Pensjonistforbundet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er på høring i Stortinget. Samarbeidspartiene Senterpartiet, SV, Rødt og MDG vil ønske å sette sitt preg på budsjettet før det endelige resultatet er klart. Samtidig gjennomføres det høringer i de ulike komiteene i Stortinget, hvor Pensjonistforbundet og andre organisasjoner kommer med innspill. Det betyr at det fortsatt er mulig å få gjennomslag for viktige endringer.  

## **Krever mer til eldreomsorg og pensjon** 

Vi løftet frem tre viktige saker vi ønsker prioritert i neste års statsbudsjett: 

*   **Flere sykehjemsplasser og bedre eldreomsorg.** Vi blir flere eldre, mens antallet sykehjemsplasser står omtrent stille. Riksrevisoren har advart om alvorlige konsekvenser av manglende planlegging i kommunene. Vi krever en betydelig satsing på flere sykehjemsplasser og andre heldøgns omsorgsplasser. Kommunene må samtidig få bedre økonomi til å bemanne og drifte plassene. 
*   **Økt minstepensjon.** Minstepensjonen bør økes med 10 000 kroner fra 1. mai 2027, i tillegg til den ordinære reguleringen. Minstepensjonen for enslige ligger i dag om lag 38 500 kroner under fattigdomsgrensen. Vårt mål er at ingen skal måtte leve av en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen. 
*   **Avvikling av samordningsfellen.** Regjeringen har utredet en løsning på samordningsfellen, men foreslår ikke å innføre dette. Pensjonistforbundet krever at samordningsfellen avvikles. Vi ber budsjettpartnerne prioritere saken i forhandlingene, slik at det blir slutt på at offentlig ansatte får lavere tjenestepensjon fordi de har stått lenge i arbeid. 

## **Flere høringer** 

Pensjonistforbundet skal også delta i høringer i arbeids- og sosialkomiteen, helse- og omsorgskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og samferdselskomiteen. Vi vil benytte disse anledningene til å løfte frem våre prioriteringer, og jobbe for at det endelige budsjettet blir bedre for pensjonistene.

Krever økt minstepensjon og bedre eldreomsorg

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å kutte Postens bevilgning med nesten en halv milliard kroner. Innsparingen skal skje ved at postombæring til egen postkasse kuttes fra annenhver hverdag til kun en dag i uka. Inntil 2000 ansatte kan bli overtallige.

\- Vi føler oss lurt. Så sent som i mars i år trakk regjeringen dette forslaget og sa at Posten kunne spare penger på bedre måter. Stortinget må stoppe dette kuttforslaget, sier Erna Ansnes, leder av Pensjonistforbundet.  

## Rammer de eldre

Nesten en million pensjonister bor i eget hjem, en av tre bor alene, noen har redusert helse og mobilitet, og eldre bor i større grad i distriktskommuner med store avstander. Eldre mottar oftere informasjon på papir, de abonnerer i større grad på papiraviser og mange behersker ikke digitale løsninger.

\- Regelmessig distribusjon av papiraviser, brev og annen analog informasjon er svært viktig for mange eldre. Reduksjon av tjenestetilbudet vil derfor hardest ramme dem som trenger det mest, sier Ansnes.

## **Bør heller vurdere nye oppgaver**

Pensjonistforbundet har i flere år kjempet for at Postens tjenestetilbud opprettholdes, men også at etaten kan utføre andre oppgaver som øker beredskapen og gjør at flere eldre kan bo trygt i eget hjem.

\- Nå er ikke tiden for å kutte i Posten, men heller se om etaten også kan utføre andre oppgaver enn å levere post. Dørterskeltjenesten viser at dette er mulig, sier Ansnes.

Dørterskeltjenesten er et samarbeidsprosjekt mellom KS, Posten, Fagforbundet og ni kommuner. En gang i uka ringer postbudene på hos alle over 75 år for å levere posten, dele ut offentlig informasjon og ta med post og pakker tilbake.

Evalueringen av prosjektet viser betydelige gevinster både for kommunene og innbyggerne. Det treffer eldres behov, krever få ressurser, bygger videre på oppgaver Posten utfører, og medfører økt deltakelse i aktiviteter og arrangementer i kommunene.

Nei til kutt i Posten!

Eldres privatøkonomi forblir uforandret. Mange kommuner har ikke råd til å yte gode helse- og omsorgstjenester. Og satsingen på et mer aldersvennlig samfunn fremstår fortsatt mer som ord enn økonomiske tiltak.

## Mer til de som har mest fra før

– Vi er skuffet over forslagets sosiale profil. Minstepensjonister uten formue får faktisk mindre å rutte med neste år om dette forslaget vedtas, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

Regjeringen gir små skattelettelser til alle og ikke noe til de som har minst fra før. Den foreslår en liten endring i formueskattens bunnfradrag og en liten justering av personfradraget. Men det er ingen endringer i størrelsen på minstepensjon og lave pensjoner, bostøtten svekkes, egenandelstaket økes og strømmen blir dyrere. Mange eldre kommer derfor dårligere ut enn før. 

## Frie inntekter må økes langt mer

Riksrevisjonen viste nylig at kommunene ikke er forberedt på økningen i antall eldre. Kommunene har ikke planer for å øke kapasitet, bemanning og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringens budsjettforslag endrer dessverre ikke på dette. Den statlige finansieringen er ikke tilpasset de omfattende oppgavene kommunene er pålagt å løse. Fratrukket påløpte kostnader utgjør det økte handlingsrommet for kommunene og fylkeskommunene kun 500 millioner kroner.

– Svak kommuneøkonomi går utover de lovpålagte tjenestene, og forebyggende og rehabiliterende tiltak kan ikke prioriteres. Vi vet at mange kommuner ikke er i stand til å gi eldre tjenestene de har behov for. Derfor forventer vi at Stortinget sørger for en betydelig styrking av kommuneøkonomien i behandlingen av statsbudsjettet, sier Ansnes.

Husbankens investeringstilskudd til oppussing og bygging av heldøgns omsorgsplasser og sykehjem blir ikke fullt utnyttet, fordi mange kommuner ikke har råd til å drifte plassene. Det er behov for 1900 nye plasser hvert år, men størstedelen av tilskuddet benyttes til oppussing av eksisterende plasser.

– Når staten kun dekker deler av bygge- og vedlikeholdskostnadene og kommunene selv må dekke alle driftskostnadene, blir det knapt flere sykehjemsplasser. De siste fem årene er det kun blitt 500 flere plasser. Regjeringen må sette kommunene i økonomisk stand til å benytte seg av Husbankens tilskuddsordning, sier Ansnes. 

## Et aldersvennlig samfunn kommer ikke av seg selv

Pensjonistforbundet etterlyser fortsatt at regjeringen underbygger sin egen Bo trygt hjemme-reform med friske midler og nye tiltak. Mye av satsingen er inkludering av eksisterende midler og tiltak i reformen, som del av Eldreboligprogrammet og Eldreløftet. Nye tiltak i reformen kjennetegnes ved at de foreløpig er små og forsiktige.

Pensjonistforbundet støtter videreføringen av tilskuddet til aldersvennlig oppgradering av bolig, med en samlet ramme på 90,6 millioner kroner. Og vi er særlig fornøyde med at aktivitetstilskuddet for eldre økes fra 70 til 91 millioner kroner. Men vi etterlyser at Husbankens Eldreboligprogram tilføres friske midler og får i oppdrag å utvikle mer målrettede låne- og tilskuddsordninger. 

– Regjeringen må nå gå fra ord til handling. Bo trygt hjemme-reformen er inne i sitt fjerde år, men mange av virkemidlene er små, gamle og ikke tilpasset målet om flere aldersvennlige boliger. Vi etterlyser for eksempel et tilskudd til trygghetsboliger, som regjeringen selv foreslo, men ikke har fulgt opp i de siste tre års statsbudsjetter, sier Ansnes.

Statsbudsjettet 2027: - Eldre må få bedre levekår

I rapporten [«Mellom sektor og samfunn»](https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/forsoksordninger-og-prosjekter/bo-trygt-hjemme/Midtveisevaluering%20Bo%20trygt%20hjemme.pdf) undersøker forskere ved NIBR på OsloMet hvordan staten og regionale aktører følger opp Bo trygt hjemme-reformen. 

## **Vi har etterlyst en nasjonal plan** 

Anbefalingene peker i samme retning som flere av Pensjonistforbundets krav. Vi har [bedt regjeringen om en nasjonal Bo trygt hjemme-plan](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-nasjonal-plan-for-at-flere-kan-bo-trygt-hjemme) som samler innsatsen for egnede boliger, forebygging og gode helse- og omsorgstjenester. Planen må ha tydelige mål og langsiktig finansiering. 

Vi har også krevd et eget investeringstilskudd til trygghetsboliger og andre mellomformer, med en egen økonomisk ramme. Satsingen må nå frem til eldre med lav inntekt og formue. 

## Må følges opp med finansiering

Den nye rapporten understreker behovet for å følge opp ambisjonene med konkrete oppdrag, finansiering og bedre samordning. Kommunene må få bedre muligheter til å utvikle boligtilbud som gjør at flere eldre kan bo trygt og godt. 

– Hvis flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, må gode mål følges opp med tydelig ansvar og finansiering. Vi har etterlyst en nasjonal plan og et eget tilskudd til trygghetsboliger. Rapporten styrker begrunnelsen for å få dette på plass. Egnede boliger må være innen rekkevidde også for eldre med dårlig råd, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

## **Lettere å klare seg selv** 

Evalueringen peker på manglende virkemidler for boliger som ligger mellom en ordinær bolig og heldøgns omsorg. Trygghetsboliger med fellesarealer, vertsfunksjoner og muligheter for sosialt fellesskap kan fylle dette behovet. 

Forskerne anbefaler tilskuddsordninger som stimulerer til bygging av trygghetsboliger og lignende botilbud. Målet er å gjøre det lettere for eldre å klare seg selv og motvirke sosiale forskjeller. 

## **Staten må gi tydeligere oppdrag** 

Forskerne anbefaler også tydeligere og mer samordnede styringssignaler fra departementene. Arbeidet med bolig, helse, transport og andre områder må ses i sammenheng.

– Regjeringen må sørge for at departementene samarbeider bedre om målet om at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, sier Ansnes.

Ny rapport støtter krav om trygghetsboliger

– Vi skal fortsette å skape gode møteplasser for eldre over hele landet, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Pensjonistforbundets lokalforeninger gjør en stor innsats for å skape aktivitet og fellesskap. Med støtte fra ordningen kan de arrangere sosiale treff og aktiviteter som får flere eldre med.

– Vi er stolte av arbeidet lokalforeningene våre legger ned for å få flere eldre til å delta. De skaper møteplasser der alle kan være med. Midlene er svært etterspurt, så dette er gode nyheter, sier Ansnes.

## Flere aktiviteter over hele landet

Målet med ordningen er å bidra til mer aktivitet, fellesskap og deltakelse blant eldre. De lokale foreningene kjenner behovene i sitt nærmiljø og kan skape tilbud som treffer.

– Hvis Stortinget følger opp regjeringens forslag, kan vi se fram til mange spennende aktiviteter over hele landet også neste år, sier Ansnes.

[Les mer om aktivitetstilskuddet i 2026, og hva det er brukt til.](https://www.pensjonistforbundet.no/aktivitetstiltak-for-eldre)

10 millioner kroner til lokale aktiviteter for eldre

Skattekommisjonen er et offentlig utvalg oppnevnt av regjeringen for å foreslå endringer i skattesystemet. Kommisjonen la frem sin rapport i juni 2026. Vi har nå levert høringssvar, og er kritiske til flere av forslagene. 

## **Kan få 38000 kr mer i skatt**

Et av forslagene vi reagerer sterkt på, er å heve aldersgrensen for retten til pensjonsskattefradraget med fem år.

Kommisjonen foreslår å heve aldersgrensen fra 62 til 67 år, og deretter la aldersgrensen øke i takt med den normerte pensjonsalderen – alderen der alle har ubetinget rett til alderspensjon. 

Dette forslaget kan gi svært store skatteskjerpelser for dem som går av tidlig. I vårt regneeksempel vil en person med 300 000 kroner i årlig pensjon få rundt 38 000 kroner høyere skatt i året frem til 67 år. Det utgjør over 3 100 kroner mer i måneden. 

Denne endringen vil ramme særlig personer med lav pensjon, som har størst nytte av fradraget.

Det rammer også sliterne i arbeidslivet, som har hatt tunge og krevende yrker og ikke har mulighet til å stå lenger i jobb. For å sikre at det fortsatt er en reell mulighet til å gå av med pensjon tidlig, må pensjonsskattefradraget fortsatt gjelde fra den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon. 

## **Egen bolig må skjermes** 

Skattekommisjonen foreslår også betydelige endringer i formuesskatten. De vil fjerne dagens verdsettelsesrabatter og innføre et eget bunnfradrag for primærbolig.

Enkelte pensjonister kan med disse endringene komme bedre ut enn i dag, men kommisjonen er ikke enig om størrelsen på boligbunnfradraget eller nivået på formuesskattesatsen. Det er derfor svært usikkert hvordan forslagene samlet vil slå ut. 

Våre beregninger viser at endringene kan gi svært store skatteøkninger for enkelte husholdninger som har mye av formuen bundet i egen bolig, slik mange pensjonister har. 

Ingen skal bli presset til å selge eller belåne boligen de har bodd i lenge for å kunne betale formuesskatt.

For å unngå at formuesskatten øker betydelig når en ektefelle dør, mener vi også at gjenlevende bør få beholde husholdningens samlede bunnfradrag. 

## **Pensjonister får mindre av skattelettelsene** 

Kommisjonen foreslår skattelettelser, blant annet gjennom økt personfradrag og lavere trygdeavgift. Økt personfradrag vil også komme mange pensjonister til gode, men den foreslåtte reduksjonen i trygdeavgiften gjelder bare lønn og trygd, ikke pensjonsinntekt. 

Kommisjonen foreslår også å øke enkelte avgifter for å finansiere deler av skattelettelsene. Pensjonister vil dermed få høyere utgifter på linje med andre, men uten å få like store skattelettelser som dem som fortsatt er i jobb. 

Vi mener det er viktig at forslagene vurderes ut fra hvordan de faktisk slår ut for ulike grupper, ikke bare ut fra gjennomsnittlige virkninger.

Når befolkningen blir eldre, må helse, omsorg og andre velferdstjenester prioriteres høyt. Det bør veie tyngre enn moderate skattelettelser når det økonomiske handlingsrommet skal fordeles.

Advarer mot skattehopp for dem som går av tidlig

– Vi reagerer sterkt på at offentlige tjenester ikke følger lovens krav til universell utforming. Når mennesker trenger helsehjelp, må tjenestene være tilgjengelige for dem som skal bruke dem, sier Ansnes.

## Umulig å bruke

Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) har undersøkt 19 offentlige digitale helseløsninger. Resultatet er nedslående: Ingen av løsningene oppfylte alle kravene til universell utforming som inngikk i kontrollene.

– Syke mennesker som trenger informasjon, oppfølging eller medisinsk hjelp, må kunne bruke tjenestene de blir henvist til. Da er det ikke godt nok at digitale helsetjenester har barrierer som gjør dem vanskelige eller umulige å bruke for mange, sier Ansnes.

Uu-tilsynet fører tilsyn med at digitale løsninger følger kravene til universell utforming. Kravene skal bidra til at flest mulig kan bruke digitale tjenester, uavhengig av blant annet alder og funksjonsevne.

## Strever med å finne fram

Uu-tilsynet har også undersøkt brukernes egne erfaringer med digitale helsetjenester. Nær ni av ti bruker slike tjenester, som helsenorge.no, regionale sykehusportaler eller kommunale oppfølgingsverktøy. De mest brukte tjenestene er blant annet timebestilling og reseptfornying.

For mange fungerer løsningene godt. Men nesten én av fem opplever utfordringer med å bruke dem, og nær halvparten synes det er vanskelig å finne fram mellom de ulike løsningene. BankID og innlogging er blant utfordringene brukerne møter.

Disse funnene må tas på alvor. Når stadig flere helseoppgaver flyttes over på digitale plattformer, må løsningene utformes slik at de faktisk kan brukes av hele befolkningen.

## Krever likeverdighet

– Det offentlige har et særlig ansvar for at viktige tjenester er tilgjengelige for alle. Derfor forventer vi at funnene fra tilsynet følges opp raskt, og at feil og mangler blir rettet. Universell utforming er ikke noe man kan velge bort – det er et lovkrav, sier Ansnes.

Samtidig fjerner ikke bedre digitale løsninger behovet for andre måter å få hjelp på.

– Selv den beste digitale løsningen vil ikke fungere for alle. Derfor må det fortsatt være mulig å få informasjon, bestille time og komme i kontakt med helsetjenesten uten å være avhengig av digitale løsninger. Det handler om likeverdig tilgang til helsetjenester, trygghet og rettssikkerhet, sier Erna Ansnes.

Digitale helsetjenester stenger mange ute

Tilskuddet kan dekke intil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner per bolig. Tiltakene må samlet koste minst 40 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres dersom det ikke er nok penger til alle.

Du kan søke dersom minst en person i husstanden er 62 år eller eldre. Ordningen gjelder både eide og leide helårsboliger. Leietakere må ha samtykke fra utleier.

I år er det satt av 89 millioner kroner til ordningen, og det blir kun en søknadsrunde. Søknadsfristen er 30. oktober. 

– Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men da må boligen fungere også når behovene endrer seg. Vi oppfordrer alle som har behov for å tilpasse boligen, til å undersøke om de kan få tilskudd, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## Dette kan du få støtte til

Tilskuddet skal bidra til varige tilpasninger som gjør boligen enklere og tryggere å bo i. Det kan for eksempel være trinnfri adkomst, tilpasning av bad, bredere døråpninger eller fjerning av terskler.

Ordningen gjelder ikke generell oppussing eller modernisering.

## **Slik søker du**

Før du søker, må du innhente et spesifisert pristilbud eller kostnadsoverslag fra en håndverker. Arbeidet må utføres av et lovlig etablert og registrert firma.

Du søker gjennom Husbankens digitale søknadsløsning og legger ved nødvendig dokumentasjon. Du kan også søke på papir dersom du ikke har mulighet til å søke digitalt.

**Vent med å sette i gang arbeidet til Husbanken har behandlet søknaden og gitt tilsagn om tilskudd.**

Tilskuddet utbetales først etter at arbeidet er gjennomført og betalt. Du må derfor kunne finansiere hele kostnaden fram til pengene blir utbetalt.

Siden søknadsfristen er 30. oktober, er det er lurt å begynne å innhente pristilbud så raskt som mulig.

[Les mer om Husbankens vilkår og søk tilskudd.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.husbanken.no%2Fperson%2Ftilskudd-til-oppgradering-av-bolig%2F&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031712973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=rxSN3OFV%2BQy7SV5Z076UK98K1n155xf7Ggov8iI1yrY%3D&reserved=0)

## **Et viktig første steg**

Pensjonistforbundet har lenge arbeidet for ordninger som gjør det mulig for flere eldre å bo trygt hjemme. Vi har blant annet levert [høringsinnspill om det nye tilskuddet](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fassets.ctfassets.net%2Fnqmec82k7bwk%2F1kn7WszKg6upkewJTicklY%2F33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929%2F358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031735940%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=jNYtcppMSdBh8ALNnILvfW0Aw5WP%2B%2B5NOL3diDzubFE%3D&reserved=0).

– Vi ønsker tilskuddet velkommen. Det er et viktig første steg i en større satsing for at flere skal kunne bo trygt hjemme. En egnet bolig gir større trygghet og kan gjøre det mulig å klare seg selv lenger. Det kan også utsette behovet for mer omfattende helse- og omsorgstjenester, sier Ansnes.

Det trengs bedre muligheter både til å tilpasse eksisterende boliger, og flere gode boligalternativer for dem som ikke lenger kan eller ønsker å bli boende.

## **Må følges av gode låneordninger**

Selv om det nye tilskuddet er en hjelp, vil mange vil fortsatt ha problemer med å finansiere tilpasningene.

– For mange vil 75 000 kroner være god hjelp, men resten av tiltaket må fortsatt finansieres. Tilskuddet må derfor følges av rimelige og gode låneordninger som faktisk er tilgjengelige for eldre som ikke har nok oppsparte midler. Ellers risikerer vi at de som trenger hjelpen mest, ikke har råd til å bruke ordningen, sier Ansnes.

Vi har tatt dette opp i høringsinnspillet om Husbankens låneordninger. Lån og tilskudd må virke godt sammen, slik at eldre med ulike økonomiske forutsetninger kan få gjennomført nødvendige tilpasninger.

I høringsinnspillet om tilskuddet har vi også påpekt at ordningen kan være vanskeligere å bruke for leietakere. Det trengs god veiledning om samtykke fra utleier, langsiktige leieavtaler og hvem som skal betale for tilpasningene.

Erfaringene med nyordningen må følges nøye: Hvem søker, hvem får støtte, og når ordningen fram til eldre med svak økonomi? Ordningen må justeres dersom den ikke treffer godt nok.

## **Heistilskudd bør gjeninnføres**

Tirsdag 15. september møtte Ansnes helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran om den nye ordningen.

Hun tok også opp situasjonen for eldre som bor i blokker uten heis. Å tilpasse selve leiligheten er ikke nok dersom trapper gjør det vanskelig å komme seg ut og inn.

Vi mener derfor at et eget heistilskudd gjennom Husbanken bør gjeninnføres.

– Mange eldre bor i boliger de både ønsker og kan fortsette å bo i, men manglende heis kan bli avgjørende. Et heistilskudd kan gjøre hele boligblokker mer tilgjengelige og gi mange flere mulighet til å bo trygt hjemme, sier Ansnes.

Nå kan du søke om tilskudd til å tilpasse boligen 

Innovasjons- og samskapingsutvalget har sett på hvordan kommunene kan møte økende behov for velferdstjenester når tilgangen på arbeidskraft blir knappere. I [NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen»](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Fdokumenter%2Fnou-2026-6%2Fid3162501%2F%3Fch%3D2&data=05%7C02%7C%7Cceef21e223c04032f82908df14954801%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639252303536307934%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=LRKxpADNzC2qRS%2FzrOfNiw%2BaFSgvqK%2Fv0KdqMZECsbQ%3D&reserved=0) foreslår utvalget å samle stat, kommuner og andre aktører om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd. 

Utvalget foreslår et program som skal hjelpe kommunene å utvikle og ta i bruk nye løsninger, med 2 milliarder kroner årlig som startpunkt og opptrapping til 1 prosent av kommunenes samlede inntekter.

I tillegg foreslås et nasjonalt skaleringsfond på 1 milliard kroner årlig i ti år, slik at løsninger som virker, kan tas i bruk i flere kommuner. 

## Ber om en plan 

Pensjonistforbundet støtter utvalgets forslag om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd.

Som en del av oppfølgingen ber vi regjeringen om en nasjonal Bo trygt hjemme-plan. Den må samle innsatsen for egnede boliger, forebygging og gode helse- og omsorgstjenester, med tydelige mål og langsiktig finansiering. 

– Vi vet at det blir mange flere eldre. Da må vi planlegge og investere før behovene oppstår. En nasjonal satsing må gi kommunene mulighet til å bygge opp boliger, tjenester og fagmiljøer som folk trenger, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

## **Boliger som gjør hverdagen enklere** 

Trapper, små bad og manglende heis kan gjøre det vanskelig å klare seg hjemme. Pensjonistforbundet vil styrke mulighetene til å tilpasse egen bolig og få bygd flere boliger som egner seg for eldre. 

Vi ber om et eget investeringstilskudd til trygghetsboliger og andre mellomformer, med en egen ramme. Vi vil også gjeninnføre og styrke heistilskuddet og tilskuddet til kommunale utleieboliger. 

Satsingen må nå eldre med lav inntekt og liten eller ingen boligformue. Det trengs flere tilgjengelige leieboliger med husleier som kan håndteres på lave trygdeinntekter. Økonomien skal ikke avgjøre om du kan bo trygt. 

– En egnet bolig kan gi større selvstendighet og utsette behovet for omfattende tjenester. Slike investeringer kan også bidra til bedre bruk av helsepersonell, sier Ansnes. 

## **Forebygging og nok omsorgsplasser** 

Et godt liv hjemme handler også om å kunne komme seg ut, møte andre og delta. Vi vil styrke møteplasser, aktivitetstilbud og transport. Eldre må selv få innflytelse når tilbudene utvikles. 

Vi støtter forslagene om å styrke frivilligsentralene og gi pårørende bedre støtte og rettigheter. Pårørende må få avlastning, og frivilligheten trenger forutsigbare rammer. Ansvaret for nødvendige helse- og omsorgstjenester må fortsatt ligge hos det offentlige. 

Samtidig ber vi om 1 900 netto nye heldøgns omsorgsplasser hvert år fram mot 2035. Det krever et styrket investeringstilskudd og at kommunene har økonomi til å bemanne og drive tilbudene. Sentrale kompetanse- og kvalitetskrav må opprettholdes. 

– Flere skal kunne bo godt hjemme lenger. Når behovet for mer hjelp melder seg, må det være nok omsorgsplasser og ansatte med riktig kompetanse. Folk skal være trygge på at hjelpen finnes, sier Ansnes. 

[Les hele høringsinnspillet til NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen».](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Krever nasjonal plan for at flere kan bo trygt hjemme 

[Økningen i minstepensjonen ble vedtatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gjennomslag--historisk-l%C3%B8ft-for-minstepensjonister) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Den gjelder fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen av pensjonene.

Nav har måttet beregne pensjonen på nytt for dem som er berørt. [Her finner du informasjon på Navs nettside.](https://www.nav.no/har-pensjon) Målet er at etterbetalingen for perioden fra 1. mai skal komme på konto i løpet av september.

Fra oktober blir den løpende alderspensjonen utbetalt med de nye satsene.

## Hvem får økningen?

Alle satsene for minste pensjonsnivå i den gamle alderspensjonen økes med 8 000 kroner i året. Minstepensjonister som er født i 1953 eller tidligere og har full trygdetid, får hele økningen.

De som er født fra 1954 til 1962 har pensjon beregnet etter både gamle og nye regler. De får derfor en forholdsmessig andel av økningen, fordi minstepensjon kun inngår i de gamle reglene.

Også enkelte som hadde pensjon på inntil 8 000 kroner over minste pensjonsnivå, vil få den nye minstepensjonen.

## Et viktig gjennomslag

Pensjonistforbundet har over tid arbeidet for å bedre økonomien til dem med de laveste pensjonene.

Økningen på 8 000 kroner kommer i tillegg til årets ordinære regulering og viser at målrettet arbeid for dem som har minst å rutte med, gir resultater.

Minstepensjonist? Dette skjer med utbetalingen i september

Storebrand har klaget på vedtaket, og saken ligger fortsatt til behandling i Finanstilsynsklagenemnda.

– Dette er en viktig sak for Pensjonistforbundet. Det handler selvfølgelig om pengene kundene har blitt trukket, men også om tilliten til pensjonssystemet. Fripoliser er kompliserte produkter, og kundene må kunne stole på at selskapene følger regelverket og ikke tar gebyrer de ikke har lov til å ta, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## **Avdekket gebyret i 2022**

Det var tilbake i 2022 at Pensjonistforbundet oppdaget at Storebrand tok et særskilt gebyr fra kunder med fripoliser. Gebyret utgjorde 1 prosent årlig av den delen av kundenes overskudd som var satt av som tilleggsavsetninger.

Storebrand hadde tatt gebyret helt siden 2013. Pensjonistforbundet anslo i 2023 at det samlede beløpet kunne være på om lag en halv milliard kroner.

Pensjonistforbundet tok saken opp med Finansdepartementet, som ba Finanstilsynet vurdere den. Finanstilsynet slo fast at gebyret var i strid med regelverket.

Fripoliser er ferdigbetalte pensjonsavtaler. Kostnader til forvaltning og administrasjon skal være dekket når fripolisen utstedes. Finanstilsynet konkluderte derfor med at Storebrand ikke kunne trekke et ekstra gebyr fra avkastningen som er penger som tilhører kundene.

I desember 2023 påla Finanstilsynet Storebrand å avvikle gebyret. Storebrand klaget på vedtaket.

Da tilleggsavsetningene ble erstattet av bufferfond fra 2024, varslet Storebrand at selskapet ville innføre et nytt gebyr på 0,5 prosent av bufferfondet. Også dette gebyret mente Finanstilsynet var i strid med regelverket, og Storebrand ble pålagt å avvikle det.

## **Fortsatt ikke avgjort**

Klagesaken er nå til behandling i Finanstilsynsklagenemnda. Det har gått flere år siden Pensjonistforbundet først varslet myndighetene om gebyret, uten at saken har fått sin endelige avklaring. Finanstilsynsklagenemnda har varslet muntlige forhandlinger i saken i slutten av oktober.

– Det er nå flere år siden vi varslet myndighetene, og kundene har ennå ikke fått pengene tilbake. Pensjonistforbundet forventer at saken får en avklaring, og vårt krav er klart: Hele beløpet som Storebrand ulovlig har trukket fra kundenes pensjoner må tilbakebetales til de berørte kundene, med renter, sier Ansnes.

## **Prioritert av landsmøtet**

På Pensjonistforbundets landsmøte i august ble saken løftet fram som en prioritert sak. Landsmøtet krever at Storebrand betaler tilbake hele beløpet til de berørte fripolisekundene, med renter.

– Det må få konsekvenser når et finansselskap tar penger fra kundene i strid med loven, heter det i landsmøteuttalelsen.

## **Kundene har få alternativer**

Saken kommer i tillegg til Pensjonistforbundets arbeid for bedre vilkår for fripolisekundene. Mange har over lang tid fått svært svak regulering av pensjonen, samtidig som det i praksis ikke finnes noe marked for å flytte fripoliser mellom pensjonsleverandører.

– Fripolisekundene kan ikke fritt bytte leverandør dersom de er misfornøyde med selskapet. Derfor har selskapene et særlig ansvar, og myndighetene må sørge for vanntette regler som ivaretar kundenes rettigheter og pensjoner. Vi kommer til å følge denne saken til Storebrand har gjort opp for seg, sier Ansnes.

Krever over en halv milliard tilbake til fripolisekundene

Bostøtte er en statlig støtteordning som forvaltes av Husbanken og kommunene. Ordningen skal hjelpe personer med lave inntekter og høye boutgifter. 

Hvor mye du eventuelt kan få, avhenger blant annet av inntekten og boutgiftene til husstanden, hvor mange som bor i boligen og hvor i landet du bor. Det gjelder en øvre inntektsgrense, men grensen varierer etter husstand og bosted. 

Også formue har betydning. Det er ikke en fast øvre formuesgrense, men formue over et visst fribeløp blir tatt med når Husbanken beregner inntektsgrunnlaget. 

Du kan få bostøtte både når du leier og når du eier boligen. Boligen må som hovedregel være godkjent som bolig og blant annet ha egen inngang, bad og toalett og mulighet for å lage mat. 

## **Mange kan gå glipp av støtte** 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har tidligere sett at mange aleneboende pensjonister kvalifiserte for bostøtte uten å ha søkt om den. 

Det er derfor god grunn for eldre og uføre med høye boutgifter og lav trygdeinntekt til å bruke Husbankens bostøttekalkulator og undersøke om de kan ha rett på bostøtte. 

Er du usikker på om du kan ha rett til bostøtte, kan du bruke [bostøttekalkulatoren](https://www.husbanken.no/person/bostotte/kan-jeg-faa-bostotte/) på Husbankens nettsider. Der kan du også søke elektronisk. Trenger du hjelp med søknaden, kan du kontakte kommunen der du bor. 

[Les våre råd og tips om boligplanlegging.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-bolig)

Har du rett til bostøtte? 

Pensjonistforbundet er samarbeidspartner i spillefilmen "Pensjonskuppet", som har en rekke kjente navn på rollelisten, blant annet Annette Hoff, Hege Schøyen og Anne Marie Ottersen. 50 av våre medlemmer har blant annet vært med som statister.

## Over hele landet

Filmen har vanlig kinopremiere 16. oktober. Våre medlemmer har fått mulighet til å komme på førpremierer allerede i september.

Det er solgt billetter til 62 visninger over hele landet, til sammen hele 5828 billetter.

Reaksjonene har vært mange, og positive.

– Latteren satt løst, og det var veldig god stemning i salen, meldes det fra flere kinoer landet over. Publikum koste seg med marsipankake og kaffe, og feiret Pensjonistforbundet 75 år!

IMG_6451

IMG_6452

Pensjonkuppet_Stills_160426_15

Steinkjer 2

Jubileumsfeiring og førpremierer landet rundt

Gjennom et langt liv i tjeneste for Norge har Kong Harald vært en samlende skikkelse – i glede og feiring, men også når landet og enkeltmennesker har opplevd sorg og vanskelige tider.

Han møtte mennesker med varme, humor og respekt, og minnet oss om verdien av fellesskap, tilhørighet og det å stille opp for hverandre.

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer har fulgt Kong Harald gjennom hele hans liv – fra han som liten prins kom hjem til Norge etter krigen, til mer enn 35 år som landets konge. For mange vil hans bortgang derfor også oppleves som avslutningen på en epoke.

Pensjonistforbundet takker Kong Harald for hans lange tjeneste for landet og lyser fred over hans minne.

Våre varmeste tanker går til dronning Sonja, kongefamilien og alle som sto ham nær.

Takk for alt, Kong Harald

Pensjonistforbundet har gjennomført undersøkelsen blant lokalforeninger og kommunale eldreråd. Målet har vært å kartlegge tilstanden i kommunenes pleie- og omsorgstjenester, inkludert dekning av sykehjemsplasser, kapasitet i hjemmetjenestene, planer for eldreomsorgen, økonomi, rekruttering av helsepersonell og oppgavefordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Til sammen kom det inn 233 svar fra 174 kommuner i alle 15 fylker.

Nær to tredjedeler svarer at kommunen ikke har tilstrekkelig økonomi til å finansiere pleie- og omsorgsoppgavene.

En betydelig andel av de som svarte, oppgir at kapasiteten i eldreomsorgen ikke er god nok i sin kommune. 44 prosent svarer at dekningen av sykehjemsplasser er utilstrekkelig, mens 37 prosent oppgir at hjemmetjenestene ikke har nok kapasitet.

## **Små kommuner kommer best ut**

De små kommunene rapporterer både bedre dekning av sykehjemsplasser og oftere tilstrekkelig kapasitet i hjemmetjenestene enn de større.

Siden de fleste innbyggerne bor i større kommuner, slår dette hardt ut samlet sett. Vekter man svarene etter folketall, bor to av tre nordmenn i en kommune uten god nok sykehjemsdekning.

## **Planene finnes, pengene mangler**

Undersøkelsen viser at de aller fleste kommuner har en tydelig plan for pleie- og omsorgssektoren, men at de ofte opplever at økonomien ikke strekker til. Nær to tredjedeler oppgir at kommunen de bor i ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å finansiere pleie- og omsorgsoppgavene.

– Det er alvorlig når så mange opplever at kommunen ikke har god nok økonomi til å gi eldre gode og nødvendige tjenester. Kommunene vet at det blir flere eldre og at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke. Regjeringen og stortinget må i statsbudsjettene sørge for at kommunene får økonomi og personell til å møte denne utviklingen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## **Mangler folk, får flere oppgaver**

Rekrutteringsutfordringer gjelder nesten alle kommunene. Nesten 90 prosent svarer at kommunen har utfordringer med å rekruttere helsepersonell.

Samtidig viser svarene at stadig mer komplekse oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Tre av fire opplever at spesialisthelsetjenesten ensidig overfører ressurskrevende oppgaver, og to av tre svarer at dette særlig gjelder pasienter med rus- og psykiatriproblematikk.

Bare én av tre beskriver forholdet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten som et likeverdig partnerskap.

– Uten økt finansiering, bedre rekruttering og et bedre samarbeid mellom stat og kommune risikerer vi at fremtidens eldre ikke får det offentlige tjenestetilbudet de har behov for. Det kan vi ikke akseptere, sier Ansnes.

En undersøkelse av Pensjonistforbundet, august 2026.

Økonomi og omsorgstjenester i norske kommuner (PDF)

Ny undersøkelse: Kommunene mangler penger til eldreomsorg

[Regjeringen la i går frem et forslag til](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-vil-arbeiderparti-regjeringen-lofte-pensjonen-til-sliterne/id3171033/) [ny "sliterordning".](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-vil-arbeiderparti-regjeringen-lofte-pensjonen-til-sliterne/id3171033/)

Slitertillegg er et ekstra tillegg til alderspensjonen for personer som har behov for å gå av tidlig etter et langt arbeidsliv. Ordningen skal særlig hjelpe dem som ikke har mulighet eller helse til å stå lenger i jobb.

– Vi støtter innføring av ordningen, men det må sikres at den ikke skaper nye pensjonsfeller, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## 34 000 kroner

Det nye slitertillegget er foreslått til maksimalt 34 000 kroner (0,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Tillegget trappes gradvis ned dersom man utsetter å ta ut pensjon til etter tidligst mulige tidspunkt.

Etter dagens regler kan pensjon tidligst tas ut fra 62 år, men Stortinget har vedtatt at aldersgrensen skal økes gradvis. Det er ventet å tre i kraft fra 2029.

Et krav for å kunne slutte ved 62 år, er at du har tjent opp samlet pensjon som er minst like høy som minsteytelsen for enslige, altså det som ofte omtales som [minstepensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/minstepensjon-og-garantipensjon).

Regjeringen foreslår at slitertillegget skal regnes med når det vurderes om dette kravet er oppfylt.

## **Taper over 800 000 kroner**

Det foreslås også at slitertillegget kan falle varig bort dersom arbeidsinntekten etter at du har begynt å motta pensjon, overstiger 34 000 kroner (0,25 G) i ett enkelt kalenderår.

For en som mottar fullt slitertillegg, kan dette bortfallet bety rundt 34 000 kroner mindre i årlig pensjon resten av livet. Over 25 år tilsvarer det mer enn 800 000 kroner, målt i dagens beløp.

Det betyr at en person som misforstår regelverket, eller tjener litt over inntektsgrensen ett enkelt år, kan miste et betydelig tillegg for resten av livet.

– Konsekvensen står ikke i forhold til feilen. Det bør ikke være mulig å miste flere hundre tusen kroner i framtidig pensjon fordi man har tjent noen få kroner for mye ett år. Her må regjeringen finne en løsning som ikke rammer urimelig hardt, sier Erna Ansnes.

## **Må sikre en pensjon å leve av**

Det må også avklares hva som skjer med pensjonen man minimum har krav på i folketrygden dersom slitertillegget faller bort.

Dersom slitertillegget var nødvendig for at en person skulle oppfylle vilkåret for tidlig uttak, kan den samlede alderspensjonen bli lavere enn minsteytelsen hvis tillegget senere forsvinner.

Pensjonistforbundet mener regelverket må sikre at dette ikke skjer.

– Når staten først har gitt en person anledning til å gå av tidlig fordi pensjonen, inkludert slitertillegget, oppfyller minstekravet, kan ikke den samme personen senere risikere å bli sittende igjen med en pensjon under minsteytelsen. Minstesikringen må være reell – også etter at pensjonen er tatt ut, sier Ansnes.

[Les mer om pensjon og pensjonsregelverk.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

Advarer mot pensjonsfelle i nytt slitertillegg

Vi spurte Jan hvorfor han i 2015 takket ja til det viktige vervet som forbundsleder i Pensjonistforbundet. Forklaringen er logisk; han hadde noe å videreføre fra lederposisjonen i Norsk kommuneforbund og etter hvert Fagforbundet.

–Store deler av tiden som tillitsvalgt dreide seg om levekår og ikke minst pensjon. 90-tallet var preget av arbeidet for AFP og avtalefestet pensjon. Det var en naturlig utvikling. Og Fagforbundet hadde en kollektiv avtale med pensjonistforbundet.

## **Brannmann**

Så det ble liksom bare som det måtte bli. Jan Davidsen løp ikke fra ansvaret. Det var mer å gjøre, mange utfordringer å ta tak i. 

–Det mest spennende har vært å jobbe med levekår. Den store endringen er at vi lever så lenge, noe som har gitt behov for ny politikk på mange områder. Vi har klart å påvirke, men det er stor avstand mellom de krav og forventinger vi har, og der vi står i dag, sier han.

Jan Davidsen har hatt sentrale verv i norsk fagbevegelse siden 1985, og i over 30 år har han vært leder av et forbund. Før det jobbet han som brannmann, og det var i Bergen Brannkorpsforening han først ble valgt til tillitsmann. Der sitter han i styret den dag i dag.

## **Inkluderende**

En som har jobbet tett med Jan veldig lenge, både som generalsekretær og de fire siste årene som konsulent for ham, er tidligere generalsekretær Harald Olimb Norman. Han gir mer enn gjerne noen verbale klapp på skulderen til sin gode venn:

–Fra han ble valgt var han er særdeles god og markant leder, med en innsikt som var gull verd. Han er viden kjent for kontaktnettet sitt, og han satte en standard, en rød tråd han fulgte. Jan mente organisasjonen skulle gjøre jobben som et «vi». Han er veldig inkluderende. Det er hans metode. Og han har alltid klart å knyte bånd på tvers av politikken.

Jan Davidsen avskjedsintervju

Jan Davidsen ble takket av på landsmøtet 15 - 18. august, her ved avtroppende 1. nestleder Helga Hjetland. 

Jan Davidsen takkes av

## Det store bildet

Harald Olimb Norman fortsetter:

–Jan ledet det største fagforbundet i Norge og jobbet for medlemmenes kollektive innmelding i Pensjonistforbundet lenge før han overtok som leder av forbundet, og det var viktig for oss å få inn hans kompetanse.

Norman framhever også Jan Davidsens evne til å se det stor bilde, og til å få en fastlåst dialog over i et nytt spor. 

–Og han har en hukommelse som er helt rå. Han lytter, og alle får svar. Uten at han tar notater eller har manus – på møte etter møte. Han har talegaver så man blir helt fjetret.

## **Strategisk**

Når vi spør Jan Davidsen selv hva som er hans største seier i tiden som leder av Pensjonistforbundet, svarer han svært kort:

–Nei, ikke noe spesielt. Det er mer det jevne arbeidet. 

Med litt godvilje kan man utlede at han i hvert fall ser sin egen utholdenhet. Men det er liten tvil om det er noen seire som fortjener å bli trukket fram i lyset. Den aller største, ifølge Norman er gjennombruddet for, og iverksettelsen av, endringer i reguleringsmekanismen i trygdeoppgjørene.

– Jan la en langsiktig strategi for å styrke Pensjonistforbundets posisjon. Dette startet på landsmøtet i 2018 da han inviterte og vi fikk besøk av LO-leder, Krf-leder, SV-leder og Ap- leder for å snakke om mulige endringer i reguleringsmekanismen, en mekanisme som ga negativ vekst for landets pensjonister. Steg to var å invitere til demonstrasjon foran Stortinget i 2019 for å fortelle politikere at eldre mente alvor. 5000 pensjonister på Eidsvoll plass ble en manifestasjon på styrke, og fikk politikere til å tenke annerledes på Pensjonistforbundet, forteller han og fortsetter:

–Det endelige steget ble tatt under pandemien og i spann med Frp og SV. Sammen meislet Siv Jensen, Audun Lysbakken og Jan Davidsen ut forslag til endring av reguleringsmekanismen som gjorde at ingen taper pensjon i forhold til prisvekst. Stortinget ble tatt på senga, men valgte etter møter og særmøter å støtte en slik endring.

Det er kanskje dette Jan Davidsen selv kaller det jevne arbeidet. 

Jan Davidsen avskjedsintervju del 2

Fra han ble valgt var han en særdeles god og markant leder, med en innsikt som var gull verd.

## **Stor innsats**

Harald Olimb Norman har mer han vil trekke fram:

–Det siste er Stortingets vedtak om ti millioner i øremerkede midler for 2026 til Pensjonistforbundets arbeid med å jobbe mot ensomhet og utenforskap. Uten Jans innsats inn mot partier og konstellasjoner i regjering og på Stortinget hadde ikke dette skjedd.

Det er en viktig sak for Pensjonistforbundet å heve minstepensjonen. Også på dette området mener Norman at Jan Davidsen fortjener en takk for innsatsen:

–Jan har i alle år som leder snakket varmest om de som har minst, og hele tiden hatt et brennende engasjement for å løfte dem opp til et nivå over EUs fattigdomsgrense. Målet er ikke nådd, men du verden så godt han har jobbet, og utviklingen for gruppen har tidvis vært god.

## **Noen råd**

Hva mener Jan Davidsen selv det er viktigst at forbundet jobber videre med?

–Det er mange saker: levekår, konsekvenser av dårlig kommuneøkonomi, sansetapet som rammer de fleste med årene, helse, få gjort noe i forhold til reguleringen av pensjonen, og nivået på pensjonene. 

Han mener altså at det er nok å ta tak i, og da har han kanskje et råd til etterfølgeren sin?

– Sett deg ned med styret, og bli enige om hvordan dere skal følge opp vedtakene ut ifra deres forutsetninger. Vær bevisst på egen erfaring, og fortsett arbeidet på din måte.

Han tror ikke det skal bli vanskelig å gi slipp, til tross for alle årene med intens jobbing med mange viktige saker:

– Jeg tror ikke at det skal bli vanskelig i det hele tatt. Alt til sin tid. Sånn er livet. Mange reformer er satt i gang, og skal videreføres av et nytt styre.

## **Nye tider**

Eldrekraften har han stor tro på. 

– Det er en konsekvens av at vi lever så lenge, og gir muligheter for en bevisst satsing på frivillighet. Mange har lyst til å bruke sin erfaring og kunnskap.

Hva han selv skal bruke tiden på framover har han ikke så store planer for.

– Det er nye tider, og det blir også litt godt å få bedre tid. Alt til sin tid. Jeg er snart 77 år, og tar det som det kommer. 

Jan Davidsen avskjedsintervju del 3

Tusen takk for deg!

Trygghetsalarm kan være avgjørende for at eldre kan føle seg trygge og bo hjemme lenger. Når trygghetsalarmen erstatter nødvendig tilsyn, trygghet, helsehjelp eller hjelp til personlig stell og egenomsorg, skal den være gratis.

Likevel varierer både egenbetalingen og informasjonen om rettighetene fra kommune til kommune. 

## Ulik praksis

Forskjellene i praksis har ført til at flere statsforvaltere har sett behov for å presisere regelverket overfor kommunene. De har samtidig understreket at det bare i få tilfeller vil være grunnlag for å kreve egenandel. 

– Det kan ikke være slik at du får gratis trygghetsalarm i én kommune, men må betale tusenvis av kroner i nabokommunen for det samme behovet. Eldre må kunne stole på at kommunen følger regelverket og gir dem de tjenestene de har krav på, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet, Erna Ansnes. 

## Feil informasjon

Det er også avdekket at kommuner gir mangelfull eller feil informasjon om når innbyggerne har krav på alarmen gratis.  

– Innbyggerne må få tydelig informasjon om hvilke rettigheter de har, og kommunene må praktisere regelverket likt. De som har betalt for alarmer som skulle vært gratis må få dette tilbakebetalt, sier Ansnes.  

## Må rydde opp

Pensjonistforbundet hadde landsmøte 15. - 18. august. Denne saken skapte stort engasjement.

Landsmøte vedtok å kreve at alle kommuner: 

*   Evaluerer tildelingspraksisen og sørger for at den er i tråd med regelverket. 
*   Sikrer at ingen betaler urettmessig for tjenesten. 
*   Betaler tilbake pengene til dem som har betalt for en alarm som skulle vært gratis. 
*   Sørger for tydelig og korrekt informasjon til innbyggerne.

Krever lik rett til trygghetsalarm i hele landet

Vi er glad for å ha en ny og viktig medlemsrabatt på plass; Specsavers.

Hos Specsavers vil autoriserte optikere undersøke synet ditt, finne riktig brillestyrke og gi gode råd om briller, kontaktlinser og øyehelse. De undersøker også din øyehelse. Flere tilstander kan påvirke både syn og øyehelse, og ved regelmessige synsundersøkelser kan endringer oppdages tidlig.

## Gode rabatter

Som medlem i Pensjonistforbundet har du rabatt på:

*   **Synsundersøkelse** – med øyehelsekontroll og OCT-skann.
*   **Førerkortundersøkelse**
*   **30 % rabatt på komplett brille**

Rabatten finner du ved å logge deg på [nederst på denne siden](https://www.pensjonistforbundet.no/medlemsfordeler/rabatt-hos-optiker). Du vil også finne koden fra og med neste utgave av medlemsbladet [Pensjonisten](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten).

Ny medlemsfordel: Specsavers

Davidsen åpnet i dag det 32. ordinære landsmøte som blir holdt på Thon Hotel Arena i Lillestrøm fra 15. - 18. august. Første landsmøtedag bød på taler, innlegg, jubileumsmarkering og behandling av årsmeldinger og regnskap.

\- Vårt forbund står på to stødige føtter. Vi driver en faglig kamp for eldres levekår. I tillegg har vi den sosiale faktoren, hvor vi skaper viktige møteplasser for eldre over hele landet, sa Davidsen.

Han presiserte også at det er svært viktig for forbundet å være parti-uavhengig, slik at man kan samarbeide med alle politiske partier som ønsker dette.

Pensjonistforbundet fyller 75 år i år, og jubileet satte også sitt preg på den første landsmøtedagen, blant annet ved at delegatene fikk se filmklipp med en lang rekke jubileumshilsninger.

Landsmøtet fortsetter søndag blant annet med organisasjonssaker, vedtekter og kontingent. Mandag er det valg.

Deler av møtet strømmes digitalt.

[Her er praktisk informasjon om landsmøtet, og sakspapirer.](https://www.pensjonistforbundet.no/lm2026)

Landsmøte 2026

Bilder landsmøte 2026

Landsmøtet er i gang

Landsmøtet er Pensjonistforbundets høyeste besluttende organ. Blant sakene som skal avgjøres, er handlingsprogram, organisasjonssaker og valg.

Møtet holdes på Thon Hotel Arena Lillestrøm, og er åpent for de rundt 180 delegatene og andre inviterte. Deler av møtet strømmes digitalt.

[Her er all praktisk informasjon om landsmøtet, og sakspapirer.](https://www.pensjonistforbundet.no/lm2026)

Landsmøte 15. - 18. august

– Det er meningsfylt å få arbeide for bedre rettigheter og levekår for pensjonister. Pensjonistforbundet har oppnådd mye, men det er fortsatt store utfordringer vi må løse sammen, sier Ansnes.

## **Lang erfaring**

Erna Ansnes har bred erfaring fra både politikk, organisasjonsliv og næringsliv. Hun har vært tillitsvalgt siden hun var ung, sittet i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet og jobbet med Europa-politikk i LO, blant annet.

Hun mener erfaringen med å bygge samarbeid og skape politiske gjennomslag blir viktig i rollen som forbundsleder.

– Noen ganger gjelder det ikke å gi seg! Jeg har erfaring med at det er mulig å endre vedtak både i kommunestyrer og i Stortinget. Man må snakke med alle beslutningstakerne, og Pensjonistforbundet vil fortsette å snakke med alle politiske partier. Jeg har vært med og lirket på beslutninger i flere saker som har endt med at vi vant fram til slutt, sier hun.

## **Vil være en tydelig stemme**

Ansnes peker særlig på kommuneøkonomien som en av de viktigste sakene framover.

– At de fleste kommunene i Norge ikke er forberedt på hva den demografiske utfordringen betyr for dem, bekymrer meg. Staten har et ansvar for å sørge for en tilstrekkelig kommuneøkonomi. Jeg frykter at konsekvensene av dårlig kommuneøkonomi vil ramme oss eldre. Og konsekvensen blir at flere blir sittende mer hjemme alene. Vi må arbeide for å unngå at ensomhet blir den nye folkesykdommen. Dette er en sak jeg ønsker å løfte fram, sier hun.

Ikke alle eldre klarer å ta opp sine saker, eller heve stemmen i saker som angår dem selv.

– Noen av oss må være de andres stemme når det trengs. Jeg vil gjerne være den stemmen, sier Ansnes.

Erna Ansnes

## Det nyvalgte sentralstyret i Pensjonistforbundet

Leder: Erna Ansnes – Oslo

Nestleder: Bjørn Egeli – Agder

Nestleder: Gerd Eva Volden – Akershus

Styremedlem: Berly Lund Grønning - Oslo

Styremedlem: Terje Hermansen - Hordaland

Styremedlem: Bjørn Eriksen - Østfold

Styremedlem: Inger-Marie Stokker - Akershus

Styremedlem: Asbjørn Hopland – Nordland

Styremedlem: Karin M. Mathisen – oppnevnt av Fagforbundet

1.varamedlem: Kai Lennert Johansen - Trøndelag

2.varamedlem: Kari Asmyhr - Vestfold

3.varamedlem: Hege Nordahl - Hedmark

4.varamedlem: Herdis Gunn Rødne – Rogaland

Nytt sentralstyre

Erna Ansnes er ny forbundsleder

[Agderposten](https://www.agderposten.no/nyheter/i/RjoBPx/tar-millioner-for-helsehjelp-som-skal-vaere-gratis) har avdekket at nærmere 1.400 eldre og syke betaler for trygghetsalarm i Arendal. Prisen kan komme opp i rundt 11.000 kroner i året.

Ifølge avisen kan mange av brukerne ha krav på alarmen gratis fordi den dekker et nødvendig helse- og omsorgsbehov. Likevel omtaler Arendal kommune trygghetsalarmen som et servicetilbud og krever betaling fra alle brukerne.

## **– Svært alvorlig**

Forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, reagerer kraftig på praksisen.

– En trygghetsalarm kan være avgjørende for at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Det er svært alvorlig dersom eldre og syke betaler for en tjeneste de har krav på gratis, sier Davidsen. 

Når alarmen erstatter nødvendig tilsyn, helsehjelp eller annen kommunal oppfølging, skal kommunen ikke kreve betaling.

Statsforvalteren i [Agder](https://www.statsforvalteren.no/agder/helse-omsorg-og-sosialtjenester/omsorgstjenester/presisering-om-kommunens-adgang-til-a-kreve-betaling-for-trygghetsalarm/), [Rogaland](https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-rogaland/dokument-fmro/helse-og-sosial/brev-og-artiklar/vedlegg-2026/nytt-nformasjonsbrev-av-29.12.2025-om-betaling-for-trygghetsalarm-i-kommunen.pdf) og [Møre og Romsdal](https://www.statsforvalteren.no/contentassets/43c5996a140f48879e1357594f8b719a/om-adgangen-til-a-ta-betalt-for-tryggleiksalarm.pdf) slår fast at alarmen skal være gratis når den erstatter nødvendig tilsyn, trygghet, helsehjelp eller hjelp til personlig stell og egenomsorg.

Bare når alarmen gis som praktisk bistand uten at det gjelder personlig stell eller egenomsorg, kan kommunen kreve egenandel. Statsforvalteren vurderer at dette bare vil være aktuelt i få tilfeller.

Som det fremgår på [Helsenorge](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/trygghetsalarm/), skal kommunen vurdere behovet for trygghetsalarm i samarbeid med den enkelte. Etter søknad skal kommunen gi en skriftlig avgjørelse, med informasjon om hvordan man kan klage.

## **Etterlyser tydelig informasjon**

Likevel viser saken fra Agder at informasjonen og praksisen varierer fra kommune til kommune. Ifølge Agderposten informerer bare fem kommuner i Agder offentlig om når trygghetsalarm skal være gratis. 

Mangelfull informasjon kan føre til at personer betaler uten å vite at de har krav på fritak. Det kan også føre til at eldre med dårlig økonomi lar være å søke om en alarm de trenger.

– Det skal ikke være opp til den enkelte eldre å forstå kompliserte regler eller kjempe seg fram til det de har krav på. Eldre og syke må kunne stole på at kommunen kjenner og følger regelverket, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## **Rettighet uansett hvor man bor**

Pensjonistforbundet mener alle kommuner må gjennomgå ordningene sine, informere tydelig om regelverket og undersøke om innbyggere har betalt for trygghetsalarmer som skulle vært gratis.

– Det kan ikke være slik at du får gratis trygghetsalarm i én kommune, men må betale tusenvis av kroner i nabokommunen for det samme behovet. Trygghet skal ikke avhenge av postnummer eller kommuneøkonomi, sier Davidsen.

Mange betaler for trygghetsalarm som skulle vært gratis 

Arendalsuka er Norges største politiske møteplass. Hvert år samles politikere, organisasjoner, næringsliv, forskere og frivilligheten til debatter og samtaler om samfunnsutviklingen og veien videre.

Vi deltar også i år i en rekke arrangementer gjennom uken. Her er en oversikt over hvor du kan møte forbundsleder Jan Davidsen.

## **Mandag 10. August**

**_Kl 16-1645,_** [**_Vårtagder-teltet_**](https://www.google.com/maps?q=58.458555383239286,8.771666741033828)**_, Langbryggen 25_**

[**Nabovenn – sammen gjør vi ensomheten mindre**](https://www.arendalsuka.no/program/nabovenn-sammen-gjor-vi-ensomheten-mindre)

Verdens helseorganisasjon beskriver ensomhet som en global helseutfordring. Ensomhet handler ikke bare om å være alene, men om opplevelsen av svake eller manglende relasjoner til andre mennesker.

Nabovenn er en nasjonal kampanje for å bekjempe ensomhet. Velkommen til en viktig samtale om hvordan vi sammen kan gjøre ensomheten mindre – ett nabolag av gangen.

**Medvirkende:**

*   Else Kåss Furuseth, komiker og samfunnsdebattant – ordstyrer
*   Hanne M. Nøding, Fylkeseldreombud, Agder fylkeskommune
*   Jan Davidsen, leder, Pensjonistforbundet
*   Espen Lahnstein, leder, Epilepsiforbundet
*   Amal Aden, 0rganisasjonen Equality
*   Peder Kjøs, psykolog

## **Tirsdag 11. august**

**Kl 15-15:50.** [**Steenhuset Vinbar**](https://www.google.com/maps?q=58.4584852,8.767445)**, Grasrotscenen, Steenhusets Bakgård, Teaterplassen 1**

[**Aktiv trening i trange tider – hvem betaler for forebyggingen?**](https://www.arendalsuka.no/program/aktiv-aldring-i-trange-tider---hvem-betaler-for-forebyggingen)

Flere eldre, færre ansatte og strammere kommuneøkonomi setter velferdsstaten under press. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet virker. Den forebygger sykdom, opprettholder funksjon og kan utsette behovet for helse- og omsorgstjenester. Likevel er ansvaret for å få flere eldre i aktivitet fragmentert, og finansieringen utydelig.

Dette arrangementet tar tak i det sentrale politiske spørsmålet: Hvis forebygging er riktig retning, hvem tar faktisk ansvar for å organisere, finansiere og skalere aktivitet for eldre – før behovet for tyngre tjenester oppstår?

**Medvirkende:**

*   Ola Apenes, Viken idrettskrets - ordstyrer
*   Maja Eilertsen, Folkehelseforeningen (innleder)
*   Johan Conradson, Viken idrettskrets (innleder)
*   Lis Pedersen Strøm, Asker kommune (innleder)
*   Solfrid Bratland-Sanda, Universitetet i Sørøst-Norge (innleder)
*   Jan Davidsen, Pensjonistforbundet (debatt)
*   Erlend Svartdal Bøe, stortingspolitiker Høyre (debatt)
*   Anne G Hauan, stortingspolitiker Frp (debatt)
*   Kai Steffensen Østensen, stortingspolitiker Ap (debatt)
*   Erik Unaas, idrettsstyremedlem Idrettsforbundet (debatt)

## **Tirsdag 11. august**

**Kl 1600-1645, Bankgården (Bølgen 2), Strandgaten 1**

[**Er Norge beredt til å beskytte innbyggerne mot klimaendringer?**](https://www.arendalsuka.no/program/er-norge-beredt-til-a-beskytte-innbyggerne-mot-klimaendringer)

Om arrangementet

På oppdrag for Røde Kors skriver By- og regionforskningsinstituttet NIBR en rapport som samler kunnskap om hvilke grupper som er særlig sårbare i møte med ekstremvær, og hvordan lokalsamfunn – kommuner, sivilsamfunnsaktører og innbyggere – kan mobilisere nødvendige ressurser for å motvirke sosial klimasårbarhet.

**Medvirkende**

*   Grete Herlofsen, Ordstyrer Generalsekretær, Røde Kors
*   Gro Sandkjær Hanssen, Forsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
*   Astrid Hoem, Statssekretær, Klima- og miljødepartementet
*   Cecilie Dahl-Jørgensen, Ordfører, Nordre Follo kommune
*   Jan Davidsen, Pensjonistforbundet

## **Tirsdag 11. august**

**Kl 1900-2100, Bankgården (inngang Østre gate 2)**

**Mingletreff i regi av Fagforbundet.**

## **Onsdag 12 august**

**Kl 10.30 - 11.15,** [**Bosør**](https://www.google.com/maps/place/58%C2%B027'39.4%22N+8%C2%B045'50.9%22E/@58.460951,8.7615642,17z/data=!3m1!4b1!4m4!3m3!8m2!3d58.460951!4d8.7641391?entry=ttu&g_ep=EgoyMDI2MDYxNi4wIKXMDSoASAFQAw%3D%3D)**, Taket. Malmbryggen – Vestregate 2**

[**Hva kan være gode boliger for eldre – hvordan lykkes?**](https://www.arendalsuka.no/program/hva-kan-vaere-gode-boliger-for-eldre-hvordan-lykkes)

NBBL samler noen av de fremste stemmene innen bolig, samfunnsutvikling og eldrepolitikk til en inspirerende Pecha Kucha under Arendalsuka. Gjennom korte, engasjerende innlegg får du innsikt i hvordan vi kan skape boliger og bomiljøer som gjør det mulig å bo trygt, tilgjengelig – og trivelig – hjemme hele livet.

Her møtes bransjeaktører, kommuner og alle som brenner for gode hjem for eldre. Hver innleder får kun seks minutter til å dele erfaringer, ideer og konkrete løsninger – med ord og bilder som både utfordrer og inspirerer.

**Medvirkende:**

*   Bente Johansen – ordstyrer, spesialrådgiver, NBBL
*   Hanne Løvbrøtte, prosjektleder, OBOS
*   Isabel Ruiz, arkitekt, Grape Arkitekter
*   Jan Davidsen, Pensjonistforbundet

## **Onsdag 12 august**

**Kl 11.30-12.30,** [**Kulturkammeret**](https://www.google.com/maps?q=58.4593830,8.7673525)**. Kraftverket scene, Nedre Tyholmsvei 6.** 

[**Kan pårørende stole på eldreomsorgen – eller må de stå for den selv?**](https://www.arendalsuka.no/program/kan-parorende-stole-pa-eldreomsorgen-eller-ma-de-sta-for-den-selv)

Helsepolitisk barometer 2026 viser at tilliten til eldreomsorgen er under press. Folk forventer at hjelpen skal være der når de blir gamle og pleietrengende – men langt færre tror at de faktisk vil få den. Samtidig slår Riksrevisjonen alarm: Kommunene er i liten grad forberedt på eldrebølgen, og nivået på helse- og omsorgstjenester er allerede redusert i 40 prosent av kommunene. Antall sykehjemsplasser står stille.

Hvordan havnet vi her – og hva må til for at vi igjen skal kunne stole på eldreomsorgen? Hva må til for at vi skal ha tro på politikernes planer?

**Medvirkende:**

*   Anne Hafstad - ordstyrer, spaltist, journalist, Nettavisen
*   Anita Vatland, Generalsekretær, Pårørendealliansen
*   Hanne Nøding, Eldreombud, Agder fylkeskommune
*   Lill Sverresdatter Larsen, Leder, Norsk Sykepleierforbund
*   Heidi Merete Rudi, Pasientombud, Oslo og Akershus
*   Jan Davidsen, Leder, Pensjonistforbundet
*   Anne-Grethe Terjesen, Fagsjef, Pårørendealliansen

## **Onsdag 12 august**

**Kl 13.00-15. 00,** [**Tyholmen frivillighetssentral.**](https://www.google.com/maps?q=58.4589897,8.7682988) **Kafè 2.etg, Nedre Tyholmsvei 7.** 

[**Frivillighetssentralen - møter mellom mennesker**](https://www.arendalsuka.no/program/frivilligsentralen-moter-mellom-mennesker)

Norges Frivilligsentraler fyller 10 år, og byr på både kake og svar på alt du lurer på om frivilligsentraler!

Hvordan kan kommunene samarbeide best mulig med sine frivilligsentraler? Hva bidrar frivilligsentralene med for frivillige organisasjoner? Hvordan kan innbyggerne delta i sin frivilligsentral? Og hvordan kan frivilligheten være en del av løsningene på våre felles utfordringer?

Pensjonistforbundet på Arendalsuka

[De nye reglene](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-trer-i-kraft-1.-juli-2026-og-1.-januar-2027/id3167575/) gjelder fra 2027, men vil først få merkbar effekt for kundene i 2028. Da skal penger som frigjøres fra bufferfondet på fripoliser under utbetaling, utbetales som et tillegg til pensjonen. Bufferfond som står igjen når en kunde dør, skal dessuten fordeles til andre med fripolise. 

Begge endringene er viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet, som har jobbet for dette i en årrekke. 

## Årlig tillegg til pensjon

– Når bufferkapital frigjøres, skal pengene komme pensjonistene til gode som et årlig tillegg til pensjonen. Det gir mer penger utbetalt, raskere. Man slipper at disse pengene fordeles tynt utover mange år, sier sjeføkonom Sindre Farstad.

Bufferfondet består av oppsparte overskudd knyttet til den enkelte fripolise.

Fra neste år skal frigjort buffer ikke lenger brukes til å kjøpe små, livsvarige tillegg til pensjonen. I stedet skal pengene utbetales som et kronebeløp i tillegg til den ordinære pensjonen.

## Årlig tillegg til pensjon 

– Når bufferkapital frigjøres, skal pengene komme pensjonistene til gode som et årlig tillegg til pensjonen. Det gir mer penger utbetalt, raskere. Man slipper at disse pengene fordeles tynt utover mange år, sier sjeføkonom Sindre Farstad. 

Bufferfondet består av oppsparte overskudd knyttet til den enkelte fripolise. 

Regelendringen trer i kraft fra 2027, men vil først få effekt når årsresultatet for 2027 disponeres i 2028. Da skal frigjort buffer ikke lenger brukes til å kjøpe små, livsvarige tillegg til pensjonen. I stedet skal pengene utbetales som et kronebeløp i tillegg til den ordinære pensjonen. 

– Det er imidlertid viktig å være klar over at en del fripoliser per dags dato har lite bufferkapital, og dermed ikke er i en situasjon hvor det vil frigjøres buffer. Har fripolisen et lavt buffernivå vil pensjonsleverandøren ønske å øke bufferkapitalen, heller enn å utbetale det som står der, sier Farstad. 

## Har arbeidet for dette i flere år 

Pensjonistforbundet har lenge pekt på at utbetalingen av kundenes penger ble skjøvet langt fram i tid. 

Allerede i 2019 foreslo vi at midler som frigjøres fra kundenes overskuddsfond, ikke burde bindes opp i nye, små livsvarige pensjonstillegg. Pengene burde i stedet utbetales løpende til pensjonistene. 

Senere har vi foreslått en tydelig regel om at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene, og at den frigjorte kapitalen skal utbetales som et kronetillegg. 

– Endringen fra 2027 går klart i retning av det vi har arbeidet for. Nå må vi sikre at regelen også får betydning i praksis, sier Farstad. 

## Bufferen blir i kundekollektivet 

Den andre forbedringen som er vedtatt, er at bufferfond som står igjen når en fripolisekunde dør, skal fordeles til bufferfondene til øvrige fripolisekunder. Tidligere har inntil halvparten blitt beholdt av pensjonsleverandøren. 

– Bufferfondet er overskudd som er bygget opp for kundene. Da er det riktig at midlene fordeles videre til andre kunder når en fripolise opphører, sier Farstad. 

## Vil følge med 

Pensjonsleverandørene skal nå utforme nye retningslinjer for hvor store bufferfondene kan være, og hvordan de skal bygges ned. Hovedinnholdet i retningslinjene skal offentliggjøres. 

Pensjonistforbundet er skeptisk til at selskapene selv får stor frihet til å bestemme tempoet i nedbyggingen. 

– Vi forventer at retningslinjene sikrer at bufferfondene bygges ned i et rimelig tempo. Dersom det viser seg at selskapene holder tilbake kundemidler lenger enn det er grunnlag for, må myndighetene stille tydeligere og mer bindende krav, sier Farstad.

Fripolise artikkel

Les mer om fripoliser

Viktige gjennomslag for deg med fripolise

Vi har levert [høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1kn7WszKg6upkewJTicklY/33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929/358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf) til regjeringens forslag. 

– Vi er glade for at en tilskuddsordningen nå blir en realitet. Dersom flere eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, må flere boliger bli tryggere og mer tilgjengelige når helse og funksjonsevne endrer seg. Det er særlig viktig at ordningen treffer eldre som ikke har økonomi til å gjennomføre nødvendige tilpasninger på egen hånd, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan få inntil 75 000 kroner** 

[Regjeringen foreslår](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-tilskudd-til-aldersvennlig-oppgradering-av-egen-bolig/id3167038/?expand=horingsnotater) at man skal kunne søke tilskudd fra man er 62 år. Ordningen skal gjelde uavhengig av funksjonsnivå, og kan dekke inntil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres først. 

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 89 millioner kroner til ordningen. Departementet anslår at dette vil gi om lag 1 900 tilskudd det første året.

Støtten kan gis for eksempel til å sikre:

*   trinnfri adkomst
*   mer tilgjengelig bad
*   bedre planløsning
*   bedre belysning
*   økt brannsikkerhet

## **Må fungere sammen** 

– For mange vil ikke ett virkemiddel alene være nok for å få gjennomført nødvendige boligtilpasninger. Flere ordninger må derfor kunne virke sammen, sier Davidsen. Flere mindre tiltak bør kunne inngå i én samlet tiltakspakke som oppfyller beløpsgrensen. 

Det blir nå viktig at det gis tydelig veiledning om hvordan det nye tilskuddet kan brukes sammen med startlån, lån til boligkvalitet, kommunale boligtilskudd og Navs ordninger.

Etter hvert som man får erfaringer med ordningen, må den evalueres og videreutvikles. Det blir viktig å vite hvem som søker, hvem som får tilskudd, og om ordningen treffer eldre med størst behov. Det må også vurderes om ordningen fungerer sammen med andre boligvirkemidler, om den når de med lav egenkapital, og om rammen er stor nok eller bør økes. 

## **Vent med å bestille** 

Er du en av dem som vurderer å tilpasse boligen din? Begynn gjerne å tenke på hvilke tiltak som kan være aktuelle - og vurder eventuelt å innhente anbud fra firmaer. Men vent med å bestille og sette i gang arbeid til ordningen er på plass, dersom du vil søke tilskudd. [Husbanken opplyser](https://www.husbanken.no/person/tilskudd-til-oppgradering-av-bolig/) at ordningen starter opp i løpet av høsten 2026, og de vi vil informere om den når den iverksettes.

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger 

– Dette er et forslag som særlig rammer dem som har minst mulighet til å stå lenge i arbeid. Mange har gått av tidlig fordi helsen ikke tillater noe annet, eller fordi de har hatt yrker med stor fysisk belastning. Da er det urimelig å straffe dem med høyere skatt, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan miste et viktig skattefradrag** 

Pensjonsskattefradraget kan etter dagens regler utgjøre opptil 39 100 kroner i året. Dersom aldersgrensen heves til 67 år, vil personer mellom 62 og 67 år som mottar pensjon kunne miste hele eller deler av dette fradraget. 

– Levealdersjusteringen gjør allerede at den årlige pensjonen blir lavere for dem som ikke kan kompensere ved å jobbe lenger. Når disse i tillegg risikerer høyere skatt, blir økonomien enda trangere, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet støtter tiltak som gjør det enklere for dem som ønsker og kan stå lenger i arbeid. 

– Men vi må ikke forveksle økonomiske insentiver med faktisk mulighet til å arbeide. For mange er det ikke et reelt alternativ å fortsette i jobb. Da blir dette i praksis bare et kutt i inntekten. 

## **Skattelettelser veier ikke opp** 

Kommisjonen foreslår samtidig et høyere personfradrag. Pensjonistforbundet mener dette på langt nær kompenserer for tapet av pensjonsskattefradraget. 

– Et økt personfradrag på 10 000 kroner gir en skattelettelse på opptil 2 200 kroner i året. Det er svært lite sammenlignet med et mulig tap på opptil 39 100 kroner gjennom redusert pensjonsskattefradrag, sier Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad. 

## **Økt skatt på bolig og hytte** 

Pensjonistforbundet er også bekymret for flere av de øvrige forslagene fra Skattekommisjonen. 

Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne verdsettelsesrabatten på primærbolig og å innføre mer «treffsikker» verdsetting av fritidsboliger. Det kan føre til høyere formuesverdier og økt formuesskatt for mange eldre. 

– Mange pensjonister har spart opp verdier gjennom et langt liv. Formuen er ofte bundet opp i bolig og hytte, ikke i løpende inntekt. Derfor må skattesystemet ta større hensyn til betalingsevne enn det disse forslagene legger opp til, sier Farstad. 

Han peker på at enkelte kan få betydelige skatteøkninger dersom dagens regler endres. 

– For en enslig pensjonist med vanlig pensjonsinntekt, men høy boligverdi, kan dette bli svært krevende økonomisk. 

Kommisjonens flertall foreslår også å innføre gevinstskatt ved salg av fritidsbolig. 

– På sikt kan dette gjøre det dyrere å bytte hytte. Man må betale skatt av gevinsten på hytta som selges, samtidig som en ny hytte må kjøpes til full markedspris, sier Farstad. 

## **Vil svekke pensjonistenes økonomi** 

Vi mener den samlede effekten av forslagene kan bli negativ for mange pensjonister. 

– Sett under ett vil disse forslagene mest sannsynlig svekke pensjonistenes økonomi. Det er i hovedsak arbeidstakere som får skattelettelser, mens mange pensjonister risikerer økt skatt og høyere avgifter, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Han understreker at konsekvensene vil variere, og at det fortsatt er stor usikkerhet om hvilke forslag som eventuelt blir fulgt opp politisk. 

– Vi mener en framtidig skattereform ikke kan innebære ytterligere innstramminger for pensjonistene. Pensjonister har som regel betydelig lavere inntekt enn da de var i arbeid, og er allerede omfattet av en pensjonsreform som strammer inn over tid. Det må også tas hensyn til når nye skatteregler vurderes.

Skatteforslag kan ramme tidligpensjonister 

Fem livsforsikringsselskaper forvalter fripoliser for 335 milliarder kroner. Storebrand og DNB er klart størst og forvalter til sammen 84 prosent av kapitalen.

Avkastningen økte i alle selskapene i 2025, men dette ga langt fra lik uttelling for kundene. Fra 1. januar 2026 ble pensjoner under utbetaling i gjennomsnitt regulert med 0,66 prosent i DNB og 0,86 prosent i Storebrand. I Nordea var reguleringen 2,48 prosent, mens SpareBank 1 regulerte med 4,3 prosent.

– Når vi snakker om regulering av pensjon, bør et minimum være at kjøpekraften opprettholdes. For de fleste fripolisekunder skjer ikke engang det, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Store forskjeller**

Forskjellene er ikke bare store mellom selskapene, men også mellom kunder i samme selskap.

Et medlem av Pensjonistforbundet med tre fripoliser under utbetaling fikk 0,20 prosent regulering i Storebrand, 0,16 prosent i DNB og 1,50 prosent i Nordea. Dette er langt lavere enn gjennomsnittet blant pensjonister i de samme selskapene.

Årsaken er blant annet at fripolisene i økende grad behandles ulikt, avhengig av rentegaranti, bufferfond og hvilken underportefølje de er plassert i. Kundene får normalt ikke vite hvilken portefølje de tilhører, hvilken risiko som tas eller hvordan overskudd og bufferfond brukes.

## **Et marked uten konkurranse**

Pensjonistforbundet mener fripolisekundene har for svake rettigheter. Etter det vi kjenner til, er det ingen livselskaper som i dag vil ta imot fripoliser fra andre selskaper. Kundene kan dermed i praksis ikke flytte pensjonen dersom de er misfornøyde med forvaltningen.

– Når ingen selskaper vil ta imot kundene, finnes det heller ikke et reelt marked. Myndighetene må ta ansvar for pensjonister som taper kjøpekraft år etter år, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever større åpenhet om forvaltningen av fripoliser og tydeligere krav til at kundenes bufferfond faktisk skal komme kundene til gode som pensjon.

[Se våre rapporter her.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.pensjonistforbundet.no%2Fpolitisk-arbeid%2Frapporter&data=05%7C02%7C%7C57c3d698d9e44439e18508ded02d6a9c%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639177091077670973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=p%2BoKz%2FlGQ%2FB73wIVOGJF6aaYCpt9MYe%2FuyrjIrBxMLY%3D&reserved=0)

Kundenes fripoliseregnskap 2025 - Pensjonistforbundet.pdf

Last ned rapporten

Fripolisekunder taper kjøpekraft 

Pensjonistforbundet er søkerorganisasjon for et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke effekter av forhåndssamtaler for skrøpelige eldre pasienter i norsk helsetjeneste.

Prosjektet «Forhåndssamtaler — effekter på brukermedvirkning» ledes av professor Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og er tildelt tre millioner kroner fra Stiftelsen Dam.

— Mange eldre opplever at viktige helsebeslutninger tas i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig med mer kunnskap om hvordan forhåndssamtaler kan bidra til at pasientenes egne ønsker og verdier blir hørt og tatt på alvor. Vi er glade for at dette prosjektet har fått støtte, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Arne Halaas.

## **Før sykdommen forverres**

En forhåndssamtale er en samtale der en pasient, gjerne sammen med pårørende, får mulighet til å uttrykke ønsker og behov overfor helsepersonell, både for situasjonen nå og for tiden framover.

Samtalene kan hjelpe pasienten med å uttrykke verdier, mål og ønsker knyttet til videre behandling og medvirkning fra pasienten og de pårørende. Dette kan dokumenteres før sykdommen eventuelt forverres og pasienten mister beslutningskompetanse.

## **Skal gi økt kunnskap**

Prosjektet bygger på data fra en større studie der 265 hjemmeboende skrøpelige eldre deltok ved tolv akuttgeriatriske enheter i Helse Sør-Øst etter akutt innleggelse. Halvparten fikk tilbud om forhåndssamtale med pårørende til stede. Nå skal forskerne analysere effektene.

Forskerne skal undersøke om forhåndssamtaler:

*   Øker kvaliteten på kommunikasjon og beslutningsprosesser for eldre skrøpelige pasienter, og tilsvarende for deres pårørende
*   Øker behandlers forståelse av pasientens ønsker for medvirkning

Studien er den første av sitt slag i Norge, og skal ifølge forskerne også være den første i verden som undersøker disse effektene fra alle tre perspektivene — pasient, pårørende og behandler — samtidig.

Målet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om slike effekter av forhåndssamtaler når skrøpelige hjemmeboende eldre blir akutt innlagt.

## **Viktig for eldre og pårørende**

Pensjonistforbundet er involvert i formidlingen av resultatene, og vil bli invitert til å drøfte funnene og bidra til at de når ut til dem det angår. Prosjektet løper fram til mars 2030 og skal resultere i tre vitenskapelige artikler.

— Prosjektet vil gi viktig kunnskap om effekter av forhåndssamtaler. På litt lengre sikt kan dette bidra til bedre helseutdanninger og nasjonale retningslinjer. I tillegg vil det gi bedre kompetanse, styrket brukermedvirkning og bedre samarbeid med pårørende, samt myndiggjøring av skrøpelige eldre og redusert over- og underbehandling, sier prosjektleder Reidar Pedersen.

Skal forske på forhåndssamtaler

Den nye danske regjeringen [varsler at tannlegebehandling gradvis skal bli gratis for alle dansker innen 2035](https://www.nrk.no/urix/ny-regjering-i-danmark-_-lover-gratis-tannlege-til-alle-1.17905477). Først skal førtidspensjonister, kronisk syke og sårbare grupper få gratis tannhelsehjelp, før ordningen bygges videre ut.

– Danmark viser at gratis tannhelse er mulig. Nå må Norge følge etter. Tennene er en del av kroppen, og tannhelse må behandles som en del av den offentlige helsetjenesten, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Eldre bekymret for regningen**

God munn- og tannhelse er viktig for å kunne spise, for den generelle helsen og for livskvaliteten. Likevel er tannbehandling fortsatt kostbart for mange, og flere eldre bekymrer seg for høye tannlegeutgifter.

– Det er urimelig at økonomi skal avgjøre om folk får den tannbehandlingen de trenger. Ingen skal måtte utsette nødvendig behandling fordi regningen blir for stor, sier Davidsen.

## **Må inn i egenandelsordningen**

Pensjonistforbundet mener at tannbehandling må inn i egenandelsordningen, slik at tannhelse likestilles med andre nødvendige helsetjenester. Vi krever også gratis tannhelseundersøkelse for alle over 75 år.

Samtidig må eldre som allerede har rett til gratis tannbehandling, faktisk få oppfylt denne retten. Det gjelder blant annet eldre på sykehjem og personer som får hjemmesykepleie over tid.

– Rettigheter på papiret er ikke nok dersom de ikke fungerer i praksis. Vi forventer at regjeringen kommer med en reell tannhelsereform som tar eldres behov på alvor. Det må bli enklere for eldre å få forebygging, jevnlige kontroller og nødvendig behandling, uten at økonomien står i veien, sier Davidsen.

Les mer om [Pensjonistforbundets politikk for tannhelse og helse- og omsorg](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/var-politikk-for-helse-og-omsorg).

Gratis tannbehandling i Danmark - Norge må følge etter 

Den nye rapporten fra [Riksrevisjonen](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/undersoking-av-kommunale-helse--og-omsorgstenester-til-eldre/?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3AWvkgLG) om kommunale helse- og omsorgstenester til eldre har fått bred [medieomtale blant annet i VG](https://www.vg.no/helse/i/WvkgLG/slaar-alarm-kommunene-er-ikke-forberedt-paa-eldreboelgen). En hovedkonklusjon er at kommunene ikke er godt nok forberedt på økningen i antall eldre som vi vet kommer.

Begrepet "eldrebølge" er hyppig benyttet både av riksrevisor og presse. Vi mener dette er et misvisende begrep. Flere eldre er ikke en naturkatastrofe som rammer samfunnet, men et resultat av at folk lever lengre og har bedre helse enn tidligere. Utfordringen er ikke antallet eldre, men om samfunnet planlegger godt nok. Noe rapporten viser at mange kommuner ikke gjør.

## Svært alvorlig

– Dette er en svært alvorlig rapport. Vi har visst i mange år at antallet eldre kommer til å øke kraftig. Likevel viser Riksrevisjonen at mange kommuner ikke har planlagt godt nok for utviklingen, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Riksrevisjonen vurderer situasjonen som kritikkverdig og advarer om alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Ved framleggelsen beskrev riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen funnene som uvanlig alvorlige: «Det er sjelden vi snakker i så store bokstaver». Han la til at han ble «svært overrasket» da han så tallene. 

## **Planlegger ikke for fremtiden** 

Bare to av de 60 kommunene som er undersøkt, har tallfestet framtidige behov for institusjonsplasser, alternative boformer og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 16 kommuner har ikke omtalt framtidig behov overhodet. Tre av fire kommuner oppgir at de allerede har, eller forventer å få, problemer med å rekruttere nok ansatte. 

– Det er vanskelig å forstå hvordan kommunene skal møte økningen i antall eldre når mange mangler konkrete planer for kapasitet, bemanning og kompetanse. God eldreomsorg krever langsiktig planlegging, sier Davidsen. 

## **Færre eldre får tjenester** 

Riksrevisjonen peker på at de kommunale helse- og omsorgstjenestene i liten grad er dimensjonert for å møte veksten i antall eldre. Fire av ti kommuner har redusert nivået på helse- og omsorgstjenestene, og flere planlegger å gjøre det. Andelen eldre over 80 år som mottar institusjonsplass eller hjemmetjenester har over lengre tid blitt redusert, selv om antallet eldre har økt. 

Hver femte kommune har også for få ansatte med riktig kompetanse til å gi forsvarlige tjenester i sykehjem. 

– Når antallet eldre øker samtidig som tjenestene ikke bygges ut i takt med behovene, er det grunn til bekymring. Eldre må være trygge på at de får nødvendig hjelp når behovet oppstår, sier Davidsen. 

## **Bo trygt hjemme må satses på** 

Pensjonistforbundet mener rapporten viser at regjeringens reform Bo trygt hjemme må følges opp med konkrete investeringer. 

Mange eldre bor i boliger som ikke er egnet for alderdommen. Hvis flere skal bo trygt hjemme lenger, må kommunene også ha gode hjemmetjenester, aldersvennlige boliger, korttidsplasser, omsorgsboliger og sykehjemsplasser når behovene øker. 

– Bo trygt hjemme må ikke bli en spareøvelse. Skal reformen lykkes, må hele bolig- og omsorgstrappen bygges ut. Det koster langt mer å la være, sier Davidsen. 

## **Staten må følge bedre opp** 

Riksrevisjonen retter kritikk mot Helse- og omsorgsdepartementet for ikke å ha fulgt opp om kommunene er godt nok forberedt på demografiutfordringene. 

Pensjonistforbundet støtter Riksrevisjonens anbefalinger om at departementet må følge opp at kommunene dimensjonerer tjenestene for flere eldre, skaffe bedre kunnskap om kvaliteten, styrke statsforvalternes tilsyn og veiledning, og tilpasse investeringstilskuddet til kommunenes faktiske behov. 

– Kommunene står i førstelinjen når flere eldre trenger helse- og omsorgstjenester. Da holder det ikke med gode intensjoner og planer på papiret. Kommunene må ha økonomi, personell og kompetanse til å gjennomføre dem, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet mener staten må sterkere på banen med økonomiske rammer, målrettede virkemidler og nasjonale retningslinjer. 

– Mange kommuner står i en tøff økonomisk situasjon, og de statlige virkemidlene er ikke treffsikre nok slik situasjonen er i dag. Staten må ta et overordnet ansvar for å sikre at kommunene har reell mulighet til å bygge opp gode lokale tjenester for fremtiden. Vi kan ikke planlegge for en verdig eldreomsorg med tomme kasser, sier Davidsen. 

## **Tiden for å planlegge er nå** 

Riksrevisjonen konkluderer med at manglende planlegging kan få alvorlige konsekvenser for innbyggerne. Antallet personer over 80 år vil øke med om lag 50 prosent fram mot 2033. 

– Rapporten viser at vi ikke lenger kan snakke om framtidige utfordringer. Flere eldre trenger tjenester allerede i dag. Derfor må både staten og kommunene handle nå dersom eldre skal få de trygge og gode tjenestene de har krav på, avslutter Davidsen. 

## Dette er våre krav

**1\. Staten må ta større ansvar**

Kommunene kan ikke stå alene med regningen. Det må komme mer penger til eldreomsorgen, og staten må ta en større del av kostnadene ved å bygge nye sykehjem, omsorgsboliger og andre tilrettelagte boliger.

**2\. Flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger**

Det bygges for få plasser. Samtidig som antallet eldre over 80 år har økt kraftig de siste årene, har tusenvis av sykehjemsplasser forsvunnet.

Ikke alle kan bo trygt hjemme. Derfor må utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger økes betydelig.

**3\. Bedre kvalitet og kontroll**

Eldre skal få gode tjenester uansett hvor de bor. Staten må føre bedre tilsyn med kvaliteten i eldreomsorgen og sikre at pengene faktisk går til formålet.

**4\. Bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner**

For mange eldre opplever å bli sendt mellom sykehus og kommune uten at ansvaret er tydelig. Eldre og pårørende må slippe å bli kasteballer i systemet.

**5\. Styrk pårørendes rettigheter**

Stadig mer ansvar skyves over på familiene. Mange pårørende står i krevende omsorgsoppgaver uten tilstrekkelig støtte. Det er ikke bærekraftig.

**Tid for handling**

Vi har visst i flere tiår at vi blir flere eldre. Nå holder det ikke med nye planer, utvalg og reformer. Vi trenger konkrete investeringer, flere ansatte, flere omsorgsplasser og sterkere kommunale tjenester.

Kommunene er ikke klare for flere eldre

I junimøtet med regjeringen opprettholdt Pensjonistforbundet og SAKO kravene vi fremmet i desember i fjor.

Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ga statsbudsjettet for 2026 en bedre sosial profil, med et [historisk løft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gjennomslag--historisk-l%C3%B8ft-for-minstepensjonister) for minstepensjonistene. Det gjenstår likevel viktige saker for å bedre eldre og uføres levekår.

\- Det er fortsatt behov for å redusere ulikhet, styrke kommunene, bygge flere aldersvennlige boliger og øke eldres deltakelse i samfunnet. Derfor opprettholder vi våre krav til statsbudsjettet for 2027, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Fire møter i året

Pensjonistorganisasjonene har avtale om 4 møter i året om kommende statsbudsjett. I det andre møtet i desember 2026, fremmet Pensjonistforbundet og SAKO [4 hovedkrav](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/5I0KkrJaBLBNEY4ulM9fD6/b8f5a2ddf2686bcdd06243fe5ab35a81/Pensjonistforbundet_og_SAKOs_krav_til_statsbudsjettet_2027.pdf) til statsbudsjettet 2027:

1.     Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

2.     Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

3.     Flere aldersvennlige boliger

4.     Økt deltakelse og aktivitet

Kravene ble opprettholdt og underbygget med nye tall og opplysninger i gårsdagens møte. Jan Davidsen viste til Stortingets nylige behandling av revidert nasjonalbudsjett.

\- Stortinget har igjen vist at det går an å gi kronetillegg til de med lave pensjoner. Det er nødvendig for at forskjellene mellom pensjonister, og mellom pensjonister og yrkesaktive, ikke skal øke, sa han.

## Svak kommuneøkonomi

Forbundslederen trakk også fram at det er fortsatt grunn til bekymring over kommuneøkonomien, til tross for en svak positiv utvikling det siste året.

\- Det er fortsatt stor avstand mellom oppgavene kommunene er pålagt og den statlige finansieringen av dem. Løsningen er større overføringer, ikke å redusere kravene til kvalitet i tjenestene, sa Davidsen.

Han la i tillegg vekt på behovet for å videreføre tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre. Pensjonistforbundet fikk 10 av 70 millioner kroner i 2026, men allerede ved utgangen av mai var midlene vi fikk fulltegnet.

\- Pensjonistforbundet hjelper regjeringen med å realisere Bo trygt hjemme-reformens mål om økt deltakelse. Da er vi avhengig av årlig og forutsigbar finansiering fra staten. Det skal ikke være medlemskontingenten som finansierer offentlige reformer.

[Våre oppdaterte krav finner du her.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Våre krav til statsbudsjettet for 2027

– Dette er viktig for pensjonister med lave inntekter. Økningen gir et etterlengtet løft til dem som har minst å rutte med, og viser at målrettede tiltak nytter, sier han.

Det er også et bevis på hvor viktig det er at Pensjonistforbundet benytter muligheten til å løfte andre krav enn selve trygdeoppgjøret når regjeringen behandler revidert nasjonalbudsjett.

– Resultatet viser at det er mulig å få gjennomslag når vi står på for pensjonistenes interesser, sier Davidsen. 

## Et etterlengtet løft

Økningen gis med virkning fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen gjennom trygdeoppgjøret.

– I trygdeoppgjøret gis det lik prosent til alle – her har politikerne forstått hvor viktig det er å komme med kronetillegg til dem som har minst. Dette er en stor seier for landets minstepensjonister og et viktig skritt i riktig retning. Mange eldre har levd med svært stram økonomi over lang tid. Nå får de et etterlengtet løft, sier Davidsen. 

## Historisk vedtak

Vedtaket er historisk av flere grunner:

*   Det er første gang minstepensjonen økes gjennom et revidert nasjonalbudsjett.
*   Økningen omfatter både enslige, og gifte eller samboende minstepensjonister.
*   Minstepensjonen har aldri tidligere blitt løftet med et så stort beløp i kroner og øre gjennom et budsjettforlik. 

– Dette viser at det nytter å kjempe. Vi har gjennom lang tid vært tydelige på at de med de laveste pensjonene må prioriteres. Når politikerne nå følger opp med et målrettet løft til dem som har minst, er det et viktig gjennomslag for en mer sosial pensjonspolitikk, sier Davidsen. 

## Lavere skatt

I tillegg videreføres skattefritaket for dem som kun lever av minstepensjon. Det gjør samtidig at nær en halv million pensjonister får noe redusert skatt.

– Det er viktig at minstepensjonister uten andre inntekter fortsatt skjermes for skatt, og at pensjonister med lave inntekter får de største skattelettelsene. Dette vil merkes i hverdagsøkonomien til mange, sier Davidsen. 

## En særskilt takk til Rødt

Pensjonistforbundet har etter trygdeoppgjøret i midten av mai jobbet intensivt opp mot revidert nasjonalbudsjett og hatt dialog med flere av partiene på Stortinget om behovet for å styrke økonomien til dem med de laveste pensjonene. 

– Vi har jobbet målrettet for å få gjennomslag for våre krav, og er glade for at politikerne har lyttet. En særskilt takk går til Rødt som hadde økt minstepensjon som hovedsak i forhandlingene. Dette er ikke slutten på arbeidet, men det er en viktig milepæl. Målet vårt står fast: Ingen eldre skal måtte leve under fattigdomsgrensen, sier Davidsen. 

## **Andre viktige endringer i budsjettenigheten** 

*   Etterbetalingen av økt minstepensjon skal ikke gi redusert bostøtte. Enslige minstepensjonister som mottar bostøtte, skal ikke få redusert støtte når minstepensjonen øker. 
*   Et varslet kutt for enkelte uføretrygdede er stanset. Kuttet gjaldt gifte og samboende uføre som fikk en særskilt sats i forbindelse med overgangen fra uførepensjon til uføretrygd i 2015. Regjeringen foreslo å fjerne satsen fra 1. juli 2026, noe som ville gitt en reduksjon på om lag 6 500 kroner i året, men dette er nå stanset.  
*   Det er enighet om å påbegynne innføringen av en helhetlig tannhelsereform, hvor det i løpet av høsten 2026 skal legges frem et høringsnotat med forslag til ulike modeller.  
*   Fylkeskommunens frie inntekter økes med 400 millioner kroner, hvorav 100 millioner begrunnes med å gi et bedre tannhelsetilbud.  
*   Det settes av penger til billigere månedskort i kollektivtrafikken. Tilskuddsordningen styrkes slik at fylkene kan redusere prisen på månedsbilletter med om lag 160 kroner i måneden fra 1. juli og ut året. Det kommer i tillegg til redusert pris med om lag 100 kroner per måned i opprinnelig statsbudsjett. 
*   Reduserte avgifter på bensin og diesel varer i utgangspunktet kun frem til 1. september. Budsjettenigheten sier at dersom det fortsatt er stor uro i energimarkedene frem mot og etter 1. september, skal partiene søke å finne løsninger sammen. 
*   Regjeringen skal legge fram tiltak som kan bidra til boligbygging i distrikter der byggekostnadene er høyere enn markedsverdien, med oppfølging i statsbudsjettet for 2027.

Gjennomslag: Historisk løft for minstepensjonister 

[En ny rapport](https://www.lo.no/hva-vi-mener/et-likestilt-arbeidsliv/nyheter-om-likestilling/fullt-mulig-%C3%A5-sikre-nok-helsepersonell/) bestilt av LO peker på flere hele stillinger som et av de viktigste grepene for å møte bemanningskrisen i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse, vurderer flere tiltak – blant annet økt deltakelse i arbeidsmarkedet, ny teknologi, prioritering av førstelinjen og flere heltidsstillinger. 

Konklusjonen er at økte stillingsprosenter blant ansatte i helse- og omsorgsyrkene gir den største og mest direkte effekten.  

\- Vi er enige i at flere hele stillinger er et viktig grep. Samtidig viser rapporten også hvor avgjørende det er å bruke arbeidskraften vi har på en bedre måte. Skal vi sikre nok ansatte i helse- og omsorgstjenestene framover, må vi også bli langt bedre til å beholde dem som allerede jobber der, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## **Trenger en aktiv seniorpolitikk** 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mangelen på helsepersonell vil øke kraftig fram mot 2040. Det trengs tiltak for å rekruttere flere, og beholde dem som allerede jobber i tjenestene. 

Pensjonistforbundet har lenge pekt på behovet for en mer aktiv seniorpolitikk. Mange ansatte i helse- og omsorgstjenestene har lang erfaring og verdifull kompetanse. 

\- Dette er kompetanse tjenestene ikke har råd til å miste. Arbeidslivet må legges bedre til rette, slik at flere kan og vil stå lenger i jobb, sier Davidsen. 

Det handler blant annet om bedre tilrettelegging, gode ordninger for ansatte med helseutfordringer eller redusert arbeidsevne, og rettigheter som gjør at folk ikke skyves unødvendig ut av arbeidslivet.  

\- I en sektor som allerede mangler folk, må det bli mer attraktivt og mulig å fortsette i arbeid, sier Davidsen, 

## **Kvaliteten må ikke svekkes**  

Pensjonistforbundet har også tidligere [advart mot forslag som kan svekke kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/advarer-mot-svekket-kvalitet-i-kommunene).  

\- Bemanningskrisen løses ikke ved å senke kravene til kompetanse, kvalitet eller trygghet. Den må løses ved å satse på ansatte, styrke grunnbemanningen, redusere ufrivillig deltid og gi kommunene økonomi til å levere gode og likeverdige tjenester, sier Davidsen. 

LO-rapporten viser at det finnes løsninger. Nå må myndighetene følge opp med tiltak som gjør det mulig å rekruttere flere, beholde flere og sikre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene.

Les også: [Hotellservice frigjør tid for helsepersonell](https://www.vg.no/helse/i/V6Qk46/sykepleiere-og-helsefagarbeidere-paa-sykehjem-bruker-tid-paa-oppgaver-de-ikke-skal)

Bemanningskrise: Seniorpolitikk en del av svaret 

Innovasjons- og samskapingsutvalget har lagt fram NOU 2026: 6 [_Den nye velferdskommunen_](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-6/id3162501/). Rapporten ble tatt imot av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, som understreket behovet for «**volum og tempo**» i arbeidet. 

Pensjonistforbundet mener det er gledelige signaler. Utredningen gir støtte til [Pensjonistforbundets innspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/5PbHvUWo01wF2tASZ6rtJs/ebaebfe53bdff37612fbe83a846a918e/250627_Innovasjon_og_samskaping.pdf); Dersom flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, må bolig, forebygging og gode tjenester ses i sammenheng og satses på. 

– Utredningen bekrefter mye av det vi lenge har sagt: Bo trygt hjemme-reformen må være mer enn en helse- og omsorgsreform. Det må også være en bolig-, forebyggings- og beredskapsreform, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Bolig er en stor del av løsningen** 

Utvalget løfter fram behovet for helsefremmende og forebyggende boformer. Det pekes blant annet på trygghetsboliger, sosiale boformer, aldersvennlig ombygging og utprøving av nye boligløsninger. Dette er tiltak som kan forebygge behov for mer omfattende tjenester, og bør ses som lønnsomme samfunnsinvesteringer. Og det haster å komme i gang ifølge utvalget. 

– Skal eldre bo trygt hjemme, må de også ha trygge hjem. Det holder ikke med teknologi og hjemmetjenester dersom boligen har trapper, dårlig tilgjengelighet, høye boutgifter eller lang avstand til tjenester og møteplasser, sier Davidsen.

## Staten må ta ansvar 

Vi er enig i at staten må ta et tydeligere ansvar. Kommunene har ulik økonomi, kapasitet og kompetanse. Derfor trengs nasjonale virkemidler, tydeligere bruk av Husbanken og en sterkere sosial profil i boligpolitikken.

Utvalget viser også til at vi sammen må klare finansiere 1900 nye heldøgns omsorgs- og sykehjemsplasser årlig for å opprettholde nivået. Vi støtter utvalget i at midlene må rettes direkte hit, og vi må aldri gå på akkord med de ansattes kompetanse for våre mest sårbare. 

## **Flere milliarder mer årlig** 

Utvalget foreslår flere store økonomiske grep. Blant annet foreslås et praksisnært program for kommunene, med 2 milliarder kroner som startpunkt og opptrapping til 1 prosent av kommunenes samlede inntekter. I tillegg foreslås et nasjonalt «skaleringsfond» på 1 milliard kroner årlig i ti år, der gode pilotprosjekter spres og støttes. 

– Dette er ikke små justeringer. Utvalget foreslår flere milliarder kroner årlig for å få fart på omstillingen. Nå må regjeringen vise hva «volum og tempo» betyr i praksis, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet mener pengene må brukes til konkrete tiltak som gir trygghet for eldre: sterkere bostøtte til eldre, flere egnede boliger, heistilskudd, bedre boligtilpasning, trygghetsboliger, nok fagfolk og nok omsorgsplasser. 

## **Nye løsninger krever gode rammer** 

Vi støtter innovasjon, bedre organisering, ny teknologi og nye boformer. Men dette må ikke bli en erstatning for fagfolk, omsorgsplasser og gode offentlige tjenester. 

Utvalget peker også på at frivilligheten og pårørende må få bedre støtte og rammer. Frivillighet kan bidra til fellesskap og trygghet, men skal ikke erstatte offentlige tjenester. Pårørende kan heller ikke være en ubegrenset reserve. I tillegg peker utvalget på at eldre som ønsker å stå lenger i arbeid, må ha vilkår som alle andre arbeidstakere. 

– Eldre må ha trygghet for at hjelpen finnes når de trenger den, sier Davidsen. 

## **Også dem med dårlig råd** 

Vi mener oppfølgingen av NOU-en må få en tydelig sosial profil. 

– Bo trygt hjemme må også nå eldre med lav inntekt, eldre leietakere og dem som bor i uegnede boliger, sier Davidsen. 

NOU-en peker klart i riktig retning, og vi er glad for statsrådens ord. Nå må forslagene følges opp i statsbudsjett 2027, i Husbankens oppdrag og i utvikling av kommunenes virkemidler. Dette dreier seg om så store strukturendringer at vi ikke kan vente på en eventuell rentenedgang ved hvert budsjett. 

– Trygge og egnede boliger, sterkere forebygging, bedre støtte til pårørende, nok fagfolk og nok omsorgsplasser, vil utløse både yngre- og eldrekraften, sier Davidsen.

Utredning støtter våre Bo trygt hjemme-krav

Ny pensjon blir utbetalt av NAV 19. juni, sammen med etterbetaling for mai. 

Økningen i pensjon og uføretrygd følger faste regler vedtatt av Stortinget. Alderspensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, mens uføretrygd og pensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsveksten.  

## **Krav til revidert nasjonalbudsjett** 

Selv om trygdeoppgjøret ikke avgjøres gjennom reelle forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem krav til regjeringen i oppgjøret. 

Vi krever en mer sosial profil på trygdeoppgjørene. Det bør gis et ekstra kronetillegg, som vil bety mest for dem med lave pensjoner. Minstepensjonen må løftes over fattigdomsgrensen, og etterlatte pensjonister må få regulert gjenlevendetillegget på linje med resten av pensjonen. 

Regjeringen vil nå legge frem en melding for Stortinget om årets trygdeoppgjør, der Pensjonistforbundets krav er omtalt. Vårt mål er at kravene tas hensyn til i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. 

## **Dette øker i årets oppgjør:** 

*   Alderspensjon fra folketrygden øker med 4,69 prosent.  
*   Offentlig tjenestepensjon øker med 4,69 prosent.  
*   Uføretrygd og pensjon under opptjening øker med 4,91 prosent.  
*   Livsvarig del av AFP fra privat sektor øker med 4,12 prosent. 
*   Privat tjenestepensjon reguleres etter egne regler.  

## **Hva ligger til grunn for pensjonsøkningen?** 

Alderspensjon reguleres hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

I årets oppgjør er det lagt til grunn: 

*   Lønnsvekst på 4,4 prosent 
*   Prisvekst på 3,5 prosent.  

I tillegg korrigeres det for at både lønnsveksten og prisveksten i fjor ble høyere enn anslått. Disse avvikene trekker årets regulering opp. 

Samlet blir årsveksten i alderspensjon 4,37 prosent. Det gir en økning på 4,69 prosent fra 1. mai.  

## **Har du nylig startet å ta ut pensjon?** 

Har du tatt ut alderspensjon i mindre enn 12 måneder før 1. mai 2026, får du en litt annen regulering. Månedene før uttaket startet reguleres som pensjon under opptjening. Det betyr at økningen kan bli litt høyere enn 4,69 prosent.

Trygdeoppgjøret 2026 er gjennomført

Pensjonistforbundets prognose viser at alderspensjon fra folketrygden vil øke med 4,69 prosent fra 1. mai 2026, mens uføretrygd øker med 4,91 prosent. Den oppjusterte utbetalingen fra Nav kommer 19. juni, med etterbetaling for mai måned.

Vi mener dagens system mangler en sosial profil, fordi alle i hovedsak får samme prosentvise økning, uavhengig av inntekt. Det gir færrest kroner til dem med minst fra før.

Pensjonister har over tid fått svekket kjøpekraft, og utgifter til blant annet mat, strøm og renter har økt.

Vi krever at ingen skal måtte leve av en pensjon under fattigdomsgrensen.

## **Mange under fattigdomsgrensen**

Vi krever:

*   Minstepensjonen løftes over fattigdomsgrensen (EU60)
*   Det gis ekstra kronetillegg til lave og middels pensjoner
*   Gjenlevendetillegget til etterlatte må oppreguleres på lik linje med øvrig pensjon

Fattigdomsgrensen for enslige er anslått til 339 550 kroner i 2026, mens minste pensjonsnivå fra 1. mai er 293 062 kroner. Mange minstepensjonister ligger dermed rundt 46 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Et ekstra kronetillegg til pensjonister med lave og middels inntekter vil ha størst betydning for dem med lavest inntekt.

Gjenlevendetillegget til etterlatte alderspensjonister har vært fryst siden 2024. Det fører til at tillegget mister verdi år for år. Vi krever at tillegget oppreguleres på lik linje med annen pensjon, slik at enker/enkemenn ikke får en svakere inntektsutvikling enn andre.

## 270 000 medlemmer

Pensjonistforbundets krav ble lagt frem på vegne av 270 000 medlemmer i SAKO-samarbeidet og SAFO.

Trygdeoppgjøret pågår fra 18. til 20. mai. Partene legger frem sine krav til regjeringen, og oppreguleringen av pensjoner, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden drøftes.

Pensjonene reguleres etter regler vedtatt av Stortinget. Alderspensjon skal reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, mens uføretrygd reguleres i takt med lønnsveksten.

Kravene vi legger frem, innebærer at vi også tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om regulering av pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon/pensjon-regulering)

Krever kronetillegg og en mer sosial profil

Vi har tidligere laget en faglig basert prognose som gir deg en god pekepinn på hva pensjonsøkningen vil bli, og denne er nå oppdatert pr. 12. mai 2026.

I trygdeoppgjøret gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkningen, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at den årlige pensjonsøkningen skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst. Det endelige svaret på hva pensjonsøkningen blir, får vi når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai.  

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026) 

## **4,69 prosent**

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. 

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,69 prosent** 
*   **Årsvekst i pensjon: 4,37 prosent** 

Når pensjonen øker med 4,69 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen 4,37 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,37 prosent i år. 

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai. 

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator) 

## **Bakgrunn for tallene**

Prognosen er basert på disse anslagene: 

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent 
*   Prisvekst: 3,5 prosent 

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten. 

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng** 
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng** 

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026. 

## **Hva gjør Pensjonistforbundet?**

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret. 

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. 

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon) 

## **Får alle samme prosent-økning?**

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak. 

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2026 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose. 
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak. 
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024. 
*   **Offentlig tjenestepensjon?** Følger samme regler for oppregulering som alderspensjon fra folketrygden, det vil si en økning på 4,69 prosent fra 1. mai.  

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen. 

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser: 

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## **Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026**

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor. 
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret. 
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres. 
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet. 
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Oppdatert prognose for pensjonsøkning

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er nøkternt og endrer lite på statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2025. 

Oljepengebruken reduseres med 4,9 milliarder sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i 2025. Vi mener derfor det er rom for å gi budsjettet en mer sosial profil, godt innenfor handlingsregelen.

Handlingsregelen sier at sier at staten over tid bare bør bruke omtrent forventet avkastning av Oljefondet – ikke av selve fondet.

Vi forventer nå at de som har [de som har minst](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/p%C3%A5-tide-%C3%A5-l%C3%B8fte-dem-som-tjener-minst), prioriteres når Stortinget behandler forslaget. 

## **Stor tro på en mer sosial profil** 

Vi krever at minstepensjon og lave pensjoner får ekstra kronetillegg, kommunene styrkes, bostøtten øker og at vaksine mot helvetesild blir gratis for eldre. Dette er krav som støttes på Stortinget. Derfor er vi forsiktige optimister og tror på enkelte gjennomslag. 

\- Dyrtiden rammer de som har minst, hardest. For eksempel har matprisene økt mye mer enn andre priser. Derfor er vi i kontakt med partiene på Stortinget for å få en mer rettferdig profil på budsjettet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## **Må få økt kjøpekraft**

Fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). I tillegg er det mange alderspensjonister som har inntekt så vidt over grensen. Særlig enslige sliter med å få endene til å møtes. 

\- Norge har råd til å gi minstepensjonistene og de med lave pensjoner et kronetillegg. Å oppregulere gjenlevendetillegget vil også hjelpe. I trygdeforhandlingene med regjeringen i neste uke vil vi også ta opp behovet for økt kjøpekraft og bedre levekår, sier Davidsen. 

## **For lite til kommunene**

Kommunene må finansieres slik at de kan yte gode tjenester og realisere statlige reformer. 

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 til 4,0 milliarder kroner. Men av disse er hele 3 milliarder merkostnader knyttet til endret befolkningssammensetning. Det reelle handlingsrommet er derfor kun 0,5 til 1 milliarder kroner. Det mener vi er for lite, gitt at hele 1 av 3 kommuner gikk med driftsunderskudd i 2025. 

\- Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn det regjeringen foreslår, sier Davidsen.

## **Ingen endringer i bostøtten**

Det foreslås ingen endringer av bostøtten i budsjettet. Dyrtiden gjør at flere har behov for sosialhjelp i tillegg til bostøtten. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgifter. 

Vi mener at bostøtten må økes og tilpasses reelle inntekter og boutgifter. 

## **Anbefalte vaksiner må være gratis**

Regjeringen foreslår ikke å utvide voksenvaksinasjonsprogrammet. Mange eldre har ikke råd til å ta vaksiner som Folkehelseinstituttet anbefaler. Pensjonistforbundet mener nødvendige vaksiner må fases inn i programmet og være gratis. Det haster mest med å innlemme vaksine mot helvetesild. 

Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og medfører at færre tar vaksine. Mange eldre har ikke råd til å bruke 5000 kroner på å vaksinere seg mot helvetesild.

Krever kronetillegg, bedre bostøtte og gratis vaksiner

Tall fra Husbankens årsrapport for 2025 viser at de kommunale tilskuddene til etablering og tilpasning av bolig har falt betydelig siden 2020. 

I 2020 ble det samlet utbetalt 417 millioner kroner i tilskudd til etablering og tilpasning. I 2025 var beløpet redusert til 314 millioner kroner. Det betyr at tilskuddene ligger nær 200 millioner kroner lavere enn om kjøpekraften var opprettholdt. Også antallet tilskudd stuper. 

– Dette bekrefter en bekymring Pensjonistforbundet har hatt lenge. Når boligsosiale tilskudd ikke lenger er egne statlige ordninger, men skal prioriteres innenfor kommunenes frie rammer, blir de mer sårbare. I en presset kommuneøkonomi taper eldre og vanskeligstilte kampen om midlene, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Overlatt til kommunene** 

Fra 2020 ble Husbankens tilskudd til etablering og tilpasning lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det skulle gi fleksibel og effektiv bruk av midlene. Det betyr at kommunene selv må avsette midler til ordningene i sine budsjetter. 

Husbanken skriver i årsrapporten for 2025 at tilskuddene fortsatt er viktige boligsosiale virkemidler, men at de ofte ikke prioriteres i kommuner med presset økonomi. Dette har gitt en stadig nedgang i utbetalte tilskudd til både etablering og tilpasning av trygge boliger. 

## **Viktig for eldre som vil bo hjemme** 

Boligtilskuddene kan gjøre det mulig for eldre og folk med nedsatt funksjonsevne og svak økonomi å bli boende lenger i egen bolig. Det kan handle om tiltak som gjør boligen tryggere, mer tilgjengelig og bedre egnet for alderdommen. 

## **For fattige til startlån** 

Husbanken peker også på at mange eldre kan ha nytte av startlån til boligtilpasning eller flytting til en mer egnet bolig. Samtidig er lav inntekt den vanligste avslagsgrunnen for eldre søkere, og startlån er ofte ikke nok uten kommunale boligtilskudd i tillegg. Dette er betenkelig, siden startlån er et av de få konkrete økonomiske virkemidlene Bo trygt hjemme-meldingen løfter fram for eldre med lav inntekt. 

– Bo trygt hjemme-reformen trenger sterkere økonomiske virkemidler og tilskudd. Skal flere eldre kunne bo trygt hjemme lenger, må de også ha råd til en bolig som faktisk er egnet, sier Davidsen.

Eldre taper når boligtilskudd forsvinner

– Vi kan ikke bygge et bærekraftig helsevesen på at sykehusene skal kompensere for manglende kapasitet i kommunene. I møte med en aldrende befolkning trenger vi mer fagkompetanse, ikke mindre, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

[Riksrevisjonens undersøkelse](https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2025-2026/helsetenestenes-samhandling-om-eldre/) viser at færre eldre over 80 år mottar helse- og omsorgstjenester i kommunen nå enn for ti år siden, samtidig som eldre bruker sykehusene stadig mer.

## Advarer mot utviklingen

– Dette er en utvikling vi har advart mot lenge. Å redusere kommunale tjenester fjerner ikke behovene – det flytter dem til sykehusene og over på pårørende, sier Davidsen.

Eldre trenger trygg oppfølging nær der de bor, med gode hjemmetjenester, rehabiliteringstilbud og tilstrekkelig kapasitet på korttids- og sykehjemsplasser.

– Når disse tilbudene svekkes, blir konsekvensen flere innleggelser, lengre sykehusopphold og dårligere pasientforløp. Eldre pasienter skal ikke bli liggende på sykehus fordi kommunen mangler tilbud, sier han.

## Blir kasteballer

Staten må ta et tydeligere ansvar for å sikre kommunene økonomi og kompetanse til å bygge opp gode lokale tjenester.

– Det må investeres i forebygging, rehabilitering og kapasitet i eldreomsorgen før presset på sykehusene blir enda større. Kvaliteten på tjenestene må styrkes, ikke svekkes, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet støtter også Riksrevisjonens kritikk av manglende samhandling mellom sykehus og kommuner.

– Eldre pasienter skal ikke bli kasteballer mellom nivåene i helsevesenet. Hele tjenestekjeden må planlegges med utgangspunkt i pasientenes behov – ikke i hvem som har ansvar eller ledig kapasitet, sier Jan Davidsen.

Eldre blir kasteballer mellom kommune og sykehus

\- Dette er en viktig seier for Pensjonistforbundet og andre frivillige organisasjoner, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet har fremmet dette viktige kravet i flere år, både alene og som del av [Frivillighet Norge](https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/historisk-seier-for-frivilligheten).

## Usikkerhet

De siste årene har organisasjonene fått full momskompensasjon, men de har ikke vært garantert dette.

Det har gitt unødig usikkerhet og gjort det vanskeligere å planlegge.

## Gir forutsigbar økonomi

\- Det er gledelig at Stortinget verdsetter frivilligheten ved å gi den forutsigbare betingelser, sier Davidsen.

Det var Senterpartiet som fremmet forslaget om en regelstyrt ordning som garanterer full momskompensasjon. Forslaget ble vedtatt med støtte fra Fremskrittspartiet, SV, MDG, Kristelig Folkeparti og Rødt. Ordningen vil tre i kraft fra og med 2027.

Historisk seier for frivilligheten

Har du en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2026, kan den øke med 4,91 prosent, til 26 228 kroner, fra 1. mai 2026.  

Vi understreker at dette kun er en prognose, og ikke det endelige resultatet. Den gir likevel en pekepinn på hva du kan forvente. 

I trygdeoppgjøret er det ikke vanlige forhandlinger, men såkalte drøftinger. Stortinget har bestemt at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten. Da dette ble skrevet var det ikke klart hvilken lønnsvekst som skal legges til grunn i årets oppgjør. I prognosen har vi derfor brukt rammen for lønnsveksten i frontfaget på 4,4 prosent. 

## **Prognosen er:** 

*   **4,91 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2026** 
*   **Dette gir en årsvekst på 4,92 prosent fra 2025 til 2026** 

## **Eksempel på økning i uføretrygd** 

_NB! Alle beløp er før skatt._ 

Har du 25 000 kroner i månedlig uføretrygd i april 2026, vil den øke til 26 228 kroner, fra 1. mai.  

NAV utbetaler økt uføretrygd 19. juni, sammen med etterbetaling for mai måned. I dette eksempelet tilsvarer økningen 1 228 kroner per måned, eller 14 736 kroner mer i året. 

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd) 

## **Hvordan beregnes økningen?** 

Uføretrygden øker i takt med lønnsveksten, gjennom reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden (G). I denne prognosen har vi beregnet årsveksten til 4,92 prosent i 2026. 

## **Hva ligger til grunn for prognosen?** 

*   Prognosen er basert på rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget på 4,4 prosent.  
*   Når trygdeoppgjøret faktisk gjennomføres 20. mai, skal vi bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai. 
*   I prognosen inkluderer vi også et avvik fra 2025. Da trygdeoppgjøret i 2025 ble gjennomført, ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 4,4 prosent, men den faktiske lønnsveksten viste seg å være 0,5 prosentpoeng høyere. Dette avviket korrigeres i trygdeoppgjøret i 2026 og inngår i beregningen av årsveksten. Derfor anslås årsveksten til 4,92 prosent. 

## **Hvorfor er veksten fra 1. mai lavere enn årsveksten?**  

I år er forskjellen mellom disse to tallene veldig liten: Veksten blir 4,91 prosent fra 1. mai, mens den anslåtte årsveksten er 4,92 prosent. I andre år kan denne forskjellen større. 

Grunnen til at tallene ikke er helt like, er at noe av veksten allerede “ligger inne” fra året før, såkalt overheng. Uføretrygden økte med 4,94 prosent fra 1. mai 2025. Det betyr at nivået i januar–april 2026 allerede er 4,94 prosent høyere enn samme periode i 2025. 

For at den samlede økningen fra 2025 til 2026 skal bli 4,92 prosent for hele året, holder det derfor med en økning på 4,91 prosent fra 1. mai. 

## **Et eksempel**

Her er et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai. 

Lise hadde en uføretrygd på 25 000 kroner i januar 2025. Den økte med 4,94 prosent til 26 235 kroner fra mai 2025. 

*   Lises totale trygd i 2025 var 309 880 kroner.  
*   (_25 000 kr x 4 måneder + 26 235 kr x 8 måneder = 309 880 kroner)_ 
*   I 2026 er trygden 26 235 kroner fra januar til og med april. Fra 1. mai øker den med 4,91 prosent til 27 523 kroner. 
*   Lises totale trygd i 2026 blir 325 124 kroner.  
*   (_26 235 kr x 4 måneder + 27 523 kr x 8 måneder = 325 124 kroner)_ 
*   **Trygden i 2026 er 4,92 prosent høyere enn i 2025:**  
*   (325 124 kroner - 309 880 kroner) /309 880 = 4,92 prosent 

## **Hva gjør Pensjonistforbundet?** 

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret. 

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.  

## **Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026** 

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026.  
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor. 
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret. 
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten. 
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres. 
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.  
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet. 
*   **19. juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2026 

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men en faglig basert prognose som gir deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026)

## 4,47 prosent

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Vår prognose:

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,47 prosent**
*   **Årsvekst i pensjon: 4,22 prosent**

Når pensjonen øker med 4,47 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen i gjennomsnitt 4,22 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,22 prosent i år.

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai.

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator)

## Bakgrunn for tallene

Prognosen er basert på disse anslagene:

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent
*   Prisvekst: 3,2 prosent

De endelige tallene for hvilken lønnsvekst og prisvekst som skal benyttes i trygdeoppgjøret fastsettes i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai 2026.

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten.

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng**
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng**

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

## Får alle samme prosent-økning?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen.

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser:

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2026

Pensjonistforbundet møtte regjeringen 9.april for å enes om deler av tallgrunnlaget som benyttes. Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai. 

## **Vi krever solidariske grep**

Pensjonistforbundet krever at det tas solidariske grep i oppgjøret. Både minstepensjon og andre med lav pensjon bør få et ekstra kronetillegg. Samtidig må gjenlevendetillegget til enker oppreguleres på samme måte som annen pensjon, slik det også ble gjort frem til 2024.

Den 27. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publises lønnsutviklingen i 2025, samt forventet prisvekst i 2026. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 3,2 prosent i 2026.

Din pensjon

**Viktige datoer i trygdeoppgjøret**

*   **9. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 4,9 prosent, altså et avvik på 0,5 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 2,8 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på 0,3 prosentpoeng.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Tekst 2 trygdeoppgjøret

Slik foregår trygdeoppgjøret 2026

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen om kommende statsbudsjett. Arbeidsliv var tema for det tredje møtet om statsbudsjettet for 2027.

\- Vi ønsker at eldre som selv vil og har helse til det, kan stå lenger i arbeid. For å få dette til må det lønne seg for alle å gjøre det, og eldre må ha lik rett til sykepenger og dagpenger som andre arbeidstakere, sa Davidsen.

Han la særlig vekt på at [samordningsfella](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen) må fjernes, slik at offentlig ansatte født før 1963 ikke straffes for å stå lenger i arbeid. Han trakk også fram at manglende rett til sykepenger og dagpenger, gjør at eldre ikke kan fortsette i arbeid om de blir syke eller arbeidsledige.

## **God seniorpolitikk er viktigst**

Den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet er 66,4 år. Samtidig er den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 72 år. Davidsen mente derfor at vekten fremover må legges på seniorpolitiske tiltak, ikke å heve aldersgrensene i arbeidslivet.

Han sa at det er behov for en holdningsendring hos arbeidsgivere og blant eldre selv. Eldre arbeidstakere må ivaretas på samme måte som andre arbeidstakere, men også selv vurdere om de kan og bør stå lenger i arbeid. Den beste seniorpolitikken er god personalpolitikk gjennom hele yrkeslivet.

\- Ikke spør eldre om når de skal slutte, men hva som må til for at de fortsetter. Gi dem samme muligheter til opplæring og tilby tilrettelagte oppgaver, redusert arbeidstid og alternative karriereveier, sa Davidsen.

## **30 000 ekstra årsverk**

Han tok til orde for å utvide og videreføre avtalefestede seniorpolitisk tiltak. Universelle og forutsigbare rettigheter er viktige for å forlenge yrkesdeltakelsen.

Arbeidsgiversiden utfordrer stadig seniorpolitiske rettigheter som ekstra ferieuke, seniordager, redusert arbeidsplikt og tilrettelegging.

\- Disse rettighetene er avgjørende for at mange står lenger i arbeid. Om et årskull bare står et halvt år lenger i jobb, gir det omtrent 30 000 ekstra årsverk. Tiltakene er derfor en investering med stor samfunnsøkonomisk gevinst, sa Davidsen.

## **Ikke alle kan jobbe lenger**

Davidsen minte regjeringen om at nesten halvparten av gruppa 62-66 år ikke er i arbeid, og at redusert helse fortsatt er den fremste årsaken til at folk slutter før aldersgrensene inntreffer. Han oppfordret derfor regjeringen til å være realistiske i sine mål for eldres yrkesdeltakelse.

\- Ikke alle kan eller bør stå lenger i arbeid, og ikke alle arbeidsoppgaver kan tilpasses redusert helse. Regjeringen må ha realistiske mål og gledes over at avgangsalderen har økt raskere enn veksten i levealder de siste fem årene, sa Davidsen.

Må ta bedre vare på eldre arbeidstakere

Kommunekommisjonen som ble oppnevnt i mai 2025, fikk i oppdrag å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Målet er bedre ressursbruk, mer fleksibel bruk av personell og mer effektiv oppgaveløsning.

Pensjonistforbundet advarer nå mot konsekvensene av flere av forslagene kommisjonen leverte i sin første delutredning i januar 2026. Blant dem var å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, redusere øremerkede tilskudd, og endre investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem. 

Vi mener dette kan svekke kvaliteten, øke forskjellene mellom kommuner og gå utover de mest sårbare.

## Krever nasjonalt ansvar
Vi mener at kommisjonen tegner et for snevert bilde av utfordringene.

– Det skapes et inntrykk av at økt andelen eldre automatisk må bety lavere forventninger til offentlige tjenester. Det er en forenkling, og tar heller ikke hensyn til stadig bedre helse hos eldre, høyere yrkesdeltakelse, produktivitetsvekst og utviklingen i andre aldersgrupper, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener staten må ta et tydeligere ansvar for utviklingen av kommunale tjenester, og sikre at velferdstjenestene ikke svekkes.

– Å kutte i det offentlige tilbudet reduserer ikke omsorgsbehovet – det flytter det over på familiene. For samfunnet som helhet er kostnaden den samme. Norge, som et av verdens rikeste land, har råd til gode og likeverdige tjenester i hele landet. 

## Advarer mot å fjerne kompetansekrav 
Ett av forslagene fra kommisjonen er å fjerne lovfestede krav om bestemte profesjoner i kommunens helse- og omsorgstjenester.

– Det vil være et dramatisk tilbakeskritt. Det vil øke forskjellene mellom kommunene og svekke kvaliteten og pasientsikkerheten, sier Davidsen.

I stedet for å senke kravene, bør myndighetene jobbe for å beholde og rekruttere helsepersonell, styrke utdanning og kompetansebygging, og sikre gode fagmiljøer.

– Vi må føre en mer aktiv seniorpolitikk. Å beholde helsepersonell noen år lenger vil være et viktig bidrag for å møte den varslede personellmangelen. Da må det også bli mer attraktivt å stå lenger i arbeid, blant annet ved å fjerne ordninger som i dag gjør det mindre lønnsomt, som samordningsfellen og tap av rett til sykepenger, sier han. 

Arbeidskraften vi har i dag, kan også utnyttes bedre - for eksempel ved å tilby deltidsansatte heltidsstillinger.

## Behold øremerkede tilskudd
Kommisjonen foreslår også å redusere bruken av øremerkede tilskudd og i større grad gi kommunene frie midler.

Dette bekymrer Pensjonistforbundet.

– Øremerkede tilskudd er avgjørende fordi de sikrer at pengene faktisk går til målgruppen og ikke forsvinner til andre kommunale formål. De bidrar til å redusere forskjeller mellom kommuner, sikrer kvalitet, kompetanse og kapasitet i viktige tjenester, og løfter fram grupper som ofte ikke har politisk gjennomslagskraft, sier Davidsen.

Viktige satsinger kan bli nedprioritert i kommunene dersom midlene inngår i de generelle budsjettene.

## Dårligere omsorgstilbud
Kommisjonen vil også endre investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem, blant annet ved å redusere krav til utforming.

– Vi frykter at dette vil føre til større institusjoner og mindre hjemlige tilbud, og dermed dårligere tjenester for de mest sårbare, sier Davidsen. Investeringstilskuddet må videreføres og styrkes, ikke svekkes.

Advarer mot svekket kvalitet i kommunene

I en ny rapport har [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratet-onsker-innspill-til-rapport-om-mulig-utvidelse-av-mammografiprogrammet) utredet om Mammografiprogrammet bør utvides til å omfatte flere aldersgrupper enn dagens. Helsedirektoratets anbefaling er at målgruppen _ikke_ utvides til 74 år. Dette har skapt sterke reaksjoner hos mange.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2024 fikk over 4 200 kvinner diagnosen, og 610 døde av sykdommen. Halvparten av dem som døde var 74 år eller eldre.

Dette viser tydelig at brystkreft også er en stor utfordring for eldre kvinner.

## Skaper ulikhet

I dag inviteres kvinner mellom 50 og 69 år til mammografi annet hvert år. Kvinner over denne alderen må som regel få henvisning fra fastlege. Dette gir et mer tilfeldig tilbud, som skaper ulikhet. Eldre kvinners helse må tas på alvor. Forebygging og tidlig oppdagelse må gjelde for alle – også de over 69 år.

Screening gjør at brystkreft oppdages tidligere. Det gir:

*   bedre overlevelse
*   mindre omfattende behandling
*   bedre livskvalitet

Samtidig gir det også gevinster for samfunnet, ved at behandlingen ofte blir mindre ressurskrevende.

## Et mer rettferdig tilbud

Et offentlig, systematisk tilbud til kvinner 50–74 år vil gi et mer likeverdig helsevesen og sikre at også eldre kvinners helse blir prioritert. Det handler både om rettferdighet, kvinnehelse og respekt for eldre.

Internasjonal forskning støtter også screening i denne aldersgruppen.

Etterhvert som vi blir flere eldre, vil flere rammes av sykdom. Da må også tilbudene følge etter.

Mammografiprogrammet må utvides til 74 år

Antallet som rammes av demens vil øke betydelig i årene som kommer.

En demensdiagnose fører til en stor endring i livet både for den som får diagnosen og deres nærmeste. Vi mener at tilbudet må bli mer helhetlig og forutsigbart tilbud enn i dag. To hovedmål må være:

*   Å utsette sykdomsdebut
*   Å sikre best mulig liv for både personer med demens og deres pårørende

Regjeringens Demensplan 2030 inneholder mange gode intensjoner. Vi mener at det ikke er nok. Nå trenger vi også konkrete tiltak, tydelig ansvar og finansiering.

## Lite støtte til pårørende

Pårørende er en bærebjelke i demensomsorgen. Likevel opplever mange at de selv må lete etter informasjon, kjempe for utredning og koordinere hjelpetilbud. Sammenlignet med andre sykdomsgrupper er tilbudet ofte begrenset.

Vi etterlyser

*   bedre veiledning og informasjon
*   en tydelig «håndbok» for pårørende
*   reelle rettigheter og bedre avlastning

## Store forskjeller

Tilbud og kompetanse varierer kraftig mellom kommuner. Mange mangler planer for hvordan de skal møte veksten i demens.

Vi mener det må

*   stilles krav om kommunale demensplaner
*   gjennomføres nasjonal kartlegging
*   sikres øremerkede midler

I tillegg må alle kommuner ha demensteam, demenskoordinator og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene.

## Flere sykehjemsplasser

Det må også sørges for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er allerede for få plasser, og vi vet at behovet vil øke fremover.

Mange ønsker å bli boende hjemme, noe «Bo trygt hjemme»-reformen også legger opp til. Men dette må også sees i sammenheng med demensomsorgen. Hvis flere skal kunne bo hjemme lenger, må løsningene fungere i praksis. I dag opplever mange at teknologi og hjelpemidler skaper utrygghet i stedet for trygghet.

## Frivillighet og forebygging

Frivillige organisasjoner som bidrar med aktivitet, fellesskap og avlastning må bli en tydeligere del av demensomsorgen. Her fins det mange gode krefter som ønsker å bidra.

For å forebygge sykdommen og bremse forverring er dette noen viktige elementer:

*   Fysisk aktivitet
*   Sosial deltakelse og gode møteplasser
*   Tiltak mot ensomhet
*   Bedre oppfølging av hørselstap

Våre innspill til Helsedirektoratet om demensplan 2030 

Innspill til Hdir vedr. demensplan 2030 sendt 4.11.25.pdf

Våre innspill til Høyres stortingsgruppe

Pensjonistforbundets innspill til høyres Stortingsgruppe den 10. april 2026.pdf

Vedlegg

Krever bedre demensomsorg

_Kronikk av Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen, Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Bo Gleditsch, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Monica Tangen, leder i Handikappede Barns Foreldreforening og Kristin Ruud, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund._

_Kronikken er også publisert i_ [_Dagsavisen_](https://www.dagsavisen.no/debatt/mange-ma-ty-til-sykefravaer-for-a-kunne-vaere-parorende/10279375)_._

## En stor samfunnsgruppe

Yrkesaktive pårørende bærer et omsorgsansvar samfunnet er helt avhengig av. Likevel mangler de reelle ordninger når omsorg kolliderer med jobb. Det er på tide å få legitimt omsorgsfravær ut av sykefraværet og inn i ordninger folk kan bruke med rak rygg.

Dette handler ikke om noen få familier eller enkeltstående hendelser. Det handler om en stor gruppe mennesker som hver dag forsøker å stå i jobb samtidig som de tar omfattende ansvar for en syk ektefelle, en voksen sønn eller datter, en mor eller far med demens, eller andre nære som trenger hjelp.

## Blir stående i en blindsone

De hjelper dem gjennom møter og kontroller, følger til timeavtaler, og håndterer kontakt med det offentlige. De stiller opp hjemme når kommunen avlyser et tilbud eller en nærstående plutselig trenger tilsyn og støtte. Dette er ikke unntak. Det er hverdagen for svært mange.

Dette kan ikke løses med velvilje alene eller individuell tilpasning fra en forståelsesfull leder. Det er en arbeidslivsutfordring som må møtes politisk. Når 800.000 voksne i Norge er pårørende, og rundt 70 prosent av dem er yrkesaktive, sier det seg selv at dette ikke er et lite fenomen. Likevel er mange uten rettigheter som står i forhold til ansvaret de faktisk tar.

## Ikke bærekraftig

For mange yrkesaktive pårørende passer omsorgsansvaret rett og slett ikke inn i arbeidslivets ordninger. Noen tar ulønnet fri. Noen bruker opp velferdsdagene sine. Andre ber om fleksibilitet de ikke alltid får. Altfor mange ser seg [nødt til å bruke egenmelding eller sykefravær](https://www.parorendealliansen.no/kunnskap/samfunnsokonomiske-kostnader-av-parorendeinnsats-i-norge/) for å sikre inntekt når omsorgsansvaret kolliderer med arbeidsdagen.

Dette handler ikke om sykdom hos arbeidstakeren. Likevel er det altfor ofte sykefraværet som blir ventilen når andre ordninger er for svake, for smale eller ikke finnes. For kjærlighet betaler ikke regninger.

Det er ikke ryddig. Det er ikke bærekraftig. Og det er ikke ærlig i debatten om fravær i arbeidslivet.

Derfor må vi få dette fraværet ut av sykefraværet og inn i egnede, legitime ordninger for yrkesaktive pårørende. Folk skal ikke måtte påberope seg sykdom for å kunne ta ansvar for sine nærmeste.

## Handler om likestilling

Omsorgsansvar er ikke bare en privatsak. Det er også en likestillingssak.

Når det blir vanskelig å stå i jobb, jobbe fullt og beholde både helse og inntekt fordi omsorgsansvaret ikke anerkjennes i arbeidslivet, er det et strukturelt problem. Altfor ofte er det kvinner som tar den største belastningen. De justerer arbeidstiden, går ned i stilling, takker nei til muligheter eller strekker seg for langt for å få hverdagen til å gå rundt.

Slik kan vi ikke ha det.

Det vi ber om, er ikke luksusordninger. Vi ber om at regjeringen følger opp det den selv lovet i Hurdalsplattformen. I valgkampen i fjor kom også helseminister Jan Christian Vestre med et løfte. Vi ber nå om en reell gjennomgang av ordningene som finnes i dag, og om like løsninger som gjør det mulig å være både en ansvarlig arbeidstaker og en ansvarlig pårørende.

Omsorg for voksne nærstående er, og vil bli, en reell del av livet for svært mange nå og i fremtiden. Da må det møtes med politikk og løsninger– ikke bare varme ord.

## Kombinere jobb og omsorg

På slutten av 2023 [ba Stortinget regjeringen gjennomgå](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-112s/?m=4) og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet. Målet var klart: Det skulle bli lettere å kombinere jobb og omsorg uten å falle ut av arbeid eller få økonomiske problemer.

Det var et viktig oppdrag. Likevel forsøkte regjeringen å kvittere det ut, uten å gjøre det nødvendige arbeidet. Blant annet [viste de til forskning](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=111111), som igjen viste seg å være mangelfull.

Dermed er vi fortsatt der at mange yrkesaktive pårørende blir stående i en blindsone mellom arbeidsliv og omsorgsansvar. Det er ikke godt nok.

## Trenger ikke flere festtaler

Hvis regjeringen mener alvor med at flere skal stå i arbeid, at familier skal få lavere belastning og at likestillingen skal styrkes, kan den ikke fortsette å skyve dette foran seg.

Nå må regjeringen invitere til et møte med oss som kjenner denne virkeligheten best: pasient- og pårørendeorganisasjoner, partene i arbeidslivet og andre relevante aktører. Vi må sette oss ned og legge fram hva som faktisk trengs.

Ikke om noen år. Ikke etter enda en runde med gode intensjoner og såkalt medvirkning. Men nå.

For løsningene finnes. Men da må regjeringen være villig til å gjøre løfter om til rettigheter.

Yrkesaktive pårørende trenger ikke flere festtaler. De trenger ordninger de faktisk kan bruke. De trenger legitime løsninger for legitimt fravær og som sikrer dem inntekt. Og de trenger et arbeidsliv der de kan stå oppreist i begge roller – både som arbeidstaker og som pårørende.

Legitimt omsorgsfravær hører ikke hjemme i sykefraværet. Det hører hjemme i et ryddig, rettferdig og framtidsrettet arbeidsliv.

Nå må regjeringen levere.

Trenger bedre ordninger for pårørende 

Endringen betyr at en uføretrygdet i 2026 kan tjene om lag kr 130.000 (1G), uten at uføretrygden avkortes.

\- Dette kan gi uføre økt inntekt og økt deltakelse i yrkeslivet, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Fribeløpet ble i statsbudsjettet for 2026 hevet fra 0,4 G i året (52.065 kroner) til 1 G (130.161 kroner), men først med effekt fra 1. oktober. Det ville gitt et fribeløp på om lag kr 85.000 for hele 2026. Men nå kan de altså tjene om lag 45.000 kroner mer, uten at trygden avkortes.

**NB! Deler av inntekten i år kommer først neste år**

Av tekniske årsaker vil NAV redusere uføretrygden for inntekt som overstiger 0,4 G fram til 1. oktober. Men i skatteberegningen vil man bruke 1G som fribeløp for hele 2026, slik at uføretrygdede får tilbake det som er trukket for mye i 2027.

Pensjonistforbundet er opptatt av at denne etterbetalingen ikke må brukes til å kutte i andre ytelser for uføre neste år.

\- Vi trenger en forsikring om at det ikke kuttes i bostøtte, barnetillegg og lignende ytelser neste år på grunn av etterbetaling av inntekter fra 2026, sier Davidsen.

Reglene for dette avklares i løpet av våren 2026.

Uføre kan nå tjene mer uten å tape uføretrygd

Tekst: Ingunn Solli Foto: Ellen J. Jarli

_Pensjonskuppet_ handler om tre kvinner i sin beste alder som på ulikt vis opplever at alderen blir brukt mot dem. En dag bestemmer de seg for å rane Oljefondet ...

Så mye mer enn dette skal vi ikke avsløre av handlingen, for filmen kommer på kino over hele landet i midten av oktober. Men vi kan i alle fall si at kinogjengere kan glede seg til å se Anne Marie Ottersen, Annette Hoff og Hege Schøyen briljere i denne smått elleville komedien. I tillegg har Bente Børsum og Vivild Falk Berg rollene som henholdsvis moren og datteren til Schøyen.

## **Alvorlig undertone**

Pensjonistforbundet er medsponsor for filmen og får vist seg tydelig fram på lerretet, både med navn og logo og som en del av plottet.

Vist seg fram får også de mange pensjonistene som er med som statister, to av dem er Sonja Jensen og Tove Gulliksen. Vi treffer dem i foajeen etter visningen.

– Det er lenge siden jeg har ledd så godt! Jeg synes det var hysterisk morsomt. Men det er jo en alvorlig undertone der også, for filmen viser jo tydelig aldersdiskrimineringen i samfunnet, sier Sonja, som fortsatt går rundt med et stort smil.

– Og så er det jo kremen av norske skuespillere! Det er gøy å se hvordan de løfter hele handlingen, legger Tove til. Hun er også veldig fornøyd med filmen.

– Jeg tror den kommer til å få veldig gode anmeldelser, er hennes dom.

Medlemmer og statister: Sonja Jensen og Tove Gulliksen er to av Pensjonistforbundets medlemmer du vil kunne se som statister i Pensjonskuppet.

_13A4785

## Gøy på sett

De to damene synes det var inspirerende å se en film med bare godt voksne kvinner i alle hovedrollene.

– Det var forfriskende. Vi har jo mange ganger hørt at særlig kvinnelige skuespillere knapt får roller etter at de når en viss alder, sier Tove. 

_– Hvorfor meldte dere dere som statister?_

– Tja, det kom en epost fra Pensjonistforbundet som oppfordret folk til å bli med, da. Og så tenkte jeg det kunne være gøy. Det var jo en opplevelse å se hvordan alt foregår på et filmsett. Jeg visste jo en del om det, men det er noe annet å se det med egne øyne. Så det var spennende, sier Sonja. Tove nikker og er enig.

## **Humor og glimt i øyet**

Begge de to mener filmen er veldig god reklame for Pensjonistforbundet.

– Ja, forbundet kommer godt fra det. Og så er det jo en ny måte for Pensjonistforbundet å vise seg fram på, en side mange kanskje ikke har sett før. Litt mer humor og glimt i øyet enn mange forbinder med Pensjonistforbundet. Det synes jeg er fint, sier Tove, som har tenkt til å se filmen på nytt når den kommer på kino.

– Ja, og da skal jeg ta med barnebarna på 13!

Pensjonistforbundet går til filmen 

TEKST: ANNE WENNBERG

Shikha var i begynnelsen av 20-årene og allerede master i hindi og musikk da hun kom til Norge. Ekteskapet med en inder som hadde flyttet til Norge som arbeidsinnvandrer noen år tidligere, var arrangert. I motsetning til ekteskapet hun skildrer i boka _Der mørket slutter_, ble hennes ekteskap godt. Men møtet med en veldig annerledes kultur og et atskillig kaldere klima, var tøft. Det tok ikke knekken på henne. Tvert imot. Og noen av erfaringene kan man kjenne igjen i romanen som ble utgitt på eget forlag i fjor.

– Jeg hadde ikke lyst til å flytte til snø og mørketid, jeg ville bli forsker. Men da jeg møtte mannen min oppdaget jeg at han var både grei og smart, og jeg måtte tenke på foreldrene mine. Det var deres jobb å finne en mann til meg. Det var bare sånn i indisk middelklasse, der jeg vokste opp. Mannen min var snill, og han hadde både leilighet og bil i Drammen. I starten lærte han meg mye, også de første norske ordene jeg trengte å kunne. Han var omsorgsfull, og vi levde et sosialt liv, forteller Shikha om livet i Norge fra midten av 70-tallet.

**Kulturkrasj.** Maten var noe av det som var veldig annerledes enn hun var vant til, og da Shikha ble gravid, ble det ekstra vanskelig:

– Jeg var helt fortvilet, så mamma begynte å sende meg tørkede grønnsaker og krydder slik at jeg kunne lage noe jeg hadde lyst på.

Senere, da de to barna vokste opp, og de etter hvert flyttet til Oslo, var det vanskelig å forstå hvorfor hennes barn ble sendt hjem da vennene skulle spise middag, mens hun alltid inviterte barnas venner med.

– Det var rart, ulike kulturer. I India er en gjestfri matkultur så viktig, forteller hun, mens hun tilbereder lunsj til _Pensjonistens_ utsendte.

 Å få oss på besøk uten å servere noe er åpenbart utenkelig for henne, samtidig som vi ikke opplever at hun overdriver. Ostesmørbrød med grønnsaker. Helt nydelig, enkelt og vegetarisk. Og selvsagt en deilig hjemmelaget chai. Hun er også i full gang med å lage noe godt til kveldens gjester. Barn og barnebarn kommer på besøk, for dagen etter skal hun og mannen til India og bli borte noen uker. Mat er kultur som samler, men det er sannelig musikk og dans også:

**Kulturpris**. – Dans har betydd veldig mye for meg. Da datteren min fylte fire år ville jeg lære henne om indisk kultur, og gjennom klassisk indisk dans lærer man blant annet også om bønn og disiplin. Vi opptrådte på arrangementer, og flere og flere ville være med. Vi reiste rundt på skoler. Etter hvert tok også Rikskonsertene kontakt og ønsket et samarbeid med oss.

I 2000 startet Shikha _Damini House of Culture_, og i 2006 satte hun opp _Et dukkehjem_ med indisk dans på Nationaltheatret. For sin mangeårige innsats på kulturfeltet ble hun tildelt Oslo Bys Kunstnerpris, en anerkjennelse som betyr mye for henne.

Shihka og datteren har samarbeidet mye på kulturfeltet. Fortsatt stiller 72-åringen opp om datteren trenger henne i den virksomheten hun driver. De er begge veldig engasjert i både dans og yoga – blant mye annet. På 80-tallet dro hun i gang magasinet Pehchan, som betyr identitet.

– Magasinet ble nedlagt under pandemien. Så restartet jeg det etterpå, som et digitalt magasin. Nå ligger det under virksomheten til datteren min. Vi har begge drevet _Damini House of Culture_. All jobbingen med det var på frivillig basis. Etter hvert ble det mye papirarbeid og lite kultur, og jeg hadde nok papirarbeid på jobben.

**Kontorarbeid.** Ved siden av all kulturvirksomheten jobbet nemlig Shikha Chandra for Trygdeetaten, som etter hvert ble til NAV. Hun lærte selvsagt mye av det også, ikke minst om det norske samfunnet.

–Jeg begynte som kontorassistent og punsjet data i EDB-avdelingen. Jeg kunne jo ikke så mye norsk ennå. Så begynte jeg på norskkurs for viderekommende ved Universitetet i Oslo da sønnen min begynte på skolen. Etter det tok jeg ex.phil. på universitetet, og så fikk jeg jobb som saksbehandler. Da jeg ble pensjonist i 2019 hadde jeg vært der i 43 år, forteller hun stolt.

Så hva har Shikha Chandra lært av sin livsreise, lurer vi på, og hva kan hennes historie lære andre?

– Jeg har i hvert fall lært meg at det er viktig med åpen dialog med barna. Mye var sjokkerende for meg, og jeg måtte lære å tilpasse meg. Jeg skjønte for eksempel ikke hvorfor barna skulle ut om kvelden, hvorfor fester begynte klokka 23. Jeg har lært masse gjennom barna mine. Jeg har vært åpen for å lære av folk rundt meg, og inviterte til samarbeid. Barna har vært mine aller beste lærere, sier hun, og utdyper:

– Kultur er ikke bare teori, men å se hva andre gjør. På den måten har barna mine lært å vise respekt for hvordan man gjør det i India, selv om de har vokst opp her i Norge. Jeg har ønsket å skape forståelse for at mange som kommer hit har med seg en bagasje, en kultur. Da trenger vi åpenhet for å forstå hverandre. Og det er ikke bare vårt ansvar, alle må bidra. Det blir fort misforståelser og fordommer om vi ikke er åpne for hverandres kultur. Jeg vil bygge broer, skape gjensidig forståelse.

**Korleder.** Bollywoodkorene som nå finnes både i Oslo, Drammen og hennes nåværende bosted, Lørenskog, har også kommet i gang på grunn av henne. Det er kor for mennesker med kognitiv svikt, en variant av demenskorene som nå finnes mange steder i Norge.

– Mannen min er også med der, forteller hun.

 Han har flere helseutfordringer etter hjerneslag, men i koret er det hjerterom. Der synger de Bollywood-sanger fra 50-, 60- og 70-tallet.

Kulturinstitusjonen Shihka Chandra, som starter hver dag med yoga, har fortsatt mye å gi, ikke bare til sine nærmeste.

En ekte brobygger

Regjeringens snuoperasjon er et resultat av at Pensjonistforbundet og flere andre høringsinstanser advarte mot konsekvensene av forslaget.

Vi er svært tilfredse med at regjeringen har lyttet til våre innspill.

## Kan bo trygt i eget hjem

\- Dette er en seier for eldre og andre som er avhengige av Postens tjenestetilbud. Regelmessig postombæring til egen postkasse, er en forutsetning for at mange eldre kan bo trygt i eget hjem, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

Regjeringen foreslo opprinnelig å redusere postombæringen, fordi volumet på brevpost er dalende. Dette fikk den kritikk for av Pensjonistforbundet og flere høringsinstanser. Vi mente regjeringen overså utfordringen med at mange eldre ikke behersker digitale alternativer, mottar oftere brev i egen postkasse og leser aviser på papir mer enn andre.

## Ville svekket beredskapen

I tillegg påpekte vi at en redusering av tjenestetilbudet og færre ansatte ville svekke totalberedskapen, fordi det er behov for et analogt alternativ om internett og strøm blir borte.

Vi mente regjeringen burde finne andre måter å effektivisere Posten på, samt være mer nysgjerrige på å gi etaten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen.

[Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/2ygXJ1owSHbqjF82gkGxM6/42e6632b1d3fe3406bf1bda07b7e6c33/260119_PF_SAKO_postlov.pdf)

[Kronikk: Posten er mer enn brev, den gir også trygghet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/posten-er-mer-enn-brev---den-gir-ogs%C3%A5-trygghet)

Seier: Fortsatt post annenhver dag 

Innspillsmøtet ble arrangert i forbindelse med regjeringens arbeid med ny tannhelsereform. Pensjonistforbundets 1. nestleder Helga Hjetland deltok for å løfte de eldres perspektiv.  

## **Dagens tre hovedutfordringer**

*   **Økonomiske barrierer:** Mange eldre dropper nødvendig behandling fordi tannhelse er dyrt og ikke blir dekket av egenandelstaket.
*   **Svak samhandling:** Hjemmeboende eldre med kommunale helsetjenester får ikke nødvendige tannhelsebehandling, selv om behovet er stort.
*   **Dårlig tilgjengelighet:** Store prisforskjeller, mangel på personell og få oppsøkende tannhelsetjenester gir ulik tilgang i landet.

## **Hva Pensjonistforbundet foreslår**

*   Tannbehandling må inn under **egenandelstak** og på sikt gi en universell rett til nødvendig tannhelsehjelp.
*   **Forebygging og samhandling** om hvem som mottar hjemmesykepleie, slik at de faktisk fanges opp av den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg må tannpleierne inn i hjemmesykepleien og på sykehjem . Vi foreslår også at eldre over 75 år bør få rett til årlig tannhelsekontroll med forebyggende behandling.
*   **Bedre tilgjengelighet** gjennom prisregulering, økt utdanningskapasitet, gode transportordninger til tannhelsetjenesten og flere oppsøkende team.

## **Munnhelse er helse**

Målet med en helhetlig tannhelsereform er å redusere ulikhet, gi bedre livskvalitet, og sikre at eldre får den tannhelsehjelpen de trenger og fortjener.

[Les mer om tannhelse for eldre.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-helse/tannhelse)

Ga innspill om tannhelse til helseministeren 

Å være vant til vann og vite hvordan kroppen reagerer i kulde, kan også bidra til økt sikkerhet. God vannkompetanse og respekt for egne grenser er viktige faktorer for å forebygge ulykker.

– Vi startet etter håndballtrening en varm sommer. Så fortsatte vi bare utover høsten, og til slutt hele året, forteller Bente. De to har møttes til faste vinterbad på Kadettangen i Sandvika i over 30 år. 

## Gode råd til deg som vil prøve

Marie og Bente har noen enkle råd til andre som er nysgjerrige på vinterbading:

*   **Begynn om sommeren eller høsten**, ikke midt på vinteren
*   **Bad sammen med noen – aldri alene om vinteren**
*   **Ha varme klær klare** til etterpå, gjerne ullundertøy
*   **Bruk lue og badesko**, og ta det rolig i trappen
*   **Ta med noe varmt å drikke**

– Du trenger ikke svømme langt. Du kan holde deg i trappen og bare dyppe deg, sier Bente.

## Gir energi og glede

Etter badet sitter venninnene på bryggen med varm te.

– Godfølelsen varer hele dagen, sier Bente.

For dem handler vinterbadingen like mye om fellesskap og glede som om selve badet.

– Det å sitte her sammen etterpå, når sola skinner. Det er luksus, sier Marie.

Og hvis noen spør hvordan de orker kulden, har Bente svaret klart:

– Alle tåler smerte i 20 sekunder. Det er bare idet du går uti. Etterpå er det bare godt.

Etter badingen er det tid for te og en hyggelig prat.

IMG_6728

Vil redusere antall eldre som drukner

### Medlemsfordel

Som medlem får du 15 % rabatt på alle produkter i nettbutikken til Redningsselskapet. Rabatten gjelder ikke tilbudsvarer og kan ikke kombineres med andre kampanjetilbud. 

[Les mer om Redningsselskapet her](https://nettbutikk.rs.no/)

Hvis du har spørsmål, kan disse rettes direkte til kundeservice; [nettbutikk@rs.no](mailto:nettbutikk@rs.no) 

Rabatt på flytevester hos Redningsselskapet.

Flytevester

Bruk din medlemsfordel hos Redningsselskapet

– Alle tåler smerte i 20 sekunder

_Kronikk av forbundsleder Jan Davidsen i forbindelse med 8. mars 2026._

Kjønnsforskjellene i arbeidslivet har blitt mindre de siste tiårene. Kvinner jobber mer, tjener mer og står lenger i arbeid enn før. Likevel lever forskjellene videre i pensjonssystemet.

Mange av dagens pensjonister bygget yrkeslivene sine i en tid uten full barnehagedekning, med deltidsarbeid som norm og lavere lønn enn menn. Pensjon opptjenes over flere tiår – og dermed videreføres gårsdagens ulikhet i dagens utbetalinger.

Dette er ikke nytt.

**Det nye er at politiske reformer nå gjennomføres som om denne ulikheten ikke lenger eksisterer.**

## Kutt rammer skjevt

Likestilling på papiret brukes som begrunnelse for kutt som i praksis rammer skjevt. Kvinner med lavere lønn enn partneren, eller som har arbeidet i yrker med svak pensjonsopptjening, blir systematiske tapere.

Reform etter reform har svekket den økonomiske tryggheten for eldre kvinner – og konsekvensene er tydelige.

Etterlattereformen er et godt eksempel. Den fjerner etterlattepensjonen i folketrygden og fryser tilleggene for dagens enker, slik at verdien gradvis spises opp av prisveksten. For det er i all hovedsak kvinner som rammes.

Pensjonsfondet vokser, men samtidig skal det spares – og regningen sendes til dem som står igjen alene.

8. mars 2026 del 1

Bli medlem

## Under fattigdomsgrensen

Pensjonsreformen underregulerer dessuten pensjonene år etter år. Resultatet er at kjøpekraften til en alderspensjon fra folketrygden er lavere i dag enn for ti år siden. Minstepensjonen – som flest kvinner mottar – ligger fortsatt mer enn 40 000 kroner under fattigdomsgrensen.

Samtidig får eldre beskjed om at de skal «bo trygt hjemme».

For mange aleneboende kvinner betyr det å klare seg med stadig mindre – også når helse og funksjonsevne tilsier noe annet. Boligskatt og formuesskatt kan i tillegg øke drastisk når ektefellen faller fra. Inntekten halveres, bokostnadene består – og bunnfradraget i formuesskatten halveres.

Å bli gammel alene straffes økonomisk.

Det danner seg et mønster. Og dette mønsteret er kvinnefiendtlig.

## Eldre kvinner betaler prisen

Ordninger som tidligere tok høyde for kjønnsforskjeller, bygges nå ned – lenge før forskjellene faktisk er borte.

For mange kvinner skjer dette i en livsfase uten reelle muligheter til å kompensere for innstrammingene. De må bære konsekvensene av politiske vedtak de ikke kan rette opp gjennom egen innsats.

Dette handler ikke bare om dagens pensjonister. I privat sektor har ytelsespensjon i stor grad blitt erstattet av innskuddspensjon, som ofte utbetales bare frem til fylte 77 år. Kvinner lever lenger enn menn – og langt flere eldre kvinner bor alene. Når pensjonen tar slutt før livet gjør det, er det de som rammes hardest.

Pensjons- og skattesystemene er ikke naturlover. De er politiske valg. Hvordan det er å bli gammel alene i Norge, avgjøres av prioriteringene som gjøres på Stortinget.

**I dag er realiteten at eldre kvinner betaler prisen for reformer som overser historiske og økonomiske forskjeller. Det er verken rettferdig – eller verdig – i et samfunn som ellers er opptatt av likestilling.**

_Jan Davidsen_

_Forbundsleder Pensjonistforbundet_

8. mars 2026 del 2 tekst

Eldreomsorg er kvinnekamp

Vi mener at eldreomsorg også er kvinnekamp.

Eldre kvinner taper på pensjonsreformene

Bostøttealliansen og Pensjonistforbundet har i flere år jobbet for en helhetlig reform av bostøtten. På møtet tok vi opp en rekke utfordringer ved dagens bostøtte.

- Støtten har blitt sterkt svekket de siste årene.
- Mange opplever at den dekker en stadig mindre del av faktiske boutgifter.
- Inntektsgrensene er stramme, slik at færre enn før mottar støtte.

## Må gi reell trygghet
De eldres støttebehov har ikke blitt mindre de siste årene. Like mange minstepensjonister lever i dag under fattigdomsgrensen som tidligere. Likevel mottar færre bostøtte. 

Samtidig er antallet eldre bostøttemottakere mer enn halvert.

- 2010: 34 000 mottakere 
- 2025: 15 000 mottakere

For at bostøtten skal gi reell botrygghet, må den øke i takt med boutgiftene. Inntektsgrensene må ikke gjøre at mennesker som lever under fattigdomsgrensen skyves ut av ordningen. 

I tillegg er det viktig at små økninger i minstepensjon ikke samordnes med bostøtten. I 2025 fikk minstepensjonister et tillegg på 6000 kroner. Dette ble imidlertid avkortet for bostøttemottagerne, slik at de ikke fikk noen glede av dette. 

[Her kan du lese mer om bostøtte og sjekke om du har rett til dette.](https://www.husbanken.no/person/bostotte/kan-jeg-faa-bostotte/)

## Leverer rapport i desember 2026  
Bostøtteutvalget ledes av Kristin Aarland og skal levere sin utredning i desember 2026. Mandatet er bredt og omfatter både bostøttens rolle i bolig- og sosialpolitikken og samspillet med øvrige velferdsordninger. 

Utvalget skal levere sin rapport til regjeringen i desember 2026. Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen vil følge arbeidet tett og bidra videre i prosessen. 

Tekst bostøtteutvalget

Dette er bostøtte

Møte med Bostøtteutvalget 23. feb. 2026

Bostøttealliansen - presentasjon 

Ga viktige innspill om bostøtte 

Av: Ståle Melhus

Pensjonistforbundet Fana arrangerte nylig et datakurs i samarbeid med klassen VK 2 ved Slåtthaug videregående skole. Formålet var å gi medlemmene veiledning i bruk av mobiltelefon og nettbrett.

En oppsummering etter aktiviteten viser at deltagerne særlig ønsket bistand til håndtering av digitale tjenester. Organisering og publisering av bilder på Instagram, samt administrasjon av avisabonnement, var de mest sentrale temaene for de fremmøtte.

Din digitale hverdag

## Meningsfull kontakt

Elevene som deltok som instruktører, uttrykker tilfredshet med oppgaven.

Marit Nesttun Reigstad i Pensjonistforbundet Fana beskriver kontakten mellom de ulike aldersgruppene som positiv.

– Elevene syntes det var veldig kjekt å kunne hjelpe til med opplæring på telefoner og nettbrett, og de opplevde det som både hyggelig og meningsfullt å få prate med dem som fikk hjelp, sier Reigstad.

Hun bemerker at responsen fra pensjonistene var god, og at organisasjonen ser på muligheten for en gjentagelse.

– Vi håper å kunne gjenta et lignende kurs senere i vår, sier Reigstad.

[Artikkelen har vært publisert i Fanaposten, og er gjengitt med tillatelse.](https://www.fanaposten.no/bestemor-pa-kurs-kaos-pa-mobilen/s/5-153-145616)

digital opplæring

Fikk hjelp av elever til å mestre mobilen

Pensjonistforbundet er enig med Folkehelseinstituttet og ber nå Helse- og omsorgsdepartementet følge anbefalingen om å inkludere helvetesildvaksine i voksenvaksinasjonsprogrammet. 

– Det vil være helsefremmende, forebyggende og god samfunnsøkonomi, sier leder av helseutvalget i Pensjonistforbundet Wencke K. Malmedal. Innspillene ble gitt til Høyres stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe i går.

– Det kan ikke være slik at det er lommeboken som skal avgjøre om en kan forebygge sykdom eller ikke. I dag koster det mer enn 4000 kroner for å bli fullvaksinert mot helvetesild. Vi ser at dette, og hvor man bor, har stor betydning for hvem som tar den. Vaksinen må inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet, og være tilgjengelig og gratis for alle, sa Malmedal til Svardal Bøe. 

## Jobber for gratis vaksiner

I barnevaksinasjonsprogrammet er alt gratis. For voksne finnes det bare **anbefalinger**, men ingen rettighet til gratis vaksine. Det er nettopp derfor Pensjonistforbundet jobber for:

*   at vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet skal være **gratis**,
*   at programmet skal **utvides** med blant annet helvetesildvaksinen,
*   at økonomi ikke skal avgjøre om man får forebygge alvorlig sykdom.

[Les om vårt politiske arbeid innen helse og omsorg.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/var-politikk-for-helse-og-omsorg)

Jobber for gratis vaksine mot helvetesild

Nabovenn-kampanjen er et lavterskel opprop til oss alle: _Ta kontakt. Se hverandre. Bidra litt – det kan bety mye._

## Hvorfor en Nabovenn-kampanje?

Mange eldre opplever ensomhet. Det kan særlig gjelde de som bor alene, har begrenset nettverk eller ikke lenger kommer seg like lett ut. Samtidig ønsker de fleste å bo hjemme så lenge som mulig. Et inkluderende nabolag, der folk bryr seg om hverandre, kan være en av de viktigste trygghetsfaktorene i hverdagen.

Et nabovenn kan være så enkelt som å si hei og slå av en prat, eller invitere på en kopp kaffe.

Husk at små handlinger kan utgjøre en stor forskjell i et annet menneskes liv.

## Vi støtter initiativet

Pensjonistforbundet har i mange år arbeidet for å **redusere ensomhet**, **bygge fellesskap** og **skape aldersvennlige lokalsamfunn**. Lokalforeningene våre driver allerede et bredt spekter av aktiviteter – turgrupper, møteplasser, kurs og digitale veiledningstilbud som bidrar til at flere holder seg aktive og inkluderte.

– Nabovenn-kampanjen er helt i tråd med våre verdier og vårt arbeid. Jeg håper mange vil engasjere seg, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Her finner du oversikt over våre lokalforeninger.](https://www.pensjonistforbundet.no/foreninger)

## Bruk lokalforeningen

Et aldersvennlig samfunn skapes av mennesker som bryr seg. Når vi strekker ut en hånd til dem som står litt alene, gjør vi både hverdagen og lokalmiljøet sterkere. Så se deg rundt i nabolaget; hvem kunne hatt glede av litt ekstra oppmerksomhet?

Du kan bidra ved å:

*   Ta kontakt med en nabo du ikke har snakket med på en stund
*   Invitere noen med på en aktivitet i lokalforeningen
*   Spørre om noen trenger hjelp i hverdagen
*   Følge en nabo til et møte, en aktivitet eller et arrangement
*   Invitere på en kopp kaffe

**Bli en Nabovenn du også. Det starter med et enkelt: Hei!**

Sammen skaper vi mindre ensomhet og mer fellesskap

\- Begrunnelsen for dagens aldersgrense for å få BPA er utelukkende økonomisk, helt uten hensyn til brukernes faktiske behov. Dette er aldersdiskriminerende, sier Jan Davidsen, leder for Pensjonistforbundet.

Regjeringen satte høsten 2025 ned et [ekspertutvalg](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-om-brukerstyrt-personlig-assistanse-bpa/id3123496/) om BPA, og vi har nå [sendt vårt innspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/4KNNj1LXPwdFzcFcc7p5W/23372634d8843f11195aa7fa6e01b11e/260202_innspill_om_aldersgrensen_for_BPA.pdf), som blant annet peker på at aldersgrensen diskriminerer eldre.

## Ikke like viktige som andre?

BPA-ordningene har i dag en aldersgrense på 67 år. Personer over 67 år som har fått innvilget BPA før de fylte 67 år, beholder rettigheten. Men personer som får behov for BPA først etter fylte 67 år, får ikke innvilget BPA.

\- Aldersgrensen er et utrykk for at eldres deltakelse og livskvalitet ikke anses som like viktige som for andre. Retten til BPA må være knyttet til brukernes behov, ikke til deres alder, sier Davidsen.

## Må være uavhengig av alder

Ekspertutvalget har som oppgave å vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse.

Pensjonistforbundet mener aldersgrensen for BPA bidrar til det motsatte. Vi oppfordrer derfor ekspertutvalget til å foreslå at retten til BPA gjøres uavhengig av alder.

- Diskriminerende å ha aldersgrense for BPA 

Vi har levert [høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter) om de foreslåtte endringene i reglene for forvaltning av fripoliser. 

## Svekket kjøpekraft

En fripolise er en pensjonsrettighet du får når du slutter i en jobb med ytelsesbasert tjenestepensjon. Mange pensjonister opplever at fripolisene får liten eller ingen årlig økning i pensjonen, selv over lang tid. Det svekker kjøpekraften og levekårene.

En sentral del av saken handler om bufferfond. Dette er midler som bygges opp av overskudd i pensjonsforvaltningen. Pensjonistforbundet har over flere år dokumentert at pengene i bufferfond blir stående lenge, og i [for liten grad kommer pensjonistene til gode](https://www.pensjonistforbundet.no/eldre-og-ufores-levekar).

I dag finnes det regler som sier at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene. Dette kravet foreslås fjernet, og erstattet av at pensjonsleverandørene skal utforme egne «retningslinjer» for bufferfondet.

## **Frykter at pensjonistene vil tape**

Vi mener det er helt galt å la selskapene selv bestemme hvordan bufferkapitalen skal nedbygges. Erfaringene viser at livsforsikringsselskaper har økonomiske insentiver til å holde bufferkapital tilbake, fordi det styrker deres egne regnskaper.

Uten klare krav frykter vi at pensjonistenes interesser vil tape.

## **Må komme kundene til gode**

Pensjonistforbundet mener at regelverket må sikre at bufferfond kommer kundene til gode i et rimelig tempo i utbetalingsfasen. De viktigste punktene er at:

*   når en del av pensjonskapitalen betales ut, må en tilsvarende del av bufferfondet utbetales.
*   bufferfondet skal betales ut som årlige kronetillegg, i stedet for økt livsvarig pensjon.
*   buffer som står igjen når en pensjonist dør, skal fordeles mellom andre kunder, ikke inngå i selskapenes risikoresultat.
*   pensjonskasser må fortsatt kunne forvalte bufferfond kollektivt, slik de gjør i dag.

## **Store forskjeller**

Pensjonistforbundet peker på at fripoliser forvaltes svært ulikt i enten pensjonskasser eller livsforsikringsselskaper.

Pensjonskasser har som regel gitt bedre avkastning og høyere regulering av pensjonene. Livsforsikringsselskapene er kommersielle aktører som først og fremst skal gi avkastning til eierne, og har gitt langt lavere oppregulering av fripolisene. Et felles regelverk må ikke føre til at pensjonskassene presses i retning av livselskapenes modell. Pensjonistforbundet mener utviklingen bør gå motsatt vei.

## **Lånt egenkapital gir lite**

Et forslag til lovendring er å åpne for såkalt «lånt egenkapital». Beregninger viser at det ikke vil ha noen effekt for dem som allerede er pensjonister, men _kan_ gi noe større aksjeandeler i forvaltningen av fripoliser med en del år igjen til pensjonsalder.

Samtidig innebærer det at mer av risikoen for negativ avkastning lempes på kunden, fremfor pensjonsleverandøren.

## **Krever tydelige og bindende regler**

Pensjonistforbundet understreker at den viktigste kilden til økt pensjon for fripoliser de siste årene har vært pålagt nedbygging av bufferfond. Dette kan ikke overlates til pensjonsleverandørenes egne vurderinger.

Vi ber Stortinget innføre bindende krav som gir pensjonistene sin rettmessige del av overskuddene.

Trenger tydeligere krav til forvaltning av fripoliser

_Kronikk av Berit Brørby, leder i Rådet for et aldersvennlig Norge og Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet og medlem i Rådet for et aldersvennlig Norge. Kronikken har vært publisert i_ [_Dagsavisen_](https://www.dagsavisen.no/debatt/la-postbudet-bli-en-del-av-eldreomsorgen/10181577)_._

Regjeringen foreslår å redusere postombæringen til én dag i uka. Det omtales som en nødvendig og naturlig konsekvens av digitalisering og færre brev. 

Men Postens samfunnsrolle er langt mer omfattende enn distribusjon av brev. Den handler om beredskap, trygghet og muligheten for å nå alle innbyggere – også når det digitale svikter.

## **Dørterskeltjenesten**

I en tid der vi forventer mer uro, flere ekstremværhendelser og økende press på helse- og omsorgstjenestene, er det behov for helsefremmende lavterskeltilbud som bidrar til trygghet i eget hjem.

[Dørterskeltjenesten](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-dropper-dorterskeltjeneste-fra-postloven-1/726907) er en slik ordning. Den er et samarbeid mellom KS, Posten, Fagforbundet og ni pilotkommuner. En gang i uka ringer postbudene på hos alle over 75 år for å levere posten og dele ut offentlig informasjon.

## Gir betydelige gevinster

Evalueringen viser at [tjenesten gir betydelige gevinster](https://www.fagbladet.no/nyheter/regjeringen-sier-nei-veldig-viktig-for-beredskapen/733514) både for kommunene og innbyggerne. Den treffer reelle behov blant eldre, krever få ressurser, bygger videre på oppgaver Posten allerede utfører, medfører økt deltakelse i aktiviteter og arrangementer i kommunene, og gjør at flere kan bo trygt i eget hjem.

Bo trygt hjemme-reformen er en nasjonal, tverrsektoriell satsing som skal gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme gjennom trygghet, mestring og økt livskvalitet. Posten er en viktig brikke i reformen, nettopp fordi etaten bidrar til økt trygghet i eget hjem. Nesten en million pensjonister bor i eget hjem. En av tre bor alene.

## Viktig del av beredskapen

Eldre er overrepresentert i det digitale utenforskapet. Derfor har de et større behov for informasjon på analoge flater, levert av postbudene.

Men i en uforutsigbar verden er alle tjent med at analoge alternativer opprettholdes. [Totalberedskapsmeldingen (2025)](https://www.regjeringen.no/contentassets/c24e6978185f4a49a7d2689a4741a9b1/no/pdfs/stm202420250009000dddpdfs.pdf) understreket at vi må planlegge for scenarioer der elektronisk infrastruktur er nede over tid. Og krigen i Ukraina har vist hvor viktig posten (Ukrposhta) er for å sørge for pensjonsutbetalinger, humanitær hjelp og kritisk informasjon.

Posten kan i en krise formidle kritisk informasjon når nettet er nede, levere medisiner og nødvendige varer, motta betaling i kontanter og være myndighetens ansikt når systemene svikter. Men det forutsetter at Posten er dimensjonert for dette.

Fremfor å redusere antall ansatte og tjenestetilbudet, må regjeringen gi Posten oppgaver som underbygger Bo trygt hjemme-reformen og øker totalberedskapen. Dørterskeltjenesten er en slik oppgave.

Posten bør få nye oppgaver

Posten er mer enn brev – den gir også trygghet 

Tall fra SSB viser at 318 700 personer har fått økt formuesskatt som følge av den nye modellen, mens 229 400 personer har fått lavere formuesskatt.

## Urimelig endring

Den nye modellen har gitt mange boliger en langt høyere verdsetting enn tidligere – særlig i områder med høye boligpriser. For mange pensjonister med nedbetalt bolig har dette ført til en betydelig skatteøkning. I noen tilfeller snakker vi om titusenvis av kroner mer i året. Det skaper reell uro for om man har råd til å bli boende i eget hjem.

Pensjonistforbundet mener denne endringen er urimelig og dårlig gjennomført. Den er innført raskt, uten tilstrekkelige konsekvensutredninger, og finansministeren har selv innrømmet at modellen har gitt høyere skatteinntekter enn ventet.

## Ingen skal måtte låne

Mange av dem som rammes har bodd i boligen sin i flere tiår. De kjøpte da prisene var lave, har betalt ned lånene sine og lever i dag på en pensjon som ikke har holdt tritt med prisveksten. Økt boligverdi på papiret betyr ikke økt betalingsevne. Tvert imot opplever mange at økonomien er blitt trangere – særlig enslige, som har lavere bunnfradrag i formuesskatten enn ektepar.

Noen hevder at pensjonister med høy boligverdi kan låne for å betale skatten. Det mener vi er et feilspor. Ingen skal måtte ta opp lån i høy alder for å ha råd til å bli boende i sitt eget hjem.

## Opptatt av rettferdighet

Regjeringen snakker om et aldersvennlig samfunn og «bo trygt hjemme». Da må også skattepolitikken støtte opp under dette. Det hjelper lite at det samlede skattenivået holdes stabilt, dersom enkeltgrupper rammes svært hardt.

Regjeringen har varslet justeringer i boligbeskatningen, da nye beregninger viser at de får inn større inntekter enn forventet. Pensjonistforbundet forventer at endringene faktisk reduserer de urimelige utslagene vi nå ser. Ett mulig tiltak er å heve grensen for hva som regnes som «dyr bolig fra dagens nivå på 10 millioner kroner. Men anslagene på merinntekter staten har fått inn tyder på at grensen kan økes til om lag 12 millioner kroner. For dem som har boliger verdt mer enn dette kan en slik endring redusere formuesskatten med 9 000 kroner i året. Men mange pensjonister har fått langt større økninger i formuesskatten enn det, og vil med en slik justering fortsatt sitte igjen med økt formuesskatt.

Pensjonistforbundet er ikke ute etter å skjerme store formuer. Men vi er opptatt av rettferdighet, forutsigbarhet og trygghet. Boligen er ikke bare en formue – den er et hjem. Ingen skal risikere å bli skattlagt ut av det.

Ingen bør skattlegges ut av eget hjem

**Tekst og foto: Ingunn Solli**

Den kollektive innmeldingen ble besluttet med stort flertall på SVPs landsmøte i juni, forteller nyvalgt leder Per Morten Lund. Han er svært glad for landsmøtets vedtak. 

– Det er veldig bra at vi er kommet dit vi er nå. Det har vært en god prosess og et fint samarbeid med Pensjonistforbundets administrasjon, sier han. 

Generalsekretær Arne Halaas er like entusiastisk som SVP-lederen. 

– Statens vegvesens pensjonistforbund har tidligere vært medlem av Pensjonistforbundet, og vi har de senere årene også hatt tett kontakt gjennom samarbeidskomiteen for pensjonister, SAKO. Nå er vi glade for å få SVP tilbake i forbundet. Hvert nytt medlem bidrar til å øke gjennomslagskraften vår. Dessuten besitter Statens vegvesens pensjonister en kompetanse som er veldig viktig for forbundet. Vi har allerede samarbeidsprosjekter innen trafikksikkerhet og trygge lokalmiljøer, og med medlemskapet kan det åpne seg nye temaer, sier Arne Halaas. Han minner om at regjeringen, etter påtrykk fra blant andre Pensjonistforbundet, har bevilget en eldrepolitisk pott på 60 millioner. 

– Kanskje kan vi sammen finne gode prosjekter å søke om midler til. Det er jo en kjensgjerning at eldre er mer utsatt for skader i trafikken, både som bilister og som gående, sier Arne.  

## **Slagkraft**

Statens vegvesens pensjonistforbund har om lag 2500 medlemmer, og i første omgang gjelder den kollektive innmeldingen de som ble pensjonert direkte fra Statens vegvesen. Andre medlemmer av SVP blir også invitert, men for dem er kollektiv innmelding i Pensjonistforbundet frivillig. 

– Det har vært mye engasjement og entusiasme i SVP i denne saken, både sentralt i forbundet og i våre lokalforeninger. Medlemskap i Pensjonistforbundet gir oss jo større slagkraft og en enda bedre mulighet til å være med og forme eldrepolitikken i Norge. Jeg har allerede hatt anledning til å delta på et av Pensjonistforbundets møter med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng, og vet at forbundet har stor kompetanse på det eldrepolitiske området, sier Per Morten Lund.

## **Medlemsfordeler**

Mange av SVPs medlemmer ser også fram til å kunne benytte seg av medlemsfordelene Pensjonistforbundet kan tilby, fra forsikringsavtaler til reiserabatter, forteller SVP-lederen. 

– Jeg vet jo også at mange allerede er glade i magasinet _Pensjonisten_, sier han med et smil, og minner samtidig alle de nye medlemmene om å sjekke ut hvilke medlemsfordeler som finnes. Du finner en oversikt i hver utgave av _Pensjonisten_, og dessuten på Pensjonistforbundets nettsider. Nye medlemsfordeler kommer stadig til, så følg med på nyhetsbrev og i magasinet, er oppfordringen.

Vegpensjonistene tilbake i Pensjonistforbundet

– Det er gledelig at regjeringen vil gå gjennom bostøtteordningen. Dette kommer likevel lovlig sent. Finansieringen må styrkes nå, i påvente av et langvarig reformarbeid, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. 

Det nye utvalget skal ledes av [Kristin Aarland](https://uni.oslomet.no/bovel/2026/01/13/bovel-forsker-leder-regjeringsutvalg-om-bostotte/) fra OsloMet/BOVEL, som har god faglig kompetanse på boligsosiale virkemidler.  

## Rammer mange eldre

Husbanken la nylig fram en ny [analyse av bostøtten](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tten-svekkes---rammer-s%C3%A6rlig-eldre). Den viste at bostøtten i stadig mindre grad kompenserer for faktiske boutgifter – noe som særlig gjelder eldre mottakere. 

Husbanken har siden 2024 bestilt flere faglige analyser fra BOVEL/OsloMet. Disse peker i stor grad i samme retning som Pensjonistforbundets vurderinger og krav. 

 Blant hovedfunnene i analysene er at: 

*   bostøtten i for liten grad følger faktiske boutgifter 
*   inntektsgrenser i bostøtten er for stramme 
*   bostøtten har hatt en særlig svekkelse for eldre over tid 
*   svak bostøtte gir økt press på sosialhjelp 

Flere av rapportene har foreslått reform av bostøtteordningen, og pekt på behovet for at bostøtten i større grad bør kompensere for reelle bokostnader.

## Støtten må økes i 2026 

Pensjonistforbundet mener bostøtten igjen må fylle sin rolle som et bredere boligpolitisk virkemiddel, og ikke reduseres til et snevert fattigdomsrettet tiltak.  

Ettersom arbeidet i et offentlig utvalg tar lang tid, mener vi også at bostøtten må løftes allerede i revidert budsjett denne våren. Eldre og andre med lave inntekter kan ikke blir sittende med stadig større belastning når det gjelder bokostnader mens vi venter på en prosess som tar flere år å fullføre. 

Utvalgets rapport skal etter planen leveres i desember 2026, og deretter skal forslagene sendes på høring før eventuelle endringer kan komme til politisk behandling.  

Les mer i våre [tidligere nyhetssaker om bostøtte.](https://www.pensjonistforbundet.no/search?query=bost%C3%B8tten)

Viktig gjennomslag: Bostøtten skal utredes 

Pensjonistforbundet har sendt inn høringssvar om unntaksregler for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon. Bakgrunnen er at mange fikk lønnsøkningen for 2024 utbetalt først i 2025, etter streik og forsinkede tariffoppgjør i staten.

Denne etterbetalingen kan få store og urimelige konsekvenser for enkelte uførepensjonister i etteroppgjøret som skal gjennomføres i 2026.

## **Kan komme over 80 prosent**

Uførepensjonister kan ha inntekt ved siden av pensjonen, men dersom samlet inntekt overstiger 80 prosent av inntekten før uførhet, faller uførepensjonen helt bort. Dette kalles «80-prosentregelen».

Når lønnsøkningen som egentlig skulle vært utbetalt i 2024 først ble etterbetalt i februar 2025, ble inntekten i 2025 uvanlig høy – selv om personen ikke har jobbet mer og ikke har bedre arbeidsevne. For noen kan dette føre til at de rammes av 80-prosentregelen, og få krav om å betale tilbake hele uførepensjonen som ble utbetalt i 2025.

Dette rammer særlig uførepensjonister med lav uføregrad, for eksempel 20 prosent, og som dermed allerede har en inntekt som ligger nær grensen på 80-prosent.

## **Departementet foreslår unntak**

Departementet har foreslått et unntak fra 80-prosent-regelen når inntektsøkningen skyldes etterbetalt lønn som er utbetalt året etter. Det er positivt. Men unntaket gjelder ikke for måneden der etterbetalingen faktisk kommer, kun for de øvrige månedene i året. I praksis betyr det at uførepensjonen likevel kan bli redusert eller falle helt bort akkurat den måneden, og de som rammes vil få krav om å betale tilbake en måneds utbetaling av uførepensjon.

## **Ikke godt nok**

Pensjonistforbundet og SAKO mener den foreslåtte løsningen ikke er god nok.

Etterbetalingen av lønn dreier seg ikke om økt arbeidsevne. Det er bare en forsinket utbetaling av penger man allerede har tjent. Den uføre har ingen kontroll over den forsinkede lønnsutbetalingen, og bør ikke straffes økonomisk for dette.

Vi mener derfor at etterbetalingen som kom i 2025 må holdes helt utenfor inntektsgrunnlaget, slik at ingen rammes urimelig av dette, og at man beholder retten til uførepensjonen uten reduksjon også i måneden man fikk etterbetalt lønnsøkningen fra 2024-oppgjøret.

Uførepensjon skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig redusert. Reglene skal ikke føre til at folk mister pensjon eller får tilbakebetalingskrav på grunn av tekniske forhold de ikke rår over.

Forsinket lønnsoppgjør kan ramme uføre

– Dette bekrefter det vi har advart mot i lang tid. Når boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke følger utviklingen i boutgiftene, blir bostøtten systematisk svekket – særlig for eldre med lave pensjoner, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet. 

Den [nye analysen fra Husbanken](https://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Bostotten%20i%202025%20Hvor%20treffsikker%20er%20ordningen.pdf) viser at bostøtten i gjennomsnitt dekket 34 prosent av boutgiftene til enslige alderspensjonister i 2010. I 2024 var andelen redusert til 22 prosent\*\*.\*\* I samme periode har boutgiftene _økt_ med rundt 80 prosent. 

Samtidig viser Husbankens tall at de månedlige boutgiftene til eldre mottakere i snitt har økt nesten fire ganger raskere enn bostøtten. 

## Mange presses ut av ordningen

Pensjonistforbundet har lenge tatt til orde for en bostøtteordning som i større grad tar hensyn til reelle boligkostnader, ikke satser som henger etter utviklingen i leiemarkedet. 

Resultatet av dagens ordning er at stadig flere eldre må bruke en svært høy andel av inntekten sin på bolig, også etter at bostøtten er utbetalt. Eldre er ikke bare dårligere dekket - mange er helt presset ut av ordningen. Antallet eldre bostøttemottakere er mer enn halvert siden 2010. 

## Trenger sosialhjelp i tillegg

Rapporten viser også at stadig flere bostøttemottakere må supplere bostøtten med økonomisk sosialhjelp.  

– Dette er uakseptabelt. Regjeringen med budsjettpartnere gjør ingen grep for å bedre bostøtten i statsbudsjettet for 2026. Bostøtten skal sikre botrygghet og hindre at folk skyves over på sosialhjelp. Når en stadig større del av pensjonen går til husleie og felleskostnader, svekkes både tryggheten og livskvaliteten, sier Davidsen. 

## Regjeringen må lytte til Husbanken

Rapporten viser at det nå er behov for en tydelig kursendring: 

– Regjeringen må lytte til sitt eget fagorgan Husbanken, og følge opp med konkrete endringer, sier Davidsen.  

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), et bredt samarbeid av organisasjoner som siden 2019 har jobbet aktivt mot at bostøtten svekkes. 

Les mer i våre [tidligere nyhetssaker om bostøtte.](https://www.pensjonistforbundet.no/search?query=bost%C3%B8tten)

Bostøtten svekkes – rammer særlig eldre

Stortinget har behandlet et forslag fra FrP om å fjerne den såkalte [samordningsfellen](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/samordningsfellen). FrPs opprinnelige forslag fikk ikke flertall, men i behandlingen av saken ble det fremmet et nytt forslag fra Miljøpartiet De Grønne, som fikk flertall. Forslaget ble støttet av FrP, SV, Senterpartiet, Rødt og Venstre. 

## Skal utrede tiltak

Vedtaket innebærer at Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), og at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027. 

## Tydelig signal

– Vi er glade for at flertallet på Stortinget sender et tydelig politisk signal om at dagens regler slår urimelig ut for offentlig ansatte som står, eller har stått, lenge i jobb, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.  

– Ingen bør få lavere tjenestepensjon bare som fordi de jobber lenger. Det strider med politiske mål om at flere skal stå lenger i arbeid, og mot det folk opplever som rettferdig og logisk, sier Davidsen videre.   

– Vi takker partiene som bidro til flertallet, og ser frem til å følge saken videre, avslutter Davidsen.

Viktig skritt mot mer rettferdige pensjonsregler 

Dagens møte var det andre av fire møter med regjeringen om statsbudsjettet for 2027. Pensjonistforbundet og SAKO la fram fire hovedkrav i møtet med arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. 

## **Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet** 

Statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller og gi bedre økonomiske levekår for uføre og eldre. Det innebærer blant annet å gi kronetillegg til dem med lave og middels pensjoner, heve minstepensjonen over fattigdomsgrensa, ha gode etterlatte-ordninger, rettferdig formueskatt og gi uføre bedre muligheter til å stå i arbeid. 

## **Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren** 

Økende antall eldre vil medføre større etterspørsel etter tjenester. Derfor må kvaliteten og kapasiteten i sektoren økes. Vi krever at kommunenes frie inntekter økes, at det bygges flere sykehjem- og heldøgns omsorgsplasser, og at det utdannes og ansettes flere fagfolk. Videre krever vi at tannhelse blir billigere, at nødvendige vaksiner blir gratis og tilgangen på medisiner bedre, samt at pårørende får bedre rettigheter. 

## **Krav 3. Flere aldersvennlige boliger**  

Det er for få aldersvennlige boliger. Utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene. Bo trygt hjemme-reformen må underbygges med statlig finansiering. Vi krever derfor at Husbanken tilbyr lån og tilskudd som øker antallet aldersvennlige boliger. Staten må ta en større andel av kostnader og risiko, fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.  

## **Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet** 

Eldre kan og vil delta. Det er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Regjeringen må derfor legge til rette for økt aktivitet og deltakelse. Digitalt utenforskap må reduseres, frivilligheten må få gode og forutsigbare rammer, eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere, og tilskuddet til aktivitetstiltak for eldre må bli en fast post på statsbudsjettene fremover.  

[Les hele krav-dokumentet.](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Krever bedre levekår for eldre og uføre 

Prosjektet «Kommunikasjon og nærhet gjennom samtale, bevegelse, musikk og sang» er innvilget som et toårig tiltak fra februar 2026 til desember 2027.

## **– Et viktig løft for de eldste**

– Dette er svært gledelig. Mange eldre på omsorgssenter har en hverdag som kan bli både stillesittende og preget av ensomhet. Prosjektet vil gi dem mer livskvalitet og flere gode øyeblikk, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Arne Halaas.

Han ser frem til å følge prosjektets utvikling og samarbeidet med Livatte.

## **Utviklet over flere år**

Livatte har de siste årene utviklet aktivitetstilbud med musikk, bevegelse, sang, rytmeinstrumenter, og samtaler basert på minneting. Målet er å skape gylne øyeblikk i en trygg sosial setting – og bidra til mindre passivitet, ensomhet og depresjon.

Personalet, pårørende og helsefaglige studenter som har deltatt, melder om stor nytteverdi og inspirasjon i møte med beboerne.

## **Samtalegrupper og musikk**

I det nye prosjektet vil Livatte etablere mindre samtalegrupper der deltakerne får bedre tid og rom til kommunikasjon og relasjonell omsorg. De vil også videreutvikle de større gruppene med musikk, bevegelse og sang, og fortsette samarbeidet med musiker og danser for å skape engasjerende og motiverende innslag for beboerne.

Samtidig skal erfaringene formidles til fagmiljø og utdanningsinstitusjoner, slik at arbeidet kan bidra til å styrke den relasjonelle og kulturelle omsorgen i sektoren.

## **– En viktig satsing**

– Dette er en svært viktig satsing, og vi er glade for at Stiftelsen Dam har valgt å støtte prosjektet, sier generalsekretær Arne Halaas.

Han gratulerer Foreningen Livatte med tildelingen og understreker betydningen av arbeidet deres:

– Prosjektet utvikler metoder som gir mer sosial, kulturell og relasjonell stimulering for beboere på omsorgssentre, og det bidrar til å løfte et område som kanskje har vært underprioritert i eldreomsorgen.

Skal jobbe med aktivitetstilbud på omsorgssentre

– Tusen takk for uvurderlig innsats fra alle frivillige i Pensjonistforbundet! Uten dere ville Norge vært fattigere, sa Vestre.

Helseministeren takket også for alle politiske innspill forbundet leverer i møter og høringer.

– Dere har alltid godt begrunnede forslag, og klar tale når vi møtes. Det setter jeg stor pris på, og vi lytter alltid. Blant annet er vår høreapparatgaranti insipirert av dere, sa han.

Vestre ga også Pensjonistforbundet æren for at det nå ligger inne en pott på 70 millioner kroner på neste års statsbudsjett, som skal brukes på frivillig arbeid med og for eldre.

– Innspillene fra Pensjonistforbundet er viktige for oss, sa han. 

## Ønsker en helsereform

Vestre var invitert til landsstyremøtet for å orientere om regjeringens planer og prioriteringer i saker som angår eldre.

Han informerte blant annet om [helsereformutvalget](https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/organiseringen-av-helse-og-omsorgsdepartementet/styrer-rad-og-utvalg/utvalg-for-en-helhetlig-og-sammenhengende-helsetjeneste-helsereformutvalget/id3117111/) som skal levere en innstilling om ti måneder.

– Jeg har bedt dem tenke helt nytt. Målet må være å integrere kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten så godt at det oppleves som en felles tjeneste.

## Eldre er en ressurs

Regjeringen har foreslått et eldreløft på [3,5 milliarder kroner](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/over-35-milliarder-til-eldreloftet/id3121686/). Det inkluderer tilskudd til 1500 heldøgns omsorgsplasser, tilskudd til å oppgradere egen bolig, bedre hørselsomsorg, og aktivitetstiltak for eldre.

– Vi vil bidra til en trygg fremtid for våre eldre, og samtidig mobilisere ressursene de har. Vi trenger de eldre. De er en ressurs, som både kan og vil bidra til fellesskapet, sa Vestre.

## Fra eldrebølge til eldrekraften

Fra landsstyremøtets talerstol tok han et knallhardt oppgjør med ordet "eldrebølge".

– Jeg misliker ordet, og mener det bør ut av vokabularet. Det er historieløst å snakke om en aldrende befolkning på den måten. Vi må være glad for at flere får flere gode leveår, og det er resultatet av en villet politikk. Ordet kan erstattes med det langt mer positive "eldrekraften". Det kommer også fra dere i Pensjonistforbundet, sa han.

Et oppfølgingsmøte mellom forbundsleder Jan Davidsen og helseministeren er allerede avtalt, i begynnelsen av januar.

Tone Stidahl

Krever økt minstepensjon og bedre eldreomsorg

Nei til kutt i Posten!

Statsbudsjettet 2027: - Eldre må få bedre levekår

Besøksadresse

Postadresse