Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet har kjempet for bedre kommuneøkonomi i flere år, fordi vi ser at kvaliteten på tjenestene er sterkt avhengig av kommunenes økonomiske handlingsrom.

## –  Bør styrkes ytterligere

–  Vi er derfor glade for at regjeringen nå forstår at noe må gjøres. Samtidig mener vi at den burde gått enda lenger, både i nysalderingen av statsbudsjettet for i år og for neste år.

–  Dessverre er 5 milliarder kroner ikke nok til å dekke opp for underskuddene i 2024. Det vil det heller ikke være i 2025. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å styrke kommuneøkonomien ytterligere i 2025, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

[Les om vårt arbeid med](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre) [statsbudsjettet 2025, og våre krav til Storting og regjering.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre)

–  Regjeringen burde gått enda lenger, både når det gjelder statsbudsjettet for i år og for neste år, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

IMG_8369

Mer til kommunene – bra, men ikke godt nok!

Om Pensjonistforbundet

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Bli medlem

Personvern & informasjonskapsler

Se alle medlemsfordeler

Les Pensjonisten digitalt

Medlemsfordeler

Se alle råd og tips

Økonomi og levekår

Bolig

Råd og tips

Vårt politiske arbeid

Foreninger

Om Pensjonistforbundet 

Kontakt oss

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 22. mai. 

## Vi krever solidariske grep

[Pensjonistforbundet krever at](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret) det tas solidariske grep. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 28. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2024, samt forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 2,7 prosent i 2025. 

## Viktige datoer i trygdeoppgjøret

*   **4. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,2 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,6 prosent, altså et avvik på 0,4 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 3,9 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på -0,8 prosentpoeng.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Slik foregår trygdeoppgjøret 2025

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024.**

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2025, så vil den øke med 3,49 prosent, til 20 698 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned.

Veksten i dette eksempelet er 698 kroner per måned, som er 8 376 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 3,25 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent og prisvekst på 2,7 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

## Hvorfor viser prognosen en høyere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes reguleringen fra i fjor. Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen din er dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet pensjon skal bli 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må pensjonen øke med 3,49 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 2,76 prosent til 308 280 kroner fra mai 2024.

*   Karis totale pensjon i 2024 var 305 520 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 308 280 kr x 8 måneder/12 = 305 520 kroner_
*   I 2025 er Karis pensjon 308 280 kroner fra januar til og med april. Den øker med 3,49 prosent til 319 034 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2025 blir 315 449 kroner. _308 280 kr x 4 måneder/12 + 319 034 kr x 8 måneder/12 = 315 449 kroner._
*   Karis pensjon i 2025 er 3,25 prosent høyere enn i 2024: (315 449 kroner - 305 520 kroner)/305 520 = 3,25 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2025 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2025, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga foreløpig utgave av rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

## Les mer

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2025](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

Prognose for pensjonsøkning i 2025

Tekst: Eva Kylland

Hun omfavnet sin elskede en siste gang til Leonard Cohens «Dance Me to the End of Love». Sammen vugget de inn i hans siste søvn. Kreftsvulsten tok Sunnivas råkjekke ultraløper, og den lekne faren til deres tre barn. Det nærmer seg fire år siden. 

Bare fire år tidligere døde hun nesten selv i en ulykke på sykkel i Oslo.

Prøvelsene har vært voldsomme også lenger tilbake: Da Sunniva og Lars Kristian var i første halvdel av 30-årene, ble de foreldre til tre alvorlig syke barn. 16 år gammel mistet Sunniva en ett år yngre søster i anoreksi. Tre søstre vokste opp i en familie der mye var uforutsigbart. Som barn ble stille, skoleflinke Sunniva stengt ute og mobbet.

I løpet av ungdommen vokste det fram stor indre styrke i henne, knyttet til «å kunne ta plass og være annerledes». Sunniva har vendt tung bagasje til dyrebare ressurser.

**Visualiserer mangfoldet.** 23\. februar ble Sunniva Gylver (58) vigslet til biskop i Oslo, Asker og Bærum, og Døvekirken. 

Det var Kirkerådet som tilsatte henne, og lederen uttalte: «Med Sunniva Gylver får Den norske kirke og Oslo bispedømme en biskop med unik evne til å formidle kristen tro på en engasjerende og forståelig måte, som når langt ut over kirkens kjernetropper.»

– Det er mye jeg ikke kan. Men jeg er veldig god til noe, sier Sunniva.

– Jeg evner å forkynne evangeliet med begeistring og troverdighet. Jeg kan kommunisere med mange ulike mennesker. Jeg setter ord på tro, som gjør det lettere for folk å se seg selv som en del av kirken. Så er jeg tydelig på troens vegne. Samtidig blir jeg oppfattet som åpen og inkluderende.

Hun har vært prest i menigheter i Oslo i 30 år. Sunniva avslo lenge å stille til nominasjon, når ulike bispedømmer skulle ansette ny leder.

– Da jeg sa «ja», handlet det ganske mye om lyst til å vise enda flere mennesker, at vi er et stort mangfold i kirken, og i lederskapet. Det er jeg med på å tydeliggjøre, sier Sunniva og ler godt.

– Jeg visualiserer det, da. Helt konkret.

**Å leve enklere.** Sunniva har de to siste årene bodd i en leilighet på 30 kvadrat i Oslo sentrum, sammen med Jack Russell-terrieren Milla. 

– Poenget er en prioritering av miljø og bærekraftig liv. Barna hadde flyttet ut og fått tid til å sørge, også over at barndomshjemmet deres skulle bli solgt. Milla og jeg trenger ikke mer enn ett rom, sier Sunniva og understreker at hun har tatt valget ut fra en overbevisning, biskopen vet godt at hun er privilegert.

Ni personer har hun klart å dekke på til, da er hele leiligheten gjort om til ett middagsbord. 

– Å ha venner, og penger til å kjøpe mat, betyr mer enn at boligen er stor og flott, mener Sunniva.

Iblant savner hun å kunne invitere barna til den store leiligheten. Men hvis man tenker at noe er rett, må det av og til koste litt, ifølge biskopen. Som ikke nøler med å definere seg selv som «en upraktisk type». Å eie innebærer også å måtte vedlikeholde.

– Det er fint å kunne gjøre ren boligen på åtte minutter. Og jeg slipper å bli fristet til å kjøpe nye gjenstander, for det har jeg ikke plass til.   

 27 år gammel, året før hun var ferdig utdannet prest, fant Sunniva Gylver sitt åndelige hjem i den økumeniske bevegelsen Korsvei. De prøver å finne en retning for hva det betyr å følge Jesus Kristus i vår tid. «Å leve enklere» er en av de såkalte veiviserne, som bevegelsen har kommet fram til.  

– Vi arrangerer festival annethvert år, hver gang blir jeg berørt og går hele uka med en klump i halsen. Å være med i Korsvei har gitt meg tilbake troen på kirken og håpet, de gangene det har skrantet, forteller Sunniva.

«Å ha venner, og penger til å kjøpe mat, betyr mer enn at boligen er stor og flott»

Sunniva Gylver er ikke bare biskop, hun er også treningsinstruktør. Foto: Eva Kylland. 

Sunniva Gylver er treningsinstruktør

**Helse i å trene.** Å trene daglig og være bevisst på pust og kroppsholdning, har vært vesentlig for hennes utvikling som menneske. Like lenge som hun har vært prest, har Sunniva Gylver vært instruktør i aerobic. Gruppen hennes består av flest studenter. Musikk står på full guffe, mens Sunnivas kraftfulle røst instruerer. Tempoet er ikke til å tro, i omtrent tre kvarter. 

Samtidig forbruker Sunniva mye papirlommetørklær.     

– Når jeg snyter meg gjennom timen, så er jeg altså ikke forkjølet. Det bare renner etter en ulykke, der jeg fikk en hodeskade, forklarer hun.

 Harpemusikk tar over. Hele biskopens klasse ligger på gulvet. Sunnivas stemme er meditativ, varm og rolig. Deretter er det tid for å stå opp og tøye muskler.

– Nå strekker vi forsiden av lårene. Dette er ikke jeg god til, for jeg er svimmel etter ulykken, sier Sunniva, mens hun finner hjelp med balansen opp mot en vegg.

 Det er snart åtte år siden syklist Sunnivas hode ble kjørt over av bakhjulet til en bil. Sjåføren så henne ikke. Da hun uteble til middag, sporet Lars Kristian konas mobil. Den befant seg på akutten. Der fant han sin elskede. Hun svevde mellom liv og død. Rastaflettene hadde dempet noe. Den gjennomtrente kroppen kan ha vært avgjørende. 

**Forholdet til påsken.** Biskop Sunniva lever. Men både Lars Kristian og lillesøster Gunvor er borte. 

– De første bursdagene til begge, etter at de døde, falt på en 1. påskedag. For meg har det blitt et slags håndslag fra Gud: «Husk at døden aldri har det siste ordet.»  I påsken feirer vi at Guds kjærlighet er sterkest.

–  Jeg kunne ikke leve uten oppstandelsen. Den er for meg god grunn til å stå opp om morgenen. Gud skal nyskape himmel og jord. Da vil alt bli godt og rettferdig. Håpet om og troen på det, er en sterk drivkraft i mitt liv, forteller Sunniva.

Så snakker hun om lidelsen til mennesket Jesus. I påsken opplevde han først det grusomste: svik, ensomhet, tortur og død. Folkemengden var først store fans av Jesus, men et par dager senere brølte de «korsfest». Det minner Sunniva om både storheten og det forferdelige mørket, som finnes i oss mennesker.

– Vi er aldri alene, selv på de vondeste stedene i livet og verden. Og vi må aldri slutte å bry oss.

 Allerede i femte klasse lærte Sunniva noe skjellsettende om å stå opp for dem som trenger det. En morgen hun kom til skolen, sa en jente i klassen, som het Hege, at denne dagen ville de andre ta Sunniva. Men Hege skulle gå sammen med henne. Og det gjorde hun, mens de andre tømte sekken, dro av lua, lugget og sa vonde ord. 

– Den dagen fikk jeg et ideal å se opp til. Sånn ville jeg også bli.  Og jeg var såpass verdifull, at Hege var villig til å ta et stort tap i status. Da kjente jeg, at kanskje var jeg faktisk verdt noe.

– Håpet om og troen på oppstandelsen er en sterk drivkraft i mitt liv, sier Sunniva Gylver,  Foto: Eva Kylland.

Sunniva Gylver foran kirkedøren

**Fridde på tredje date.** Hun går over til å snakke om hvor fantastisk det er, at vi feirer påske samtidig som naturen våkner til live etter en lang vinter. Det gror, spirer og blomstrer. Flere ganger daglig er biskop Sunniva ute på tur i Oslos gater og lufter sin umistelige samboer Milla. 

\- Jeg går og babler med Gud hele tiden. Kanskje jeg bekjenner noe, ber om lindring og kraft for et annet menneske, eller jeg takker, fordi jeg blir så overveldet av det som er skjønt og godt.

Sunniva legger til at troen for henne ikke handler om å prestere. Hun hører ikke Gud svare, har ikke sett Jesus eller hatt overnaturlige opplevelser. Men hun fornemmer et mektig nærvær, som bærer.     

– Jeg er en alvorlig person med et lyst sinn. 

Etter sin død regner hun med å bli husket for ordene «midt i alt som er». Egne prøvelser og et langt yrkesliv, med flere tusen sjelesorgsamtaler, har prentet inn: Vi mennesker står i så mangt, og livet er urettferdig. 

 To setninger til fra Sunniva Gylvers munn, antar hun at mange vil huske: «Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Det er grønnest der det blir vannet.» 

 Da hun og Lars Kristian møttes, var hun 20, han ett år eldre. Det slo gnister. Lars Kristian fridde til Sunniva på tredje date. De gikk ut og kjøpte ringer. Siden fikk hun vite at han var ateist. Og han stemte ikke ved politiske valg. I boken «Midt i alt som er» fra 2022 er Sunniva åpen om at de hadde sine runder. Samtidig oppdaget de vesentlige felles verdier, forankret ulike steder. 

–  Lars Kristian var en fantastisk ektemann og pappa, en sexy håndverker, med energi og utstråling. Vi elsket hverandre høyt til det siste.

En alvorlig person med et lyst sinn


Regjeringen legger denne våren fram en stortingsmelding om allmennlegetjenesten. På møtet presenterte statssekretær Ellen Rønning-Arnesen de viktigste grepene regjeringen ser for seg for å få en bedre allmennlegetjeneste. Hun la særlig vekt på tverrfaglig samarbeid og økt digitalisering. 

Allmennlegetjenesten i kommunene består av ulike tjenester som utføres av leger, for eksempel som fastleger, på legevakt og i helsestasjoner og på sykehjem. Eldre oppsøker fastlege oftere og bruker øvrige allmennlegetjenester mest. Derfor er Pensjonistforbundet opptatt av at tjenestene må bli bedre. 

– Vi er enige i at tjenestene kan bli bedre gjennom tverrfaglig samarbeid og bedre oppgavedeling. Legenes tid bør ikke brukes på oppgaver som utføres like godt eller bedre av for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter, sa forbundsleder Jan Davidsen. 

## Digitale løsninger er ikke for alle 

Pensjonistforbundet støtter også at digitale løsninger kan bidra til mer effektiv ressursbruk hos fastlegene og redusere den totale belastningen hos pasienten og pårørende. Det gjelder for eksempel timebestillinger på nett, videokonsultasjoner og digitale målinger og kontroller. Men blant eldre er det mange brukere som ikke har forutsetningene for å bruke digitale løsninger. 

– Vi minner om at blant de som bruker allmenntjenestene mest, er det brukere med lav eller ingen digital kompetanse. Digitale tjenester må derfor kun være et tilbud i tillegg til ordinære tjenester, sa Davidsen. 

## Flere leger i kommunene 

Dagens møte med regjeringen var det tredje i rekken om statsbudsjettet for 2026. Pensjonistforbundet brukte derfor anledningen til å peke på at en bedre allmennlegetjeneste   også er et spørsmål om arbeidsforhold og ressurser. 

– Det er behov for å rekruttere og beholde flere leger i kommunene. Da må man se nærmere på legenes arbeidsforhold. Tjenestene må dimensjoneres etter de økende behovene som kommer med en aldrende befolkning. Kommunene må tilføres midler som gjør at legene vil jobbe der, sa Davidsen.

Mer til kommunene – bra, men ikke godt nok!

– Bør styrkes ytterligere

Andre nyheter

Module title

Slik foregår trygdeoppgjøret 2025

Prognose for pensjonsøkning i 2025

En alvorlig person med et lyst sinn

Besøksadresse

Postadresse