Pensjonistforbundet

TEKST: DAG BJØRNDAL

– Jo eldre vi blir, jo dårligere tåler kroppen alkohol, slår den kjente ruseksperten fast overfor magasinet _Pensjonisten._ Siden 1984 har hun arbeidet som psykolog, mest med ruspasienter, men også med vold i nære relasjoner.  

Den nette, lille kvinnen med det rufsete håret er en kjent skikkelse i Bergen, meningssterk og synlig i ordskiftet, slik også hennes tre døtre kan være det. 

**Whisky på dødsleiet.** Det er lørdag ettermiddag og et av de ni barnebarna har nylig vært på besøk hos bestemor. Nå har Kari Lossius skjenket i moderne «kapsel-kaffe» på det store spisebordet hun ellers elsker å fylle med familien. Fra toppetasjen i bygården i fjellsiden ser vi det yrende livet både på sjøen og i Bergen sentrum. 

Da faren var døende i 1986, hadde Kari kommet i gang som ruspsykolog i Sandnes. Den 60 år gamle mannen hadde kreft og skrumplever fra et langt liv med for mye alkohol. Kari tok seg fri, dro hjem og fulgte faren de siste dagene i livet. Det eneste som hjalp mot smertene, var whisky, som Kari ga ham gjennom et sugerør. 

Hun var så glad i ham, til tross for all drikkingen. 

– Hadde han ikke drukket slik, kunne jeg hatt ham i mange flere år. Jeg er fortsatt forbanna på ham for det! 

Ettertenksomt samler hun hendene på det lange bordet. 

 – Han drakk mye, men jeg ville aldri hatt noen annen pappa, konkluderer hun.   

Selv om han hadde en høy stilling i banken hjemme i Kristiansund, mener Kari at faren nesten var for en anarkist å regne. 

– Ingen er bedre enn deg, men du er heller ikke bedre enn andre. Dersom en kommanderer deg til å gå til høyre, skal du gå til venstre, erklærte han. Jeg tror jeg har mye av rabulisten i meg fra ham, sier Kari. 

Hun smiler varmt når hun forteller om en far som ga av seg selv hjemme, på jobben og i nærmiljøet. 

– I banken han jobbet var han kjent for å ikke gjøre forskjell på folk. Og hjemme visste halve gaten at han var verdens sterkeste mann. Han fanget jo både løver og leoparder! Da jeg skulle legge meg fortalte han eventyr som han fant på der og da. Det var de mest utrolige historiene!

«Jeg elsker yrket mitt og kjenner jeg blir et bedre menneske av å møte pasienter. »

  

**Bestefar var full.** Selv fikk Kari sin første datter midt under eksamenstiden på universitetet i Bergen. Sammen dro de hjem til Kristiansund for å feire jul. På lille julaften var den ferske bestefaren full.  

Kari ble rasende. 

– Slutt å drikke og bli heller kjent med barnebarnet ditt!, sa jeg til ham. Da tok han meg til side. «Jeg kommer aldri til å slutte å drikke», var meldingen. 

_– Var det din fars alkoholisme som gjorde at du begynte å arbeide med rus?_ 

– Nei, jeg tror ikke det. Det var få jobber på den tiden, og jeg søkte på en psykologstilling i rusfeltet. At jeg fortsatte, har kanskje noe med far å gjøre. Jeg vet ikke. 

**Jobben er terapi.** Kari Lossius er vant til å holde foredrag eller samtale med pasienter. Men også når hun forteller om sine egne sterke opplevelser med en rusavhengig far, er hun ærlig, nøktern og forbilledlig åpen.  

Hun forklarer at hun vil ha vekk skammen ved å være rusavhengig. 

– Det krever at jeg også må være åpen om problemene i min egen familie, mener hun.

Lossius28

**Var festglad.** Å si at Kari Lossius bærer sine snart 69 år godt, er et drøyt understatement. Det mørke håret flommer over den svarte blazeren. Øynene er sprudlende våkne, og selv om hun har bodd mesteparten av sitt liv i Bergen, er kristiansunddialekten fremtredende. 

Hun har møtt hundrevis av pasienter. Og alle som kjenner litt til henne, vet at hun ikke er noen moralist eller bedreviter i møte med dem. 

– Jeg liker å bli utfordret – også av pasientene. Jeg elsker yrket mitt og kjenner jeg blir et bedre menneske av å møte pasienter. Jeg mener jeg har mye å takke dem for – også i mitt eget liv. Jobben er rett og slett god terapi for meg, sier hun. – Og så er jeg svært forsiktig med å fortelle folk hvordan de skal leve sine liv.  

En illustrerende historie er den om sexarbeideren som kom til Kari Lossius med sitt rusproblem. Jobben var ikke problemet. 

–  Hun slo ganske enkelt fast at hun hadde en bedre jobb enn meg. Dessuten mente hun at også jeg kanskje passet godt som sexarbeider. Da hun gikk, la hun igjen telefonnummeret til halliken på bordet. Kan du tenke deg!? 

Og akkurat her bryter hun av seg selv. For hun har nå vært litt vill og gal selv, må vi forstå. 

– I ungdomstiden var jeg veldig festglad, og gikk ofte seinest hjem. Jeg er sikkert en som selv kunne fått problemer. 

**Kvinner drikker mer.** Kari Lossius har fulgt nordmenns drikkemønster i 40 år. Nå har hun sett at eldre mennesker – særlig eldre kvinner – drikker mer enn noen gang. 

Og om du spør, advarer hun gjerne mot alkohol. Hun trekker frem ny forskning som slår fast at bare heroin, kokain og amfetamin er farligere enn alkohol.  

– All alkohol vi drikker, er skadelig. Alle organer skades. Og vi eldre rammes hardest. Vi har mindre muskelreserver enn yngre, og forbrenner dårligere. Hjernen vår er mer slitt enn i tidligere år. Det siste vi trenger er rusmidler som dreper hjerneceller, sier hun. 

Tall fra Blå Kors viser at 83 prosent – flere enn åtte av ti – i alderen 60-79 år drikker alkohol. Utviklingen for kvinner er tydeligst: 71 prosent av alle kvinner mellom 75 og 79 drikker. Det er nær en dobling siden 1985. 

_– Hvor mye kan en kvinne eller mann drikke i uken uten at det går på helsen løs?_ 

–   Det er veldig individuelt, men la oss si at en kvinne ikke bør drikke mer enn 12 enheter i uka. En mann kan kanskje klare 18-20. 

Problemet er at vi drikker mer. Noen av oss mye mer. 

–  Leveren sier ikke fra før det er for sent, omtrent som en ballong som eksploderer nå den får for mye luft i seg. 

– Dessuten er alkohol et rusmiddel som ikke bare skader helsen til den som drikker. Går det over til fyll, plager det også nære slektninger, venner og tilfeldige mennesker. Det er vanskelig å forstå den rausheten vi har til denne formen for farlig, plagsom og destruktiv adferd. 

Hun nærmer seg en konklusjon:  

– Dersom vi slutter å drikke er det ikke én eneste negativ konsekvens, erklærer hun.  

– Du får bedre søvn, blir mindre trist, går ned i vekt og blir kjappere i hodet. Dessuten blir livet bedre for dem rundt deg.

«Jeg er min egen herre, og slipper bullshit-møter og inkompetente ledere. »

**Sin** **egen herre.** I 16 år var Kari Lossius direktør ved den anerkjente stiftelsen Bergensklinikkene. Så kom det ny ledelse. 

Hun fikk sparken for «utilbørlig og uakseptabel opptreden overfor medarbeiderne og systematisk illojal motarbeidelse av ledelsen». 

Hele Bergen murret. Bergensklinikkene var anerkjent og produserte store mengder til dels oppsiktsvekkende forskning, noe bergenserne var stolte av. Og Kari Lossius? Hun **_var_** joBergenklinikkene! 

Selv innrømmet hun at hun at hun kunne være kraftfull.  

– Jeg sier det jeg mener. Enkelt ganger formidler jeg det med store ord. Men jeg har aldri trakassert noen eller vært uredelig, var hennes eget forsvar i pressen. 

Nå er hun strålende fornøyd med å jobbe for seg selv. 

– Jeg er min egen herre, og slipper bullshit-møter og inkompetente ledere. Jeg går bare inn på kontoret og begynner å jobbe. Den eneste lojaliteten jeg kjenner på, er til pasienten. Ikke til lederen. 

_– Hvor lenge skal du selv holde på i yrkeslivet?_ 

– De nye reglene tilsier at jeg har autorisasjon til jeg er 80 år, men kanskje jeg gir meg når jeg er 75? Jeg jobber så lenge hodet holder – eller så lenge Hans Magnus jobber. 

Hun peker med tommelen opp til andre etasje, der kjæresten gjennom de siste fem årene, den profilerte sjefsøkonomen Hans Magnus Andreassen, sitter og arbeider bak en glassvegg. 

Leiligheten er rein, ryddig og veldig stilig. På veggene henger kunstverk som er mer i tråd med barnebarnas alder enn hennes egen. Også omstridt gatekunst har hun fått kjøpt.   

Snart kommer to av de tre døtrene og nye barnebarn til middag. 

– Det blir sushi. 

_– Og et par glass vin?_ 

– Ja, i alle fall ikke mer. Jeg kan kanskje ta et glass eller to fredag eller lørdag, men da stopper jeg.

**Kari Lossius’ tre alkoholråd:** 

1\. Tell enhetene. Ikke drikk mer enn seks enheter på en kveld, og ikke mer enn én enhet i timen. 

2\. Drikk sakte. Annen hver enhet bør være alkoholfritt. Ikke drikk den siste timen før du legger deg. 

3\. Prøv å ha så mange hvite dager som mulig. 

_PS. En alkoholenhet tilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller sider/«rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drink brennevin (4 cl)._

Ga faren whisky  på dødsleiet 

TEKST: ANNE WENNBERG OG INGUNN SOLLI

Det er et stort samfunnsproblem og en ulykke for dem det gjelder, at mange unge ikke klarer å gjennomføre yrkesopplæringen sin. Altfor mange ramler av i lærlingetiden, og for noen kan det være vanskelig å komme skikkelig inn i arbeidslivet senere. Her kommer _Seniorer for lærlinger_ – _et mentorilbud,_ inn i bildet. 

Prosjektet har som hovedmål at lærlinger skal fullføre og bestå innen det yrkesfaget de har valgt seg. Et annet viktig mål er å gi pensjonister tilhørighet og mening i tilværelsen også etter at yrkeslivet er over. Vi snakker altså om et vinn-vinn-prosjekt, som så langt ser svært lovende ut. 

**Seniorer og lærlinger.** Hver uke tropper pensjonist Tor Emil Indsetviken opp hos Velle Industrier i Tønsberg. Der følger han opp fire unge lærlinger som trenger litt ekstra for å fullføre. Det kan være snakk om hjelp med teorien, med praktiske ting eller helt enkelt menneskelig støtte. Å være til stede. 

– Jeg får aller mest bruk for det mellommenneskelige, når jeg forsøker å motivere dem til å fortsette, selv om de sliter. Noen har bare behov for en å prate med. Å være mentor gjør at jeg føler meg mer nyttig, og det er fint å møte ungdom. Det er ganske tungt å gå rett ut i pensjonisttilværelsen, og jeg synes dette er en veldig fin ordning, forteller Tor Emil Indsetviken, når vi treffer ham hos Velle Industrier i Tønsberg. 

Han har selv fagbrev i mekaniske fag, har vært yrkesfaglærer, og har også jobbet med fagopplæringen i fylkeskommunen. Hos Velle er han blant annet mentor for Marius Løstegaard Cederborg:

– Det er veldig bra å ha en mentor. Jeg får ekstra faglig hjelp, og Tor er god til å forklare teorien også. Det har også vært hyggelig å bli kjent. Det er fint å høre om hans erfaring. Det er et stort pluss. Jeg har alltid ment at erfaring er viktigere enn skolebenken. Jeg får mer respekt for folk som har erfaring, og anbefaler andre som får sjansen til å ta imot tilbudet om å få en mentor, sier 25-åringen. 

**Først ute.** – Seniorene kan hjelpe lærlingene på mange ulike måter: faglig, språklig, kulturelt og mellommenneskelig, sier Synnøve Storvollen i Vestfold fylkeskommune. Hun er initiativtaker til pilotprosjektet og Norges eneste helserådgiver for lærlinger. 

Hun jobbet med ideen under pandemien, og fikk med seg blant andre prosjektleder Jon Edgar Karlsen, som ble pensjonist for fem år siden.

– Vi vil ikke at folk bare skal forsvinne ut i pensjonistlivet. Seniorene har så mye verdifull livsvisdom og kunnskap å bidra med, sier hun med et smil. Hun forteller også at de jobber med å rekruttere flere seniorer. 

– Vi har 14 i dag, og skal snart ha flere inn på intervju. Vi vil tredoble det antallet. Ta gjerne kontakt hvis du er nysgjerrig på om dette kunne være noe for deg, oppfordrer han.

– Du må ikke ha bakgrunn fra yrkesfaget selv, du kommer langt med livserfaring og et ønske om å bidra, sier han.

« Å være mentor gjør at jeg føler meg mer nyttig, og det er fint å møte ungdom.»

helserådgiver Synnøve Storvollen og prosjektleder Jon Edgar Karlsen i Vestfold fylkeskommune. Foto: Ellen J. Jarli 

Synnøve Storvollen og Jon Edgar Karlsen

**Nyttige nettverk.** Det er ingen tvil om at lærlingene har gevinst av dette, både faglig og mellommenneskelig, men prosjektet skal også gi noe til seniorene. 

– Vi samler seniorene i et nettverk, for å skape et meningsfullt fellesskap. Vi arrangerer treff for dem, for eksempel har vi hatt en samling på Bolærne. De skal også få faglig påfyll, og lærer om styrkebasert tilnærming. Hadde vi bare koplet lærlinger og seniorer, hadde de ikke fått det samholdet. Vi vil skape tilhørighet og en opplevelse av at de fortsatt har mye å bidra med. Det er nok grunnen til at vi stadig får med flere seniorer, forteller Storvollen, og legger til at de har bruk for både folk med høy utdanning og praktikere, men at det mellommenneskelige er aller viktigst.

**Erfaren prosjektleder.** – Bedriftene har ofte ikke anledning til å bruke tilstrekkelig tid på lærlingene. Vi skal være som olje i maskineriet. Noen ganger får vi dem fram til fagprøven, andre trenger kanskje hjelp til å styre økonomien sin, sier pensjonist Jon Edgar Karlsen, som har lang og bred erfaring fra skolevesenet. Han etterlyser mer helhetstenkning i skolen, og mener det er viktig å fange opp de som sliter så tidlig som mulig: 

– Ofte kommer hjelpen i seneste laget. Vi lurer på om vi burde vært inne med vår støtte allerede ved overgangen mellom skole og lærlingeplass. Det endelige målet er jo at lærlingene skal få seg en jobb. Yrkesfagelevene trenger også førerkort, så noen får hjelp til å klare teoriprøven. 

Jon Edgar Karlsen følger opp og har tett kontakt med alle mentorene. Han ønsker også å bidra som mentor, men foreløpig har han ikke hatt tid ved siden av prosjektlederjobben.

– Det er spennende med nye utfordringer. Jeg vil at vi skal flytte fokus fra eldrebølge til en bølge av ressurser, sier han.

På lik linje med Pensjonistforbundet, mener han at samspill og brobygging mellom generasjonene er berikende for alle. 

**Attraktiv arbeidskraft.** Marius trives veldig godt i bedriften der han er under utdanning til å bli CNC-operatør. Det vil si at han lærer å styre den avanserte maskinen som lager forskjellige deler i metall og plast:

– Det er flinke instruktører her, og jeg blir sett og hørt. Jeg skal ut i jobb etter at jeg er ferdig her, og det føler jeg at jeg får god hjelp til!

– Vi utdanner folk som trenger en annen tilnærming, og de blir virkelig attraktiv arbeidskraft, som kommer seg ut i jobb, bekrefter Espen Trippestad som er veileder hos Velle Industrier. 

Han setter stor pris på den hjelpen mentorene kan gi, i tillegg til deres egen «buddy-ordning», der de mer erfarne hjelper de ferskere i faget. 

– Vi merker at mentorene kan komme tettere på rent menneskelig, og kommer til å benytte ordningen mer og mer, avslutter han.

**FAKTA**

Seniorer for lærlinger 

*   Vestfold fylkeskommune eier prosjektet, og Pensjonistforbundet er partner.
*   Prosjektet driftes med midler fra Damm-stiftelsen, som ble innvilget under forutsetning av at erfaringene blir delt med andre fylkeskommuner.
*   Etter at lærlingen og mentoren er koblet, gjør mentoren selv avtaler med lærlingen i det daglige. Det er med andre ord ganske stor fleksibilitet, og man låser seg ikke nødvendigvis til faste tidspunkt. 
*   Mentoren har taushetsplikt – også overfor arbeidsgiveren.
*   Alle mentorer må ha politiattest.
*   Det vanlige er at mentorene bruker rundt to timer i uka på hver lærling.

Nysgjerrig på om du kan bidra? Les mer her [Seniorer for lærlinger – et mentortilbud - Vestfold fylkeskommune](https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/opplaring/opplaring-i-bedrift/seniorer-for-larlinger--et-mentortilbud/)

Vinn-vinn i Vestfold

## Seniorsjakk
Alle lokalforeninger som melder seg på vil få egen instruktør, samt alt nødvendig materiell som sjakkbrett, helt kostnadsfritt. 

Etter at kurset er ferdig, arrangeres en liten turnering der deltakerne kan teste sine nye sjakkferdigheter. 

## Du trenger ikke forkunnskap
Det er ikke nødvendig med forkunnskaper før man blir med på kurset. 

Dersom lokalforeningen mangler et lokale å møtes i, vil Norges sjakkforbund forsøke å finne egnede alternativer.

Kursene må gjennomføres i 2025. Det er løpende påmelding.

[Mer informasjon og påmelding finner du her.](https://www.sjakk.no/samfunn/seniorsjakken)

Tekst senior sjakk

Sjakk for seniorer

TEKST: ELI STRAND

– Eg er arbeidsnarkoman, så eg ser ikkje for meg at eg skal slutte å jobbe når eg blir 67. Då satsar eg på at eg har ein jobb som er så fleksibel at eg kan bestemme sjølv når og kor mykje eg skal jobbe.

**– Ser du for deg at du gjer som Carl I. Hagen og blir i politikken til du er over 80 år?**

– Nei, ikkje nødvendigvis innan politikken, men at eg har anna meiningsfylt arbeid å fylle dagane med.

Sjølv om 47-åringen ikkje har tenkt så mykje over kva ho sjølv skal gjere når ho blir pensjonist, er ho meir enn middels opptatt av korleis dei eldre har det i Noreg.

**– Kva inneber eit eldrevenleg samfunn for deg?**

– Det er når eldre kan leve trygge og aktive liv, tilpassa den enkelte. Eg er opptatt av at dei eldre skal kunne takle den digitale kvardagen og at dei som ikkje klarar det skal få hjelpen dei treng.

**– Har vi eit slikt eldrevenleg samfunn?**

– Nei der har vi eit godt stykke å gå. Ta for eksempel dette med at ein ikkje kan føre buss etter at ein har fylt 75 år. Eg synest dette bør vurderast individuelt og ikkje behandlast på same måte for ei heil gruppe.

**– Men er du ikkje redd for trafikktryggleiken?**

– Min meining er at dette må vurderast frå person til person, og at vi ikkje kan sjå på dei eldre som ei einsarta gruppe. For nokon går det heilt fint å køyre buss etter fylte 75, for andre ikkje.

**– Ser du teikn på diskriminering av eldre i det norske samfunnet?**

– Ja det vil eg absolutt seie. Berre det at mange utelukkande ser på eldre som ei byrde, vitnar om at dei blir diskriminert. Vi må hugse på alt dei eldre bidrar med, og ikkje minst kor mykje vi kan lære av dei. Sjølv er eg så heldig at eg har både foreldre og besteforeldre i live, og det er ikkje tvil om at dei er ein ressurs for samfunnet.

**– Synest du at eldre i Noreg har nok å rutte med?**

– Også her må vi slutte å sjå på eldre som ei gruppe. Mange eldre har god økonomi som gjer at dei kan leve gode og aktive liv. Men blant dei som må leve på minstepensjon eller er blitt uføre, er det mange som slit. Det må bli slutt på at vi seier at alle eldre har god økonomi, for slik er det ikkje. Det kjem veldig an på kven du spør. Vi i Frp er opptatt av å sikre alle ein god pensjon, og er ikkje redd for å prioritere bort satsinga på for eksempel det grøne skiftet for å sikre gode pensjonar.

«Eg er opptatt av at dei eldre skal kunne takle den digitale kvardagen og at dei som ikkje klarar det skal få hjelpen dei treng.»

**– Synest du vi tøyer strikken for langt når det gjeld dei pårørande si rolle med å ta vare på dei eldre?**

– I mange tilfelle gjer vi nok det. Det er ein akutt mangel på sjukeheimsplassar og avlastning mange stader, og dette må vi få gjort noko med. Det er derfor vi i Frp vil ha på plass statleg finansiering slik at tilbodet blir meir likt landet rundt. Du skal ikkje vere avhengig av å bu i ein rik kommune for å få sjukeheimsplass. Vi har alle eit ansvar for å sikre ein god alderdom for alle. Mange er heldige og har barn og barnebarn som kan hjelpe dei, men det er også dei som ikkje har det og som ikkje taklar den digitale kvardagen. Vi er også opptatt av å få bygd nok aldersvennlege bustader rundt heile landet. Spesielt på bygda er det mange som ikkje har råd til å flytte frå einebustaden og inn i ein meir praktisk bustad.

– **Kva med deg sjølv, har du byrja å spare til eigen pensjon?**

– Det har eg faktisk ikkje tenkt så mykje på. Vi sparar vel mest i eigen bustad slik det er no. Elles har eg tenkt å få meir tid til å lese når eg blir eldre. Og så håpar eg at det blir barnebarn. Men alt dette ligg langt framme i tid. No har eg full fokus på valkampen, og det er ikkje meg i mot at eldrepolitikk blir eit heitt tema i valkampen.

Vil alderismen til livs

Vi jobber for å gi eldre en tydelig stemme i samfunnet, og sørge for at politikerne ikke glemmer dine rettigheter og behov.
[Bli medlem i dag!](https://www.pensjonistforbundet.no/meld-deg-inn-i-dag) 

Bli medlem

Pensjonistforbundet er landets største interesseorganisasjon for eldre og uføre, med 250 000 medlemmer.
Vi setter dagsorden for alle politiske saker som angår landets eldre og uføre, og er en landsomfattende, livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Det er ingen nedre aldersgrense for å melde seg inn.

250 000 medlemmer

Du kan spare mye ved å bruke våre medlemsfordeler. [Her finner du hele oversikten.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler)

Pensjonistforbundet

Kommende arrangementer

Vi fant ingen arrangementer

Nyheter fra sentral

Ga faren whisky på dødsleiet

Vinn-vinn i Vestfold

Sjakk for seniorer

Kontakt oss

Styret i Pensjonistforbundet

Besøksadresse

Postadresse