Instruktør Tor Åsmund Evjen mener klatring passer godt for seniorer. Selv er han 67.
Publisert 28. Oct 2025, kl. 12:15
Sist redigert 28. Oct 2025, kl. 12:15
Tekst og foto: Håvard Egge
– Det startet med to stykker for tre år siden, så tok det av. Nå er det over 30 seniorer som kommer hit for å klatre og leke seg, forteller klatreinstruktør Tor Åsmund Evjen, en stålfjær av en 67-åring.
Han leder seniorgruppa på Grip Leangen som møtes tirsdager og torsdager.
– Gruppa er åpen for alle rundt 60 og oppover. Eldstemann er 77, forteller Tor.
Stadig kommer det nye nysgjerrige til. De blir gjerne med på en økt, og så «gønner de på», som Tor sier det.
Ut av komfortsonen. – De nye er ofte i god form, men har som regel ikke klatret noe særlig. Flesteparten har faktisk høydeskrekk når de begynner her, men det får de fort kontroll over. Det fine med klatring er at det går oppover fra første forsøk, sier Tor.
Rent bokstavelig talt oppover, altså.
Han poengterer at klatring ikke er en ekstremsport.
– Det handler om bevegelse, moro og mestring. Å komme ut av komfortsonen uten at det er farlig.
Tor forteller at stort sett alle i seniorgruppa har en eller annen helseplage som må tas hensyn til.
– Om du for eksempel lider av benskjørhet, er det fornuftig å klatre med sikring. Da unngår man harde rykk eller støt ved et fall. Og fall skjer ganske ofte.
Men til tross for dette, er Tor sikker i sin sak: Klatring egner seg ypperlig for eldre.
– Her er det helse i hvert tak!
Det sosiale er naturligvis også viktig.
– Derfor har vi ikke én, men to kaffepauser.
Det sosiale er viktig, så gruppa tar faste kaffepauser.
Hver rute, enten det er i buldreveggen eller de høye veggene med sikring, har ulik vanskelighetsgrad. De er merket med forskjellige graderinger. Men ettersom rutene går på kryss og tvers, så klatrer alle sammen – uansett ferdighetsnivå.
– Klatring er også en intellektuell og mental øvelse. Man må hele tiden prøve å finne en rute som utfordrer. Da er det viktig å være analytisk. Og jo flinkere du blir og jo bedre teknikk du får, jo større utfordringer kan man begi seg ut på. Jeg tror de fleste som kommer hit opplever ny mestring hver gang de er her.
Tor mener mestringsfølelsen du får av å klatre kan være ekstra viktig for seniorer. Det er let å miste nettopp den følelsen når man blir eldre
– Her kan du stå på hodet igjen, stupe kråke og bli litt svimmel. Og når man har gjort det noen ganger, blir man ikke så svimmel lenger heller, sier han – og legger til:
– Selv har jeg satt meg som mål at jeg skal lære å stå på hendene.
Bitt av basillen. Tor begynte å klatre for ni år siden.
– Første gangen var jeg med eldstesønnen min for å se på. Jeg syntes det var kjempegøy og ble bitt av klatrebasillen, forteller han. Siden har Tor vært hekta. I dag klatrer han 15 til 20 timer i uka.
– Det er en fin aktivitet. Jeg tenker ikke på det som trening, jeg bare koser meg, forteller Tor, som er på klatresenteret fem dager i uka. Enten holder han på for seg selv, eller så har han kurs for ungdommer eller seniorgruppa.
Vokser på en økt. Anne Wishman (66) roper et lite «tjuhu!» i det hun fires ned fra veggen. Nede får hun en high five og gratulasjoner.
– Jeg har prøvd å klatre denne løypa en gang før. Da kom jeg ikke opp fordi jeg fikk høydeskrekk. Nå har det gått flere måneder, men så tenkte jeg at nå må jeg bare gjøre det, smiler Anne, og legger til:
– Og nå kom jeg opp, så jeg er veldig fornøyd!
Anne begynte å klatre for litt over ett år siden. Da hadde hun aldri prøvd det før.
– Jeg har alltid vært interessert i fjellklatring. De som klatrer opp Mount Everest har fascinert meg, så det har ikke stått på lysten. En dag jeg gikk søndagstur i området så jeg at de hadde seniorklatring her. Da bestemte jeg meg for å hive meg ut i det.
– Hvordan ble du tatt imot av gruppa?
– Åh, vet du, det er et helt fantastisk miljø. Det er en av hovedgrunnene til at jeg har fortsatt.
Anne forteller at hun opplever mestring hver gang hun klatrer.
– Jeg pleier å si at når jeg kommer hit er jeg 1.60 høy, men når jeg går herfra er jeg 1.62, sier hun med en hjertelig latter.
God stemning i gruppa, og god veiledning underveis.
Stig Lien (72) reiser hit med buss fra Stjørdal for å klatre. Han klatret en del i ungdommen og studietiden, men sluttet da han fikk barn og ble familiefar.
– Men så ble sønnen min så ivrig på klatring. Han har tatt meg med ut en del, og så fant jeg dette tilbudet.
Stig synes klatring er kjempefin trening.
– Det er veldig allsidig. Du trener styrke og bevegelighet og får mentale utfordringer. I tillegg er det en kjempefin gjeng med godt humør. Når du kommer opp en rute du har jobbet litt med og endelig får til, så er det gjerne full jubel. Jeg må innrømme at det er kjempeartig. Da blir jeg som en liten unge som får til noe for første gang. Det tror jeg er sunt.
– Føler du deg trygg når du klatrer?
– Det er veldig liten risiko når du bruker tau. Og det er tjukke madrasser under buldreveggen. Det eneste jeg har opplevd er å skrape meg litt mot veggen. Mer alvorlig enn det er det ikke, smiler Stig.
Vil du se instruktør Tor i aksjon i klatreveggen? Se video under:
