Trygdeoppgjøret 2024: Vi ber Stortinget gi kronetillegg
Arbeids- og sosialministeren la i dag fram resultatet av årets trygdeoppgjør. Økningen blir 2,76 prosent fra 1. mai, og 4,58 prosent på årsbasis. Vi ber Stortinget bevilge ekstra midler over statsbudsjettet , for å sikre pensjonister og uføre med lav og middels inntekt en bedre inntektsutvikling.
Arbeids- og sosialminister Tonje Brenna diskuterer årets trygdeoppgjør med Pensjonistforbundets Jan Davidsen. Forbundet jobber for en mer sosial profil, og ber nå om kronetillegg over statsbudsjettet, til de med lav og middels inntekt.
Publisert 23. mai 2024, kl. 08:45
Sist redigert 23. mai 2024, kl. 12:17
– Et kronetillegg vil gi oppgjøret en sosial profil som er nødvendig, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.
– Vi mener etterlatte alderspensjonister må få oppregulert hele pensjonen sin. Fra 2024 blir ikke lenger det såkalte gjenlevendetillegget oppregulert. Det er en helt urimelig innstramming som reduserer kjøpekraften først og fremst til aleneboende enker, sier Davidsen.
Se liveopptak med Jan Davidsens kommentarer her.
Norge mangler ikke penger
– Ingen bør leve med en pensjon eller trygd som er under fattigdomsgrensen. Politikerne må ta ansvar, sier Davidsen. Norge har et pensjonsfond som ved nyttår var på 15 761 milliarder kroner. Siden nyttår har det økt med ytterligere 2 000 milliarder, til 17 700 milliarder kroner (23. mai 2024). Vi har ikke mangel på penger.
Regjeringen har beregnet kostnaden av å løfte minstepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad over fattigdomsgrensen til 15,1 milliarder kroner. Til sammenligning brukes det i år 417,9 milliarder kroner fra oljefondet, noe som tilsvarer 2,66 prosent av fondets verdi. Hadde oljepengebruken økt med 15,1 milliarder kroner ville uttaket fra fondet vært på 2,75 prosent.
– Det er fremdeles godt innenfor handlingsregelen som sier at man over tid kan bruke 3 prosent av fondet årlig. Det er langt viktigere å prioritere at ingen er fattige, enn at det fondet skal være marginalt større, sier Jan Davidsen.
Også SAFO etterlyser sosial profil
– Oppgjøret sikrer en vekst, men det mangler en tydelig sosial profil som svarer ut de økonomiske utfordringene flere av SAFOs medlemmer møter ekstra hardt i en dyrtid, sier Tom Tvedt, leder for Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).
Han håper Stortinget nå kommer på banen for å sikre et mer rettferdig oppgjør.
– For de som har minst trenger vi flere virkemidler. For mange handler dette om livsløpsinntekt. De økonomiske levekårene blir stadig strammere, og uten en tydeligere sosial profil vil forskjellene fortsette å øke, sier han.
Så mye øker pensjonen
Trykk her for å lese mer om Pensjonistforbundets krav til trygdeoppgjøret i 2024.
Pensjonen øker med 2,76 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, med etterbetaling for mai måned. Trykk her for å bruke vår pensjonskalkulator og beregne økningen av din pensjon.
Veksten i pensjon er 4,58 prosent på årsbasis. Det vil si at den samlede utbetalingen til en pensjonist i 2024 er 4,58 prosent høyere enn i 2023, før skatt. Det er årsveksten på 4,58 prosent vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 3,9 prosent av regjeringen.
Kjøpekraften anslås styrket med 0,7 prosent i år.
For uføre øker uføretrygden med 4,56 prosent fra 1. mai. Årsveksten er 5,15 prosent. Kjøpekraften for uføre anslås styrket med 1,2 prosent i år. Trykk her for å bruke vår kalkulator og beregne økningen av din uføretrygd.
Hvordan bestemmes pensjonsøkningen?
Pensjon under utbetaling skal hvert år øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av Stortinget. Til grunn for årets oppgjør ligger en forventet lønnsvekst på 5,2 prosent, og prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av dette blir 4,55 prosent. Det skal i tillegg korrigeres for avviket mellom lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva Statistisk sentralbyrå har beregnet at lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. Dette avviket utgjør 0,03 prosentpoeng, slik at samlet årsvekst blir 4,58 prosent i 2024.
Det beregnes så hvor mye pensjonen må øke med fra 1. mai 2024 for at samlet pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn samlet pensjon i 2023. Økningen må være 2,76 prosent fra 1. mai for å oppnå dette. Årsaken til at den prosentvise økningen fra 1. mai er såpass lav, er at pensjonen i perioden januar til og med april 2024 lå 8,54 prosent høyere enn samme periode i fjor. Når pensjonen ligger 8,54 prosent høyere de fire første månedene av året, og deretter øker med 2,76 prosent fra 1. mai, ender pensjonen opp med å være 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.
