Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet jobber for å bedre levekårene til pensjonister og uføretrygdede i Norge. Når pensjonene oppreguleres får alle lik prosent, uavhengig av hvor stor pensjon man har. Dermed får de som har mest fra før flest kroner, mens de som har minst får færrest kroner. Vi mener trygdeoppgjøret burde hatt en mer sosial profil.

– Like prosenter for alle betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

[Les mer om resultatet av trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/trygdeoppgj%C3%B8ret-2025--de-med-lave-pensjoner-m%C3%A5-f%C3%A5-mer)

[Les om kravene vi leverte, og vil jobbe videre med overfor Stortinget.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r)

## Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

*   [Kalkulator, alderspensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Kalkulator, uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Meld deg inn

Vi er Norges største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer. Jo flere vi er, jo sterkere står vi i arbeidet med å gi eldre og uføre en tydelig stemme i samfunnet.

Som medlem får du også mange gode medlemsfordeler, og mulighet til et større sosialt nettverk.

[Bli medlem i dag!](https://medlem.pensjonistforbundet.no/blimedlem/)

Prøv våre nye pensjonskalkulatorer

Om Pensjonistforbundet

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Økonomi og levekår

Bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Om Pensjonistforbundet 

Kontakt oss

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

## Våre krav

Vi [fremmet en rekke krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.

Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.

*   Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
*   Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
*   På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. 

– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han. 

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

## Årets resultat

Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.

Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.

Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.

## Hvordan har man kommet frem til tallene?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.

Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.

## Grunnbeløpet i folketrygden

Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.

Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.  

## Vekst i kjøpekraft

Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.

## Les mer om pensjon

[Les mer om pensjon og prøv våre pensjonskalkulatorer.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

I årets krav er vi særlig opptatt av at trygdeoppgjøret trenger en mer sosial profil.

I lønnsoppgjør i arbeidslivet legges det ofte inn både krone- og lavtlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle.

Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre.

## Mangler en sosial profil

Tidligere hadde minstepensjonister en noe mer gunstig regulering enn øvrige pensjonister, men fra 2022 er det lik regulering, og det tas ingen hensyn til de svakestes økonomiske situasjon.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har tidligere understreket at Stortinget fremdeles står fritt til å fatte vedtak om ekstraordinære økninger til pensjonistene og de trygdede over statsbudsjettet.

De siste 10 årene har ikke reguleringen av alderspensjon vært tilstrekkelig til å opprettholde pensjonistenes kjøpekraft. Reguleringen av løpende pensjon har vært 2,9 prosent i gjennomsnitt, mens prisveksten (KPI) har i gjennomsnitt vært på 3,2 prosent i samme periode.

Videre har pensjonister og uføre lavere inntekter enn lønnstakere. Som regel er pensjon og trygd ikke mer enn om lag to tredeler av tidligere lønn, og for mange er det enda mindre.

Vi mener at pensjonister bør sikres et kronetillegg, som finansieres gjennom ekstra midler over statsbudsjettet. I frontfaget ble de enige om en minsteøkning på 17 550 kroner, pensjonister burde garanteres to tredjedeler av dette, noe som utgjør 11 700 kroner.

Uføre får en inntektsutvikling som er på linje med lønnsveksten, men det er heller ikke her noen profil som ivaretar de med lavest inntekt. For uføre bør det derfor sikres en minimumsøkning lik den i frontfaget.

## Må over fattigdomsgrensen

Minstenivåene må heves over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Enslige minstepensjonister fikk fra 1.mai en ekstraordinær økningen på 6 000 kroner. På tross av dette ligger inntekten deres om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Det samme gjelder også for samboende minstepensjonister.

Minstesatsene for enslige uføretrygdede ligger også betydelig under EUs fattigdomsgrense, når skatten er trukket fra. Nettoinntekten for enslige uføre med minstesats i folketrygden er i 2025 anslått til å være hele 50 280 kroner under fattigdomsgrensen. Mens for samboende uføre er nettoinntekten noe over fattigdomsgrensen for samboende.

## Ikke reduser bostøtten

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser.

Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

## Færre bekymringer, mer frivillighet

Pensjonister yter frivillig arbeid for titalls milliarder kroner hvert eneste år, og behovet er forventet å øke i årene som kommer. Dette er verdifullt for samfunnet, og samtidig er det helsefremmende for dem som engasjerer seg og bidrar på en meningsfull måte.

Det kan imidlertid være en forutsetning for å bidra i frivilligheten at økonomiske bekymringer ikke tynger i hverdagen. Et løft av de laveste pensjonene kan derfor lede til mer frivillighet, og bedre fysisk og mental helse.

## Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer.

*   SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.
*   SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Foreningen Norges Døvblinde, Angstforeningen og Norges Handikapforbunds Ungdom.

Les mer om våre krav og begrunnelsene for disse i vedlegget under.

20250516 krav til trygdeoppgjøret 2025.pdf

Våre krav til trygdeoppgjøret 2025

Vi har levert kravene til årets trygdeoppgjør

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

TEKST: Anne Wennberg

Fedon ble født i Athen høsten 1962. Far var lege, indremedisiner som Fedon. Faren hadde praksis i første etasje i huset. Fire av hans fem barn ble leger. Besteforeldrene bodde i huset ved siden av.  Det var alltid noen der for lille Fedon Alexander Chatzipanagiotou. 

– Jeg begynte tidlig på skolen, det var mors idé. Jeg var ferdig med tysk artium før jeg fylte 17, og ferdig lege før jeg fylte 23 år. Jeg studerte fransk på fritiden fra jeg var fem til jeg ble fjorten år, og fra 7. klasse gikk jeg på tysk skole. Alle fag var på tysk bortsett fra timer i engelsk og gresk, som besto av ny- og gammelgresk og gresk historie. Helt siden jeg var fem år var jeg fast bestemt på å bli lege, forteller han. 

**På sommerskole i Norge.** Medisin studerte han i Athen, der svært få kom inn, i alt 150 studenter per år. Ved siden av studerte han flere språk, blant annet italiensk og en kort periode kinesisk.

– Jeg er veldig nysgjerrig og elsker språk. Det som interesserer meg, sitter.  Jeg kan virkelig fokusere, og er litt nerdete. Jeg hadde også en plan om å lære meg svensk, men da jeg skulle kjøpe en svensk lærebok, var den utsolgt. Da ble det norsk, og i den forbindelse ble det sommerskole i Norge i 1984. Der var ett av temaene det norske helsevesenet. Det var hyggelig og sosialt, og jeg likte ganske umiddelbart landet og folket. Jeg bestemte meg for å søke spesialisering i Norge, innen endokrinologi, læren om hormoner, og forsket på insulinresistens.

Det var ikke tilfeldig. Han hadde diabetes type 2 i familien:

– Jeg vokste opp i en stor familie, der vi vanligvis var ni til bords. Besteforeldrene mine kom fra daværende Lilleasia, nå Tyrkia, men var greske. De kom fra en svært rik matkultur, og mormor var veldig flink til å lage mat. Men hun fikk både diabetes 2 og høyt blodtrykk. Morfar var tynn, hun var overvektig, selv om de spiste den samme middelhavskosten. Moren min var slank og aktiv, men fikk likevel diabetes 2, heldigvis ganske sent i livet og en ganske mild form. Jeg har heldigvis ikke fått sykdommen, men det har den eldste broren min.

Fedon Lindberg har nylig gitt ut booken Middelhavskoden, der grønnsaker, olivenolje og urter er viktige ingredienser.  Foto: Ellen J. Jarli

_13A8243

**Byttet ut etternavnet.** Mat og matglede er veldig viktig for Fedon. Han og søsknene ble tidlig involvert i matlagning, og særlig noen retter trengte mange hender, som fylte vinblad.

– Vi så og lærte mye. Så da jeg flyttet til Norge, ble det hjemmelaget mat hver dag, forteller Fedon, som byttet etternavn til Lindberg da han ble norsk statsborger. Folk måtte få en sjanse til å kunne uttale navnet hans.

I fem år jobbet den unge, greske legen på Aker sykehus i Oslo, og i 1992 reiste han ut på sitt første av flere tremåneders oppdrag som lege på cruiseskip. 

– Det var en spennende jobb, krevende, og godt betalt. Jeg kom til mange ulike steder i verden, blant annet Karibia og Det fjerne Østen. I løpet av årene 1992-98 jobbet jeg til sammen tre år som skipslege. Etter hvert holdt jeg også foredrag om bord, forteller han. 

**Tverrfaglig samarbeid.** Fedon har alltid likt å reise, og var flere ganger på Europa-ferie med familien i oppveksten. Som 12-åring sto den oppvakte gutten for planleggingen av familieferien til England.

– Jeg elsker å planlegge og gjøre research før reiser. Jeg tror jeg har vært i omtrent 120 land. I 1995 var jeg på et forskningsopphold i USA, der jeg studerte insulinresistens og svært alvorlig fedme. Der oppdaget jeg hvordan stoffskiftet «beskytter» den vekta du har, og ble interessert i hva som skjer med kroppen og hvordan kostholdet påvirker hormoner og forbrenning. 

Mot slutten av 90-tallet var han tilbake i Oslo og på Lovisenberg sykehus for å gjøre seg ferdig med spesialiseringen. Det var da han begynte å jobbe radikalt med å endre pasienters kosthold. 

– Men jeg måtte til Røde Kors-klinikken for å vekke interesse for kostholdets betydning. _Vekt i balanse_ begynte som et prosjekt, med tolv pasienter i første omgang. Her jobbet jeg sammen med psykolog, fysioterapeut og klinisk ernæringsfysiolog, og psykologen viste seg å være veldig viktig.

**Møtte kraftig kritikk.** Hjelp fra psykolog skulle etter hvert vise seg å bli viktig også for Fedon selv. Det var ikke lett å gå mot strømmen i Norge rundt årtusenskiftet, selv om mange oppdaget store helsegevinster ved kostholdsendringen han anbefalte.

– På Røde Kors-klinikken fikk jeg andre pasienter, og en av dem foreslo at jeg skulle skrive bok. _Naturlig slank med kost i balanse_ ble for meg en uventet kjempesuksess, forteller indremedisineren.

Men masse kritikk fulgte med suksessen. Ikke minst var det vanskelig for mange at han tjente til livets opphold på både klinikken han etter hvert åpnet, og på matvarene han solgte. Dette var matvarer som skulle hjelpe folk til å følge et kosthold med færre karbohydrater:

– Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved folks behov for dyre biler, men kritiserer folk som bruker penger på helse? Kritikken jeg fikk var ikke særlig saklig, den gikk på meg som person. Det ble veldig belastende. Jeg hadde aldri noe ønske om å bli kjent, og fikk en form for sosial fobi etterpå. Jeg er veldig glad for psykologhjelpen jeg fikk. Det var en nyttig prosess som har gjort meg til en bedre lege. Psyken trenger også vedlikehold, og alle burde ha en samtale med psykolog eller en klok coach jevnlig. Psykiske plager skaper mye uhelse, slår han fast.

« Helt siden jeg var 50 har jeg sagt at jeg vil ha bofellesskap med venner på eldre dager. Vi må tenke litt ut av boksen!»

**Flere kom etter.** Etter hvert opplevde han at flere kom med det samme budskapet som han forfektet om kostholdets betydning for helsa. Og i dag er det vel ikke så mange som betviler middelhavskostens mange gode sider eller at mye sukker, stivelse og ultraprosessert mat er problematisk.

– Det var bra for meg at flere formidlet samme budskap. Jeg hadde fått mer enn nok oppmerksomhet, kommenterer han tørt.

62-åringens engasjement er dortsatt like stort, men ikke lenger så kontroversielt. Han har også tanker om alderdom, og om hva som skal til for å ha det best mulig. 

– Alt som er viktig for andre, er også viktig for eldre og gamle: sunt kosthold, nok søvn, en psyke i balanse og trening. I tillegg er det slik at immunsystemet eldes, og det fører til at vi lettere får infeksjoner. Vi får også større risiko for kreft, og lavere melatoninnivå som gir dårligere søvn. Det er lurt å teste nivåene dine, og ta tilskudd om det trengs, sier han.

Han understreker også at det er viktig for eldre å få i seg tilstrekkelig proteinrik mat for å beholde muskelmasse, nok fiber for en god tarmflora og fordøyelse, og rett og slett spise og drikke nok. Han anbefaler kefir eller vannkefir for god tarmhelse.

**Kollektive løsninger.** Ensomhet er et stort problem, og Fedon mener det er viktig å omgås yngre mennesker, ikke bare folk på egen alder. Å drive frivillig arbeid er også en fin måte å komme i kontakt med andre på. Dessuten synes han at vi må tenke nytt for å få det trygt og godt som eldre og gamle.

– Jeg mener det må kunne gå an å satse på kollektive løsninger, eller au pair-ordninger. Helt siden jeg var 50 har jeg sagt at jeg vil ha bofellesskap med venner på eldre dager. Vi må tenke litt ut av boksen!

Foreløpig er han ikke der. Han jobber masse, bor med ektefellen både i Athen og Oslo, og er i gang med enda en bok. 

– Jeg drev den fysiske klinikken min til mai 2020. Da satte covid en stopper, og jeg gikk over til digitale konsultasjoner. Det har jeg fortsatt med, og det fungerer kjempebra. Da kan jeg også jobbe uansett hvor jeg er, for jeg reiser mye. 

**Føler takknemlighet**. Fedon har et godt liv og vet han er privilegert. På spørsmål om hva som gjør ham lykkelig, svarer han slik:

– Jeg liker de fire l-er: _live, love, learn_ og _legacy._ Live handler om å dekke basale behov i livet. Love legger vekt på gode relasjoner, det er ikke det samme som sex. Learn står for at du må akseptere at du stadig må lære noe nytt, omfavne livslang læring. Og legacy er fotavtrykket du avsetter, enten det er stort eller lite.

Han mener også det er viktig å føle takknemlighet for å ha det godt.  

– Jeg driver med noe som interesserer meg, og har alltid hatt behov for både å hjelpe andre og formidle. Pasienter som kommer til meg har veldig sammensatte problemer, ting som de ikke har fått løst hos andre, og jeg er glad for at jeg kan hjelpe. Å ha kunnet formidle nyttig kunnskap om helse til så mange gjennom mine 22 bøker både i Norge og i over 20 land, har vært en stor tilfredsstillelse og noe jeg er svært takknemlig for, avslutter Fedon Alexander Lindberg

Prøv våre nye pensjonskalkulatorer

Våre kalkulatorer viser hva oppgjøret betyr for deg

Meld deg inn

Andre nyheter

Module title

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

Vi har levert kravene til årets trygdeoppgjør

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Besøksadresse

Postadresse