På tide å knuse mytene om eldre arbeidstakere

Den ferske undersøkelsen bygger på svar fra 3000 medlemmer fra hele landet. Konklusjonen er tydelig: Eldre arbeidstakere bidrar med erfaring, helhetsforståelse, fagkompetanse og evne til å overføre kunnskap.

Vil løfte eldres stemme

Eldrepanelet er Pensjonistforbundets nye satsing for å gi eldre en tydeligere stemme i samfunnsdebatten. Gjennom undersøkelser og debatter skal erfaringene fra medlemmene løftes inn i politikk og offentlig diskusjon.

– Vi er lei av å bli oversett. Nå vil vi sette agendaen selv, sa Berly Lund Grønning i sin innledning.

Hun pekte på behovet for å endre måten vi snakker om eldre på:

– «Eldrebølgen» gir inntrykk av en belastning. Vi må heller snakke om «eldrekraften» – og det er en ressurs vi ikke utnytter godt nok.

Et stort uutnyttet potensial

Når flere lever lenger og andelen eldre øker, utfordrer det hvordan vi tenker rundt arbeid, kompetanse og verdiskapning. Skal utviklingen først og fremst sees som et problem, eller som en mulighet? «Eldrekraften» peker på det siste: en voksende gruppe mennesker med erfaring, kompetanse og arbeidsevne som i dag ikke tas i full bruk, men som representerer en betydelig ressurs for arbeidslivet.

Dersom alle yrkesaktive sto i arbeid ett år til, vil det tilsvare mellom 50 000 og 60 000 årsverk og en verdiskaping på rundt 45 milliarder kroner, sa Kari Østerud, direktør ved Kunnskapssenteret for lengre arbeidsliv.

I dag færre enn halvparten av landets 65-åringer i jobb. Avstanden mellom potensial og virkelighet er med andre ord stor.

– En bærekraftig velferdsstat er avhengig av høy yrkesdeltakelse, sa statssekretær Line Eldring.

Hun understreket at arbeidsgivere må bli flinkere til å legge til rette:

– Det skal ikke alltid så mye til. Et enkelt spørsmål fra lederen kan være nok: «Hva skal til for at du vil fortsette litt lenger?»

Fleksibilitet viktigere enn penger

Undersøkelsen viser at det ikke først og fremst er økonomi som avgjør om eldre vil jobbe videre. Mulighet for å tilpasse arbeidstid og arbeidsoppgaver kan for mange avgjøre motivasjonen.

Dette er de viktigste årsakene til å kunne tenke seg å jobbe lenger enn til 67 år, ifølge de som svarte på undersøkelsen:

• Bedre økonomi
• Sosiale årsaker som f.eks. godt arbeidsmiljø
• Interessante arbeidsoppgaver
• God helse

Mange virksomheter mangler imidlertid en tydelig strategi og mål for å beholde seniorer, påpekte Kari Østerud. Mange eldre opplever å ikke bli inkludert:

• Deltar sjeldnere i kompetanseutvikling
• Inkluderes mindre når ny teknologi tas i bruk
• Opplever å bli forbigått på grunn av alder

Myter som ikke stemmer

Østerud viste til mange seiglivede myter om eldre i arbeidslivet som ikke stemmer med virkeligheten. Forskning viser at mange av disse forestillingene om eldre arbeidstakere er feil.

• Bare 5 prosent av arbeidstakere over 55 år sier at de ikke er komfortable med ny teknologi.
• Arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre
• De eldste arbeidstakerne gleder seg mest til å gå på jobben, og føler at de mestrer arbeidsoppgavene best
• Arbeidsgiverne er fornøyd med sine eldre ansatte

Friskere og klare for mer

Utgangspunktet for å stå lenger i arbeid har også blitt bedre. I løpet av de siste 20 årene har vi fått nesten fem flere friske leveår etter fylte 70. Det gir et helt annet bilde av hva eldre kan og vil bidra med.

Debatten i Skien pekte tydelig på arbeidsgivernes ansvar, hvis de skal få glede av den uutnyttede ressursen:

• å tilby kompetansepåfyll
• å inkludere eldre i utvikling og teknologi
• å tilrettelegge for fleksibilitet