Pensjonistforbundet

**TEKST:** ANNE WENNBERG

**FOTO:** ELLEN J. JARLI 

Det var på korøvelser Toril først merket at hørselen begynte å svikte, og barnebarna syntes litt for ofte hun sa «hæ?». I dag er hun en lykkelig bruker av et svært nyttig hjelpemiddel, men hun har mye å utsette på hvordan hørselsomsorgen for eldre fungerer i Norge i dag. 

– Manglende oppfølging er nok den viktigste grunnen til at mange har høreapparatet liggende i skuffen, og der kan det verken forebygge utenforskap eller demens. Skal vi som er eldre delta aktivt i samfunnet, og bidra med erfaringen vår, må vi høre, sier hun.

77-åringen er tidligere psykiatrisk sykepleier, har i flere år vært aktiv i eldresaken. Hun har vært leder av eldrerådet i Drammen og er nestleder i Pensjonistforbundet i Buskerud. I tillegg er hun leder av Pensjonistforbundet Konnerud og for samarbeidsutvalget i Drammen kommune. 

– Allerede som 60-åring meldte jeg meg inn i Pensjonistforbundet, forteller hun. 

**Et utfordrende møte.** Det er veldig lang ventetid for å komme til audiograf i det offentlige i dag, noen steder over 80 uker, viste en undersøkelse høsten 2024. Det er svært uheldig med tanke på hva nedsatt hørsel fører til. Toril måtte ikke vente så mange ukene, for hun kom til en privat hørselsklinikk med kommunal avtale. Men det første møtet ble utfordrende:

– Jeg savnet å bli møtt på en måte der audiografen sjekket om jeg forsto de forklaringene hun ga meg. Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. Heldigvis fikk jeg hjelp og veiledning av en audiograf i familien.

Toril oppfordrer dessuten alle som skal til audiografen for å få sjekket hørselen, til ikke å gå alene. På den måten kan du få hjelp til å få med deg informasjonen som gis, og til å stille gode spørsmål. For mange er det mye følelser involvert, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg om tekniske detaljer, uansett om audiografen er omsorgsfull og tar seg tid.

« Jeg tenkte at jeg hadde jo bruksanvisningen, så det skulle gå greit, men det gjorde det ikke, og apparatet havnet i skuffen. »

**Hva med apotekene?** En ting er ventetiden for å komme til audiograf, mellom 25 og 40 uker er vanlig, en annen ting er oppfølgingen etter at du har tatt høreapparatet i bruk. Reparasjoner, spørsmål du trenger svar på, rens – som alt annet må det holdes vedlike og utnyttes best mulig for at du skal ha fullt utbytte av bruken. 

– Oppfølging og veiledning er for dårlig i hørselsomsorgen. Det bør finnes lett tilgjengelige tilbud om hjelp til rensing av høreapparater, bytting av batterier, og skifte av nødvendig utstyr i apparatene til dem som ikke selv får det til. Man blir sliten når høreapparatet ikke virker optimalt, så det er viktig å få hjelp når man trenger det, sier Toril. Et forslag fra hennes side er at apotekene kanskje kan bidra med slik hjelp.

**Forebygger ensomhet**. Hun vil også understreke at det ikke er noen grunn til å skamme seg over dårlig hørsel:

– Det er en helt naturlig del av det å bli eldre. Vi bruker jo gjerne briller! Dagens høreapparater er dessuten små og diskré. Lar du det ligge i skuffen, eller dropper hørselstesten, blir kommunikasjonen med omgivelsene vanskelig, og konsekvensene av det kan bli alvorlige: dårlig livskvalitet og ensomhet, som kan være med på å utvikle demens.  

På spørsmål om hva som kan løse hørselskrisen vi har i dag, svarer Toril uten å nøle:

– Jeg håper det jobbes med å få folk til å bli audiografer, for det er for få av dem. Det fører til stress, som går ut over pasientene. Flere private bør få avtaler, og lønna må opp!

**Tre tegn på at du kanskje hører dårlig og bør oppsøke fastlegen:**

1.  Du irriterer deg over at «alle andre» snakker fort og utydelig.
2.  Du får ofte kommentarer om at TV-en eller radioen din står veldig høyt på.
3.  Du har begynt å trekke deg unna visse aktiviteter eller situasjoner fordi det er vanskelig å høre.

_Kilde: Helsenorge_

– De aller fleste liker musikk, slår Toril fast. Hun spiller ofte på pianoet hjemme i stua, og er glad hun kan fortsette å kose seg med musikken.

Toril Naper Hauge spiller piano

  

**FAKTA**

*   Nedsatt hørsel er en naturlig del av å bli eldre.
*   Hos eldre er det de lyse (høyfrekvente) lydene som blir redusert først.
*   Du kan få problemer med å høre enkelte stemmer og ord.  
*   Du kan også slite med å følge samtaler, spesielt i støyende omgivelser. 
*   Lyder som «s», «k», og «t» kan det bli vanskelig å høre, og det kan gi problemer med å skille ord fra hverandre, som «søtti» og «førti».

_Kilde: Helsenorge_

– Høreapparatet virker ikke i skuffen

**TEKST:** ANNE WENNBERG

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, Inger Helene Venås, peker på farene ved nedsatt hørsel. Forbundet er i tett dialog med helsemyndighetene for å få løst krisen i hørselsomsorgen.

– Flere studier de siste årene har vist at nedsatt hørsel øker risikoen for å utvikle demens, og dette er noe som bekymrer mange. Samtidig er dette en risikofaktor det går an å gjøre noe med. Derfor er det så viktig å ruste opp hørselsomsorgen slik at ventetiden for å få høreapparat går ned, sier Venås.

 I dag må mange vente et helt år eller mer, og mens man venter går det ut over både arbeid, sosialt liv og livskvalitet.

**Trekker seg tilbake.** Hun understreker også at hørselstap er forbundet med økt risiko for utenforskap og ensomhet, i verste fall depresjon.

– Å høre dårlig gjør det vanskeligere å henge med i samtaler når flere er samlet, og det blir slitsomt å være på steder med musikk eller bakgrunnsstøy, som på kafeer, restauranter eller andre sosiale møtesteder. Mange med hørselstap trekker seg derfor tilbake og blir mer isolerte, sier Venås.

Hun kan også fortelle at det å måtte anstrenge seg for å høre hele tiden, kan føre til muskel- og skjelettplager, stress, psykiske plager og utmattelse. Det å høre dårlig kan rett og slett gå ut over helsa på mange plan. Derfor er det så viktig både å oppsøke og få hjelp når du merker at hørselen begynner å svikte. 

**Mangler minst 150 audiografer.** Dessverre er det er altfor lang ventetid i det offentlige for å få hjelp. Hva mener generalsekretæren i HLF kan løse den krisen?

– Først og fremst trenger vi flere audiografer i klinisk arbeid. I samarbeid med Audiografforbundet har vi regnet ut at Norge i dag mangler minst 150 audiografer dersom vi skal få gjort noe med de lange ventetidene. Framover vil en voksende befolkning og økende antall aldre kreve ytterligere styrking av tjenestetilbudet på høreapparatområdet.  Da trenger vi tiltak som gjør både audiografutdanningen og selve yrket mer attraktivt. 

**Jobber med saken.** Generalsekretæren forteller at de er i dialog med både helsemyndighetene og de ulike hørselsfaglige miljøene for å vurdere akutte og strukturelle grep som kan styrke tilbudet kvantitativt og kvalitativt.

– En del av svaret er at vi må utdanne flere audiografer, og samtidig sikre at de faktisk jobber i yrket de har utdannet seg til. Audiografene har lenge bedt om større faglig selvstendighet. Vi tror at dette er det mest sentrale grepet som bør tas nå. Detaljene her må utformes på tvers av de ulike fagmiljøene. Tilbudet må forankres i det offentlige for å sikre lik tilgang til tjenester for alle, avslutter Inger Helene Venås.

**FAKTA**

*   Rundt 60 prosent av alle nordmenn mellom 60 og 79 år har en hørselsutfordring.
*   En million mennesker har hørselsutfordringer i Norge i dag, og 730 000 over 20 år har hørselstap
*   Andre utfordringer er for eksempel tinnitus, og 280 000 har tinnitus med nedsatt hørsel
*   Rundt 300 000 her i landet bruker høreapparat, men en undersøkelse fra 2019 viser at sju prosent av høreapparateierne ikke bruker det hele tatt, mens 22 prosent bruker det mindre enn én time om dagen.
*   Ventetiden fra rekvisisjon fra lege er registrert, til utredning starter hos audiograf, er per januar 2025 i snitt 34,2 uker
*   Denne ventetiden varierer fra 82 uker ved UNN i Tromsø til sju uker ved Finnmarksykehuset HF i Karasjok

  

[Som medlem kan du lese alle tidligere utgaver av Pensjonisten (krever innlogging).](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/pensjonisten)

Krise i hørselsomsorgen 

Minstepensjonen er under fattigdomsgrensen. Mer enn halvparten av kommunene går med underskudd. Ventetiden på sykehusene øker. Og Bo trygt hjemme-reformen består fortsatt av mer av ord enn handling. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen gjør noe med dette i revidert nasjonalbudsjett (RNB). 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Oljenasjonen Norge har råd til å gjøre noe med dette. Å løfte minstepensjonene over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Samlet kostnad per år er under 5 milliarder kroner. 

– Minstepensjonister kan ikke påvirke egen inntekt. De er prisgitt at storsamfunnet ser dem og verdsetter deres bidrag. Regjeringen må gi et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må kunne gi eldre tjenestene de trenger 

Kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024. Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Pensjonistforbundet forventer derfor at regjeringen i RNB tilfører kommunesektorene midler til forsvarlig drift.  

– Mange kommuner tvinges til å tilpasse tjenestetilbudet etter sin svake økonomi. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Stadig leser vi om uverdige forhold i eldreomsorgen, senest i Stavanger Aftenblad i april i år. Det er behov for mer penger og flere hender, sier Davidsen. 

## Ventetidene må ned

Eldre bruker både kommunale helsetjenester og sykehustjenester mer enn andre. Også sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd. Det skyldes både ettervirkninger av pandemien, flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst. Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men er verst for de som venter.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Eldre og andre som venter lenge på behandling, får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse mens de venter, sier Davidsen.   

## Bo trygt hjemme-reformen er ikke gratis  

Pensjonistforbundet forventer at regjeringen prioriterer Bo trygt hjemme-reformen i RNB. Reformen har hittil kun bestått av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, samt råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette. Kommunene har ikke råd til å prioritere dette, og utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene der mange eldre bor, sier Davidsen.

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett 

Representantforslaget om å avvikle samordningsfellen skal behandles av Stortinget. Forslaget vil rette opp urimeligheten som rammer offentlig ansatte som jobber etter 67 år pluss levealdersjustering.

## Vi støtter forslaget

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene stiller seg fullt og helt bak forslaget.

Samordningsfella har ført til at medlemmer av offentlige pensjonskasser, som har arbeidet ut over normal pensjonsalder, har fått lavere og lavere tjenestepensjon desto lenger de har stått i sine stillinger. De får lavere pensjon desto lenger de arbeider – og desto mer de betaler inn i pensjonssparing.

## Urettferdig og alvorlig

Vi mener samordningsfellen er et av de mest urettferdige utslagene av pensjonsreformen. Den straffer ansatte som ønsker å stå lenger i jobb, undergraver arbeidslinjen, og har ført til store økonomiske tap for mange.

Offentlig ansatte som burde vært verdsatt for sin innsats, opplever i stedet å få pensjonen sin kraftig redusert. Dette er ikke bare et brudd på inngåtte avtaler – det er også et alvorlig sosialt og økonomisk problem.

## Ber Stortinget støtte forslaget

Derfor ber vi Stortinget støtte forslaget om å avvikle samordningsfellen, slik at flere ikke rammes, og at noe av uretten som er begått, kan bli rettet opp.

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Foreslår å fjerne samordningsfellen 

[Nå kan du se webinaret i opptak.](https://vimeo.com/1080772475?share=copy#t=0)

Lær mer om:

**Strøm i hverdagen: Forstå strømregningen og spar penger**

*   Strømregningen forklart
*   Gode og dårlige strømavtaler
*   Hvordan velge den beste strømavtalen
*   Slik sparer du penger på strøm

**Hva styrer strømprisen**

*   Strømmarkedet før og nå: fra monopol til konkurranse
*   Hva påvirker strømprisene
*   Hvorfor er det prisforskjeller i Norge?
*   Norgespris?
*   Hvordan ser prisbildet ut i år?

## Mer informasjon

*   [Les om vår medlemsfordel Ishavskraft - seniorstrøm.](https://www.pensjonistforbundet.no/om-pensjonistforbundet/medlemsfordeler/seniorstrom-fra-ishavskraft)

Se vårt webinar om strøm

Stortinget har bestemt at våre løpende pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, og det er regjeringens anslag i revidert statsbudsjett som legges til grunn for beregningene.  

Noen ganger treffer de, og noen ganger bommer de. Da har vi sikkerhetsventilen i at vi kan se tilbake på tallene de to siste årene og korrigere også for det. 

## Verdien minsker hvert år

Det grunnleggende problemet er at pensjonen i beste fall utgjør to tredeler av opprinnelig lønn. Så slår prisstigningen inn, og verdien av pensjonen minsker for hvert år. Akkumulerer dette over 10, 20 eller 30 år, så er det ikke bærekraftig. 

Vi har alltid tatt ansvar for egen livskvalitet, men de siste årene har dette ansvaret blitt mer og mer overlatt til den enkelte. Og nå slår konsekvensene inn. Problemet er ikke at vi er så mange pensjonister, men at vi lever så lenge som pensjonister.

Vi klarer oss en stund med lavere inntekt, men ikke i mange år. Hvis vi for eksempel skal ha en bolig som er egnet til å bli gammel i, har det store økonomiske konsekvenser. Legg så til at vi skal ha råd til sunn og god mat og muligheter til å delta i foreningsliv og opprettholde et sosialt nettverk. Alt koster. 

## Store svakheter

De siste årene har kjerneutgiftene på nettopp mat, strøm, drivstoff og renter steget langt mer enn det vi kan kalle normalt. Da viser dagens reguleringsregime sine store svakheter. For å ta opp strukturelle endringer i den økonomiske politikken, trenger vi et forhandlingsinstitutt – slik vi hadde før pensjonsreformen. Inntil vi får det, må vi påvirke pensjonen gjennom statsbudsjettet. 

Etter budsjettforliket med SV får de enslige minstepensjonistene nå 6000 kroner ekstra i året, gjeldende fra 1. mai.  Det er bra og viktig, for det viser at Stortinget kan ta et ekstra ansvar, og om de vil, gi trygdeoppgjørene en nødvendig sosial profil som står i forhold til levekårsutviklingen. Vi mener at Staten som arbeidsgiver og forvalter av våre pensjonsinnbetalinger, må kunne likebehandle oss. Vi pensjonister er jo en viktig del av samfunnsøkonomien – vi bidrar både gjennom skatter og avgifter, og ikke minst gjennom frivillig arbeid verdt 40 milliarder kroner hvert år. 

## Dårligere kvalitet

I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, erkjente man at kommunene våre er underfinansierte. Hvor mye, er det ikke helt lett å bli klok på. Kommunene kutter og omstrukturer oppvekstsektoren, og vi ser hvordan altfor lav bemanning påvirker sykefraværet. Dermed får vi dårligere omfang og kvalitet. Det samme skjer i pleie- og omsorgssektoren. 

Prognosene sier at om lag 15 prosent av oss blir så syke at vi trenger pleie av spesialist- eller primærhelsetjenesten i kommunene, men i spesialisthelsetjenesten har man redusert antallet sengeplasser betydelig. Det samme gjelder for sykehjemsplasser.

## Noe må gjøres raskt

Resultatet er at mange eldre ikke får den pleien og omsorgen de skulle hatt. Syke eldre står lenger og lenger i kø, med det resultat at de er blitt enda sykere når hjelpen først kommer. Dette rammer selvsagt de pårørende som må ta pleie- og omsorgsansvaret, og det skaper enda flere hjelpetrengende på sikt. 

Noe må gjøres, og det må gjøres raskt. Kommuneøkonomien må stå i forhold til ansvaret og oppgavene. Det må etableres flere plasser, det må bli flere ansatte i førstelinjen og vi trenger en helt ny pårørendepolitikk. Særlig veksten i antall demente viser at det er et skrikende behov for handling. 

## Boligpolitikk og sansetap

For at flere skal klare seg selv så lenge som mulig hjemme, vil boligpolitikken være avgjørende. Regjeringens eldreboligprogram er et viktig virkemiddel og vil få stor betydning når midlene følger med. Vi må derfor sette boligpolitikken på dagsordenen ute i kommunene gjennom å organisere åpne møter med alle berørte aktører. 

Fellesnevnere for oss eldre er sansetap. Når vi eldes får vi dårligere førlighet, hørsel, syn og luktesans. Dette har store konsekvenser for livskvaliteten vår, men i Norge har vi den store fordelen at vi er gjennomorganisert – det er knapt nok en diagnose som ikke har et eget forbund. For oss som nå skal leve så lenge, er det både lurt og nødvendig å delta i og samarbeide med disse. De har lang erfaring og mye kunnskap om hvordan man kan få en bedre livskvalitet dersom sansene svekkes. De kjenner for eksempel til hvilke rettigheter man har, hvilke hjelpemidler som finnes og hvor man får mer informasjon. Jeg oppfordrer derfor alle våre lokalforeninger til å utvikle gode samarbeid med slike foreninger. Så kan vi i fellesskap arbeide for bedre livskvalitet og påvirke lokale og sentrale styresmakter. 

## Vi skal bruke stemmeretten

Det er stortingsvalg til høsten, og vi skal være aktive og tydelige på våre krav og forventninger. Vår styrke ved å være partipolitisk uavhengige, skal vi benytte til å hjelpe alle partier til å føre en god eldrepolitikk. Vi skal påvirke gjennom programprosesser, vi skal delta på landsmøter og ikke minst skal vi bruke stemmeretten. Vi er over én million stemmeberettigede, og det er et demokratisk problem dersom våre stemmer ikke blir lyttet til. 

Pensjonistforbundet har om lag 250 000 medlemmer, men vi har både rom for og behov for flere. Derfor gjentar jeg min oppfordring til hver enkelt: Be noen i din omgangskrets om å melde seg inn. Hvert eneste medlem teller!

På forhånd tusen takk, og lykke til med vårt felles arbeid.

– Vi er over én million stemmeberettigede

I statsbudsjettavtalen for 2025 ble det en etterlengtet økning i minstepensjonen for enslige med 500 kroner i måneden fra 1\. mai. Dersom ikke bostøttereglene justeres, risikerer mange eldre å tape mesteparten av økningen. 

– Dette er urettferdig og usosialt. Økt pensjon til enslige eldre skal gi noe bedre økonomi, ikke inndras som kutt i bostøtten, sier Davidsen. 

## Rammer de mest utsatte 

Ifølge beregninger vil en enslig minstepensjonist miste 295 kroner i bostøtte per måned når pensjonen øker. Det betyr at mer enn halvparten av økningen forsvinner – og noen risikerer å miste hele bostøtten fordi inntekten bikker over grensen. 

Dette rammer spesielt kvinner: 80 prosent av enslige minstepensjonister er kvinner, og 92 prosent av eldre som mottar bostøtte bor alene. Totalt gjelder dette rundt 13 000 eldre bostøttemottakere, som leier bolig.  

## Tidligere ble det skjermet – hvorfor ikke nå? 

– I 2023 endret regjeringen bostøtte-forskriften for å skjerme eldre mot slike kutt. Da sa de selv at økt pensjon «ikke skal gi urimelig reduksjon i bostøtten». Det prinsippet må selvsagt også gjelde nå, sier Davidsen. 

Pensjonistforbundet viser til at regjeringen i fjor justerte regelverket nettopp for å hindre slike utilsiktede kutt. Nå krever vi at det samme gjøres igjen – helst i form av en varig endring i forskriften. 

## Antallet eldre bostøttemottakere halvert 

Siden 2010 har antallet eldre med bostøtte sunket fra 34 000 til bare 15 000 – ikke fordi behovet har blitt mindre, men fordi regelverket ikke har fulgt utviklingen i bo- og levekostnader. I samme periode har bostøtten til eldre falt fra 584 millioner kroner til 390 millioner – mens boutgiftene har skutt i været. 

– Om bostøtten for de eldre hadde fulgt prisveksten, skulle den vært over 850 millioner kroner i år, sier Davidsen. 

## Forventer handling fra Stortinget 

Pensjonistforbundet ber Stortinget gripe inn raskt. En forskriftsendring må komme på plass, slik at økt pensjon faktisk gir bedre økonomi for enslige eldre under fattigdomsgrensen. 

– 1. mai er solidaritetens dag. Samtidig skal fattige, enslige og eldre leietakere få kutt i bostøtten? undrer Davidsen.

## Les mer

*   [Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte)  
*   Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

– Urettferdig og usosialt: Økt pensjon, men lavere bostøtte

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 4,2 prosent.

## Prognosen er

*   **4,65 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2025**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024**

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2025, vil den øke med 4,65 prosent, til 26 163 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 163 kroner per måned, som er 13 956 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2025 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 4,62 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025. Dermed blir den anslåtte årsveksten 4,62 prosent, og ikke 4,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai 2024. Uføretrygden din er dermed 4,56 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet uføretrygd skal bli 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må uføretrygden øke med 4,65 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise hadde en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 4,56 prosent til 313 680 kroner fra mai 2024.

*   Lises totale trygd i 2024 var 309 120 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 313 680 kr x 8 måneder/12 = 309 120 kroner_
*   I 2025 er Lises trygd 313 680 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,65 prosent til 328 266 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2025 blir 323 404 kroner. _313 680 kr x 4 måneder/12 + 328 266 kr x 8 måneder/12 = 323 404 kroner._
*   **Lises trygd i 2025 er 4,62 prosent høyere enn i 2025:** (323 404 kroner - 309 120 kroner) /309 120 = 4,62 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble det publisert blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møtte regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Nyheter

Kategori

Vis også nyheter fra

Module title

– Høreapparatet virker ikke i skuffen

Krise i hørselsomsorgen

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett

Besøksadresse

Postadresse