## \- Uverdig og urettferdig

– Vi må nå få slutt på den uverdige behandlingen av landets pensjonister. Som følge av pensjonsreformen har pensjonistene fått stadig mindre igjen for pengene sine, mens folk flest har fått bedre kjøpekraft. Vi kan ikke ha det sånn at pensjonistene skal stå igjen som taperne. Våre pensjonister har ikke tid til å vente på et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Da risikerer pensjonistene mange år med tapt kjøpekraft. Vi inviterer nå til et bredt samarbeid for raskt å bedre pensjonistenes kår, sier leder i FrP Siv Jensen.

  

– Minstepensjonistene i Norge er fattige, og pensjonssystemet gjør at pensjonistene taper, år etter år. SV, Pensjonistforbundet og FrP kommer her med en utstrakt hånd til de partiene som stod bak pensjonsreformen om å rette på noen av de urettferdighetene som har vist seg. Vi løfter minstepensjonistene over fattigdomsgrensen, vi rydder i tapt kjøpekraft og vi gir pensjonistene en selvsagt forhandlingsrett over egne pensjoner. Det er rettferdig, på høy tid og vi håper alle partiene vil være med oss i dette viktige arbeidet, sier SV-leder Audun Lysbakken. 

  

**SV og Frp tok i sin tid initiativ til et stort og bredt barnehageforlik i Stortinget. Da sørget de for full barnehagedekning med bruk av offentlige, private og ideelle barnehager.**

  

Nå inviterer de to partiene til et bredt forlik igjen. De håper de andre partiene vil være med for å bedre situasjonen til landets eldre.

  

FrP og SV inviterer i dag resten av partiene på Stortinget til å inngå et nytt og midlertidig forlik, som skal vare frem til pensjonsutvalget kommer med sitt forslag i 2022. 

  

  

## Forslagene som FrP og SV fremmer i Stortinget:  

1.  Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å sikre at landets pensjonister ikke skal tape kjøpekraft, så lenge lønnsmottakerne ellers ikke gjør det. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønn og prisvekst til grunn. Ordningen bør få virkning fra 2020. 

2.  Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i 2020.

  

3.  Stortinget ber regjeringen innføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene, ved å legge til grunn at midler mellom beregnet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten gis til forhandling, de årene dette er et positivt beløp. Midlene skal prioriteres til heving av minste pensjonsnivå frem til målet i opptrappingsplanen for minstepensjonistene er nådd. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.  

  

4.  Stortinget ber regjeringen sikre at Stortinget får en egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold (St. mld 4) til behandling i vårsesjonen, og ikke høstsesjonen som i dag.

  

5.  Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i TBU, på vegne av pensjonistenes organisasjoner. 

  

6.  Stortinget ber regjeringen etablere kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistenes kan løftes og drøftes.

  

  

Forslaget kan også lastes ned i sin helhet.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Anders Rasch