Publisert 19. nov. 2024, kl. 10:09
Sist redigert 19. nov. 2024, kl. 10:09
Ralph Høibakk konstaterer kontant at han jobber hver eneste dag med å begrense forfallet.
– Forfall er uunngåelig og innebærer å leve med at man blir en dårligere utgave av seg selv på mange områder. Samtidig er jeg overbevist om at jeg kan bidra til at forfallet ikke blir brattere enn nødvendig ved å være i aktivitet, drive mental trening og spise fornuftig. Det er en balansegang å leve med at jeg svekkes uten å bli nedstemt eller deprimert, sier han.
Blanding av lyst og plikt
Enten han er hjemme i Oslo eller på hytta i Hallingdal går Høibakk daglige turer med kona Torill og deres border collie Bonnie.
– Om vinteren går jeg på ski i Nordmarka. Selv om jeg blir fortere sliten nå enn da jeg var yngre, har jeg en forventing til meg selv om å ta i såpass at jeg får opp hjerte- og lungefrekvensen og blir ordentlig svett. For meg er trening en blanding av lyst og plikt – gleden etterpå er såpass sterk at jeg løfter meg selv over terskelen selv når jeg egentlig har mest lyst til å bli liggende på sofaen, sier han.
– Jeg er veldig heldig
Jevn aktivitet er mye bedre for helsa enn et kraftig skippertak nå og da, er Høibakk overbevist om.
– Finn aktiviteter du trives med og gjennomfør dem flere dager i uka. I tillegg til fysisk aktivitet tror jeg også at mental trening blir viktigere med alderen. Samvær og samtaler med andre, å lese bøker, løse kryssord eller spille sjakk er fine aktiviteter som hindrer oss i å dovne bort mentalt, påpeker han.
Høibakk leser selv blant annet Sissel Grans og Marcus Aurelius’ bøker relatert til aldringsprosessen.
– Jeg er veldig heldig som er 87 år og fortsatt sprek, men jeg vet jo at på et tidspunkt vil jeg være avfeldig. Jeg håper at jeg har flere gode år foran meg, og at jeg slipper en langvarig periode som grønnsak, sier han.
Å mestre farer
Ralph Høibakk ble født mellom fjellene på Rjukan, med Gaustatoppen som nabo.
– Da jeg vokste opp på 1940-tallet, var min barnehage skogen, dalsidene og elva. Da jeg gikk på gymnaset, bestemte en venn og jeg oss for å klatre Besseggen, som vi trodde var en bratt og vanskelig rute. Da jeg sto på toppen og så utover den storslagne naturen, var jeg litt skuffet, fordi opplevelsen ikke ga meg den mestringsfølelsen jeg forventet, forteller han.
Siden har fare vært Høibakks trofaste følgesvenn på klatreekspedisjonene.
– Klatringen handler om å håndtere utfordringene opp mot faregrensen, slik at jeg føler meg trygg, men samtidig vet at faren er der. Faremestring, kroppslig mestring og naturopplevelser har vært de tre kjerneelementene for meg, sier han.
Høibakk legger ikke lenger ut på farefulle ekspedisjoner i fjellet, men klatrer fremdeles flere ganger i uka på Myrens klatreverk i Oslo.
– Ved innendørs klatring er både faremomentet og naturopplevelsen skrelt vekk. Vi er en gjeng forhenværende klatrere med en gjennomsnittsalder som nærmer seg 80 år som kaller oss Geriatrisk klatrekompani og finner stor glede i å klatre sammen, sier han.
Alle deler av kroppen
Selv om klatring har vært Ralph Høibakks lidenskap siden ungdommen, har han sterk tro på at all form for fysisk aktivitet er positivt for å holde seg frisk lengst mulig.
– Et viktig poeng er å stimulere større deler av kroppen, slik du gjør med mange former for fritidsaktiviteter som svømming, tennis eller klatring. Det fine med fjellklatring er at du automatisk trener nesten alle deler av kroppen, inkludert hodet, fordi du må være konsentrert og lese naturen. I sjeldne tilfeller har jeg opplevd å være i en nesten meditativ tilstand hvor bevisstheten er tømt for alt annet, sier han.
Før Høibakk ble pensjonist, pleide han å ta seg en løpetur etter jobb.
– Terskelen var ofte høy, men etter ti minutter i bevegelse var kroppen full av endorfiner, og beveget seg lett, sier han.
Med alderen har søvnkvaliteten blitt dårligere, men Høibakk har et knep som gjør at han raskt faller i søvn.
– Jeg henter frem et minne fra en flott turopplevelse og spenner opp et indre lerret hvor jeg gjenopplever turen inntil jeg er på et rolig og behagelig sted i meg selv, og da sovner jeg igjen, forteller han.
Ralph Høibakks beste tips
- Finn en aktivitet du trives med, slik at du fortsetter over tid. Gjennomfør flere treningsøkter i uka, og sørg for å bevege så mye av kroppen som mulig.
- Press deg selv slik at du blir ordentlig sliten innimellom, for eksempel ved å gå raskt oppover bratte motbakker.
- Ikke glem at også hjernen trenger trening for ikke å dovne bort. Utfordre deg selv ved å lese en krevende bok, delta i en samtale eller spille sjakk for å stimulere dine mentale evner.
Ralph Høibakk
- Født 14. juli 1937 på Rjukan.
- Utdannet sivilingeniør fra NTH i 1962.
- Tok doktorgraden i anvendt matematikk ved Universitetet i Tromsø i 2017, 79 år gammel.
- Har vært administrerende direktør i Tandberg Data.
- Deltok i 1985 i den første norske ekspedisjonen som besteg Mount Everest.
- Var første nordmann til å fullføre «Seven summits», som går ut på å bestige det høyeste fjellet på hvert kontinent.
- Har skrevet bøkene «Mine fjelleventyr» og «Sydpolen på tvers: den Norske Sydpolekspedisjonen 1990».
Gift, to barn og to bonusbarn.
Denne artikkelen har stått på trykk i magasinet Pensjonisten. Medlemmer får bladet tilsendt hjem, og du kan lese alle utgaver av bladet digitalt ved å logge inn.