Publisert 12. Nov 2026, kl. 05:22
Sist redigert 12. Nov 2026, kl. 05:28
TEKST: SISSEL FANTOFT / FOTO: ELLEN JARLI
– La olja ligge! Barnas klima – vår sak!
Ropene gjaller over Slottsplassen en høstfredag i september. Med sine godt synlige røde bøttehatter har et trettitalls medlemmer fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) stilt seg opp med bannere og plakater vendt mot svarte biler med sotede vinduer som glir forbi på vei til Slottet.
– Vi vet at regjeringsmedlemmene kommer forbi her på vei til statsråd. De hører kanskje ikke ropene våre, men de ser oss. Samtidig får vi mange fine samtaler med folk som går forbi, sier styreleder Linda Parr (80).
Hver eneste fredag de siste par årene har mellom 20 og 30 aksjonister fra BKA samlet seg på slottsplassen, uansett vær. Ideen fikk de fra Natur og Ungdom, som demonstrerte mot gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden.
– Noen seniorer begynte å stille seg sammen med dem, og etter hvert overtok vi stafettpinnen. Denne aksjonsformen har slått an blant våre medlemmer, de synes det er viktig å være her og det føles godt å gjøre noe konkret, sier Parr.
Imponert minister
En av de svarte bilene stanser, og ut kommer klima- og miljøminister Sigrun Aasland. Hun hilser på flere av demonstrantene før generalsekretær Lasse Heimdal (64) overleverer et nett med organisasjonens jubileumsmagasin og bokmerker med BKA-logo.
– Hun leser mange dokumenter så bokmerker trenger hun, ikke minst til å merke de viktige klimasidene i statsbudsjettet, fastslår Heimdal.
Aasland synes det er både imponerende og inspirerende at seniorene aksjonerer på slottsplassen hver fredag.
– Det at de velger å bruke tiden sin på å kjempe for en bedre framtid, gir håp. Noe av det aller beste med jobben min er at jeg får møte folk som engasjerer seg. Besteforeldrenes klimaaksjon viser at det går an å engasjere seg i voksen alder. De er ikke redde for å utfordre, men de gjør det på en måte som skaper gode og konstruktive debatter. De gjør en fantastisk jobb og det er alltid hyggelig og oppmuntrende å møte dem, sier hun.
Barnebarna heier
Linda Parrs miljøengasjement strekker seg tilbake til 1970-tallet, da hun flyttet fra USA til Norge og leste rapporten «The Limits to Growth» om konsekvensene av fortsatt vekst på en klode med begrensede ressurser. Sammen med mannen meldte hun seg inn i en studiegruppe og ble medlem i Framtiden i våre hender.
– Vi er inne i en kritisk fase når det gjelder å ta vare på kloden, og jeg mener helt oppriktig at det er vår fordømte plikt å si fra. Vi kan selvsagt stemme på de partiene vi mener har den rette politikken, men vi må også være mer høylytte overfor dem som tar avgjørelsene, mener hun.
I dag er Parr farmor til sju.
– Barnebarna mine vet hva jeg driver med, og heldigvis får jeg bare heiarop. Besteforeldrenes klimaaksjon kan nesten kalles en solidaritetsorganisasjon for neste generasjon, men også for mennesker andre steder i verden som er langt mer utsatt for klimaendringer enn vi er, sier hun.
Demokrati i praksis
Besteforeldrenes klimaaksjon ble grunnlagt i 2006, da blant andre Kåre Willoch, Erik Dammann og Reiulf Steen stilte seg bak det første tverrpolitiske besteforeldreoppropet for en mer ansvarlig klimapolitikk. De første årene var organisasjonen tilknyttet Framtiden i våre hender, før den ble frittstående i 2012.
– I dag har vi drøyt 11 000 medlemmer fordelt på 17 lokallag fra Tromsø i nord til Rogaland i sør. Du trenger ikke å være besteforelder for å bli med, det eneste kriteriet er at du er bekymret for klimaendringene på vegne av kommende generasjoner. Vi er opptatt av å bygge bro mellom generasjonene, og samarbeider blant annet med Miljøagentene, Natur og Ungdom og Changemaker, forteller Parr.
Da organisasjonen passerte 5000 medlemmer i 2021, utløste det statlig grunnstøtte.
– Vi får midler fra staten for å klage på det staten holder på med. Det er demokrati i praksis! fastslår hun.
En kraft å regne med
Lasse Heimdal er Besteforeldrenes klimaaksjons eneste ansatte. Han har bakgrunn blant annet som sjømannsprest i USA og generalsekretær i både Norsk Friluftsliv og Kirkens SOS.
– Der kom jeg i kontakt med mange deprimerte ungdommer som hadde gitt opp livshåpet og ikke hadde noen tro på framtiden. De var rett og slett klimadeprimerte. Samtidig er jeg en del av en generasjon som må bære vår del av ansvaret. Derfor føles det riktig å engasjere seg her – jeg kjenner på at det er «payback time», sier han.
– Godt voksne er en kraft å regne med, og vi blir bare flere og sterkere. Hvis dagens pensjonister visste hva vi kan få til ved å slå oss sammen, kunne vi utrettet enormt mye. Vi er en engasjert gjeng som vil langt mer enn å trykke «liker» på mobilen, legger han til.
Klimaaksjonen har medlemmer med erfaring fra blant annet skole, samferdsel, natur og tekniske fag, og deres kompetanse brukes aktivt i informasjons- og påvirkningsarbeidet.
– Mange som levde på 1970-tallet, har det i ryggmargen at hvis man skal få til noe, må man stå sammen. Vi har et unikt tilfang av mennesker som kan noe, vil noe og faktisk gjør noe, sier Heimdal.
Han understreker at også de som ikke har anledning til å delta på demonstrasjoner og aksjoner, kan bidra som støttemedlemmer.
– Størrelsen på organisasjonen betyr mye når vi skal påvirke politikerne og få gjennomslag. Vi har en flat struktur og lite byråkrati, slik at mest mulig av ressursene kan brukes på informasjon, aksjoner og synlighet, sier Heimdal.
Samles på kafé
Heidi Gretland (76) har vært pensjonist i ni år, men klimaengasjementet går mer enn 50 år tilbake, da hun satt i styret i Framtiden i våre hender. Som pedagogisk veileder i Utdanningsetaten var hun senere med på å bygge nettverk for skoler som arbeidet med klima og miljø.
– Dette er noe som stikker dypt i meg. I det øyeblikket jeg ble pensjonist, meldte jeg meg som frivillig i Human-Etisk Forbund, Plan International og Besteforeldrenes klimaaksjon. Solidaritet er fellesnevneren, og det føles meningsfullt å bruke tiden på. Jeg hadde kjedet livet av meg hvis jeg skulle ligget på en strand, sier hun.
Etter fredagsaksjonen på slottsplassen går medlemmene i et symbolsk tog nedover Karl Johans gate og forbi Stortinget. Så setter de kursen mot sin faste kafé hvor et langbord står reservert til dem.
– Vi møter opp fordi vi ønsker å bidra til en sak vi mener er viktig, men det sosiale betyr også mye. Etterpå er det hyggelig å drikke kaffe sammen. Vi snakker både om klimasaken og om personlige ting, sier Gretland.
Klima og fred
Muhammad Basit (76) kom fra Pakistan til Norge i 1974. Tørkekatastrofene i Afrika var blant det som vekket miljøengasjementet hans, og allerede på 1980-tallet skrev han leserinnlegg for å advare om utviklingen.
– I fjor oppdaget jeg Besteforeldrenes klimaaksjon på Facebook og meldte meg inn. Jeg har fem barn og seks barnebarn, så dette er viktig for meg, opplyser han.
Basit har kjøpt en eiendom i Vardø hvor han ønsker å etablere et klima- og miljøsenter oppkalt etter den pakistanske fysikeren og nobelprisvinneren Abdus Salam.
– Visjonen bygger på kjærlighet til alle. Klima og fred henger sammen, sier han.
