Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet skal møte regjeringen fire ganger for å snakke om statsbudsjettet 2027. Overleveringen ble gjort på det første av disse, og vil bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Rapporten samler statistikk fra flere kilder og belyser utviklingen i pensjonisters økonomi, kjøpekraft, skatt, bolig og tilgang til sykehjemsplasser.

Pensjonisters levekår 2025.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

## Økt kjøpekraft siste tre år

Rapporten viser at pensjon fra folketrygden i 2025 får en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent. De siste tre årene har pensjonene fått økt kjøpekraft med 1,1 prosent i snitt per år.

Over en 10-årsperiode, har imidlertid pensjonister fått redusert kjøpekraft, og hatt en klart svakere inntektsutvikling enn yrkesaktive. 

## Fripoliser betydelig svekket

Pensjonistenes inntekter utvikler seg ulikt avhengig av pensjonstype, og hvordan disse reguleres eller oppjusteres. Mens alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon reguleres likt, er inntektsutviklingen i privat sektor mer uforutsigbar, ettersom tjenestepensjonene i større grad avhenger av avkastning.

Fripoliser har opplevd en betydelig svekkelse i kjøpekraft de siste årene.

I tillegg har etterlatte som mottar gjenlevendetillegg fått en svakere utvikling, fordi tillegget fra 2024 ikke lenger oppreguleres. 

## Minstepensjon under fattigdomsgrensen

Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 6 000 kroner fra mai 2025, men minstepensjonen ligger fortsatt rundt 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Andelen aleneboende minstepensjonister under fattigdomsgrensen har gått litt ned de siste årene, men gruppen er fortsatt svært utsatt, og rundt 7 av 10 har en inntekt under fattigdomsgrensen.  

Kjønnsforskjellene i pensjon består. Kvinner mottar i snitt nesten 4 000 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra folketrygden enn menn, og langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister. 

## Andelen med gjeld øker

Rapporten peker også på at andelen pensjonister med gjeld har økt gradvis over mange år. Hele 66 prosent av personer over 67 år hadde gjeld i 2023, med et gjennomsnitt på om lag 600 000 kroner.

Gjelden er ujevnt fordelt, slik at mange har relativt lav gjeld, mens andre har flere millioner kroner. Dette gjør at enkelte pensjonister er sårbare for høye renter. 

## Ikke nok sykehjemsplasser

Når det gjelder omsorgstilbudet, har andelen eldre over 80 år med institusjonsplass gått ned, samtidig som antallet personer i denne aldersgruppen øker kraftig. Fra 2024 til 2025 økte antall personer over 80 år med 14 000, mens antall sykehjemsplasser kun økte med 90.

1 av 10 personer over 80 år hadde opphold på helseinstitusjon i 2024. 

## Vil fortsette dialogen

Pensjonistforbundet vil bruke funnene i rapporten til å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan pensjonistenes levekår kan styrkes. Rapporten viser at selv om utviklingen på enkelte områder er positiv, er det samtidig utfordringer knyttet til fattigdom, ulikhet, gjeldsbelastning og tilgang på nødvendige omsorgstjenester. 

[Les mer om vårt arbeid for pensjonister og uføres levekår.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/eldre-og-ufores-levekar)

Sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet presenterte resultatene i rapporten. 

Sindre Farstad

Ny rapport om pensjonisters levekår 

Ved forrige stortingsvalg stemte hele 85 prosent av de stemmeberettigede mellom 67 og 79 år. Pensjonister opp til 80 år er dermed de som bruker stemmeretten sin aller mest i Norge.

Dette tallet er Pensjonistens redaktør Ingunn Solli godt fornøyd med, og hun håper det blir minst like høyt denne gangen.

## Les svarene

I Pensjonisten nr. 5/25 kan du lese intervjuene der partitoppene svarer på viktige spørsmål som angår eldre.

Alle medlemmer i Pensjonistforbundet får bladet tilsendt hjem. Her kan du også lese intervjuene digitalt.

Alle partier som i dag er representert på Stortinget, ble spurt. Vi fikk dessverre ikke noe svar fra Venstre, som derfor ikke er med.

*   [Ap: Jens Stoltenberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/med-far-som-forbilde)
*   [FrP: Sylvi Listhaug](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-alderismen-til-livs)
*   [Høyre: Erna Solberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-satse-p%C3%A5-eldreressursen)
*   [KrF: Dag-Inge Ulstein](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/livshjelp-fremfor-d%C3%B8dshjelp)
*   [MDG: Arild Hermstad](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/et-mer-mangfoldig-samfunn)
*   [Rødt: Marie Sneve Martinussen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mot-fattigdom-og-ulikhet)
*   [Sp: Trygve Slagsvold Vedum](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hyller-eldreb%C3%B8lgen)
*   [SV: Kirsti Bergstø](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mennesket-i-sentrum)

Les politikernes svar om eldre

## Når og hvor kan du stemme?
*   **Forhåndsstemming:** 11. august–5. september. **Du kan forhåndsstemme i** hvilken som helst kommune**.** 
*   **Valgdagen:** Mandag 8. september (mange kommuner har også åpent søndag 7. september). 
*   **Stemme fra eget hjem:** Ved sykdom eller uførhet kan du søke om å stemme hjemme. Fristen for å melde ifra om det er **torsdag 4. september** kl. 12.00**.** Ta kontakt med kommunen – muntlig henvendelse holder. 
*   **Finn ditt valglokale, åpningstider og annen info på** [**valg.no**](https://www.valg.no/). 

## Husk legitimasjon
*   **Husk legitimasjon:** Du trenger bare [gyldig legitimasjon](https://www.valg.no/for-velgere/stortingsvalget-2025/legitimasjon/ ) for å kunne stemme.   
*   **Valgkort er nå erstattet av informasjonsbrev.** Du får nå informasjon om valget digitalt – eller på papir hvis du har reservert deg. 

## Trenger du hjelp?
*   **Trenger du hjelp?** Si fra i valglokalet – du kan få hjelp av en valgmedarbeider, eller du kan ta med en hjelper du selv velger. 
*   **For blinde og svaksynte:** Det finnes stemmesedler med punktskrift. 

Tekst stortingsvalg

Din stemme teller!

Bruk stemmen din! 

– Vår deltagelse her i Arendal viser at Pensjonistforbundet følger med, løfter frem viktige saker, og med det gjør en viktig jobb for de eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han deltok på en rekke debatter arrangert av forbundet selv og samarbeidspartnere:

*   **Posten på dørterskelen til en ny tid.** Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen
*   **Organiserer vi bort velferdsstaten?** Arrangert av Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen 
*   **Den viktige beredskapen: Har vi glemt de eldre**? Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **En rik stat, men fattige kommuner og forsømte innbyggere?** Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **Hvem tar regningen? En debatt om generasjonskontrakten.** Arrangert av Sparebankforeningen
*   **Mat og beredskap**. Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Mesterbrevnemnda
*   **Skal vi eie eller leie bolig i alderdommen?** Arrangert av Senteret for et aldersvennlig Norge 
*   **Bare en app til....** Arrangert av AIDN AS

I tillegg deltok sentralstyremedlem Berly Lund Grønning på to debatter:

*   **Ny rapport: Eldre og seksuell helse - myteknusing og jakten på fakta.** Arrangører her var Sex og politikk, og Pensjonistforbundet, og du kan se opptak av arrangementet lenger ned på siden.
*   **Trenger vi Trivago for eldreomsorgen?** Arrangert av NHO Geneo og Pårørendealliansen

Bjørn Egeli, 2. nestleder i Pensjonistforbundet deltok i debatten "**Når tillit møter kynisk svindel"**, som du kan se i opptak under**.**

Stor aktivitet under Arendalsuka

## Mandag 11.8 kl. 11-12

**Ny rapport: Eldre og seksuell helse - myteknusing og jakten på fakta**

*   Sted: Arendal bibliotek 
*   Arrangører: Sex og politikk, og Pensjonistforbundet
*   Berly Lund Grønning deltar fra Pensjonistforbundet
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296376)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsok/details/13441) 

## Mandag 11.8 kl. 12-12.45

**Posten på dørterskelen til en ny tid** 

*   Sted: Bankgården 
*   Arrangører: Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/19314) 

## Mandag 11.8 kl. 13-13.40

**Organiserer vi bort velferdsstaten?** 

*   Sted: Bankgården LO 
*   Arrangører: Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen 
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/51363)

## Mandag 11.8 kl. 13.45-14.45

**Trenger vi Trivago for eldreomsorgen?** 

*   Sted: Mør biffhus 
*   Arrangører: NHO Geneo og Pårørendealliansen
*   Berly Lund Grønning deltar fra Pensjonistforbundet   
*   [Les mer i programmet](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.arendalsuka.no%2Fprogramsoek%2Fdetails%2F20422&data=05%7C02%7C%7Cbb6d7f8b311d48fc864908dda2a7bcaa%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C638845563517756208%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=ZvCIKeetEd3xjg4txiRB9FoA279bJb0G2hHzB8dCRos%3D&reserved=0) 

## Mandag 11.8 kl. 14.15-15.15

**Den viktige beredskapen: Har vi glemt de eldre**? 

*   Sted: Thon hotel 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5299585)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/12413) 

## Mandag 11.8 kl 16.30-17.30

**En rik stat, men fattige kommuner og forsømte innbyggere** 

*   Sted: Frivillighetssentralen 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   Deltakere: Forbundsleder Jan Davidsen, rådgiver i Pensjonistforbundet Lars Nestaas og Bjarne Jensen, professor emeritus i offentlig økonomi 
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296415)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/24290)

## Tirsdag 12.8 kl. 9.30-10.15

**Hvem tar regningen? En debatt om generasjonskontrakten.** 

*   Sted: Takterrassen i Agder Sparebank 
*   Arrangør: Sparebankforeningen
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar 
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/36083)

## Tirsdag 12.8 kl. 13

**Mat og beredskap** 

*   Sted: Mesternes hus, Festsal i Bendiksklev 60 
*   Arrangører: Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Mesterbrevnemnda
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/33653) 

## Tirsdag 12.8. kl. 16.30-17.40

**Når tillit møter kynisk svindel** 

*   Sted: Arendal bibliotek 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   Deltagere: Kommunikasjonssjef Bjørg-Karin Buttedahl (ordstyrer), 2. nestleder Bjørn Egeli Pensjonistforbundet, Pål K. Lønseth - sjef, Økokrim, Birgitte Engebretsen - administrerende direktør, Telenor Norge, Ingvar Tjøstheim - seniorforsker, Norsk Regnesentral, Yngve Thommesen - konsulent, Øyvind Westby Brekke - administrerende direktør i Stø (tidligere BankId/ BankAxept)
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296412) 
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/12425) 

## Onsdag 13.8 kl. 12.15-13

**Skal vi eie eller leie bolig i alderdommen?** 

*   Sted: Impact Hub, Det grønne rommet
*   Arrangør: Senteret for et aldersvennlig Norge 
*   Deltager fra Pensjonistforbundet: Forbundsleder Jan Davidsen
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/33302) 

## Onsdag 13.8 kl. 13.30-14.15

**Bare en app til....** 

*   Sted: Tollbodgaten 1 
*   Arrangør: AIDN AS
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/17180)

Program Arendal 2025

Møt oss på Arendalsuka 2025

En fremtidsfullmakt er et dokument som forteller hva du ønsker skal skje med deg og din økonomi hvis du får en endret hverdag gjennom ulykke, slag eller demenssykdom.

Fremtidsfullmakter er regulert i [vergemålsloven](https://lovdata.no/lov/2010-03-26-9/%C2%A778) og gir deg større selvbestemmelsesrett om _hvem_ som skal ivareta dine interesser og _hvordan_ dette skal skje, dersom du ikke lenger skulle være i stand til det. Dersom du ikke har en fremtidsfullmakt, vil statsforvalteren oppnevne en verge til deg.

Fremtidsfullmakt

Les om Legal 24

Våre medlemmer får juridisk rådgivning til fast, lav pris hos Legal24. Fastpriser på blant annet fremtidsfullmakt og testament. 

## Temaer du bør vurdere å ta inn i fullmakten
- Hva skal skje hvis du kommer permanent på sykehjem? Skal boligen selges? Hva skal skje med salgssummen? Hva skal skje med innbo og løsøre? Skal det utdeles forskudd på arv?
- Betaling av regninger knyttet til bolig og annet
- Disponering av konti og verdipapirer
- Rett til å dele ut gaver, f.eks. til familiemedlemmer i forbindelse med jul og bursdager
- Representasjon ovenfor offentlige myndigheter

Fremtidsfullmakten må signeres av to vitner.

## Mer informasjon
- [Foredrag om fremtidsfullmakt i Rindal pensjonistlag](https://www.trollheimsporten.no/rindal-pensjonistlag-rindalsnytt/fremtidsfullmakt-og-testament-ikke-vent-for-lenge/269561?fbclid=IwAR1_fiLhC7eeLt6wlaMOUcSGa7s9eSopjLn6wanN9iZZNNftATDsbtC1Rbc).
- [Informasjon om fremtidsfullmakt hos Sivilrettsforvaltningen (sivilrett.no)](https://www.sivilrett.no/framtidsfullmakt)

Fremtidsfullmakt 2

Har du laget fremtidsfullmakt?

– Avtalen gir deg flere valgmuligheter på ulike juridiske tjenester, slik at du kan velge det som passer best for deg og din situasjon, sier Miriam Sandem, som er ansvarlig for medlemsfordeler i Pensjonistforbundet.

## Juridiske kontrakter

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer trenger å skrive ulike juridiske kontrakter, som for eksempel fremtidsfullmakt og testament. Vi har derfor i tillegg fremforhandlet fastpriser på dette.

Er du god digitalt, har vi også fått laget digitale kontrakter du kan bruke. Her kan du selv fylle ut digitalt, og få en juridisk gjennomgang av advokat i etterkant, for å sikre at alt er juridisk korrekt.

Valget er ditt.

## Prisoversikt

**Juridisk bistand**

*   Første 30 minutters samtale med advokat/fullmektig er gratis
*   Deretter timespris kroner 2.019,- inkludert mva.

**Tilgang til digitale kontrakter/»selvbetjening» til fastpris**

*   Fremtidsfullmakt, kroner 1.599,-
*   Samboerkontrakt, kroner 939,-
*   Testament, kroner 2.149,-

Alle priser er inkludert mva. og inkluderer juridisk gjennomgang av dokumentet i etterkant.

**Fastpris på kontrakter med veiledning fra advokat**

*   Fremtidsfullmakt enkel og gjensidig, en pris for både medlem og for ektefelle, kroner 4.850,-
*   Enkelt testament, kroner 6.500,- (se mer info under)
*   Enkelt gjensidig og felles testament, kroner 7.500,-
*   Samboerkontrakt, kroner 6.500,-
*   Ektepakt, kroner 6.500 ,-
*   Enkel samboerkontrakt og felles testament, kroner 11.600,-
*   Enkel ektepakt og felles testament, kroner 11.600,-
*   Enkelt testament og fremtidsfullmakt NOK 11.200,-

Alle priser er inkludert mva.

[Les mer om tilbudet.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/legal24-advokatfirma)

Ny medlemsfordel: Juridisk hjelp til fast lav pris

– Utfordringene eldre står i, krever mer målrettet innsats. Vi hadde håpet på noen justeringer i revidert budsjett. I statsbudsjettet for 2026 forventer vi et tydelig løft for eldre og en sterkere sosial profil, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## 1,1 milliarder til kommunene

Kommunene får 1,1 milliarder kroner i økte frie inntekter. Det kommer på toppen av det opprinnelige forslaget fra regjeringen, og er et nødvendig bidrag etter flere år med underfinansiering og økende oppgaver. 

– Det er svært viktig at kommunene har handlingsrom. Det er i kommunene vi bor og mottar tjenester. Vi forventer at dette kommer eldre til gode, særlig i tjenester som bidrar til at flere kan bo trygt hjemme. Kommunene må gis rom til å prioritere boliger, forebygging og helsetjenester for eldre. Dette er en nøkkel for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen, sier Davidsen. 

## Savner et løft

– Vi hadde håpet på et økonomisk løft for minstepensjonistene. Mange lever under fattigdomsgrensen, og dyrtiden rammer de som har minst hardest. Bostøtten forblir den samme, og ingen andre økonomiske ytelser endres i revidert budsjett. Budsjettforliket burde ha benyttet anledningen til å gi minstepensjonistene et kronetillegg, og forsterket den sosiale profilen for de eldre, sier Davidsen.

Revidert nasjonalbudsjett 2025: Eldre må prioriteres høyere

_Av Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet og Wenche Malmedal, leder av Pensjonistforbundets sentrale helseutvalg_

Tenk deg at du er avhengig av andre for å klare deg i hverdagen. At du er syk, sårbar eller har demens. Tenk deg så at den som skal hjelpe deg – en nær pårørende, en pleier eller en nabo – i stedet krenker deg. Overser dine behov. Roper. Truer. Slår. Lar være å gi deg mat eller medisiner. Og at du ikke tør å si fra, fordi du er redd for å miste den eneste hjelpen du har.

Dette er virkeligheten for mange eldre i Norge i dag.

15\. juni markeres den internasjonale dagen mot vold og overgrep mot eldre (WEAAD). Dagen er etablert av FN for å rette oppmerksomhet mot et problem som altfor lenge har vært skjult og fortiet – også i vårt samfunn. Vold og overgrep rammer ikke bare barn og unge. Eldre mennesker – mange av dem syke, ensomme og avhengige av andres hjelp – utsettes for fysiske, psykiske, seksuelle og økonomiske overgrep. Ofte av personer de stoler på.

Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at mellom 3 og 5 prosent av eldre som bor hjemme, utsettes for vold fra en nærstående. Mange blir aldri registrert i noen statistikk, og mørketallene er store. Skam, omsorgsbehov og frykt for å bli overlatt til seg selv, gjør at mange eldre tier.

Vi vet at eldre pleietrengende er særlig utsatt. Derfor er det alvorlig når kommunene ikke følger opp sitt lovpålagte ansvar. Helse- og omsorgstjenesteloven sier tydelig i § 3-3a at kommunene skal forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep mot pasienter og brukere. Men lovverk alene beskytter ingen – det må handling til.

Et viktig verktøy finnes allerede: TryggEst.

TryggEst er en modell utviklet av Bufdir for å hjelpe kommunene med nettopp dette – å forebygge, oppdage og håndtere vold mot sårbare voksne, inkludert eldre. Gjennom tverrfaglig samarbeid og klare rutiner gir TryggEst ansatte i helse- og omsorgstjenestene verktøy til å se, varsle og hjelpe. Likevel har bare rundt 100 kommuner tatt i bruk modellen – mange er fortsatt ikke i gang.

Det holder ikke.

Pensjonistforbundet mener at alle kommuner burde vært pålagt å innføre TryggEst. Vi etterlyser politisk vilje og tydelige krav. For dette handler om liv og verdighet. Om at eldre skal kunne stole på at samfunnet beskytter dem – også når de er på sitt mest sårbare.

Vi har i mange år hatt stort søkelys på vold mot barn og kvinner. Det er helt nødvendig – men nå må vi også løfte blikket og se de eldre. Vold mot eldre er et samfunnsproblem som ikke forsvinner av seg selv. Det må inn i kommunale planer, opplæring, varslingsrutiner og ledelsesansvar.

Vi må våge å snakke om det. Vi må tørre å spørre. Og vi må kreve at samfunnet stiller opp – også for dem som ikke lenger klarer å rope høyt selv.

Vold mot eldre må tas på alvor

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd, for å jobbe for å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for alle. Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Første del i prosjektet «IncluDe» ble gjennomført ved Sagene seniorsenter 21. mai. 12 eldre mellom 75 og 85 år fikk oppgaver som handlet om innlogging. Testrunden ga god innsikt i hva som føles vanskelig, hvor det butter, hva man er bekymret over når det gjelder digital sikkerhet, og hva som eventuelt kan gjøre ting lettere.

Planen videre er i neste runde å la de samme personene teste en ny og enklere innloggingsløsning.

## Spennende å være med

– Vi merker at det er stort behov for økt digital kompetanse hos den eldre delen av befolkningen. Ikke alle har et nettverk som kan bistå, derfor er det veldig motiverende å kunne delta å legge til rette for forskning på økt digital deltakelse, sier Tove Vik Aasen, seksjonsleder for hjemmebaserte tjenester ved bydel Sagene. Hun var aldri i tvil om å si ja til å låne ut lokaler til testingen.

De fleste testpersonene er tilknyttet seniorsenteret, og de var begeistret for å kunne være med og kanskje gjøre en forskjell for fremtidens brukere av elektronisk ID.

## Alle må med

– Hvis vi skal holde tritt med den digitale utviklingen, må vi ha alle med på laget, sier daglig leder i Biofy, Ole Petter Holen.

– Eldre, svaksynte og grupper som av ulike grunner har lav digital kompetanse, må få utført sine daglige gjøremål like enkelt som alle andre. Den digitale utviklingen må ikke skape unødvendig utenforskap, sier han.

## Iris eller fingeravtrykk

Biofys mål er å utvikle nye løsninger for identifisering, gjennom biologiske kjennetegn som for eksempel fingeravtrykk, ansiktsform, eller øye-iris. Biometriske kjennetegn er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid.

Når biometri benyttes, trenger du ikke å huske passord eller passe på en kodebrikke for å identifisere deg

Biofys kunnskap på området stammer fra NTNU-studier, og forskere ansatt i selskapet kommer direkte fra NTNU-miljøet på Gjøvik. I dette prosjektet samarbeider de med blant annet Blindeforbundet og Pensjonistforbundet. Prosjekt har 5 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Vil gjøre det enklere å logge inn 

Fem livsforsikringsselskaper forvalter pensjonsrettigheter gjennom fripoliser, for ansatte og tidligere ansatte i private selskaper.

Ved utgangen av 2024 hadde fripolisene en verdi på til sammen 312 milliarder kroner. Nye regler for forvaltningen av fripoliser gjør at vi nå kan beregne nøyaktig hvor stor avkastning kundene får på disse midlene.

## Oppsiktsvekkende

Pensjonistforbundets nye rapport [«Kundenes fripoliseregnskap 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser at fripolisene i 2024 fikk en gjennomsnittlig avkastning på 3,7 prosent. Til sammenligning gir bankene mellom 4,75 og 5 prosent på høyrentekontoer.

– Det er oppsiktsvekkende at avkastningen ligger så langt under innskuddsrentene. Hele poenget med å ha egne pensjonsprodukter er at pensjonskapital kan forvaltes langsiktig og med vesentlig bedre avkastning enn det en kan få på bankinnskudd, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Taper kjøpekraft

I tillegg til å vise avkastningen, viser fripoliseregnskapet hvor mye pensjonsytelsene øker. Den gjennomsnittlige økning av pensjonsytelsene i livselskapene var på 0,6 prosent i 2024.

Konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent i samme periode. Når ytelsene samtidig stiger med bare 0,6 prosent, betyr det 7,6 milliarder kroner i tapt kjøpekraft på fripolisene i livselskaper.

Det viser at trenden Pensjonistforbundet har avdekket tidligere, fortsetter; Pensjonsytelser fra fripoliser i livselskapene mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i perioden 2019 til 2023.

## Trenger strakstiltak

Det er to grunner til den dårlige avkastningen:

*   Livselskapene forvalter fripolisekapitalen kortsiktig og med lav risiko.
*   Kundene får utbetalt en for liten andel av overskuddet.

Det siste er lettest å rette opp i. Pensjonistforbundets krav om at kundenes andel av bufferfondet må bli utbetalt i samme tempo som utbetalingene fra premiereserven, vil sørge for at mer av midlene vil bli utbetalt til kundene i løpet av deres levetid.

## Dårlig forvaltning

For å rette opp i den dårlige forvaltningen mener Pensjonistforbundet at det må nedsettes et utvalg med solid faglig kompetanse som skal komme med forslag til en ny struktur for forvaltningen av fripolisene.

– Dagens regelverk bygger på en tro på at fripolisene ivaretas best av kommersielle livselskaper som forvalter pengene kortsiktig i et marked med sterk konkurranse. Fasit er at kortsiktig forvaltning har ført til altfor lav avkastning. Konkurransen har opphørt, og kundene sitter fastlåst og kan ikke flytte noe sted. Alle må nå innse at regelverket er mislykket, sier Davidsen.

Dårligere avkastning enn bankrente: Pensjonene blir stadig mindre verdt

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet ga høringsinnspill til Stortingets helse- og omsorgskomite den 6. mai 2025.

## 1\. Prioritering i helsetjenesten (Meld. St. 21)

Vi advarer mot prioriteringssystemer som legger for stor vekt på antall gjenstående leveår – det kan føre til diskriminering av eldre. Vi krever bedre geriatrisk kompetanse, rehabiliteringstilbud, gratis voksenvaksinasjon og at tannhelse likestilles med annen helsehjelp.

## 2\. Framtidens fastleger og akuttberedskap (Meld. St. 23)

Fastlegeordningen må styrkes, og eldre må få bedre oppfølging både hjemme og på legekontorene. Vi støtter tverrfaglige team, ambulerende geriatrisk kompetanse, bedre pasientsikkerhet og bedre digitale løsninger – samtidig som ikke-digitale alternativer må bevares.

## 3\. Ny meldeordning for alvorlige hendelser (Prop. 121 L)

Vi støtter en ny og læringsfokusert meldeordning, men understreker at statsforvalterne og Ukom må få nok ressurser. Hendelser som gjelder eldre må tas på alvor, og pårørende skal få informasjon, rettigheter og innflytelse i oppfølgingen.

– Vi må bygge en helsetjeneste som tar den eldre befolkningens behov på alvor. Det betyr mer kunnskap, bedre tjenester – og en reell plass for eldre og pårørende i beslutningene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les alle høringsinnspillene her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Har levert klare krav i tre viktige helsehøringer

Pensjonistforbundet jobber for å bedre levekårene til pensjonister og uføretrygdede i Norge. Når pensjonene oppreguleres får alle lik prosent, uavhengig av hvor stor pensjon man har. Dermed får de som har mest fra før flest kroner, mens de som har minst får færrest kroner. Vi mener trygdeoppgjøret burde hatt en mer sosial profil.

– Like prosenter for alle betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les mer om resultatet av trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2025--de-med-lave-pensjoner-m%C3%A5-f%C3%A5-mer)

[Les om kravene vi leverte, og vil jobbe videre med overfor Stortinget.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r)

## Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

*   [Kalkulator, alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Kalkulator, uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Meld deg inn

Vi er Norges største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer. Jo flere vi er, jo sterkere står vi i arbeidet med å gi eldre og uføre en tydelig stemme i samfunnet.

Som medlem får du også mange gode medlemsfordeler, og mulighet til et større sosialt nettverk.

[Bli medlem i dag!](https://medlem.pensjonistforbundet.no/blimedlem/)

Prøv våre nye pensjonskalkulatorer

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

## Våre krav

Vi [fremmet en rekke krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.

Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.

*   Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
*   Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
*   På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. 

– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han. 

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

## Årets resultat

Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.

Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.

Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.

## Hvordan har man kommet frem til tallene?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.

Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.

## Grunnbeløpet i folketrygden

Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.

Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.  

## Vekst i kjøpekraft

Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.

## Les mer om pensjon

[Les mer om pensjon og prøv våre pensjonskalkulatorer.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

I årets krav er vi særlig opptatt av at trygdeoppgjøret trenger en mer sosial profil.

I lønnsoppgjør i arbeidslivet legges det ofte inn både krone- og lavtlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle.

Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre.

## Mangler en sosial profil

Tidligere hadde minstepensjonister en noe mer gunstig regulering enn øvrige pensjonister, men fra 2022 er det lik regulering, og det tas ingen hensyn til de svakestes økonomiske situasjon.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har tidligere understreket at Stortinget fremdeles står fritt til å fatte vedtak om ekstraordinære økninger til pensjonistene og de trygdede over statsbudsjettet.

De siste 10 årene har ikke reguleringen av alderspensjon vært tilstrekkelig til å opprettholde pensjonistenes kjøpekraft. Reguleringen av løpende pensjon har vært 2,9 prosent i gjennomsnitt, mens prisveksten (KPI) har i gjennomsnitt vært på 3,2 prosent i samme periode.

Videre har pensjonister og uføre lavere inntekter enn lønnstakere. Som regel er pensjon og trygd ikke mer enn om lag to tredeler av tidligere lønn, og for mange er det enda mindre.

Vi mener at pensjonister bør sikres et kronetillegg, som finansieres gjennom ekstra midler over statsbudsjettet. I frontfaget ble de enige om en minsteøkning på 17 550 kroner, pensjonister burde garanteres to tredjedeler av dette, noe som utgjør 11 700 kroner.

Uføre får en inntektsutvikling som er på linje med lønnsveksten, men det er heller ikke her noen profil som ivaretar de med lavest inntekt. For uføre bør det derfor sikres en minimumsøkning lik den i frontfaget.

## Må over fattigdomsgrensen

Minstenivåene må heves over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Enslige minstepensjonister fikk fra 1.mai en ekstraordinær økningen på 6 000 kroner. På tross av dette ligger inntekten deres om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Det samme gjelder også for samboende minstepensjonister.

Minstesatsene for enslige uføretrygdede ligger også betydelig under EUs fattigdomsgrense, når skatten er trukket fra. Nettoinntekten for enslige uføre med minstesats i folketrygden er i 2025 anslått til å være hele 50 280 kroner under fattigdomsgrensen. Mens for samboende uføre er nettoinntekten noe over fattigdomsgrensen for samboende.

## Ikke reduser bostøtten

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser.

Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

## Færre bekymringer, mer frivillighet

Pensjonister yter frivillig arbeid for titalls milliarder kroner hvert eneste år, og behovet er forventet å øke i årene som kommer. Dette er verdifullt for samfunnet, og samtidig er det helsefremmende for dem som engasjerer seg og bidrar på en meningsfull måte.

Det kan imidlertid være en forutsetning for å bidra i frivilligheten at økonomiske bekymringer ikke tynger i hverdagen. Et løft av de laveste pensjonene kan derfor lede til mer frivillighet, og bedre fysisk og mental helse.

## Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer.

*   SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.
*   SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Foreningen Norges Døvblinde, Angstforeningen og Norges Handikapforbunds Ungdom.

Les mer om våre krav og begrunnelsene for disse i vedlegget under.

20250516 krav til trygdeoppgjøret 2025.pdf

Våre krav til trygdeoppgjøret 2025

Vi har levert kravene til årets trygdeoppgjør

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Savner du en benk når du skal ut på daglige gjøremål? Det kan være på tur til bussen, nærbutikken, legekontoret eller en tur til naboen.

Nå kan pensjonistforeningen, i samarbeid med annen frivillig organisasjon, få inntil 5000 kroner til en benk – plassert der hvor dere trenger den.

Vi deler ut støtte til inntil 60 benker.

[Les mer og søk her](www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig).

Søknadsfristen er 31. august 2025.

Søk om 5000 kroner til en benk

Tidligere i år fremmet regjeringen en stortingsmelding om [totalberedskap](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20242025/id3082364/). I februar deltok Pensjonistforbundet på [høring i justiskomiteen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/%C3%B8kt-beredskap-krever-gode-helse--og-omsorgstjenester) på Stortinget om den. Da spilte vi inn at meldingen ikke tar nok hensyn til hvilke utfordringer flere eldre og flere hjemmeboende eldre medfører.

Justiskomiteen er nå enig med oss. 

– Vi er glade for at komiteen har lyttet til oss. Koronapandemien viste at beredskapsarbeidet ikke var godt nok tilpasset eldres forutsetninger. Derfor var vi skuffet over at eldre knapt ble omtalt i totalberedskapsmeldingen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må inkluderes i lokale planer

Over en million alderspensjonister bor i eget hjem. 1 av 3 bor alene. De fleste klarer seg selv, men som gruppe kjennetegnes eldre ved svakere helse, lavere digitale ferdigheter, at de bor mer usentralt, og er mer avhengige av hjelp fra pårørende og offentlige helse- og omsorgstjenester.  

I sin [innstilling](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-242s) fra mai i år skriver justiskomiteen at dette må det tas mer hensyn til i beredskapsarbeidet: 

«I årene framover vil trolig en økende andel eldre og pleietrengende bo hjemme og motta helse- og omsorgstjenester i hjemmet. Erfaringene fra koronapandemien viste at beredskapen for å ivareta sårbare grupper og grupper med særskilte behov bør styrkes, og at beredskapsplanverk når ut til alle grupper, også spesielt utsatte grupper. Komiteen viser til innspill i høringen og er enig i at arbeidet med planverk lokalt må ivareta de særskilte behovene som eldre, pleietrengende og personer med funksjonsnedsettelser har, og at dette perspektivet må inkluderes i beredskapsrådenes arbeid.» 

Beredskap blir ett av temaene Pensjonistforbundet arrangerer debatt om i [Arendalsuka](https://www.arendalsuka.no/programsok/details/12413) i august.

Justiskomiteen er enig med Pensjonistforbundet

Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene av pårørendes innsats i Norge. Anslagsvis 800 000 voksne er pårørende. Den samlede kostnaden av deres årlige innsats er beregnet til hele 63 milliarder kroner.  

## Store kostnader

De tre største kostnadene er tapt fritid, redusert helse og fravær fra arbeidslivet. Kvinnelige pårørende yter i gjennomsnitt noe mer enn mannlige, henholdsvis 12 og 9 timer per uke. De som yter mest, utfører mer enn et ukesverk hver uke som pårørende. 

– Mye av pårørendeinnsatsen oppleves som rimelig og som en del av livet, men dette viser hva vi har sagt i mange år; For mange er belastningen så stor at det går ut over fritid, arbeidstid og helse, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## 136 000 årsverk 

I den offentlige [pårørendestrategien](https://www.regjeringen.no/contentassets/08948819b8244ec893d90a66deb1aa4a/vi-de-parorende.pdf) fra 2020 ble ulønnet innsats fra pårørende beregnet til 136 000 årsverk. Samme år var det 142 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, slik at innsatsen til pårørende var nesten like stor som kommunenes.   

Antall heldøgns omsorgsplasser vokser ikke i takt med det økende antall eldre, de kommunale helse- og omsorgstjenestene er underbemannet og underfinansiert, og samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er ofte for dårlig. Dermed må pårørende yte omsorg for personer som egentlig kvalifiserer for å motta hjelp fra profesjonelle.  

## Ta vare på de pårørende

– Av hensyn til både pårørende og de som mottar omsorg, må pårørende få tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk, sier Davidsen. 

I et [møte med regjeringen i september](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) i fjor ga Pensjonistforbundet, Kreftforeningen og Pårørendealliansen en rekke råd som bør vurderes, blant annet pleiepenger, flere omsorgsdager, fleksible turnus- og skiftordninger, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og muligheter for hjemmekontor.  

[Pensjonistforbundet har også krevd](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-trenger-bedre-regelverk-for-p%C3%A5r%C3%B8rende-i-jobb) at alle kommuner må ha en demenskoordinator, tilby avlastningsplasser, ha et dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og tilby gode pårørendesamtaler slik at man kan lage pårørendeavtaler.  

[Les Pårørendealliansens rapport](https://cdn.sanity.io/files/lamasxgx/production/496c37603593bef2abc00155633b1f953d64255f.pdf).

Pårørende må ikke tas for gitt! 

Minstepensjonen er under fattigdomsgrensen. Mer enn halvparten av kommunene går med underskudd. Ventetiden på sykehusene øker. Og Bo trygt hjemme-reformen består fortsatt av mer av ord enn handling. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen gjør noe med dette i revidert nasjonalbudsjett (RNB). 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Oljenasjonen Norge har råd til å gjøre noe med dette. Å løfte minstepensjonene over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Samlet kostnad per år er under 5 milliarder kroner. 

– Minstepensjonister kan ikke påvirke egen inntekt. De er prisgitt at storsamfunnet ser dem og verdsetter deres bidrag. Regjeringen må gi et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må kunne gi eldre tjenestene de trenger 

Kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024. Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Pensjonistforbundet forventer derfor at regjeringen i RNB tilfører kommunesektorene midler til forsvarlig drift.  

– Mange kommuner tvinges til å tilpasse tjenestetilbudet etter sin svake økonomi. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Stadig leser vi om uverdige forhold i eldreomsorgen, senest i Stavanger Aftenblad i april i år. Det er behov for mer penger og flere hender, sier Davidsen. 

## Ventetidene må ned

Eldre bruker både kommunale helsetjenester og sykehustjenester mer enn andre. Også sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd. Det skyldes både ettervirkninger av pandemien, flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst. Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men er verst for de som venter.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Eldre og andre som venter lenge på behandling, får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse mens de venter, sier Davidsen.   

## Bo trygt hjemme-reformen er ikke gratis  

Pensjonistforbundet forventer at regjeringen prioriterer Bo trygt hjemme-reformen i RNB. Reformen har hittil kun bestått av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, samt råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette. Kommunene har ikke råd til å prioritere dette, og utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene der mange eldre bor, sier Davidsen.

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett 

Representantforslaget om å avvikle samordningsfellen skal behandles av Stortinget. Forslaget vil rette opp urimeligheten som rammer offentlig ansatte som jobber etter 67 år pluss levealdersjustering.

## Vi støtter forslaget

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene stiller seg fullt og helt bak forslaget.

Samordningsfella har ført til at medlemmer av offentlige pensjonskasser, som har arbeidet ut over normal pensjonsalder, har fått lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de har stått i sine stillinger. De får lavere pensjon desto lenger de arbeider – og desto mer de betaler inn i pensjonssparing.

## Urettferdig og alvorlig

Vi mener samordningsfellen er et av de mest urettferdige utslagene av pensjonsreformen. Den straffer ansatte som ønsker å stå lenger i jobb, undergraver arbeidslinjen, og har ført til store økonomiske tap for mange.

Offentlig ansatte som burde vært verdsatt for sin innsats, opplever i stedet å få pensjonen sin kraftig redusert. Dette er ikke bare et brudd på inngåtte avtaler – det er også et alvorlig sosialt og økonomisk problem.

## Ber Stortinget støtte forslaget

Derfor ber vi Stortinget støtte forslaget om å avvikle samordningsfellen, slik at flere ikke rammes, og at noe av uretten som er begått, kan bli rettet opp.

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Foreslår å fjerne samordningsfellen 

[Nå kan du se webinaret i opptak.](https://vimeo.com/1080772475?share=copy#t=0)

Lær mer om:

**Strøm i hverdagen: Forstå strømregningen og spar penger**

*   Strømregningen forklart
*   Gode og dårlige strømavtaler
*   Hvordan velge den beste strømavtalen
*   Slik sparer du penger på strøm

**Hva styrer strømprisen**

*   Strømmarkedet før og nå: fra monopol til konkurranse
*   Hva påvirker strømprisene
*   Hvorfor er det prisforskjeller i Norge?
*   Norgespris?
*   Hvordan ser prisbildet ut i år?

## Mer informasjon

*   [Les om vår medlemsfordel Ishavskraft - seniorstrøm.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/seniorstrom-fra-ishavskraft)

Se vårt webinar om strøm

Stortinget har bestemt at våre løpende pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, og det er regjeringens anslag i revidert statsbudsjett som legges til grunn for beregningene.  

Noen ganger treffer de, og noen ganger bommer de. Da har vi sikkerhetsventilen i at vi kan se tilbake på tallene de to siste årene og korrigere også for det. 

## Verdien minsker hvert år

Det grunnleggende problemet er at pensjonen i beste fall utgjør to tredeler av opprinnelig lønn. Så slår prisstigningen inn, og verdien av pensjonen minsker for hvert år. Akkumulerer dette over 10, 20 eller 30 år, så er det ikke bærekraftig. 

Vi har alltid tatt ansvar for egen livskvalitet, men de siste årene har dette ansvaret blitt mer og mer overlatt til den enkelte. Og nå slår konsekvensene inn. Problemet er ikke at vi er så mange pensjonister, men at vi lever så lenge som pensjonister.

Vi klarer oss en stund med lavere inntekt, men ikke i mange år. Hvis vi for eksempel skal ha en bolig som er egnet til å bli gammel i, har det store økonomiske konsekvenser. Legg så til at vi skal ha råd til sunn og god mat og muligheter til å delta i foreningsliv og opprettholde et sosialt nettverk. Alt koster. 

## Store svakheter

De siste årene har kjerneutgiftene på nettopp mat, strøm, drivstoff og renter steget langt mer enn det vi kan kalle normalt. Da viser dagens reguleringsregime sine store svakheter. For å ta opp strukturelle endringer i den økonomiske politikken, trenger vi et forhandlingsinstitutt – slik vi hadde før pensjonsreformen. Inntil vi får det, må vi påvirke pensjonen gjennom statsbudsjettet. 

Etter budsjettforliket med SV får de enslige minstepensjonistene nå 6000 kroner ekstra i året, gjeldende fra 1. mai.  Det er bra og viktig, for det viser at Stortinget kan ta et ekstra ansvar, og om de vil, gi trygdeoppgjørene en nødvendig sosial profil som står i forhold til levekårsutviklingen. Vi mener at Staten som arbeidsgiver og forvalter av våre pensjonsinnbetalinger, må kunne likebehandle oss. Vi pensjonister er jo en viktig del av samfunnsøkonomien – vi bidrar både gjennom skatter og avgifter, og ikke minst gjennom frivillig arbeid verdt 40 milliarder kroner hvert år. 

## Dårligere kvalitet

I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, erkjente man at kommunene våre er underfinansierte. Hvor mye, er det ikke helt lett å bli klok på. Kommunene kutter og omstrukturer oppvekstsektoren, og vi ser hvordan altfor lav bemanning påvirker sykefraværet. Dermed får vi dårligere omfang og kvalitet. Det samme skjer i pleie- og omsorgssektoren. 

Prognosene sier at om lag 15 prosent av oss blir så syke at vi trenger pleie av spesialist- eller primærhelsetjenesten i kommunene, men i spesialisthelsetjenesten har man redusert antallet sengeplasser betydelig. Det samme gjelder for sykehjemsplasser.

## Noe må gjøres raskt

Resultatet er at mange eldre ikke får den pleien og omsorgen de skulle hatt. Syke eldre står lenger og lenger i kø, med det resultat at de er blitt enda sykere når hjelpen først kommer. Dette rammer selvsagt de pårørende som må ta pleie- og omsorgsansvaret, og det skaper enda flere hjelpetrengende på sikt. 

Noe må gjøres, og det må gjøres raskt. Kommuneøkonomien må stå i forhold til ansvaret og oppgavene. Det må etableres flere plasser, det må bli flere ansatte i førstelinjen og vi trenger en helt ny pårørendepolitikk. Særlig veksten i antall demente viser at det er et skrikende behov for handling. 

## Boligpolitikk og sansetap

For at flere skal klare seg selv så lenge som mulig hjemme, vil boligpolitikken være avgjørende. Regjeringens eldreboligprogram er et viktig virkemiddel og vil få stor betydning når midlene følger med. Vi må derfor sette boligpolitikken på dagsordenen ute i kommunene gjennom å organisere åpne møter med alle berørte aktører. 

Fellesnevnere for oss eldre er sansetap. Når vi eldes får vi dårligere førlighet, hørsel, syn og luktesans. Dette har store konsekvenser for livskvaliteten vår, men i Norge har vi den store fordelen at vi er gjennomorganisert – det er knapt nok en diagnose som ikke har et eget forbund. For oss som nå skal leve så lenge, er det både lurt og nødvendig å delta i og samarbeide med disse. De har lang erfaring og mye kunnskap om hvordan man kan få en bedre livskvalitet dersom sansene svekkes. De kjenner for eksempel til hvilke rettigheter man har, hvilke hjelpemidler som finnes og hvor man får mer informasjon. Jeg oppfordrer derfor alle våre lokalforeninger til å utvikle gode samarbeid med slike foreninger. Så kan vi i fellesskap arbeide for bedre livskvalitet og påvirke lokale og sentrale styresmakter. 

## Vi skal bruke stemmeretten

Det er stortingsvalg til høsten, og vi skal være aktive og tydelige på våre krav og forventninger. Vår styrke ved å være partipolitisk uavhengige, skal vi benytte til å hjelpe alle partier til å føre en god eldrepolitikk. Vi skal påvirke gjennom programprosesser, vi skal delta på landsmøter og ikke minst skal vi bruke stemmeretten. Vi er over én million stemmeberettigede, og det er et demokratisk problem dersom våre stemmer ikke blir lyttet til. 

Pensjonistforbundet har om lag 250 000 medlemmer, men vi har både rom for og behov for flere. Derfor gjentar jeg min oppfordring til hver enkelt: Be noen i din omgangskrets om å melde seg inn. Hvert eneste medlem teller!

På forhånd tusen takk, og lykke til med vårt felles arbeid.

– Vi er over én million stemmeberettigede

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 22. mai. 

## Vi krever solidariske grep

Pensjonistforbundet krever at det tas solidariske grep. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 28. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2024, samt forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 2,7 prosent i 2025. 

## Viktige datoer i trygdeoppgjøret

*   **4. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,2 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,6 prosent, altså et avvik på 0,4 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 3,9 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på -0,8 prosentpoeng.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Slik foregår trygdeoppgjøret 2025

I statsbudsjettavtalen for 2025 ble det en etterlengtet økning i minstepensjonen for enslige med 500 kroner i måneden fra 1\. mai. Dersom ikke bostøttereglene justeres, risikerer mange eldre å tape mesteparten av økningen. 

– Dette er urettferdig og usosialt. Økt pensjon til enslige eldre skal gi noe bedre økonomi, ikke inndras som kutt i bostøtten, sier Davidsen. 

## Rammer de mest utsatte 

Ifølge beregninger vil en enslig minstepensjonist miste 295 kroner i bostøtte per måned når pensjonen øker. Det betyr at mer enn halvparten av økningen forsvinner – og noen risikerer å miste hele bostøtten fordi inntekten bikker over grensen. 

Dette rammer spesielt kvinner: 80 prosent av enslige minstepensjonister er kvinner, og 92 prosent av eldre som mottar bostøtte bor alene. Totalt gjelder dette rundt 13 000 eldre bostøttemottakere, som leier bolig.  

## Tidligere ble det skjermet – hvorfor ikke nå? 

– I 2023 endret regjeringen bostøtte-forskriften for å skjerme eldre mot slike kutt. Da sa de selv at økt pensjon «ikke skal gi urimelig reduksjon i bostøtten». Det prinsippet må selvsagt også gjelde nå, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet viser til at regjeringen i fjor justerte regelverket nettopp for å hindre slike utilsiktede kutt. Nå krever vi at det samme gjøres igjen – helst i form av en varig endring i forskriften. 

## Antallet eldre bostøttemottakere halvert 

Siden 2010 har antallet eldre med bostøtte sunket fra 34 000 til bare 15 000 – ikke fordi behovet har blitt mindre, men fordi regelverket ikke har fulgt utviklingen i bo- og levekostnader. I samme periode har bostøtten til eldre falt fra 584 millioner kroner til 390 millioner – mens boutgiftene har skutt i været. 

– Om bostøtten for de eldre hadde fulgt prisveksten, skulle den vært over 850 millioner kroner i år, sier Davidsen. 

## Forventer handling fra Stortinget 

Pensjonistforbundet ber Stortinget gripe inn raskt. En forskriftsendring må komme på plass, slik at økt pensjon faktisk gir bedre økonomi for enslige eldre under fattigdomsgrensen. 

– 1. mai er solidaritetens dag. Samtidig skal fattige, enslige og eldre leietakere få kutt i bostøtten? undrer Davidsen.

## Les mer

*   [Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte)  
*   Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

– Urettferdig og usosialt: Økt pensjon, men lavere bostøtte

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 4,2 prosent.

## Prognosen er

*   **4,65 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2025**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024**

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2025, vil den øke med 4,65 prosent, til 26 163 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 163 kroner per måned, som er 13 956 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2025 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 4,62 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025. Dermed blir den anslåtte årsveksten 4,62 prosent, og ikke 4,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai 2024. Uføretrygden din er dermed 4,56 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet uføretrygd skal bli 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må uføretrygden øke med 4,65 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise hadde en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 4,56 prosent til 313 680 kroner fra mai 2024.

*   Lises totale trygd i 2024 var 309 120 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 313 680 kr x 8 måneder/12 = 309 120 kroner_
*   I 2025 er Lises trygd 313 680 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,65 prosent til 328 266 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2025 blir 323 404 kroner. _313 680 kr x 4 måneder/12 + 328 266 kr x 8 måneder/12 = 323 404 kroner._
*   **Lises trygd i 2025 er 4,62 prosent høyere enn i 2025:** (323 404 kroner - 309 120 kroner) /309 120 = 4,62 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble det publisert blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møtte regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2025

Vi støtter og konkretiserer i vårt høringssvar [forslagene som er fremmet](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102975) av Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Bård Hoksrud om like rettigheter i arbeidslivet uavhengig av alder, støtte til frivillighet og sterk satsing på aldersvennlige boliger. 

## Skriftlige innspill

Pensjonistforbundet har [levert høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) sammen med SAKO-partnerne Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Til sammen representerer vi over 270 000 medlemmer. 

## Like rettigheter i arbeidslivet 

Vi støtter fullt ut forslaget om at eldre arbeidstakere skal ha samme rett til sykepenger og dagpenger som andre. I dag svekkes eller fjernes retten til sykepenger og dagpenger allerede fra fylte 67 år. Vi mener alle arbeidstakere skal ha rett til like sosiale rettigheter så lenge de er i jobb, uavhengig av alder. 

## Bedre og flere boligløsninger 

Det må satses langt mer på aldersvennlige boliger. Pensjonistforbundet foreslår seks konkrete tiltak, som gjeninnføring av heistilskudd, tilskudd til trygghetsboliger og styrket bostøtte. Dagens ordninger er underfinansiert og treffer ikke eldre godt nok. 

## Ja til mer frivillighet og samfunnsbidrag 

Eldre utgjør en stor ressurs i frivilligheten. Vi etterlyser en nasjonal satsing på inkluderende møteplasser, støtte til frivilligsentraler og styrking av lokale initiativ som mobiliserer eldre til innsats i nærmiljøet 

## Vår oppfordring til Stortinget: 

**Følg opp forslagene med konkrete tiltak og nødvendig finansiering. De eldre fortjener trygghet, verdighet og muligheter til å bidra – hele livet.**

Vi støtter forslag som gir mer rettferdig og aldersvennlig politikk 

Strømmarkedet kan være forvirrende, og mange betaler mer enn de trenger. Hvilken strømavtale passer best for deg? Hva lønner seg – lavt påslag og høyere fastbeløp eller lavt fastbeløp og høyere påslag? Hvordan kan du unngå skjulte gebyrer og unødvendige tillegg?

## Meld deg på

Den 29. april kl. 9-10 arrangerer Pensjonistforbundet og Ishavskraft et webinar hvor vi vil forklare strømmarkedet på en enkel og forståelig måte.

Meld deg på, så vil du få hjelp til å:

*   Forstå strømregningen
*   Vite hvordan finne en god strømavtale
*   Vurdere sparetips som kan redusere strømforbruket ditt – uten at du trenger å fryse
*   Avsløre fallgruver
*   Vite hvordan du kan ta de beste strømvalgene for din økonomi

[Meld deg på webinaret her](https://events.teams.microsoft.com/event/386f6b8b-4ca0-4742-a282-508e7427276b@6c77c2cf-e051-49dd-8707-f93576924c78).

## Pensjonistforbundet og Ishavskraft

I webinaret vil du møte:

*   Miriam Sandem, seniorrådgiver med ansvar for medlemsfordeler og verving i Pensjonistforbundet
*   Gunn Tove Bjerkan, markedssjef Privat, Ishavskraft
*   Mari Lind Aronsen, salgssjef Ishavskraft

[Les om medlemsrabatten du får hos Ishavskraft.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/seniorstrom-fra-ishavskraft)

## Agenda

**Del 1 – Strøm i hverdagen: Forstå strømregningen og spar penger**

*   Strømregningen forklart
*   Gode og dårlige strømavtaler
*   Hvordan velge den beste strømavtalen
*   Slik sparer du penger på strøm

**Del 2 – Hva styrer strømprisen**

*   Strømmarkedet før og nå: fra monopol til konkurranse
*   Hva påvirker strømprisene
*   Hvorfor er det prisforskjeller i Norge?
*   Norgespris?
*   Hvordan ser prisbildet ut i år?

Webinar om strømavtaler

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024.**

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2025, så vil den øke med 3,49 prosent, til 20 698 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned.

Veksten i dette eksempelet er 698 kroner per måned, som er 8 376 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 3,25 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent og prisvekst på 2,7 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

## Hvorfor viser prognosen en høyere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes reguleringen fra i fjor. Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen din er dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet pensjon skal bli 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må pensjonen øke med 3,49 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 2,76 prosent til 308 280 kroner fra mai 2024.

*   Karis totale pensjon i 2024 var 305 520 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 308 280 kr x 8 måneder/12 = 305 520 kroner_
*   I 2025 er Karis pensjon 308 280 kroner fra januar til og med april. Den øker med 3,49 prosent til 319 034 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2025 blir 315 449 kroner. _308 280 kr x 4 måneder/12 + 319 034 kr x 8 måneder/12 = 315 449 kroner._
*   Karis pensjon i 2025 er 3,25 prosent høyere enn i 2024: (315 449 kroner - 305 520 kroner)/305 520 = 3,25 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2025 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2025, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga foreløpig utgave av rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2025

Regjeringen legger denne våren fram en stortingsmelding om allmennlegetjenesten. På møtet presenterte statssekretær Ellen Rønning-Arnesen de viktigste grepene regjeringen ser for seg for å få en bedre allmennlegetjeneste. Hun la særlig vekt på tverrfaglig samarbeid og økt digitalisering. 

Allmennlegetjenesten i kommunene består av ulike tjenester som utføres av leger, for eksempel som fastleger, på legevakt og i helsestasjoner og på sykehjem. Eldre oppsøker fastlege oftere og bruker øvrige allmennlegetjenester mest. Derfor er Pensjonistforbundet opptatt av at tjenestene må bli bedre. 

– Vi er enige i at tjenestene kan bli bedre gjennom tverrfaglig samarbeid og bedre oppgavedeling. Legenes tid bør ikke brukes på oppgaver som utføres like godt eller bedre av for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter, sa forbundsleder Jan Davidsen. 

## Digitale løsninger er ikke for alle 

Pensjonistforbundet støtter også at digitale løsninger kan bidra til mer effektiv ressursbruk hos fastlegene og redusere den totale belastningen hos pasienten og pårørende. Det gjelder for eksempel timebestillinger på nett, videokonsultasjoner og digitale målinger og kontroller. Men blant eldre er det mange brukere som ikke har forutsetningene for å bruke digitale løsninger. 

– Vi minner om at blant de som bruker allmenntjenestene mest, er det brukere med lav eller ingen digital kompetanse. Digitale tjenester må derfor kun være et tilbud i tillegg til ordinære tjenester, sa Davidsen. 

## Flere leger i kommunene 

Dagens møte med regjeringen var det tredje i rekken om statsbudsjettet for 2026. Pensjonistforbundet brukte derfor anledningen til å peke på at en bedre allmennlegetjeneste   også er et spørsmål om arbeidsforhold og ressurser. 

– Det er behov for å rekruttere og beholde flere leger i kommunene. Da må man se nærmere på legenes arbeidsforhold. Tjenestene må dimensjoneres etter de økende behovene som kommer med en aldrende befolkning. Kommunene må tilføres midler som gjør at legene vil jobbe der, sa Davidsen.

Eldre trenger en bedre allmennlegetjeneste 

MDG og Pasientfokus har fremmet [forslag i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102719&utm_campaign=Saksvarselet%20ditt&utm_content=Link&utm_medium=email&utm_source=Mailjet#step-link-2) om å gjeninnføre Husbankens heistilskudd. Vi støtter forslaget. [Her kan du lese hele høringsinnspillet.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Nøkkelen til å bo hjemme lenger

Heistilskuddet må gjeninnføres og styrkes. Å installere heis i eldre boligblokker er et enkelt og effektivt tiltak som gir eldre med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve trygt og selvstendig i egne hjem.

Tiltaket støtter opp om målene i Bo trygt hjemme-reformen og det brede politiske ønsket om at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

## Effektivt virkemiddel

Mange eldre bor i blokker uten heis. Det gir økt risiko for isolasjon, dårligere helse og tidligere behov for institusjonsplass. Erfaringer fra tidligere viser at tilskuddsordningen fungerer:

*   Fra 2008 til 2022 fikk **4 600 boliger etterinstallert heis** gjennom Husbankens ordning.
*   I 2022 ble det søkt om **117 millioner kroner**, men kun **45 millioner** ble bevilget.
*   Det betyr at **under 40 % av behovet** ble dekket.

Pensjonistforbundet mener at heistilskuddet må gjeninnføres i statsbudsjettet for 2026, og at rammen må økes betraktelig for å møte det store behovet.

## Langsiktig gevinst

Heistilskudd er ikke bare viktig for den enkeltes trygghet og verdighet – det er også økonomisk og miljømessig smart. Eksisterende boliger blir tilgjengelige, og samfunnet slipper store kostnader til omsorg:

*   **Tilskudd per heis i 2022:** ca. 1,9 millioner kroner
*   **Årlig driftskostnad for én sykehjemsplass:** ca. 1,7 millioner kroner (SSB)
*   **Over 10 % av personer over 80 år** bor på institusjon

En finsk rapport fra Sitra viser at eldre i blokker med heis blir boende hjemme **i gjennomsnitt 5–7 år lenger** enn i blokker uten.

Ifølge Oxford Research for Husbanken kan til og med små reduksjoner i behovet for hjemmehjelp eller institusjonsplass gi betydelige besparelser for det offentlige.

## Pensjonistforbundet støtter representantforslaget

*   **Gjeninnføre og styrke Husbankens heistilskudd i statsbudsjettet for 2026.** Dette er nødvendig for å sikre trygge og tilgjengelige boliger og for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen.
*   **Utrede økonomiske virkemidler og lovkrav som sikrer at alle boligblokker med tre etasjer eller mer får installert heis innen 2035.** Dette vil gi forutsigbarhet og bidra til at boligene våre tilpasses en aldrende befolkning.

## Et enkelt regnestykke

Hvis en person slipper sykehjem ett år, er en heis spart inn.

Heistilskudd er dermed et enkelt regnestykke. Det er et tiltak som gir trygghet, verdighet og fellesskap – og det lønner seg.

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

Den nye bestillingsordningen innebærer at behandleren gir en reiseattest til personer som regelmessig trenger pasienttransport. Med denne ordningen kan pasientene selv bestille reisen via Helse Norge.

Ordningen innføres fra og med 1. april, og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener den vil gjøre hverdagen enklere både for pasienter og behandlere. Når pasienten selv bestiller transport, vil helsepersonell spare tid, som de dermed kan bruke til noe annet.

## En fornøyd bruker

Per Haakon Strandene (81) fra Lier har deltatt i pilotstudien og testet ut den nye ordningen. 

– Første gang synes jeg det virket litt tungvint , men jeg skjønte raskt at dette var en smart måte å gjøre det på, sier han. 

Strandene går til fysioterapeut ved Lierklinikken to ganger i uken, og er avhengig av pasienttransport for å komme seg til behandlingen .

– Dette gir meg mer kontroll i hverdagen, sier Strandene. 

Han påpeker imidlertid at han fortsatt ikke kan være 100 prosent sikker på at drosjen faktisk kommer i tide. Heldigvis er fysioterapeut Torbjørn nokså fleksibel på tiden. Dette ville vært vanskeligere dersom det gjaldt en sykehustime.

## Fint at man kan ringe

Den nye bestillingsrutinen er utviklet i samarbeid med behandlere og pasienter, og Pensjonistforbundet har deltatt med en brukerrepresentant.

– Vi er positive til denne nye måten å bestille pasientreiser på. Selv om endringene overfører mer av arbeidet til pasientene selv, er tilbakemeldingene fra de som har testet piloten at det gir både trygghet og fleksibilitet. Det er også bra at de som ikke er digitale, kan ringe inn sin bestilling, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han påpeker imidlertid at regjeringen og Pasientreiser **må** sørge for at det blir en digital brukerstøtte som det går an å ringe til for de som har behov for hjelp. Dette vil være nødvendig for å nå målet om at flest mulig skal bestille via Helse Norge.  

## Les mer om nyordningen

*   [TV2.no](https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ny-ordning-kan-hjelpe-tusenvis-av-pasienter-mer-kontroll/17605013/)
*   [Regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-praksis-for-bestilling-av-pasientreiser-gir-betre-tenester-og-sparar-tid/id3094504/)


Per Haakon Strandene (81) har vært med i pilotstudien, og er godt fornøyd med den nye ordningen. Her sammen med helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

20250331_080752979_iOS

Positive til ny bestillingsordning for pasientreiser 

«Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. »

Regjeringen fikk i dag overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Utvalget har mange spennende betraktninger og forslag, sier Davidsen.

## Gode nyheter

– Vi er enige med utvalget i at det offentlige ansvaret for tennene må utvides. Vi er glade for at de foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge, sier Davidsen.

Mange eldre slutter å gå til tannlege på grunn av økonomi, og kommunehelsetjenesten er ikke alltid like flinke til å følge opp de mest sårbare eldre som er underlagt kommunehelsetjenesten.

## Stor betydning for helsen

– Vi ser nå frem til å avgi høringssvar og arbeide videre for en god og forsvarlig tannhelse for eldre. God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen gjennom hele livet, sier Davidsen.

– Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. Det var et av forslagene vi fremmet for utvalget, og som vi krever at regjeringen følger opp.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid for bedre tannhelse-rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

## I tråd med våre innspill

[Utvalgets](https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/) oppdrag har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Utredningen gir et godt kunnskapsgrunnlag for befolkningens behov for tannhelsetjenester.

Utvalget har lagt vekt på følgende overordnede vurderinger:

*   Styrke og harmonisere tannhelsetjenesten, slik at den i større grad blir lik øvrige helse og omsorgstjenester
*   Tannhelsetjenesten må være integrert i øvrige helse og omsorgstjenester
*   Offentlige og private tannhelsetjenester må samhandle
*   Det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester må utvides

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets innspill om at munnen er en del av kroppen og må likestilles med øvrige helse og omsorgstjenester.

## Flere gode forslag

Det går fram av tannhelseutvalgets utredning at tannhelsen til befolkningen blir stadig bedre, men det er et økt behov for tannhelsetjenester hos den eldre befolkningen. Det kommer også frem at en høyere andel av befolkningen i Norge oppgir å ha et udekket behov for tannhelsetjenester enn gjennomsnittet i EU.

Dette ønsker Pensjonistforbundet at det gjøres noe med.

Vi vil bruke tid på å lese igjennom utredningen og komme med flere innspill til høringen.

Her er noen foreløpige kommentarer til forslagene:

*   **Likeverdig tilgang til tannhelsetjenester for alle.** Dette er i tråd med Pensjonistforbundets krav.
*   **Tannhelsetjenesten integreres i den kommunale helse og omsorgstjenesten.** Dette har Pensjonistforbundet etterlyst lenge og vi er glad utvalget har lagt vekt på dette.
*   **Utvalget foreslår en universell tannhelsetjeneste med en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret. Alle gis rett til akutt tannhelsehjelp mot en egenandel.** Pensjonistforbundet har krevd at tannbehandling må inn under egenandelstaket, støtter dette tiltaket og håper at det ikke tar langt tid før det blir implementert.
*   **Tannhelse som er en nødvendig del av spesialisthelsehjelpen innlemmes i spesialisthelsetjenesten.** Det er et viktig tiltak for dem det gjelder.
*   **Grupper som i dag har rettigheter eller har rett til stønad beholder sine rettigheter i all hovedsak.** Dette gjelder blant annet eldre som mottar hjemmesykepleier eller bor i institusjon. Denne rettigheten må organiseres bedre for at de som dag har rettighet skal få den oppfylt. Det er bra at det foreslås at den skal beholdes.
*   **Eldre over 75 år får tilgang til nødvendig tannhelsehjelp mot en moderat egenandel.** Pensjonistforbundet mener dette er et godt folkehelsetiltak, for eksempel som en årlig tannhelseundersøkelse med forebyggende rådgivning, røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag. Denne gruppen har ofte gjenværende tenner med behov for restaureringsarbeid og en moderat egenandel vil være et skritt i riktig retning.

– Nå må regjeringen følge opp forslagene fra Tannhelseutvalget 

Seniorene AS er et ideelt selskap, eid av Gudrun og Jan Erik Jebsen. Selskapet ble startet i Bergen i 2016, og har nå om lag 300 ansatte fordelt på 24 avdelinger i Norge.

Ideene er å koble unge pensjonister opp mot småjobber og alt du ikke trenger fagfolk til for å utføre. De lokale avdelingene formidler og utfører oppdrag. Hovedkontoret i Bergen mottar rapporter fra avdelingene, og sørger for at de ansatte – seniorene – får lønn, samt at lønninger, skatter og avgifter blir rapportert og betalt til det offentlige i henhold til gjeldende lov- og regelverk.  

[Vil du jobbe ved siden av å ta ut pensjon? Sjekk hvilke regler som gjelder.](https://www.pensjonistforbundet.no/jobb-ved-siden-av-pensjon)

## Gir praktisk hjelp

– Vi ønsker å gjøre det trygt, enkelt og hvitt å få utført småjobber. Våre aktivitetsglade seniorer er fulle av virketrang og arbeidslyst. Dermed er de en viktig ressurs for alle dem som trenger å få utført arbeidsoppgaver. Mange eldre vil og skal i tråd med politikernes ønsker bo i eget hjem så lenge de kan. Samtidig er det mange som trenger praktisk hjelp for å kunne ha god livskvalitet så lenge de bor i eget hjem. Her kan blant annet Seniorene AS spille en nøkkelrolle, et sted mellom tjenesteytende næring og offentlig virksomhet på den ene siden og frivilligheten på den andre siden.  

Marit og Steinar Forsland nesten hopper i stolene når de legger ut om aktivitetene i Seniorene Nedre Romerike, en av de 24 avdelingene under landsomfattende Seniorene AS, et ideelt selskap hvor overskudd pløyes tilbake til veldige formål eller til å bygge opp selskapet. 

## En av de største

Seniorene AS ble startet i Bergen, og kom tidlig i gang med en avdeling på Romerike, et stort område med mange kommuner og innbyggere. I april 2021 ble det enighet om å dele området med avdelinger for Øvre Romerike og Nedre Romerike. 

– For oss startet det hele egentlig med et brak. Vi fikk raskt 40 ansatte og hadde 40 jobber i måneden. I dag er vi en av de absolutt største og mest aktive avdelingene i selskapet, forteller Steinar Forsland, som sammen med kona Marit, er drivende kraft i avdelingen Nedre Romerike. Ektefellene fordeler oppgaver seg imellom, og ser til at kommunikasjonen flyter godt mellom kunder og hjelpere, til beste for alle parter. Fornøyde kunder gir fornøyd ansatte, mener ekteparet. 

– _Hvordan arbeider Seniorene?_ 

– Alle som har fylt 55 år, kan i utgangspunktet bli en ansatt, senior, hos oss. Kravet er at du snakker norsk. Alle som arbeider for oss, har blitt ansatt etter samtale og vår anbefaling. Typisk for en senior er at vedkommende liker å hjelpe og ønsker å bidra, forteller Steinar Forsland. I Seniorene arbeider du så mye du ønsker, og når det passer deg. Du får regelmessig tilsendt aktuelle småjobber, og velger selv hvilke jobber du vil utføre og når.  

[Vil du lese alle utgaver av Pensjonisten? Meld deg inn i Pensjonistforbundet, så kan du lese bladet både på papir og digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

## Gir det lille ekstra

– Å arbeide i Seniorene er ikke en 100 prosent jobb, men givende arbeid, både for den som arbeider og den som får jobben gjort. Våre unike seniorer har tid, erfaring og mulighet til å gi våre kunder det lille ekstra. Vi ønsker dessuten at Seniorene AS også skal være et sted hvor våre ansatte skal ha kontakt og møtes til uformelle og sosiale treff. Derfor har vi lagt opp til vårseminar, sommertreff i det fri og juleavslutning, sier Marit og Steinar.  

Seniorene utfører de fleste typer arbeid som ikke krever fagutdannelse. Eksempler er klippe hekk, slå plen, rydding av småkratt, hjelpe med data og internett, male inne og ute, montere møbler, rens og behandling av terrasse, felling av mindre trær, ta ned og vaske gardiner, rengjøre og olje ytterdøren, samle opp og kjøre vekk søppel, rydde boder og loft, følge til lege, tannlege, veterinær og frisør, innkjøp og enklere husarbeid, være besøksvenn eller følgesvenn til aktiviteter. 

## Alle typer kunder

– Alle som ønsker hjelp til å utføre praktiske gjøremål kan bli vår kunde. Vi har både private og bedrifter som kunder i tillegg til mange sameier og borettslag. Mange av våre kunder er eldre personer, men vi er glade for alle typer kunder, forteller de. 

For arbeid som ikke krever verktøy, er timesatsen nå 525 kroner. Arbeid med verktøy har en timepris på 650 kroner. Eventuelle reisekostnader kommer i tillegg. Timesatsene er inkludert merverdiavgift. De ansatte har en timelønn på 215 kroner med tillegg for kjøregodtgjørelse og 12,5 prosent feriepenger. I tillegg gis det kompensasjon for bruk av eget verktøy. 

– 88 prosent av prisen på våre tjenester går tilbake til samfunnet via avgifter og lønn. Overskuddet beregnes til en prosent, og skal gå tilbake til veldedige formål og å bygge selskapet. Avdelingsleder får lønn som en prosentsats av fakturerte timer på avdelingen.

## God folkehelse 

Seniorene AS og andre aktører på arenaen mellom næringsliv og frivillighet, kan fylle viktige behov og bidrar til trygghet for å kunne bo i eget hjem lenge. 

– Vi har et godt samarbeid med kommuner og frivilligsentraler om oppgaver som er med på å skape trivsel, trygghet og forutsigbarhet i hverdagen for mange eldre. Ikke minst opplever vi at våre ansatte, seniorene, har tid til å møte de eldre på deres arena med forståelse og likeverdig innsikt. De er med på å redusere ensomhet og isolasjon. Dette er rett og slett god folkehelse, både for mottaker og bidragsyter, helt i tråd med våre intensjoner, forteller Gudrun Jebsen. 

## Frihet til å velge

Noe av grunnen til den suksessen Seniorene AS opplever, tror eierne ligger i friheten avdelingslederne har til å legge opp arbeidet i tråd med egne mål og ambisjoner, i nært samspill med lokale forventninger og behov. Mange av de oppgavene som seniorene utfører, er for små for næringslivet og i noen tilfeller for store for frivilligheten. Dermed er det skapt en gjensidig avhengighet, en symbiose, mellom næringsliv, frivillighet og Seniorene AS og andre aktører på denne arenaen. 

De ansatte er ikke fagarbeidere, og skal ikke gå inn i for eksempel pleie- og omsorgsroller. Effekten av deres tjenester bidrar til at fagpersoner får frigitt tid som kan nyttes til for eksempel pleie og omsorg.

– Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger og hyggelige heiarop, sier en motivert Gudrun Jebsen.

Fiber

20210111_160304

arbeid 1

Marit og Steinar Forsland driver Seniorene Nedre Romerike, en av de største avdelingene blant de 24 som Seniorene AS administrerer. 

092A6346

Seniorene AS ansetter bare pensjonister 

[SV har fremmet et representantforslag](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-096s/) om videre utrulling av tannhelsereform for hele befolkningen. Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til forslaget. Her kan du lese [vår høringsuttalelse](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Vi mener at tannhelse bør sidestilles med annen helsehjelp, og at kostnader bør inkluderes i egenandelsordningen for helsetjenester, slik at eldre ikke hindres fra å oppsøke behandling på grunn av økonomi.

Eldre har større risiko for tannhelseproblemer, og mange slutter å gå til tannlege av hensyn til egen økonomi. Pensjonistforbundet understreker også behovet for bedre oppsøkende tjenester, og samarbeid mellom tannhelse og helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

Vi støtter flere av de konkrete forslagene i representantforslaget:

*   Universell tannhelsetjeneste for alle, for å redusere helseforskjeller.
*   Gratis årlig tannhelsekontroll for eldre over 75 år.
*   Rett til akutt tannhelsehjelp som universell rettighet.
*   Tannhelsetjenester som del av spesialisthelsetjenesten.
*   Tilskuddsordninger for fylker som prioriterer tannhelsetjenester.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å utvikle en plan med oppsøkende og oppfølgende tilbud til eldre. I tillegg mener vi at det er viktig med bedre informasjonsdeling mellom tannhelsetjenesten og hjemmebaserte tjenester, for å sikre at eldre får nødvendig tannbehandling.
*   Pensjonistforbundet støtter forslaget om å etablere kontrollmekanismer for å sikre pris- og kvalitetskontroll av tannhelsetjenesten.

Pensjonistforbundet mener at disse tiltakene vil bidra til bedre munnhelse og livskvalitet for eldre, og er en viktig del av å gjennomføre "Bo trygt hjemme"-reformen.

## Les mer

*   [Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-krever-en-mer-rettferdig-tannhelsetjeneste)
*   [Les alle våre høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Støtter nytt forslag om tannhelsereformen

Pensjonistforbundet har sammen med SAKO-organisasjonene (Samarbeidskomiteen for pensjonister), levert sitt høringsinnspill til regjeringens forslag om en universell tannhelsetjeneste. Sammen representerer vi over 270 000 medlemmer.

## Munnen er en del av kroppen

Vi krever at tannhelse blir en integrert del av helsetjenesten. Alle må ha rett til nødvendige tannhelsetjenester, uavhengig av alder og økonomi. Dagens system skaper økonomiske forskjeller og gjør at mange eldre ikke får den behandlingen de trenger.

Dårlig tannhelse påvirker hele kroppen og kan føre til alvorlige helseplager som underernæring og infeksjoner.

Vi mener også at dersom «Bo trygt hjemme»-reformen skal lykkes, må tannhelsetjenesten samordnes med øvrige helse- og omsorgstjenester.

En universell tannhelsetjeneste er en nødvendig reform som kan sikre god helse og livskvalitet for eldre i Norge.

## Våre viktigste krav

*   **Tannbehandling må omfattes av egenandelstaket**, slik at ingen må velge mellom tannbehandling og andre nødvendige utgifter.
*   **Eldre over 75 år skal ha rett til årlig tannhelsekontroll med forebyggende behandling.**
*   **Lovpålagt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester** må sikres for bedre oppfølging av eldre og sårbare grupper.
*   **Flere tannpleiere inn i kommunehelsetjenesten**, slik at eldre hjemmeboende får nødvendig oppfølging.
*   **Akutt tannhelsehjelp må være en universell rettighet**, på lik linje med annen akutt helsehjelp.

## Ikke råd til tannlege

Mange eldre vegrer seg for å oppsøke tannlege på grunn av høye kostnader. Særlig gjelder dette for dem som har hatt tidligere tannbehandling med amalgamfyllinger og protetiske løsninger, og som nå krever vedlikehold.

Vi mener at tannbehandling for eldre fra 65 år bør inkluderes i egenandelstaket for å forebygge alvorlige tannhelseproblemer.

## Bedre tilgjengelighet og oppfølging

Det er en utfordring at mange eldre som har rett til offentlig tannhelsetjeneste, ikke benytter seg av tilbudet. Det skyldes blant annet manglende informasjon, mobilitetsutfordringer og dårlig samarbeid mellom tannhelsetjenesten og de kommunale helse og omsorgstjenestene.

Vi støtter derfor forslag om:

*   **Oppsøkende tannhelsetjeneste for eldre og sårbare grupper.**
*   **Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.**
*   **Prisregulering av offentlig finansierte tannhelsetjenester**, slik at store prisforskjeller ikke skaper et uoversiktlig marked for pasientene.

[Les vårt høringsinnspill her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Vi krever en mer rettferdig tannhelsetjeneste

Som medlem får du Pensjonisten gratis tilsendt hjem.

Magasinet Pensjonisten gir deg blant annet:

*   Inspirasjon; reiser, mat & drikke, helse og kultur
*   Informasjon om økonomi, pensjon, rettigheter og teknologi
*   Informasjon om lokale aktiviteter i Pensjonistforbundet
*   Kryssord og Sudoku
*   "Finn en venn"

[Les denne og tidligere utgaver av Pensjonisten digitalt (krever innlogging)](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

[Bli medlem.](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag)

Ny utgave av Pensjonisten

Gruppen eldre over 79 år kommer til å øke med over 15 000 hvert år frem mot år 2030. Mange kommuner bygger ikke nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Det er et uttalt mål at flere eldre skal kunne bo hjemme i årene fremover. Vi vil imidlertid få flere eldre med så store hjelpebehov at døgnkontinuerlig tilsyn er helt nødvendig. Hvis 1 av 10 eldre fortsatt skal kunne få institusjonsplass, betyr det at Norge bygge minst 1 500 nye plasser årlig.  

 – Det bør ikke komme som en overraskelse at vi blir flere eldre . Nå må ansvarlige politikere slutte å skyve problemet foran seg, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## Vi krever: 

*   Økt finansiering og høyere andel tilskudd for å stimulere til bygging av nye omsorgsplasser 
*   Bedre kommuneøkonomi for å sikre drift av plassene 
*   Nasjonal oversikt over behov, ventelister og langsiktige planer med klare mål 
*   Økt satsing på tilrettelagte, aldersvennlige boliger til de som kan bo trygt hjemme 

– Norge trenger en offensiv eldrepolitikk, som faktisk blir finansiert. Hvis vi ikke gjør noe nå, vil omsorgskrisen bare bli verre, sier Davidsen. 

## Pasient- og brukerombudet slår alarm 

Årsmelding 2024 fra [Pasient- og brukerombudet](https://www.pasientogbrukerombudet.no/arsmeldinger-arkiv/_/attachment/inline/a3a1b51f-748a-4b4c-a6fa-5020ec51cfe1:02c9bd227c68a28d28f25be003113555f842c7f3/%C3%85rsrapport-POBO-2024-Bokm%C3%A5l.pdf) slår fast at mange kommuner kutter sykehjemsplasser på grunn av svak økonomi. Eldre får ikke nødvendig pleie i tide, noe som øker risikoen for fall, feilmedisinering, underernæring og sosial isolasjon.  

Samtidig må [pårørende](https://www.pensjonistforbundet.no/parorende) ofte kompensere for manglende kommunale tjenester.

Rapporten peker dessuten på at eldre ikke blir tatt med i egen behovskartlegging, og mange vegrer seg for å klage når tilbudet svikter. Rapporten etterlyser en god nasjonal oversikt over behovet, for politisk beslutningsgrunnlag og plan.

## Dyr drift for kommunene 

Rammen til å bygge omsorgsplasser var 3 milliarder i statsbudsjettet for 2024, men det ble bare gitt tilsagn for 2,45 milliarder kroner. Det at budsjettrammen ikke ble brukt opp, viser at kommunene ikke har råd til å drifte nye omsorgsplasser. En god del av midlene går dessuten til å rehabilitere gamle plasser, ikke til nye omsorgsplasser.  

Investeringstilskuddet fra Husbanken er ment å stimulere kommunene til å bygge nye omsorgsplasser ved å dekke en andel av de beregnede byggekostnadene. Men ordningen har ikke fungert som planlagt. En sykehjemsplass koster kommunen rundt 1,7 millioner kroner i årlige driftsutgifter​.

Kommunenes driftsutgifter til omsorgstjenester har økt fra 30 % til 34 % av alle driftskostnader fra 2020 til 2023, en økning på 11 %​. Dette har ført til at mange kommuner ikke har økonomi til å drifte nye plasser, selv med statlig støtte til oppføring. 

Antall omsorgsplasser godkjent for tilskudd har falt fra om lag 3000 plasser i 2017 til 1300 plasser i 2024.  

## Les mer

*   [Flere eldre, færre omsorgsplasser](https://www.pensjonistforbundet.no/flere-eldre-faerre-omsorgsplasser)
*   [Fagbladet](https://fagbladet.no/nyheter/ropar-varsku-etter-telefonar-fra-redde-eldre-og-parorande--ei-varsla-katastrofe-6.91.1119317.649d365783)

Politikerne må våkne: Det bygges ikke nok omsorgsplasser   

Har du vært pensjonist de siste ti årene, får du mindre igjen for pensjonen nå enn for ti år siden. Hvis vi kun ser på selve reguleringen av pensjon og trekker fra prisveksten, har realveksten vært negativ med 2,3 prosent disse årene.

Tall fra [NAV](https://www.nav.no/pensjon) viser at gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden økte med 4,4 prosent i 2024, noe som ga en realvekst på 1,2 prosent etter prisjustering. Dette ga pensjonister noe bedre økonomi. Likevel viser de lange linjene at inntektsutviklingen systematisk henger etter lønnsmottagerne, og at gapet ikke tettes når pensjonen øker mindre enn lønnen.

Dette rammer alle pensjonister, men merkes spesielt hos dem med små marginer i økonomien fra før.

## Under fattigdomsgrensen

For enslige minstepensjonister er det innført en økning på 500 kroner i måneden fra 1. mai 2025. Dette er en viktig forbedring, men mange minstepensjonister vil oppleve at andre støtteordninger, som bostøtte, reduseres tilsvarende. Dermed blir den reelle gevinsten mindre enn det ser ut til ved første øyekast.

Ved utgangen av 2024 hadde vi 121 200 minstepensjonister i Norge. Mange av disse opplever det krevende å få endene til å møtes. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 69,2 prosent av aleneboende minstepensjonister lavinntekt i 2023, noe som i dagligtale ofte omtales som en inntekt under fattigdomsgrensen.

## Våre krav til trygdeoppgjøret

Pensjonistforbundet mener at trygdeoppgjøret er et usosialt inntektsoppgjør. I vanlige lønnsoppgjør gis det ofte lavlønnstillegg eller kronetillegg for å løfte de med lavest inntekt. Pensjonsoppgjøret har imidlertid kun en prosentvis økning, noe som betyr at de med lavest pensjon får minst i kroner.

Vi mener at det bør innføres et minstebeløp i kroner som alle pensjonister har krav på, uavhengig av pensjonsnivå. Dette bør finansieres med friske midler over statsbudsjettet, slik at pensjonistenes inntektsvekst ikke er systematisk svakere enn i lønnsoppgjørene.

## Utbetales 20. juni

Prosessen frem mot trygdeoppgjøret følger en fast tidsplan. Tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret blir presentert i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem av regjeringen 15. mai. Deretter gjennomføres trygdedrøftingene, som skal avsluttes 22. mai.

Tidlig i juni sender regjeringen en stortingsmelding om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. I midten av juni fatter Stortinget det endelige vedtaket om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden. Til slutt vil NAV utbetale oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned, den 20. juni.

## Forskjellene øker

Dagens reguleringsmodell for pensjon innebærer at pensjonistene skal få realvekst når lønnsmottakere får det, men kun halvparten. Siden 2022 har pensjonene vært regulert i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Over tid tid bidrar dette til et økende gap mellom pensjon og lønn. 

Pensjonene skal reguleres basert på _faktiske_ tall for lønns- og prisvekst, og ikke på anslag. Det gjøres ved at man korrigerer for de avvikene som var mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst året før. Dette sikrer at pensjonsveksten ikke blir basert på gale estimater. Likevel er dette bare en sikkerhetsmekanisme, som ikke endrer på det grunnleggende problemet: Pensjonister får fortsatt bare halvparten av reallønnsveksten.

Mens alderspensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon følger faste regler for oppregulering, så øker de fleste private tjenestepensjoner basert på den avkastningen som oppnås. Det er for eksempel en stor utfordring at mange fripoliser fra privat sektor får svak avkastning og dermed oppreguleres i svært liten grad. Det svekker inntektsutviklingen for pensjonister med slike pensjoner.

Pensjonister får mindre for pengene enn før

Vi mener et voksenvaksinasjonsprogram vil være et viktig folkehelsetiltak for å beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

Forslaget i voksenvaksinasjonsprogrammet gjelder følgende vaksiner:

*   Sesonginfluensa
*   Cocid-19
*   Pneumokokk-vaksinen

## Flere gratis vaksiner

I tillegg mener vi at en innlemmelse av flere vaksiner vil gi et mer helhetlig og treffsikkert vaksinasjonsprogram, som bedre møter eldre og risikogruppers behov, slik også programmet skal legge til rette for. Det vil gjelde følgende vaksiner; 

*   Kombinasjonsvaksine _(_**difteri, stivkrampe, kikhoste og polio** med oppfriskning hvert 10. år
*   **Helvetesild-vaksine** for personer over 50 år og risikogrupper,
*   **RSV-vaksine** for voksne over 60 år med underliggende sykdommer
*   **TBE-vaksine** (skogflåttencefalitt) for eldre i geografiske risikoområder vil være mer treffsikkert.

Pensjonistforbundet ber om at vaksinene som skal inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet bør være gratis og at det bør etableres en påminnelsesordning som bidrar til god vaksinedekning hos den eldre befolkningen.

[Les vårt høringsinnspill til forslaget om voksenvaksinasjonsprogram.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Gratis og lik voksenvaksinasjon for eldre

Postutvalget foreslår at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt, som vil si postkontor og post i butikk. De som har behov for levering til egen postkasse, skal kun få dette én gang i uka.  

Pensjonistforbundet og SAKO støtter ikke [Postutvalgets](https://postutvalget.no/) anbefalinger. Postutvalget er et uavhengig ekspertutvalg som har utredet hvordan fremtidens posttjenester kan organiseres.

## Viktig for å kunne bo trygt hjemme

Vi [reagerte sterkt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/posten-m%C3%A5-fortsatt-helt-fram) da rapporten kom. Forslagene har vakt stort engasjement blant SAKO-organisasjonene og i Pensjonistforbundets fylkesorganisasjoner og lokallag. Mange opplever utrygghet over at en viktig tjeneste kan bli tatt fra dem. Derfor har vi avgitt høringssvar til Samferdselsdepartementet om rapporten.  

– Postombæring til egen postkasse er for mange en viktig forutsetning for å kunne bo trygt hjemme. Postutvalget tar ikke tilstrekkelig hensyn til personer med redusert helse eller svake digitale ferdigheter, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.  

## Undervurderer beredskap

Bakgrunnen for utvalgets forslag er at antall brev er synkende, slik at kostnadene per brev er økende. Pensjonistforbundet og SAKO mener at utvalget undervurderer Postens rolle i totalberedskapen. Det er mer opptatt av å kutte tjenester for å spare penger, enn å finne andre viktige oppgaver for Posten. 

– Nåværende tjenestetilbud bør opprettholdes av hensyn til både brukerne og totalberedskapen. I stedet for å redusere tjenestetilbudet, bør Posten få andre viktige oppgaver i tillegg til distribusjon av brev, pakker og aviser, sier Davidsen. 

## Går mest ut over eldre

I dag kan alle motta brev i egen postkasse annenhver hverdag, i snitt 2,5 ganger per uke. Forslaget om ombæring kun en gang per uke går mest utover eldre, fordi de både mottar flere brev og i større grad er avhengige av å få pakker og brev levert til egen postkasse.  

– De som er digitale eller har helse til å oppsøke et postpunkt, vil få brev og pakker oftere enn de som er digitalt utenforstående eller har redusert helse. De som får et redusert tjenestetilbud, er de som er mest avhengige av det. Det er diskriminerende, sier Davidsen. 

[Her kan du lese hele høringssvaret vårt.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Vi krever at posten fortsatt skal komme helt hjem

## Kvinner taper på pensjon – hele livet

De økonomiske forskjellene mellom menn og kvinner varer helt til livets slutt.  

Et langt liv med lavere lønn, deltidsarbeid og ubetalt omsorgsarbeid betyr at **kvinner i snitt får lavere pensjon enn menn**. Hele **86 % av minstepensjonistene er kvinner**. Mange av disse har jobbet et helt liv, men ender likevel opp med en pensjon som ligger **under EUs fattigdomsgrense**. 

Pensjonssystemet forsterker forskjellene: Når pensjonene reguleres prosentvis, får de med høyest pensjon mest økning i kroner, mens de med lavest pensjon (ofte kvinner) får minst. Dermed blir forskjellene mellom menn og kvinner **større for hvert år som går**. 

**Kvinner får minst**

*   Kvinner mottar i gjennomsnitt 22 612 kroner per måned i alderspensjon fra folketrygden, mens menn mottar 27 388 kroner. Dette betyr at kvinners alderspensjon i snitt kun er 82,5 prosent av menns alderspensjon.
*   I tillegg er langt flere kvinner enn menn minstepensjonister, med 19,1 prosent av kvinnene og kun 4,1 prosent av mennene som mottar alderspensjon.
*   Færre kvinner enn menn mottar AFP fra privat sektor, og flere menn enn kvinner starter uttak av pensjon før fylte 67 år.

## Pensjonistforbundet krever:

*   Minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensa 
*   Pensjonssystemet må utformes mer rettferdig, slik at forskjellene ikke vokser med alderen 
*   Etterlatte må få bedre rettigheter i folketrygden – kvinner er økonomisk sårbare når mannen går bort

**Gamle damer er også verdt noe! Ingen eldre kvinner skal måtte leve i fattigdom etter et langt liv i arbeid.** 

## Eldreomsorg er også kvinnekamp

Kvinner lever lenger enn menn og utgjør **flertallet av de eldste i samfunnet**. I dag er to av tre sykehjemsbeboere kvinner, og eldre kvinner bor oftere alene uten pårørendehjelp. Likevel tar helsevesenet sjelden hensyn til kjønnsforskjeller i alderdommen. 

**Forskning på eldre kvinners helse er kraftig underprioritert.** Mange sykdommer rammer kvinner annerledes enn menn, men behandlingen er fortsatt tilpasset menns symptomer. For eksempel kan kvinner ha andre symptomer på hjerteinfarkt enn menn, men forskning og medisinske retningslinjer bygger fortsatt hovedsakelig på menns symptomer. 

Samtidig rammer svikt i eldreomsorgen **eldre kvinner hardest**. Når sykehjemsplasser kuttes, er det kvinner som oftest må klare seg alene. Når pårørende må ta mer omsorgsansvar, er det ofte døtre, svigerdøtre og barnebarn som tar belastningen. 

## Pensjonistforbundet krever:

*   Mer forskning på eldre kvinners helse 
*   Flere hender i eldreomsorgen – kvalitet og verdighet må sikres 
*   Likeverdig tilgang til helsetjenester
*   Støtte til pårørende – eldre kvinner skal ikke måtte bære omsorgsbyrden alene 

**Kvinner har kjempet for likestilling hele livet – men forskjellsbehandlingen stopper ikke ved pensjonsalderen. 8. mars kjemper vi videre!**

## Les mer

*   [Økonomi og levekår hos pensjonister](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar)
*   [Helse og rettigheter](https://www.pensjonistforbundet.no/helse-og-omsorg)

Pensjon og helse på dagsorden 8. mars 

Pensjonistforbundet har sammen med forskningsstiftelsen Norsk Regnesentral fått støtte fra [Dam](https://dam.no/) til å undersøke temaet nærmere. Prosjektet heter "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?", og målet er i første omgang å få minst 700 svar på en spørreundersøkelse.

Undersøkelsen ble presentert for medlemmene i NTL pensjonistforening Oslo og omland torsdag. De hadde fått undersøkelsen tilsendt på forhånd, og kunne svare mens de var i møtet dersom de ønsket det.

## Dyktige svindlere

Yngve Thommesen, konsulent for prosjektet, innledet med en presentasjon om digital svindel generelt.

– Svindlerne retter seg ofte mot sårbare grupper, og de er dyktige til å lure folk. Det er skjedd en stor økning i antall passord og koder vi skal passe på. Samtidig vet vi at 600 000 nordmenn har ingen eller lav digital kompetanse. Mange av dem tar imot hjelp av familiemedlemmer eller andre, og blir dermed også mer utsatt for å bli svindlet.

Thommessen understreket overfor tilhørerne at det ikke er farlig i seg selv å ta telefonen dersom en svindler ringer. Det farlige oppstår hvis man snakker med svindleren, ettersom personen kun er på jakt etter en ting; å lure deg.

– Legg på, er hans korte råd.

– Og gi aldri bort BankID-en din.

## Alle kan bli lurt

Det er en ubehagelig følelse å bli lurt. Kanskje har du tapt penger, og er redd for at personlig informasjon er på avveie. I tillegg er det mange som skammer seg over at de var så "dumme".

– Det er ingen grunn til å skamme seg. Alle kan bli lurt, sier forsker Till Halbach fra Norsk Regnesentral. Han delte en egenopplevd historie med tilhørerne, for å understreke poenget.

For noen år siden skulle han kjøpe en ryggsekk til datteren sin, og fulgte en lenke til en nettside der han gjennomført kjøpet med kredittkort. Etter handelen ble han likevel mistenksom, sjekket nærmere, og oppdaget at nettbutikken ikke virket helt troverdig. Det viste seg at mistanken stemte. Det kom aldri noen ryggsekk i posten, men i stedet et par billige solbriller.

Fordi Halbach betalte med kredittkort, fikk han de tapte pengene igjen fra banken. Noen måneder senere fikk han imidlertid melding om at kortet var sperret på grunn av uvanlig aktivitet. Dette tror han også kan spores tilbake til den samme nettbutikken, ved at kortopplysningene ble forsøkt misbrukt.

## Sikre tips

Vi i Pensjonistforbundet ønsker at du som medlem skal være trygg, også digitalt. Vi har derfor samlet [nyttige sikkerhetstips](https://www.pensjonistforbundet.no/datasikkerhet).

*   [Sjekk om avsender er ekte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--sjekk-om-avsender-er-ekte)
*   [Slik unngår du phishing - fisking etter informasjon](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--slik-unng%C3%A5r-du-phishing)
*   [Slik lager du gode passord](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--slik-lager-du-gode-passord)
*   [Vern om din BankID](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/sikkerhetstips--vern-om-din-bank-id)

Forsker Till Halbach har selv opplevd å bli lurt av en useriøs nettbutikk. 

20250227_135943086_iOS

Medlemmene i NTL pensjonistforening Oslo og omland er engasjert under foredraget om digital svindel, og mange deltar etterpå i spørreundersøkelsen fra forskerne.

20250227_140153158_iOS

Skal forske på digital svindel av eldre 

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har hver sjette hjemmeboende person over 60 år vært utsatt for vold eller overgrep det siste året. Tallene er trolig enda høyere for eldre i institusjoner.  

I Norge har kommunene lovpålagt ansvar for å legge til rette for at helse- og omsorgstjenestene kan forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. De aller fleste kommunene mangler imidlertid både kunnskap om temaet og ikke minst gode systemer for å fange opp og håndtere slike saker.

## Flere får hjelp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet modellen TryggEst, som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. 

Stadig flere kommuner er nå TryggEst-kommuner, og erfaringene er gode. Flere saker som omhandler vold og overgrep mot eldre blir fanget opp, og flere får hjelp. Denne positive erfaringen gjør at man nå ønsker at enda flere kommuner tar modellen i bruk.

## Bør innføres i alle kommuner

Pensjonistforbundet mener det ikke skal være opp til den enkelte kommune å bestemme om en vil være TryggEst-kommune eller ikke, men at det må være pålagt for alle å ha en slik ordning på plass.

Alle kan ta initiativ til å starte TryggEst i en kommune. Både ansatte, politikere og kommunens ledelse, men også innbyggere og pårørende. En organisasjon som Pensjonistforbundet kan være en viktig pådriver i arbeidet.

Hvis du vil vite mer om TryggEst, eller ønsker at din kommune starter med TryggEst, kan du:

*   gi informasjon om TryggEst til kommunen
*   ta kontakt med Bufdir for mer informasjon
*   ta initiativ til et informasjonsmøte mellom kommunen og Bufdir

Du kan kontakte Bufdir på [tryggest@bufdir.no](mailto:TryggEst@bufdir.no) eller [lese mer om TryggEst her](https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/).

##

Vil forhindre vold og overgrep mot eldre

– Vi er både et bemanningsselskap og en tjenesteleverandør. Oppdragsgiverne våre er både i offentlig og privat sektor. Gjennom oss får de kompetente og motiverte seniorer til ulike oppdrag av både kort og lang varighet, sier Trond Torvanger Dybvik. 

For næringslivet tilbyr Gammel Nok bemanning, lunsjverter, serviceverter og vaktmestertjenester. De formidler seniorer til å utføre omsorgsoppgaver både i hjemmetjeneste og på institusjoner, og yter private tjenester til folk i form av besøk, avlastning, hverdagshjelp, hagearbeid og annen praktisk hjelp. 

[Vil du jobbe ved siden av å ta ut pensjon? Sjekk hvilke regler som gjelder.](https://www.pensjonistforbundet.no/jobb-ved-siden-av-pensjon)

## Sosiale resultater

– Eierne våre, blant annet Ferd, Diakonhjemmet og Credo-gruppen har investert i oss for å få sosiale resultater, og alt økonomisk utbytte reinvesteres i selskapet for å sikre utvikling og vekst. Det er nedfelt i våre aksjonæravtaler, sier Dybvik.  

Han understreker at eierne får en egen bærekraftrapport med sosiale resultatmålinger. Den siste rapporten viste blant annet at nesten alle ansatte opplevde at tilgangen til arbeid gjennom Gammel Nok har hatt en positiv effekt på egen livskvalitet. 

Interessant er det at de ansattes hovedmotivasjon for å komme i arbeid er tredelt: lønn, sosial deltakelse og det å være til nytte. For de yngste aldersgruppene er lønn viktigst, mens det å være til nytte er viktigste motivasjon for de eldste. Lønn og det å være til nytte er generelt en viktigere motivasjon for kvinner, mens menn scorer høyere på det sosiale. 

## Vil vokse kontrollert

Gammel Nok AS er i sterk vekst og utvikling, og etterspør stadig flere seniorer og pensjonister med ulik erfaring og fagbakgrunn i flere deler av landet. 

– Vi har en ambisjon om å vokse kontrollert, og etter hvert etablere oss i de største byene i landet. Samtidig er vi åpne for lokale initiativ og henvendelser. Slik ble lokaliseringen både på Hamar og i Narvik til. Etableringen på Hamar har skapt sterk vekst og gode sosiale resultater i løpet av svært kort tid.  

De ser også at omsorgssektoren har store behov, og blir et av deres satsingsområder.  

– Til å lede dette arbeidet og sikre at vi har god kvalitet gjennom hele prosessen har vi ansatt sykepleiere og etablert Gammelnok-skolen. I samarbeid med Nasjonalt senter for aldring og helse gir vi våre ansatte uten fagutdanning en basisopplæring før de går ut i helse- og omsorgstjenesten, forteller Dybvik. 

## Helsetjenester

Trond Torvanger Dybvik peker på at mange kommuner sliter med å skaffe vikarer for å få turnusen til å gå opp i ferier, permisjoner og sykdom. Han ønsker derfor at Gammel Nok skal etablere seg lokalt, slik at helse- og omsorgstjenesten ikke må «fly inn» ressurser og personell for å løse situasjonen. 

– Det er god bærekraft langs mange dimensjoner å bruke lokale, kortreiste ressurser. Det er bra for økonomien både på kommune- og individnivå. Ved å holde seg i aktivitet utsettes også egne bistandsbehov, og det skapes gode resultater i form av meningsfulle hverdager.

Formidler arbeidstakere over 50 år 

I Sverige og Danmark har offentlige myndigheter lenge tilbudt en nettside med praktiske tips til etterlatte. I Norge finnes ingen tilvarende løsning, derfor er hver enkelt familie overlatt til seg selv og må navigere gjennom jungelen av oppgaver.

Maria Lorentzen-Spydevold er prest ved Sykehuset Østfold, og har sett hvor kaotisk det kan være for pårørende å lete etter informasjon på internett og i brosjyrer. Derfor har hun skrevet boka «Når noen dør – en praktisk guide gjennom begravelsen, sorgen og tiden etterpå». 

[Les våre hjelp og tips til etterlatte](https://www.pensjonistforbundet.no/hjelp-til-etterlatte)

## Boka alle trenger men ingen vil ha

– Jeg er overrasket over at ingen har tenkt på å samle denne informasjonen mellom to permer tidligere. Jeg har fått mange hyggelige kommentarer fra lesere som sier at boka var til god hjelp i tiden etter et dødsfall. Dette er boka alle egentlig trenger, men som ingen vil ha, sier hun. 

Som prest og datter av en skuespiller og sanger som har sunget i 5500 begravelser har Lorentzen-Spydevold et nærere forhold til døden enn nordmenn flest. For dette er ikke et tema vi liker å snakke om. 

– Alle vil oppleve å miste noen de er glad i, og selv når døden er ventet gjør det alltid vondt. Jeg håper at denne boka kan være en hjelp for dem som står igjen, sier hun. 

## Få regler

Gravlegging skal skje innen ti virkedager etter et dødsfall. Det første etterlatte må gjøre er å kontakte et begravelsesbyrå. 

– Det finnes veldig få regler for gravferder. Du kan ha seremonien på hytta eller i hagen, eller i en kirke eller kapell. En begravelse i en kirke med prest må følge visse seremoniregler, men du kan også velge livssynsåpen eller humanistisk gravferd i et kapell, og da står du friere til å bestemme innholdet selv, sier Lorentzen-Spydevold. 

## Tungvint og tidkrevende

I boka oppfordrer hun til å planlegge begravelsen sammen med den døende når døden er ventet. 

– Da kan man også få overrakt brukernavn og passord til digitale kontoer og banker og ordne med andre praktiske ting mens vedkommende er i live. Jeg anbefaler faktisk alle å notere ned slik informasjon, for vi vet jo aldri hva som kan skje, sier hun.

En slik oversikt vil spare de etterlatte for å måtte ringe rundt til avdødes kreditorer etter begravelsen.

– Det er tungvint og tidkrevende, selv om de fleste man tar kontakt med er veldig forståelsesfulle, sier hun.

Lorentzen-Spydevold anbefaler også å be om skifteattest fra tingretten så snart som mulig etter dødsfallet. 

– Du bør oppbevare originalen selv og ta kopier som du sender rundt til banker og andre selskaper avdøde hadde avtaler med. Den er ditt bevis på at du handler i andres sted, forklarer hun. 

## Snakk om døden

Den krevende situasjonen med alt det praktiske som må gjøres etter et dødsfall kan føre til at selve sorgprosessen utsettes. 

– Alt går på adrenalin og autopilot i den første fasen, og så kan sorgreaksjonen komme lenge etterpå i form av manglende matlyst, hodepine, handlingslammelse eller andre symptomer som ikke har med fysisk sykdom å gjøre. Jeg pleier å si at dette er normale reaksjoner på en unormal hendelse – sorgen er prisen vi betaler for at vi har mistet en som har betydd mye for oss, sier Lorentzen-Spydevold. 

Hennes beste råd er å tørre å snakke om døden. 

– I en situasjon hvor man vet at døden nærmer seg hjelper det både den døende og de pårørende å snakke om det som skal skje, både på et følelsesmessig og praktisk plan. Den muligheten forsvinner når noen er borte, sier hun. 

## Den nye løsningen

Regjeringens digitaliseringsstrategi har definert sju livshendelser som man skal jobbe med for å gjør det enklere for brukerne. En av disse er «Dødsfall og arv», som ledes av fagdirektør strategi og forretningsutvikling Bredo Swanberg i Digitaliseringsdirektoratet. 

– I denne livshendelsen jobber vi med prosjektet «Digitalt dødsbo», som skal gjøre situasjonen enklere for arvinger og etterlatte. I 2021 gjorde vi et stort innsiktsarbeid hvor vi snakket med hundre etterlatte om hvilke utfordringer de har etter dødsfall i nær familie. Deres erfaringer danner grunnlaget for arbeidet med Digitalt dødsbo, forteller han. 

Mange etterlatte forteller om stor frustrasjon i møte med byråkratiet etter å ha mistet en som står dem nær. 

## Avdødes konti fyses

– Det er vanskelig å gjette seg til hva de må gjøre, og når de henvender seg til banken må de ha med en formuesfullmakt for å få innsikt i avdødes konti, også selv om de hadde disposisjonsrett, sier han. 

Bankene sjekker med Folkeregisteret daglig, og når et dødsfall er registrert fryses avdødes konti. Arvingene arver både formue og gjeld etter den avdøde. 

– I Digitalt dødsbo vil arvingene få oversikt over saldo på avdødes konti på dødsdagen, og oversikt over de tre siste måneders transaksjoner. De vil også finne oversikt over forsikringer, eiendom og kjøretøy, og om det foreligger en ektepakt. De får også en lenke til Skatteetaten hvor de finner avdødes siste skattemelding, sier han. 

## Stor ekstrabelastning

En enkel versjon av Digitalt dødsbo lanseres i Altinn mot slutten av året, og så vil flere funksjonaliteter legges til etter hvert. 

– I Digitalt dødsbo kan arvinger også velge hvilken skifteform de ønsker. I første omgang tester vi privat skifte i samarbeid med tingrettene i Norge. Dette vil være til enorm hjelp for de etterlatte, tror Swanberg. 

Hvert år sendes det ut inkassokrav for store summer knyttet til dødsbo. 

– Det er en stor ekstrabelastning for etterlatte å motta purringer og inkassokrav for regninger de ikke visste om, fordi de ikke har oversikt over avdødes økonomi. Med over 40 000 dødsfall i Norge hvert år vet vi at dette er et stort problem, som vi håper at Digitalt dødsbo kan bidra til å redusere, sier Swanberg. 

## Sikkerhet i høysetet

– I denne sammenhengen er det viktigste for de statlige aktørene som står bak Digitalt dødsbo å gjøre det enklere for de etterlatte i en vanskelig tid, legger han til. 

For å kunne lansere Digitalt dødsbo har Arveloven blitt endret, og det er laget helt nye forskrifter som regulerer bruken av løsningen. 

– Derfor har det tatt tid å utvikle den. Sikkerhet står også i høysetet her, vi er nødt til å være helt sikre på at kun personer med formuesfullmakt eller skifteattest får tilgang, påpeker han.

Hun har skrevet boka alle trenger, men ingen vil ha 

Pensjonistforbundets rapport [«Fakta om fripoliser 2024»](https://www.pensjonistforbundet.no/rapporter) viser et verditap på fripoliser i livselskap på hele 14,9 prosent på fem år. Hos de fire største pensjonskassene er verditapet noe lavere, 6,7 prosent i samme periode.

– Regelverket ivaretar ikke fripolisekundenes rettigheter på en god måte, sier Davidsen. Problemet er todelt: Livselskapene oppnår elendig avkastning på fripolisekapitalen. Samtidig går kun en liten andel av overskuddet til å faktisk øke kundenes pensjoner.

## Nytt regelverk - men fortsatt usikkert

Fra i år innføres et nytt regelverk som skal være til fripolisekundenes fordel, men resultatet for kundene er høyst usikkert. Den nåværende bufferkapitalen skal samles i et nytt bufferfond som skal kunne dekke mer av eventuelle tap på aksjer enn tidligere. Det skal stimulere livselskapene til å plassere mer i aksjer og derved øke avkastningen. Prisen for dette er at kundene må bære både en større del av tapsrisikoen enn før og dessuten betale et litt større honorar til livselskapene. 

## Lite til kundene

Bufferfondet er kundens penger, men etter dagens regler blir bare om lag 10 prosent utbetalt i løpet av en vanlig periode som pensjonist. Resten blir stående igjen ubrukt. Nesten ingenting blir utbetalt før man fyller 80 år. - Slik kan det ikke fortsette, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever et regelverk som sikrer at pengene på bufferkontoen faktisk utbetales til kunden som eier pengene, i et rimelig tempo. Allerede i 2019 ba Pensjonistforbundet Finansdepartementet lage regler slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt og ikke går til andre formål. Det har ennå ikke skjedd, og utfordringene vil også ramme det nye bufferfondet. Sånn situasjonen er nå, vil bare livselskapene og ikke kundene deres få fordeler av de nye reglene.

## Må utbetale årlig bonus

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til forbedringer i regelverket. Det finnes bare én løsning, og det er at kapitalen som står på den enkelte fripolisekundes bufferkonto må utbetales direkte som en årlig bonus fra det året pensjonsutbetalingene starter, og frem til vanlig levetid er omme.

– Hvis Finansdepartementet ikke vil, så må politikerne gripe inn og sørge for at kundenes rettigheter ivaretas, understreker Davidsen.

51 milliarder kroner i verditap på fripoliser

Forfatteren ser svært godt ut og har ingen mén etter slaget, med unntak av at hun snakker enda fortere enn før. Det påstår hun i hvert fall selv. Og ja, det løper mer enn det går – både hodet og snakketøyet. 

Anne B. Ragde har vært kjent for et stort publikum lenge, og aller mest for bøkene fra Neshov, og de tre første av dem ble til den svært populære tv-serien _Berlinerpoplene._ 

## Et levende spørsmålstegn

Selv mener hun _Arsenikktårnet_ er den beste romanen hun har skrevet. Men nå skal det handle om boka som kom i august, og beskriver hvordan hun opplevde slaget og tiden etterpå. Hun hadde jo glemt at hun var forfatter, og det blir en smule strevsomt for henne mens hun er på rehabilitering og blir gjenkjent av alle med unntak av seg selv: 

– Jeg fikk høy puls da jeg leste om meg selv som forfatter da jeg var syk. Jeg forsto ingenting da folk sa jeg ikke måtte vise meg fram. Den diskresjonen de viste... Jeg skjønte jo ikke at jeg var en kjent forfatter.  Jeg gikk rundt som et levende spørsmålstegn, forsto ingenting. Men da jeg skulle skrive boka, husket jeg alt, også at jeg ikke husket i ukene etter slaget. 

## Hull i hjertet

Det var dessuten en litt underlig opplevelse for henne underveis i rehabiliteringen å oppdage at hun hadde problemer med å skjønne det som ble sagt, men forsto det som var skrevet. Så da begynte hun å lese bøker. 

Nå er den produktive forfatteren atskillig friskere enn før: 

– Slaget var nok en reaksjon på arbeidet mitt. Jeg hadde et sju millimeter stort hull i hjertet, og masse arytmi. Jeg visste at jeg hadde rytmeforstyrrelser, og hadde lært meg å leve med det. Og nå er det helt borte! Jeg er glad for at jeg fikk slaget, for jeg føler meg friskere enn før. Hjertet er operert, og jeg har sluttet å røyke.  Jeg var egentlig lei av røykingen bortsett fra morgenrøyken. Jeg kunne ikke bare slutte før, for det var en del av identiteten min. Men det var lett etter slaget, for jeg hadde glemt at jeg røyka, forteller hun begeistret.  

## Fornøyd pasient

Sommeren 2019 var Anne på rehabilitering på Hysnes utenfor hjembyen Trondheim i seks uker. 

– Det var et fantastisk opplegg, med alle mulige slags hjelpere, og jeg trente mye, forteller hun. 

Nå trener hun en halvtime hver morgen unntatt søndag, på ellipsemaskin mens hun ser serier.  

– Og det jeg ser når jeg trener, ser jeg bare da, kommenterer hun på sin kontante måte. 

Treningen er bare en del av morgenritualet hennes. Først er det avislesing, kaffe og brødskive med honning eller syltetøy. Etter trening og dusj er det ingen rutiner. Det understreker hun også. 

– Da er jeg bare lykkelig for at jeg er alene. På rehabiliteringen var det godt ikke å være alene, men det gikk over. Det første jeg gjorde da jeg kom hjem til leiligheten min var å gå rett til kjøleskapet for å ta meg et glass hvitvin. Jeg var full av jubel, forteller hun. 

## Litt roligere dager

Å ha gått gjennom et slag, og rehabilitering etterpå, har naturlig nok gjort noe med henne. 

– Jeg er mer takknemlig for livet. Nå vet jeg at jeg skal dø. Jeg visste det jo i teorien før også, og hadde levd meg inn i det i skrivingen min, men nå vet jeg det på en annen måte, sier hun. 

Selv om Anne B. Ragde føler seg friskere enn før slaget, nyter hun nå litt roligere hverdager.  

– Jeg har alltid elsket hverdager, og jeg nyter spesielt det å være alene. Det er godt for Jo og Siri, sønn og svigerdatter, å vite at jeg er glad i å være alene. Men jeg elsker å være med barnebarna! Da panter vi flasker, og de får pengene, like mye hver, som de sparer. Så kjøper vi lørdagsgodt. Jeg føler meg hel sammen med dem. Jeg leser mye for dem, og vi ser på barne-tv. De bor bare 13 minutter unna, forteller hun fornøyd. 

## Håper å dø brått

En annen kjærlighet er hunder, og Mille levde fortsatt da hun ble syk. 

– Jeg var så glad første gang hun besøkte meg på Hysnes. Jeg har så lyst på en hund vi kan ha sammen, men det passer ikke for Siri og Jo nå.  

Det tar ikke humøret fra henne. Smil og humor preger den timen vi har sammen hos forlaget hennes i Oslo.  

– Jeg vet ikke hvor det kommer fra. Jeg har mange syke drømmer, våkner med godt humør hver dag, ofte med en latter. Men ikke når jeg skriver, da sover jeg ikke skikkelig, ligger bare på lading. Mens jeg var syk var det annerledes, men gleden kom tilbake da jeg begynte å lese. Jeg kan ikke være uten bøker, leser hele tiden, men aldri på senga. Jeg leser når jeg er våken og opplagt.  

Livsgleden er det ingenting å si på. Men når hennes dager er talte er hun sikker i sin sak om hvordan hun ønsker å forlate livet: 

– Jeg håper å dø brått av slag. Jeg var så likeglad. Å få sveve inn i døden på den måten må være fint.

Føler seg friskere etter slaget 

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler som påvirker deg som har en fripolise. Hver fripolise har fått et eget bufferfond som erstatter tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette kan du legge merke når kontoutskriftene for 2024 sendes ut i løpet av våren 2025.

Det nye bufferfondet kan brukes til å dekke eventuell negativ avkastning, noe som tidligere ikke var mulig for tilleggsavsetninger. Hensikten er å stimulere pensjonsleverandørene til å kunne investere mer i aksjer, eller mer risikofylte obligasjoner, noe som igjen kan gi høyere avkastning. I hvilken grad pensjonsleverandørene faktisk vil øke aksjeandelen, er et viktig spørsmål.

Dessverre er vårt inntrykk at forvaltningen av fripoliser for kunder som allerede har nådd pensjonsalderen vil fortsette omtrent som før, med begrensede muligheter for oppregulering også i årene fremover.

Samtidig med vedtaket om å innføre bufferfond – vedtok Stortinget i juni 2023 at det måtte nedsettes et utvalg som skulle se på muligheten for ytterligere regelverksendringer, som kunne sikre verdiene og reguleringene av fripoliser.

[Les mer om fripoliser.](https://www.pensjonistforbundet.no/fripoliser)

## Vi ga innspill til utredningen

En arbeidsgruppe med representanter fra LO, NHO, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finanstilsynet stod for utredningen. Pensjonistforbundet deltok i arbeidet gjennom et utredningsråd som ga løpende innspill underveis.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport "[Fripoliser og annen privat tjenestepensjon](https://www.regjeringen.no/contentassets/68e072bc3bc6417eacd9bd482fa559a2/arbeidsgrupperapport-om-fripoliser-og-annen-privat-tjenestepensjon-13092024.pdf)" 13. september 2024. Rapporten ble sendt på høring med frist 16. desember 2024. Du kan lese Pensjonistforbundets høringssvar nederst på denne siden.

Nå ligger ballen hos Finansdepartementet, som skal vurdere hvordan rapporten og høringsinnspillene skal følges opp, og komme med eventuelle forslag til lovendringer.

## Hovedutfordringen med fripolisene

Fripolisene har lenge vært preget av manglende oppregulering. Det betyr at fripolisen ikke holder tritt med prisutviklingen og dermed taper seg i reell verdi år for år. Pensjonistforbundet har beregnet at fripolisene i livselskap samlet har mistet 51 milliarder kroner i kjøpekraft i femårsperioden 2019-2023. Det er altså enorme beløp som går tapt.

En av hovedutfordringene er at fripolisene forvaltes kortsiktig, med lav aksjeandel, og høy andel obligasjoner. Dette gir en lav avkastning som ikke er stor nok til å sikre en bedre oppregulering av pensjonen.

I tillegg fører dagens regler til at midler som plasseres i bufferfondet, vil utbetales svært sakte. Pensjonistforbundet er svært kritisk til dette, da en vesentlig del av bufferfondspengene kan bli stående igjen helt til kunden dør.

## Motstridende interesser

Pensjonistforbundet ønsker at fripolisene forvaltes slik at de får høyere avkastning. Økt avkastning er nødvendig for å kunne oppregulere fripolisene, men det er ikke hele løsningen. Det trengs også et regelverk som sikrer at den økte avkastningen faktisk ender opp som økte utbetalinger til kunden. Pensjonsleverandøren kan velge om et avkastningsoverkskudd skal brukes til å oppregulere kundens årlige pensjon, eller plasseres på kundens bufferfond. Ved å plassere overskuddet på bufferfondet, vil pensjonsleverandøren beskytte sin egenkapital for risiko.

I et slikt tilfelle kan det være motstrid mellom kunden og pensjonsleverandørens interesser, og dermed trengs et regelverk som sikrer at kundene ikke blir urimelig behandlet.

## Krever endringer i regelverket

Pensjonistforbundet krever endringer av regelverket som gjør at penger i bufferfond omgjøres til utbetalinger til kunden i et raskere tempo. Bufferfondsmidlene må trappes ned i samme tempo som utbetalingene av premiereserven. På denne måten får man mer nøytrale regler, og pensjonsleverandørens insentiver til å plassere alt overskudd på bufferfond vil reduseres. De frigjorte pengene fra bufferfondet bør utbetales direkte hvert år, i stedet for dagens regler hvor slike midler fordeles over forventet gjenstående levealder, og dermed gir lave årlige beløp.

Vi mener også at fripolisekunder som ønsker det bør kunne redusere utbetalingstiden på fripolisen, innenfor noen rammer, slik at man kan sikre seg at mer av pengene faktisk blir utbetalt. Videre bør regelverket for omgjøring av fripoliser med rentegarantier til fripoliser med eget investeringsvalg forbedres. Alle livselskap bør pålegges å tilby fripolise med investeringsvalg. Vi mener også at små fripoliser, som uansett ikke gir livsvarig pensjon, bør kunne konverteres til innskuddspensjon dersom kunden ønsker det. Dette kan for eksempel være nyttig for yngre fripolisekunder som fremdeles er yrkesaktive og tjener opp nåværende pensjon i en innskuddspensjonsordning.

## Hva skjer nå?

Flertallet i arbeidsgruppen har dessverre ikke lagt frem forslag som forbedrer situasjonen for fripolisekunder som allerede mottar utbetalinger.

Vi oppfordrer derfor departementet til å merke seg høringssvaret fra Pensjonistforbundet og fremme reelle løsninger som faktisk styrker pensjonistenes økonomi. Vi forventer at Finansdepartementet fremmer en proposisjon med forslag til regelverksendringer før sommeren 2025.

Når saken behandles i Stortinget, ber vi politikerne sikre tilpasninger som gir bedre pensjonsregulering og ivaretar pensjonistenes interesser. Fripoliseproblemet har vedvart altfor lenge, og kundene har opplevd en uakseptabelt svak utvikling av sine pensjonsmidler. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for et regelverk som gir fripolisepensjonister mer fleksibilitet og mer igjen for sine opptjente pensjonsrettigheter.

Pensjonistforbundet - Høring om regelverket om private garanterte pensjonsprodukter.pdf

Vedlegg

Regjeringen må finne løsninger for fripolisene 

– Vi håper at Stortinget støtter forslagene. Det er uverdig at [minstepensjonistene](https://www.pensjonistforbundet.no/minstepensjon-og-garantipensjon) har en inntekt som er under fattigdomsgrensen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

[Her kan du se kravene på Stortingets nettside.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Lose-forslag/?p=101614)

*   Krav nr. 5 er fremmet av Sofie Marhaug på vegne av Rødt: **Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense (EU60).**
*   Krav nr. 18 er fremmet av Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti: **Stortinget ber regjeringen foreslå en opptrappingsplan med mål om at minstepensjon og garantipensjon ikke er under EUs fattigdomsgrense.**

Forslagene er identiske med kravet som Pensjonistforbundet gjentatte ganger har fremmet til regjeringen, senest i våre krav til statsbudsjettet for 2026.

## Vårt krav

Dette var Pensjonistforbundets krav til minstepensjon for statsbudsjettet 2026:

Minste pensjonsnivå i folketrygden må løftes over fattigdomsgrensen (EU60). Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, samtidig som minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen. Å løfte dem over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Helårsvirkningen er under 5 milliarder kroner i 2026. Kostnaden vil falle over tid, fordi det er flere med høy pensjonsopptjening blant yngre årskull.

Andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen, har vært stabil på om lag 78 prosent siden 2016. Fattigdomsgrensen forventes å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Derfor vil gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen.

Pensjonistforbundet og SAKO krever at minste pensjonsnivå i folketrygden løftes over fattigdomsgrensen (EU60)

[Les mer om pensjon og hvordan Pensjonistforbundet jobber med dette.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Les mer om saken på abcnyheter.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/02/06/196063932/rodt-ser-nye-muligheter-med-sp-ute-av-regjering-vil-presse-ap-til-a-oke-minstepensjonene?nr=1)

Rødt og SV har foreslått økt minstepensjon

Skiens storstue, Ibsenhuset, er fylt med velvoksne publikummere. Det summer svakt fra taletrengte, og forventing merkes i salen. På podiet denne lørdagen sitter hovedpersonen, traust skuende utover forsamlingen, som en fant fra eventyret.   

## Fossegrimen

Han ble kalt «Fossegrimen» av sin venn Erik Bye. Et underjordisk vesen som holdt til i fossen, og spilte fele og trollet. Knut Buen troller ikke, men spiller hardingfele - som han har gjort siden han var ni år. På scenebordet ved siden av ham ligger to hardingfeler, dekorert av Knut selv. De er flittig i bruk i løpet av den timen en av våre beste kulturformidlere har til rådighet i Ibsenhuset i Skien. Folk er lydhøre og tar til seg slåtter, springere, sagn, historier, refleksjoner og vitser. Stemningen stiger, og stundom kan du også høre den berømte knappenåla falle. 

## Sagn og historier

Som yngstemann ble han glemt bort da han skulle få sitt navn i kirkebøkene. Først da gutten var tre år ble han døpt. Presten het Dolva, var en diger kar, og Knut lurte på om dette var selveste Gud? Da seremonien var over, sa faren at Knut skulle gå tilbake til presten og takke for dåpen. Knut minnes sin dåpsdag som sin første offisielle opptreden, og da han fikk hilse på Gud!!   

Knut Buen poengterer at han ikke har studert, men tatt til seg lærdom ved å følge med på hvordan andre spilte og fortalte historier. Han er full av sagn og historier, så det har han lykkes med.   

– Det har vært nødvendig som folkekunstner å være allsidig og yrkesmessig mangfoldig. Felespillet er og har vært det viktigste, og jeg kom godt i gang på 1970-tallet med opptil fire skolekonserter om dagen. Det som også er viktig, er å ha egne ideer, finne på nye ting.   

## Stor allsidighet

Allerede i 1975 ga Knut ut sin første plateproduksjon. Siden ble det en rekke CD-er med folkemusikk, toner, sagn og dikt, for folkemusikeren er også poet, må vite. 

Buens Beste kom i 2008, sammen med blant andre Kåre Nordstoga. Ti år senere kom «Skjemt og Alvor» med Knut og Halvor Kleppen, godt kjent fra NRK og Dyrskun.   

Knut har også gitt ut flere bøker på Buens Kulturverksted, og en rekke artikler i bøker, tidsskrift og aviser. Han har komponert og publisert rundt 50 slåtter, viser og tekster, i tillegg til arrangement av tradisjonell folkemusikk og egne verk.   

– Sjumilsstøvler fra folkeeventyret, det er jo internett det! Du er jo i Australia på et sekund! Facebook er med å bygge ned motsetninger i verden. Fantastisk viktig at vi kan snakke sammen gjennom et slikt medium.  

## Selvlært

Knut vokste opp i Tuddal, som sammen med bygdene Sauland og Hjartdal utgjør Hjartdal kommune. Født i 1948 som yngst blant fem søsken. Faren Anders var spelemann og mora Margit var kveder!  Av søsknene var Hauk Buen, Agnes Buen Garnås og Knut folkemusikere. Hauk gikk bort i 2021. Kari Buen er skulptør, mens Asbjørn jobber i byggebransjen. Knut Buen har til sammen åtte barn med to koner. Musikken står sterkt i familien.   

Knut Buen er folkemusiker, hardingfelespiller, komponist, folkeminnesamler, skribent, rosemaler, gårdbruker og forretningsmann. I 2024 har det gått mest i konserter rundt om i landet, med hardingfeler og mange historier og sagn.  

Da Knut var 14 år, begynte han som elev på realskolen i Bø. Han bare satt, sa ikke et ord på to uker. Reiste så hjem til Tuddal, og startet sin lange utdannelse som autodidakt!  

Hva har han ikke lært seg på egen hånd? Som 15-åring vant han Landskappleiken i yngste klasse på Notodden. Nevnt i radioen som «særs begavet» av komponisten og spelemannen Eivind Groven. 

## Treffende replikker

Knut Buen er kjent for kjappe, treffende replikker. Under Landskappleiken i Bergen i 1973 klagde tyske turister over festbråk på Fantoft Studentheim der kappleikfolket bodde. Da sa Knut: «Dem bråkte så fært under krigen, så fer dem tola at me bråkar att litt nå!»      

Han regnes som en av Norges fremste utøvere på hardingfele, og er Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og innehar to spellemannspriser fra 1992 og 1994. Han er professor 2 ved Norges Musikkhøgskole, for et lydhørt publikum med studenter.     

En av årets mange konserter er over. Et fornøyd publikum forlater foajeen i Ibsenhuset, og vi får alenetid sammen med den legendariske felespilleren og ettertraktede underholderen.   

Knut Buen er også kjent for å være frittalende. En gang kritiserte han rosemalerne i Telemark for å bruke for grumsete farger. En rosemaler fra Midt-Telemark tok dette svært ille opp, og kom bort til Knut under Dyrskun i Seljord og truet med å drepe ham, og fikk dette svaret: «Det e i så fall det einaste du kjem til å bli hugsa for!» 

## Fortelle historier

Fem år gammel flyttet Knut til Tuddal, og har bodd der siden. Få, hvis noen, kjenner den lille fjellbygda bedre, med 350 innbyggere, små gårder, husdyr, skogsdrift, jakt og fiske. Folkemusikken står sterkt med flere spellemenn, felemakere, kvedere og rosemalere. Etter at industrialiseringen gjorde sitt inntog, med sprenging av tunneller og utbygging av vannkraft, ble flere gårder nedlagt.  

– Selv har jeg drevet gårdsbruk, hytteutleie og rosemaling, men i dag dreier det seg om å være spellemann, fortelle historier og underholde, som her i Ibsenhuset.   

Knut Buen bygde også sitt eget Tuddal Amfi og Tonehall. Hit kom også kong Harald og dronning Sonja på besøk under åpningen med 1000 tilskuere. 

Amfiet ble ikke den suksessen som Knut håpet på, så det er ingen aktivitet der i dag. For dem som kommer til Tuddal, er også Tuddal Høyfjellshotell AS verdt et besøk. Bygd i nasjonalromantisk stil på slutten av 1800-tallet, på solsiden av den mektige Gaustatoppen.    

## Kulturbærer og formidler

Som født inn i en musikalsk familie, tok Knut Buen med seg fortellertradisjonen som en del av sin formidling, sammen med musikken.   

– Spelemenn kan ikke noter, så jeg spiller etter hukommelsen. Derfor finnes det så mange variasjoner. Ellers liker jeg, og ser nytten av, å samarbeide med folk som har skolering.   

Dem har det vært mange av gjennom årene, blant annet Arve Tellefsen, Arne Nordheim og Sigmund Groven. Siden musikken alltid knyttes sammen med sagn og fortellinger, blir opplevelsen en mektig kulturformidling. Under konserten i Ibsenhuset kom denne historien: 

– Ole Bull var i Bergen i 1831, og da han gikk ute i gaten, fikk han høre felemusikk. Han måtte spørre hvem som spilte så vakker folkemusikk? Jo, det er Myllarguten, Torgeir Augundsson, fra Telemark, ble det sagt. Ja, han må jeg hilse på! sa Ole Bull. For jeg har aldri hørt så vakkert slåttespill som jeg har vært så fornøyd med!   

Ole Bull inviterte Myllarguten hjem til seg på Valestrand, hvor de spilte for hverandre. Myllarguten spilte flere slåtter han hadde satt sammen, og Ole Bull kunne fortelle hvor de kom fra. Senere spilte Ole Bull introen til Don Juan av Mozart, og Myllarguten tok fullstendig av! Langt på natt kunne Ole Bull høre Myllarguten spille Don Juan, etterfulgt av en slått, men endte opp med en vill Halling! To musikksjeler hadde truffet hverandre og de ble gode venner!   

## Fascinert av naturen

31\. oktober rundet  Knut Buen 76 år. Han har spilt hardingfele i 67 år, og med 50-100 konserter i året har han nådd ut til mange av Norges innbyggere. Ikke minst i områdene hvor folkemusikken står sterkt, som i Hallingdal, Numedal, Valdres og Hardanger.  

Når du i tillegg tar med rosemaling, sagn, kveding og fortelling, så kan Knut regnes som en betydningsfull formidler av norsk kultur og tradisjon. Hva har naturen betydd for hans utvikling som kunstner?  

– Veldig mye. Jeg har alltid vært fascinert av natur. Knut Hamsun sa at naturen er vår første religion, og blir vel også den siste. Alt annet er teologisk levebrød! Naturelsken og den iboende religionen i mennesket gjennom millioner av år, er i grunnen religion alt sammen. Derfor forsvarer kirken i dag naturen, og det er jo å forsvare Gud også. Filosofen Spinoza sier at Gud og naturen er det samme, og vi kan ikke skape noe annet enn virkeligheten!     

Den allsidige folkemusikeren har gitt oss en god porsjon med norsk kultur til ettertanke, refleksjon og glede. Han pakker sammen, reiser hjem til Tuddal med sin kone for å forberede neste konsert.  

Til slutt siterer vi Knut Buen for disse ordene:

– Selv takker jeg folkemusikken. Den har gjort alt for meg, og jeg har gjort noe for den!

_EA_2483-Enhanced-NR-Rediger

Kulturformidleren Knut Buen   

«Det går ikke an å planlegge et samfunn som har universell utforming bare halve året. »

## – Liker ikke å klage

Britta Hveding fra Bodø vet godt at det kan være strevsomt å være dårlig til beins den lange vinteren nord for Polarsirkelen. Hun har brukket en arm etter fall på hålka, blitt regelrett løftet over en brøytekant av en velmenende drosjesjåfør og er ofte henvist til lange omveier for å komme forbi snøbarrierer. 

– Men jeg er ikke den som klager, altså. Jeg flirer mange ganger når jeg står der og løfter på rullatoren. Og folk er jo veldig hjelpsomme, understreker Britta.  

## Tunge vintermåneder

Forskningsprosjektet «Ageing in the Arctic» har intervjuet mer enn 300 eldre i Bodø, og konkluderte med at vinteren svekker funksjonsevnen til en stor del av befolkningen, både fysisk og mentalt. Uforutsigbart vær og føre bidrar til sosial isolasjon og manglende mulighet til å holde seg i aktivitet, samtidig som vintermørket kan gjøre det ekstra vanskelig å motivere seg til å holde kroppen i gang. 

*   Flere eldre opplever å bli isolert av utfordrende vær og føre, frykt for å falle og utrygge omgivelser. 
*   Vinteren setter store begrensninger for fysisk aktivitet. 
*   De som har opplevd å falle, er mindre fysisk aktive og er mer utrygge. 
*   Mangelfull brøyting og strøing er den største barrieren for en aldersvennlig by på vinterstid. 
*   Forebyggende tjenester oppleves som sårbare for kutt og nedskjæringer. 

Ideen til prosjektet fikk Siri Arntzen-Ratnarajan og ektemannen Janakan Ratnarajan da de flyttet fra London til Bodø i 2021. Nordlendingen Siri tenkte på utfordringene med vinter som noe man bare må leve med. Men Janakan, født og oppvokst i London, og allmennlege i geriatri, slet med vinteren og lurte fælt på hvordan det måtte være å bli gammel i sånne ugjestmilde omgivelser. 

## Overveldende respons

Begge trodde at det allerede var blitt forsket på dette temaet, men koblingen mellom bymiljø og god helse var ny. Siri Arntzen-Ratnarajan har sammen med blant andre arkitekt Ingunn Lindbach og Bodø kommune laget en rapport som de håper kan anspore til konkrete tiltak. Responsen har vært overveldende. 

– Den har tydeligvis truffet en nerve. Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet, sier Siri Arntzen-Ratnarajan. Hun har snakket om rapporten for eiendomsutviklere og fått sjeldent hjertelige og personlige tilbakemeldinger.  

– Dette angår alle. Du har nok aldri sett en prosjektbeskrivelse av et boområde hvor det er tegnet høye brøytekanter. Det går ikke an som arkitekt eller byplanlegger å lage et samfunn som har universell utforming bare halve året. Dette er et samfunnsansvar, sier Ingunn Lindbach, som har angrepet problemstillingen med arkitektøyne.

«Når en stor del av befolkningen får svekket funksjonsevne på vinterstid, er det åpenbart at det vil lønne seg å gjøre noe med miljøet.»

– Det er ikke bare et kommunalt ansvar at folk skal kunne bevege seg ute hele året. Blant annet kan kjøpesentre ha en viktig funksjon, mener forskerne bak rapporten «Ageing in the Arctic», stedsutvikler Siri Arntzen-Ratnarajan (til venstre) med sønnen Charlie, arkitekt og stedsutvikler Ingunn Lindbach og helsefaglig leder Janakan Ratnarajan. 
 

Ansvar

## Gjelder ikke bare eldre

At vinterutfordringene ikke gjelder bare eldre, er også viktig å ha med. Siri og Janakan triller sønnen Charlie i vogn, og har også kjent brøytekantenes forbannelse på kroppen. Funksjonsevne har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre. 

– Men hvis man planlegger samfunnet med en eldre person i tankene, lager man et bedre samfunn for alle, mener trioen bak rapporten og peker på at innendørs-tilbud er en del av løsningen. 

– Kjøpesentre, for eksempel. De har jo vært ganske utskjelt, men er et lavterskel, uformelt møtested som mange benytter seg av. Å bevege seg innendørs, er mye bedre enn ikke å bevege seg i det hele tatt. Kanskje det går an å lage en trimløype folk kan gå inne på kjøpesentrene, foreslår Siri Arntzen-Ratnarajan. For også det som finnes av innendørs tilbud, har store muligheter for forbedring. 

## Viktig sosialt

For Britta Hveding er det viktig å komme seg ut, for hun vil ikke bli sittende alene i leiligheten. 

– Jeg blir sur når jeg ikke kommer meg ut. Men da går jeg i stedet rundt i etasjene i blokka for å få trim. Det sosiale på treningssenteret er viktig, for der kan jeg slå av en prat med mange og bli kjent med folk, og det sosiale betyr mye, sier hun.  

Leder for Feelgood treningssenter, Frank L. Jensen, bekrefter at det stemmer. 

– Det verste er at folk ikke kommer seg ut, og så forfaller de fysisk. Men jeg vet jo også at det er folk som går her først og fremst av sosiale årsaker, sier han.

## Gangvennlige lokalsamfunn

Pensjonistforbundet er opptatt av å jobbe for å gjøre nærmiljøer triveligere og tryggere, slik at flere eldre kommer seg ut, holder seg aktive, blir mindre ensomme, og kanskje kan bo hjemme lenger.

Gjennom prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn» har vi samlet tips og ideer, som også kan benyttes av kommuner. [Les mer om prosjektet her.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig)

Kjemper rullatoren over brøytekanten 

Pensjonistforbundet har levert [høringssvar](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?uid=caeefe2f-a57a-4de8-9d76-e67b1f3d38f2) til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU 2024:19_,_ [Ny Boligleielov](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?expand=horingssvar). Vi advarer mot å fjerne "gjengs leie" og åpne for markedsjustering av husleie i kontraktsperioden. Dette kan gi økte leiepriser og skape utrygghet for eldre og personer med lav inntekt. 

 – En slik endring svekker botryggheten for vanskeligstilte eldre, særlig i pressområder, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## Krever sosial boligpolitikk 

Høye renter og levekostnader gjør leiemarkedet stadig mer krevende. Vi mener at dersom markedsleie innføres, må det kompenseres med en langt mer aktiv boligsosial politikk. Kommunene og Husbanken må ta en sterkere rolle i å sikre nok kommunale og aldersvennlige utleieboliger. 

Tilskudd til utleieboliger må gjeninnføres og styrkes for å sikre trygge og rimelige boliger for eldre 

## Finansiering av Bo trygt hjemme-reformen 

Det er også viktig at Bo trygt hjemme-reformen nå finansieres, for å sikre flere aldersvennlige boliger. Dette vil både øke tilgangen på boliger generelt, og redusere helse- og omsorgsutgiftene. 

Vi foreslår: 

*   Tilskudd til livsløpsboliger 
*   Dobling av investeringstilskuddet og økt andel tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 
*   Minst 30 prosent tilskudd til trygghetsboliger 
*   Innføring av Startlån Pluss for eldre, med en fast andel tilskudd 

## Bostøtten må økes 

Bostøtten er gradvis blitt svekket, og stadig flere eldre har høyere boutgifter enn støtten dekker. Dette har vi [tidligere advart](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte) sterkt mot. Uten justering risikerer stadig flere å måtte søke sosialhjelp. 

Tall fra Husbanken viser at: 

*   Antall pensjonister med bostøtte er halvert siden 2010. 
*   80 prosent av pensjonistene med bostøtte leier bolig. 
*   92 prosent bor alene, med en gjennomsnittlig inntekt på 19 186 kroner per måned. 
*   Halvparten av inntekten deres går til boligkostnader. 

Bostøtten må få et kraftig løft og justeres etter faktiske boutgifter, og inntektsgrensene tilpasses EUs fattigdomsgrense (EU60). 

## Tryggere leieforhold for eldre 

Sammen med SAKO-organisasjonene oppfordrer Pensjonistforbundet regjeringen til å styrke den boligsosiale innsatsen og sikre et stabilt og verdig botilbud for eldre og vanskeligstilte. 

SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Forslaget om markedsleie i kontraktstiden kan føre til ustabile leiepriser og svekket botrygghet. Vi krever en helhetlig strategi med økt bostøtte, bedre tilskuddsordninger og en aktiv rolle for Husbanken og kommunene. 

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Advarer mot markedsleie i ny boligleielov 

Ingunn ble ansatt som ny redaktør senhøsten 2024, og fikk en overlappingsperiode med tidligere redaktør Trond Nedrebø, før han gikk av med pensjon i januar.

Felles for begge er stor entusiasme og overbevisning om at magasinet har et viktig samfunnsoppdrag. 

– Jeg hadde et brennende ønske om å få denne jobben. Magasinet har stor rekkevidde, og henvender seg til en del av befolkningen som bare vokser, men som likevel er altfor usynlige i samfunnsdebatten. Eldre er gjerne på dagsorden kun som en utgift og en byrde, og pensjonistenes samfunnsbidrag blir for lite løftet fram, sier den nye redaktøren.

Ingunn er utdannet journalist, og jobbet mange år i faget før hun gikk over til et kommunikasjonsbyrå og jobbet med rådgivning.

– Nå er jeg på en måte tilbake til røttene. Jeg gleder meg! sier hun.

Ny redaktør Ingunn Solli (t.v.), sammen med tidligere redaktør Trond Nedrebø. De hadde et godt samarbeid i overlappingsperioden.

_13A0158_staaende

Ny redaktør i Pensjonisten

Pensjonistforbundet jobber for å bedre levekårene til pensjonister og uføretrygdede i Norge. Når pensjonene oppreguleres får alle lik prosent, uavhengig av hvor stor pensjon man har. Dermed får de som har mest fra før flest kroner, mens de som har minst får færrest kroner. Trygdeoppgjøret mangler derfor en sosial profil.

– Vi ber Stortinget ta grep, og følge opp våre krav. Den prosentvise økningen gir ikke den profilen vi ønsker oss. I lønnsoppgjørene gis det en minsteøkning målt i kroner, og sånn bør det også være for pensjonister og uføre. Det er problematisk når man bare bruker prosent. Da blir det store forskjeller i kroner og øre. Det gjør at stadig flere vil slite med økonomien, noe vi skal gjøre alt vi kan for å hindre, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

– Alle skal få den prosentvise økningen i pensjon og trygd, men noen trenger noe ekstra. Det håper vi Stortingets flertall vil støtte. Revidert budsjett og trygdeoppgjøret skal nå til behandling i Stortinget. Vi håper alle partier som i valgkampen sa at de skulle ivareta pensjonistenes rettigheter, er sitt ansvar bevisst her, og ikke bare sier det, men faktisk gjør noe.

Her kan du [se Jan Davidsens kommentarer rett etter møtet med statsråd Tonje Brenna 23. mai 2024, og lese mer om vårt arbeid med pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon).

## Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

*   [Kalkulator, alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Kalkulator, uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Les mer om trygdeoppgjøret

*   [Slik foregår trygdeoppgjøret 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Vi ber Stortinget gi kronetillegg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2024--vi-ber-stortinget-gi-kronetillegg)

Prøv våre pensjonskalkulatorer 

– Tann­helse er en av våre viktigste saker, sier Jan Davidsen.

Et stort flertall på Stortinget er innvalgt på løfter om å gjøre tannstell til et offentlig ansvar. Likevel skjer det ikke.

I dag får du dekket helsehjelp til tennene bare hvis du er under 20 år. I fjor utvidet regjeringen tilbudet slik at staten dekker staten 75 prosent av regninga for alle opp til fylte 24 år.

## Privat ansvar for alle over 24 år

For alle over 24 er tannhelse gjort til et privat ansvar, som mange betaler dyrt for. Undersøkelser viser at en tredel av befolkningen utsetter eller lar være å gå til tannlege på grunn av økonomi.

Tann- og munnhelse er med andre ord et stort sosialt problem. Tannhelseutvalgets rapport fra september i år foreslår en gradvis innfasing av tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

## Tomme valgløfter?

Pensjonistforbundet og Rødt har skrevet en [felles kronikk om termaet i Klassekampen.](https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-04/sju-av-ti-for-tannreform)

Ifølge Klassekampen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt i sine program at de ønsker å likestille tannhelse og andre helsetjenester. Partiene har 121 av 169 seter på Stortinget.

Når så mange partier har gått til valg på å love velgerne en tannhelsereform, bør det nå gjennomføres.

Ellers blir det tomme valgløfter.

## Må følge opp Tannhelseutvalget

I slutten av september fikk regjeringen overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Vi er glad for at utvalget foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge. [Nå må regjeringen følge opp](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/n%C3%A5-m%C3%A5-regjeringen-f%C3%B8lge-opp-forslagene-fra-tannhelseutvalget) forslagene, sa Davidsen da.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid med tannhelse og rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

Krever gratis tannlege 

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til å utvikle nye innovative biometriske løsninger for sårbare grupper, gjennom prosjektet «IncluDe». Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Målet er å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for grupper som eldre, ikke-digitale personer, mennesker med funksjonshemminger mm.

## Viktig for eldre og uføre

– Vi ser alltid etter nye løsninger som kan gjøre hverdagen enklere for landets eldre og uføre. I en mer digitalisert verden er det viktig for våre medlemmer at det utvikles enklere, sikrere og mer brukervennlige digitale innloggingstjenester, som gjør dem i stand til å være en del av samfunnet, sier Orholm. 

Rundt 800 000 nordmenn har utfordringer med å få elektronisk ID på nødvendig sikkerhetsnivå. Regjeringens «Nasjonale strategi for eID i offentlig sektor» fra 2023 avdekket en rekke utfordringer, og nå skal det jobbes med å finne løsninger.

## Hva er biometri?

Biofy AS er prosjekteier for «IncluDe» og samarbeider med aktører som Norges Blindeforbund, Pensjonistforbundet og Gjøvik kommune. Selskapet er et NTNU-spin-off med patenterte kryptobiometriske løsninger i 19 land.

Biometriske kjennetegn kan brukes for å bekrefte identitet på en sikker og effektiv måte, gjennom for eksempel fingeravtrykk, håndavtrykk, ansiktsform, eller irisavlesning. Biometriske kjennetegn er unike for deg som enkeltperson og samtidig permanente eller stabile over tid.

Når biometri benyttes, trenger du ikke å huske passord eller passe på en kodebrikke for å identifisere deg.

Skal jobbe med å forenkle elektronisk ID

Pensjonistforbundets prosjekt "Gangvennlige lokalsamfunn" fortsetter i 2025. Styringsgruppen hadde strategisamling 27. – 28. november, og kunne oppsummere med at [veilederen "Gangvennlige lokalsamfunn"](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlige-lokalsamfunn-veileder) har blitt godt mottatt, og at prosjektet har gode resultater så langt.

Mange hundre veiledere er distribuert (bokmål, nynorsk og samisk), og det er satt i gang tiltak flere steder i landet. Både kommuner, eldreråd og ulike foreninger (pensjonistforeninger, velforeninger mm.) har respondert positivt.

Prosjektet utvikler nå et [digitalt verktøy som gjør det enkelt å markere forbedringspunkter direkte på et kart](kart.2c.no/project/print?map=Vestby). Det arbeides også med en utskriftsfunksjon.

[Her kan du lese mer om prosjektet.](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig)

Styringsgruppen for "Gangvennlige lokalsamfunn": Fra venstre Magne Rustad fra Politiets pensjonistforbund, Christian Thomassen, prosjektleder, Unni Olimb Norman, Pensjonistforbundet , Kjell Solheim og Kjell Sture Bjørvig fra Statens vegvesens pensjonistforbund. Tone Aspheim var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Anne Solheim. 

Styringsgruppe

## Håpløst forrige vinter

I Vestby ledet Arne Sverre Modahl, nestleder i Pensjonistforbundet Vestby, følget ut i sentrumsgatene. Dette var den første av flere planlagte befaringer i kommunen, for å sette fokus på gangvennlighet for eldre og de med nedsatt funksjonsevne.

– Dette viktigste for oss er å kartlegge. Så er det kommunen som står for planlegging og beslutninger, konstaterer Modahl som er opptatt av brukermedvirkning i kommunen.

– Sist vinter var ganske håpløs for gående, med mange brøytekanter, forteller Gunnhild Heggen Andersen fra eldrerådet, med en klar oppfordring om en ny snøvinter melder seg.

– Kommunen har nå tilrettelagt for at innbyggerne kan melde feil i et eget kart på kommunens nettsider.  Så nå kan vi raskere og oftere kunne avhjelpe når noen melder inn behov eller mangler, forteller Roy Inge Tveitan, enhetsleder drift i kommunen.

## Feil utformet benk

Ergoterapeut Hanne Holmås Børmarken i Vestby kommune tok frem målebandet ved en av benkene som var plassert nær Wessel Park.

– Denne benken er for dyp, har kort armlene og mangler benplass for at alle skal kunne hvile godt og kunne komme seg opp på beina igjen, konstaterer hun.

Befaringen avdekket også mye fin oppgradering som er påbegynt i Vestby sentrum.

– Sentrumsområdene bør ha et særskilt fokus i dette prosjektet, påpeker Sverre Bergenholdt, leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, da mange må turen hit for ulike gjøremål. Han får støtte av kommuneplanlegger Lars Grimsgaard.

– Spesielt sentrum har mange utbygginger i tiden som kommer. Derfor bør både planavdeling og drift være inkludert i dette arbeidet.

– Bevisstheten er også viktig ved slike kartlegginger. Derfor er det fint at vi nå har med ulike representanter for kommunen, slik at både ansatte og politikere har dette med seg, selv om det kan ta flere år, påpeker Modahl.

## Planlegger flere befaringer

Vestby kommune har tidligere i år inngått en samarbeidsavtale med Pensjonistforbundet Vestby om brukermedvirkning gjennom samarbeid og dialogmøter om saker som angår pensjonistene i kommunen. Det å ivareta eldre i nærmiljøene rundt om i kommunen er et av flere tiltak.

Områdene som skal befares fremover vil være Sentrum, Son sentrum og ved Solhøy, Hølen og Pepperstad. Kommunen vil lage kartverk for fire soner med avgrensninger, slik at man ikke gaper over for store områder av gangen.

 I møtet deltok også Unni Olimb Norman, seniorrådgiver i Pensjonistforbundet, sekretær Mai-Lise Østensvig Høymer i Pensjonistforbundet Vestby, samt prosjektleder Gangvennlige lokalsamfunn, Christian Thomassen.

IMG_9900

Avdekker snublekanter og manglende sitteplasser 

Kun de som aktivt søker om å få beholde post til egen postkasse, vil få dette, og da kun en dag uka. Begrunnelsen er at det sendes stadig færre brev, slik at distribusjonskostnadene per brev blir stadig høyere.

– For folk med nedsatt fysisk helse er det viktig å få brev og mindre pakker direkte i egen postkasse. Dette er særlig viktig i distriktene, med lange avstander og et dårlig kollektivtilbud, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

## Posten bør få nye oppgaver

Pensjonistforbundet ga [innspill til Postutvalget](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/6WfuKsMTNdWrcMeoMy11NL/5f6ee6b4230a37011d1bb9de873f315d/Innspill_til_Postutvalget_fra_Pensjonistforbundet_og_SAKO.pdf) i mai i år. Der vektla vi at utvalget måtte ta hensyn til sårbare grupper, digitalt utenforskap og geografiske forskjeller. I stedet for å legge ned eller begrense postombæringen, burde man se etter hvordan Posten kunne brukes til å løse andre viktige oppgaver i tillegg.

Posten kan for eksempel spille en rolle for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen, ved å tilby en tjeneste der brev kan leveres direkte på døra til ikke-digitale, og samtidig ha med nødvendig og relevant informasjon fra kommunen, brannvesenet, politiet eller helsevesenet.– Flere eldre skal bo lenger i eget hjem. Da må de være trygge på å få nødvendig informasjon, tilgang på nødvendige tjenester og å unngå ensomhet og utenforskap. Her kan Posten spille en viktig rolle ved å bli tildelt nye oppgaver, sier Helga Hjetland.

## Forutsetning for god beredskap 

Pensjonistforbundet mener Postutvalget tar for lett på utfordringen med digitalt utenforskap. God totalberedskap og helseberedskap forutsetter at alle får informasjon tilpasset sine forutsetninger. Om lag 850 000 voksne er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. De er i større grad avhengige av informasjon gjennom tradisjonell post enn andre.

– Eldre har ofte behov for tidligere informasjon og tidligere innsats for å bevare egen helse, for eksempel som prioritert gruppe av vaksiner. Posten er også viktig som distributør av nødvendige medisiner over hele landet. Vi frykter at enkelte med behov for livsviktig informasjon, ikke vil få det, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet vil gi høringsuttalelse om [Postutvalgets forslag](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-innspill-til-postutvalgets-rapport/id3079180/) i mars 2025.

Posten må fortsatt helt fram!

Stadig flere av Pensjonistforbundets medlemmer opplever den lange ventetiden som uheldig og problematisk. Dette blir derfor en viktig sak forbundet vil jobbe med i 2025. 

## 52 ukers ventetid

Flere steder i Norge er det altfor lang ventetid for hjelp med hørselen. I Ullensvang kommune er det nå hele 52 uker å vente. 

Pensjonistforbundet i Odda og Tyssedal tok sammen med eldrerådet kontakt med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), og utfordret ham til å gjøre noe med problemet. 

– 52 uker er altfor lenge. God hørsel er avgjørende for å kunne fungere sosialt. Forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, kan føre til demens, skriver de i brevet til Vestre. 

Allerede i 2017 startet arbeidet med å få til et lokalt tilbud ved sykehuset i Odda. Så langt har lite skjedd. Årsaken skal være mangel på audiografer og økonomi. 

## Mange gir opp

– Etter vår oppfatning er det mangel på vilje. «Markedet» i Indre Hardanger og deler av Kvinnherad er stort nok. Reisen tur/retur Haugesund er svært lang for mange av oss eldre. Dette medfører at mange gir opp og lar heller «humla suse», sier Gunvor Riim Opedal, leder i Pensjonistforbundet Odda Tyssedal til Hardanger Folkeblad. 

Nå ber de altså helseministeren ta grep, og viser til rapporten «[Utredning av tilbud til hørselshemmede](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede)» presentert av Helsedirektoratet i 2020. Rapporten presenterte flere forslag til løsninger, som for eksempel ambulerende audiografer og lokalmedisinske sentre. 

## Ventetidsløftet

– Rapporten ligger sannsynligvis godt gjemt i en skuff. Ventetida fra 2020 til 2024 har i hvert fall blitt vesentlig lenger. Tiltakene som ble foreslått har enten ikke fungert, eller de er ikke gjort noe med, påpeker Pensjonistforbundet og eldrerådet i sitt brev. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart skriftlig på henvendelsen, takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeid med [Ventetidsløftet](https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/) som regjeringen lanserte våren 2024. Målet til regjeringen er å få til en tydelig nedgang i ventetidene ved norske sykehus allerede i 2025.

Brev til helseminster Jan Christian Vestre (Ap)

Brev til helseministeren.pdf

Ventetidsløftet - Ventetiden for å få utredning og behandling for hørselstap.pdf

Altfor lang ventetid for hørselshjelp 

Synspunktene var mange og engasjerende da Vinje Pensjonistlag sammen med kommunen møttes i Vinjekroa for å diskutere et gangvennlig Åmot sentrum.

Medlemmene i pensjonistlaget var klare på at gangveien fra sentrum og ned til Ormetjønn bør bli oppgradert og tilrettelagt for rullestolbrukere og andre som ikke klarer bakken.

– Dette er et fantastisk naturområde, men for mange er gangveien litt for bratt, forteller Asbjørn Gardsjord, leder i Vinje Pensjonistlag, mens han viser vei på en smal vintersti.

## For bratt der stien går

Bakgrunnen for møtet var [Pensjonistforbundets arbeid med en veileder for «Gangvennlige lokalsamfunn»](https://www.pensjonistforbundet.no/gangvennlig) i samarbeid med Politipensjonistene og pensjonistene i Statens vegvesen. Veilederen skal være et arbeidsredskap for kommuner og lokalmiljøer til å diskutere trygghet og trivsel, med spesielt søkelys på gangvennlighet for de eldre.

Anne-Sofie Bergene Strømme, plan- og miljørådgiver i Vinje kommune, deltok som en av fire representanter fra kommunen i møtet. Hun lyttet til innspill og delte kommunens erfaringer.

– Det er gjennomført to mulighetsstudier for universell utforming av vei ned til Ormetjønn. Det er for bratt der stien går i dag, så det er viktig å gjøre området tilgjengelig for alle, også for dem i rullestol. Dette er et kostbart og krevende prosjekt, så politikerne må være med for å beslutte dette, forteller Strømme.

## Behov for veilederen

Møtet bekreftet behovet for en veileder som bistår med å avdekke utfordringer og diskutere muligheter knyttet til nærmiljøet.

– Veilederen er positiv, lettlest og tar for seg de viktigste områdene for tilrettelegging for gående, forteller Strømme, som også påpeker viktigheten av å gi innspill til konkrete tiltak når sentrumsplanene skal revideres.

Befaringen i sentrum bidro til diskusjon og flere ønsker på listen. Bedre lys og skilting ved kryssing av fylkesveien, bruk av en mer kantet og sklisikker strøsand, retningsskilt på sentrumsplatået, samt et støttende rekkverk ved gangveien under europaveien. Pensjonistlaget ønsker nå å jobbe videre med kommunen for å følge opp disse og andre innspill.

– Selv om det var noen ulike synspunkter, så er det trygt å diskutere sammen. Befaringen bidro til at man ser nye løsninger som man tidligere ikke hadde vurdert, stråler Gardsjord fornøyd.

Vinje Pensjonistlag har sammen med Vinje kommunen tatt initiativ for å skape gangvennlig lokalsamfunn, og samarbeider dessuten tett med Pensjonistforbundet, politipensjonistene og pensjonistene i Statens vegvesen. 

Satser på gangvennlighet

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Pensjonisten nr. 3/24. [Medlemmer kan lese alle utgaver av bladet digitalt.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

[Meld deg inn](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) i Pensjonistforbundet.

Vil jobbe for mer trygghet og trivsel for gående  

Midlene skal brukes til å produsere en dokumentarfilm og kortere videoer som kan inspirere til diskusjon og handling rundt fremtidens boforhold for eldre. 

## En film med et viktig budskap

Filmen, som er en del av prosjektet "Senioreksperimentet", følger livene til beboerne på [Helgetun](https://helgetunbolig.no/) i Bergen – et unikt boligfellesskap for eldre.

Gjennom dokumentasjonen får vi se hvordan denne boformen skaper fellesskap, forebygger ensomhet og gir eldre en aktiv og meningsfull hverdag. Prosjektet setter søkelys på Bo trygt hjemme-reformen og hvordan man kan fremme aldersvennlige lokalsamfunn og boligløsninger som gjør det mulig for eldre å bo hjemme lengre. 

## Engasjerer lokallag og samfunn

Pensjonistforbundet planlegger å bruke filmen som et verktøy for å mobilisere lokallag og engasjere beslutningstakere.

Planene inkluderer en visningsturné og regionale folkemøter hvor filmen vises, etterfulgt av diskusjoner med fagpersoner, politikere og representanter fra boligsektoren. Kortere versjoner av filmen skal også være tilgjengelige for lokallagene til bruk på møter og seminarer. 

## Et viktig løft for eldrepolitikken

Prosjektet er en del av Pensjonistforbundets arbeid for å fremme aldersvennlige boliger som en løsning på den kommende eldrebølgen.

– Vi trenger løsninger som ikke bare møter behovene til en aldrende befolkning, men som også styrker fellesskap og livskvalitet for eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Med denne tildelingen ønsker Pensjonistforbundet å løfte aldersvennlige boliger opp på agendaen. Prosjektet skal inspirere til handling og vise at det er mulig å skape bedre livsvilkår for eldre gjennom innovative boligløsninger. 

[Les mer om vårt arbeid for aldersvennlige boliger.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk) 

[Les mer om Helgetun (Bergen kommune).](https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/senior/bo-hjemme/bra-a-bo-sosialt)

[Stiftelsen Dam.](https://dam.no/)

Høsten 2024 viser Christian Rieber og Bjart Nygaard fra GC Rieber Fondene frem det nye prosjektet på Marineholmen. Byggingen av nye boliger for pensjonister og studenter skal snart starte. Christian 99 år, som fremdeles går på kontoret 4 dager i uken, viser denne dagen frem det kommende prosjektet fra kajakken. F.v. Bjart Nygaard, Christian Rieber, Helene Jonsterhaug og Eirik Meyer Amundsen. 

Helgetun 1

400 000 kroner til prosjekt om aldersvennlige boliger

Støre-regjeringen har i praksis gitt frivillige organisasjoner full momskompensasjon de siste tre årene. Men ordningen har ingen garanti for dette, slik at det hvert år knytter seg spenning til om man får dekket alle kostnadene.

Dette skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for frivillige organisasjoner. I verste fall fører det til et redusert aktivitetsnivå. Pensjonistforbundet og SAKO har derfor gitt [høringssvar](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/44blYHkI4kv0eJhokjLwIs/43665add360c49bb7043df3939d82655/PF_SAKO_h_ringssvar_momskomp_jan_25.pdf) til regjeringen om dette.

## La frivilligheten blomstre

– Frivillig sektor trenger en momskompensasjonsordning som er stabil og forutsigbar, slik at den kan frigjøre tid og midler til det frivilligheten skal og vil drive med. Igjen må vi minne vi om hvor viktig frivillig sektor er for å realisere Bo trygt-hjemme reformen, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet er medlem av Frivillighet Norge. Det er en paraplyorganisasjon med 350 frivillige organisasjoner som medlemmer. Den arrangerer for tiden kampanjen [«La frivilligheten blomstre»](https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/kampanje-la-frivilligheten-blomstre), for å skape oppmerksomhet omkring betydningen av regelstyrt momskompensasjon. Vi støtter kampanjen.

[Les mer om eldres frivillige arbeid.](https://www.pensjonistforbundet.no/frivillig-arbeid)

Krever garanti om momskompensasjon for frivillige

I mildt sommerregn loffer huskyen Taiga etter matmor ut hageporten til stranda. Ved fjære sjø kan de vandre langt utover den hvite sanden. På en påle uti Raftsundet har Sissel Wangsvik montert et stort fuglebrett, et hekkebrett for måkene. Her er nemlig mye mink, og de liker både fugleegg og nyklekte unger.

80-åringen har bodd fram og tilbake mellom Vesterålen og Østlandet hele sitt voksne liv, jobbet i bedriftshelsetjenesten, psykiatrien og som helsesøster. Da hun ble pensjonist, flyttet hun hit til familiestedet i Tengelfjord, midt i Raftsundet. Tett på naturen og dyrelivet.

## Aldri ensom

Av og til ser hun spekkhoggere på svøm gjennom sundet. En gang fant hun en død elg i fjæra. I dag er elgens hodeskalle en del av hagedekoren, ene foten står til utstilling utenfor stabburet.

– Jeg kunne jo ikke ta med meg hele beinrangelet, humrer hun. Hunden, huskyen Taiga er den andre pensjonisten i heimen. Sissel overtok henne da hun ble pensjonert som trekkhund. Da hadde Taiga vært med på Femundsløpet, Finnmarksløpet og gått 15 ganger over Svartisen. Huskyen hadde fått lavt stoffskifte, derfor passet det henne fint at livet gikk i litt saktere tempo.

– Jeg bor alene, men er aldri ensom, sier Wangsvik.

## Innredet stabbur

Huset er 300 år gammelt, og har vært i familien i mange generasjoner. Moren hennes ble født her i tømmerstua. Stabburet er fra tidlig på 1800-tallet. Garasjen, drivhuset og hagestuen er bygninger som Sissel har på samvittigheten.

– Jeg lærte meg å snekre da jeg ble pensjonist, fant ut at det var nyttig å kunne. Det var jo så mange ting jeg hadde lyst å få gjort. Men uten alle de gode hjelperne som gir meg en håndsrekning, hadde det ikke gått, innrømmer hun.

Stabburet var det første hun gikk løs på. Det var mindre viktig med mye lagringsplass til smør og mel, enn å ha god plass til barn, svigerbarn og fire barnebarn. I stabburet er det derfor innredet både stue og kjøkken, og en stor sovehems med god plass. I tillegg ønsket hun seg en sitteplass med vinduer mot sjøen. Derfor bygde hun det litt større. Herfra ser hun også rett ned på drivhuset laget av gamle vinduer. Ofte jobber hun med gjenbruksmaterialer. Stokkene som holder oppe svalgangen stammer fra en brygge på Skrova.

## Lærer mye

Barnebarna har hengt opp fem fuglekasser i hagen, det er reir og unger i alle sammen. Her i Tengelfjord får fuglene mat hele sommeren. Det er vinn-vinn å ha dompapen her året rundt, for de forsyner seg grovt av insektene i hagen når de skal mate ungene. På taket av grillhuset har en måke bygd seg reir.

– Jeg har aldri lært så mye om dyre- og fuglelivet som jeg har gjort de siste årene. Å ha naturen så tett på, er veldig spesielt. En dag fulgte jeg med på en måke som hadde opplæring med ungene. Hun løftet tang opp fra sjøen, slapp den ned igjen. Gjorde det samme med kråkebollene.

Rype og orrhane er også innom hagen i blant. Fem reinsdyr trekker inn i hagen vinterstid, elgen er her jevnlig. Spekkhoggere, sel og oter ser hun ikke like ofte som før. Til gjengjeld er det blitt mange flere raske turbåter som racer gjennom sundet.

## God trening

Mye er gjort med huset. Alle vinduene har hun skiftet. I stua har hun skrelt ned gamle veggplater, gravd fram tømmeret. Kjøkkenet er flyttet, det er satt inn nye vedovner, dører er blendet og badet er nytt.

– Her i Lofoten er våren kort, det går raskt fra vinter til sommer. Alt spirer og gror på en gang, og det er først da jeg ser hva som har klart seg. I år spiste musene røttene på alle klatrerosene. De forsynte seg grovt av barken på lønnetrærne også.

Men hagedammen klarer seg fint, den ble egentlig gravd ut fordi Sissel var lei av å plante svære staudebed. Så hun gravde heller ut en dam og bar opp stein til dammen fra fjæra.

– Det er god trening for en 80-åring, gliser hun.

Drivhuset har Sissel bygd av gamle vinduer. Stiklinger og avleggere venter her på å bli flyttet ut. På gulvet er det skjellsand. Utenfor har hun poteter, gulrøtter og hvitløk i kasser.

sissel 15

Sissel lærte seg å snekre som pensjonist

– Å arbeide med gyllenlær er krevende, men fascinerende, sier Ellen Nikolaysen. Hjemme hos henne i Holmestrand finnes håndpregede lærstykker i hopetall. De fleste er forgyllet med sølv- og bladgull, malt med farger i mønstre, ornamentikk og motiver. Her er vakre bilder. Flere har historiske referanser, for eksempel Maria med Jesusbarnet og Hellige Olav på tokt, men også alver, nisser, blomsterkranser og andre.

## Gir ro i sjelen

I flere år har Ellen Nikolaysen drevet med den i dag sjeldne og eksklusive håndverkskunsten.  

– Jeg har alltid vært aktiv. Ved siden av musikk- og teaterkarrieren har jeg bestandig likt å holde på med fingrene, det være seg håndarbeid, krydderbinding, hagearbeid, fiske og friluftsliv. For mange år siden tok jeg sågar agronomutdannelse med plan om å kjøpe småbruk og drifte dette, og samtidig gi opplæring i sang, gyllenlærarbeid og annet. Helsen og pleie og omsorg av syke foreldre satte en stopper for det. På et vis er kreativiteten den røde tråden i livet mitt, som har gitt seg utslag i ulike retninger. Musikk og sang har fulgt meg siden barndommen, og senere ble musikkteater og show fokus langt inn i voksenlivet. Helt til helsen satte en stopper. Siden sommeren 2022, da jeg for åttende år på rad medvirket i sommermusikalen «Den Gode Hensikt» i Svelvik, har jeg for det meste drevet med håndarbeid hjemmefra. Gyllenlær er nærmest en lidenskap som gir ro i sjelen, sier hun.

## Eksklusivt håndverk

Å fremstille gyllenlær er tidkrevende, men også i utgangspunktet forholdsvis kostbart, forteller Ellen. Teknikken i dag har etter hvert blitt erstattet med materialer som er enklere å fremstille. Læret som benytters, som er vegetabilsk garvet, er av kalv, geit eller sau. Selv benytter hun kalveskinn, som blir preparert, håndpreget og belagt med ekte bladgull og senere malt.

– Når mønsteret er klart, metter jeg det med politur med venetiansk terpentin, og påfører gullgrunn før gullet påføres, forteller hun.

Til slutt påføres gullferniss, deretter maling og dekorering med oljefarger og et strøk med spesiallakk. Innimellom legges det inn tørketider; fra noen timer til flere uker, forklarer hun. Gyllenær er et komplekst tema som krever spesialkunnskap. Selv ble hun fascinert av kunsthåndverket for mange år siden da hun var på en auksjon, og kom i snakk med en dame som holdt kurs.

– Jeg bestemte meg for å ta et grunnkurs. Siden har jeg drevet med dette litt til og fra. Når jeg først går i gang med et arbeid, kreves en rekke forberedelser, blant annet innkjøp av materialer. Å lage gyllenlær er blitt beskrevet som et av de mest eksklusive håndverk som finnes. Det tar tid og krever nøyaktighet, men også fingerferdighet, forklarer Ellen. 

## Lange tradisjoner

Det hun lager, blir som oftest gitt som gaver til familie og venner, men det hender folk kontakter henne for bestillinger, spesielt i forbindelse med gaver til den som har alt og som setter pris på noe særegent og vakkert. I eldre tider ville ikke gyllenlærutøvere gi opplærings til andre enn sine aller nærmeste slektninger, helst i nedadstigende linje. Slik ser man imidlertid ikke lenger på det i Norges Gyllenlærlaug, som har som formål å ta vare på og utvikle håndverket i Norge, og gjennom samlinger og publikasjoner dra nytte av andres kompetanse og erfaringer.

– Selv har jeg hatt god nytte av kontakt med ildsjeler som arrangerer grunn- og videregående kurs. Disse har betydd mye for å fremme håndverksstandens interesse og anseelse, forteller Ellen, som stort sett har utviklet sin teknikk på basis av selvstudier. På Akademiet i Rauland kan man også gå grunnkurs i fremstillingen av gyllenlær, både for nybegynnere og viderekommende.

Håndpreget kalveskinn dekorert med bladgull og oljefarger, og preparert etter alle kunstens regler. Her et historisk motiv av Olav den hellige.

gyllenlær001

## Dette er gyllenlær

Gyllenlær er en håndverkskunst som kom til Spania på 1300-tallet med maurerne. Fra byen Cordoba spredte håndverkskunsten seg over store deler av Europa. På begynnelsen av 1500-tallet ble det laget også i Italia, og fra midten av 1500-tallet ble det fremstilt gyllenlær i Paris for Katarina av Medici. Mellom 1600 og 1750 nådde gyllenlærfremstillingen sitt høydepunkt, og det ble hovedsakelig brukt i interiørdekorasjon, til møbeltrekk og tapeter, men også til billeddekorasjoner. Deretter gikk gyllenlær av moten. På begynnelsen av 1900-tallet ble tradisjonen tatt opp igjen, men uten noen varig utbredelse. I dag er gyllenlær å regne som et utdøende håndverk. Norges Gyllenlærlaug ble stiftet i 1992 og arbeider for å opprettholde faget og kunnskapen som hører til. (Kilde: snl.no) 

  

## Ellen Nikolaysen

**Alder**: 70 år. Fra Oslo og bosatt i Holmestrand.

**Sivil**: Skilt, er mor til to voksne barn, Christer og Lene, samt har to barnebarn.

**Bakgrunn**: En av våre mest profilerte sangartister på 1970- og 80-tallet.

*   Representerte Norge i den internasjonale finalen i MGP i 1973 og 1974, og har utgitt en rekke soloalbum.
*   Gjorde comeback på begynnelsen av 1990-tallet i hovedrollen som Mrs. Lovett i musikalen Sweeney Todd på Det Norske teateret.
*   På 1990-tallet ble hun i større grad skuespiller, og medvirket i en rekke musikaler og show, blant annet med store roller som Polly Peachum i Tolvskillingsoperaen (av B. Brecht og K. Weil), rollen som Nancy i Oliver og har spilt med i revyen Dizzie og Damene.
*   Har også medvirket i flere historiske spel og sommermusikaler.

Ny skaperglede for Ellen Nikolaysen 

Harry ble valgt inn i Pensjonistforbundets ledelse som fast medlem i forbundsstyrets arbeidsutvalg fra 2005-2007. Deretter ble han valgt til forbundsleder fra 2007-2009. I takketalen 6. juni 2007, sa han blant annet at av alle saker som skulle prioriteres under hans ledelse, ville han sette minstepensjonen øverst.

Harry var forbundets øverste tillitsvalgte i en viktig periode, og han ledet organisasjonen med en stødig og inspirerende hånd. Han var kjent for alltid å være konstruktiv.

Harry var også handlingens og resultatets mann. I hans periode som forbundsleder ble minstepensjonen løftet opp til 2 G i Norge. Dette er det største økonomiske løftet minstepensjonistene har hatt her til lands.

Harry Jørgensen var født 29. mars 1937, og var 87 år gammel da han døde 1. januar i år.

Vi takker Harry Jørgensen for hans viktige engasjement og innsats og lyser fred over hans minne.

Minneord for Harry Jørgensen

Vi møter henne på Gålå Høgfjellshotell med utsikt over Gålåvannet. «Gud er mine døde venner», siterer hun Jon Fosse, og ser mot den usedvanlig vakre himmelen. Hun tenker ikke minst på ektemannen gjennom over 30 år, jazzmusikeren Jon Christensen, som døde for snart fem år siden.

Men livet går videre. Hun har det godt, bor i et gammelt hus på Sagene i Oslo sammen med datteren Emilie og hennes familie, og hun har kjæreste.

## Var skeptisk

Da Ellen ble spurt om å bli kunstnerisk leder for kulturfestivalen Peer Gynt, fordi Iren Reppen ga seg, var hun ikke umiddelbart sikker på om det var det hun ville.

– Jeg hadde jo spilt her, ligget og dødd i solnedgangen mange ganger som Mor Åse i tre sesonger. Jeg var skeptisk da jeg ble spurt, men datteren min, Kjersti, sa «Selvfølgelig skal du det!» Og sånn ble det. Jeg liker utfordringer, og fikk i oppdrag å løfte ambisjonsnivået. Kjetil Trædal Thorsen og Snøhetta bidro til å utvikle scenografien for oss og Marit Moum Aune. Det er jeg stolt av, sier hun fornøyd.

Å være kunstnerisk leder for kulturfestivalen Peer Gynt er som å være teatersjef, og i tillegg ha det øverste kunstneriske ansvaret for de andre arrangementene under festivalen. Peer Gynt på Gålå har vokst fra å være en teateroppsetning til noe mye mer.

## Sterke inntrykk

Ellen synes det er sterkt å tenke på at 2300 mennesker så forestillingen hver kveld.

– Når man sitter sånn, begynner hjertene å slå i takt, sier hun og smiler.

Det var mye som gjorde sterkt inntrykk på Ellen Horn ved den siste oppsetningen.

– Mads Ousdals Peer Gynt, den reisen han gjorde gjennom forstillingen, Ane Dahl Torp som Mor Åse, hun var ny dette året. Og musikken! Kapellmester Kjetil Bjerkestrand er fantastisk, musikkens edleste altmuligmann. Vi tok dessuten noen nye grep denne gang. Det var så flott når fiolinisten Catharina Chen kom dansende ut på scenen sammen med de frivillige!

Og nettopp de frivillige er viktige for kulturfestivalen. Berit Tangvik, som Pensjonisten laget et eget intervju med, er en av dem.

– Mange av de frivillige har vært med lenge, og betyr mye. Da Berit Tangvik fylte 80, ble hun feiret på Asker Museum, og Dennis Storhøi og jeg skulle lese Bukkerittet under festen. Han ble forhindret, så da ble barnebarnet mitt, Bobo, Kjerstis sønn, med i stedet, forteller hun.

## Den viktige kunsten

Ellen Horn blir ikke akkurat arbeidsledig selv om hun nå har gitt seg som kunstnerisk leder for Peer Gynt. Hun er aktuell i komiserien «Neste sommer» på TVNorge, og håper å spille inn enda en sesong sommeren 2025. I tillegg er hun styreleder for Kulturhistorisk Museum. Hun har jo opp gjennom årene hatt mange tunge verv i norsk kulturliv, til og med som minister, men nå er det kanskje på tide å finne på noe nytt?

– Jeg vil gjerne bli influenser, sier hun med et stort smil. Jeg vil få Nationaltheatret på fote igjen! Det er viktig for meg. Jeg var ansatt der i nesten 40 år. Der ble jeg ansatt som skuespiller, og der ble jeg sjef for første gang. Når jeg går forbi der, gråter jeg på grunn av forfallet, sier hun.

Hun er opptatt av kunstens plass i samfunnet.

– Det er krevende tider vi lever i, og jeg mener kultur, dype emosjonelle opplevelser, er helsebringende. Det er fint med trening og tran altså, men vi trenger også å trene følelsesapparatet, slår hun fast.

## Ny ledelse

Regissør Erik Ulfsby overtar som kunstnerisk leder for Peer Gynt, og Ellens datter, Kjersti Horn, overtar etter ham som teatersjef ved Det Norske Teatret. En spennende nyhet som dukket opp nylig, er at fjorårets oppsetning, som også vil bli satt opp i 2025, er ønsket som grunnlag for en internasjonal spillefilm, med premiere i 2028, det året Ibsens 200-årsdag skal feires.

Det er vel ett av flere bevis på at Ellen Horn har svart godt på oppgaven hun fikk om å løfte ambisjonsnivået.

– Det er fint med trening og tran, men vi trenger også å trene følelsesapparatet, sier Ellen Horn. 

_13A0926

Takker for seg, men blir ikke arbeidsledig

– Jeg trodde aldri jeg skulle klare det. Da jeg sto med sertifikatet i hånden, var ikke tårene langt unna, og jeg glemmer aldri min første kjøretur alene, forteller Grethe Agnes Aadahl.

Pensjonistens journalister har tatt turen til Rakkestad. «Langt utpå landet», som Grethe beskriver det. Her bor hun sammen med sin mann. Tre døtre, svigersønner og barnebarn bor i nærheten.

– Jeg har alltid bodd på Rakkestad, og det var ingen hjemme som hadde bil. Det var cirka 3,5 kilometer hver vei til nærmeste busstopp. Her gikk søsknene mine og jeg hver dag vi skulle til og fra skolen, sier Grethe. Moren handlet på nærbutikken, og Grethe tror ikke foreldrene noen gang tenkte på bil og sertifikat.

– Søsknene mine tok lappen i voksen alder, men ventet ikke så lenge som meg, sier Grethe og ler. Da hun fikk sitt første barn som 19-åring, savnet hun heller ikke bil. Hun bodde nemlig like ved en bussholdeplass.

## Ville være selvstendig

Selv om Grethe var vant til å reise kollektivt, satte hun veldig pris på mannens sertifikat. Ekteparet har i 51 år hatt campingvogn på en plass tre kvarters kjøring fra der de bor. Der har familien feriert i alle år, og der samles de fortsatt.

– For barna våre var det en selvfølge å ta lappen da de ble gamle nok, sier Grethe. Det samme gjelder også for barnebarna. For noen år siden ble Grethes mann syk. Helseproblemene utviklet seg, og de siste fem årene har han hatt kjøreforbud.

– Vi passet på å spørre ungene om å få sitte på når vi visste de skulle for eksempel på butikken, men det var ille å være så avhengig av andre, sier Grethe. Både døtre og svigersønner var veldig hjelpsomme, men Grethe ville helst være selvstendig.

## Trivdes bak rattet

Barna maste derfor på mamma om å ta sertifikat, nå som pappa ikke kunne kjøre lenger. Grethe sa hun kunne prøve å lære å kjøre mopedbil. Etter noen kjøretimer mente imidlertid kjørelæreren at Grethe burde satse på vanlig bil, og da ble det sånn. Grethe ble overrasket over hvor godt hun trivdes bak rattet. Teorien føltes litt vanskelig, men hun klarte den på tredje forsøk.

– Jeg var nervøs 12. mai 2023, da jeg skulle kjøre opp. Kjørelæreren var med, og både hun og sensor var så rolige at det smittet over på meg. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde stått, kunne jeg nesten ikke tro det. Den dagen kjørte Grethe selv og hentet mannen, og siden har hun kjørt nesten hver eneste dag.

##  Familien er stolt

Det hjalp veldig at både mann og barn heiet på Grethe. Barna kom med blomster, tydelig stolte over at mamma på 70 år endelig hadde tatt lappen. Hverdagen endret seg til det positive da Grethe og mannen igjen kunne komme seg rundt på egenhånd.

– Jeg synes det er gøy å kjøre, særlig i mer trafikkerte strøk. Da koser jeg meg. Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke tok sertifikat før. Da hadde jeg fått gleden av å kjøre mye lenger. Men det viktigste er at jeg nå har fått uavhengigheten min tilbake.

Grethe oppmuntrer andre godt voksne, friske mennesker til å sette seg bak rattet. Hun har selv god helse, og har sitt nåværende sertifikat til hun blir 80 år.

– Håper helsa holder, så jeg kan kjøre bil resten av livet, sier Grethe, som nå nyter å farte rundt i sin Volvo XC 60.

Med sertifikatet i hånden har Grethe fått tilbake uavhengigheten. Hun liker å være selvstendig, og tok førerkortet etter at mannen fikk kjøreforbud på grunn av helseutfordringer.

Sertifikat03

Tok lappen som 70-åring

– Jeg har det bra nå. Vi fire gutta har det så fint sammen.

De fire gutta er medspillerne i _Et glass til_, som hår gått på Christiania Teater igjen i høst: Sven Nordin, Nader Khademi og Christian Skolmen. Samspillet er godt på scenen også, og i hele vår var de på turné med Riksteateret. Stykket er basert på den danske storfilmen ved samme navn.

– Akkurat nå spiller vi bare noen ganger i uka, og det er så fint, sier 68-åringen begeistret. Ikke at han er spesielt sliten, men livet har jo mye å by på, og han har tross alt «vært innom målsnøret», som han uttrykker det.

## Fikk en støkk

Rollen som gymlæreren Tommy i _Et glass til,_ ble hans første etter hjerteinfarktet i mai i fjor. Han skulle spille tennis, som han har gjort i mange år, men kom ikke så langt denne vårdagen.

– Jeg kjente at lungene mine var såre, følte meg uvel, og sendte melding til samboeren min. Det endte med ambulanse til Rikshospitalet, operasjon og så opptrening på Diakonhjemmet. Vi trente mye i Frognerparken, og jeg ble veldig godt fulgt opp, men jeg fikk meg jo en støkk. Den første tiden etterpå så jeg alt med nye øyne. Følte meg veldig takknemlig for å få en ny sjanse. Jeg fikk ingen forvarsler før den dagen det skjedde, forteller han.

Nå vil han begynne med tennis igjen. Han mistet nemlig lysten fordi han skulle på tennis den dagen infarktet kom og ødela. Ingar skulle dessuten ha spilt i kjempesuksessen _Evig ung_, på Chat Noir da han ble syk, men han klager ikke.

– _Et glass til_ handler mye om kameratskap og kjærlighet mellom de fire lærerne. Stykket er mindre mørkt enn filmen. Det handler mye om at livet ikke ble helt som planlagt. Jeg liker hverdagsstykker om det mellommenneskelige, sier han.

## Mye kultur

Det er på ingen måte tilfeldig at vi møtes på Sagene, et tidligere arbeiderstrøk, så vidt vest for Akerselva. Han vokste opp på Sagene, og Torshov rett over elva, på 1950- og 1960-tallet. Også en periode som voksen har han bodd på Sagene.

– Både far og farfar var konditorer, og familien drev Gimles bakeri i mange år, forteller han.

Tilsynelatende er han et eple som har falt nokså langt fra stammen, men det er før vi graver litt dypere i familielivet:

– Broren min er bildekunstner. Far og farfar var kunstinteresserte, og farfar forsøkte seg litt som billedhugger, og bygde om gården han eide til atelierer og leide ut til kunstnere. Jeg vokste opp med malere og bildehuggere, kan man si. Begge foreldrene mine var kulturinteresserte, vi hadde mange bøker, far likte å gå i teater, og det var mye kunst i hjemmet vårt, forteller han, og legger til at mor var en superflink sekretær.

Derfor gikk han i barnehage, ble «nøkkelbarn» da han begynte på skolen. Da han var seks- sju år ble foreldrene skilt. Veldig «moderne», kan man si, men kanskje ikke så greit den gangen?

– Jeg husker ikke det som veldig vanskelig, selv om det ikke var vanlig på den tiden, kommenterer han.

## Bitt av basillen

Men hvordan landet han akkurat i teaterverdenen den gangen han skulle finne en retning i livet?

– Det var tilfeldig. Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli. Jeg jobbet på Bingo og vanket på Bajazzo, mens jeg tok opp gymnasfag. Så begynte jeg som stuer i SAS, og der ble jeg kjent med noen teaterfolk, kom med i en teatergruppe, og ble litt bitt av basillen. Jeg var i militæret fra 1978 til 1979, og der møtte jeg også en som hadde tenkt å bli skuespiller, forteller han.

Første gangen han søkte Teaterhøgskolen var i 1980, og han kom inn 1982. I mellomtiden leste han med skuespillerne Arne Bang-Hansen og Siri Rom.

Så var han i en årrekke ved ulike teatre fra 1985: Trøndelag Teater, Oslo Nye, Torshovteateret og Nationaltheatret fram til 2009 da han valgte å bli frilanser.

– Jeg liker å være frilanser, får spille på så mange scener. Da jeg ble syk i fjor, spilte jeg i _Mamma Mia_ på Folketeateret.

## Mange høydepunkter

Ingar Helge Gimle er den typen som liker å gjøre noe annet innimellom. Derfor har han takket ja til blant annet _Skal vi danse,_ og denne vinteren humor-reality-serien _LOL._ Men det er skuespiller han er.

– Det beste ved å være skuespiller, er å gå inn i rollene. Jeg tror de fleste skuespillere trives best der. Mange liker ikke all viraken som ofte følger med, men jeg er blitt mer vant til det, og det er alltid hyggelig å møte begeistrede og blide publikummere.

Etter et langt liv som skuespiller, er det mange høydepunkter å se tilbake på:

– Filmen _Absolutt blåmandag er_ i hvert fall ett av høydepunktene. Den ga meg min første Amanda, og regien var ved Petter Næss. På teaterscenen er det nok _En handelsreisendes død_ på Trøndelag Teater. Å spille Sven O. Høiby på film var også spennende, sier han, før han kommer på noe annet stort:

– _Boeing Boeing_ sammen med Kjersti Holmen og Christian Skolmen! Jeg er veldig glad for at jeg fikk spille med Kjersti. Vi fikk begge komiprisen i 2009 for de rollene. Det var like før hun ble syk, sier han tankefull.

## Baksmell ble suksess

Hans egen forestilling, _Hei, jeg trenger litt hjelp her_, _jeg_, må han minnes på, men den gikk sin seiersgang i mange år, senest i 2020. Også den med regi Petter Næss.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å skrive en forestilling om mitt eget liv.

Det var en gedigen baksmell på skatten som ble avgjørende, sammen med en smule vennskapelig press fra ledelsen ved Chat Noir.

– Og nå har jeg planer om å skrive mer, røper han så stillferdig at vi nesten går glipp av det.

Det kan vel hende dramaet på vei til tennistrening 19. mai i fjor blir en del av den historien. Og kanskje får vi vite litt om hvordan en bygutt fra Sagene og Torshov opplever livet på vestkanten, der han bor nå, om hvordan det er å hilse på en av de virkelig rike tennis-gutta som lurer på hvorfor han hilser. Han skjønner kanskje ikke at Ingar rett og slett er en snill og høflig kar med god oppdragelse, og en smule humoristisk sans. Og muligens får vi høre hvorfor han kjører rundt som et pizzabud i en liten gul varevogn. Vi får bare vente og se.

## Vil lande litt

I mellomtiden kan det jo hende han får spille en av de rollene han fortsatt ønsker å spille en dag: den gamle Peer Gynt, Kong Lear eller faren i _Lang dags ferd mot natt._

Uansett har han det bra nå. 68-åringen får stadig nye oppdrag, men tar det gjerne litt roligere.

– Jeg skjønner hvorfor pensjonsalderen er som den er. Man merker jo alderen. Har lyst til å lande litt, ha bedre tid. Det er fint å jobbe slik jeg gjør nå, ha tid til å prate. Jeg har også vært på Teatermuseet og fortalt om livet mitt. Det er hyggelig å gjøre sånne ting. Det er masse fint med livet nå, og det er deilig å tenke på at jeg har levd et liv. Jeg kan for eksempel høre musikken fra _Saturday Night Fever_ og tenke at det er _min_ musikk. Det er viktig å være til stede i nuet også, ikke bare bli helt mimrete. Det er mye å glede seg over ved å bli eldre, sier han fornøyd, før han brått blir alvorlig:

– Det er mye fælt som skjer nå. Tapte liv i Ukraina og på Gaza. Det er store kontraster i menneskets liv. Krig – og fantastisk teknologi, som kan undersøke et hjerte.

Ingen tvil om at Ingar Helge Gimle har kontakt med egne følelser. Å være tett på menneskene han er glad i, og at de har det godt, er viktig for ham.

## Mange gleder

Han trenger også påfyll fra en hel haug med interesser og gleder. Det renner ut av ham når vi spør hva han gjør når han trenger å hente seg inn:

– Jeg kan se en god tenniskamp, ringe datteren min, broren min, dra på hytta i Valdres, sitte på kafé her. Jeg er sosial, liker å prate. Jeg ser mye film og teater, og går på utstillinger. Og jeg følger gjerne laget mitt, Manchester City, over et par øl på Bohemen.

På hytta går han helst tur på veiene, liker å se kulturlandskapet, framfor steinlandskapet i fjellheimen.

– Jeg må se liv og røre. Er bygutt, og liker ikke toppturer. Jeg kjører slalåm, men ikke utenfor løypene. For fem-seks år siden tok jeg opp igjen ishockey. Og jeg elsker bordtennis!

All denne entusiasmen er nok både hjertet hans, og en hel haug andre hjerter, glade for.

68-åringen får stadig nye oppdrag, men tar det litt roligere enn før.

Tone Stidahl

Ny rapport om pensjonisters levekår

Les politikernes svar om eldre

Bruk stemmen din!

Besøksadresse

Postadresse