Pensjonistforbundet

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men en faglig basert prognose som gir deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026)

## 4,47 prosent

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Vår prognose:

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,47 prosent**
*   **Årsvekst i pensjon: 4,22 prosent**

Når pensjonen øker med 4,47 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen i gjennomsnitt 4,22 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,22 prosent i år.

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai.

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator)

## Bakgrunn for tallene

Prognosen er basert på disse anslagene:

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent
*   Prisvekst: 3,2 prosent

De endelige tallene for hvilken lønnsvekst og prisvekst som skal benyttes i trygdeoppgjøret fastsettes i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai 2026.

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten.

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng**
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng**

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

## Får alle samme prosent-økning?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen.

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser:

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2026

Pensjonistforbundet møtte regjeringen 9.april for å enes om deler av tallgrunnlaget som benyttes. Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai. 

## **Vi krever solidariske grep**

Pensjonistforbundet krever at det tas solidariske grep i oppgjøret. Både minstepensjon og andre med lav pensjon bør få et ekstra kronetillegg. Samtidig må gjenlevendetillegget til enker oppreguleres på samme måte som annen pensjon, slik det også ble gjort frem til 2024.

Den 27. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publises lønnsutviklingen i 2025, samt forventet prisvekst i 2026. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 3,2 prosent i 2026.

Din pensjon

**Viktige datoer i trygdeoppgjøret**

*   **9. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 4,9 prosent, altså et avvik på 0,5 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 2,8 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på 0,3 prosentpoeng.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Tekst 2 trygdeoppgjøret

Slik foregår trygdeoppgjøret 2026

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen om kommende statsbudsjett. Arbeidsliv var tema for det tredje møtet om statsbudsjettet for 2027.

\- Vi ønsker at eldre som selv vil og har helse til det, kan stå lenger i arbeid. For å få dette til må det lønne seg for alle å gjøre det, og eldre må ha lik rett til sykepenger og dagpenger som andre arbeidstakere, sa Davidsen.

Han la særlig vekt på at [samordningsfella](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen) må fjernes, slik at offentlig ansatte født før 1963 ikke straffes for å stå lenger i arbeid. Han trakk også fram at manglende rett til sykepenger og dagpenger, gjør at eldre ikke kan fortsette i arbeid om de blir syke eller arbeidsledige.

## **God seniorpolitikk er viktigst**

Den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet er 66,4 år. Samtidig er den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 72 år. Davidsen mente derfor at vekten fremover må legges på seniorpolitiske tiltak, ikke å heve aldersgrensene i arbeidslivet.

Han sa at det er behov for en holdningsendring hos arbeidsgivere og blant eldre selv. Eldre arbeidstakere må ivaretas på samme måte som andre arbeidstakere, men også selv vurdere om de kan og bør stå lenger i arbeid. Den beste seniorpolitikken er god personalpolitikk gjennom hele yrkeslivet.

\- Ikke spør eldre om når de skal slutte, men hva som må til for at de fortsetter. Gi dem samme muligheter til opplæring og tilby tilrettelagte oppgaver, redusert arbeidstid og alternative karriereveier, sa Davidsen.

## **30 000 ekstra årsverk**

Han tok til orde for å utvide og videreføre avtalefestede seniorpolitisk tiltak. Universelle og forutsigbare rettigheter er viktige for å forlenge yrkesdeltakelsen.

Arbeidsgiversiden utfordrer stadig seniorpolitiske rettigheter som ekstra ferieuke, seniordager, redusert arbeidsplikt og tilrettelegging.

\- Disse rettighetene er avgjørende for at mange står lenger i arbeid. Om et årskull bare står et halvt år lenger i jobb, gir det omtrent 30 000 ekstra årsverk. Tiltakene er derfor en investering med stor samfunnsøkonomisk gevinst, sa Davidsen.

## **Ikke alle kan jobbe lenger**

Davidsen minte regjeringen om at nesten halvparten av gruppa 62-66 år ikke er i arbeid, og at redusert helse fortsatt er den fremste årsaken til at folk slutter før aldersgrensene inntreffer. Han oppfordret derfor regjeringen til å være realistiske i sine mål for eldres yrkesdeltakelse.

\- Ikke alle kan eller bør stå lenger i arbeid, og ikke alle arbeidsoppgaver kan tilpasses redusert helse. Regjeringen må ha realistiske mål og gledes over at avgangsalderen har økt raskere enn veksten i levealder de siste fem årene, sa Davidsen.

Må ta bedre vare på eldre arbeidstakere

Den ferske undersøkelsen bygger på svar fra 3000 medlemmer fra hele landet. Konklusjonen er tydelig: Eldre arbeidstakere bidrar med erfaring, helhetsforståelse, fagkompetanse og evne til å overføre kunnskap.

## Vil løfte eldres stemme
Eldrepanelet er Pensjonistforbundets nye satsing for å gi eldre en tydeligere stemme i samfunnsdebatten.
Gjennom undersøkelser og debatter skal erfaringene fra medlemmene løftes inn i politikk og offentlig diskusjon.

– Vi er lei av å bli oversett. Nå vil vi sette agendaen selv, sa Berly Lund Grønning i sin innledning.

Hun pekte på behovet for å endre måten vi snakker om eldre på:

– «Eldrebølgen» gir inntrykk av en belastning. Vi må heller snakke om «eldrekraften» – og det er en ressurs vi ikke utnytter godt nok.

## Et stort uutnyttet potensial
Når flere lever lenger og andelen eldre øker, utfordrer det hvordan vi tenker rundt arbeid, kompetanse og verdiskapning. Skal utviklingen først og fremst sees som et problem, eller som en mulighet? «Eldrekraften» peker på det siste: en voksende gruppe mennesker med erfaring, kompetanse og arbeidsevne som i dag ikke tas i full bruk, men som representerer en betydelig ressurs for arbeidslivet.   

Dersom alle yrkesaktive sto i arbeid ett år til, vil det tilsvare mellom 50 000 og 60 000 årsverk og en verdiskaping på rundt 45 milliarder kroner, sa Kari Østerud, direktør ved Kunnskapssenteret for lengre arbeidsliv. 

I dag færre enn halvparten av landets 65-åringer i jobb. Avstanden mellom potensial og virkelighet er med andre ord stor.

– En bærekraftig velferdsstat er avhengig av høy yrkesdeltakelse, sa statssekretær Line Eldring.

Hun understreket at arbeidsgivere må bli flinkere til å legge til rette:

– Det skal ikke alltid så mye til. Et enkelt spørsmål fra lederen kan være nok: «Hva skal til for at du vil fortsette litt lenger?»

Tekst eldrepanelet Skien

Stein Birger Johnsen, næringssjef i Skien.

Stein Birger Johnsen, næringssjef i Skien

## Fleksibilitet viktigere enn penger
Undersøkelsen viser at det ikke først og fremst er økonomi som avgjør om eldre vil jobbe videre. Mulighet for å tilpasse arbeidstid og arbeidsoppgaver kan for mange avgjøre motivasjonen. 

Dette er de viktigste årsakene til å kunne tenke seg å jobbe lenger enn til 67 år, ifølge de som svarte på undersøkelsen:
- Bedre økonomi
- Sosiale årsaker som f.eks. godt arbeidsmiljø
- Interessante arbeidsoppgaver
- God helse

Mange virksomheter mangler imidlertid en tydelig strategi og mål for å beholde seniorer, påpekte Kari Østerud. Mange eldre opplever å ikke bli inkludert:
- Deltar sjeldnere i kompetanseutvikling
- Inkluderes mindre når ny teknologi tas i bruk
- Opplever å bli forbigått på grunn av alder

## Myter som ikke stemmer 
Østerud viste til mange seiglivede myter om eldre i arbeidslivet som ikke stemmer med virkeligheten. Forskning viser at mange av disse forestillingene om eldre arbeidstakere er feil.
- Bare 5 prosent av arbeidstakere over 55 år sier at de ikke er komfortable med ny teknologi.
- Arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre
- De eldste arbeidstakerne gleder seg mest til å gå på jobben, og føler at de mestrer arbeidsoppgavene best
- Arbeidsgiverne er fornøyd med sine eldre ansatte

## Friskere og klare for mer
Utgangspunktet for å stå lenger i arbeid har også blitt bedre. I løpet av de siste 20 årene har vi fått nesten fem flere friske leveår etter fylte 70. Det gir et helt annet bilde av hva eldre kan og vil bidra med.

Debatten i Skien pekte tydelig på arbeidsgivernes ansvar, hvis de skal få glede av den uutnyttede ressursen:
- å tilby kompetansepåfyll
- å inkludere eldre i utvikling og teknologi
- å tilrettelegge for fleksibilitet

Tekst 2 eldrepanelet

Hedda Foss Five, leder av Grenland Næringsforening.

Hedda Foss Five, leder av Grenland Næringsforening

Eldrepanelets undersøkelse

På tide å knuse mytene om eldre arbeidstakere

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Aldersvennlig samfunn

Et aldersvennlig samfunn - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Bente Børsum (91) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Da Shikha Chandra kom til Norge, fikk hun kultursjokk. Siden har hun villet skape forståelse. Gjennom dans og musikk har hun brakt folk sammen og selv blitt innlemmet i det norske samfunnet.

Pensjonistforbundet

Nyheter fra fylket

Prognose for pensjonsøkning i 2026

Slik foregår trygdeoppgjøret 2026

Må ta bedre vare på eldre arbeidstakere

Bli medlem i pensjonistforbundet

Gi meg tilgang

Besøksadresse

Postadresse