Pensjonistforbundet

– Dette er et forslag som særlig rammer dem som har minst mulighet til å stå lenge i arbeid. Mange har gått av tidlig fordi helsen ikke tillater noe annet, eller fordi de har hatt yrker med stor fysisk belastning. Da er det urimelig å straffe dem med høyere skatt, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan miste et viktig skattefradrag** 

Pensjonsskattefradraget kan etter dagens regler utgjøre opptil 39 100 kroner i året. Dersom aldersgrensen heves til 67 år, vil personer mellom 62 og 67 år som mottar pensjon kunne miste hele eller deler av dette fradraget. 

– Levealdersjusteringen gjør allerede at den årlige pensjonen blir lavere for dem som ikke kan kompensere ved å jobbe lenger. Når disse i tillegg risikerer høyere skatt, blir økonomien enda trangere, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet støtter tiltak som gjør det enklere for dem som ønsker og kan stå lenger i arbeid. 

– Men vi må ikke forveksle økonomiske insentiver med faktisk mulighet til å arbeide. For mange er det ikke et reelt alternativ å fortsette i jobb. Da blir dette i praksis bare et kutt i inntekten. 

## **Skattelettelser veier ikke opp** 

Kommisjonen foreslår samtidig et høyere personfradrag. Pensjonistforbundet mener dette på langt nær kompenserer for tapet av pensjonsskattefradraget. 

– Et økt personfradrag på 10 000 kroner gir en skattelettelse på opptil 2 200 kroner i året. Det er svært lite sammenlignet med et mulig tap på opptil 39 100 kroner gjennom redusert pensjonsskattefradrag, sier Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad. 

## **Økt skatt på bolig og hytte** 

Pensjonistforbundet er også bekymret for flere av de øvrige forslagene fra Skattekommisjonen. 

Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne verdsettelsesrabatten på primærbolig og å innføre mer «treffsikker» verdsetting av fritidsboliger. Det kan føre til høyere formuesverdier og økt formuesskatt for mange eldre. 

– Mange pensjonister har spart opp verdier gjennom et langt liv. Formuen er ofte bundet opp i bolig og hytte, ikke i løpende inntekt. Derfor må skattesystemet ta større hensyn til betalingsevne enn det disse forslagene legger opp til, sier Farstad. 

Han peker på at enkelte kan få betydelige skatteøkninger dersom dagens regler endres. 

– For en enslig pensjonist med vanlig pensjonsinntekt, men høy boligverdi, kan dette bli svært krevende økonomisk. 

Kommisjonens flertall foreslår også å innføre gevinstskatt ved salg av fritidsbolig. 

– På sikt kan dette gjøre det dyrere å bytte hytte. Man må betale skatt av gevinsten på hytta som selges, samtidig som en ny hytte må kjøpes til full markedspris, sier Farstad. 

## **Vil svekke pensjonistenes økonomi** 

Vi mener den samlede effekten av forslagene kan bli negativ for mange pensjonister. 

– Sett under ett vil disse forslagene mest sannsynlig svekke pensjonistenes økonomi. Det er i hovedsak arbeidstakere som får skattelettelser, mens mange pensjonister risikerer økt skatt og høyere avgifter, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Han understreker at konsekvensene vil variere, og at det fortsatt er stor usikkerhet om hvilke forslag som eventuelt blir fulgt opp politisk. 

– Vi mener en framtidig skattereform ikke kan innebære ytterligere innstramminger for pensjonistene. Pensjonister har som regel betydelig lavere inntekt enn da de var i arbeid, og er allerede omfattet av en pensjonsreform som strammer inn over tid. Det må også tas hensyn til når nye skatteregler vurderes.

Skatteforslag kan ramme tidligpensjonister 

Fem livsforsikringsselskaper forvalter fripoliser for 335 milliarder kroner. Storebrand og DNB er klart størst og forvalter til sammen 84 prosent av kapitalen.

Avkastningen økte i alle selskapene i 2025, men dette ga langt fra lik uttelling for kundene. Fra 1. januar 2026 ble pensjoner under utbetaling i gjennomsnitt regulert med 0,66 prosent i DNB og 0,86 prosent i Storebrand. I Nordea var reguleringen 2,48 prosent, mens SpareBank 1 regulerte med 4,3 prosent.

– Når vi snakker om regulering av pensjon, bør et minimum være at kjøpekraften opprettholdes. For de fleste fripolisekunder skjer ikke engang det, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Store forskjeller**

Forskjellene er ikke bare store mellom selskapene, men også mellom kunder i samme selskap.

Et medlem av Pensjonistforbundet med tre fripoliser under utbetaling fikk 0,20 prosent regulering i Storebrand, 0,16 prosent i DNB og 1,50 prosent i Nordea. Dette er langt lavere enn gjennomsnittet blant pensjonister i de samme selskapene.

Årsaken er blant annet at fripolisene i økende grad behandles ulikt, avhengig av rentegaranti, bufferfond og hvilken underportefølje de er plassert i. Kundene får normalt ikke vite hvilken portefølje de tilhører, hvilken risiko som tas eller hvordan overskudd og bufferfond brukes.

## **Et marked uten konkurranse**

Pensjonistforbundet mener fripolisekundene har for svake rettigheter. Etter det vi kjenner til, er det ingen livselskaper som i dag vil ta imot fripoliser fra andre selskaper. Kundene kan dermed i praksis ikke flytte pensjonen dersom de er misfornøyde med forvaltningen.

– Når ingen selskaper vil ta imot kundene, finnes det heller ikke et reelt marked. Myndighetene må ta ansvar for pensjonister som taper kjøpekraft år etter år, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever større åpenhet om forvaltningen av fripoliser og tydeligere krav til at kundenes bufferfond faktisk skal komme kundene til gode som pensjon.

[Se våre rapporter her.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.pensjonistforbundet.no%2Fpolitisk-arbeid%2Frapporter&data=05%7C02%7C%7C57c3d698d9e44439e18508ded02d6a9c%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639177091077670973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=p%2BoKz%2FlGQ%2FB73wIVOGJF6aaYCpt9MYe%2FuyrjIrBxMLY%3D&reserved=0)

Kundenes fripoliseregnskap 2025 - Pensjonistforbundet.pdf

Last ned rapporten

Fripolisekunder taper kjøpekraft 

Pensjonistforbundet er søkerorganisasjon for et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke effekter av forhåndssamtaler for skrøpelige eldre pasienter i norsk helsetjeneste.

Prosjektet «Forhåndssamtaler — effekter på brukermedvirkning» ledes av professor Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og er tildelt tre millioner kroner fra Stiftelsen Dam.

— Mange eldre opplever at viktige helsebeslutninger tas i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig med mer kunnskap om hvordan forhåndssamtaler kan bidra til at pasientenes egne ønsker og verdier blir hørt og tatt på alvor. Vi er glade for at dette prosjektet har fått støtte, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Arne Halaas.

## **Før sykdommen forverres**

En forhåndssamtale er en samtale der en pasient, gjerne sammen med pårørende, får mulighet til å uttrykke ønsker og behov overfor helsepersonell, både for situasjonen nå og for tiden framover.

Samtalene kan hjelpe pasienten med å uttrykke verdier, mål og ønsker knyttet til videre behandling og medvirkning fra pasienten og de pårørende. Dette kan dokumenteres før sykdommen eventuelt forverres og pasienten mister beslutningskompetanse.

## **Skal gi økt kunnskap**

Prosjektet bygger på data fra en større studie der 265 hjemmeboende skrøpelige eldre deltok ved tolv akuttgeriatriske enheter i Helse Sør-Øst etter akutt innleggelse. Halvparten fikk tilbud om forhåndssamtale med pårørende til stede. Nå skal forskerne analysere effektene.

Forskerne skal undersøke om forhåndssamtaler:

*   Øker kvaliteten på kommunikasjon og beslutningsprosesser for eldre skrøpelige pasienter, og tilsvarende for deres pårørende
*   Øker behandlers forståelse av pasientens ønsker for medvirkning

Studien er den første av sitt slag i Norge, og skal ifølge forskerne også være den første i verden som undersøker disse effektene fra alle tre perspektivene — pasient, pårørende og behandler — samtidig.

Målet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om slike effekter av forhåndssamtaler når skrøpelige hjemmeboende eldre blir akutt innlagt.

## **Viktig for eldre og pårørende**

Pensjonistforbundet er involvert i formidlingen av resultatene, og vil bli invitert til å drøfte funnene og bidra til at de når ut til dem det angår. Prosjektet løper fram til mars 2030 og skal resultere i tre vitenskapelige artikler.

— Prosjektet vil gi viktig kunnskap om effekter av forhåndssamtaler. På litt lengre sikt kan dette bidra til bedre helseutdanninger og nasjonale retningslinjer. I tillegg vil det gi bedre kompetanse, styrket brukermedvirkning og bedre samarbeid med pårørende, samt myndiggjøring av skrøpelige eldre og redusert over- og underbehandling, sier prosjektleder Reidar Pedersen.

Skal forske på forhåndssamtaler

Den nye danske regjeringen [varsler at tannlegebehandling gradvis skal bli gratis for alle dansker innen 2035](https://www.nrk.no/urix/ny-regjering-i-danmark-_-lover-gratis-tannlege-til-alle-1.17905477). Først skal førtidspensjonister, kronisk syke og sårbare grupper få gratis tannhelsehjelp, før ordningen bygges videre ut.

– Danmark viser at gratis tannhelse er mulig. Nå må Norge følge etter. Tennene er en del av kroppen, og tannhelse må behandles som en del av den offentlige helsetjenesten, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Eldre bekymret for regningen**

God munn- og tannhelse er viktig for å kunne spise, for den generelle helsen og for livskvaliteten. Likevel er tannbehandling fortsatt kostbart for mange, og flere eldre bekymrer seg for høye tannlegeutgifter.

– Det er urimelig at økonomi skal avgjøre om folk får den tannbehandlingen de trenger. Ingen skal måtte utsette nødvendig behandling fordi regningen blir for stor, sier Davidsen.

## **Må inn i egenandelsordningen**

Pensjonistforbundet mener at tannbehandling må inn i egenandelsordningen, slik at tannhelse likestilles med andre nødvendige helsetjenester. Vi krever også gratis tannhelseundersøkelse for alle over 75 år.

Samtidig må eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, faktisk få oppfylt denne retten. Det gjelder blant annet eldre på sykehjem og personer som får hjemmesykepleie over tid.

– Rettigheter på papiret er ikke nok dersom de ikke fungerer i praksis. Vi forventer at regjeringen kommer med en reell tannhelsereform som tar eldres behov på alvor. Det må bli enklere for eldre å få forebygging, jevnlige kontroller og nødvendig behandling, uten at økonomien står i veien, sier Davidsen.

Les mer om [Pensjonistforbundets politikk for tannhelse og helse- og omsorg](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/var-politikk-for-helse-og-omsorg).

Gratis tannbehandling i Danmark - Norge må følge etter 

Den nye rapporten fra [Riksrevisjonen](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/undersoking-av-kommunale-helse--og-omsorgstenester-til-eldre/?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3AWvkgLG) om kommunale helse- og omsorgstenester til eldre har fått bred [medieomtale blant annet i VG](https://www.vg.no/helse/i/WvkgLG/slaar-alarm-kommunene-er-ikke-forberedt-paa-eldreboelgen). En hovedkonklusjon er at kommunene ikke er godt nok forberedt på økningen i antall eldre som vi vet kommer.

Begrepet "eldrebølge" er hyppig benyttet både av riksrevisor og presse. Vi mener dette er et misvisende begrep. Flere eldre er ikke en naturkatastrofe som rammer samfunnet, men et resultat av at folk lever lengre og har bedre helse enn tidligere. Utfordringen er ikke antallet eldre, men om samfunnet planlegger godt nok. Noe rapporten viser at mange kommuner ikke gjør.

## Svært alvorlig

– Dette er en svært alvorlig rapport. Vi har visst i mange år at antallet eldre kommer til å øke kraftig. Likevel viser Riksrevisjonen at mange kommuner ikke har planlagt godt nok for utviklingen, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Riksrevisjonen vurderer situasjonen som kritikkverdig og advarer om alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Ved framleggelsen beskrev riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen funnene som uvanlig alvorlige: «Det er sjelden vi snakker i så store bokstaver». Han la til at han ble «svært overrasket» da han så tallene. 

## **Planlegger ikke for fremtiden** 

Bare to av de 60 kommunene som er undersøkt, har tallfestet framtidige behov for institusjonsplasser, alternative boformer og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 16 kommuner har ikke omtalt framtidig behov overhodet. Tre av fire kommuner oppgir at de allerede har, eller forventer å få, problemer med å rekruttere nok ansatte. 

– Det er vanskelig å forstå hvordan kommunene skal møte økningen i antall eldre når mange mangler konkrete planer for kapasitet, bemanning og kompetanse. God eldreomsorg krever langsiktig planlegging, sier Davidsen. 

## **Færre eldre får tjenester** 

Riksrevisjonen peker på at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i liten grad er dimensjonert for å møte veksten i antall eldre. Fire av ti kommuner har redusert nivået på helse- og omsorgstjenestene, og flere planlegger å gjøre det. Andelen eldre over 80 år som mottar institusjonsplass eller hjemmetjenester har over lengre tid blitt redusert, selv om antallet eldre har økt. 

Hver femte kommune har også for få ansatte med riktig kompetanse til å gi forsvarlige tjenester i sykehjem. 

– Når antallet eldre øker samtidig som tjenestene ikke bygges ut i takt med behovene, er det grunn til bekymring. Eldre må være trygge på at de får nødvendig hjelp når behovet oppstår, sier Davidsen. 

## **Bo trygt hjemme må satses på** 

Pensjonistforbundet mener rapporten viser at regjeringens reform Bo trygt hjemme må følges opp med konkrete investeringer. 

Mange eldre bor i boliger som ikke er egnet for alderdommen. Hvis flere skal bo trygt hjemme lenger, må kommunene også ha gode hjemmetjenester, aldersvennlige boliger, korttidsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser når behovene øker. 

– Bo trygt hjemme må ikke bli en spareøvelse. Skal reformen lykkes, må hele bolig- og omsorgstrappen bygges ut. Det koster langt mer å la være, sier Davidsen. 

## **Staten må følge bedre opp** 

Riksrevisjonen retter kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet for ikke å ha fulgt opp om kommunene er godt nok forberedt på demografiutfordringene. 

Pensjonistforbundet støtter Riksrevisjonens anbefalinger om at departementet må følge opp at kommunene dimensjonerer tjenestene for flere eldre, skaffe bedre kunnskap om kvaliteten, styrke statsforvalternes tilsyn og veiledning, og tilpasse investeringstilskuddet til kommunenes faktiske behov. 

– Kommunene står i førstelinjen når flere eldre trenger helse- og omsorgstjenester. Da holder det ikke med gode intensjoner og planer på papiret. Kommunene må ha økonomi, personell og kompetanse til å gjennomføre dem, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet mener staten må sterkere på banen med økonomiske rammer, målrettede virkemidler og nasjonale retningslinjer. 

– Mange kommuner står i en tøff økonomisk situasjon, og de statlige virkemidlene er ikke treffsikre nok slik situasjonen er i dag. Staten må ta et overordnet ansvar for å sikre at kommunene har reell mulighet til å bygge opp gode lokale tjenester for fremtiden. Vi kan ikke planlegge for en verdig eldreomsorg med tomme kasser, sier Davidsen. 

## **Tiden for å planlegge er nå** 

Riksrevisjonen konkluderer med at manglende planlegging kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Antallet personer over 80 år vil øke med om lag 50 prosent fram mot 2033. 

– Rapporten viser at vi ikke lenger kan snakke om framtidige utfordringer. Flere eldre trenger tjenester allerede i dag. Derfor må både staten og kommunene handle nå dersom eldre skal få de trygge og gode tjenestene de har krav på, avslutter Davidsen. 

## Dette er våre krav

**1\. Staten må ta større ansvar**

Kommunene kan ikke stå alene med regningen. Det må komme mer penger til eldreomsorgen, og staten må ta en større del av kostnadene ved å bygge nye sykehjem, omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger.

**2\. Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger**

Det bygges for få plasser. Samtidig som antallet eldre over 80 år har økt kraftig de siste årene, har tusenvis av sykehjemsplasser forsvunnet.

Ikke alle kan bo trygt hjemme. Derfor må utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger økes betydelig.

**3\. Bedre kvalitet og kontroll**

Eldre skal få gode tjenester uansett hvor de bor. Staten må føre bedre tilsyn med kvaliteten i eldreomsorgen og sikre at pengene faktisk går til formålet.

**4\. Bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner**

For mange eldre opplever å bli sendt mellom sykehus og kommune uten at ansvaret er tydelig. Eldre og pårørende må slippe å bli kasteballer i systemet.

**5\. Styrk pårørendes rettigheter**

Stadig mer ansvar skyves over på familiene. Mange pårørende står i krevende omsorgsoppgaver uten tilstrekkelig støtte. Det er ikke bærekraftig.

**Tid for handling**

Vi har visst i flere tiår at vi blir flere eldre. Nå holder det ikke med nye planer, utvalg og reformer. Vi trenger konkrete investeringer, flere ansatte, flere omsorgsplasser og sterkere kommunale tjenester.

Kommunene er ikke klare for flere eldre

I junimøtet med regjeringen opprettholdt Pensjonistforbundet og SAKO kravene vi fremmet i desember i fjor.

Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ga statsbudsjettet for 2026 en bedre sosial profil, med et [historisk løft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gjennomslag--historisk-l%C3%B8ft-for-minstepensjonister) for minstepensjonistene. Det gjenstår likevel viktige saker for å bedre eldre og uføres levekår.

\- Det er fortsatt behov for å redusere ulikhet, styrke kommunene, bygge flere aldersvennlige boliger og øke eldres deltakelse i samfunnet. Derfor opprettholder vi våre krav til statsbudsjettet for 2027, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Fire møter i året

Pensjonistorganisasjonene har avtale om 4 møter i året om kommende statsbudsjett. I det andre møtet i desember 2026, fremmet Pensjonistforbundet og SAKO [4 hovedkrav](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/5I0KkrJaBLBNEY4ulM9fD6/b8f5a2ddf2686bcdd06243fe5ab35a81/Pensjonistforbundet_og_SAKOs_krav_til_statsbudsjettet_2027.pdf) til statsbudsjettet 2027:

1.     Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

2.     Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

3.     Flere aldersvennlige boliger

4.     Økt deltakelse og aktivitet

Kravene ble opprettholdt og underbygget med nye tall og opplysninger i gårsdagens møte. Jan Davidsen viste til Stortingets nylige behandling av revidert nasjonalbudsjett.

\- Stortinget har igjen vist at det går an å gi kronetillegg til de med lave pensjoner. Det er nødvendig for at forskjellene mellom pensjonister, og mellom pensjonister og yrkesaktive, ikke skal øke, sa han.

## Svak kommuneøkonomi

Forbundslederen trakk også fram at det er fortsatt grunn til bekymring over kommuneøkonomien, til tross for en svak positiv utvikling det siste året.

\- Det er fortsatt stor avstand mellom oppgavene kommunene er pålagt og den statlige finansieringen av dem. Løsningen er større overføringer, ikke å redusere kravene til kvalitet i tjenestene, sa Davidsen.

Han la i tillegg vekt på behovet for å videreføre tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre. Pensjonistforbundet fikk 10 av 70 millioner kroner i 2026, men allerede ved utgangen av mai var midlene vi fikk fulltegnet.

\- Pensjonistforbundet hjelper regjeringen med å realisere Bo trygt hjemme-reformens mål om økt deltakelse. Da er vi avhengig av årlig og forutsigbar finansiering fra staten. Det skal ikke være medlemskontingenten som finansierer offentlige reformer.

[Våre oppdaterte krav finner du her.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Våre krav til statsbudsjettet for 2027

– Dette er viktig for pensjonister med lave inntekter. Økningen gir et etterlengtet løft til dem som har minst å rutte med, og viser at målrettede tiltak nytter, sier han.

Det er også et bevis på hvor viktig det er at Pensjonistforbundet benytter muligheten til å løfte andre krav enn selve trygdeoppgjøret når regjeringen behandler revidert nasjonalbudsjett.

– Resultatet viser at det er mulig å få gjennomslag når vi står på for pensjonistenes interesser, sier Davidsen. 

## Et etterlengtet løft

Økningen gis med virkning fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen gjennom trygdeoppgjøret.

– I trygdeoppgjøret gis det lik prosent til alle – her har politikerne forstått hvor viktig det er å komme med kronetillegg til dem som har minst. Dette er en stor seier for landets minstepensjonister og et viktig skritt i riktig retning. Mange eldre har levd med svært stram økonomi over lang tid. Nå får de et etterlengtet løft, sier Davidsen. 

## Historisk vedtak

Vedtaket er historisk av flere grunner:

*   Det er første gang minstepensjonen økes gjennom et revidert nasjonalbudsjett.
*   Økningen omfatter både enslige, og gifte eller samboende minstepensjonister.
*   Minstepensjonen har aldri tidligere blitt løftet med et så stort beløp i kroner og øre gjennom et budsjettforlik. 

– Dette viser at det nytter å kjempe. Vi har gjennom lang tid vært tydelige på at de med de laveste pensjonene må prioriteres. Når politikerne nå følger opp med et målrettet løft til dem som har minst, er det et viktig gjennomslag for en mer sosial pensjonspolitikk, sier Davidsen. 

## Lavere skatt

I tillegg videreføres skattefritaket for dem som kun lever av minstepensjon. Det gjør samtidig at nær en halv million pensjonister får noe redusert skatt.

– Det er viktig at minstepensjonister uten andre inntekter fortsatt skjermes for skatt, og at pensjonister med lave inntekter får de største skattelettelsene. Dette vil merkes i hverdagsøkonomien til mange, sier Davidsen. 

## En særskilt takk til Rødt

Pensjonistforbundet har etter trygdeoppgjøret i midten av mai jobbet intensivt opp mot revidert nasjonalbudsjett og hatt dialog med flere av partiene på Stortinget om behovet for å styrke økonomien til dem med de laveste pensjonene. 

– Vi har jobbet målrettet for å få gjennomslag for våre krav, og er glade for at politikerne har lyttet. En særskilt takk går til Rødt som hadde økt minstepensjon som hovedsak i forhandlingene. Dette er ikke slutten på arbeidet, men det er en viktig milepæl. Målet vårt står fast: Ingen eldre skal måtte leve under fattigdomsgrensen, sier Davidsen. 

## **Andre viktige endringer i budsjettenigheten** 

*   Etterbetalingen av økt minstepensjon skal ikke gi redusert bostøtte. Enslige minstepensjonister som mottar bostøtte, skal ikke få redusert støtte når minstepensjonen øker. 
*   Et varslet kutt for enkelte uføretrygdede er stanset. Kuttet gjaldt gifte og samboende uføre som fikk en særskilt sats i forbindelse med overgangen fra uførepensjon til uføretrygd i 2015. Regjeringen foreslo å fjerne satsen fra 1. juli 2026, noe som ville gitt en reduksjon på om lag 6 500 kroner i året, men dette er nå stanset.  
*   Det er enighet om å påbegynne innføringen av en helhetlig tannhelsereform, hvor det i løpet av høsten 2026 skal legges frem et høringsnotat med forslag til ulike modeller.  
*   Fylkeskommunens frie inntekter økes med 400 millioner kroner, hvorav 100 millioner begrunnes med å gi et bedre tannhelsetilbud.  
*   Det settes av penger til billigere månedskort i kollektivtrafikken. Tilskuddsordningen styrkes slik at fylkene kan redusere prisen på månedsbilletter med om lag 160 kroner i måneden fra 1. juli og ut året. Det kommer i tillegg til redusert pris med om lag 100 kroner per måned i opprinnelig statsbudsjett. 
*   Reduserte avgifter på bensin og diesel varer i utgangspunktet kun frem til 1. september. Budsjettenigheten sier at dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene frem mot og etter 1. september, skal partiene søke å finne løsninger sammen. 
*   Regjeringen skal legge fram tiltak som kan bidra til boligbygging i distrikter der byggekostnadene er høyere enn markedsverdien, med oppfølging i statsbudsjettet for 2027.

Gjennomslag: Historisk løft for minstepensjonister 

[En ny rapport](https://www.lo.no/hva-vi-mener/et-likestilt-arbeidsliv/nyheter-om-likestilling/fullt-mulig-%C3%A5-sikre-nok-helsepersonell/) bestilt av LO peker på flere hele stillinger som et av de viktigste grepene for å møte bemanningskrisen i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse, vurderer flere tiltak – blant annet økt deltakelse i arbeidsmarkedet, ny teknologi, prioritering av førstelinjen og flere heltidsstillinger. 

Konklusjonen er at økte stillingsprosenter blant ansatte i helse- og omsorgsyrkene gir den største og mest direkte effekten.  

\- Vi er enige i at flere hele stillinger er et viktig grep. Samtidig viser rapporten også hvor avgjørende det er å bruke arbeidskraften vi har på en bedre måte. Skal vi sikre nok ansatte i helse- og omsorgstjenestene framover, må vi også bli langt bedre til å beholde dem som allerede jobber der, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## **Trenger en aktiv seniorpolitikk** 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mangelen på helsepersonell vil øke kraftig fram mot 2040. Det trengs tiltak for å rekruttere flere, og beholde dem som allerede jobber i tjenestene. 

Pensjonistforbundet har lenge pekt på behovet for en mer aktiv seniorpolitikk. Mange ansatte i helse- og omsorgstjenestene har lang erfaring og verdifull kompetanse. 

\- Dette er kompetanse tjenestene ikke har råd til å miste. Arbeidslivet må legges bedre til rette, slik at flere kan og vil stå lenger i jobb, sier Davidsen. 

Det handler blant annet om bedre tilrettelegging, gode ordninger for ansatte med helseutfordringer eller redusert arbeidsevne, og rettigheter som gjør at folk ikke skyves unødvendig ut av arbeidslivet.  

\- I en sektor som allerede mangler folk, må det bli mer attraktivt og mulig å fortsette i arbeid, sier Davidsen, 

## **Kvaliteten må ikke svekkes**  

Pensjonistforbundet har også tidligere [advart mot forslag som kan svekke kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/advarer-mot-svekket-kvalitet-i-kommunene).  

\- Bemanningskrisen løses ikke ved å senke kravene til kompetanse, kvalitet eller trygghet. Den må løses ved å satse på ansatte, styrke grunnbemanningen, redusere ufrivillig deltid og gi kommunene økonomi til å levere gode og likeverdige tjenester, sier Davidsen. 

LO-rapporten viser at det finnes løsninger. Nå må myndighetene følge opp med tiltak som gjør det mulig å rekruttere flere, beholde flere og sikre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene.

Les også: [Hotellservice frigjør tid for helsepersonell](https://www.vg.no/helse/i/V6Qk46/sykepleiere-og-helsefagarbeidere-paa-sykehjem-bruker-tid-paa-oppgaver-de-ikke-skal)

Bemanningskrise: Seniorpolitikk en del av svaret 

Innovasjons- og samskapingsutvalget har lagt fram NOU 2026: 6 [_Den nye velferdskommunen_](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-6/id3162501/). Rapporten ble tatt imot av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, som understreket behovet for «**volum og tempo**» i arbeidet. 

Pensjonistforbundet mener det er gledelige signaler. Utredningen gir støtte til [Pensjonistforbundets innspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/5PbHvUWo01wF2tASZ6rtJs/ebaebfe53bdff37612fbe83a846a918e/250627_Innovasjon_og_samskaping.pdf); Dersom flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, må bolig, forebygging og gode tjenester ses i sammenheng og satses på. 

– Utredningen bekrefter mye av det vi lenge har sagt: Bo trygt hjemme-reformen må være mer enn en helse- og omsorgsreform. Det må også være en bolig-, forebyggings- og beredskapsreform, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Bolig er en stor del av løsningen** 

Utvalget løfter fram behovet for helsefremmende og forebyggende boformer. Det pekes blant annet på trygghetsboliger, sosiale boformer, aldersvennlig ombygging og utprøving av nye boligløsninger. Dette er tiltak som kan forebygge behov for mer omfattende tjenester, og bør ses som lønnsomme samfunnsinvesteringer. Og det haster å komme i gang ifølge utvalget. 

– Skal eldre bo trygt hjemme, må de også ha trygge hjem. Det holder ikke med teknologi og hjemmetjenester dersom boligen har trapper, dårlig tilgjengelighet, høye boutgifter eller lang avstand til tjenester og møteplasser, sier Davidsen.

## Staten må ta ansvar 

Vi er enig i at staten må ta et tydeligere ansvar. Kommunene har ulik økonomi, kapasitet og kompetanse. Derfor trengs nasjonale virkemidler, tydeligere bruk av Husbanken og en sterkere sosial profil i boligpolitikken.

Utvalget viser også til at vi sammen må klare finansiere 1900 nye heldøgns omsorgs- og sykehjemsplasser årlig for å opprettholde nivået. Vi støtter utvalget i at midlene må rettes direkte hit, og vi må aldri gå på akkord med de ansattes kompetanse for våre mest sårbare. 

## **Flere milliarder mer årlig** 

Utvalget foreslår flere store økonomiske grep. Blant annet foreslås et praksisnært program for kommunene, med 2 milliarder kroner som startpunkt og opptrapping til 1 prosent av kommunenes samlede inntekter. I tillegg foreslås et nasjonalt «skaleringsfond» på 1 milliard kroner årlig i ti år, der gode pilotprosjekter spres og støttes. 

– Dette er ikke små justeringer. Utvalget foreslår flere milliarder kroner årlig for å få fart på omstillingen. Nå må regjeringen vise hva «volum og tempo» betyr i praksis, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet mener pengene må brukes til konkrete tiltak som gir trygghet for eldre: sterkere bostøtte til eldre, flere egnede boliger, heistilskudd, bedre boligtilpasning, trygghetsboliger, nok fagfolk og nok omsorgsplasser. 

## **Nye løsninger krever gode rammer** 

Vi støtter innovasjon, bedre organisering, ny teknologi og nye boformer. Men dette må ikke bli en erstatning for fagfolk, omsorgsplasser og gode offentlige tjenester. 

Utvalget peker også på at frivilligheten og pårørende må få bedre støtte og rammer. Frivillighet kan bidra til fellesskap og trygghet, men skal ikke erstatte offentlige tjenester. Pårørende kan heller ikke være en ubegrenset reserve. I tillegg peker utvalget på at eldre som ønsker å stå lenger i arbeid, må ha vilkår som alle andre arbeidstakere. 

– Eldre må ha trygghet for at hjelpen finnes når de trenger den, sier Davidsen. 

## **Også dem med dårlig råd** 

Vi mener oppfølgingen av NOU-en må få en tydelig sosial profil. 

– Bo trygt hjemme må også nå eldre med lav inntekt, eldre leietakere og dem som bor i uegnede boliger, sier Davidsen. 

NOU-en peker klart i riktig retning, og vi er glad for statsrådens ord. Nå må forslagene følges opp i statsbudsjett 2027, i Husbankens oppdrag og i utvikling av kommunenes virkemidler. Dette dreier seg om så store strukturendringer at vi ikke kan vente på en eventuell rentenedgang ved hvert budsjett. 

– Trygge og egnede boliger, sterkere forebygging, bedre støtte til pårørende, nok fagfolk og nok omsorgsplasser, vil utløse både yngre- og eldrekraften, sier Davidsen.

Utredning støtter våre Bo trygt hjemme-krav

Ny pensjon blir utbetalt av NAV 19. juni, sammen med etterbetaling for mai. 

Økningen i pensjon og uføretrygd følger faste regler vedtatt av Stortinget. Alderspensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, mens uføretrygd og pensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsveksten.  

## **Krav til revidert nasjonalbudsjett** 

Selv om trygdeoppgjøret ikke avgjøres gjennom reelle forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem krav til regjeringen i oppgjøret. 

Vi krever en mer sosial profil på trygdeoppgjørene. Det bør gis et ekstra kronetillegg, som vil bety mest for dem med lave pensjoner. Minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensen, og etterlatte pensjonister må få regulert gjenlevendetillegget på linje med resten av pensjonen. 

Regjeringen vil nå legge frem en melding for Stortinget om årets trygdeoppgjør, der Pensjonistforbundets krav er omtalt. Vårt mål er at kravene tas hensyn til i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. 

## **Dette øker i årets oppgjør:** 

*   Alderspensjon fra folketrygden øker med 4,69 prosent.  
*   Offentlig tjenestepensjon øker med 4,69 prosent.  
*   Uføretrygd og pensjon under opptjening øker med 4,91 prosent.  
*   Livsvarig del av AFP fra privat sektor øker med 4,12 prosent. 
*   Privat tjenestepensjon reguleres etter egne regler.  

## **Hva ligger til grunn for pensjonsøkningen?** 

Alderspensjon reguleres hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

I årets oppgjør er det lagt til grunn: 

*   Lønnsvekst på 4,4 prosent 
*   Prisvekst på 3,5 prosent.  

I tillegg korrigeres det for at både lønnsveksten og prisveksten i fjor ble høyere enn anslått. Disse avvikene trekker årets regulering opp. 

Samlet blir årsveksten i alderspensjon 4,37 prosent. Det gir en økning på 4,69 prosent fra 1. mai.  

## **Har du nylig startet å ta ut pensjon?** 

Har du tatt ut alderspensjon i mindre enn 12 måneder før 1. mai 2026, får du en litt annen regulering. Månedene før uttaket startet reguleres som pensjon under opptjening. Det betyr at økningen kan bli litt høyere enn 4,69 prosent.

Trygdeoppgjøret 2026 er gjennomført

Pensjonistforbundets prognose viser at alderspensjon fra folketrygden vil øke med 4,69 prosent fra 1. mai 2026, mens uføretrygd øker med 4,91 prosent. Den oppjusterte utbetalingen fra Nav kommer 19. juni, med etterbetaling for mai måned.

Vi mener dagens system mangler en sosial profil, fordi alle i hovedsak får samme prosentvise økning, uavhengig av inntekt. Det gir færrest kroner til dem med minst fra før.

Pensjonister har over tid fått svekket kjøpekraft, og utgifter til blant annet mat, strøm og renter har økt.

Vi krever at ingen skal måtte leve av en pensjon under fattigdomsgrensen.

## **Mange under fattigdomsgrensen**

Vi krever:

*   Minstepensjonen løftes over fattigdomsgrensen (EU60)
*   Det gis ekstra kronetillegg til lave og middels pensjoner
*   Gjenlevendetillegget til etterlatte må oppreguleres på lik linje med øvrig pensjon

Fattigdomsgrensen for enslige er anslått til 339 550 kroner i 2026, mens minste pensjonsnivå fra 1. mai er 293 062 kroner. Mange minstepensjonister ligger dermed rundt 46 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Et ekstra kronetillegg til pensjonister med lave og middels inntekter vil ha størst betydning for dem med lavest inntekt.

Gjenlevendetillegget til etterlatte alderspensjonister har vært fryst siden 2024. Det fører til at tillegget mister verdi år for år. Vi krever at tillegget oppreguleres på lik linje med annen pensjon, slik at enker/enkemenn ikke får en svakere inntektsutvikling enn andre.

## 270 000 medlemmer

Pensjonistforbundets krav ble lagt frem på vegne av 270 000 medlemmer i SAKO-samarbeidet og SAFO.

Trygdeoppgjøret pågår fra 18. til 20. mai. Partene legger frem sine krav til regjeringen, og oppreguleringen av pensjoner, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden drøftes.

Pensjonene reguleres etter regler vedtatt av Stortinget. Alderspensjon skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, mens uføretrygd reguleres i takt med lønnsveksten.

Kravene vi legger frem, innebærer at vi også tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om regulering av pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/pensjon-regulering)

Krever kronetillegg og en mer sosial profil

Vi har tidligere laget en faglig basert prognose som gir deg en god pekepinn på hva pensjonsøkningen vil bli, og denne er nå oppdatert pr. 12. mai 2026.

I trygdeoppgjøret gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkningen, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at den årlige pensjonsøkningen skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst. Det endelige svaret på hva pensjonsøkningen blir, får vi når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai.  

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026) 

## **4,69 prosent**

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. 

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,69 prosent** 
*   **Årsvekst i pensjon: 4,37 prosent** 

Når pensjonen øker med 4,69 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen 4,37 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,37 prosent i år. 

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai. 

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator) 

## **Bakgrunn for tallene**

Prognosen er basert på disse anslagene: 

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent 
*   Prisvekst: 3,5 prosent 

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten. 

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng** 
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng** 

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026. 

## **Hva gjør Pensjonistforbundet?**

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret. 

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. 

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon) 

## **Får alle samme prosent-økning?**

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak. 

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2026 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose. 
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak. 
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024. 
*   **Offentlig tjenestepensjon?** Følger samme regler for oppregulering som alderspensjon fra folketrygden, det vil si en økning på 4,69 prosent fra 1. mai.  

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen. 

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser: 

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## **Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026**

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor. 
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret. 
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres. 
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet. 
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Oppdatert prognose for pensjonsøkning

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er nøkternt og endrer lite på statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2025. 

Oljepengebruken reduseres med 4,9 milliarder sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i 2025. Vi mener derfor det er rom for å gi budsjettet en mer sosial profil, godt innenfor handlingsregelen.

Handlingsregelen sier at sier at staten over tid bare bør bruke omtrent forventet avkastning av Oljefondet – ikke av selve fondet.

Vi forventer nå at de som har [de som har minst](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/p%C3%A5-tide-%C3%A5-l%C3%B8fte-dem-som-tjener-minst), prioriteres når Stortinget behandler forslaget. 

## **Stor tro på en mer sosial profil** 

Vi krever at minstepensjon og lave pensjoner får ekstra kronetillegg, kommunene styrkes, bostøtten øker og at vaksine mot helvetesild blir gratis for eldre. Dette er krav som støttes på Stortinget. Derfor er vi forsiktige optimister og tror på enkelte gjennomslag. 

\- Dyrtiden rammer de som har minst, hardest. For eksempel har matprisene økt mye mer enn andre priser. Derfor er vi i kontakt med partiene på Stortinget for å få en mer rettferdig profil på budsjettet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## **Må få økt kjøpekraft**

Fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). I tillegg er det mange alderspensjonister som har inntekt så vidt over grensen. Særlig enslige sliter med å få endene til å møtes. 

\- Norge har råd til å gi minstepensjonistene og de med lave pensjoner et kronetillegg. Å oppregulere gjenlevendetillegget vil også hjelpe. I trygdeforhandlingene med regjeringen i neste uke vil vi også ta opp behovet for økt kjøpekraft og bedre levekår, sier Davidsen. 

## **For lite til kommunene**

Kommunene må finansieres slik at de kan yte gode tjenester og realisere statlige reformer. 

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 til 4,0 milliarder kroner. Men av disse er hele 3 milliarder merkostnader knyttet til endret befolkningssammensetning. Det reelle handlingsrommet er derfor kun 0,5 til 1 milliarder kroner. Det mener vi er for lite, gitt at hele 1 av 3 kommuner gikk med driftsunderskudd i 2025. 

\- Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn det regjeringen foreslår, sier Davidsen.

## **Ingen endringer i bostøtten**

Det foreslås ingen endringer av bostøtten i budsjettet. Dyrtiden gjør at flere har behov for sosialhjelp i tillegg til bostøtten. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgifter. 

Vi mener at bostøtten må økes og tilpasses reelle inntekter og boutgifter. 

## **Anbefalte vaksiner må være gratis**

Regjeringen foreslår ikke å utvide voksenvaksinasjonsprogrammet. Mange eldre har ikke råd til å ta vaksiner som Folkehelseinstituttet anbefaler. Pensjonistforbundet mener nødvendige vaksiner må fases inn i programmet og være gratis. Det haster mest med å innlemme vaksine mot helvetesild. 

Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og medfører at færre tar vaksine. Mange eldre har ikke råd til å bruke 5000 kroner på å vaksinere seg mot helvetesild.

Krever kronetillegg, bedre bostøtte og gratis vaksiner

Tall fra Husbankens årsrapport for 2025 viser at de kommunale tilskuddene til etablering og tilpasning av bolig har falt betydelig siden 2020. 

I 2020 ble det samlet utbetalt 417 millioner kroner i tilskudd til etablering og tilpasning. I 2025 var beløpet redusert til 314 millioner kroner. Det betyr at tilskuddene ligger nær 200 millioner kroner lavere enn om kjøpekraften var opprettholdt. Også antallet tilskudd stuper. 

– Dette bekrefter en bekymring Pensjonistforbundet har hatt lenge. Når boligsosiale tilskudd ikke lenger er egne statlige ordninger, men skal prioriteres innenfor kommunenes frie rammer, blir de mer sårbare. I en presset kommuneøkonomi taper eldre og vanskeligstilte kampen om midlene, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Overlatt til kommunene** 

Fra 2020 ble Husbankens tilskudd til etablering og tilpasning lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det skulle gi fleksibel og effektiv bruk av midlene. Det betyr at kommunene selv må avsette midler til ordningene i sine budsjetter. 

Husbanken skriver i årsrapporten for 2025 at tilskuddene fortsatt er viktige boligsosiale virkemidler, men at de ofte ikke prioriteres i kommuner med presset økonomi. Dette har gitt en stadig nedgang i utbetalte tilskudd til både etablering og tilpasning av trygge boliger. 

## **Viktig for eldre som vil bo hjemme** 

Boligtilskuddene kan gjøre det mulig for eldre og folk med nedsatt funksjonsevne og svak økonomi å bli boende lenger i egen bolig. Det kan handle om tiltak som gjør boligen tryggere, mer tilgjengelig og bedre egnet for alderdommen. 

## **For fattige til startlån** 

Husbanken peker også på at mange eldre kan ha nytte av startlån til boligtilpasning eller flytting til en mer egnet bolig. Samtidig er lav inntekt den vanligste avslagsgrunnen for eldre søkere, og startlån er ofte ikke nok uten kommunale boligtilskudd i tillegg. Dette er betenkelig, siden startlån er et av de få konkrete økonomiske virkemidlene Bo trygt hjemme-meldingen løfter fram for eldre med lav inntekt. 

– Bo trygt hjemme-reformen trenger sterkere økonomiske virkemidler og tilskudd. Skal flere eldre kunne bo trygt hjemme lenger, må de også ha råd til en bolig som faktisk er egnet, sier Davidsen.

Eldre taper når boligtilskudd forsvinner

– Vi kan ikke bygge et bærekraftig helsevesen på at sykehusene skal kompensere for manglende kapasitet i kommunene. I møte med en aldrende befolkning trenger vi mer fagkompetanse, ikke mindre, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

[Riksrevisjonens undersøkelse](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/helsetenestenes-samhandling-om-eldre/) viser at færre eldre over 80 år mottar helse- og omsorgstjenester i kommunen nå enn for ti år siden, samtidig som eldre bruker sykehusene stadig mer.

## Advarer mot utviklingen

– Dette er en utvikling vi har advart mot lenge. Å redusere kommunale tjenester fjerner ikke behovene – det flytter dem til sykehusene og over på pårørende, sier Davidsen.

Eldre trenger trygg oppfølging nær der de bor, med gode hjemmetjenester, rehabiliteringstilbud og tilstrekkelig kapasitet på korttids- og sykehjemsplasser.

– Når disse tilbudene svekkes, blir konsekvensen flere innleggelser, lengre sykehusopphold og dårligere pasientforløp. Eldre pasienter skal ikke bli liggende på sykehus fordi kommunen mangler tilbud, sier han.

## Blir kasteballer

Staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre kommunene økonomi og kompetanse til å bygge opp gode lokale tjenester.

– Det må investeres i forebygging, rehabilitering og kapasitet i eldreomsorgen før presset på sykehusene blir enda større. Kvaliteten på tjenestene må styrkes, ikke svekkes, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet støtter også Riksrevisjonens kritikk av manglende samhandling mellom sykehus og kommuner.

– Eldre pasienter skal ikke bli kasteballer mellom nivåene i helsevesenet. Hele tjenestekjeden må planlegges med utgangspunkt i pasientenes behov – ikke i hvem som har ansvar eller ledig kapasitet, sier Jan Davidsen.

Eldre blir kasteballer mellom kommune og sykehus

\- Dette er en viktig seier for Pensjonistforbundet og andre frivillige organisasjoner, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har fremmet dette viktige kravet i flere år, både alene og som del av [Frivillighet Norge](https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/historisk-seier-for-frivilligheten).

## Usikkerhet

De siste årene har organisasjonene fått full momskompensasjon, men de har ikke vært garantert dette.

Det har gitt unødig usikkerhet og gjort det vanskeligere å planlegge.

## Gir forutsigbar økonomi

\- Det er gledelig at Stortinget verdsetter frivilligheten ved å gi den forutsigbare betingelser, sier Davidsen.

Det var Senterpartiet som fremmet forslaget om en regelstyrt ordning som garanterer full momskompensasjon. Forslaget ble vedtatt med støtte fra Fremskrittspartiet, SV, MDG, Kristelig Folkeparti og Rødt. Ordningen vil tre i kraft fra og med 2027.

Historisk seier for frivilligheten

Har du en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2026, kan den øke med 4,91 prosent, til 26 228 kroner, fra 1. mai 2026.  

Vi understreker at dette kun er en prognose, og ikke det endelige resultatet. Den gir likevel en pekepinn på hva du kan forvente. 

I trygdeoppgjøret er det ikke vanlige forhandlinger, men såkalte drøftinger. Stortinget har bestemt at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten. Da dette ble skrevet var det ikke klart hvilken lønnsvekst som skal legges til grunn i årets oppgjør. I prognosen har vi derfor brukt rammen for lønnsveksten i frontfaget på 4,4 prosent. 

## **Prognosen er:** 

*   **4,91 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2026** 
*   **Dette gir en årsvekst på 4,92 prosent fra 2025 til 2026** 

## **Eksempel på økning i uføretrygd** 

_NB! Alle beløp er før skatt._ 

Har du 25 000 kroner i månedlig uføretrygd i april 2026, vil den øke til 26 228 kroner, fra 1. mai.  

NAV utbetaler økt uføretrygd 19. juni, sammen med etterbetaling for mai måned. I dette eksempelet tilsvarer økningen 1 228 kroner per måned, eller 14 736 kroner mer i året. 

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd) 

## **Hvordan beregnes økningen?** 

Uføretrygden øker i takt med lønnsveksten, gjennom reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden (G). I denne prognosen har vi beregnet årsveksten til 4,92 prosent i 2026. 

## **Hva ligger til grunn for prognosen?** 

*   Prognosen er basert på rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget på 4,4 prosent.  
*   Når trygdeoppgjøret faktisk gjennomføres 20. mai, skal vi bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai. 
*   I prognosen inkluderer vi også et avvik fra 2025. Da trygdeoppgjøret i 2025 ble gjennomført, ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 4,4 prosent, men den faktiske lønnsveksten viste seg å være 0,5 prosentpoeng høyere. Dette avviket korrigeres i trygdeoppgjøret i 2026 og inngår i beregningen av årsveksten. Derfor anslås årsveksten til 4,92 prosent. 

## **Hvorfor er veksten fra 1. mai lavere enn årsveksten?**  

I år er forskjellen mellom disse to tallene veldig liten: Veksten blir 4,91 prosent fra 1. mai, mens den anslåtte årsveksten er 4,92 prosent. I andre år kan denne forskjellen større. 

Grunnen til at tallene ikke er helt like, er at noe av veksten allerede “ligger inne” fra året før, såkalt overheng. Uføretrygden økte med 4,94 prosent fra 1. mai 2025. Det betyr at nivået i januar–april 2026 allerede er 4,94 prosent høyere enn samme periode i 2025. 

For at den samlede økningen fra 2025 til 2026 skal bli 4,92 prosent for hele året, holder det derfor med en økning på 4,91 prosent fra 1. mai. 

## **Et eksempel**

Her er et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai. 

Lise hadde en uføretrygd på 25 000 kroner i januar 2025. Den økte med 4,94 prosent til 26 235 kroner fra mai 2025. 

*   Lises totale trygd i 2025 var 309 880 kroner.  
*   (_25 000 kr x 4 måneder + 26 235 kr x 8 måneder = 309 880 kroner)_ 
*   I 2026 er trygden 26 235 kroner fra januar til og med april. Fra 1. mai øker den med 4,91 prosent til 27 523 kroner. 
*   Lises totale trygd i 2026 blir 325 124 kroner.  
*   (_26 235 kr x 4 måneder + 27 523 kr x 8 måneder = 325 124 kroner)_ 
*   **Trygden i 2026 er 4,92 prosent høyere enn i 2025:**  
*   (325 124 kroner - 309 880 kroner) /309 880 = 4,92 prosent 

## **Hva gjør Pensjonistforbundet?** 

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret. 

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.  

## **Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026** 

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026.  
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor. 
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret. 
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres. 
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.  
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet. 
*   **19. juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2026 

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men en faglig basert prognose som gir deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026)

## 4,47 prosent

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Vår prognose:

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,47 prosent**
*   **Årsvekst i pensjon: 4,22 prosent**

Når pensjonen øker med 4,47 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen i gjennomsnitt 4,22 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,22 prosent i år.

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai.

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator)

## Bakgrunn for tallene

Prognosen er basert på disse anslagene:

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent
*   Prisvekst: 3,2 prosent

De endelige tallene for hvilken lønnsvekst og prisvekst som skal benyttes i trygdeoppgjøret fastsettes i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai 2026.

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten.

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng**
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng**

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

## Får alle samme prosent-økning?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen.

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser:

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2026

Pensjonistforbundet møtte regjeringen 9.april for å enes om deler av tallgrunnlaget som benyttes. Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai. 

## **Vi krever solidariske grep**

Pensjonistforbundet krever at det tas solidariske grep i oppgjøret. Både minstepensjon og andre med lav pensjon bør få et ekstra kronetillegg. Samtidig må gjenlevendetillegget til enker oppreguleres på samme måte som annen pensjon, slik det også ble gjort frem til 2024.

Den 27. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publises lønnsutviklingen i 2025, samt forventet prisvekst i 2026. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 3,2 prosent i 2026.

Din pensjon

**Viktige datoer i trygdeoppgjøret**

*   **9. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 4,9 prosent, altså et avvik på 0,5 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 2,8 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på 0,3 prosentpoeng.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Tekst 2 trygdeoppgjøret

Slik foregår trygdeoppgjøret 2026

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen om kommende statsbudsjett. Arbeidsliv var tema for det tredje møtet om statsbudsjettet for 2027.

\- Vi ønsker at eldre som selv vil og har helse til det, kan stå lenger i arbeid. For å få dette til må det lønne seg for alle å gjøre det, og eldre må ha lik rett til sykepenger og dagpenger som andre arbeidstakere, sa Davidsen.

Han la særlig vekt på at [samordningsfella](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen) må fjernes, slik at offentlig ansatte født før 1963 ikke straffes for å stå lenger i arbeid. Han trakk også fram at manglende rett til sykepenger og dagpenger, gjør at eldre ikke kan fortsette i arbeid om de blir syke eller arbeidsledige.

## **God seniorpolitikk er viktigst**

Den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet er 66,4 år. Samtidig er den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 72 år. Davidsen mente derfor at vekten fremover må legges på seniorpolitiske tiltak, ikke å heve aldersgrensene i arbeidslivet.

Han sa at det er behov for en holdningsendring hos arbeidsgivere og blant eldre selv. Eldre arbeidstakere må ivaretas på samme måte som andre arbeidstakere, men også selv vurdere om de kan og bør stå lenger i arbeid. Den beste seniorpolitikken er god personalpolitikk gjennom hele yrkeslivet.

\- Ikke spør eldre om når de skal slutte, men hva som må til for at de fortsetter. Gi dem samme muligheter til opplæring og tilby tilrettelagte oppgaver, redusert arbeidstid og alternative karriereveier, sa Davidsen.

## **30 000 ekstra årsverk**

Han tok til orde for å utvide og videreføre avtalefestede seniorpolitisk tiltak. Universelle og forutsigbare rettigheter er viktige for å forlenge yrkesdeltakelsen.

Arbeidsgiversiden utfordrer stadig seniorpolitiske rettigheter som ekstra ferieuke, seniordager, redusert arbeidsplikt og tilrettelegging.

\- Disse rettighetene er avgjørende for at mange står lenger i arbeid. Om et årskull bare står et halvt år lenger i jobb, gir det omtrent 30 000 ekstra årsverk. Tiltakene er derfor en investering med stor samfunnsøkonomisk gevinst, sa Davidsen.

## **Ikke alle kan jobbe lenger**

Davidsen minte regjeringen om at nesten halvparten av gruppa 62-66 år ikke er i arbeid, og at redusert helse fortsatt er den fremste årsaken til at folk slutter før aldersgrensene inntreffer. Han oppfordret derfor regjeringen til å være realistiske i sine mål for eldres yrkesdeltakelse.

\- Ikke alle kan eller bør stå lenger i arbeid, og ikke alle arbeidsoppgaver kan tilpasses redusert helse. Regjeringen må ha realistiske mål og gledes over at avgangsalderen har økt raskere enn veksten i levealder de siste fem årene, sa Davidsen.

Må ta bedre vare på eldre arbeidstakere

Kommunekommisjonen som ble oppnevnt i mai 2025, fikk i oppdrag å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Målet er bedre ressursbruk, mer fleksibel bruk av personell og mer effektiv oppgaveløsning.

Pensjonistforbundet advarer nå mot konsekvensene av flere av forslagene kommisjonen leverte i sin første delutredning i januar 2026. Blant dem var å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, redusere øremerkede tilskudd, og endre investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem. 

Vi mener dette kan svekke kvaliteten, øke forskjellene mellom kommuner og gå utover de mest sårbare.

## Krever nasjonalt ansvar
Vi mener at kommisjonen tegner et for snevert bilde av utfordringene.

– Det skapes et inntrykk av at økt andelen eldre automatisk må bety lavere forventninger til offentlige tjenester. Det er en forenkling, og tar heller ikke hensyn til stadig bedre helse hos eldre, høyere yrkesdeltakelse, produktivitetsvekst og utviklingen i andre aldersgrupper, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener staten må ta et tydeligere ansvar for utviklingen av kommunale tjenester, og sikre at velferdstjenestene ikke svekkes.

– Å kutte i det offentlige tilbudet reduserer ikke omsorgsbehovet – det flytter det over på familiene. For samfunnet som helhet er kostnaden den samme. Norge, som et av verdens rikeste land, har råd til gode og likeverdige tjenester i hele landet. 

## Advarer mot å fjerne kompetansekrav 
Ett av forslagene fra kommisjonen er å fjerne lovfestede krav om bestemte profesjoner i kommunens helse- og omsorgstjenester.

– Det vil være et dramatisk tilbakeskritt. Det vil øke forskjellene mellom kommunene og svekke kvaliteten og pasientsikkerheten, sier Davidsen.

I stedet for å senke kravene, bør myndighetene jobbe for å beholde og rekruttere helsepersonell, styrke utdanning og kompetansebygging, og sikre gode fagmiljøer.

– Vi må føre en mer aktiv seniorpolitikk. Å beholde helsepersonell noen år lenger vil være et viktig bidrag for å møte den varslede personellmangelen. Da må det også bli mer attraktivt å stå lenger i arbeid, blant annet ved å fjerne ordninger som i dag gjør det mindre lønnsomt, som samordningsfellen og tap av rett til sykepenger, sier han. 

Arbeidskraften vi har i dag, kan også utnyttes bedre - for eksempel ved å tilby deltidsansatte heltidsstillinger.

## Behold øremerkede tilskudd
Kommisjonen foreslår også å redusere bruken av øremerkede tilskudd og i større grad gi kommunene frie midler.

Dette bekymrer Pensjonistforbundet.

– Øremerkede tilskudd er avgjørende fordi de sikrer at pengene faktisk går til målgruppen og ikke forsvinner til andre kommunale formål. De bidrar til å redusere forskjeller mellom kommuner, sikrer kvalitet, kompetanse og kapasitet i viktige tjenester, og løfter fram grupper som ofte ikke har politisk gjennomslagskraft, sier Davidsen.

Viktige satsinger kan bli nedprioritert i kommunene dersom midlene inngår i de generelle budsjettene.

## Dårligere omsorgstilbud
Kommisjonen vil også endre investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem, blant annet ved å redusere krav til utforming.

– Vi frykter at dette vil føre til større institusjoner og mindre hjemlige tilbud, og dermed dårligere tjenester for de mest sårbare, sier Davidsen. Investeringstilskuddet må videreføres og styrkes, ikke svekkes.

Advarer mot svekket kvalitet i kommunene

I en ny rapport har [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratet-onsker-innspill-til-rapport-om-mulig-utvidelse-av-mammografiprogrammet) utredet om Mammografiprogrammet bør utvides til å omfatte flere aldersgrupper enn dagens. Helsedirektoratets anbefaling er at målgruppen _ikke_ utvides til 74 år. Dette har skapt sterke reaksjoner hos mange.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2024 fikk over 4 200 kvinner diagnosen, og 610 døde av sykdommen. Halvparten av dem som døde var 74 år eller eldre.

Dette viser tydelig at brystkreft også er en stor utfordring for eldre kvinner.

## Skaper ulikhet

I dag inviteres kvinner mellom 50 og 69 år til mammografi annet hvert år. Kvinner over denne alderen må som regel få henvisning fra fastlege. Dette gir et mer tilfeldig tilbud, som skaper ulikhet. Eldre kvinners helse må tas på alvor. Forebygging og tidlig oppdagelse må gjelde for alle – også de over 69 år.

Screening gjør at brystkreft oppdages tidligere. Det gir:

*   bedre overlevelse
*   mindre omfattende behandling
*   bedre livskvalitet

Samtidig gir det også gevinster for samfunnet, ved at behandlingen ofte blir mindre ressurskrevende.

## Et mer rettferdig tilbud

Et offentlig, systematisk tilbud til kvinner 50–74 år vil gi et mer likeverdig helsevesen og sikre at også eldre kvinners helse blir prioritert. Det handler både om rettferdighet, kvinnehelse og respekt for eldre.

Internasjonal forskning støtter også screening i denne aldersgruppen.

Etterhvert som vi blir flere eldre, vil flere rammes av sykdom. Da må også tilbudene følge etter.

Mammografiprogrammet må utvides til 74 år

Antallet som rammes av demens vil øke betydelig i årene som kommer.

En demensdiagnose fører til en stor endring i livet både for den som får diagnosen og deres nærmeste. Vi mener at tilbudet må bli mer helhetlig og forutsigbart tilbud enn i dag. To hovedmål må være:

*   Å utsette sykdomsdebut
*   Å sikre best mulig liv for både personer med demens og deres pårørende

Regjeringens Demensplan 2030 inneholder mange gode intensjoner. Vi mener at det ikke er nok. Nå trenger vi også konkrete tiltak, tydelig ansvar og finansiering.

## Lite støtte til pårørende

Pårørende er en bærebjelke i demensomsorgen. Likevel opplever mange at de selv må lete etter informasjon, kjempe for utredning og koordinere hjelpetilbud. Sammenlignet med andre sykdomsgrupper er tilbudet ofte begrenset.

Vi etterlyser

*   bedre veiledning og informasjon
*   en tydelig «håndbok» for pårørende
*   reelle rettigheter og bedre avlastning

## Store forskjeller

Tilbud og kompetanse varierer kraftig mellom kommuner. Mange mangler planer for hvordan de skal møte veksten i demens.

Vi mener det må

*   stilles krav om kommunale demensplaner
*   gjennomføres nasjonal kartlegging
*   sikres øremerkede midler

I tillegg må alle kommuner ha demensteam, demenskoordinator og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene.

## Flere sykehjemsplasser

Det må også sørges for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er allerede for få plasser, og vi vet at behovet vil øke fremover.

Mange ønsker å bli boende hjemme, noe «Bo trygt hjemme»-reformen også legger opp til. Men dette må også sees i sammenheng med demensomsorgen. Hvis flere skal kunne bo hjemme lenger, må løsningene fungere i praksis. I dag opplever mange at teknologi og hjelpemidler skaper utrygghet i stedet for trygghet.

## Frivillighet og forebygging

Frivillige organisasjoner som bidrar med aktivitet, fellesskap og avlastning må bli en tydeligere del av demensomsorgen. Her fins det mange gode krefter som ønsker å bidra.

For å forebygge sykdommen og bremse forverring er dette noen viktige elementer:

*   Fysisk aktivitet
*   Sosial deltakelse og gode møteplasser
*   Tiltak mot ensomhet
*   Bedre oppfølging av hørselstap

Våre innspill til Helsedirektoratet om demensplan 2030 

Innspill til Hdir vedr. demensplan 2030 sendt 4.11.25.pdf

Våre innspill til Høyres stortingsgruppe

Pensjonistforbundets innspill til høyres Stortingsgruppe den 10. april 2026.pdf

Vedlegg

Krever bedre demensomsorg

_Kronikk av Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen, Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Bo Gleditsch, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Monica Tangen, leder i Handikappede Barns Foreldreforening og Kristin Ruud, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund._

_Kronikken er også publisert i_ [_Dagsavisen_](https://www.dagsavisen.no/debatt/mange-ma-ty-til-sykefravaer-for-a-kunne-vaere-parorende/10279375)_._

## En stor samfunnsgruppe

Yrkesaktive pårørende bærer et omsorgsansvar samfunnet er helt avhengig av. Likevel mangler de reelle ordninger når omsorg kolliderer med jobb. Det er på tide å få legitimt omsorgsfravær ut av sykefraværet og inn i ordninger folk kan bruke med rak rygg.

Dette handler ikke om noen få familier eller enkeltstående hendelser. Det handler om en stor gruppe mennesker som hver dag forsøker å stå i jobb samtidig som de tar omfattende ansvar for en syk ektefelle, en voksen sønn eller datter, en mor eller far med demens, eller andre nære som trenger hjelp.

## Blir stående i en blindsone

De hjelper dem gjennom møter og kontroller, følger til timeavtaler, og håndterer kontakt med det offentlige. De stiller opp hjemme når kommunen avlyser et tilbud eller en nærstående plutselig trenger tilsyn og støtte. Dette er ikke unntak. Det er hverdagen for svært mange.

Dette kan ikke løses med velvilje alene eller individuell tilpasning fra en forståelsesfull leder. Det er en arbeidslivsutfordring som må møtes politisk. Når 800.000 voksne i Norge er pårørende, og rundt 70 prosent av dem er yrkesaktive, sier det seg selv at dette ikke er et lite fenomen. Likevel er mange uten rettigheter som står i forhold til ansvaret de faktisk tar.

## Ikke bærekraftig

For mange yrkesaktive pårørende passer omsorgsansvaret rett og slett ikke inn i arbeidslivets ordninger. Noen tar ulønnet fri. Noen bruker opp velferdsdagene sine. Andre ber om fleksibilitet de ikke alltid får. Altfor mange ser seg [nødt til å bruke egenmelding eller sykefravær](https://www.parorendealliansen.no/kunnskap/samfunnsokonomiske-kostnader-av-parorendeinnsats-i-norge/) for å sikre inntekt når omsorgsansvaret kolliderer med arbeidsdagen.

Dette handler ikke om sykdom hos arbeidstakeren. Likevel er det altfor ofte sykefraværet som blir ventilen når andre ordninger er for svake, for smale eller ikke finnes. For kjærlighet betaler ikke regninger.

Det er ikke ryddig. Det er ikke bærekraftig. Og det er ikke ærlig i debatten om fravær i arbeidslivet.

Derfor må vi få dette fraværet ut av sykefraværet og inn i egnede, legitime ordninger for yrkesaktive pårørende. Folk skal ikke måtte påberope seg sykdom for å kunne ta ansvar for sine nærmeste.

## Handler om likestilling

Omsorgsansvar er ikke bare en privatsak. Det er også en likestillingssak.

Når det blir vanskelig å stå i jobb, jobbe fullt og beholde både helse og inntekt fordi omsorgsansvaret ikke anerkjennes i arbeidslivet, er det et strukturelt problem. Altfor ofte er det kvinner som tar den største belastningen. De justerer arbeidstiden, går ned i stilling, takker nei til muligheter eller strekker seg for langt for å få hverdagen til å gå rundt.

Slik kan vi ikke ha det.

Det vi ber om, er ikke luksusordninger. Vi ber om at regjeringen følger opp det den selv lovet i Hurdalsplattformen. I valgkampen i fjor kom også helseminister Jan Christian Vestre med et løfte. Vi ber nå om en reell gjennomgang av ordningene som finnes i dag, og om like løsninger som gjør det mulig å være både en ansvarlig arbeidstaker og en ansvarlig pårørende.

Omsorg for voksne nærstående er, og vil bli, en reell del av livet for svært mange nå og i fremtiden. Da må det møtes med politikk og løsninger– ikke bare varme ord.

## Kombinere jobb og omsorg

På slutten av 2023 [ba Stortinget regjeringen gjennomgå](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-112s/?m=4) og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet. Målet var klart: Det skulle bli lettere å kombinere jobb og omsorg uten å falle ut av arbeid eller få økonomiske problemer.

Det var et viktig oppdrag. Likevel forsøkte regjeringen å kvittere det ut, uten å gjøre det nødvendige arbeidet. Blant annet [viste de til forskning](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=111111), som igjen viste seg å være mangelfull.

Dermed er vi fortsatt der at mange yrkesaktive pårørende blir stående i en blindsone mellom arbeidsliv og omsorgsansvar. Det er ikke godt nok.

## Trenger ikke flere festtaler

Hvis regjeringen mener alvor med at flere skal stå i arbeid, at familier skal få lavere belastning og at likestillingen skal styrkes, kan den ikke fortsette å skyve dette foran seg.

Nå må regjeringen invitere til et møte med oss som kjenner denne virkeligheten best: pasient- og pårørendeorganisasjoner, partene i arbeidslivet og andre relevante aktører. Vi må sette oss ned og legge fram hva som faktisk trengs.

Ikke om noen år. Ikke etter enda en runde med gode intensjoner og såkalt medvirkning. Men nå.

For løsningene finnes. Men da må regjeringen være villig til å gjøre løfter om til rettigheter.

Yrkesaktive pårørende trenger ikke flere festtaler. De trenger ordninger de faktisk kan bruke. De trenger legitime løsninger for legitimt fravær og som sikrer dem inntekt. Og de trenger et arbeidsliv der de kan stå oppreist i begge roller – både som arbeidstaker og som pårørende.

Legitimt omsorgsfravær hører ikke hjemme i sykefraværet. Det hører hjemme i et ryddig, rettferdig og framtidsrettet arbeidsliv.

Nå må regjeringen levere.

Trenger bedre ordninger for pårørende 

Endringen betyr at en uføretrygdet i 2026 kan tjene om lag kr 130.000 (1G), uten at uføretrygden avkortes.

\- Dette kan gi uføre økt inntekt og økt deltakelse i yrkeslivet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Fribeløpet ble i statsbudsjettet for 2026 hevet fra 0,4 G i året (52.065 kroner) til 1 G (130.161 kroner), men først med effekt fra 1. oktober. Det ville gitt et fribeløp på om lag kr 85.000 for hele 2026. Men nå kan de altså tjene om lag 45.000 kroner mer, uten at trygden avkortes.

**NB! Deler av inntekten i år kommer først neste år**

Av tekniske årsaker vil NAV redusere uføretrygden for inntekt som overstiger 0,4 G fram til 1. oktober. Men i skatteberegningen vil man bruke 1G som fribeløp for hele 2026, slik at uføretrygdede får tilbake det som er trukket for mye i 2027.

Pensjonistforbundet er opptatt av at denne etterbetalingen ikke må brukes til å kutte i andre ytelser for uføre neste år.

\- Vi trenger en forsikring om at det ikke kuttes i bostøtte, barnetillegg og lignende ytelser neste år på grunn av etterbetaling av inntekter fra 2026, sier Davidsen.

Reglene for dette avklares i løpet av våren 2026.

Uføre kan nå tjene mer uten å tape uføretrygd

Tekst: Ingunn Solli Foto: Ellen J. Jarli

_Pensjonskuppet_ handler om tre kvinner i sin beste alder som på ulikt vis opplever at alderen blir brukt mot dem. En dag bestemmer de seg for å rane Oljefondet ...

Så mye mer enn dette skal vi ikke avsløre av handlingen, for filmen kommer på kino over hele landet i midten av oktober. Men vi kan i alle fall si at kinogjengere kan glede seg til å se Anne Marie Ottersen, Annette Hoff og Hege Schøyen briljere i denne smått elleville komedien. I tillegg har Bente Børsum og Vivild Falk Berg rollene som henholdsvis moren og datteren til Schøyen.

## **Alvorlig undertone**

Pensjonistforbundet er medsponsor for filmen og får vist seg tydelig fram på lerretet, både med navn og logo og som en del av plottet.

Vist seg fram får også de mange pensjonistene som er med som statister, to av dem er Sonja Jensen og Tove Gulliksen. Vi treffer dem i foajeen etter visningen.

– Det er lenge siden jeg har ledd så godt! Jeg synes det var hysterisk morsomt. Men det er jo en alvorlig undertone der også, for filmen viser jo tydelig aldersdiskrimineringen i samfunnet, sier Sonja, som fortsatt går rundt med et stort smil.

– Og så er det jo kremen av norske skuespillere! Det er gøy å se hvordan de løfter hele handlingen, legger Tove til. Hun er også veldig fornøyd med filmen.

– Jeg tror den kommer til å få veldig gode anmeldelser, er hennes dom.

Medlemmer og statister: Sonja Jensen og Tove Gulliksen er to av Pensjonistforbundets medlemmer du vil kunne se som statister i Pensjonskuppet.

_13A4785

## Gøy på sett

De to damene synes det var inspirerende å se en film med bare godt voksne kvinner i alle hovedrollene.

– Det var forfriskende. Vi har jo mange ganger hørt at særlig kvinnelige skuespillere knapt får roller etter at de når en viss alder, sier Tove. 

_– Hvorfor meldte dere dere som statister?_

– Tja, det kom en epost fra Pensjonistforbundet som oppfordret folk til å bli med, da. Og så tenkte jeg det kunne være gøy. Det var jo en opplevelse å se hvordan alt foregår på et filmsett. Jeg visste jo en del om det, men det er noe annet å se det med egne øyne. Så det var spennende, sier Sonja. Tove nikker og er enig.

## **Humor og glimt i øyet**

Begge de to mener filmen er veldig god reklame for Pensjonistforbundet.

– Ja, forbundet kommer godt fra det. Og så er det jo en ny måte for Pensjonistforbundet å vise seg fram på, en side mange kanskje ikke har sett før. Litt mer humor og glimt i øyet enn mange forbinder med Pensjonistforbundet. Det synes jeg er fint, sier Tove, som har tenkt til å se filmen på nytt når den kommer på kino.

– Ja, og da skal jeg ta med barnebarna på 13!

Pensjonistforbundet går til filmen 

TEKST: ANNE WENNBERG

Shikha var i begynnelsen av 20-årene og allerede master i hindi og musikk da hun kom til Norge. Ekteskapet med en inder som hadde flyttet til Norge som arbeidsinnvandrer noen år tidligere, var arrangert. I motsetning til ekteskapet hun skildrer i boka _Der mørket slutter_, ble hennes ekteskap godt. Men møtet med en veldig annerledes kultur og et atskillig kaldere klima, var tøft. Det tok ikke knekken på henne. Tvert imot. Og noen av erfaringene kan man kjenne igjen i romanen som ble utgitt på eget forlag i fjor.

– Jeg hadde ikke lyst til å flytte til snø og mørketid, jeg ville bli forsker. Men da jeg møtte mannen min oppdaget jeg at han var både grei og smart, og jeg måtte tenke på foreldrene mine. Det var deres jobb å finne en mann til meg. Det var bare sånn i indisk middelklasse, der jeg vokste opp. Mannen min var snill, og han hadde både leilighet og bil i Drammen. I starten lærte han meg mye, også de første norske ordene jeg trengte å kunne. Han var omsorgsfull, og vi levde et sosialt liv, forteller Shikha om livet i Norge fra midten av 70-tallet.

**Kulturkrasj.** Maten var noe av det som var veldig annerledes enn hun var vant til, og da Shikha ble gravid, ble det ekstra vanskelig:

– Jeg var helt fortvilet, så mamma begynte å sende meg tørkede grønnsaker og krydder slik at jeg kunne lage noe jeg hadde lyst på.

Senere, da de to barna vokste opp, og de etter hvert flyttet til Oslo, var det vanskelig å forstå hvorfor hennes barn ble sendt hjem da vennene skulle spise middag, mens hun alltid inviterte barnas venner med.

– Det var rart, ulike kulturer. I India er en gjestfri matkultur så viktig, forteller hun, mens hun tilbereder lunsj til _Pensjonistens_ utsendte.

 Å få oss på besøk uten å servere noe er åpenbart utenkelig for henne, samtidig som vi ikke opplever at hun overdriver. Ostesmørbrød med grønnsaker. Helt nydelig, enkelt og vegetarisk. Og selvsagt en deilig hjemmelaget chai. Hun er også i full gang med å lage noe godt til kveldens gjester. Barn og barnebarn kommer på besøk, for dagen etter skal hun og mannen til India og bli borte noen uker. Mat er kultur som samler, men det er sannelig musikk og dans også:

**Kulturpris**. – Dans har betydd veldig mye for meg. Da datteren min fylte fire år ville jeg lære henne om indisk kultur, og gjennom klassisk indisk dans lærer man blant annet også om bønn og disiplin. Vi opptrådte på arrangementer, og flere og flere ville være med. Vi reiste rundt på skoler. Etter hvert tok også Rikskonsertene kontakt og ønsket et samarbeid med oss.

I 2000 startet Shikha _Damini House of Culture_, og i 2006 satte hun opp _Et dukkehjem_ med indisk dans på Nationaltheatret. For sin mangeårige innsats på kulturfeltet ble hun tildelt Oslo Bys Kunstnerpris, en anerkjennelse som betyr mye for henne.

Shihka og datteren har samarbeidet mye på kulturfeltet. Fortsatt stiller 72-åringen opp om datteren trenger henne i den virksomheten hun driver. De er begge veldig engasjert i både dans og yoga – blant mye annet. På 80-tallet dro hun i gang magasinet Pehchan, som betyr identitet.

– Magasinet ble nedlagt under pandemien. Så restartet jeg det etterpå, som et digitalt magasin. Nå ligger det under virksomheten til datteren min. Vi har begge drevet _Damini House of Culture_. All jobbingen med det var på frivillig basis. Etter hvert ble det mye papirarbeid og lite kultur, og jeg hadde nok papirarbeid på jobben.

**Kontorarbeid.** Ved siden av all kulturvirksomheten jobbet nemlig Shikha Chandra for Trygdeetaten, som etter hvert ble til NAV. Hun lærte selvsagt mye av det også, ikke minst om det norske samfunnet.

–Jeg begynte som kontorassistent og punsjet data i EDB-avdelingen. Jeg kunne jo ikke så mye norsk ennå. Så begynte jeg på norskkurs for viderekommende ved Universitetet i Oslo da sønnen min begynte på skolen. Etter det tok jeg ex.phil. på universitetet, og så fikk jeg jobb som saksbehandler. Da jeg ble pensjonist i 2019 hadde jeg vært der i 43 år, forteller hun stolt.

Så hva har Shikha Chandra lært av sin livsreise, lurer vi på, og hva kan hennes historie lære andre?

– Jeg har i hvert fall lært meg at det er viktig med åpen dialog med barna. Mye var sjokkerende for meg, og jeg måtte lære å tilpasse meg. Jeg skjønte for eksempel ikke hvorfor barna skulle ut om kvelden, hvorfor fester begynte klokka 23. Jeg har lært masse gjennom barna mine. Jeg har vært åpen for å lære av folk rundt meg, og inviterte til samarbeid. Barna har vært mine aller beste lærere, sier hun, og utdyper:

– Kultur er ikke bare teori, men å se hva andre gjør. På den måten har barna mine lært å vise respekt for hvordan man gjør det i India, selv om de har vokst opp her i Norge. Jeg har ønsket å skape forståelse for at mange som kommer hit har med seg en bagasje, en kultur. Da trenger vi åpenhet for å forstå hverandre. Og det er ikke bare vårt ansvar, alle må bidra. Det blir fort misforståelser og fordommer om vi ikke er åpne for hverandres kultur. Jeg vil bygge broer, skape gjensidig forståelse.

**Korleder.** Bollywoodkorene som nå finnes både i Oslo, Drammen og hennes nåværende bosted, Lørenskog, har også kommet i gang på grunn av henne. Det er kor for mennesker med kognitiv svikt, en variant av demenskorene som nå finnes mange steder i Norge.

– Mannen min er også med der, forteller hun.

 Han har flere helseutfordringer etter hjerneslag, men i koret er det hjerterom. Der synger de Bollywood-sanger fra 50-, 60- og 70-tallet.

Kulturinstitusjonen Shihka Chandra, som starter hver dag med yoga, har fortsatt mye å gi, ikke bare til sine nærmeste.

En ekte brobygger

Regjeringens snuoperasjon er et resultat av at Pensjonistforbundet og flere andre høringsinstanser advarte mot konsekvensene av forslaget.

Vi er svært tilfredse med at regjeringen har lyttet til våre innspill.

## Kan bo trygt i eget hjem

\- Dette er en seier for eldre og andre som er avhengige av Postens tjenestetilbud. Regelmessig postombæring til egen postkasse, er en forutsetning for at mange eldre kan bo trygt i eget hjem, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Regjeringen foreslo opprinnelig å redusere postombæringen, fordi volumet på brevpost er dalende. Dette fikk den kritikk for av Pensjonistforbundet og flere høringsinstanser. Vi mente regjeringen overså utfordringen med at mange eldre ikke behersker digitale alternativer, mottar oftere brev i egen postkasse og leser aviser på papir mer enn andre.

## Ville svekket beredskapen

I tillegg påpekte vi at en redusering av tjenestetilbudet og færre ansatte ville svekke totalberedskapen, fordi det er behov for et analogt alternativ om internett og strøm blir borte.

Vi mente regjeringen burde finne andre måter å effektivisere Posten på, samt være mer nysgjerrige på å gi etaten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen.

[Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/2ygXJ1owSHbqjF82gkGxM6/42e6632b1d3fe3406bf1bda07b7e6c33/260119_PF_SAKO_postlov.pdf)

[Kronikk: Posten er mer enn brev, den gir også trygghet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/posten-er-mer-enn-brev---den-gir-ogs%C3%A5-trygghet)

Seier: Fortsatt post annenhver dag 

Innspillsmøtet ble arrangert i forbindelse med regjeringens arbeid med ny tannhelsereform. Pensjonistforbundets 1. nestleder Helga Hjetland deltok for å løfte de eldres perspektiv.  

## **Dagens tre hovedutfordringer**

*   **Økonomiske barrierer:** Mange eldre dropper nødvendig behandling fordi tannhelse er dyrt og ikke blir dekket av egenandelstaket.
*   **Svak samhandling:** Hjemmeboende eldre med kommunale helsetjenester får ikke nødvendige tannhelsebehandling, selv om behovet er stort.
*   **Dårlig tilgjengelighet:** Store prisforskjeller, mangel på personell og få oppsøkende tannhelsetjenester gir ulik tilgang i landet.

## **Hva Pensjonistforbundet foreslår**

*   Tannbehandling må inn under **egenandelstak** og på sikt gi en universell rett til nødvendig tannhelsehjelp.
*   **Forebygging og samhandling** om hvem som mottar hjemmesykepleie, slik at de faktisk fanges opp av den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg må tannpleierne inn i hjemmesykepleien og på sykehjem . Vi foreslår også at eldre over 75 år bør få rett til årlig tannhelsekontroll med forebyggende behandling.
*   **Bedre tilgjengelighet** gjennom prisregulering, økt utdanningskapasitet, gode transportordninger til tannhelsetjenesten og flere oppsøkende team.

## **Munnhelse er helse**

Målet med en helhetlig tannhelsereform er å redusere ulikhet, gi bedre livskvalitet, og sikre at eldre får den tannhelsehjelpen de trenger og fortjener.

[Les mer om tannhelse for eldre.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/tannhelse)

Ga innspill om tannhelse til helseministeren 

Å være vant til vann og vite hvordan kroppen reagerer i kulde, kan også bidra til økt sikkerhet. God vannkompetanse og respekt for egne grenser er viktige faktorer for å forebygge ulykker.

– Vi startet etter håndballtrening en varm sommer. Så fortsatte vi bare utover høsten, og til slutt hele året, forteller Bente. De to har møttes til faste vinterbad på Kadettangen i Sandvika i over 30 år. 

## Gode råd til deg som vil prøve

Marie og Bente har noen enkle råd til andre som er nysgjerrige på vinterbading:

*   **Begynn om sommeren eller høsten**, ikke midt på vinteren
*   **Bad sammen med noen – aldri alene om vinteren**
*   **Ha varme klær klare** til etterpå, gjerne ullundertøy
*   **Bruk lue og badesko**, og ta det rolig i trappen
*   **Ta med noe varmt å drikke**

– Du trenger ikke svømme langt. Du kan holde deg i trappen og bare dyppe deg, sier Bente.

## Gir energi og glede

Etter badet sitter venninnene på bryggen med varm te.

– Godfølelsen varer hele dagen, sier Bente.

For dem handler vinterbadingen like mye om fellesskap og glede som om selve badet.

– Det å sitte her sammen etterpå, når sola skinner. Det er luksus, sier Marie.

Og hvis noen spør hvordan de orker kulden, har Bente svaret klart:

– Alle tåler smerte i 20 sekunder. Det er bare idet du går uti. Etterpå er det bare godt.

Etter badingen er det tid for te og en hyggelig prat.

IMG_6728

Vil redusere antall eldre som drukner

### Medlemsfordel

Som medlem får du 15 % rabatt på alle produkter i nettbutikken til Redningsselskapet. Rabatten gjelder ikke tilbudsvarer og kan ikke kombineres med andre kampanjetilbud. 

[Les mer om Redningsselskapet her](https://nettbutikk.rs.no/)

Hvis du har spørsmål, kan disse rettes direkte til kundeservice; [nettbutikk@rs.no](mailto:nettbutikk@rs.no) 

Rabatt på flytevester hos Redningsselskapet.

Flytevester

Bruk din medlemsfordel hos Redningsselskapet

– Alle tåler smerte i 20 sekunder

_Kronikk av forbundsleder Jan Davidsen i forbindelse med 8. mars 2026._

Kjønnsforskjellene i arbeidslivet har blitt mindre de siste tiårene. Kvinner jobber mer, tjener mer og står lenger i arbeid enn før. Likevel lever forskjellene videre i pensjonssystemet.

Mange av dagens pensjonister bygget yrkeslivene sine i en tid uten full barnehagedekning, med deltidsarbeid som norm og lavere lønn enn menn. Pensjon opptjenes over flere tiår – og dermed videreføres gårsdagens ulikhet i dagens utbetalinger.

Dette er ikke nytt.

**Det nye er at politiske reformer nå gjennomføres som om denne ulikheten ikke lenger eksisterer.**

## Kutt rammer skjevt

Likestilling på papiret brukes som begrunnelse for kutt som i praksis rammer skjevt. Kvinner med lavere lønn enn partneren, eller som har arbeidet i yrker med svak pensjonsopptjening, blir systematiske tapere.

Reform etter reform har svekket den økonomiske tryggheten for eldre kvinner – og konsekvensene er tydelige.

Etterlattereformen er et godt eksempel. Den fjerner etterlattepensjonen i folketrygden og fryser tilleggene for dagens enker, slik at verdien gradvis spises opp av prisveksten. For det er i all hovedsak kvinner som rammes.

Pensjonsfondet vokser, men samtidig skal det spares – og regningen sendes til dem som står igjen alene.

8. mars 2026 del 1

Bli medlem

## Under fattigdomsgrensen

Pensjonsreformen underregulerer dessuten pensjonene år etter år. Resultatet er at kjøpekraften til en alderspensjon fra folketrygden er lavere i dag enn for ti år siden. Minstepensjonen – som flest kvinner mottar – ligger fortsatt mer enn 40 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Samtidig får eldre beskjed om at de skal «bo trygt hjemme».

For mange aleneboende kvinner betyr det å klare seg med stadig mindre – også når helse og funksjonsevne tilsier noe annet. Boligskatt og formuesskatt kan i tillegg øke drastisk når ektefellen faller fra. Inntekten halveres, bokostnadene består – og bunnfradraget i formuesskatten halveres.

Å bli gammel alene straffes økonomisk.

Det danner seg et mønster. Og dette mønsteret er kvinnefiendtlig.

## Eldre kvinner betaler prisen

Ordninger som tidligere tok høyde for kjønnsforskjeller, bygges nå ned – lenge før forskjellene faktisk er borte.

For mange kvinner skjer dette i en livsfase uten reelle muligheter til å kompensere for innstrammingene. De må bære konsekvensene av politiske vedtak de ikke kan rette opp gjennom egen innsats.

Dette handler ikke bare om dagens pensjonister. I privat sektor har ytelsespensjon i stor grad blitt erstattet av innskuddspensjon, som ofte utbetales bare frem til fylte 77 år. Kvinner lever lenger enn menn – og langt flere eldre kvinner bor alene. Når pensjonen tar slutt før livet gjør det, er det de som rammes hardest.

Pensjons- og skattesystemene er ikke naturlover. De er politiske valg. Hvordan det er å bli gammel alene i Norge, avgjøres av prioriteringene som gjøres på Stortinget.

**I dag er realiteten at eldre kvinner betaler prisen for reformer som overser historiske og økonomiske forskjeller. Det er verken rettferdig – eller verdig – i et samfunn som ellers er opptatt av likestilling.**

_Jan Davidsen_

_Forbundsleder Pensjonistforbundet_

8. mars 2026 del 2 tekst

Eldreomsorg er kvinnekamp

Vi mener at eldreomsorg også er kvinnekamp.

Eldre kvinner taper på pensjonsreformene

Bostøttealliansen og Pensjonistforbundet har i flere år jobbet for en helhetlig reform av bostøtten. På møtet tok vi opp en rekke utfordringer ved dagens bostøtte.

- Støtten har blitt sterkt svekket de siste årene.
- Mange opplever at den dekker en stadig mindre del av faktiske boutgifter.
- Inntektsgrensene er stramme, slik at færre enn før mottar støtte.

## Må gi reell trygghet
De eldres støttebehov har ikke blitt mindre de siste årene. Like mange minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen som tidligere. Likevel mottar færre bostøtte. 

Samtidig er antallet eldre bostøttemottakere mer enn halvert.

- 2010: 34 000 mottakere 
- 2025: 15 000 mottakere

For at bostøtten skal gi reell botrygghet, må den øke i takt med boutgiftene. Inntektsgrensene må ikke gjøre at mennesker som lever under fattigdomsgrensen skyves ut av ordningen. 

I tillegg er det viktig at små økninger i minstepensjon ikke samordnes med bostøtten. I 2025 fikk minstepensjonister et tillegg på 6000 kroner. Dette ble imidlertid avkortet for bostøttemottagerne, slik at de ikke fikk noen glede av dette. 

[Her kan du lese mer om bostøtte og sjekke om du har rett til dette.](https://www.husbanken.no/person/bostotte/kan-jeg-faa-bostotte/)

## Leverer rapport i desember 2026  
Bostøtteutvalget ledes av Kristin Aarland og skal levere sin utredning i desember 2026. Mandatet er bredt og omfatter både bostøttens rolle i bolig- og sosialpolitikken og samspillet med øvrige velferdsordninger. 

Utvalget skal levere sin rapport til regjeringen i desember 2026. Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen vil følge arbeidet tett og bidra videre i prosessen. 

Tekst bostøtteutvalget

Dette er bostøtte

Møte med Bostøtteutvalget 23. feb. 2026

Bostøttealliansen - presentasjon 

Ga viktige innspill om bostøtte 

Av: Ståle Melhus

Pensjonistforbundet Fana arrangerte nylig et datakurs i samarbeid med klassen VK 2 ved Slåtthaug videregående skole. Formålet var å gi medlemmene veiledning i bruk av mobiltelefon og nettbrett.

En oppsummering etter aktiviteten viser at deltagerne særlig ønsket bistand til håndtering av digitale tjenester. Organisering og publisering av bilder på Instagram, samt administrasjon av avisabonnement, var de mest sentrale temaene for de fremmøtte.

Din digitale hverdag

## Meningsfull kontakt

Elevene som deltok som instruktører, uttrykker tilfredshet med oppgaven.

Marit Nesttun Reigstad i Pensjonistforbundet Fana beskriver kontakten mellom de ulike aldersgruppene som positiv.

– Elevene syntes det var veldig kjekt å kunne hjelpe til med opplæring på telefoner og nettbrett, og de opplevde det som både hyggelig og meningsfullt å få prate med dem som fikk hjelp, sier Reigstad.

Hun bemerker at responsen fra pensjonistene var god, og at organisasjonen ser på muligheten for en gjentagelse.

– Vi håper å kunne gjenta et lignende kurs senere i vår, sier Reigstad.

[Artikkelen har vært publisert i Fanaposten, og er gjengitt med tillatelse.](https://www.fanaposten.no/bestemor-pa-kurs-kaos-pa-mobilen/s/5-153-145616)

digital opplæring

Fikk hjelp av elever til å mestre mobilen

Pensjonistforbundet er enig med Folkehelseinstituttet og ber nå Helse- og omsorgsdepartementet følge anbefalingen om å inkludere helvetesildvaksine i voksenvaksinasjonsprogrammet. 

– Det vil være helsefremmende, forebyggende og god samfunnsøkonomi, sier leder av helseutvalget i Pensjonistforbundet Wencke K. Malmedal. Innspillene ble gitt til Høyres stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe i går.

– Det kan ikke være slik at det er lommeboken som skal avgjøre om en kan forebygge sykdom eller ikke. I dag koster det mer enn 4000 kroner for å bli fullvaksinert mot helvetesild. Vi ser at dette, og hvor man bor, har stor betydning for hvem som tar den. Vaksinen må inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet, og være tilgjengelig og gratis for alle, sa Malmedal til Svardal Bøe. 

## Jobber for gratis vaksiner

I barnevaksinasjonsprogrammet er alt gratis. For voksne finnes det bare **anbefalinger**, men ingen rettighet til gratis vaksine. Det er nettopp derfor Pensjonistforbundet jobber for:

*   at vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet skal være **gratis**,
*   at programmet skal **utvides** med blant annet helvetesildvaksinen,
*   at økonomi ikke skal avgjøre om man får forebygge alvorlig sykdom.

[Les om vårt politiske arbeid innen helse og omsorg.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/var-politikk-for-helse-og-omsorg)

Jobber for gratis vaksine mot helvetesild

Nabovenn-kampanjen er et lavterskel opprop til oss alle: _Ta kontakt. Se hverandre. Bidra litt – det kan bety mye._

## Hvorfor en Nabovenn-kampanje?

Mange eldre opplever ensomhet. Det kan særlig gjelde de som bor alene, har begrenset nettverk eller ikke lenger kommer seg like lett ut. Samtidig ønsker de fleste å bo hjemme så lenge som mulig. Et inkluderende nabolag, der folk bryr seg om hverandre, kan være en av de viktigste trygghetsfaktorene i hverdagen.

Et nabovenn kan være så enkelt som å si hei og slå av en prat, eller invitere på en kopp kaffe.

Husk at små handlinger kan utgjøre en stor forskjell i et annet menneskes liv.

## Vi støtter initiativet

Pensjonistforbundet har i mange år arbeidet for å **redusere ensomhet**, **bygge fellesskap** og **skape aldersvennlige lokalsamfunn**. Lokalforeningene våre driver allerede et bredt spekter av aktiviteter – turgrupper, møteplasser, kurs og digitale veiledningstilbud som bidrar til at flere holder seg aktive og inkluderte.

– Nabovenn-kampanjen er helt i tråd med våre verdier og vårt arbeid. Jeg håper mange vil engasjere seg, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Her finner du oversikt over våre lokalforeninger.](https://www.pensjonistforbundet.no/foreninger)

## Bruk lokalforeningen

Et aldersvennlig samfunn skapes av mennesker som bryr seg. Når vi strekker ut en hånd til dem som står litt alene, gjør vi både hverdagen og lokalmiljøet sterkere. Så se deg rundt i nabolaget; hvem kunne hatt glede av litt ekstra oppmerksomhet?

Du kan bidra ved å:

*   Ta kontakt med en nabo du ikke har snakket med på en stund
*   Invitere noen med på en aktivitet i lokalforeningen
*   Spørre om noen trenger hjelp i hverdagen
*   Følge en nabo til et møte, en aktivitet eller et arrangement
*   Invitere på en kopp kaffe

**Bli en Nabovenn du også. Det starter med et enkelt: Hei!**

Sammen skaper vi mindre ensomhet og mer fellesskap

\- Begrunnelsen for dagens aldersgrense for å få BPA er utelukkende økonomisk, helt uten hensyn til brukernes faktiske behov. Dette er aldersdiskriminerende, sier Jan Davidsen, leder for Pensjonistforbundet.

Regjeringen satte høsten 2025 ned et [ekspertutvalg](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-om-brukerstyrt-personlig-assistanse-bpa/id3123496/) om BPA, og vi har nå [sendt vårt innspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/4KNNj1LXPwdFzcFcc7p5W/23372634d8843f11195aa7fa6e01b11e/260202_innspill_om_aldersgrensen_for_BPA.pdf), som blant annet peker på at aldersgrensen diskriminerer eldre.

## Ikke like viktige som andre?

BPA-ordningene har i dag en aldersgrense på 67 år. Personer over 67 år som har fått innvilget BPA før de fylte 67 år, beholder rettigheten. Men personer som får behov for BPA først etter fylte 67 år, får ikke innvilget BPA.

\- Aldersgrensen er et utrykk for at eldres deltakelse og livskvalitet ikke anses som like viktige som for andre. Retten til BPA må være knyttet til brukernes behov, ikke til deres alder, sier Davidsen.

## Må være uavhengig av alder

Ekspertutvalget har som oppgave å vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse.

Pensjonistforbundet mener aldersgrensen for BPA bidrar til det motsatte. Vi oppfordrer derfor ekspertutvalget til å foreslå at retten til BPA gjøres uavhengig av alder.

- Diskriminerende å ha aldersgrense for BPA 

Vi har levert [høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter) om de foreslåtte endringene i reglene for forvaltning av fripoliser. 

## Svekket kjøpekraft

En fripolise er en pensjonsrettighet du får når du slutter i en jobb med ytelsesbasert tjenestepensjon. Mange pensjonister opplever at fripolisene får liten eller ingen årlig økning i pensjonen, selv over lang tid. Det svekker kjøpekraften og levekårene.

En sentral del av saken handler om bufferfond. Dette er midler som bygges opp av overskudd i pensjonsforvaltningen. Pensjonistforbundet har over flere år dokumentert at pengene i bufferfond blir stående lenge, og i [for liten grad kommer pensjonistene til gode](https://www.pensjonistforbundet.no/eldre-og-ufores-levekar).

I dag finnes det regler som sier at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene. Dette kravet foreslås fjernet, og erstattet av at pensjonsleverandørene skal utforme egne «retningslinjer» for bufferfondet.

## **Frykter at pensjonistene vil tape**

Vi mener det er helt galt å la selskapene selv bestemme hvordan bufferkapitalen skal nedbygges. Erfaringene viser at livsforsikringsselskaper har økonomiske insentiver til å holde bufferkapital tilbake, fordi det styrker deres egne regnskaper.

Uten klare krav frykter vi at pensjonistenes interesser vil tape.

## **Må komme kundene til gode**

Pensjonistforbundet mener at regelverket må sikre at bufferfond kommer kundene til gode i et rimelig tempo i utbetalingsfasen. De viktigste punktene er at:

*   når en del av pensjonskapitalen betales ut, må en tilsvarende del av bufferfondet utbetales.
*   bufferfondet skal betales ut som årlige kronetillegg, i stedet for økt livsvarig pensjon.
*   buffer som står igjen når en pensjonist dør, skal fordeles mellom andre kunder, ikke inngå i selskapenes risikoresultat.
*   pensjonskasser må fortsatt kunne forvalte bufferfond kollektivt, slik de gjør i dag.

## **Store forskjeller**

Pensjonistforbundet peker på at fripoliser forvaltes svært ulikt i enten pensjonskasser eller livsforsikringsselskaper.

Pensjonskasser har som regel gitt bedre avkastning og høyere regulering av pensjonene. Livsforsikringsselskapene er kommersielle aktører som først og fremst skal gi avkastning til eierne, og har gitt langt lavere oppregulering av fripolisene. Et felles regelverk må ikke føre til at pensjonskassene presses i retning av livselskapenes modell. Pensjonistforbundet mener utviklingen bør gå motsatt vei.

## **Lånt egenkapital gir lite**

Et forslag til lovendring er å åpne for såkalt «lånt egenkapital». Beregninger viser at det ikke vil ha noen effekt for dem som allerede er pensjonister, men _kan_ gi noe større aksjeandeler i forvaltningen av fripoliser med en del år igjen til pensjonsalder.

Samtidig innebærer det at mer av risikoen for negativ avkastning lempes på kunden, fremfor pensjonsleverandøren.

## **Krever tydelige og bindende regler**

Pensjonistforbundet understreker at den viktigste kilden til økt pensjon for fripoliser de siste årene har vært pålagt nedbygging av bufferfond. Dette kan ikke overlates til pensjonsleverandørenes egne vurderinger.

Vi ber Stortinget innføre bindende krav som gir pensjonistene sin rettmessige del av overskuddene.

Trenger tydeligere krav til forvaltning av fripoliser

_Kronikk av Berit Brørby, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge og Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet og medlem i Rådet for et aldersvennlig Norge. Kronikken har vært publisert i_ [_Dagsavisen_](https://www.dagsavisen.no/debatt/la-postbudet-bli-en-del-av-eldreomsorgen/10181577)_._

Regjeringen foreslår å redusere postombæringen til én dag i uka. Det omtales som en nødvendig og naturlig konsekvens av digitalisering og færre brev. 

Men Postens samfunnsrolle er langt mer omfattende enn distribusjon av brev. Den handler om beredskap, trygghet og muligheten for å nå alle innbyggere – også når det digitale svikter.

## **Dørterskeltjenesten**

I en tid der vi forventer mer uro, flere ekstremværhendelser og økende press på helse- og omsorgstjenestene, er det behov for helsefremmende lavterskeltilbud som bidrar til trygghet i eget hjem.

[Dørterskeltjenesten](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-dropper-dorterskeltjeneste-fra-postloven-1/726907) er en slik ordning. Den er et samarbeid mellom KS, Posten, Fagforbundet og ni pilotkommuner. En gang i uka ringer postbudene på hos alle over 75 år for å levere posten og dele ut offentlig informasjon.

## Gir betydelige gevinster

Evalueringen viser at [tjenesten gir betydelige gevinster](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-sier-nei-veldig-viktig-for-beredskapen/733514) både for kommunene og innbyggerne. Den treffer reelle behov blant eldre, krever få ressurser, bygger videre på oppgaver Posten allerede utfører, medfører økt deltakelse i aktiviteter og arrangementer i kommunene, og gjør at flere kan bo trygt i eget hjem.

Bo trygt hjemme-reformen er en nasjonal, tverrsektoriell satsing som skal gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme gjennom trygghet, mestring og økt livskvalitet. Posten er en viktig brikke i reformen, nettopp fordi etaten bidrar til økt trygghet i eget hjem. Nesten en million pensjonister bor i eget hjem. En av tre bor alene.

## Viktig del av beredskapen

Eldre er overrepresentert i det digitale utenforskapet. Derfor har de et større behov for informasjon på analoge flater, levert av postbudene.

Men i en uforutsigbar verden er alle tjent med at analoge alternativer opprettholdes. [Totalberedskapsmeldingen (2025)](https://www.regjeringen.no/contentassets/c24e6978185f4a49a7d2689a4741a9b1/no/pdfs/stm202420250009000dddpdfs.pdf) understreket at vi må planlegge for scenarioer der elektronisk infrastruktur er nede over tid. Og krigen i Ukraina har vist hvor viktig posten (Ukrposhta) er for å sørge for pensjonsutbetalinger, humanitær hjelp og kritisk informasjon.

Posten kan i en krise formidle kritisk informasjon når nettet er nede, levere medisiner og nødvendige varer, motta betaling i kontanter og være myndighetens ansikt når systemene svikter. Men det forutsetter at Posten er dimensjonert for dette.

Fremfor å redusere antall ansatte og tjenestetilbudet, må regjeringen gi Posten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen. Dørterskeltjenesten er en slik oppgave.

Posten bør få nye oppgaver

Posten er mer enn brev – den gir også trygghet 

Tall fra SSB viser at 318 700 personer har fått økt formuesskatt som følge av den nye modellen, mens 229 400 personer har fått lavere formuesskatt.

## Urimelig endring

Den nye modellen har gitt mange boliger en langt høyere verdsetting enn tidligere – særlig i områder med høye boligpriser. For mange pensjonister med nedbetalt bolig har dette ført til en betydelig skatteøkning. I noen tilfeller snakker vi om titusenvis av kroner mer i året. Det skaper reell uro for om man har råd til å bli boende i eget hjem.

Pensjonistforbundet mener denne endringen er urimelig og dårlig gjennomført. Den er innført raskt, uten tilstrekkelige konsekvensutredninger, og finansministeren har selv innrømmet at modellen har gitt høyere skatteinntekter enn ventet.

## Ingen skal måtte låne

Mange av dem som rammes har bodd i boligen sin i flere tiår. De kjøpte da prisene var lave, har betalt ned lånene sine og lever i dag på en pensjon som ikke har holdt tritt med prisveksten. Økt boligverdi på papiret betyr ikke økt betalingsevne. Tvert imot opplever mange at økonomien er blitt trangere – særlig enslige, som har lavere bunnfradrag i formuesskatten enn ektepar.

Noen hevder at pensjonister med høy boligverdi kan låne for å betale skatten. Det mener vi er et feilspor. Ingen skal måtte ta opp lån i høy alder for å ha råd til å bli boende i sitt eget hjem.

## Opptatt av rettferdighet

Regjeringen snakker om et aldersvennlig samfunn og «bo trygt hjemme». Da må også skattepolitikken støtte opp under dette. Det hjelper lite at det samlede skattenivået holdes stabilt, dersom enkeltgrupper rammes svært hardt.

Regjeringen har varslet justeringer i boligbeskatningen, da nye beregninger viser at de får inn større inntekter enn forventet. Pensjonistforbundet forventer at endringene faktisk reduserer de urimelige utslagene vi nå ser. Ett mulig tiltak er å heve grensen for hva som regnes som «dyr bolig fra dagens nivå på 10 millioner kroner. Men anslagene på merinntekter staten har fått inn tyder på at grensen kan økes til om lag 12 millioner kroner. For dem som har boliger verdt mer enn dette kan en slik endring redusere formuesskatten med 9 000 kroner i året. Men mange pensjonister har fått langt større økninger i formuesskatten enn det, og vil med en slik justering fortsatt sitte igjen med økt formuesskatt.

Pensjonistforbundet er ikke ute etter å skjerme store formuer. Men vi er opptatt av rettferdighet, forutsigbarhet og trygghet. Boligen er ikke bare en formue – den er et hjem. Ingen skal risikere å bli skattlagt ut av det.

Ingen bør skattlegges ut av eget hjem

**Tekst og foto: Ingunn Solli**

Den kollektive innmeldingen ble besluttet med stort flertall på SVPs landsmøte i juni, forteller nyvalgt leder Per Morten Lund. Han er svært glad for landsmøtets vedtak. 

– Det er veldig bra at vi er kommet dit vi er nå. Det har vært en god prosess og et fint samarbeid med Pensjonistforbundets administrasjon, sier han. 

Generalsekretær Arne Halaas er like entusiastisk som SVP-lederen. 

– Statens vegvesens pensjonistforbund har tidligere vært medlem av Pensjonistforbundet, og vi har de senere årene også hatt tett kontakt gjennom samarbeidskomiteen for pensjonister, SAKO. Nå er vi glade for å få SVP tilbake i forbundet. Hvert nytt medlem bidrar til å øke gjennomslagskraften vår. Dessuten besitter Statens vegvesens pensjonister en kompetanse som er veldig viktig for forbundet. Vi har allerede samarbeidsprosjekter innen trafikksikkerhet og trygge lokalmiljøer, og med medlemskapet kan det åpne seg nye temaer, sier Arne Halaas. Han minner om at regjeringen, etter påtrykk fra blant andre Pensjonistforbundet, har bevilget en eldrepolitisk pott på 60 millioner. 

– Kanskje kan vi sammen finne gode prosjekter å søke om midler til. Det er jo en kjensgjerning at eldre er mer utsatt for skader i trafikken, både som bilister og som gående, sier Arne.  

## **Slagkraft**

Statens vegvesens pensjonistforbund har om lag 2500 medlemmer, og i første omgang gjelder den kollektive innmeldingen de som ble pensjonert direkte fra Statens vegvesen. Andre medlemmer av SVP blir også invitert, men for dem er kollektiv innmelding i Pensjonistforbundet frivillig. 

– Det har vært mye engasjement og entusiasme i SVP i denne saken, både sentralt i forbundet og i våre lokalforeninger. Medlemskap i Pensjonistforbundet gir oss jo større slagkraft og en enda bedre mulighet til å være med og forme eldrepolitikken i Norge. Jeg har allerede hatt anledning til å delta på et av Pensjonistforbundets møter med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng, og vet at forbundet har stor kompetanse på det eldrepolitiske området, sier Per Morten Lund.

## **Medlemsfordeler**

Mange av SVPs medlemmer ser også fram til å kunne benytte seg av medlemsfordelene Pensjonistforbundet kan tilby, fra forsikringsavtaler til reiserabatter, forteller SVP-lederen. 

– Jeg vet jo også at mange allerede er glade i magasinet _Pensjonisten_, sier han med et smil, og minner samtidig alle de nye medlemmene om å sjekke ut hvilke medlemsfordeler som finnes. Du finner en oversikt i hver utgave av _Pensjonisten_, og dessuten på Pensjonistforbundets nettsider. Nye medlemsfordeler kommer stadig til, så følg med på nyhetsbrev og i magasinet, er oppfordringen.

Vegpensjonistene tilbake i Pensjonistforbundet

– Det er gledelig at regjeringen vil gå gjennom bostøtteordningen. Dette kommer likevel lovlig sent. Finansieringen må styrkes nå, i påvente av et langvarig reformarbeid, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Det nye utvalget skal ledes av [Kristin Aarland](https://uni.oslomet.no/bovel/2026/01/13/bovel-forsker-leder-regjeringsutvalg-om-bostotte/) fra OsloMet/BOVEL, som har god faglig kompetanse på boligsosiale virkemidler.  

## Rammer mange eldre

Husbanken la nylig fram en ny [analyse av bostøtten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tten-svekkes---rammer-s%C3%A6rlig-eldre). Den viste at bostøtten i stadig mindre grad kompenserer for faktiske boutgifter – noe som særlig gjelder eldre mottakere. 

Husbanken har siden 2024 bestilt flere faglige analyser fra BOVEL/OsloMet. Disse peker i stor grad i samme retning som Pensjonistforbundets vurderinger og krav. 

 Blant hovedfunnene i analysene er at: 

*   bostøtten i for liten grad følger faktiske boutgifter 
*   inntektsgrenser i bostøtten er for stramme 
*   bostøtten har hatt en særlig svekkelse for eldre over tid 
*   svak bostøtte gir økt press på sosialhjelp 

Flere av rapportene har foreslått reform av bostøtteordningen, og pekt på behovet for at bostøtten i større grad bør kompensere for reelle bokostnader.

## Støtten må økes i 2026 

Pensjonistforbundet mener bostøtten igjen må fylle sin rolle som et bredere boligpolitisk virkemiddel, og ikke reduseres til et snevert fattigdomsrettet tiltak.  

Ettersom arbeidet i et offentlig utvalg tar lang tid, mener vi også at bostøtten må løftes allerede i revidert budsjett denne våren. Eldre og andre med lave inntekter kan ikke blir sittende med stadig større belastning når det gjelder bokostnader mens vi venter på en prosess som tar flere år å fullføre. 

Utvalgets rapport skal etter planen leveres i desember 2026, og deretter skal forslagene sendes på høring før eventuelle endringer kan komme til politisk behandling.  

Les mer i våre [tidligere nyhetssaker om bostøtte.](https://www.pensjonistforbundet.no/search?query=bost%C3%B8tten)

Viktig gjennomslag: Bostøtten skal utredes 

Pensjonistforbundet har sendt inn høringssvar om unntaksregler for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon. Bakgrunnen er at mange fikk lønnsøkningen for 2024 utbetalt først i 2025, etter streik og forsinkede tariffoppgjør i staten.

Denne etterbetalingen kan få store og urimelige konsekvenser for enkelte uførepensjonister i etteroppgjøret som skal gjennomføres i 2026.

## **Kan komme over 80 prosent**

Uførepensjonister kan ha inntekt ved siden av pensjonen, men dersom samlet inntekt overstiger 80 prosent av inntekten før uførhet, faller uførepensjonen helt bort. Dette kalles «80-prosentregelen».

Når lønnsøkningen som egentlig skulle vært utbetalt i 2024 først ble etterbetalt i februar 2025, ble inntekten i 2025 uvanlig høy – selv om personen ikke har jobbet mer og ikke har bedre arbeidsevne. For noen kan dette føre til at de rammes av 80-prosentregelen, og få krav om å betale tilbake hele uførepensjonen som ble utbetalt i 2025.

Dette rammer særlig uførepensjonister med lav uføregrad, for eksempel 20 prosent, og som dermed allerede har en inntekt som ligger nær grensen på 80-prosent.

## **Departementet foreslår unntak**

Departementet har foreslått et unntak fra 80-prosent-regelen når inntektsøkningen skyldes etterbetalt lønn som er utbetalt året etter. Det er positivt. Men unntaket gjelder ikke for måneden der etterbetalingen faktisk kommer, kun for de øvrige månedene i året. I praksis betyr det at uførepensjonen likevel kan bli redusert eller falle helt bort akkurat den måneden, og de som rammes vil få krav om å betale tilbake en måneds utbetaling av uførepensjon.

## **Ikke godt nok**

Pensjonistforbundet og SAKO mener den foreslåtte løsningen ikke er god nok.

Etterbetalingen av lønn dreier seg ikke om økt arbeidsevne. Det er bare en forsinket utbetaling av penger man allerede har tjent. Den uføre har ingen kontroll over den forsinkede lønnsutbetalingen, og bør ikke straffes økonomisk for dette.

Vi mener derfor at etterbetalingen som kom i 2025 må holdes helt utenfor inntektsgrunnlaget, slik at ingen rammes urimelig av dette, og at man beholder retten til uførepensjonen uten reduksjon også i måneden man fikk etterbetalt lønnsøkningen fra 2024-oppgjøret.

Uførepensjon skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig redusert. Reglene skal ikke føre til at folk mister pensjon eller får tilbakebetalingskrav på grunn av tekniske forhold de ikke rår over.

Forsinket lønnsoppgjør kan ramme uføre

– Dette bekrefter det vi har advart mot i lang tid. Når boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke følger utviklingen i boutgiftene, blir bostøtten systematisk svekket – særlig for eldre med lave pensjoner, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet. 

Den [nye analysen fra Husbanken](https://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Bostotten%20i%202025%20Hvor%20treffsikker%20er%20ordningen.pdf) viser at bostøtten i gjennomsnitt dekket 34 prosent av boutgiftene til enslige alderspensjonister i 2010. I 2024 var andelen redusert til 22 prosent\*\*.\*\* I samme periode har boutgiftene _økt_ med rundt 80 prosent. 

Samtidig viser Husbankens tall at de månedlige boutgiftene til eldre mottakere i snitt har økt nesten fire ganger raskere enn bostøtten. 

## Mange presses ut av ordningen

Pensjonistforbundet har lenge tatt til orde for en bostøtteordning som i større grad tar hensyn til reelle boligkostnader, ikke satser som henger etter utviklingen i leiemarkedet. 

Resultatet av dagens ordning er at stadig flere eldre må bruke en svært høy andel av inntekten sin på bolig, også etter at bostøtten er utbetalt. Eldre er ikke bare dårligere dekket - mange er helt presset ut av ordningen. Antallet eldre bostøttemottakere er mer enn halvert siden 2010. 

## Trenger sosialhjelp i tillegg

Rapporten viser også at stadig flere bostøttemottakere må supplere bostøtten med økonomisk sosialhjelp.  

– Dette er uakseptabelt. Regjeringen med budsjettpartnere gjør ingen grep for å bedre bostøtten i statsbudsjettet for 2026. Bostøtten skal sikre botrygghet og hindre at folk skyves over på sosialhjelp. Når en stadig større del av pensjonen går til husleie og felleskostnader, svekkes både tryggheten og livskvaliteten, sier Davidsen. 

## Regjeringen må lytte til Husbanken

Rapporten viser at det nå er behov for en tydelig kursendring: 

– Regjeringen må lytte til sitt eget fagorgan Husbanken, og følge opp med konkrete endringer, sier Davidsen.  

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), et bredt samarbeid av organisasjoner som siden 2019 har jobbet aktivt mot at bostøtten svekkes. 

Les mer i våre [tidligere nyhetssaker om bostøtte.](https://www.pensjonistforbundet.no/search?query=bost%C3%B8tten)

Bostøtten svekkes – rammer særlig eldre

Stortinget har behandlet et forslag fra FrP om å fjerne den såkalte [samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/samordningsfellen). FrPs opprinnelige forslag fikk ikke flertall, men i behandlingen av saken ble det fremmet et nytt forslag fra Miljøpartiet De Grønne, som fikk flertall. Forslaget ble støttet av FrP, SV, Senterpartiet, Rødt og Venstre. 

## Skal utrede tiltak

Vedtaket innebærer at Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), og at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027. 

## Tydelig signal

– Vi er glade for at flertallet på Stortinget sender et tydelig politisk signal om at dagens regler slår urimelig ut for offentlig ansatte som står, eller har stått, lenge i jobb, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.  

– Ingen bør få lavere tjenestepensjon bare som fordi de jobber lenger. Det strider med politiske mål om at flere skal stå lenger i arbeid, og mot det folk opplever som rettferdig og logisk, sier Davidsen videre.   

– Vi takker partiene som bidro til flertallet, og ser frem til å følge saken videre, avslutter Davidsen.

Viktig skritt mot mer rettferdige pensjonsregler 

Dagens møte var det andre av fire møter med regjeringen om statsbudsjettet for 2027. Pensjonistforbundet og SAKO la fram fire hovedkrav i møtet med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. 

## **Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet** 

Statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller og gi bedre økonomiske levekår for uføre og eldre. Det innebærer blant annet å gi kronetillegg til dem med lave og middels pensjoner, heve minstepensjonen over fattigdomsgrensa, ha gode etterlatte-ordninger, rettferdig formueskatt og gi uføre bedre muligheter til å stå i arbeid. 

## **Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren** 

Økende antall eldre vil medføre større etterspørsel etter tjenester. Derfor må kvaliteten og kapasiteten i sektoren økes. Vi krever at kommunenes frie inntekter økes, at det bygges flere sykehjem- og heldøgns omsorgsplasser, og at det utdannes og ansettes flere fagfolk. Videre krever vi at tannhelse blir billigere, at nødvendige vaksiner blir gratis og tilgangen på medisiner bedre, samt at pårørende får bedre rettigheter. 

## **Krav 3. Flere aldersvennlige boliger**  

Det er for få aldersvennlige boliger. Utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene. Bo trygt hjemme-reformen må underbygges med statlig finansiering. Vi krever derfor at Husbanken tilbyr lån og tilskudd som øker antallet aldersvennlige boliger. Staten må ta en større andel av kostnader og risiko, fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.  

## **Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet** 

Eldre kan og vil delta. Det er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Regjeringen må derfor legge til rette for økt aktivitet og deltakelse. Digitalt utenforskap må reduseres, frivilligheten må få gode og forutsigbare rammer, eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere, og tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre må bli en fast post på statsbudsjettene fremover.  

[Les hele krav-dokumentet.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Krever bedre levekår for eldre og uføre 

Prosjektet «Kommunikasjon og nærhet gjennom samtale, bevegelse, musikk og sang» er innvilget som et toårig tiltak fra februar 2026 til desember 2027.

## **– Et viktig løft for de eldste**

– Dette er svært gledelig. Mange eldre på omsorgssenter har en hverdag som kan bli både stillesittende og preget av ensomhet. Prosjektet vil gi dem mer livskvalitet og flere gode øyeblikk, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Arne Halaas.

Han ser frem til å følge prosjektets utvikling og samarbeidet med Livatte.

## **Utviklet over flere år**

Livatte har de siste årene utviklet aktivitetstilbud med musikk, bevegelse, sang, rytmeinstrumenter, og samtaler basert på minneting. Målet er å skape gylne øyeblikk i en trygg sosial setting – og bidra til mindre passivitet, ensomhet og depresjon.

Personalet, pårørende og helsefaglige studenter som har deltatt, melder om stor nytteverdi og inspirasjon i møte med beboerne.

## **Samtalegrupper og musikk**

I det nye prosjektet vil Livatte etablere mindre samtalegrupper der deltakerne får bedre tid og rom til kommunikasjon og relasjonell omsorg. De vil også videreutvikle de større gruppene med musikk, bevegelse og sang, og fortsette samarbeidet med musiker og danser for å skape engasjerende og motiverende innslag for beboerne.

Samtidig skal erfaringene formidles til fagmiljø og utdanningsinstitusjoner, slik at arbeidet kan bidra til å styrke den relasjonelle og kulturelle omsorgen i sektoren.

## **– En viktig satsing**

– Dette er en svært viktig satsing, og vi er glade for at Stiftelsen Dam har valgt å støtte prosjektet, sier generalsekretær Arne Halaas.

Han gratulerer Foreningen Livatte med tildelingen og understreker betydningen av arbeidet deres:

– Prosjektet utvikler metoder som gir mer sosial, kulturell og relasjonell stimulering for beboere på omsorgssentre, og det bidrar til å løfte et område som kanskje har vært underprioritert i eldreomsorgen.

Skal jobbe med aktivitetstilbud på omsorgssentre

– Tusen takk for uvurderlig innsats fra alle frivillige i Pensjonistforbundet! Uten dere ville Norge vært fattigere, sa Vestre.

Helseministeren takket også for alle politiske innspill forbundet leverer i møter og høringer.

– Dere har alltid godt begrunnede forslag, og klar tale når vi møtes. Det setter jeg stor pris på, og vi lytter alltid. Blant annet er vår høreapparatgaranti insipirert av dere, sa han.

Vestre ga også Pensjonistforbundet æren for at det nå ligger inne en pott på 70 millioner kroner på neste års statsbudsjett, som skal brukes på frivillig arbeid med og for eldre.

– Innspillene fra Pensjonistforbundet er viktige for oss, sa han. 

## Ønsker en helsereform

Vestre var invitert til landsstyremøtet for å orientere om regjeringens planer og prioriteringer i saker som angår eldre.

Han informerte blant annet om [helsereformutvalget](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/utvalg-for-en-helhetlig-og-sammenhengende-helsetjeneste-helsereformutvalget/id3117111/) som skal levere en innstilling om ti måneder.

– Jeg har bedt dem tenke helt nytt. Målet må være å integrere kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten så godt at det oppleves som en felles tjeneste.

## Eldre er en ressurs

Regjeringen har foreslått et eldreløft på [3,5 milliarder kroner](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/over-35-milliarder-til-eldreloftet/id3121686/). Det inkluderer tilskudd til 1500 heldøgns omsorgsplasser, tilskudd til å oppgradere egen bolig, bedre hørselsomsorg, og aktivitetstiltak for eldre.

– Vi vil bidra til en trygg fremtid for våre eldre, og samtidig mobilisere ressursene de har. Vi trenger de eldre. De er en ressurs, som både kan og vil bidra til fellesskapet, sa Vestre.

## Fra eldrebølge til eldrekraften

Fra landsstyremøtets talerstol tok han et knallhardt oppgjør med ordet "eldrebølge".

– Jeg misliker ordet, og mener det bør ut av vokabularet. Det er historieløst å snakke om en aldrende befolkning på den måten. Vi må være glad for at flere får flere gode leveår, og det er resultatet av en villet politikk. Ordet kan erstattes med det langt mer positive "eldrekraften". Det kommer også fra dere i Pensjonistforbundet, sa han.

Et oppfølgingsmøte mellom forbundsleder Jan Davidsen og helseministeren er allerede avtalt, i begynnelsen av januar.

Fikk stor takk fra helseminsteren

Regjeringen har satt som mål å få 130 000 flere boliger innen 2030. For å følge opp dette fikk NHO Byggenæringen og KS i oppdrag å lede en hurtigarbeidende arbeidsgruppe. Etter hvert ble arbeidet utvidet til en [eldreboligallianse](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tar-initiativ-til-en-eldreboligallianse/id3108683/), der kommunesektoren, byggenæringen, finans/boligforvaltning og bruker-/interesseorganisasjoner er representert. 

– Det er gledelig at så mange av Pensjonistforbundets forslag går igjen i rapportens anbefalinger, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Har satt spor 

Arbeidsgruppen mottok totalt 287 innspill. Pensjonistforbundet leverte i september 17 konkrete forslag. 

Av rapportens 11 hovedanbefalinger er 7-8 i tråd med våre innspill, og de øvrige harmonerer også godt med Pensjonistforbundets perspektiv. 

 Eldreboligalliansen anbefaler blant annet: 

*   Heistilskudd 
*   Tilskudd til trygghetsboliger/Omsorg+ og kommunale utleieboliger 
*   Støtte til fellesarealer i boligprosjekter for eldre 
*   Forenklinger i plan- og bygningsregelverk 
*   Forenkling av investeringstilskuddet 
*   Et kunnskaps- og rådgivningsløft 
*   Tiltak som kan styrke flyttekjeder, med tilskudd og seniorlån 
*   Momskompensasjon for trygghetsboliger og andre aldersvennlig konsepter 

## **Gir oss kraft** 

– Selv om dette kun er anbefalinger til regjeringen, er det positivt at aldersvennlige boliger nå plasseres tydelig i en bred boligstrategisk sammenheng. At Pensjonistforbundets forslag er sterkt representert i rapporten, gir oss kraft i den videre politiske dialogen med regjering og Storting, sier Davidsen.  

Målet vårt står fast: Flere eldre skal kunne bo trygt og godt hjemme, i boliger som faktisk fungerer når helsen endrer seg – og som både kommuner og enkeltpersoner har råd til å satse på. 

[Les hele rapporten](https://www.kommunal-rapport.no/files/2025/10/06/Flere%20aldersvennlige%20boliger.pdf?utm_source=chatgpt.com) 

[Les mer om vårt politiske arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid)

Vi blir lyttet til om boliger for eldre

[Samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/samordningsfellen) er betegnelsen på et regelverk som gjør at offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 taper tjenestepensjon dersom de fortsetter i arbeid etter en bestemt alder. 

Forslaget, som er fremmet av Fremskrittspartiet, skal behandles 16. desember. 

Hvis det får flertall, kan de som er rammet av samordningsfellen, få økt tjenestepensjon. Ansatte som ønsker å stå lenger i jobb, kan gjøre dette uten at pensjonen gradvis forsvinner.  

Pensjonistforbundet støtter forslaget fullt ut og mener det er på høy tid at urettferdigheten fjernes. 

## Straffet for å jobbe lenger 

Det er urimelig at personer som står lenge i jobb ender opp med lavere pensjon. Mange har gjort en ekstra innsats for samfunnet gjennom et langt arbeidsliv – ofte i yrker med lav eller middels lønn – og likevel blir de straffet økonomisk fordi de jobbet lenger. 

Samordningsfellen har ført til betydelige økonomiske tap for mange. For noen har tjenestepensjonen blitt helt nullet ut. Mange ble aldri informert om dette, og oppdaget tapet først når det var for sent og de allerede hadde stått ekstra lenge i jobb. 

I høringsinnspillene i saken skriver mange enkeltpersoner som er rammet sine historier. Det er ansatte i Forsvaret, Skatteetaten, Statkraft, Statens vegvesen og NAV. Det er lærere, professorer, prester, og kommunalt ansatte. De føler seg sviktet av politikerne som har bestemt et urettferdig regelverk, og ber innstendig om at reglene endres. 

## Mister verdifull kompetanse 

Ordningen svekker insentivene til å stå lenger i arbeid og strider mot pensjonsreformens mål. Flere kommuner og sektorer opplever allerede utfordringer med å rekruttere og beholde fagpersoner. 

Når ansatte slutter tidligere for å unngå tap av tjenestepensjon, mister samfunnet verdifull kompetanse og arbeidskraft. 

Å fjerne samordningsfellen vil bidra til at flere står lenger i jobb. Det er bra fordi samfunnet beholder viktig kompetanse, vi sikrer bedre velferdstjenester og øker verdiskapingen samtidig som skatteinntektene øker. 

## **Uretten må rettes opp**

Pensjonistforbundet og SAKO har avgitt skriftlig innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite, og ber Stortinget om å støtte representantforslaget.

Vi mener at uretten må rettes opp, og at ingen flere skal rammes. 

Samordningsfellen svekker tilliten til pensjonssystemet. Den er dypt urettferdig, samfunnsøkonomisk ufornuftig og strider mot intensjonene i pensjonsreformen. 

[Følg saken på Stortingets nettsider.](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=105069)

Stortinget må fjerne samordningsfellen 

– Vi setter særlig pris på at man begynner arbeidet med en tannhelsereform, at uføre får økt sitt fribeløp og at kommunene tilføres mer penger, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

De politiske partiene er enige om å lage et forslag til hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester. Uføre får økt sitt fribeløp slik at de kan tjene om lag 80 000 kroner mer enn i dag, uten at trygden avkortes. Og kommunesektoren får 4 milliarder kroner mer enn regjeringens opprinnelige forslag.  

## Mer til sykehus og egenandeler

Pensjonistforbundet er også fornøyd med at sykehusene får en halv milliard kroner mer, at egenandelssatsene for helsetjenester fryses på nåværende nivå, og at det gis til sammen 70 millioner kroner til aktivitetstilskuddet for eldre. Vi har [deltatt på stortingshøringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/travel-aktivitet-i-stortingskomiteene) og hatt flere møter om statsbudsjettet for neste år, for å fremme viktige saker for eldre og uføre. 

– Vi er blitt lyttet til. Statsbudsjettet har fått en bedre sosial profil etter at Ap ble enige med MDG, SV, Rødt og Senterpartiet, sier Davidsen. 

## Forventer mer i 2026

Pensjonistforbundet har forventninger om ytterligere gjennomslag i den reviderte behandlingen av statsbudsjettet i mai 2026.  

– Vi er tilfredse med de gjennomslagene vi har fått, men fortsetter nå å jobbe for blant annet økt minstepensjon, kronetillegg til lave pensjoner, flere aldersvennlige boliger og tiltak mot digitalt utenforskap, sier Davidsen.

Et bedre statsbudsjett for pensjonister og uføre

Ny medlemsfordel: Forsikring

Regjeringen skal legge frem en ny [demensplan](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-med-ny-demensplan-i-2026/id3109128/) våren 2026. Pensjonistforbundet har nå levert en rekke innspill. Vi mener en ny nasjonal demensplan må sikre helhetlig og personorientert demensomsorg – helt fra utredning til eventuell plass i institusjon.

## Antallet vil øke

Antallet personer med demens vil øke betydelig de kommende årene. For å møte utfordringen, må vi satse på forebygging, tidlig innsats og kvalitet i omsorgen.

Vi mener det viktigste målet for en ny demensplan bør være å utsette debut av demens, og samtidig legge til rette for best mulig liv for personer med demens og deres pårørende.

## Utsette debut og behovet for institusjon

Målet med «Bo trygt hjemme reformen» er å bidra til at eldre kan bo trygt lengre hjemme. Dette gjelder også for hjemmeboende personer med demens. For å forebygge demens og utsette institusjonsopphold er det viktig at kommunene har tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for hjemmeboende eldre. Det bidrar til bedre funksjonsevne og selvstendighet**.**

**Tiltak:**

*   Tilpassede aktiviteter for hjemmeboende eldre.
*   Lavterskeltilbud som seniorsentre og aktivitetssentre for å motvirke ensomhet.
*   Styrke ordningen med aktivitetsvenner som gir støtte og motivasjon.

## Bedre demensomsorg

Demensomsorgen bør legge til rette for best mulige liv for den som har demens og deres pårørende. Kompetanse og stabil bemanning er avgjørende for å lykkes med dette.

*   Det trengs **økt kompetanse** hos helsepersonell, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder alle som er i kontakt med personer med demens. Demenskoordinatorer og demensteams må være tilgjengelig i alle kommuner.
*   Det må være tilstrekkelig **fast bemanning på sykehjem/omsorgsbolig**. Utbredt bruk av vikarer føre til situasjoner som kunne vært unngått med personalet som kjenner pasienten. Det kan også føre til økt bruk av legemidler for å «roe» ned pasienten. Med dagens bemanning er det dessverre ikke rom for tilpassede aktiviteter.

Dette må inn i Demensplan 2030

Regjeringen la fram sitt budsjettforslag 15. oktober. Den er avhengig av støtte fra MDG, SV, SP og Rødt for å få flertall for statsbudsjettet. Disse partiene vil trolig få gjennomslag for egne saker som ikke står i regjeringens forslag.

Pensjonistforbundet er derfor i kontakt med partiene for å få gjennomslag for våre kampsaker. Det gjør vi både gjennom direkte kontakt, og ved å uttale oss i Stortingets høringer om budsjettforslaget.

## Seks muntlige høringer i Stortinget

Vi har deltatt i seks muntlige høringer i fem ulike fagkomiteer. En av høringene var på vegne av Bostøttealliansen. Vi har særlig lagt vekt på bedre privatøkonomi for eldre og uføre, bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, og behovet for flere aldersvennlige boliger.

Vi har uttalt oss om blant annet:

*   Minstepensjonen må over fattigdomsgrensen og andre lavere pensjoner må få et kronetillegg
*   Sykehusene og kommunene må tilføres mer penger
*   Det må bygges flere sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser
*   Tannhelse må inn i egenandelsordningen 
*   Vaksineprogrammet for voksne bør utvides
*   Yrkesaktive pårørende må få bedre permisjonsrettigheter
*   Bostøtten må økes og at Husbanken må få midler til lån og tilskudd som bidrar til flere aldersvennlige boliger

For å delta på muntlige høringer i Stortinget må man levere korte notater om hva man ønsker å uttale seg om. [Notatene finner du her](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter).

Travel aktivitet i stortingskomiteene 

Årets influensa har kommet tidligere enn vi er vant til, og har allerede ført til flere sykehusinnleggelser. [Les mer om dette på FHIs sider.](https://www.fhi.no/nyheter/2025/tidlig-okning-av-influensa--fhi-ber-eldre-og-risikogrupper-vaksinere-seg-na/) 

Pensjonistforbundet mener at vaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet (influensa, korona og pneumokokkvaksinen) er gode tiltak for å redusere antall syke, og beskytte eldre og risikogrupper mot alvorlige sykdommer.

## Bør være gratis og inneholde mer

Vi jobber politisk for at vaksinene som inngår i voksenvaksinasjonsprogrammet skal være gratis. Dette for å oppnå regjeringens mål om å utjevne helseulikheter.

I tillegg mener vi voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides til også å gjelde følgende vaksiner: 

*   Kombinasjonsvaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) med oppfriskning hvert 10. år.  
*   Helvetesild-vaksine for personer over 50 år og risikogrupper.  
*   RSV-vaksine for voksne over 60 år med underliggende sykdommer.  
*   TBE-vaksine (skogflåttencefalitt) for eldre som bor i geografiske risikoområder for flått.

Vaksiner tekst 

Vår politikk innen helse og omsorg

Slik jobber vi politisk for bedre helse- og omsorgstilbud i Norge.

Nå bør du ta influensavaksine

Norsk Regnesentral har sammen med Pensjonistforbundet og Concipio undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel og hvilke konsekvenser slike hendelser får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen.

I Norge er det over én million alderspensjonister. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk.

For forskerne bak rapporten og Pensjonistforbundet er konklusjonen tydelig: Digital svindel er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsansvar.

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på. Det sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

– Digital kompetanse har selvsagt mye å si, men vi ser også at digitalt høyt kompetente mennesker faller for svindelforsøk. Så det må sterkere lut til, det vil si en felles innsats. For frykt for svindel kan føre til mer utenforskap.

## Over halvparten frykter svindel

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet, og denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Når vi inkluderer dem som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Funnene støtter erfaringene til Pensjonistforbundet, som ser hvordan svindel og digital utrygghet påvirker hverdagen til mange eldre.

Medlemmene forteller om utrygghet og redsel for å ta i bruk digitale verktøy. Mange mangler et nettverk for å bistå, og flere vegrer seg for å spørre om hjelp, forteller forbundsleder Jan Davidsen.

– Det er lett å trå feil, og veien til å bli utsatt for svindel kan bli kort.

Davidsen sier at manglende digital kompetanse kan føre til utenforskap blant eldre. De sliter med å utføre banktjenester, finne offentlig informasjon, bruke velferdsteknologi, bestille billetter til kollektivtrafikk og kulturtilbud, og delta på sosiale plattformer på internett.

– Det medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem det gjelder. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter.

Halbach forteller at enkelte funn var overraskende.

– Vi hadde regnet med at de eldste i gruppa ville komme «dårligst» ut, men denne sammenhengen fant vi ikke. Dette kan henge sammen med at de er mindre digitalt aktive og dermed mindre utsatt. Svindlere treffer dem rett og slett sjeldnere.

– Dataene våre viser at jo eldre folk er, jo oftere bor de alene. Det betyr at de også oftere står alene i en svindelsituasjon, fortsetter han. – I vårt datasett bor omtrent halvparten alene.

Han legger til at det å bo alene kan gjøre en mer sårbar, men at dette delvis oppveies av lavere digital aktivitet blant de all

– Det er likevel ikke noe mål i seg selv å være mindre digitalt aktiv, tvert imot, understreker han. – Det å være digitalt aktiv betyr at man er mer utsatt for svindel, men økt digital kompetanse gir samtidig bedre forutsetninger for å beskytte seg.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 1

Digitale utenforskap

Dette mener vi om digital kompetanse og utenforskap

## Samfunnet taper
Mens yrkesaktive ofte får kurs og opplæring i digital sikkerhet gjennom arbeidsgiveren, står mange pensjonister uten et tilsvarende sikkerhetsnett.

Prosjektleder Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral forklarer at arbeidslivet har strukturer for å fange opp risiko som mange eldre mangler.

– En arbeidsgiver har et ansvar og gjør noe med at du kan bli beskytta, oppretter passord og gjennomfører det vi kaller phishing-tester. Til forskjell fra å spørre folk hva de vil gjøre i situasjoner, så er det atferden som er avgjørende. Så derfor bør vi testes. Vi bør utsettes sånn at det er litt brent barn skyr ilden. Vi lærer litt av det har gått galt.

Flere deltakere i undersøkelsen peker selv på at banker og tjenesteleverandører bør ta et større ansvar for å gjøre det enklere å få hjelp og stanse svindelforsøk.

Halbach er enig og mener at forebygging må være et felles ansvar.

– Bankene og samfunnet taper store summer hvert år på svindel, så både de og myndighetene bør være interessert i å jobbe sammen mot truslene. Og ikke minst må folk selv ta ansvar for sin digitale kompetanse. Vi bør trappe opp opplæringen av eldre.

– Nettsteder som svindel.no og [pensjonistforbundet.no](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-digitale-hverdag) går i riktig retning, men potensialet er langt større.

## Råd til eldre: Øv på å ta kontakt

Tjøstheim mener det er viktig å være forberedt og å vite hvor man kan få hjelp.

Mange blir usikre når de havner i pressede situasjoner, og det å ha prøvd ut kontaktveier på forhånd kan gjøre det lettere å handle raskt når svindel skjer. Han anbefaler eldre å øve på å ta kontakt med sentrale tjenesteleverandører før de havner i en vanskelig situasjon.

– Kontakt banken, kortselskapet eller din telekomoperatør. Prøv å se om du kommer gjennom for å snakke med en person og lagre nummeret hvis du får til det, sånn at du vet at du kan bruke det når det skjer. Øv på det nå.

## Forskning og samarbeid

Pensjonistforbundet jobber aktivt for å styrke digital kompetanse blant eldre og samarbeider tett med forskningsmiljøer som Norsk Regnesentral.

– Vi må ta dette på alvor og driver derfor utstrakt virksomhet for at hver enkelt kan benytte velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy. Derfor er vi også opptatt av å legge til rette for å utvikle ny kunnskap som kan motvirke digitalt utenforskap. Da er samarbeid med Norsk Regnesentral og andre kunnskaps- og forskningsmiljøer viktig, avslutter Davidsen.

Tekst artikkel om digital svindel rapport 2

Norsk Regnesentral og Pensjonistforbundets rapport fra prosjektet "Hvordan påvirker digital svindel og lav digital kompetanse eldres mentale helse?".


Eldre og digital svindel

Ved å mestre digitale verktøy, slipper du å gå glipp av viktig informasjon, og bli unødvendig isolert.

En av fire eldre har opplevd digital svindel

Torsdag ble den ferske undersøkelsen fra Eldrepanelet lansert. Resultatene bygger på svar fra 3844 medlemmer fra hele landet.

Hovedtemaet for denne første undersøkelsen var "generasjonskontrakten".

Men hva er egentlig generasjonskontrakten? Det er at eldre og yngre hjelper og støtter hverandre, og at godene i samfunnet fordeles rettferdig mellom generasjonene, svarte over halvparten av de spurte i undersøkelsen.

– Velferdssamfunnet står og faller på at vi stiller opp for hverandre – uavhengig av alder, sier sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet, Berly Lund Grønning. Hun har ledet arbeidet med panelet, og la frem de første resultatene i Hamar kulturhus .

## Eldre blir usynlige

Et viktig spørsmål i undersøkelsen var om eldre føler at samholdet mellom generasjonene er i ferd med å svekkes. Dette er noen av svarene:

*   80 prosent synes at yngre ikke alltid forstår eldre menneskers livssituasjon.
*   74 prosent er helt eller delvis enige i at samfunnet tar mer hensyn til de som er under 30 år, enn de som er over 70. 
*   68 prosent er helt eller delvis enige i utsagnet «Yngre har sjeldent tid til å bry seg om eldre».

Samtidig er syv av ti helt eller delvis enige i at yngre som regel viser respekt og omtanke for eldre. 

Det kom også inn svært mange forslag og innspill til Eldrepanelet. Mange skrev at eldre må synliggjøres mer som ressurs, ved at de bidrar mye i samfunnet, både økonomisk og med frivillig arbeid.

– Eldre i Norge er mer usynlige enn i mange andre land, vi går ikke ut på steder og deltar hvor yngre ferdes. Eldre omgås eldre, påpeker en av deltakerne.

– Vi blir usynlige når vi blir pensjonister og ikke lenger er yrkesaktive, sier en annen.

## Økt bekymring hos de unge

I forbindelse med at undersøkelsen ble lagt rem, ble det også arrangert en samtale og debatt om generasjonskontrakten. Tidligere AUF-leder Ina Libak og Ap-politiker Sigbjørn Johnsen har skrevet boken "Den langsomme tryggheten", og samtalte om dette.

Fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan var også invitert, og snakket fra de unges perspektiv, med vekt på alle utfordringene unge møter i dag.

Forsker Tale Hellevik fra NOVA presenterte funn om lavere lykkefølelse og økt bekymring hos dagens unge. De unges framtidsuro er særlig knyttet til frykt for negative hendelser, yrkeskarriere og egen økonomiske situasjon.

## Vil ta temperaturen

– Vi ønsker å ta temperaturen på tilliten mellom generasjonene, sa Lund Grønning.

Økende individualisme, økonomiske forskjeller og press på velferdsordningene gjør det spesielt viktig å diskutere hva dette gjør med samholdet på tvers av generasjoner.

I undersøkelsen svarte nesten seks av ti at alle voksne har et ansvar for å bidra til at fremtidige generasjoner får en god fremtid.

Totalt kom det inn over 2600 forslag, kommentarer, ideer og svar på hvordan fellesskapet mellom generasjonene kan styrkes. Blant forslagene var:

*   Arbeidsplasser må satse like mye på eldre arbeidstakere som yngre.
*   Få fjernet ordet «eldrebølgen».
*   Bedre tilrettelegging i samfunnet for boliger tilpasset flere generasjoner. 
*   Boområder der eldre, studenter, single og familier bor vegg i vegg, for å danne nettverk uavhengig av alder.

[Du kan se opptak av arrangementet her.](https://vimeo.com/manage/videos/1128983366)

Presentasjon Eldrepanelet 231025.pptx

Se presentasjonen

Eldre vil bidra, men føler seg usynlige

– Dette håper vi støttepartiene er enige i, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har lenge bedt om en øremerket pott til eldrepolitiske tiltak. I statsbudsjettet for 2025 fikk vi gjennomslag for 20 millioner kroner. Nå foreslår regjeringen at potten tredobles.   

– Dette er en viktig anerkjennelse av hvilken ressurs eldre utgjør. Vi gjør en stor og viktig innsats, både som pårørende og i den organiserte frivilligheten. Undersøkelser viser at eldre ønsker å bidra mer, om det legges til rette for det, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet ser fram til å kunne styrke det viktige arbeidet med å skape gode møteplasser og aktiviteter for eldre.

– Pensjonistforbundet har over 700 lokallag som hver uke mobiliserer til turer, foredrag, kurs, kulturtilbud og sosialt fellesskap. Vi bidrar også med teknologiambassadører, klassevenner i skolen og mentorer for lærlinger, sier Davidsen.

## Tilskudd til flere aldersvennlige boliger

Pensjonistforbundet har etterlyst at Husbanken får midler til målrettede tiltak for å øke antall aldersvennlige boliger. Nå foreslår regjeringen et tilskudd som dekker 25 prosent av kostnadene for å gjøre egen bolig mer aldersvennlig. Maksimalt tilskudd utgjør kr 75 000 per bolig.

– Endelig ser vi at Bo trygt hjemme-reformen går fra ord til handling. Dette tiltaket er viktig for de som trenger å tilpasse egen bolig. Nå er det viktig at tilskuddet gjøres godt kjent, slik at flere boliger kan bli aldersvennlige. Tiltaket må kombineres med andre offentlige grep for å øke antallet aldersvennlig boliger. Det er derfor viktig at Husbanken får flere virkemidler til å tilpasse og utvikle enda flere lån- og tilskuddsordninger for dette formålet. Det må både bygges nye boliger og tilpasses flere eksisterende boliger, sier Davidsen.

## Store forventninger til støttepartiene

Regjeringen er avhengig av støtte fra både SP, SV, MDG og Rødt for å få flertall for sitt budsjettforslag. Pensjonistforbundet er i kontakt med partiene på Stortinget og tror derfor på flere gjennomslag i statsbudsjettet for 2026.

– Både sykehusene og kommunene må styrkes for å kunne gi bedre tjenester. Tannlegetjenester er fortsatt for dyre for mange, bostøtten må tilpasses faktiske boutgifter og digitalt utenforskap reduseres. Og fortsatt tjener minstepensjonistene langt under EUs fattigdomsgrense. Vi må ha en mer rettferdig fordeling, sier Davidsen.

To viktige seire i statsbudsjettet 

– Hva har du lyst til å få i gang? Hva vil du at dagene og livet skal være fylt av? Er det noe du kan gjøre mer av enn da du var yrkesaktiv? Jeg tror det er lurt å tenke gjennom en del _før_ du bli pensjonist. For å sikre at pensjonisttilværelsen ikke blir en nedtur, men en opptur.

Den tidligere fagforeningslederen Jan Davidsen har de siste ti årene vært leder for Pensjonistforbundet. Han brenner for å gi pensjonister bedre rammevilkår og en bedre hverdag.

– Som tillitsvalgt jobbet jeg med pensjon i en årrekke, så da jeg ble spurt om å bidra i forbundet takket jeg ja. Det føltes naturlig. En av de viktige sakene vi arbeider med er hvordan vi skal møte det faktum at stadig flere lever stadig lenger.

«Overgangen til pensjonisttilværelsen er stor på flere områder. Den kanskje største overgangen handler om økonomi. Fra full lønn til pensjon. Og så har mange opplevd at arbeidsplassen var stedet hvor de opplevde å bli verdsatt, og hadde betydning – og plutselig sitter de som pensjonister og lurer på hva som skjedde.»

I 40 år har han pendlet fra Bergen til Oslo i embets medfør. Og selv om han har fortsatt å jobbe med mange av de samme sakene etter han har blitt pensjonist, er han tydelig på at det er en stor overgang for mange.

## En million pensjonister

Dagens pensjonister er friskere enn generasjonene før dem, og har ofte flere muligheter og ressurser til å realisere ønsker og drømmer. Men utviklingen med at flere lever lenger fører også med seg noen utfordringer.

– De fleste har grei økonomi, grei helse og har det greit sosialt. Men så ser vi en stadig økende andel som også sliter med økonomi, helse og livsstilssykdommer – for eksempel demens – fordi vi også lever lenger, sier forbundslederen.

Nettopp derfor er Davidsen og Pensjonistforbundet også opptatt av å bidra med helsefremming.

– Det er en utfordring vi jobber mye med. Vi ser hvor viktig det er å kunne ta vare på helsen sin. Og så ser vi at mange skulle hatt hjelp, men ikke får det – og det er det viktig å sloss for. Og så er det også viktig å jobbe for at man ikke skal behøve å få hjelp før det er nødvendig.

Med over en million pensjonister i Norge, et tall som øker, er forbundslederen opptatt av at også politikken må utvikle seg.

– Vi må huske på at konsekvensen av å leve lenger også innebærer et behov for ny politikk, både nasjonalt og lokalt, sier han.

## – Sitter og glor i veggen

Sammen med alkovettorganisasjonen Av-og-til har Pensjonistforbundet tatt grep for å vise utfordringer knyttet til alkoholbruk i godt voksen alder.

Davidsen er bekymret over statistikk som viser at det er de eldre aldersgruppene som drikker oftest her til lands.

– Det er høye tall, og iblant lurer jeg på om det kan ha sammenheng med at alkohol i noen grad blir brukt som et bøtemiddel for hverdagen. Jeg tror det er en av de tingene det er viktig å tenke gjennom i overgangen til pensjonisttilværelsen, når en del av rammene rundt også endrer seg.

– Jeg er veldig takknemlig for å kunne tilbringe tid med barnebarn og oldebarn, og ha god nok helse til å kunne reise på hytta, sier Jan Davidsen. Foto: Eivind Senneseth

jandavidsen01

Pensjonistforbundet ønsker å være med å bidra til en reduksjon i det totale forbruket.

– Fordi det handler om livskvalitet til den enkelte på flere måter, sier Davidsen og legger til:

– Etter hvert som vi bli eldre opplever vi alle i ulik grad det sansetapet, noen ser og hører dårligere, får mindre førlighet. Alkohol på toppen av det er ikke en god kombinasjon, og bieffektene av en del alkohol kan være at man mister litt kontrollen over seg selv og annet. Så kan også høy alkoholbruk bidra til å gjøre det vanskeligere å få ut av pensjonisttilværelsen det man ønsker, og hvis du vil være helt sikker på at du ikke sitter og glor i veggen, kan det være riktig å bruke mindre alkohol.

Alkovett

## En enorm ressurs

I det offentlige ordskiftet brukes gjerne eldrebølgen for å beskrive utfordringer i samfunnet som følge av en aldrende befolkning. Davidsen ser imidlertid annerledes på det.

– Det snakkes om en bølge, og det er jo en enorm kraft. I dag jobber pensjonister i frivillig sektor til en verdi av 40 milliarder kroner. De bidrar i enormt mange viktige funksjoner i samfunnet, og den jobben de gjør, og den kraften, den vil bli viktigere og viktigere i årene framover. Han tror løsningen på en del av ressursutfordringene i framtiden vil innebære innsatsen nettopp fra pensjonistene.

– Noen skal jo være pensjonister nær like lenge som de har vært yrkesaktive. Da sier det seg selv at vi sitter på mye ressurser, sier han.

Tekst alkovett

– En stor overgang i livet

Eldreboligalliansen er et samarbeidsforum etablert av Husbanken på oppdrag fra regjeringen. Formålet er å samle aktører på tvers av sektorer – kommuner (bl.a. KS), organisasjoner, aktører i boligfeltet og Husbanken – for å finne løsninger som kan gi flere aldersvennlige boliger. Statsråd Jan Christian Vestre deltok på møtet. 

 Vestre presenterte løftet fra valgkampen om et nytt [Eldreboligtilskudd](https://www.vg.no/nyheter/i/5E2MzO/valgloeftet-fra-ap-eldre-kan-faa-75-000-kroner-for-aa-tilpasse-egen-bolig). Ordningen skal gi en maksimal støtte på 75 000 kroner, på inntil 25 prosent av kostnaden ved tilpasning av bolig. Rammene for tilskuddet ikke vil bli avklart før statsbudsjettet er behandlet, så vi vet fortsatt ikke noe om kriteriene og omfanget. 

Et viktig formål med møtet var å samle innspill fra aktørene som jobber tettest på feltet. Innspillene skal bidra til å gjøre virkemiddelapparatet mer treffsikkert, og sikre at regjeringens tiltak møter de reelle behovene i befolkningen og kommunene. 

## Innspill fra Pensjonistforbundet 

Pensjonistforbundet sendte skriftlig innspill til Husbanken i september. Vi understreket at Bo trygt hjemme-reformen må følges av styrkede finansierte virkemidler, særlig gjennom Husbanken. Dagens ordninger er små, fragmenterte, tungt behovsprøvde og lånebaserte – og det mangler egne ordninger for eldre. 

Vi mener at staten må ta sin del av kostnader og risiko for å få fart på utviklingen. Flere aldersvennlige boliger vil både øke livskvaliteten, frigjøre omsorgsressurser og begrense kommunale utgifter. 

*   Det trengs et eget Eldreboligprogram med egne mål, flerårige budsjettrammer og ordninger tilpasset eldre 
*   Vi trenger styrket tilskudd blant annet til boligtilpasning, sykehjem, trygghetsboliger og heis 
*   Det må bli en reell opptrapping av bostøtten for eldre, og 
*   Det må settes krav til kommunal planforankring og tomtepolitikk som prioriterer aldersvennlige prosjekter 

Våre innspill til Eldreboligalliansen, 2025

Pensjonistforbundets innspill til Eldreboligalliansen

Krever krafttak for aldersvennlige boliger

Dette er ett av områdene Pensjonistforbundet belyser gjennom våre innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding, en årlig rapport fra Advokatforeningen til Stortinget.

– Det er uforståelig og uakseptabelt at du mister rettigheter når du får størst behov for dem. Rettigheter må følge personen, uavhengig av bosted, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

## Urettferdig forskjellsbehandling

Forskjellene skyldes ulike regelverk og finansieringsordninger – ett for hjemmeboende og ett for de som bor på sykehjem. Dette skaper urettferdig forskjellsbehandling, gjør systemet tungvint og svekker rettssikkerheten for de som trenger mest hjelp.

Forskjellene handler i stor grad om hvem som har økonomisk og juridisk ansvar, og hvordan tjenestene er organisert. Her er noen eksempler:

*   **Legemidler:** Hjemmeboende får medisiner på blå resept, mens sykehjemsbeboere er prisgitt kommunens økonomi.
*   **Hjelpemidler:** Krykker, rullator og rullestol dekkes av hjelpemiddelsentralen for hjemmeboende, men av kommunen for sykehjemsbeboere – noe som ofte gir dårligere tilgang.
*   **Vedtak:** Hjemmeboende får detaljerte vedtak som kan påklages. På sykehjem får man kun vedtak om plass, uten spesifisering av tjenester.
*   **Fastlege og behandling:** Ved innflytting mister man i praksis fastlegen og er avhengig av sykehjemslege. Fysioterapi og andre faglige tilbud er ofte fraværende.
*   **Aktivitetstilbud:** Mange dagaktiviteter faller bort når man flytter på sykehjem, selv om behovet ikke blir mindre.

– Konsekvensene er at mange opplever flyttingen som et rettighetstap. To personer med like behov kan behandles helt ulikt, kun basert på hvor de bor. Dette er verken rettferdig eller bærekraftig, sier Jan Davidsen.

## Et uavklart system siden 1980-tallet

Fram til slutten av 1980-tallet var sykehjemmene eid og drevet av fylkeskommunen, på linje med sykehusene. Da ansvaret ble flyttet til kommunene, ble ikke rettigheter og finansieringsordninger harmonisert.

– Denne unnlatelsessynden sliter vi med fremdeles. Resultatet er to ulike systemer og regelverk i én og samme tjeneste. Det skaper rot, ineffektivitet og uforutsigbarhet, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever at rettighetene harmoniseres og at sykehjemsbeboere får samme rettigheter som hjemmeboende.

## Flere områder der rettighetene svikter

Pensjonistforbundets innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding peker også på:

*   **Digitalt utenforskap** – mange eldre får ikke tilgang til tjenester fordi de er helt eller delvis utestengt fra digitale løsninger.
*   **Vold i nære relasjoner** – eldre som opplever vold eller overgrep blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet.
*   **Saksbehandlingstid** – lange ventetider for vedtak om helsehjelp svekker rettssikkerheten.
*   **Eldre i fengsel** – soningsforholdene er ofte dårlig tilpasset eldre innsatte.

– Eldre skal ha de samme rettighetene som alle andre. Vi vil fortsette å presse på for at bruddene på eldres rettigheter tas på alvor, sier Davidsen.

Sivilsamfunnets_rettsstatsmelding_2025_LR_enkeltside.pdf

Eldre mister rettigheter: Uforståelig og uakseptabelt

– Vi frykter at utfasingen av 2G-nettet kan få store konsekvenser for mange som er avhengig av en trygghetsalarm. Det er foreløpig ikke klart nok om alle berørte blir trygt ivaretatt, sier Davidsen.

Han påpeker at trygghetsalarmer er en livsviktig tjeneste for rundt 126 000 mennesker i Norge. De fleste av disse er eldre. For mange over 80 år er alarmen den viktigste livlinen når de får akutte behov. 

– Trygghetsalarmer er beredskap i praksis. Vi trenger en garanti for at alle enheter som bruker 2G, blir erstattet i tide, og uten at brukerne selv må bære hele byrden, sier han.  

## Kartlegging og informasjon

Myndighetene har informert om at de nå starter en trinnvis utfasing av 2G. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sier at utfasing kan skje «på trygg og forutsigbar måte, uten å sette liv og helse i fare». Enkelte kommuner, blant andre Oslo, skal allerede ha konkrete planer om utskiftning innen 2027. 

Likevel: det finnes fremdeles mange eldre med trygghetsalarmer basert på 2G, som ikke vet hva som skjer når 2G slukkes. Det skaper stor usikkerhet hos mange.

**Vi krever:** 

*   at det raskt klarlegges hvor mange trygghetsalarmer som bruker 2G 
*   at det settes av midler for å bytte disse ut uten at den enkelte bruker belastes 
*   at ansvarlige kommuner og leverandører sørger for en trygg overgang til nytt nettverk  
*   at alle berørte får god informasjon 

[Telia om utfasing av 2G](https://www.telia.no/nett/2g-utfasing/omrader/)

[Telenor om utfasing av 2G](https://www.telenor.no/bedrift/iot/2g-fases-ut/?srsltid=AfmBOort1pATGNYFeddmYep9tyRKj5xCPN_ISF4F7Q2bDsbij4AKlaKZ)

Krever garanti for at trygghetsalarmer virker uten 2G

Pensjonistforbundet skal møte regjeringen fire ganger for å snakke om statsbudsjettet 2027. Overleveringen ble gjort på det første av disse, og vil bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Rapporten samler statistikk fra flere kilder og belyser utviklingen i pensjonisters økonomi, kjøpekraft, skatt, bolig og tilgang til sykehjemsplasser.

Pensjonisters levekår 2025.pdf

Rapport: Pensjonisters levekår 2025

## Økt kjøpekraft siste tre år

Rapporten viser at pensjon fra folketrygden i 2025 får en forventet bedring av kjøpekraften på 0,6 prosent. De siste tre årene har pensjonene fått økt kjøpekraft med 1,1 prosent i snitt per år.

Over en 10-årsperiode, har imidlertid pensjonister fått redusert kjøpekraft, og hatt en klart svakere inntektsutvikling enn yrkesaktive. 

## Fripoliser betydelig svekket

Pensjonistenes inntekter utvikler seg ulikt avhengig av pensjonstype, og hvordan disse reguleres eller oppjusteres. Mens alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon reguleres likt, er inntektsutviklingen i privat sektor mer uforutsigbar, ettersom tjenestepensjonene i større grad avhenger av avkastning.

Fripoliser har opplevd en betydelig svekkelse i kjøpekraft de siste årene.

I tillegg har etterlatte som mottar gjenlevendetillegg fått en svakere utvikling, fordi tillegget fra 2024 ikke lenger oppreguleres. 

## Minstepensjon under fattigdomsgrensen

Enslige minstepensjonister fikk et ekstra løft på 6 000 kroner fra mai 2025, men minstepensjonen ligger fortsatt rundt 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Andelen aleneboende minstepensjonister under fattigdomsgrensen har gått litt ned de siste årene, men gruppen er fortsatt svært utsatt, og rundt 7 av 10 har en inntekt under fattigdomsgrensen.  

Kjønnsforskjellene i pensjon består. Kvinner mottar i snitt nesten 4 000 kroner mindre i måneden i alderspensjon fra folketrygden enn menn, og langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister. 

## Andelen med gjeld øker

Rapporten peker også på at andelen pensjonister med gjeld har økt gradvis over mange år. Hele 66 prosent av personer over 67 år hadde gjeld i 2023, med et gjennomsnitt på om lag 600 000 kroner.

Gjelden er ujevnt fordelt, slik at mange har relativt lav gjeld, mens andre har flere millioner kroner. Dette gjør at enkelte pensjonister er sårbare for høye renter. 

## Ikke nok sykehjemsplasser

Når det gjelder omsorgstilbudet, har andelen eldre over 80 år med institusjonsplass gått ned, samtidig som antallet personer i denne aldersgruppen øker kraftig. Fra 2024 til 2025 økte antall personer over 80 år med 14 000, mens antall sykehjemsplasser kun økte med 90.

1 av 10 personer over 80 år hadde opphold på helseinstitusjon i 2024. 

## Vil fortsette dialogen

Pensjonistforbundet vil bruke funnene i rapporten til å fortsette dialogen med myndighetene om hvordan pensjonistenes levekår kan styrkes. Rapporten viser at selv om utviklingen på enkelte områder er positiv, er det samtidig utfordringer knyttet til fattigdom, ulikhet, gjeldsbelastning og tilgang på nødvendige omsorgstjenester. 

[Les mer om vårt arbeid for pensjonister og uføres levekår.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/eldre-og-ufores-levekar)

Sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet presenterte resultatene i rapporten. 

Sindre Farstad

Ny rapport om pensjonisters levekår 

Ved forrige stortingsvalg stemte hele 85 prosent av de stemmeberettigede mellom 67 og 79 år. Pensjonister opp til 80 år er dermed de som bruker stemmeretten sin aller mest i Norge.

Dette tallet er Pensjonistens redaktør Ingunn Solli godt fornøyd med, og hun håper det blir minst like høyt denne gangen.

## Les svarene

I Pensjonisten nr. 5/25 kan du lese intervjuene der partitoppene svarer på viktige spørsmål som angår eldre.

Alle medlemmer i Pensjonistforbundet får bladet tilsendt hjem. Her kan du også lese intervjuene digitalt.

Alle partier som i dag er representert på Stortinget, ble spurt. Vi fikk dessverre ikke noe svar fra Venstre, som derfor ikke er med.

*   [Ap: Jens Stoltenberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/med-far-som-forbilde)
*   [FrP: Sylvi Listhaug](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-alderismen-til-livs)
*   [Høyre: Erna Solberg](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-satse-p%C3%A5-eldreressursen)
*   [KrF: Dag-Inge Ulstein](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/livshjelp-fremfor-d%C3%B8dshjelp)
*   [MDG: Arild Hermstad](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/et-mer-mangfoldig-samfunn)
*   [Rødt: Marie Sneve Martinussen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mot-fattigdom-og-ulikhet)
*   [Sp: Trygve Slagsvold Vedum](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/hyller-eldreb%C3%B8lgen)
*   [SV: Kirsti Bergstø](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/mennesket-i-sentrum)

Les politikernes svar om eldre

## Når og hvor kan du stemme?
*   **Forhåndsstemming:** 11. august–5. september. **Du kan forhåndsstemme i** hvilken som helst kommune**.** 
*   **Valgdagen:** Mandag 8. september (mange kommuner har også åpent søndag 7. september). 
*   **Stemme fra eget hjem:** Ved sykdom eller uførhet kan du søke om å stemme hjemme. Fristen for å melde ifra om det er **torsdag 4. september** kl. 12.00**.** Ta kontakt med kommunen – muntlig henvendelse holder. 
*   **Finn ditt valglokale, åpningstider og annen info på** [**valg.no**](https://www.valg.no/). 

## Husk legitimasjon
*   **Husk legitimasjon:** Du trenger bare [gyldig legitimasjon](https://www.valg.no/for-velgere/stortingsvalget-2025/legitimasjon/ ) for å kunne stemme.   
*   **Valgkort er nå erstattet av informasjonsbrev.** Du får nå informasjon om valget digitalt – eller på papir hvis du har reservert deg. 

## Trenger du hjelp?
*   **Trenger du hjelp?** Si fra i valglokalet – du kan få hjelp av en valgmedarbeider, eller du kan ta med en hjelper du selv velger. 
*   **For blinde og svaksynte:** Det finnes stemmesedler med punktskrift. 

Tekst stortingsvalg

Din stemme teller!

Bruk stemmen din! 

– Vår deltagelse her i Arendal viser at Pensjonistforbundet følger med, løfter frem viktige saker, og med det gjør en viktig jobb for de eldre, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han deltok på en rekke debatter arrangert av forbundet selv og samarbeidspartnere:

*   **Posten på dørterskelen til en ny tid.** Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen
*   **Organiserer vi bort velferdsstaten?** Arrangert av Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen 
*   **Den viktige beredskapen: Har vi glemt de eldre**? Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **En rik stat, men fattige kommuner og forsømte innbyggere?** Arrangert av Pensjonistforbundet. Du kan se opptak av arrangementet lenger ned.
*   **Hvem tar regningen? En debatt om generasjonskontrakten.** Arrangert av Sparebankforeningen
*   **Mat og beredskap**. Arrangert av Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Mesterbrevnemnda
*   **Skal vi eie eller leie bolig i alderdommen?** Arrangert av Senteret for et aldersvennlig Norge 
*   **Bare en app til....** Arrangert av AIDN AS

I tillegg deltok sentralstyremedlem Berly Lund Grønning på to debatter:

*   **Ny rapport: Eldre og seksuell helse - myteknusing og jakten på fakta.** Arrangører her var Sex og politikk, og Pensjonistforbundet, og du kan se opptak av arrangementet lenger ned på siden.
*   **Trenger vi Trivago for eldreomsorgen?** Arrangert av NHO Geneo og Pårørendealliansen

Bjørn Egeli, 2. nestleder i Pensjonistforbundet deltok i debatten "**Når tillit møter kynisk svindel"**, som du kan se i opptak under**.**

Stor aktivitet under Arendalsuka

## Mandag 11.8 kl. 11-12

**Ny rapport: Eldre og seksuell helse - myteknusing og jakten på fakta**

*   Sted: Arendal bibliotek 
*   Arrangører: Sex og politikk, og Pensjonistforbundet
*   Berly Lund Grønning deltar fra Pensjonistforbundet
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296376)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsok/details/13441) 

## Mandag 11.8 kl. 12-12.45

**Posten på dørterskelen til en ny tid** 

*   Sted: Bankgården 
*   Arrangører: Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/19314) 

## Mandag 11.8 kl. 13-13.40

**Organiserer vi bort velferdsstaten?** 

*   Sted: Bankgården LO 
*   Arrangører: Pensjonistforbundet og Lokalsamfunnsforeningen 
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/51363)

## Mandag 11.8 kl. 13.45-14.45

**Trenger vi Trivago for eldreomsorgen?** 

*   Sted: Mør biffhus 
*   Arrangører: NHO Geneo og Pårørendealliansen
*   Berly Lund Grønning deltar fra Pensjonistforbundet   
*   [Les mer i programmet](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.arendalsuka.no%2Fprogramsoek%2Fdetails%2F20422&data=05%7C02%7C%7Cbb6d7f8b311d48fc864908dda2a7bcaa%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C638845563517756208%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=ZvCIKeetEd3xjg4txiRB9FoA279bJb0G2hHzB8dCRos%3D&reserved=0) 

## Mandag 11.8 kl. 14.15-15.15

**Den viktige beredskapen: Har vi glemt de eldre**? 

*   Sted: Thon hotel 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5299585)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/12413) 

## Mandag 11.8 kl 16.30-17.30

**En rik stat, men fattige kommuner og forsømte innbyggere** 

*   Sted: Frivillighetssentralen 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   Deltakere: Forbundsleder Jan Davidsen, rådgiver i Pensjonistforbundet Lars Nestaas og Bjarne Jensen, professor emeritus i offentlig økonomi 
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296415)
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/24290)

## Tirsdag 12.8 kl. 9.30-10.15

**Hvem tar regningen? En debatt om generasjonskontrakten.** 

*   Sted: Takterrassen i Agder Sparebank 
*   Arrangør: Sparebankforeningen
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar 
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/36083)

## Tirsdag 12.8 kl. 13

**Mat og beredskap** 

*   Sted: Mesternes hus, Festsal i Bendiksklev 60 
*   Arrangører: Fagforbundet, Pensjonistforbundet og Mesterbrevnemnda
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/33653) 

## Tirsdag 12.8. kl. 16.30-17.40

**Når tillit møter kynisk svindel** 

*   Sted: Arendal bibliotek 
*   Arrangør: Pensjonistforbundet 
*   Deltagere: Kommunikasjonssjef Bjørg-Karin Buttedahl (ordstyrer), 2. nestleder Bjørn Egeli Pensjonistforbundet, Pål K. Lønseth - sjef, Økokrim, Birgitte Engebretsen - administrerende direktør, Telenor Norge, Ingvar Tjøstheim - seniorforsker, Norsk Regnesentral, Yngve Thommesen - konsulent, Øyvind Westby Brekke - administrerende direktør i Stø (tidligere BankId/ BankAxept)
*   [Arrangementet blir strømmet](https://vimeo.com/event/5296412) 
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/12425) 

## Onsdag 13.8 kl. 12.15-13

**Skal vi eie eller leie bolig i alderdommen?** 

*   Sted: Impact Hub, Det grønne rommet
*   Arrangør: Senteret for et aldersvennlig Norge 
*   Deltager fra Pensjonistforbundet: Forbundsleder Jan Davidsen
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/33302) 

## Onsdag 13.8 kl. 13.30-14.15

**Bare en app til....** 

*   Sted: Tollbodgaten 1 
*   Arrangør: AIDN AS
*   Forbundsleder Jan Davidsen deltar
*   [Les mer i programmet](https://www.arendalsuka.no/programsoek/details/17180)

Program Arendal 2025

Møt oss på Arendalsuka 2025

En fremtidsfullmakt er et dokument som forteller hva du ønsker skal skje med deg og din økonomi hvis du får en endret hverdag gjennom ulykke, slag eller demenssykdom.

Fremtidsfullmakter er regulert i [vergemålsloven](https://lovdata.no/lov/2010-03-26-9/%C2%A778) og gir deg større selvbestemmelsesrett om _hvem_ som skal ivareta dine interesser og _hvordan_ dette skal skje, dersom du ikke lenger skulle være i stand til det. Dersom du ikke har en fremtidsfullmakt, vil statsforvalteren oppnevne en verge til deg.

Fremtidsfullmakt

Les om Legal 24

Våre medlemmer får juridisk rådgivning til fast, lav pris hos Legal24. Fastpriser på blant annet fremtidsfullmakt og testament. 

Tone Stidahl

Skatteforslag kan ramme tidligpensjonister

Fripolisekunder taper kjøpekraft

Skal forske på forhåndssamtaler

Besøksadresse

Postadresse