Vil endre helsetjenesten: – Viktig skritt i riktig retning

Helsereformutvalget la 2. november fram rapporten Én helsetjeneste, med forslag til store endringer i hvordan helse- og omsorgstjenestene skal organiseres. Dette skal være en del av grunnlaget for regjeringens nye helsereform, som helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har som mål å gjennomføre i løpet av denne stortingsperioden.

Mer helhetlig oppfølging

Vi mener det er både positivt og nødvendig å se på hvordan helsetjenestene kan fungere bedre sammen.

– Det viktigste er at pasientene får den hjelpen de trenger når de har behov for det. Eldre skal oppleve trygghet, kvalitet og sammenheng i behandlingen, uansett om hjelpen kommer fra fastlegen, kommunen eller sykehuset, sier Erna Ansnes, leder i Pensjonistforbundet.

Flere eldre, knapphet på helsepersonell og økt antall pasienter med sammensatte behov gjør det nødvendig å finne bedre løsninger og samhandle mer på tvers, sier Ansnes.

– Pasienter som trenger hjelp fra flere nivåer i helsetjenesten, må få en mer helhetlig oppfølging, også i overgangene mellom tjenestene.

Skritt i riktig retning

Utvalget foreslår blant annet at kommuner og sykehus skal samarbeide tettere om pasienter med store og sammensatte behov. Målet er at flere skal få god behandling og oppfølging nærmere der de bor. Det foreslås også egne team med blant annet lege og sykepleier, som skal følge opp pasienter med omfattende behov tettere.

Vi mener dette kan være et viktig skritt i riktig retning. – Ingen skal måtte være sin egen koordinator i møte med helsetjenesten. Når eldre trenger hjelp fra flere steder, må tjenestene snakke sammen og ta ansvar for at pasienten får et helhetlig tilbud, sier Ansnes.

Pasienter og pårørende først

For oss er det avgjørende at reformen gir eldre tryggere og mer tilgjengelige tjenester. Dette må følges av god kvalitet, riktig kompetanse og oppfølging når behovet er der.

Bedre digitale løsninger kan gjøre det enklere for fastlegen, kommunen og sykehuset å dele nødvendige helseopplysninger og samordne oppfølgingen. Det kan gi tryggere overganger og redusere behovet for at pasienter og pårørende må formidle den samme informasjonen flere ganger.

Samtidig må digitale løsninger ikke bli et hinder for å få hjelp. Personer med lav digital kompetanse må ha tilgjengelige alternativer og mulighet for fysisk kontakt når det er behov for det. Pårørende må få støtte og avlastning. Det er tjenestene som må sørge for at hjelpen henger sammen, slik at pårørende slipper å være bindeleddet mellom fastlege, kommuner og sykehus, sier Ansnes.

Hindre at pasienter blir kasteballer

Utvalget foreslår en nærhelsereform, der kommuner og sykehus planlegger, organiserer og yter tjenester i fellesskap. Målet er mer sammenhengende hjelp nærmere der folk bor. Mer nærhet til helsetjenestene og økt faglig kompetanse ute i kommunene, vil kunne bidra til bedre helsetjenester til mange eldre.

Nærhelsetjenestene skal særlig rette seg mot pasienter med store og sammensatte behov. Samarbeidet kan blant annet omfatte døgnplasser og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus. Det foreslås også at kommunene får plikt til å etablere tverrfaglige team med kommunalt ansatt fastlege, sykepleier og annet personell for pasienter med omfattende behov. Teamene skal gi tettere og mer oppsøkende oppfølging.

Skal vurdere forslagene

Helsereformutvalget foreslår også endringer i lovverk, ansvar og styring av helsetjenestene. Blant annet foreslås en felles helse- og omsorgstjenestelov og endringer i organiseringen av legevakttjenesten.

Vi støtter ambisjonen om bedre og mer sammenhengende helsetjenester, og vil nå gå grundig gjennom forslagene før vi tar stilling til hvordan målene best kan nås. Vi skal gjennomgå rapporten på 472 sider og gi sine innspill i en høringsuttalelse innen fristen 2. februar neste år.

– En vellykket helsereform må merkes i hverdagen. Eldre må få hjelp når de trenger det, møte helsepersonell med riktig kompetanse og slippe å bli kasteballer mellom ulike tjenester. Det er dette vi vil måle forslagene opp mot, sier Ansnes.

Les mer: Helsereformutvalgets rapport «Én helsetjeneste»