Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Vi jobber for deg!

Vi har 750 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Hvordan beregnes pensjon? Hva koster det å havne på sykehjem? Hvordan spare penger på forsikring, lån og skatt? Ta kontroll på pengene – og få mer igjen å leve for. Vi gir deg gode råd og tips.

Les mer

Bilde forside modul pensjon

Vi hjelper deg med økonomi

Finn lokalforening - knapp

Din bolig - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Din økonomi - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

«Oldfluenser» Mette Bugge (73) har tusenvis av følgere på sosiale medier. Sporstjournalistikkens grand old lady har fortsatt stappfull kalender.

Lenke artikkel Pensjonisten

Bilde Mette Bugge

Magasinet Pensjonisten

– Sørg for å holde deg relevant

Hotell og reiser - knapp

Hus og hjem - knapp

Pensjonisten - knapp

Kultur - knapp

Helse og trygghet - knapp

Bil - knapp

Forsikring og advokattjenester - knapp

Lokale aktiviteter - knapp

Medlemsfordeler

Aktuelt

General settings

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Se alle råd og tips

Din økonomi

Din bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Kontakt oss

Kausjonere på lån?

Sparing til barnebarn

Bonuskort

Forbrukslån og smålån

Pruting

Bilde Bank, kort og lån

Bank, kort og lån

Juridisk hjelp

Bilde skatt

## Ulike regler for lønn og pensjon
Skatt på pensjon er lavere enn for tilsvarende beløp i lønn. Dette skyldes at pensjonister har lavere trygdeavgift enn lønnsmottakere, og får et eget skattefradrag.   

Skatteregler og satser justeres årlig, normalt fra 1. januar. 

### Dette er forskjellene
Både lønnstakere og pensjonister får personfradrag på 108 550 kroner på skatten for 2025. 

Dette er forskjellig for lønn og pensjon: 
- __Trygdeavgiften__ er 5,1 prosent for pensjonsinntekt og 7,7 prosent for lønn. Dersom du fyller 70 år eller mer i inntektsåret skal du betale 5,1 prosent trygdeavgift også av lønn. 
- __Minstefradraget__ for pensjon er 40 prosent av pensjonsinntekten, begrenset til maksimalt 73 150 kroner. For lønnsinntekt er satsen 46 prosent og maksbeløpet 92 000 kroner. 
- __Skattefradrag for pensjonsinntekt__ er i 2025 maksimalt 36 000 kroner, og det gis fullt ut dersom pensjonsinntekten er under 276 400 kroner. Har du en samlet pensjonsinntekt over dette, reduseres fradraget gradvis med 16,7 prosent på pensjon mellom 276 400 og 422 950 kroner, og med 6,0 prosent på pensjon over 422 950 kroner. Hvis pensjonsinntekten er 615 045 kroner eller høyere, får du ingen nytte av det. Skattefradraget sikrer blant annet at __minstepensjonister slipper å betale skatt__, dersom minstepensjonen er eneste inntekt. 

#### Hvem får skattefradraget for pensjonsinntekt?
Hovedregelen er at du må motta alderspensjon fra folketrygden. Unntak gjelder for personer født før 1963 som mottar AFP i offentlig sektor. De kan få fradraget uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden. 

Fradraget reduseres hvis du bare mottar pensjon deler av året, eller hvis du tar ut mindre enn 100 prosent pensjon.  

Tekst skatt 1 - hvor mye skatt på pensjon

## Slik regnes skatten ut 

Skatt på pensjon består av flere hoveddeler. Beløpsgrenser og prosenter gjelder 2025.

1. Skatt på alminnelig inntekt (22 %)
2. Trygdeavgift (5,1 %)
3. Trinnskatt
4. Skattefradrag for pensjonsinntekt trekkes fra til slutt

### 1. Skatt på alminnelig inntekt
Det beregnes 22 prosent skatt av «alminnelig inntekt». Dette er inntekten etter at minstefradraget og personfradraget er trukket fra. Du kan også trekke fra andre fradrag, som for eksempel renter på lån eller tap ved salg av aksjer. 

__Eksempel:__

- Pensjonsinntekt: 400 000 kroner 
- Minstefradrag: -73 150 kroner 
- Personfradrag: -108 550 kroner 
- Renter på lån: -30 000 kroner 
- __Alminnelig inntekt = 188 300 kroner__ (400 000 - 73 150 - 108 550 - 30 000) 
- __Skatt på alminnelig inntekt = 41 426 kroner__ (22 % av 188 300)

### 2. Trygdeavgift
Trygdeavgift på 5,1 % beregnes av hele bruttopensjonen, uten at ulike fradrag reduserer grunnlaget.  

__Eksempel:__

- Pensjonsinntekt: 400 000 kroner 
- __Trygdeavgift = 20 400 kroner__ (5,1 prosent x 400 000)  

### 3. Trinnskatt:  
Også trinnskatten beregnes av hele bruttopensjonen, uten fradrag. 

__Eksempel:__

- Pensjonsinntekt: 400 000 kroner 
- Trinn 1: 1,7 % av (306 050 - 217 400 kroner) = 1 507 kroner 
- Trinn 2: 4,0 % av (400 000 – 306 050 kroner) = 3 758 kroner 
- __Trinnskatt samlet = 5265 kroner__ (1507 + 3758 kroner)

### 4. Skattefradrag for pensjonsinntekt 
Skattefradraget for pensjonsinntekt reduserer skatten krone for krone og trekkes fra til slutt, etter at skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt er beregnet. 

Fradraget sikrer at personer med lave eller moderate pensjoner betaler lite skatt. Etter hvert som pensjonen øker, reduseres fradraget, slik at de med høyere pensjoner kun har litt lavere skatt enn skatten på en tilsvarende lønnsinntekt.

- Maksimalt beløp	36 000 kroner
- Nedtrapping, trinn 1: Innslagspunkt	276 400 kroner, sats 16,7 %
- Nedtrapping, trinn 2: Innslagspunkt	422 950 kroner, sats 6,0 %

__Eksempel:__  

- Pensjonsinntekt 400 000 kroner 
- Skatt, før fradrag for pensjonsinntekt: 67 091 kroner 
- Maksimalt skattefradrag for pensjonsinntekt: 36 000 kroner 
- Nedtrapping, trinn 1: 16,7 % av (400 000 – 276 400 kroner) = - 20 641 kroner
- __Skattefradrag etter nedtrapping: 15 359 kroner__ (36 000 - 20 641 kroner) 
- __Skatt som skal betales: 51 734 kroner__ (67 091 – 15 359 kroner)  

Tekst skatt 2 - hvordan beregnes skatten

Regneeksempler - pensjon vs lønn 

## Formuesskatt 
Formuesskatten beregnes likt for alle, uavhengig av om du er pensjonist eller lønnsmottaker. I 2023 betalte 29 prosent av de som var 67 år eller eldre formuesskatt, ifølge SSB. 

### Nettoformue
For skatteåret 2025 må du betale 1 prosent formuesskatt på den delen av nettoformuen som overstiger 1,76 millioner kroner inntil 20,7 millioner kroner. For formue som overstiger 20,7 millioner kroner er satsen 1,1 prosent.  

Nettoformue er verdien av dine eiendeler, justert for eventuelle verdsettingsrabatter og gjeld. Den kanskje viktigste verdsettingsrabatten for de fleste gjelder primærboligen din som verdsettes til 25 prosent av verdien inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for den delen av boligen som eventuelt overstiger 10 millioner kroner. Dette gjør at en primærbolig med en markedsverdi på for eksempel 6 millioner kroner, kun har en formuesverdi på 1,5 millioner kroner.  

### Hvis ektefellen dør, øker formuesskatten
Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere som skattlegges under ett for sin samlede formue får dobbelt bunnfradrag på 3 520 000 kroner i 2025. 

#### Et eksempel
- Et ektepar eier en primærbolig til 10 millioner kroner, har 1 million kroner i bankinnskudd og ingen gjeld. Formuesverdien av dette utgjør da 3,5 millioner kroner. 
- Bunnfradraget på 3 520 000 kroner sørger for at ekteparet ikke betaler formuesskatt. 
- Dersom den ene ektefellen dør, vil den gjenværende kun ha et bunnfradrag på 1 760 000 kroner. Dette fører til at den etterlatte må betale formuesskatt på 17 400 kroner i året. 

Pensjonistforbundet er kritisk til denne regelen, da det forverrer den økonomiske situasjonen som allerede blir vanskeligere når man går fra to inntekter til bare én.  

Tekst 6 skatt - formuesskatt

## Skattekortet
Hvert år i desember får du nytt skattekort som gjelder for året som kommer. Skattekortet er ferdig utfylt med inntekten Skatteetaten anslår at du vil ha. 

__Sjekk tallene og gjøre endringer hvis du forventer høyere eller lavere inntekt enn det som står oppført.__

Vi får hvert år mange henvendelser fra medlemmer som opplever at skatteprosenten har økt i det nye skattekortet. Ofte skyldes dette feil eller unøyaktige opplysninger i det forhåndsutfylte skattekortet, som du selv kan endre. 

Skatteetaten anslår som regel pensjonen din for neste år ved å ta pensjonen i oktober, gange den med 12, og oppjustere med forventet lønnsvekst i statsbudsjettet. Siden pensjonsvekst normalt er noe lavere enn lønnsveksten, kan denne automatiske oppjusteringen føre til at inntekten i skattekortet blir satt litt for høyt for pensjonister. 

Dersom du trekkes for mye skatt i løpet av året, får du tilbake det overskytende beløpet ved skatteoppgjøret neste år. Trekkes du for lite, må du betale restskatt.  

### Gjør endringer 
Skattekortet endres ikke automatisk når du blir pensjonist, og dersom opplysningene ikke stemmer, kan du risikere restskatt eller for høyt skattetrekk. 

Du kan gjøre endringer via Skatteetatens nettsider, når som helst gjennom året, og flere ganger i løpet av året om nødvendig.  

Du bør endre skattekortet når:
- du starter uttak av pensjon.
- du planlegger å jobbe mer eller mindre enn før.
- du går fra lønn eller uføretrygd til pensjon. 
- du endrer livssituasjonen – for eksempel blir samboer, gifter deg, skiller deg, blir enke eller enkemann, eller flytter til ny bolig. 
- gjeld eller formue endres, siden det kan påvirke eventuell formuesskatt, rentekostnader og renteinntekter. 
- du endrer sivilstand. Da kan pensjonen din bli justert, formuen øke, eller renteutgifter og renteinntekter som tidligere var delt på to, bli stående på én person. 

### Trekkfri desember 
Det trekkes vanligvis skatt av folketrygdens pensjon i alle måneder unntatt desember. I desember er det «trekkfritt». Det betyr at skatten fordeles på de øvrige månedene av året.  

Lønnstakere har normalt trekkfri utbetaling i juni og halvt skattetrekk i desember. 

Merk at «trekkfritt» ikke er det samme som «skattefritt». Inntekten du har i desember er også skattepliktig, det er bare forskuddstrekket av skatt som fordeles på de 11 øvrige månedene, slik at du skal få en noe større utbetaling i desember.  

Tekst 4 - skattekort 

Ikke la deg lure av svindlere

## Skattemeldingen 
Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, utgifter, formue og gjeld som Skatteetaten bruker for å beregne hvor mye skatt du skal betale. Du får beskjed på SMS eller e-post når forslaget til din skattemelding er klar.

Sjekk alle tall nøye, og se at de stemmer. Banken kan sende uriktige opplysninger eller NAV kan gjøre feil, slik at du kanskje må betale mer i skatt enn du skal. 

Skattemeldingen sendes ut om våren, og inneholder opplysninger om inntektene du hadde året før og formuen du hadde per 31. desember. 

Skattemeldingen som sendes ut våren 2026 gjelder for skatteåret 2025, og de skattereglene som gjaldt i 2025.  

Sjekk at det som står i skattemeldingen er riktig, og gjør endringer dersom noe er feil eller mangler. Finner du feil, retter du før du leverer. Husk at Skatteetaten også gir deg mulighet til å korrigere opplysninger i inntil fem år etter fristen, hvis det skulle bli nødvendig. 

Når du har gjort endringer og sendt inn skattemeldingen, får du skatteoppgjøret ditt. Da får du enten penger til gode, eller beskjed om hvor mye du må betale i restskatt. 

### Dette bør du sjekke 
__Disse punktene er alltid viktig å sjekke:__ 
- Har du solgt aksjer? Sjekk at gevinsten eller tapet er riktig oppgitt.  
- Har du lån? Sjekk at du har fått fradrag for renter du har betalt. 
- Sjekk at formuesverdien av primærboligen ikke er verdsatt for høyt. Hvis du mener den er for høy kan du dokumentere en lavere markedsverdi med enten: takst fra kvalifisert takstmann, verdivurdering fra eiendomsmegler, eller markedsverdi på den aktuelle boligen eller en tilnærmet lik bolig i samme område som nylig er solgt.  
- Du kan få fradrag for gaver (over 500 kr) til frivillige organisasjoner (maks 25 000 kr). 
- Har du hatt leieinntekter? Sjekk om disse er oppført i skattemeldingen. 
- Har du andre inntekter du er usikker på om du skal føre opp? Skriv i kommentarfeltet, eller ring Skatteetaten gratis på telefon: 800 80 000, tastevalg 1 og 1, skattespørsmål for privatpersoner. 
- Pass på å få med alle fradrag. Har du for eksempel gjeld hos private (ikke bank), kan det være at renteutgiftene ikke er kommet med. Har du fradrag du er usikker på om du skal føre opp? Før dem opp, og skriv en kommentar til dem under kommentarer i skattemeldingen. Så blir det opp til Skatteetaten om fradragene skal med.

__Særlig aktuelt for pensjonister:__
- Har den ene ektefelle lav pensjon? Da kan det lønne seg å fordele kapitalinntekter slik som renteinntekter, aksjeutbytte eller gevinst på salg av aksjer fra den med høyest til den med lavest inntekt. Dette gjelder hvis den ene ektefellen har så lav pensjon at vedkommende uansett ikke betaler skatt, da kan det føres kapitalinntekter på denne personen, uten å betale skatt. Begge ektefeller må endre sine skattemeldinger ved flytting av kapitalinntekter. 
Obs! Ikke flytt kapitalinntekter dersom ektefellen med lav inntekt bor på helse- og omsorgsinstitusjon da det kan føre til en høyere betaling av egenandel for oppholdet. 
[Les mer om flytting av kapitalinntekt på Skatteetatens nettsider. ](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/pensjon-og-uforetrygd/ektefeller-med-lav-pensjon/hvor-stort-belop-ma-vi-flytte/)
- Dersom den ene ektefellen har lav pensjon og ikke betaler inntektsskatt, er det lurt å føre eventuelle gjeldsrenter på ektefellen med høyest pensjon. Da får ektefellen med høyest pensjon nytte av rentefradraget. Betaler man ikke skatt på pensjonen, får man heller ingen nytte av rentefradrag, da skatten ikke kan bli lavere enn null. 
- Får du pensjon fra utlandet? Som regel er ikke det forhåndsutfylt i skattemeldingen, med unntak av enkelte pensjoner fra Sverige og Danmark. Du må selv føre opp din utenlandske pensjon. Hvis du har betalt skatt på pensjonen til utlandet kan du få «kreditfradrag» som er et fradrag for skatten du har betalt i utlandet. Les mer om [hvordan du oppgir inntekt og formue i utlandet](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/utland/inntekt-og-formue-i-utlandet/inntekt-og-formue-i-utlandet/) i skattemeldingen på Skatteetatens nettsider. 

Bruk gjerne Skatteetatens [fradragsveileder](https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/fradragsveilederen/).  

Tekst 5 skatt - skattemelding

Skatt på hytteutleie

Skatt for pensjonister

Hvor kan du få pensjon fra?

Når kan du ta ut pensjon?

Regulering av pensjon

Minstepensjon og garantipensjon

Jobb ved siden av pensjon

Pensjonist om noen år?

Pensjon

## Informasjon om din egen pensjon
Hvor kan du få oversikt over egen pensjon?
- __[NAV](https://nav.no/pensjon)__ har pensjonskalkulator med dine registrerte inntekter (krever innlogging). 
Telefon: 55 55 33 34, hverdager kl. 09–15.
- __[Norsk Pensjon](https://norskpensjon.no)__ gir deg  oversikt over tjenestepensjoner og fripoliser (krever innlogging).
- __[Statens pensjonskasse (SPK)](https://spk.no)__ hvis du er medlem i ordningen. Telefon: 22 24 15 00, hverdager kl. 09–15.
 - __[KLP](https://klp.no)__ hvis du er medlem i ordningen.
Telefon: 55 54 85 00, hverdager kl. 08–16.

*Har du andre pensjonsleverandører, ta direkte kontakt med dem.*

Mer informasjon om pensjon

Uføretrygdedes rettigheter inkludert opptjening av alderspensjon.

Vi jobber for eldre og uføres levekår

Når du trenger langtidsopphold på sykehjem, går en stor del av inntekten din til å betale egenandel. Vi har laget en enkel kalkulator, viser deg detaljene i hvordan beregningen skjer, og gir deg verdifulle økonomi-tips.

Introtekst betaling sykehjem

Betaling sykehjem

I god tid før du eller noen i familien trenger langtidsplass på sykehjem, er det lurt å sjekke hva dette vil bety for økonomien. Mange synes utregningen av egenandel er komplisert. 

[Vi har derfor laget en kalkulator.
](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/sykehjemskalkulator) 

Forskrift om [egenandel](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1349) for kommunale helse- og omsorgstjenester beskriver hvordan egenandeler fastsettes. Kommunen kan for eksempel ikke kreve mer i egenbetaling for en sykehjemsplass enn det koster å drive den.

## Slik settes beregningsgrunnlaget 
For å regne ut hva du må betale for en langtidsplass, fastsetter kommunen først et __beregningsgrunnlag__ basert på din inntekt minus eventuelle fradrag du har krav på. 

Kommunen har rett til å få opplysninger om din inntekt for å gjøre denne beregningen. 

### Inntekt
Dette regnes som inntekt: 
- Pensjon
- Arbeidsinntekt
- Næringsinntekt
- Leieinntekter
- Renter og eventuell annen avkastning på formue
- Aksjeutbytte

Dette regnes IKKE som inntekt:
- Selve formuen brukes ikke i beregning av inntekt
- Gevinst på salg av aksjer, aksjefond eller eiendom skal heller ikke regnes med

### Fradrag
Når ditt beregningsgrunnlag skal avgjøres, kan dette trekkes fra:  
- Skatt
- Gjeldsrenter
- Dersom du har hjemmeboende ektefelle eller samboer, kan du få ytterligere fradrag, beskrevet lenger ned. 
- Normalt får du ikke trukket fra formuesskatt, men kommunen *kan* gjøre det ut fra en skjønnsmessig vurdering. 

### Hva med utgifter til egen bolig?  
Noen kommuner gir fradrag i egenandelsbetalingen for boutgifter du har til egen bolig hjemme. Dette gjelder da i en begrenset periode fra du flytter til sykehjemmet, for eksempel i inntil 6 måneder. 

Sjekk med din kommune om de gir slikt fradrag, og hvilke vilkår som gjelder for dette. 

Tekst 1 - Betaling sykehjem

Bilde bolig 

## Beregning av egenandel for 2024
Når ditt beregningsgrunnlag er funnet ved å ta inntekt minus fradrag (over), kan egenandelen regnes ut. 

Utregningen er delt i to, og resultatet legges deretter sammen.

### Del 1: Kr 84 188 av de første 122 250
- Beregningen tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp (= 1 G, som er 122 250 kr). 
- Du får trekke fra et fribeløp på 10 000 kroner. 
- Da står du igjen med 112 250, som du må betale 75 prosent av. 
- 75 prosent tilsvarer kr 84 188 per år, eller kr 7016 per måned.  

OBS. Dersom du får dobbeltrom på sykehjemmet uten selv å ønske dette, skal fribeløpet være høyere; 48 300 kroner.

### Del 2: 85 prosent av resten   
- For den delen av beregningsgrunnlaget som er over 1 G, betaler du 85 prosent.

Vi gir deg regneeksempler lenger ned.

### Du skal ha minst kr 38 063 til overs 
Egenandelen du betaler, skal ikke være høyere enn at du har minst 25 prosent av 1 G (30 563 kroner) til eget bruk, i tillegg til fordelen av fribeløpet, som er 7500 kroner i 2024. 

Det vil si at du skal ha minst 38 063 kroner til overs til eget bruk pr. år når egenandelen er betalt. Det tilsvarer 3172 kroner pr. måned.

Tekst 1 B - betaling sykehjem

## Regneeksempel: Kari, enslig
Kari har en pensjon på 350 000 kroner før skatt. 

Pensjonen består av 300 000 kroner fra folketrygden og 50 000 kroner i tjenestepensjon. 

Kari har også renteinntekter på 20 000 kroner.

Hun betaler 45 000 kroner i skatt. 

Beregning Kari

### Utregning av beregningsgrunnlag
- Pensjon: 350 000 kroner 
- Renteinntekter: 20 000 kroner 
- Skatt: – 45 000 kroner 

Karis beregningsgrunnlag blir 325 000 kroner (350 000 + 20 000 - 45 000)

### Utregning av egenandel 
Del 1: 
- 84 188 kroner (av de første 122 250 kronene av pensjonen)

Del 2: 
- Kari har 200 750 kroner i inntekt utover de første 122 250 kronene (325 000 – 122 250 = 200 750). 
- Av dette beløpet tar kommunen 85 prosent, det vil si: 200 750 x 0,85 = 172 338 kroner

### Karis egenandel
Når del 1 og del 2 legges sammen, får vi 84 188 kroner + 172 338 kroner = 256 526 kroner. 

Dermed skal Kari betale egenandel på 256 526 kroner pr. år.
Det tilsvarer 21 377 pr. måned.

Tekst 2 - betaling på sykehjem

Bilde sykehjem betaling

## Når ektefelle eller samboer fortsatt bor hjemme
Det kan bli krevende for ektefellen eller samboeren som bor igjen hjemme å håndtere kostnadene som tidligere ble delt på to. Man kan imidlertid få noe høyere pensjon når man bor hver for seg. Det gis også enkelte fradrag i prisen for sykehjemsplass hvis man har ektefelle eller samboer som bor igjen hjemme. 

Hovedprinsippet er at den som bor igjen hjemme ikke skal komme dårligere ut økonomisk enn dersom vedkommende ble enke eller enkemann. 

I praksis kan man imidlertid komme noe dårligere ut, siden det ikke tas hensyn til hvilke etterlattepensjoner man eventuelt ville mottatt fra private eller offentlige tjenestepensjonsordninger. Det tas kun hensyn til hva den hjemmeboende eventuelt ville fått i økte ytelser fra folketrygden, dersom ektefellen hadde gått bort. 

### 1. Høyere pensjon
Dersom du har ektefelle eller samboer, og en av dere trenger langtidsopphold på sykehjem, får begge beregnet pensjon som om dere bor alene. 

For de fleste betyr det at pensjonen blir noe høyere.

### 2. Lavere egenandel
Dersom samboer eller ektefelle fortsatt skal bo hjemme, kan du få noen ekstra fradrag, slik at egenandelen for sykehjemsplassen blir lavere. 

#### "Tenkt etterlattepensjon"
For det første gis det fradrag i beregningsgrunnlaget tilsvarende en «tenkt etterlattepensjon». Dette vil si at man trekker fra et beløp som tilsvarer de ekstra ytelsene ektefelle og eventuelle barn under 18 år ville fått fra folketrygden, dersom sykehjemsbeboeren var død. Dette kan for eksempel være økt pensjon.

Kommunen beregner den tenkte etterlatte-ytelsen etter det *beste* av følgende alternativ, ifølge Helsedirektoratet: 

Alternativ 1. Summen av: 
- Grunnpensjon
- 55 prosent av hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon
- 55 prosent av beboers tilleggspensjon

Alternativ 2. Summen av: 
- Grunnpensjon
- Hjemmeboende ektefelles tilleggspensjon

Alternativ 3: 
- Grunnpensjon
- Særtillegg eller pensjonstillegg

#### 50 prosent fradrag av andre pensjoner
Det skal også gis fradrag for 50 prosent av sykehjembeboerens andre offentlige og private pensjoner. 

Se mer i regneeksempelet under.

Tekst 3 - egenandel sykehjem

## Regneeksempel: Kari er gift, og mannen bor igjen hjemme

Kari har pensjon på 350 000 kroner før skatt. 

Pensjonen består av kr 300 000 fra folketrygden og kr 50 000 i tjenestepensjon. 

Kari har renteinntekter på 20 000 kroner. 

Hun betaler 45 000 kroner i skatt. 

Ektemannen Per ville fått et gjenlevendetillegg på 20 000 kroner dersom Kari ikke lenger levde. 

Beregning - samboer eller ektefelle

### Utregning av beregningsgrunnlag
- Pensjon:	350 000 kroner
- Renteinntekter: 20 000 kroner (Tips! Ektefeller kan fritt flytte renteinntekter mellom seg når skatteoppgjøret skal foretas. Disse renteinntektene kunne altså vært flyttet til Per, og dermed blitt unntatt fra beregningsgrunnlaget.)
- Skatt:	- 45 000 kroner
- Fradrag for 50 prosent av tjenestepensjon: - 25 000 kroner. 
- Fradrag for tenkt etterlattepensjon til hjemmeboende:	- 20 000 kroner

Karis beregningsgrunnlag blir 280 000 kroner (350 000 + 20 000 - 45 000 - 25 000 - 20 000)

### Utregning av egenandel
Del 1:
- 84 188 kroner (av de første 122 250 kronene av pensjonen)

Del 2:
- Kari har 157 750 kroner i inntekt utover de første 122 250 kronene (280 000 – 122 250 = 157 750).
- Av disse 157 750 kronene tar kommunen 85 prosent, det vil si: 157 750 x 0,85 = 134 088 kroner

### Karis egenandel
Når del 1 og del 2 legges sammen, får vi 84 188 kroner + 134 088 kroner = 218 276 kroner.

Dermed skal Kari betale egenandel på 218 276 kroner pr. år.

Det tilsvarer 18 190 kroner pr. måned.

Tekst 4 - betaling sykehjem

## Etteroppgjør 
Ettersom egenbetalingen for sykehjem beregnes etter inntekten din, kan beløpet bli beregnet på nytt dersom inntekten endrer seg i løpet av året. 

Dette kalles etteroppgjør, og betyr at kommunen beregner om du har betalt riktig egenandel for fjoråret, eller for mye eller for lite. Dette skjer når året er over og skatteoppgjøret er fullført.  

Tekst 4B - betaling sykehjem Etteroppgjør

Bilde betaling sykehjem

## Økonomi-tips 
Egenandel for en sykehjemsplass utgjør en stor kostnad for den det gjelder, og økonomien kan også bli utfordrende for ektefelle eller samboer som eventuelt blir boende hjemme. 

Kanskje vil du nå vurdere om boligen skal selges eller ikke. Vi anbefaler deg å planlegge økonomien så godt som mulig. Da unngår du også å betale høyere egenandel enn nødvendig for sykehjemsplassen.

Vurder følgende:

### 1. Flytt renter mellom ektefeller 
Kan noen inntekter eller fradrag overføres til ektefelle eller andre? Ektefeller har lov til å fritt flytte renteinntekter og gjeldsrenter seg mellom, gjennom å endre skattemeldingene.

Hvis en av dere trenger langtidsplass på sykehjem, kan det være lurt å flytte renteinntekter til den som bor hjemme, mens gjeldsrenter føres på den som bor på sykehjem. Dette gjøres året etter beboeren har bodd på sykehjem, ved at renteinntektene eller gjeldsrentene endres i skattemeldingene for begge ektefeller.

OBS! Kommuner har ulik praksis. Mens de aller fleste kommunene bruker opplysningene om renteinntekter slik de fremkommer av skatteoppgjøret, er det noen kommuner som uansett bruker ekteparets samlede renteinntekter og deler dette på to, slik at beboeren uansett får lagt til halvparten av renteinntektene når egenandelen skal beregnes. Det er derfor ikke i alle kommuner det vil ha noen hensikt å flytte renteinntekter eller gjeldsrenter mellom ektefeller.

### 2. Leieinntekt for egen bolig
Hvis du flytter på sykehjem, og leier ut din egen bolig, vil leieinntektene telle som inntekt, og egenandelen for sykehjemsplassen vil øke. 

Det er derfor en fordel at noen andre får utleieinntekten. Hvis ikke blir det lite gunstig å leie ut. Før boligen eventuelt leies ut, bør du derfor vurdere om du vil overføre den til barn eller andre arvinger. For mange vil det også være naturlig å vurdere om boligen nå skal selges eller ikke.

### 3. Salg eller overføring av bolig 
Vurderer du å selge eller overføre boligen til arvinger? Når en selveierbolig overføres til arvinger, må det betales dokumentavgift på 2,5 prosent av boligens markedsverdi. Det finnes imidlertid unntak: Ved overføring til ektefelle er det ingen dokumentavgift. 

Det betales ikke dokumentavgift ved overføring av en bolig i forbindelse med et dødsfall, så lenge eiendommen går til lovbestemte arvinger. Dersom overføringen skjer som forskudd på arv, må man derimot betale dokumentavgiften. 

Hvis boligen er en andelsleilighet i et borettslag, er det ikke dokumentavgift. (kilde: kartverket.no). 

Hvis du vurderer å selge, så husk også på skattereglene ved boligsalg. Hovedregelen er at en eventuell gevinst på salg av en bolig kun er skattefritt hvis selger har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene.

Tekst 5 - betaling sykehjem Økonomitips

Betaling på sykehjem

Hva innebærer det å være uføretrygdet, og hvilke rettigheter har du? Vi gir deg informasjon om hvordan uføretrygd påvirker din økonomi, og hva som skjer når du nærmer deg pensjonsalder.

Intro tekst Uføretrygd rettigheter

Bilde uføretrygd

## Hva er uføretrygd? 
Uføretrygd utbetales fra NAV, for å sikre inntekt til deg som har fått arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade.  

Uføretrygd skal gi deg økonomisk trygghet, men innebærer ofte lavere inntekt enn tidligere. Det er derfor lurt å sette seg godt inn i hva du har rett på, og hvordan dette kan påvirke hverdagen din. 

[Les mer om regelverket på NAV.no ](https://www.nav.no/uforetrygd)

## Hvor mye får du? 
NAV bruker inntekten din de siste årene før du ble syk eller skadet når de beregner uføretrygden din. 

Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittet av inntekten din i de tre beste av de fem siste årene før du ble syk eller skadet. Inntekt fra tidligere år blir oppjustert til dagens verdi. Uføretrygden skattes på samme måte som lønn.  

Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med når NAV beregner uføretrygd. Det tilsvarer i dag 780 960 kroner (per 1. mai 2025). Det betyr at uføretrygd maksimalt kan bli 515 434 kroner. 

I tillegg har du mulighet til å få uførepensjon gjennom tjenestepensjonsordningen som også gir dekning for lønn over 6 G, inntil 12 G. Dette gjelder dersom du er omfattet av ordningen, som blant annet gjelder ansatte i offentlig sektor. 

Hvis du ikke har full trygdetid, kan uføretrygden bli redusert. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis du ikke har bodd i Norge hele livet. Du må som hovedregel ha vært medlem av folketrygden de siste fem årene før du ble syk eller skadet for å få uføretrygd. 

Tekst 1 uføre

Kravene til nedsatt inntektsevne

## Forskjellen mellom uføretrygd og uførepensjon 
Uføretrygd utbetales fra folketrygden (NAV). I tillegg kan du ha rett til uførepensjon gjennom arbeidsgivers tjenestepensjonsordning. 

Selv om uføregraden din er for lav til å gi rett til uføretrygd, kan du få uførepensjon fra tjenestepensjonen. Du kan også ha opptjent rett til uførepensjon fra tidligere arbeidsgivere. 

## Hvordan øker uføretrygden? 
Uføretrygden øker én gang i året, med virkning fra 1. mai. Økningen følger folketrygdens grunnbeløp, som justeres etter den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge. 

I 2025 ble uføretrygden økt med 4,94 prosent fra 1. mai. 

## Overgang til alderspensjon
- Dersom du mottar 100 % uføretrygd, får du automatisk alderspensjon når du når blir 67 år. 
- Dersom du mottar delvis uføretrygd, får du automatisk alderspensjon kun tilsvarende din uføregrad. Ønsker du å ta ut full alderspensjon, må du selv søke om dette hos NAV.  
- Hvis du har delvis uføretrygd og er over 62 år, kan du kombinere denne med delvis alderspensjon fra folketrygden før 67 år, gitt at du fyller vilkårene for uttak før 67 år. Uføregraden og uttaket av alderspensjon fra folketrygden kan ikke samlet overstige 100 prosent.  

Tekst 2 uføre

## Opptjening av alderspensjon 
Når du får uføretrygd, tjener du fortsatt opp rett til alderspensjon som om du var i jobb, men bare fram til en viss alder. Som hovedregel blir pensjonsopptjeningen basert på den gjennomsnittlige inntekten i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Denne gjennomsnittlige inntekten legges til grunn i opptjeningen av alderspensjon, og ikke selve uføretrygden.  

Hvordan og hvor lenge du tjener opp alderspensjon avhenger av hvilket år du er født. Dette skyldes at pensjonssystemet er i endring.  

Uføretrygdede som er født i 1963 eller tidligere går fra å motta uføretrygd til alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. De som er født i 1964 og senere skal ha overgang fra uføretrygd til alderspensjon fra en gradvis høyere alder, i takt med økt levealder. 

Tekst 3 uføre

Uføres alderspensjon

## Pensjonsforliket i 2024 ga bedre alderspensjon 
Med pensjonsreformen i 2011 ble det innført levealdersjustering. Det innebærer at pensjonen ved en gitt alder, for eksempel 67 år, blir lavere når forventede levealderen i befolkningen øker. For å få like høy pensjon som tidligere årskull, må man derfor stå lenger i arbeid – noe som ikke er mulig for arbeidsuføre. 

Med fast overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år har levealdersjusteringen skapt særlige utfordringer for uføretrygdede, ettersom pensjonen gradvis blir lavere jo yngre årskullene er. Opprinnelig ble bare de født i 1944–1953 delvis skjermet for levealdersjusteringen gjennom et eget «skjermingstillegg». 

I februar 2024 inngikk Stortinget et pensjonsforlik, som reduserer konsekvensene av levealdersjusteringen for arbeidsuføre, også for årskullene født i 1954 og senere. Målet er at deres alderspensjon skal utvikle seg på linje med pensjonsnivået til yrkesaktive. 

__Dette er de viktigste endringene for uføretrygdede:__  

- Pensjonsopptjeningen for uføretrygdede født i 1963 og senere skal utvides med 3 år, slik at man tjener opp pensjon som om man står i arbeid til og med det året man fyller 64 år. Det vil også gjelde overgangskullene 1954-1962, for den delen av deres pensjon som beregnes etter nye regler. Dette blir antagelig innført fra 2027. 
- 1963-kullet er det siste årskullet som mottar uføretrygd frem til 67 år. Alderen for overgang fra uføretrygd til alderspensjon skal gradvis øke fra og med 1964-kullet, slik at yngre årskull vil få uføretrygd noe lenger før de går over til å motta pensjon.  
- Uføretrygdede født før 1954 har blitt delvis skjermet for levealdersjusteringen av pensjon. Som del av pensjonsforliket ble det bestemt at de som er født i 1954-1962 også skal skjermes delvis for levealdersjusteringen av pensjonen. Dette er innført fra 1. januar 2025. Skjermingen gis som et skjermingstillegg på 2,52 prosent for den delen av alderspensjonen som er opptjent etter gammelt regelverk. For 1954-kullet utgjør tillegget i gjennomsnitt 6 000 kroner i året per person. For de yngre årskullene fra 1955 til 1962 reduseres skjermingstillegget gradvis med én tidel per årskull, i takt med at en større del av pensjonen er beregnet etter «nye» regler.  
- Satsene for garantipensjon gis bedre oppregulering. Tidligere har garantipensjon blitt regulert i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men skal fremover oppreguleres i takt med lønnsveksten. Dette blir antagelig innført fra 2027. Endringen vil gi høyere pensjon for mange, både uføre og ikke-uføre, da mange vil ha en pensjon beregnet delvis med garantipensjon. Endringen får kun effekt for dem som ikke har nådd pensjonsalder, siden pensjon etter uttak fremdeles skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.   

Tekst 4 - uføre

Uføretrygd – dine rettigheter 

### Er det ditt første år som pensjonist? Ønsker å flytte til en billigere bolig? Eller du er blitt enke eller enkemann? 

### Når livssituasjonen endrer seg, er det ekstra viktig å se på balansen mellom inntekter og utgifter.  

Ta en status på privatøkonomien

De siste årene har vært vanskelige for mange, med økte priser, kostbar strøm og høye renter på lån. Kanskje blir det bedre fremover. Men uansett er det alltid klokt å se på sin egen privatøkonomi. 

Vi anbefaler deg å sette opp en status for privatøkonomien, der du fører opp både inntekter, faste og mer variable utgifter. Med et budsjett for hver måned og deretter regnskap, får du en god oversikt over situasjonen. 

[Vi har laget et PDF-dokument du kan skrive ut og fylle inn i.](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1lIPjnSudhkR8HT0LHMqw5/c02e04dbdb284f5189e9d92c3949e863/Colorful_Clean_Rainbow_Monthly_Budget_Tracker_Finance_Planner__1_.pdf)

## Syv gode råd
### 1. Før et nøye regnskap
Mange bruker nemlig penger annerledes enn de tror. Du kan gjerne gå underskudd av og til, men på årsbasis bør du gå i balanse, eller med overskudd. Ellers er det lett å få problemer med privatøkonomien. Når det gjelder faste utgifter, er ikke de så lett å gjøre noe med, hvis du da ikke velger å flytte til en rimeligere bolig. 

### 2. Inntekter
Er det mulig å øke inntektene? Ta en ekstrajobb, uten at det går ut over pensjonen din?

### 3. Matinnkjøp
Er du en fornuftig mat-innkjøper? Skriv handleliste, og følg den. Er det ulike priser på samme produkt i butikken. Velg det rimeligste. Følg med på tilbud, kjøp til lavere pris og legg varer i fryseren.

### 4. Lån og rente
Har du lån? Sjekk på [finansportalen.no](https://www.forbrukerradet.no/finansportalen/) at du har en gunstig rente. Hvis ikke, ta det opp med banken og si at du vurderer å flytte til en billigere bank. 
NB. Hvis Norges Bank nå senker renten sin til bankene, pass på å kreve rentenedsettelse så raskt som mulig på lånet ditt.

### 5. Forsikringer
Sjekk forsikringene dine. Forsikringsbehovet endres gjennom livet. Sjekk om du kan kutte ut noen forsikringer. Les vilkårene. Kanskje skal du ha høyere egenandeler? Be om tilbud fra andre selskaper. Prut.

### 6. Sparing i bank eller bolig
Få mer ut av sparepengene. Det er alltid smart å spare noen kroner – så sant du har mulighet til det. De fleste sparer i bank eller bolig. Bolig har vært en veldig god spareform for Kari og Ola de siste årene. Særlig hvis de bor i tettstedene. Hvis du har behov for det, kan du låne opp på boligen din for å få mer penger i det daglige.

Det er også godt å ha en del penger stående i banken til å dekke daglige og uforutsette utgifter. Det er mulig å få litt renter på disse pengene, hvis du har noen penger på en sparekonto. Sjekk på finansportalen.no hvilke renter banken kan tilby. 

### 7. Aksjefond
Har du et tidsperspektiv på sparingen på fem – ti år og ønsker høyere avkastning enn i banken, kan du vurdere å spare i aksjefond. Aksjemarkedet har gitt høy avkastning de siste årene. Derfor bør du vurdere det som et alternativ. 

Men som du sikkert vet er det risiko forbundet med sparing i aksjer. Aksjene kan både stige og falle mye i verdi. Derfor bør du ikke sette mer penger i aksjer, enn at du kan se verdiene krympe i en periode. Du bør sette penger i aksjefond fremfor i enkeltaksjer, da sprer du risikoen bedre. I et langt tidsperspektiv vil du normalt få høyere avkastning på å ha penger i aksjefond, fremfor å ha pengene i banken. 

Den beste måten å spare i aksjefond på, er å spare et bestemt beløp hver måned. Da får du med deg bunnene og toppene i markedet. Ha aksjefondsandelen i en aksjesparekonto – ASK. Da utsetter du skatten ved eventuelt salg av fondene med gevinst, til du tar ut gevinsten. Snakk med banken om det. Ikke vær redd for å ta ut pengene etter en stund, hvis du ønsker å bruke dem på noe spesielt og hyggelig.

Tekst privatøkonomi

Bilde av budsjett

[Prøv vår mal for privatøkonomisk budsjett og regnskap (PDF)](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1lIPjnSudhkR8HT0LHMqw5/c02e04dbdb284f5189e9d92c3949e863/Colorful_Clean_Rainbow_Monthly_Budget_Tracker_Finance_Planner__1_.pdf)

[Mer om din økonomi](https://www.pensjonistforbundet.no/din-okonomi)

Tekst privatøkonomi nederst

Gå gjennom din egen økonomi

### Prøv vår kalkulator som hjelper deg å regne ut egenandelen for langtidsplass på sykehjem. Kalkulatoren gjelder enslig person. 

[Les mer om regler og beregningsmåte her.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/betaling-pa-sykehjem)

Sykehjemskalkulator

Sykehjemskalkulator 2023, 2024 og 2025

Ser du ikke kalkulatoren? Prøv å oppdatere siden, eller [gå til kalkulatoren her](https://form.jotform.com/243302199445356).

Åpner ikke kalkulatoren seg?

Sykehjemskalkulator 

Bilforsikring, råd og tips

Reiseforsikring, råd og tips

Hus- og innboforsikring, råd og tips

Bilde forsikring

Dine forsikringer

## Er du overforsikret?
Mange endrer livssituasjon med jevne mellomrom. Da er det viktig å tilpasse forsikringene til dette. Les vilkårene for forsikringene du har. 

- Er det noen __unødvendige forsikringer__ du kan kutte ut? 
- __Helårs reiseforsikring__ er normalt billigst hvis du reiser en del. Husk at du ikke bør reise til utlandet uten reiseforsikring!
- Bruker du __kredittkort__, sjekk hvilke forsikringer de dekker, så du unngår å være dobbelt forsikret.
- Undersøk om du er forsikret __gjennom jobben__ hvis du fortsatt jobber, eller om det finnes kollektive ordninger gjennom fagforeninger som er billigere. Dette gjelder særlig hjemforsikringer, uføreforsikringer, gjeldsforsikring osv.
- Mange får tilbud om __ekstraforsikringer__ når du kjøper ny PC, mobiltelefon eller annet utstyr. Dette kan være ganske dyre forsikringer, som kan være unødvendige. Mange er så godt forsikret gjennom hjemforsikringer, at det er unødvendig. De som selger forsikringene, tjener normalt godt på å selge dem til deg.

## Sjekk priser en gang i året
En gang i året kan du legge forsikringene dine ut på anbud. Be om tilbud fra flere forsikringsselskaper. Kanskje vil du spare mye på å bytte. 

- Send alle forsikringene dine ut på anbud, per epost eller i et brev til tre-fire forsikringsselskaper en gang i året. Be om __pristilbud__.  
- Kontakt de selskapene som har de beste og billigste forsikringene – etter ditt behov. Det er viktig å lese den __lille skriften__ om forsikringsdekningen, slik at det er sammenlignbare forsikringer.  
- __Regn på hva som lønner seg.__ Kanskje bør du bruke flere selskaper til ulike forsikringer. Et forsikringsselskap kan ha best bilforsikring, en villa osv. Husk at det også gis rabatter hvis du samler alle forsikringer i ett selskap. 
- Er du medlem i en __fagforening eller organisasjon__, kan du kanskje få rimeligere forsikringer gjennom disse. 
- Når du vet hvem du skal velge, forsøk å __prute enda mer__. 
- Selskapene gir ofte en __startrabatt__ for å få deg som ny kunde. Forsøk å få den. Når denne rabatten etter hvert forsvinner, ta en ny runde med selskapene.


Tekst 1 forsikringer - sjekk priser

Hvor kan du få pensjon fra, og når? Pensjonskalkulator, minstepensjon, trygdeoppgjør.

Rettigheter for deg som er arbeidsufør, opptjening av alderspensjon. 

Uføretrygd

Hva koster langtidsopphold på sykehjem? Utregning og kalkulator.

Skatt på pensjon, minstepensjon, fradrag, skattekort, hytteutleie.

Skatt

Lån, sparing, kausjon, kredittkort, bonuskort, pruting.

Bank, kort, lån og sparing

Forsikringer er viktig, men kan være kostbart. Les våre råd og tips.