Pensjonistforbundet

[Agderposten](https://www.agderposten.no/nyheter/i/RjoBPx/tar-millioner-for-helsehjelp-som-skal-vaere-gratis) har avdekket at nærmere 1.400 eldre og syke betaler for trygghetsalarm i Arendal. Prisen kan komme opp i rundt 11.000 kroner i året. 

Ifølge avisen kan mange av brukerne ha krav på alarmen gratis fordi den dekker et nødvendig helse- og omsorgsbehov. Likevel omtaler Arendal kommune trygghetsalarmen som et servicetilbud og krever betaling fra alle brukerne. 

## **– Svært alvorlig** 

Forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, reagerer kraftig på praksisen. 

– En trygghetsalarm kan være avgjørende for at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Det er svært alvorlig dersom eldre og syke betaler for en tjeneste de har krav på gratis, sier Davidsen.  

Når alarmen erstatter nødvendig tilsyn, helsehjelp eller annen kommunal oppfølging, skal kommunen ikke kreve betaling. 

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har sendt [et brev](https://www.statsforvalteren.no/contentassets/43c5996a140f48879e1357594f8b719a/om-adgangen-til-a-ta-betalt-for-tryggleiksalarm.pdf) til alle kommuner i fylket, der regelverket om betaling for trygghetsalarm presiseres. Statsforvalteren slår fast at alarmen skal være gratis når den erstatter nødvendig tilsyn, trygghet, helsehjelp eller hjelp til personlig stell og egenomsorg. 

Bare når alarmen gis som praktisk bistand uten at det gjelder personlig stell eller egenomsorg, kan kommunen kreve egenandel. Statsforvalteren vurderer at dette bare vil være aktuelt i få tilfeller. 

## **Etterlyser tydelig informasjon** 

Likevel viser saken fra Agder at informasjonen og praksisen varierer fra kommune til kommune. Ifølge Agderposten informerer bare fem kommuner i Agder offentlig om når trygghetsalarm skal være gratis.  

Mangelfull informasjon kan føre til at personer betaler uten å vite at de har krav på fritak. Det kan også føre til at eldre med dårlig økonomi lar være å søke om en alarm de trenger. 

– Det skal ikke være opp til den enkelte eldre å forstå kompliserte regler eller kjempe seg fram til det de har krav på. Eldre og syke må kunne stole på at kommunen kjenner og følger regelverket, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Rettighet uansett hvor man bor** 

Pensjonistforbundet mener alle kommuner må gjennomgå ordningene sine, informere tydelig om regelverket og undersøke om innbyggere har betalt for trygghetsalarmer som skulle vært gratis. 

– Det kan ikke være slik at du får gratis trygghetsalarm i én kommune, men må betale tusenvis av kroner i nabokommunen for det samme behovet. Trygghet skal ikke avhenge av postnummer eller kommuneøkonomi, sier Davidsen.

Mange betaler for trygghetsalarm som skulle vært gratis 

[De nye reglene](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-trer-i-kraft-1.-juli-2026-og-1.-januar-2027/id3167575/) gjelder fra 2027. Da skal penger som frigjøres fra bufferfondet på fripoliser under utbetaling, utbetales som et tillegg til pensjonen. Bufferfond som står igjen når en kunde dør, skal dessuten fordeles til andre med fripolise.

Begge endringene er viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet, som har jobbet for dette i en årrekke.

## Årlig tillegg til pensjon

– Når bufferkapital frigjøres, skal pengene komme pensjonistene til gode som et årlig tillegg til pensjonen. Det gir mer penger utbetalt, raskere. Man slipper at disse pengene fordeles tynt utover mange år, sier sjeføkonom Sindre Farstad.

Bufferfondet består av oppsparte overskudd knyttet til den enkelte fripolise.

Fra neste år skal frigjort buffer ikke lenger brukes til å kjøpe små, livsvarige tillegg til pensjonen. I stedet skal pengene utbetales som et kronebeløp i tillegg til den ordinære pensjonen.

## **Har arbeidet for dette i flere år**

Pensjonistforbundet har lenge pekt på at utbetalingen av kundenes penger ble skjøvet langt fram i tid.

Allerede i 2019 foreslo vi at midler som frigjøres fra kundenes overskuddsfond, ikke burde bindes opp i nye, små livsvarige pensjonstillegg. Pengene burde i stedet utbetales løpende til pensjonistene.

Senere har vi foreslått en tydelig regel om at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene, og at den frigjorte kapitalen skal utbetales som et kronetillegg.

– Endringen fra 2027 går klart i retning av det vi har arbeidet for. Nå må vi sikre at regelen også får betydning i praksis, sier Farstad.

## **Bufferen blir i kundekollektivet**

Den andre forbedringen som er vedtatt, er at bufferfond som står igjen når en fripolisekunde dør, skal fordeles til bufferfondene til øvrige fripolisekunder. Tidligere har inntil halvparten blitt beholdt av pensjonsleverandøren.

– Bufferfondet er overskudd som er bygget opp for kundene. Da er det riktig at midlene fordeles videre til andre kunder når en fripolise opphører, sier Farstad.

## **Vil følge med**

Pensjonsleverandørene skal nå utforme nye retningslinjer for hvor store bufferfondene kan være, og hvordan de skal bygges ned. Hovedinnholdet i retningslinjene skal offentliggjøres.

Pensjonistforbundet er skeptisk til at selskapene selv får stor frihet til å bestemme tempoet i nedbyggingen.

– Vi forventer at retningslinjene sikrer at bufferfondene bygges ned i et rimelig tempo. Dersom det viser seg at selskapene holder tilbake kundemidler lenger enn det er grunnlag for, må myndighetene stille tydeligere og mer bindende krav, sier Farstad.

Fripolise artikkel

Les mer om fripoliser

Viktige gjennomslag for deg med fripolise

Vi har levert [høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1kn7WszKg6upkewJTicklY/33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929/358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf) til regjeringens forslag. 

– Vi er glade for at en tilskuddsordningen nå blir en realitet. Dersom flere eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, må flere boliger bli tryggere og mer tilgjengelige når helse og funksjonsevne endrer seg. Det er særlig viktig at ordningen treffer eldre som ikke har økonomi til å gjennomføre nødvendige tilpasninger på egen hånd, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan få inntil 75 000 kroner** 

[Regjeringen foreslår](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-tilskudd-til-aldersvennlig-oppgradering-av-egen-bolig/id3167038/?expand=horingsnotater) at man skal kunne søke tilskudd fra man er 62 år. Ordningen skal gjelde uavhengig av funksjonsnivå, og kan dekke inntil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres først. 

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 89 millioner kroner til ordningen. Departementet anslår at dette vil gi om lag 1 900 tilskudd det første året.

Støtten kan gis for eksempel til å sikre:

*   trinnfri adkomst
*   mer tilgjengelig bad
*   bedre planløsning
*   bedre belysning
*   økt brannsikkerhet

## **Må fungere sammen** 

– For mange vil ikke ett virkemiddel alene være nok for å få gjennomført nødvendige boligtilpasninger. Flere ordninger må derfor kunne virke sammen, sier Davidsen. Flere mindre tiltak bør kunne inngå i én samlet tiltakspakke som oppfyller beløpsgrensen. 

Det blir nå viktig at det gis tydelig veiledning om hvordan det nye tilskuddet kan brukes sammen med startlån, lån til boligkvalitet, kommunale boligtilskudd og Navs ordninger.

Etter hvert som man får erfaringer med ordningen, må den evalueres og videreutvikles. Det blir viktig å vite hvem som søker, hvem som får tilskudd, og om ordningen treffer eldre med størst behov. Det må også vurderes om ordningen fungerer sammen med andre boligvirkemidler, om den når de med lav egenkapital, og om rammen er stor nok eller bør økes. 

## **Vent med å bestille** 

Er du en av dem som vurderer å tilpasse boligen din? Begynn gjerne å tenke på hvilke tiltak som kan være aktuelle - og vurder eventuelt å innhente anbud fra firmaer. Men vent med å bestille og sette i gang arbeid til ordningen er på plass, dersom du vil søke tilskudd. [Husbanken opplyser](https://www.husbanken.no/person/tilskudd-til-oppgradering-av-bolig/) at ordningen starter opp i løpet av høsten 2026, og de vi vil informere om den når den iverksettes.

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger 

Eldrekraften er den positive samfunnskraften som utløses når eldre menneskers erfaring, kunnskap, tid og engasjement anerkjennes og tas i bruk som en ressurs i og utenfor arbeidslivet. 

– Vi har aldri før vært i en situasjon der så mange eldre har god helse, god økonomi og bidrar aktivt gjennom arbeid, frivillighet, omsorgsoppgaver og skatteinntekter, sa Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

Davidsen understreket at eldrekraft må forstås bredt. Eldre er ikke én ensartet gruppe. Mange eldre kan og vil bidra i frivilligheten, lokalsamfunnet og organisasjonslivet. Da må frivilligheten organiseres slik at det enkelt å si ja.

– Folk trenger tydelige rammer og oppgaver som passer egen livssituasjon, helse og kapasitet, sa Davidsen.

Samtidig må partnerskapet også ivareta eldre som trenger trygghet, tjenester og støtte for å kunne leve gode liv.

– Partnerskapet må sikre begge deler: at eldre får bidra når de kan, og får hjelp når de trenger det, sa Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Frivilligheten skal ikke erstatte det offentlige ansvaret**

Davidsen var også tydelig på at frivilligheten ikke skal erstatte det offentlige ansvaret.

–  Vi kan spille en viktig rolle gjennom møteplasser, besøksvenner, aktiviteter, digital hjelp og praktisk støtte i hverdagen. Men frivillig innsats kan aldri erstatte nødvendige helse- og omsorgstjenester.

## **Må bygge broer mellom generasjonene**

Partnerskapet må også bygge broer mellom generasjonene. Mange eldre kan bidra med erfaring, tid og kompetanse, samtidig som altfor mange unge står utenfor arbeid og fellesskap. Eldre kan være mentorer og støttespillere for yngre, men unge må også få en reell vei inn i arbeidslivet. Skal vi få flere hender i helse- og omsorgstjenestene, må ungdom få muligheten til å bli en del av arbeidsstokken.

Davidsen løftet også fram pårørende, digital mestring og transport. Pårørende trenger bedre støtte, avlastning og rettigheter. Digital mestring er en forutsetning for å delta i samfunnet og bo trygt hjemme, og eldre må få opplæring og støtte i møte med digitale tjenester. Samtidig hjelper gode møteplasser lite hvis folk ikke kommer seg dit. Derfor må transport og tilgjengelighet på plass dersom eldre faktisk skal kunne delta.

## **Aktivitetstilskuddet må videreføres**  

Pensjonistforbundet bidrar allerede med aktivitet og fellesskap over hele landet. Våre over 700 lokalforeninger kjenner behovene lokalt og kobler mennesker til møteplasser, frivillighet og fellesskap. De 10 millionene som ble øremerket Pensjonistforbundet, har utløst [133 000 aktivitetstreff i 200 kommuner.](https://www.pensjonistforbundet.no/aktivitetstiltak-for-eldre)

– Dette viser at midlene virker. Men skal dette bli varig aktivitet, trengs det forutsigbare driftsmidler. Det må være mulig å planlegge aktivitet over flere år, ikke bare gjennomføre enkeltstående arrangementer, sa Davidsen.

Eldrekraften krever forutsigbare rammer

Bli medlem

Om oss

Finn din lokalforening

For tillitsvalgte

Personvern & informasjonskapsler

Din økonomi - knapp

Helse og trygghet - knapp

Pårørendes rettigheter

Pårørende - knapp

Aldersvennlig samfunn

Et aldersvennlig samfunn - knapp

Din bolig - knapp

Råd og tips

Vi jobber for deg!

Vi har over 700 lokalforeninger hvor du som medlem kan engasjere deg i viktige, lokale saker og delta i sosiale aktiviteter. 

Fylker og lokalforeninger

Lise Fjeldstad (86) er en av mange som gratulerer Pensjonistforbundet med 75-årsjubileet i år. Siden 1951 har vi vært en sterk stemme for eldre i Norge. Se alle hilsningene og gjennomslagene. 

Les mer

Bilde forside modul pensjon

75 år med gjennomslag

Finn lokalforening - knapp

Din digitale hverdag - knapp

Frivillighet - knapp

Din trygghet - knapp

Livet som pensjonist

Da Shikha Chandra kom til Norge, fikk hun kultursjokk. Siden har hun villet skape forståelse. Gjennom dans og musikk har hun brakt folk sammen og selv blitt innlemmet i det norske samfunnet.

Pensjonistforbundet

Nyheter fra fylket

Mange betaler for trygghetsalarm som skulle vært gratis

Viktige gjennomslag for deg med fripolise

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger

Bli medlem i pensjonistforbundet

Gi meg tilgang

Besøksadresse

Postadresse