Pensjonistforbundet

Seniornett og Pensjonistforbundet har inngått et samarbeid for å etablere 50 datastuer for digital opplæring av eldre rundt om i landet.

Eldre skal selv engasjeres som veiledere for andre eldre. Målet er å øke den digitale kompetansen blant landets seniorer, slik at de kan ta i bruk alle muligheter som finnes, blant annet for å kommunisere med venner og familie. På den måten kan vi også bidra til å motvirke ensomhet og utenforskap.

**Foreløpig kjøres kurset digitalt, men skal etableres som fysiske datastuer på sikt.**

Datastuene skal etableres i tilknytning til allerede eksisterende møteplasser for eldre, som senior- eller aktivitetssentre.

**Kanskje dette er noe å satse på i din kommune?**

*   Et passende antall deltakere på et kurs er 8-10 personer.
*   Kurset holdes over fire dager, med tre timer hver dag.
*   Hver deltaker betaler 100 koner til lokalforeningen/ datastuen for å delta
*   Hver deltaker utløser 400 kroner fra prosjektet til lokalforeningen, som utbetales ved gjennomført kurs.
*   Målgruppen for prosjektet er seniorer over 65 år som ønsker å bedre sin digitale kompetanse.

Dette er også i tråd med regjeringens «Leve hele livet»-strategi.

## Hvordan bli en datastue?

For å opprette en datastue må minst to representanter fra både Seniornett og Pensjonistforbundet lokalt møtes, opprette et styre og signere en avtale.

Avtalen sendes til Seniornett for arkivering.

Siden det skal innbetales penger både fra deltakere og prosjektet, anbefales det å registrere den lokale datastuen i Brønnøysundregistrene som forening, for å opprette en bankkonto. Alternativt kan eksisterende kontonummer i en av lokalforeningene brukes.

Ta kontakt med Seniornett for å få hjelp til dette.

## Er du interessert i å opprette en datastue tilknyttet din forening?

Ta kontakt med enten Arne Halaas i Pensjonistforbundet [arne.halaas@pensjonistforbundet.no](mailto:arne.halaas@pensjonistforbundet.no) (tlf 91574374) eller Helge Selstø i Seniornett [helge.selsto@seniornett.no](mailto:helge.selsto@seniornett.no) (tlf 22 42 96 26) og meld din interesse.

## Kursveiledere

Når datastuen er etablert må man skaffe minst tre veiledere, som vil bli opplært i pensum, etikk og pedagogikk. Dette foregår i et åtte-timers kurs over to dager.

Når veiledere er opplært, kan datastuen starte med kurs for deltakere, men her vil lokale og nasjonale smittevernregler styre både når oppstart blir og hvor mange som kan delta på et kurs.

50 datastuer for eldre over hele landet

_Minneord:_

_I Pensjonistforbundet mottok vi med stor sorg meldingen om LO-leder Hans-Christian Gabrielsens bortgang. Arbeiderbevegelsen har mistet en av sine sentrale tillitsvalgte som fikk en så altfor kort tid her i blant oss._

_Han var en kunnskapsrik tillitsvalgt som så enkeltmenneskets betydning i det store fellesskapet. Pensjonistforbundet hadde gleden av å ha ham som gjest og innleder på landsmøtet i 2018, hvor han viste svært god innsikt i eldres levekår og utfordringer._

_Viktigheten av å samspille for å oppnå ønskede resultater har alltid stått sterkt, både i LO og i Pensjonistforbundet, noe han poengterte og i ettertid var flink til å følge opp med gode dialoger mellom oss._

_Hans-Christian etterlater seg et stort tomrom og våre tanker og medfølelse går til hans familie og deres savn og sorg._

_Jan Davidsen, forbundsleder_

_Harald Olimb Norman, generalsekretær_

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til minne

## _Uttalelse fra Pensjonistforbundets landsstyre, vedtatt 24. februar:_

Prisen på elektrisitet har endret seg fra et par øre til flere kroner på spotmarkedet siden sommeren 2020. Prisene varierer på basis av årstider, nedbørsmengde, overføringskapasitet og eksport/import. Prisen vi betaler som forbrukere varierer i tillegg ut fra hvor vi bor og kontrakten vi har inngått med strømleverandør. Strømprisen utgjør en betydelig andel av budsjettet for de fleste av oss, og dagens strømpris er en alvorlig belastning for mange med lav inntekt.

Da strømmarkedet ble liberalisert, var ett av argumentene at det skulle gi oss alle rimeligere strøm som følge av konkurranse mellom produsenter og omsetningsselskap.

Tretti år etter markedsreformen vet de færreste av oss hva vi betaler for strømmen, dette ifølge Forbrukerrådet.

Vi kjenner heller ikke til hvordan strømavtalen vi har inngått faller ut i forhold til andre leverandører. Og det er knapt noen trøst at vi i framtida også skal måtte foreta kvalifiserte valg som påvirker nettleia, den andre delen av strømregninga vår.

Et grønnere samfunn krever elektrifisering og smartere bruk av elektrisitet. Men dette må ikke gå på bekostning av kravet om at hele befolkningen skal ha tilgang på rimelig og tilstrekkelig elektrisitet til lys og varme. Og det er viktig at dette ikke blir så krevende at de fleste av oss gir opp å orientere oss som forbrukere.

I et land med kalde og mørke vintre er rimelige og forutsigbare strømpriser for vanlige forbrukere viktig. Dagens prisnivå forsterker de sosiale forskjellene, og skaper usikkerhet for de med lav inntekt, og liten økonomisk fleksibilitet, som lavlønte og pensjonister. Det er en politisk oppgave å sikre at prisen vi betaler for strømmen er bærekraftig sosialt, at det settes en øvre grense for hvor mye vi skal betale samlet for strømmen til vanlig forbruk. Dette kan gjøres ved å justere avgiftsnivået, stille krav til kontrakts- og tariffutforming og regulere magasinfylling og kraftutveksling.

Umiddelbart er det viktig at de som sliter med å betale strømregningene får nødvendig økonomisk hjelp slik at strømmen ikke blir kuttet av nettselskapet.

**Pensjonistforbundet ber om at det settes i gang et hurtigarbeidende utredningsarbeid med mandat å sikre stabile og akseptable priser på strøm for vanlige forbrukere, og at kontrakter med leverandører blir transparente og sammenlignbare.**

Pensjonistforbundet krever forutsigbare og forståelige strømpriser

Velkommen til Pensjonistforbundets nye nettsider.

Her finner du mye av det samme innholdet som på de gamle sidene, men i en ny (og litt stiligere) drakt. Vi er i alle fall fornøyde selv!

Mer innhold kommer de nærmeste dagene, nå som rammeverket er på plass og vi kan begynne å fylle på med mer informasjon om forbundet. Da kommer det mer om våre vedtekter, høringssvar vi har sendt inn til myndighetene og stort og smått om forbundet.

**Men, aller først lurer du kanskje på hvordan du finner frem til MinSide eller TVV, dersom du er tillitsvalgt? Eller hvordan du kan lese magasinet Pensjonisten når du er kollektivt medlem? Eller hvordan du kan publisere artikler dersom du er dataansvarlig i din lokalforening?**

Alt dette krever innlogging.

## Kollektive medlemmer og Pensjonisten

Kollektive medlemmer går til [landingssiden for magasinet her](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten) (link), og logger inn med passord som de får fra sin forening. Noen av disse passordene er sendt ut, men ikke alle. Dette jobber vi med fortløpende nå. Ta kontakt dersom du savner noe!

## Logge inn med SMS

For MinSide, TVV og publiseringsverktøyet må du logge inn med mobilnummer og tilsendt SMS. Dette gjelder også for direktemedlemmer og medlemmer av lokalforeninger som bare ønsker å lese medlemsbladet på nett.

Dette gjør du ved å trykke på den svarte knappen merket LOGG INN øverst på sidene.

**Opplever du problemer med innlogging, kan det skyldes at mobilnummeret ditt ikke er korrekt registrert i vår database. Da må du kontakte medlemsservice på e-post** [**pf@pensjonistforbundet.no**](mailto:pf@pensjonistforbundet.no) **eller telefonnummer 22 34 87 70 i åpningstiden, så fikser de dette for deg.**

Så snart du er logget inn, finner du knapper merket TVV, MinSide og Admin, og du er i gang.

TVV og MinSide er langt på vei selvforklarende, men vi kommer selvsagt med bruksanvisninger for dette innen kort tid.

## De gamle nettsidene

Savner du noe fra din lokalforenings gamle sider, som du vil legge ut på de nye sidene, så er hele det gamle nettstedet tilgjengelig i en overgangsfase på et par måneder.

[**Du finner de gamle nettsidene her inntil videre.**](http://old.pensjonistforbundet.no/)

## Skrive nyhetsartikler

I Admin kan du publisere nyhetsartikler for din lokalforening. Videoen under forklarer hvordan du oppretter og publiserer en helt enkel artikkel. Mer avansert funksjonalitet vil vi også lage bruksanvisning for fortløpende, men nå starter vi her:

Velkommen til nye nettsider

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Lenker til direkte nedlasting:**

Kundenes fripoliserapport 2018 (PDF)

Kundenes fripoliserapport 2017 (PDF)

Rapport fra Pensjonistforbundet, «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene?» (PDF)

Rapport fra FAFO, «Ikke som forventet - Fripoliseproblemet i det norske pensjonssystemet» (PDF)

Store forskjeller på fripoliser

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2018 – av Eyvind Frilseth_

  

Høsten 2017 sendte lokallagene inn sine forslag til fylkesforeningene. Der ble forslagene behandlet og deretter videresendt til administrasjonen i Oslo sammen med fylkesforeningenes egne forslag. Til sammen utgjorde dette 259 forslag.

Alle forslagene ble i januar 2018 fordelt i tre kategorier: Vedtekter, organisasjon og handlingsprogram. Deretter ble de behandlet i sentralstyret og landsstyret våren 2018. Da landsmøtet behandlet forslagene i juni 2018, fremkom derfor innstillinger på hvert forslag fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret.

De tre dokumentene som viser hvordan det gikk med hvert forslag på landsmøtet, er identiske med dokumentene landsmøtet behandlet. Hvert forslag er fremstilt slik: Forslagsstiller, forslag, begrunnelse, innstilling fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret, og til sist landsmøtets vedtak. I vedtaket står det hvem som tok ordet og resultatet av avstemningen.

Vedlagt er altså tre dokumenter: Alle forslagene til handlingsprogram, alle forslagene til organisasjon og alle forslagene til vedtekter.

vedtak-alle-forslag-vedtekter-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-organisasjon-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-handlingsprogram-2018pdf.pdf

Vedlegg

Hva skjedde med vårt forslag på landsmøtet?

_Opprinnelig publisert 06. juli 2018 – av Kristin Ruud_

– Vi har en ambisjon om å vokse enda mer. Pensjonistene som gruppe trenger å være organisert og stå sammen skal vi få gjort noe med underregulering av pensjon og tap av kjøpekraft for alderspensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet har de siste årene stått i bresjen for å få «slippen» tilbake på papir, noe alle som ønsker det får fra 1. juli i år. Og nå varsler forbundet at det vil ta juridiske grep for å finne ut om lovligheten av at alderspensjonen reguleres lavere enn prisvekst for fjerde året på rad.

Til tross for at Pensjonistforbundet også mister medlemmer av naturlige årsaker, vokser organisasjonen. 244 588 medlemmer gjør Pensjonistforbundet til en av de største organisasjonene i Norge.

\- Vi blir stadig flere eldre i landet, men vi har ikke vært like god på å organisere oss. Det trenger vi fremover, ikke bare på grunn av regulering av pensjon. Vi ser også at det er utfordringer i blant annet kommuneøkonomien. Det er kommunene som skal betale for eldreomsorgen, sier Davidsen og understreker at kampen for anstendig pensjon og verdig eldreomsorg vil være minst like viktig for dagens unge som 80-åringene. – Vi kjemper for rettigheter som også kommer neste generasjon til gode, understreker Jan Davidsen.

Rekordhøy medlemsvekst 

_Opprinnelig publisert 14. mars 2019 – av Harald Olimb Norman_

**Tjenestepensjonen reduseres faktisk måned for måned desto lenger man er i arbeid. Det hele er stikk i strid med arbeidslinjen, og gir økonomiske insentiver til å slutte i jobb når man er litt over 67 år.**

Dessverre er ikke regelverket så lett å forstå, og mange oppdager dette først etter at de har jobbet «for lenge» og pensjonen er livsvarig redusert. Et representantforslag fra Senterpartiet på Stortinget er fremmet for å sikre en lovendring som gjør at offentlig ansatte får beholde pensjonen selv om de jobber etter 67 år. [Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget leverte 5. mars sin innstilling til forslaget.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-187l/) Da forslaget ble endelig behandlet av Stortinget 13. mars, fikk det opprinnelige forslaget fra Senterpartiet kun 14 stemmer (12 SP, 1 Rødt, 1 FrP), mens 86 stemte imot. 

Tenk at sjefen spør om du kan jobbe overtid en ettermiddag. Du sier ja, bretter opp ermene og jobber i vei. Godt fornøyd med å ha gjort en ekstra innsats avslutter du jobben 3-4 timer senere. Når lønnsslippen kommer ser du et trekk i lønnen som følge av at du har jobbet overtid. Her må det være noe galt, tenker du, og tar kontakt med lønnskontoret. Nei da, ingen ting er galt. Det stemmer at din lønn er redusert. Du må jo ha skjønt at en lovendring i 2011 har gjort at du får mindre betalt desto mer overtid du arbeider.

Jeg tror de fleste er enige i at det er urimelig å få mindre lønn hvis man jobber overtid. Men med offentlig tjenestepensjon er det faktisk slik. Det er dessverre heller ikke bare snakk om noen timer overtid, men det kan være mange år med ekstra arbeid. Pensjonsutbetalingen man får når man endelig slutter å jobbe kan være langt lavere enn om man hadde gitt seg tidligere. Jobber man om lag 5 år utover fylte 67 år, kan hele tjenestepensjonen man har brukt minst 30 år på å tjene opp være borte vekk.

Flertallet bestående av Høyre, FrP, Venstre, KrF og AP støtter ikke forslaget om å rette opp i dette. De er tilsynelatende fornøyd med et pensjonssystem som straffer arbeidstakere som yter en ekstra innsats, og foretrekker dagens regelverk til tross for at det bidrar til å redusere antallet eldre arbeidstakere i offentlig sektor. Perspektivmeldingen understreker viktigheten av at flere står lenger i arbeid, men når dette skal omgjøres til praktisk politikk, har regjeringspartiene tilsynelatende glemt dette.

I innstillingen fra Arbeids- og sosialklomiteen heter det at «hvorvidt det hersker en urett i dagens lovverk», å baseres på om samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen er i tråd med det «man med rimelighet kunne forvente etter at samordningsreglene ble tilpasset ny fleksibel folketrygd fra 2011». Hvem sin rimelighet er det her snakk om? Mener de virkelig at pensjonistene som er rammet av dette, med rimelighet burde forstå at samlet pensjon blir mindre desto lenger man står i arbeid, etter at samordningsreglene ble tilpasset fleksibel folketrygd i 2011!?

Dette er jo greske begreper for de aller fleste. Selv erfarne jurister og pensjonseksperter må ha tunga rett i munnen når det gjelder samordningsreglene. Det ble sendt et tydelig signal om hvorvidt dagens regelverk er rimelig på den muntlige høringen i denne saken. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner, Pensjonistforbundet og LOP forklarte at dagens regelverk er urimelig, og at mange pensjonister har tapt pensjon uten å være klar over det før det har vært for sent.

«Flertallet mener det fremgår klart av Prop. 107 L (2009–2010) at samlet pensjon for denne aldersgruppen ikke vil øke ved utsatt uttak etter at en har kompensert for den fulle effekten av levealdersjusteringen.» Her misforstår flertallet representantforslaget. Det er ikke snakk om at samlet pensjon skal øke ved å arbeide lenger. Det er snakk om å stoppe dagens system der samlet pensjon reduseres. Representantforslaget innebar at man skulle beholde opptjent pensjon.

Med full opptjening i folketrygden får man ikke noe mer pensjon samlet sett om man tar den ut fra 72 år enn fra 62 år. Det blir bare høyere årlig utbetaling fra 72 år, siden man har færre år igjen å fordele pensjonsutbetalingen på. Siden folketrygden ikke øker ved utsatt uttak, mens tjenestepensjonen reduseres ved utsatt uttak, så betyr det faktisk at samlet pensjon går ned desto lenger man er i arbeid. Det kan ikke flertallet i komiteen unngå å se. Det er riktig at slik er bruttoprinsippet og slik er loven i dag. Men det er samtidig et helt urimelig regelverk, og det er nettopp derfor loven bør endres.

Urimelig å tape pensjon på å jobbe lenger!

_Opprinnelig publisert 28. oktober 2019 – av Fredd G. Rundevold_

  

De siste dagene har vi sett en ny og avansert form for svindel overfor kvinnelige bankkunder med gamle, norske tradisjonsnavn som Olga, Anne, Sigrid og Gerd. Olga fra Sandefjord og Olga fra Stavanger er to av mange eldre som er rammet av det banker og politi kaller «Olga-svindelen».

Disse svindlerne er spesielt opptatt av å få tak i BankIDen din eller andre personopplysninger som fødselsnummer og passord.

  

## Overbevisende og høflige

Svindlerne er høflige, snakker norsk og spør etter kontonummer for å utbetale lånet du er innvilget. Når du svarer at du ikke har søkt om noe lån, tilbyr svindlerne seg å hjelpe og har dermed opprettet en form for tillit. Så spør de om hvilken bank du har og later som om de setter telefonen over til bankens kundesenter og får deg til å oppgi koder ved at du bruker BankID-brikken din. 

Deretter oppretter svindlerne konti i flere andre norske banker i kundens navn og overfører mindre beløp som etter hvert forsvinner ut av landet...

  

## Råd for å sikre deg mot denne type telefonsvindel

1.  Husk at banken din ALDRI vil kontakte deg på telefon for å be deg oppgi sensitiv informasjon
2.  ALDRI oppgi innloggingsinformasjon (kode, fødselsnummer og passord) til BankID til NOEN 
3.  Dersom du ønsker å snakke med banken din, ring selv til et kjent nummer, ikke la andre sette deg over
4.  Vær på vakt dersom noen gir deg et tilbud på noe du ikke har bedt om
5.  Vurder å benytt en app på mobilen som blokkerer eller varsler om uønskede anrop
6.  Lær deg godt nettvett: Det betyr at dine holdninger og handlinger bidrar til at du kan være trygg på nettet 

  

## Har du mistanke om at du er blitt svindlet?

*   Ta kontakt med bank eller kredittkortselskap og få sperret bankkort og konto
*   Uansett type svindel, på nett eller ikke, skal det alltid meldes til politiet
*   Er du svindlet på nett så sjekk med ditt forsikringsselskap om dette er dekket i din forsikringsavtale
*   Snakk med andre: Når uhellet er ute kan en ofte føle seg dum, føle seg lurt, eller tenke "hvordan kunne jeg gå på dette som jeg egentlig visste om…", men alle kan gå på en utspekulert svindel og det er viktig å ikke stå alene i en vanskelig tid.

  

## Vil du lære mer om informasjonssikkerhet?

Pensjonistforbundet har knyttet til seg artikkelforfatteren, den erfarne foredragsholderen Fredd G. Rundevold på temaet informasjonssikkerhet.

Ta kontakt med din fylkesforeningen hos Pensjonistforbundet hvis du ønsker dette viktige 2-timers foredraget i ditt lokalmiljø.

Penjonistforbundet tilbyr kurs, foredrag og opplæring i bruk av nettbrett og smarttelefon, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Ta kontakt med din fylkesforening eller lokallag for mer informasjon.

Les mer om godt nettvett på [Nettvett.no](https://nettvett.no/)

Seks gode råd mot telefonsvindel

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Rapporten er laget på bestilling av regeringen, og viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Hvor godt omsorgstilbud du får, kommer an på hvilken kommune du bor i. 

  

Rapporten viser også at det blir brukt mer penger på de under 67 år enn de eldre. 

  

\- Det er ikke akseptabelt at noen skal få bedre tjenester enn andre. Pensjonistforbundet er motstander av et slikt prioriteringssamfunn, og det som er avdekket er ren aldersdiskriminering, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

\- Løsningen er at partene må snakke mer sammen. Det må mer penger til kommunene, og Pensjonistforbundet har denne uka vært i Stortinget og bedt om at det overføres litt mer penger til kommunene, nettopp for å få opp kvaliteten i eldreomsorgen.

  

## Bryter loven

Det er Senter for omsorgsforskning som har laget rapporten for norske myndigheter.  

  

\- Ofte følger ikke kommunene loven, og det går ut over folk, sier forskeren bak rapporten, Oddvar Førland, til NRK Nyhetsmorgen.

  

Rapporten viser at det på enkelte områder er store variasjoner mellom kommunene, blant annet gjelder dette legemiddelgjennomgang, tannhelse og ernæring.

  

\- Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette påvirker brukerne betydelig, fordi dette er blant de mest skrøpelige menneskene i samfunnet vårt, rent helsemessig, sier Førland.

  

Rapporten avdekker også brudd på lovverket.

  

Kun 55 prosent av sykehjemsbeboerne i undersøkelsen har hatt lovpålagt legemiddelgjennomgang. 

  

\- Hvis disse tallene stemmer overens med virkeligheten, og er et uttrykk for hvordan det er ute i kommunene, så er det kommunene som ikke følger opp lovverket, sier Førland.

  

## Flere oppgaver til kommunene

Forskerne vil nå se videre på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommunene.

  

\- En mulig forklaring kan rett og slett være at kommunene prioriterer omsorg og omsorgssektoren ulikt. En annen mulighet kan være at kommunene har ulike inntektsgrunnlag, de har fått flere oppgaver de siste 5-6 årene og kanskje ikke fått kompensert nok i forhold til de ressursene som går med, sier Førland.

  

Regjeringen bestilte rapporten for å få en usminket versjon av tilstanden i omsorgstjenestene.

Rapport om ulikheter i eldreomsorg mellom kommuner

pressemelding-sof-rapport-om-variasjon-og-uonsket-variasjon-231019pdf.pdf

Ny rapport avdekker store forskjeller i eldreomsorgen

_Opprinnelig publisert 20. juni 2019 – av Harald Olimb Norman_

  

6\. juni 2019 kommer til å stå med uthevet skrift i historiebøkene til Pensjonistforbundet. Maken til manifestasjon skal du lete lenge etter. 

  

Vi bad om drahjelp for å få blest om kampen for anstendig regulering av løpende pensjon i folketrygden. Og folk kom i tusentall. I busser fra Steinkjer, Trondheim, Lillehammer, Risør og et tyvetalls andre plasser kom de dundrende inn til hovedstaden. Samtidig satt Oslofolk seg på trikk og bane. Alle ville de være med å løfte Pensjonistforbundet og Utdanningsforbundets pensjonister i deres kamp for rettferdig pensjon. Det var en utrolig stemning hvor appellanter fikk kjempeapplaus, politikere ris og ros og det kulturelle innslaget fra Anders Rogg og Kine Hellebust fikk den rette allsangseffekten vi ønsket oss.

  

Vi skal bruke den dagen for hva den er verd. Både med hensyn til å fortelle at fellesskapet gir tyngde, ikke solistene. Felleskapet favner om dem som virkelig trenger talspersoner. Fellesskapet er oss, Pensjonistforbundet.

  

Vi har satt oss mål gjennom de vedtak som landsmøtet gjorde i 2018:

1)-Forhandingsrett på løpende pensjon i folketrygden

2)- Pensjon reguleres omlag på linje med lønnsvekst

3)- Resultatet av forhandlingene må til Stortinget for endelig behandling

4)- Pensjonistforbundet må få plass i teknisk beregningsutvalg (TBU)

  

6\. juni 2019 var ikke starten på dette arbeidet. Mye har vært gjort før denne datoen, men den aldri så lille stoppen foran Stortinget var næringsrik og viste vei mot resultat. Regjeringspartiene er ikke enige innad i denne saken. Riktignok er det en enighet om Granvollerklæringen, men FrP vil gi oss både forhandlingsrett og regulering lik lønnsvekst. Det tolker jeg dithen at om Frp på et tidspunkt velger å gå ut av regjering ( les: bompenger) så er det flertall på Stortinget for en endring av reguleringsregimet. Hva endringen kan gå ut på er mye opp til Arbeiderpartiet. Om de endelig ser hvor ufarlig det er å gi oss tilbake forhandlingsretten så er vi veldig nær et gjennombrudd da Senterpartiet, SV og Rødt taler vår sak allerede. Det er kommunevalg til høsten og det er Stortingsvalg om to år. Alle eldre har stemmerett. Så enkelt er det.

  

Riktig god sommer alle sammen. Jeg plasserer meg der hvor jeg hører hjemme: Sammen med kona i Risør, tresjekte, reker og festivaler.

Hilsen Harald

En seier for medlemsbevegelsen:
4000 foran Stortinget for å støtte oss!

_Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 10. november 2020_

  

  

Tirsdag 10. november klokken 13.30 holdt FrP, SV og Pensjonistforbundet pressekonferanse på Stortinget.

  

**Deltakere på pressekonferansen var Siv Jensen (Frp), Audun Lysbakken (SV) og forbundsleder Jan Davidsen fra Pensjonistforbundet.** 

  

Det er 17 år siden sist SV og Frp kom med felles forslag til et forlik i Stortinget, da handlet det om barnehager. Nå er det landets pensjonister som forener de to partiene.

  

## Vil hindre underreguleringen

FrP, SV og Pensjonistforbundet er enige om forslag som vil sette stopper for at pensjonistene får redusert kjøpekraft og heve minste pensjonsnivå. Samtidig inviterer vi partiene på Stortinget med på et bredt forlik. 

  

Alderspensjonistene har gjennom flere år tapt kjøpekraft som følge av pensjonsreformen. Ut fra anslaget vil neste år bli det verste økonomiske året siden pensjonsreformen ble innført. 

  

SV, FrP og Pensjonistforbundet kommer derfor med et konstruktivt forslag for å bryte den fastlåste situasjonen på Stortinget i denne saken. Partiene og Pensjonistforbundet er enige om flere forslag som vil hindre underreguleringen, sikre pensjonistene en forhandlingsrett og plass i teknisk beregningsutvalg, og heve inntekten til minstepensjonistene til EUs fattigdomsgrense.  

  

  

## Håper på flertall i Stortinget

\- Landets pensjonister har de siste årene tapt kjøpekraft, i strid med Stortingets forutsetninger. Derfor er jeg glad for at Frp og SV nå tar ansvaret for å finne en felles løsning som kan få oss ut av den fastlåste situasjonen. Det er også viktig å styrke pensjonistenes medbestemmelse og innflytelse ved å gjenopprette forhandlingsretten, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen. 

  

Det er bred enighet om at dagens reguleringsmodell for alderspensjoner ikke fungerer etter intensjonen, og at minste pensjonsnivå er for lavt. 

  

FrP, SV og Pensjonistforbundet har ikke støttet pensjonsreformen, og ønsker primært en enda bedre modell, der underreguleringen oppheves i sin helhet. Partiene har som mål å få til en endring som kan favne et flertall på Stortinget, som sikrer en bedre pensjonsutvikling for landets alderspensjonister. 

  

FrP og SV har derfor, sammen med Pensjonistforbundet, jobbet for å finne midlertidige løsninger det skal være mulig å komme til bred enighet om i Stortinget, i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer.

  

  

## \- Uverdig og urettferdig

– Vi må nå få slutt på den uverdige behandlingen av landets pensjonister. Som følge av pensjonsreformen har pensjonistene fått stadig mindre igjen for pengene sine, mens folk flest har fått bedre kjøpekraft. Vi kan ikke ha det sånn at pensjonistene skal stå igjen som taperne. Våre pensjonister har ikke tid til å vente på et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Da risikerer pensjonistene mange år med tapt kjøpekraft. Vi inviterer nå til et bredt samarbeid for raskt å bedre pensjonistenes kår, sier leder i FrP Siv Jensen.

  

– Minstepensjonistene i Norge er fattige, og pensjonssystemet gjør at pensjonistene taper, år etter år. SV, Pensjonistforbundet og FrP kommer her med en utstrakt hånd til de partiene som stod bak pensjonsreformen om å rette på noen av de urettferdighetene som har vist seg. Vi løfter minstepensjonistene over fattigdomsgrensen, vi rydder i tapt kjøpekraft og vi gir pensjonistene en selvsagt forhandlingsrett over egne pensjoner. Det er rettferdig, på høy tid og vi håper alle partiene vil være med oss i dette viktige arbeidet, sier SV-leder Audun Lysbakken. 

  

**SV og Frp tok i sin tid initiativ til et stort og bredt barnehageforlik i Stortinget. Da sørget de for full barnehagedekning med bruk av offentlige, private og ideelle barnehager.**

  

Nå inviterer de to partiene til et bredt forlik igjen. De håper de andre partiene vil være med for å bedre situasjonen til landets eldre.

  

FrP og SV inviterer i dag resten av partiene på Stortinget til å inngå et nytt og midlertidig forlik, som skal vare frem til pensjonsutvalget kommer med sitt forslag i 2022. 

  

  

## Forslagene som FrP og SV fremmer i Stortinget:  

1.  Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å sikre at landets pensjonister ikke skal tape kjøpekraft, så lenge lønnsmottakerne ellers ikke gjør det. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønn og prisvekst til grunn. Ordningen bør få virkning fra 2020. 

2.  Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i 2020.

  

3.  Stortinget ber regjeringen innføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene, ved å legge til grunn at midler mellom beregnet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten gis til forhandling, de årene dette er et positivt beløp. Midlene skal prioriteres til heving av minste pensjonsnivå frem til målet i opptrappingsplanen for minstepensjonistene er nådd. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.  

  

4.  Stortinget ber regjeringen sikre at Stortinget får en egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold (St. mld 4) til behandling i vårsesjonen, og ikke høstsesjonen som i dag.

  

5.  Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i TBU, på vegne av pensjonistenes organisasjoner. 

  

6.  Stortinget ber regjeringen etablere kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistenes kan løftes og drøftes.

  

  

Forslaget kan også lastes ned i sin helhet.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Anders Rasch