Pensjonistforbundet

Tilskuddet kan dekke intil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner per bolig. Tiltakene må samlet koste minst 40 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres dersom det ikke er nok penger til alle.

Du kan søke dersom minst en person i husstanden er 62 år eller eldre. Ordningen gjelder både eide og leide helårsboliger. Leietakere må ha samtykke fra utleier.

I år er det satt av 89 millioner kroner til ordningen, og det blir kun en søknadsrunde. Søknadsfristen er 30. oktober. 

– Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men da må boligen fungere også når behovene endrer seg. Vi oppfordrer alle som har behov for å tilpasse boligen, til å undersøke om de kan få tilskudd, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## Dette kan du få støtte til

Tilskuddet skal bidra til varige tilpasninger som gjør boligen enklere og tryggere å bo i. Det kan for eksempel være trinnfri adkomst, tilpasning av bad, bredere døråpninger eller fjerning av terskler.

Ordningen gjelder ikke generell oppussing eller modernisering.

## **Slik søker du**

Før du søker, må du innhente et spesifisert pristilbud eller kostnadsoverslag fra en håndverker. Arbeidet må utføres av et lovlig etablert og registrert firma.

Du søker gjennom Husbankens digitale søknadsløsning og legger ved nødvendig dokumentasjon. Du kan også søke på papir dersom du ikke har mulighet til å søke digitalt.

**Vent med å sette i gang arbeidet til Husbanken har behandlet søknaden og gitt tilsagn om tilskudd.**

Tilskuddet utbetales først etter at arbeidet er gjennomført og betalt. Du må derfor kunne finansiere hele kostnaden fram til pengene blir utbetalt.

Siden søknadsfristen er 30. oktober, er det er lurt å begynne å innhente pristilbud så raskt som mulig.

[Les mer om Husbankens vilkår og søk tilskudd.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.husbanken.no%2Fperson%2Ftilskudd-til-oppgradering-av-bolig%2F&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031712973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=rxSN3OFV%2BQy7SV5Z076UK98K1n155xf7Ggov8iI1yrY%3D&reserved=0)

## **Et viktig første steg**

Pensjonistforbundet har lenge arbeidet for ordninger som gjør det mulig for flere eldre å bo trygt hjemme. Vi har blant annet levert [høringsinnspill om det nye tilskuddet](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fassets.ctfassets.net%2Fnqmec82k7bwk%2F1kn7WszKg6upkewJTicklY%2F33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929%2F358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf&data=05%7C02%7C%7C3f0c80e7097a426ecb7708df17b78007%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639255749031735940%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=jNYtcppMSdBh8ALNnILvfW0Aw5WP%2B%2B5NOL3diDzubFE%3D&reserved=0).

– Vi ønsker tilskuddet velkommen. Det er et viktig første steg i en større satsing for at flere skal kunne bo trygt hjemme. En egnet bolig gir større trygghet og kan gjøre det mulig å klare seg selv lenger. Det kan også utsette behovet for mer omfattende helse- og omsorgstjenester, sier Ansnes.

Det trengs bedre muligheter både til å tilpasse eksisterende boliger, og flere gode boligalternativer for dem som ikke lenger kan eller ønsker å bli boende.

## **Må følges av gode låneordninger**

Selv om det nye tilskuddet er en hjelp, vil mange vil fortsatt ha problemer med å finansiere tilpasningene.

– For mange vil 75 000 kroner være god hjelp, men resten av tiltaket må fortsatt finansieres. Tilskuddet må derfor følges av rimelige og gode låneordninger som faktisk er tilgjengelige for eldre som ikke har nok oppsparte midler. Ellers risikerer vi at de som trenger hjelpen mest, ikke har råd til å bruke ordningen, sier Ansnes.

Vi har tatt dette opp i høringsinnspillet om Husbankens låneordninger. Lån og tilskudd må virke godt sammen, slik at eldre med ulike økonomiske forutsetninger kan få gjennomført nødvendige tilpasninger.

I høringsinnspillet om tilskuddet har vi også påpekt at ordningen kan være vanskeligere å bruke for leietakere. Det trengs god veiledning om samtykke fra utleier, langsiktige leieavtaler og hvem som skal betale for tilpasningene.

Erfaringene med nyordningen må følges nøye: Hvem søker, hvem får støtte, og når ordningen fram til eldre med svak økonomi? Ordningen må justeres dersom den ikke treffer godt nok.

## **Heistilskudd bør gjeninnføres**

Tirsdag 15. september møtte Ansnes helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran om den nye ordningen.

Hun tok også opp situasjonen for eldre som bor i blokker uten heis. Å tilpasse selve leiligheten er ikke nok dersom trapper gjør det vanskelig å komme seg ut og inn.

Vi mener derfor at et eget heistilskudd gjennom Husbanken bør gjeninnføres.

– Mange eldre bor i boliger de både ønsker og kan fortsette å bo i, men manglende heis kan bli avgjørende. Et heistilskudd kan gjøre hele boligblokker mer tilgjengelige og gi mange flere mulighet til å bo trygt hjemme, sier Ansnes.

Nå kan du søke om tilskudd til å tilpasse boligen 

Innovasjons- og samskapingsutvalget har sett på hvordan kommunene kan møte økende behov for velferdstjenester når tilgangen på arbeidskraft blir knappere. I [NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen»](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fno%2Fdokumenter%2Fnou-2026-6%2Fid3162501%2F%3Fch%3D2&data=05%7C02%7C%7Cceef21e223c04032f82908df14954801%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639252303536307934%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=LRKxpADNzC2qRS%2FzrOfNiw%2BaFSgvqK%2Fv0KdqMZECsbQ%3D&reserved=0) foreslår utvalget å samle stat, kommuner og andre aktører om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd. 

Utvalget foreslår et program som skal hjelpe kommunene å utvikle og ta i bruk nye løsninger, med 2 milliarder kroner årlig som startpunkt og opptrapping til 1 prosent av kommunenes samlede inntekter.

I tillegg foreslås et nasjonalt skaleringsfond på 1 milliard kroner årlig i ti år, slik at løsninger som virker, kan tas i bruk i flere kommuner. 

## Ber om en plan 

Pensjonistforbundet støtter utvalgets forslag om et samfunnsoppdrag for framtidas velferd.

Som en del av oppfølgingen ber vi regjeringen om en nasjonal Bo trygt hjemme-plan. Den må samle innsatsen for egnede boliger, forebygging og gode helse- og omsorgstjenester, med tydelige mål og langsiktig finansiering. 

– Vi vet at det blir mange flere eldre. Da må vi planlegge og investere før behovene oppstår. En nasjonal satsing må gi kommunene mulighet til å bygge opp boliger, tjenester og fagmiljøer som folk trenger, sier forbundsleder Erna Ansnes. 

## **Boliger som gjør hverdagen enklere** 

Trapper, små bad og manglende heis kan gjøre det vanskelig å klare seg hjemme. Pensjonistforbundet vil styrke mulighetene til å tilpasse egen bolig og få bygd flere boliger som egner seg for eldre. 

Vi ber om et eget investeringstilskudd til trygghetsboliger og andre mellomformer, med en egen ramme. Vi vil også gjeninnføre og styrke heistilskuddet og tilskuddet til kommunale utleieboliger. 

Satsingen må nå eldre med lav inntekt og liten eller ingen boligformue. Det trengs flere tilgjengelige leieboliger med husleier som kan håndteres på lave trygdeinntekter. Økonomien skal ikke avgjøre om du kan bo trygt. 

– En egnet bolig kan gi større selvstendighet og utsette behovet for omfattende tjenester. Slike investeringer kan også bidra til bedre bruk av helsepersonell, sier Ansnes. 

## **Forebygging og nok omsorgsplasser** 

Et godt liv hjemme handler også om å kunne komme seg ut, møte andre og delta. Vi vil styrke møteplasser, aktivitetstilbud og transport. Eldre må selv få innflytelse når tilbudene utvikles. 

Vi støtter forslagene om å styrke frivilligsentralene og gi pårørende bedre støtte og rettigheter. Pårørende må få avlastning, og frivilligheten trenger forutsigbare rammer. Ansvaret for nødvendige helse- og omsorgstjenester må fortsatt ligge hos det offentlige. 

Samtidig ber vi om 1 900 netto nye heldøgns omsorgsplasser hvert år fram mot 2035. Det krever et styrket investeringstilskudd og at kommunene har økonomi til å bemanne og drive tilbudene. Sentrale kompetanse- og kvalitetskrav må opprettholdes. 

– Flere skal kunne bo godt hjemme lenger. Når behovet for mer hjelp melder seg, må det være nok omsorgsplasser og ansatte med riktig kompetanse. Folk skal være trygge på at hjelpen finnes, sier Ansnes. 

[Les hele høringsinnspillet til NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen».](https://www.pensjonistforbundet.no/politisk-arbeid/horingsdokumenter)

Krever nasjonal plan for at flere kan bo trygt hjemme 

Storebrand har klaget på vedtaket, og saken ligger fortsatt til behandling i Finanstilsynsklagenemnda.

– Dette er en viktig sak for Pensjonistforbundet. Det handler selvfølgelig om pengene kundene har blitt trukket, men også om tilliten til pensjonssystemet. Fripoliser er kompliserte produkter, og kundene må kunne stole på at selskapene følger regelverket og ikke tar gebyrer de ikke har lov til å ta, sier forbundsleder Erna Ansnes.

## **Avdekket gebyret i 2022**

Det var tilbake i 2022 at Pensjonistforbundet oppdaget at Storebrand tok et særskilt gebyr fra kunder med fripoliser. Gebyret utgjorde 1 prosent årlig av den delen av kundenes overskudd som var satt av som tilleggsavsetninger.

Storebrand hadde tatt gebyret helt siden 2013. Pensjonistforbundet anslo i 2023 at det samlede beløpet kunne være på om lag en halv milliard kroner.

Pensjonistforbundet tok saken opp med Finansdepartementet, som ba Finanstilsynet vurdere den. Finanstilsynet slo fast at gebyret var i strid med regelverket.

Fripoliser er ferdigbetalte pensjonsavtaler. Kostnader til forvaltning og administrasjon skal være dekket når fripolisen utstedes. Finanstilsynet konkluderte derfor med at Storebrand ikke kunne trekke et ekstra gebyr fra avkastningen som er penger som tilhører kundene.

I desember 2023 påla Finanstilsynet Storebrand å avvikle gebyret. Storebrand klaget på vedtaket.

Da tilleggsavsetningene ble erstattet av bufferfond fra 2024, varslet Storebrand at selskapet ville innføre et nytt gebyr på 0,5 prosent av bufferfondet. Også dette gebyret mente Finanstilsynet var i strid med regelverket, og Storebrand ble pålagt å avvikle det.

## **Fortsatt ikke avgjort**

Klagesaken er nå til behandling i Finanstilsynsklagenemnda. Det har gått flere år siden Pensjonistforbundet først varslet myndighetene om gebyret, uten at saken har fått sin endelige avklaring. Finanstilsynsklagenemnda har varslet muntlige forhandlinger i saken i slutten av oktober.

– Det er nå flere år siden vi varslet myndighetene, og kundene har ennå ikke fått pengene tilbake. Pensjonistforbundet forventer at saken får en avklaring, og vårt krav er klart: Hele beløpet som Storebrand ulovlig har trukket fra kundenes pensjoner må tilbakebetales til de berørte kundene, med renter, sier Ansnes.

## **Prioritert av landsmøtet**

På Pensjonistforbundets landsmøte i august ble saken løftet fram som en prioritert sak. Landsmøtet krever at Storebrand betaler tilbake hele beløpet til de berørte fripolisekundene, med renter.

– Det må få konsekvenser når et finansselskap tar penger fra kundene i strid med loven, heter det i landsmøteuttalelsen.

## **Kundene har få alternativer**

Saken kommer i tillegg til Pensjonistforbundets arbeid for bedre vilkår for fripolisekundene. Mange har over lang tid fått svært svak regulering av pensjonen, samtidig som det i praksis ikke finnes noe marked for å flytte fripoliser mellom pensjonsleverandører.

– Fripolisekundene kan ikke fritt bytte leverandør dersom de er misfornøyde med selskapet. Derfor har selskapene et særlig ansvar, og myndighetene må sørge for vanntette regler som ivaretar kundenes rettigheter og pensjoner. Vi kommer til å følge denne saken til Storebrand har gjort opp for seg, sier Ansnes.

Krever over en halv milliard tilbake til fripolisekundene

[Økningen i minstepensjonen ble vedtatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gjennomslag--historisk-l%C3%B8ft-for-minstepensjonister) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett tidligere i år. Den gjelder fra 1. mai 2026 og kommer i tillegg til den ordinære reguleringen av pensjonene.

Nav har måttet beregne pensjonen på nytt for dem som er berørt. [Her finner du informasjon på Navs nettside.](https://www.nav.no/har-pensjon) Målet er at etterbetalingen for perioden fra 1. mai skal komme på konto i løpet av september.

Fra oktober blir den løpende alderspensjonen utbetalt med de nye satsene.

## Hvem får økningen?

Alle satsene for minste pensjonsnivå i den gamle alderspensjonen økes med 8 000 kroner i året. Minstepensjonister som er født i 1953 eller tidligere og har full trygdetid, får hele økningen.

De som er født fra 1954 til 1962 har pensjon beregnet etter både gamle og nye regler. De får derfor en forholdsmessig andel av økningen, fordi minstepensjon kun inngår i de gamle reglene.

Også enkelte som hadde pensjon på inntil 8 000 kroner over minste pensjonsnivå, vil få den nye minstepensjonen.

## Et viktig gjennomslag

Pensjonistforbundet har over tid arbeidet for å bedre økonomien til dem med de laveste pensjonene.

Økningen på 8 000 kroner kommer i tillegg til årets ordinære regulering og viser at målrettet arbeid for dem som har minst å rutte med, gir resultater.

Minstepensjonist? Dette skjer med utbetalingen i september

Bostøtte er en statlig støtteordning som forvaltes av Husbanken og kommunene. Ordningen skal hjelpe personer med lave inntekter og høye boutgifter. 

Hvor mye du eventuelt kan få, avhenger blant annet av inntekten og boutgiftene til husstanden, hvor mange som bor i boligen og hvor i landet du bor. Det gjelder en øvre inntektsgrense, men grensen varierer etter husstand og bosted. 

Også formue har betydning. Det er ikke en fast øvre formuesgrense, men formue over et visst fribeløp blir tatt med når Husbanken beregner inntektsgrunnlaget. 

Du kan få bostøtte både når du leier og når du eier boligen. Boligen må som hovedregel være godkjent som bolig og blant annet ha egen inngang, bad og toalett og mulighet for å lage mat. 

## **Mange kan gå glipp av støtte** 

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har tidligere sett at mange aleneboende pensjonister kvalifiserte for bostøtte uten å ha søkt om den. 

Det er derfor god grunn for eldre og uføre med høye boutgifter og lav trygdeinntekt til å bruke Husbankens bostøttekalkulator og undersøke om de kan ha rett på bostøtte. 

Er du usikker på om du kan ha rett til bostøtte, kan du bruke [bostøttekalkulatoren](https://www.husbanken.no/person/bostotte/kan-jeg-faa-bostotte/) på Husbankens nettsider. Der kan du også søke elektronisk. Trenger du hjelp med søknaden, kan du kontakte kommunen der du bor. 

[Les våre råd og tips om boligplanlegging.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-bolig)

Har du rett til bostøtte? 

Biofy AS har fått 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd, for å jobbe for å gjøre elektronisk ID mer inkluderende og brukervennlig for alle. Med på laget er blant annet Pensjonistforbundet.

Prosjektet [«IncluDe»](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vil-gj%C3%B8re-det-enklere-%C3%A5-logge-inn) har over tid involvert eldre brukere for å få innsikt i erfaringer med innlogging og digital sikkerhet. På bakgrunn av disse innspillene har Biofy videreutviklet og testet en ny innloggingsløsning.

Nå er prosjektet kommet til sin siste testrunde. Denne gangen deltok sju personer i 80-årene på Sagene seniorsenter på Treschows hus, hvor de fikk prøve løsningen og komme med innspill til den videre utviklingen.

## **Samler innloggingene**

Tanken bak Biofys løsning er å gjøre det enklere å identifisere seg digitalt og få tilgang til ulike tjenester. Målet er at flere viktige innlogginger skal kunne samles på ett sted, og at brukeren skal kunne identifisere seg ved hjelp av blant annet ansiktsgjenkjenning.

På den måten kan behovet for å huske ulike passord og forholde seg til flere forskjellige innloggingsløsninger bli mindre.

Samtidig handler brukervennlighet om mer enn selve teknologien. Ord, forklaringer og veiledning må være lette å forstå, og løsningen må oppleves intuitiv og nyttig for dem som skal bruke den.

## **Kan gjøre den digitale hverdagen tryggere**

Stadig flere opplever digitalt utenforskap. Rundt 800 000 voksne i Norge har ikke tilstrekkelige ferdigheter til å utføre nødvendige oppgaver digitalt, og behovet for opplæring er stort og økende.

For noen kan kompliserte innlogginger og stadig nye digitale løsninger skape usikkerhet. Frykt for å gjøre feil, eller følelsen av ikke å mestre det digitale, kan også gjøre terskelen høyere for å be om hjelp og føre til at enkelte unngår digitale tjenester.

Derfor er det viktig at nye løsninger utvikles med utgangspunkt i ulike brukeres behov og erfaringer. Enklere og mer forståelige løsninger kan bidra til at flere føler seg trygge og selvstendige i den digitale hverdagen.

Tester ny løsning for enklere digital innlogging

Pensjonistforbundet er samarbeidspartner i spillefilmen "Pensjonskuppet", som har en rekke kjente navn på rollelisten, blant annet Annette Hoff, Hege Schøyen og Anne Marie Ottersen. 50 av våre medlemmer har blant annet vært med som statister.

## Over hele landet

Filmen har vanlig kinopremiere 16. oktober. Våre medlemmer har fått mulighet til å komme på førpremierer allerede i september.

Det er solgt billetter til 62 visninger over hele landet, til sammen hele 5828 billetter.

Reaksjonene har vært mange, og positive.

– Latteren satt løst, og det var veldig god stemning i salen, meldes det fra flere kinoer landet over. Publikum koste seg med marsipankake og kaffe, og feiret Pensjonistforbundet 75 år!

IMG_6451

IMG_6452

Pensjonkuppet_Stills_160426_15

Steinkjer 2

Jubileumsfeiring og førpremierer landet rundt

Gjennom et langt liv i tjeneste for Norge har Kong Harald vært en samlende skikkelse – i glede og feiring, men også når landet og enkeltmennesker har opplevd sorg og vanskelige tider.

Han møtte mennesker med varme, humor og respekt, og minnet oss om verdien av fellesskap, tilhørighet og det å stille opp for hverandre.

Mange av Pensjonistforbundets medlemmer har fulgt Kong Harald gjennom hele hans liv – fra han som liten prins kom hjem til Norge etter krigen, til mer enn 35 år som landets konge. For mange vil hans bortgang derfor også oppleves som avslutningen på en epoke.

Pensjonistforbundet takker Kong Harald for hans lange tjeneste for landet og lyser fred over hans minne.

Våre varmeste tanker går til dronning Sonja, kongefamilien og alle som sto ham nær.

Nyheter

Kategorier

Vis også nyheter fra