Pensjonistforbundet

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men en faglig basert prognose som gir deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2026.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2026)

## 4,47 prosent

Prognosen gjelder årets økning av alderspensjonen fra folketrygden. Den er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Vår prognose:

*   **Økt pensjon fra 1. mai 2026: 4,47 prosent**
*   **Årsvekst i pensjon: 4,22 prosent**

Når pensjonen øker med 4,47 prosent fra 1. mai i år, blir pensjonen i gjennomsnitt 4,22 prosent høyere i 2026 enn i 2025. Pensjonen skal altså samlet sett øke med 4,22 prosent i år.

Den økte pensjonen utbetales av Nav 19. juni, med etterbetaling for mai.

[Vår pensjonskalkulator viser hvor mye din pensjon kan øke.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/pensjonskalkulator)

## Bakgrunn for tallene

Prognosen er basert på disse anslagene:

*   Lønnsvekst: 4,4 prosent
*   Prisvekst: 3,2 prosent

De endelige tallene for hvilken lønnsvekst og prisvekst som skal benyttes i trygdeoppgjøret fastsettes i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 12. mai 2026.

Prognosen tar også hensyn til avvik fra 2025, som det skal korrigeres for i årets oppgjør. I trygdeoppgjøret i 2025 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst og prisvekst som viste seg å bli lavere enn den faktiske lønns- og prisveksten.

*   Lønnsvekstavvik: **+0,5 prosentpoeng**
*   Prisvekstavvik: **+0,3 prosentpoeng**

Disse avvikene bidrar til å trekke opp pensjonsreguleringen i 2026.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Dette bør du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/rad-og-tips/din-okonomi/din-pensjon)

## Får alle samme prosent-økning?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2026, vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2026, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## **Hva med pensjon fra privat sektor?**

Tjenestepensjon fra privat sektor, slik som innskuddspensjon og ytelsespensjon har som regel ikke noen faste reguleringsregler, men vil øke avhengig av avkastningen på pensjonen.

AFP fra privat sektor oppreguleres, og vår prognose viser:

*   Vekst i livsvarig del av AFP fra privat sektor fra 1. mai 2026: **4,12 prosent** 

Merk at AFP fra privat sektor også kan bestå av et kronetillegg og et kompensasjonstillegg som ikke oppreguleres. 

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2026

*   **27. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2025, samt anslag for forventet prisvekst i 2026, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 3,2 prosent i 2026. 
*   **9. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å enes om avvikene mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra i fjor.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen. I møtet skal det også vurderes om det foreligger «særlige forhold» som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
*    **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2026 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2026

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen om kommende statsbudsjett. Arbeidsliv var tema for det tredje møtet om statsbudsjettet for 2027.

\- Vi ønsker at eldre som selv vil og har helse til det, kan stå lenger i arbeid. For å få dette til må det lønne seg for alle å gjøre det, og eldre må ha lik rett til sykepenger og dagpenger som andre arbeidstakere, sa Davidsen.

Han la særlig vekt på at [samordningsfella](https://www.pensjonistforbundet.no/samordningsfellen) må fjernes, slik at offentlig ansatte født før 1963 ikke straffes for å stå lenger i arbeid. Han trakk også fram at manglende rett til sykepenger og dagpenger, gjør at eldre ikke kan fortsette i arbeid om de blir syke eller arbeidsledige.

## **God seniorpolitikk er viktigst**

Den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet er 66,4 år. Samtidig er den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven 72 år. Davidsen mente derfor at vekten fremover må legges på seniorpolitiske tiltak, ikke å heve aldersgrensene i arbeidslivet.

Han sa at det er behov for en holdningsendring hos arbeidsgivere og blant eldre selv. Eldre arbeidstakere må ivaretas på samme måte som andre arbeidstakere, men også selv vurdere om de kan og bør stå lenger i arbeid. Den beste seniorpolitikken er god personalpolitikk gjennom hele yrkeslivet.

\- Ikke spør eldre om når de skal slutte, men hva som må til for at de fortsetter. Gi dem samme muligheter til opplæring og tilby tilrettelagte oppgaver, redusert arbeidstid og alternative karriereveier, sa Davidsen.

## **30 000 ekstra årsverk**

Han tok til orde for å utvide og videreføre avtalefestede seniorpolitisk tiltak. Universelle og forutsigbare rettigheter er viktige for å forlenge yrkesdeltakelsen.

Arbeidsgiversiden utfordrer stadig seniorpolitiske rettigheter som ekstra ferieuke, seniordager, redusert arbeidsplikt og tilrettelegging.

\- Disse rettighetene er avgjørende for at mange står lenger i arbeid. Om et årskull bare står et halvt år lenger i jobb, gir det omtrent 30 000 ekstra årsverk. Tiltakene er derfor en investering med stor samfunnsøkonomisk gevinst, sa Davidsen.

## **Ikke alle kan jobbe lenger**

Davidsen minte regjeringen om at nesten halvparten av gruppa 62-66 år ikke er i arbeid, og at redusert helse fortsatt er den fremste årsaken til at folk slutter før aldersgrensene inntreffer. Han oppfordret derfor regjeringen til å være realistiske i sine mål for eldres yrkesdeltakelse.

\- Ikke alle kan eller bør stå lenger i arbeid, og ikke alle arbeidsoppgaver kan tilpasses redusert helse. Regjeringen må ha realistiske mål og gledes over at avgangsalderen har økt raskere enn veksten i levealder de siste fem årene, sa Davidsen.

Må ta bedre vare på eldre arbeidstakere

Pensjonistforbundet møtte regjeringen 9.april for å enes om deler av tallgrunnlaget som benyttes. Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 20. mai. 

## **Vi krever solidariske grep**

Pensjonistforbundet krever at det tas solidariske grep i oppgjøret. Både minstepensjon og andre med lav pensjon bør få et ekstra kronetillegg. Samtidig må gjenlevendetillegget til enker oppreguleres på samme måte som annen pensjon, slik det også ble gjort frem til 2024.

Den 27. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publises lønnsutviklingen i 2025, samt forventet prisvekst i 2026. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 3,2 prosent i 2026.

**Viktige datoer i trygdeoppgjøret**

*   **9. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møtte representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 4,9 prosent, altså et avvik på 0,5 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 2,8 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 3,1 prosent, altså et avvik på 0,3 prosentpoeng.
*   **12. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2026. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **18. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **20. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **19.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Tekst 2 trygdeoppgjøret

Slik foregår trygdeoppgjøret 2026

Den ferske undersøkelsen bygger på svar fra 3000 medlemmer fra hele landet. Konklusjonen er tydelig: Eldre arbeidstakere bidrar med erfaring, helhetsforståelse, fagkompetanse og evne til å overføre kunnskap.

## Vil løfte eldres stemme
Eldrepanelet er Pensjonistforbundets nye satsing for å gi eldre en tydeligere stemme i samfunnsdebatten.
Gjennom undersøkelser og debatter skal erfaringene fra medlemmene løftes inn i politikk og offentlig diskusjon.

– Vi er lei av å bli oversett. Nå vil vi sette agendaen selv, sa Berly Lund Grønning i sin innledning.

Hun pekte på behovet for å endre måten vi snakker om eldre på:

– «Eldrebølgen» gir inntrykk av en belastning. Vi må heller snakke om «eldrekraften» – og det er en ressurs vi ikke utnytter godt nok.

## Et stort uutnyttet potensial
Når flere lever lenger og andelen eldre øker, utfordrer det hvordan vi tenker rundt arbeid, kompetanse og verdiskapning. Skal utviklingen først og fremst sees som et problem, eller som en mulighet? «Eldrekraften» peker på det siste: en voksende gruppe mennesker med erfaring, kompetanse og arbeidsevne som i dag ikke tas i full bruk, men som representerer en betydelig ressurs for arbeidslivet.   

Dersom alle yrkesaktive sto i arbeid ett år til, vil det tilsvare mellom 50 000 og 60 000 årsverk og en verdiskaping på rundt 45 milliarder kroner, sa Kari Østerud, direktør ved Kunnskapssenteret for lengre arbeidsliv. 

I dag færre enn halvparten av landets 65-åringer i jobb. Avstanden mellom potensial og virkelighet er med andre ord stor.

– En bærekraftig velferdsstat er avhengig av høy yrkesdeltakelse, sa statssekretær Line Eldring.

Hun understreket at arbeidsgivere må bli flinkere til å legge til rette:

– Det skal ikke alltid så mye til. Et enkelt spørsmål fra lederen kan være nok: «Hva skal til for at du vil fortsette litt lenger?»

Tekst eldrepanelet Skien

Stein Birger Johnsen, næringssjef i Skien.

Stein Birger Johnsen, næringssjef i Skien

## Fleksibilitet viktigere enn penger
Undersøkelsen viser at det ikke først og fremst er økonomi som avgjør om eldre vil jobbe videre. Mulighet for å tilpasse arbeidstid og arbeidsoppgaver kan for mange avgjøre motivasjonen. 

Dette er de viktigste årsakene til å kunne tenke seg å jobbe lenger enn til 67 år, ifølge de som svarte på undersøkelsen:
- Bedre økonomi
- Sosiale årsaker som f.eks. godt arbeidsmiljø
- Interessante arbeidsoppgaver
- God helse

Mange virksomheter mangler imidlertid en tydelig strategi og mål for å beholde seniorer, påpekte Kari Østerud. Mange eldre opplever å ikke bli inkludert:
- Deltar sjeldnere i kompetanseutvikling
- Inkluderes mindre når ny teknologi tas i bruk
- Opplever å bli forbigått på grunn av alder

## Myter som ikke stemmer 
Østerud viste til mange seiglivede myter om eldre i arbeidslivet som ikke stemmer med virkeligheten. Forskning viser at mange av disse forestillingene om eldre arbeidstakere er feil.
- Bare 5 prosent av arbeidstakere over 55 år sier at de ikke er komfortable med ny teknologi.
- Arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre
- De eldste arbeidstakerne gleder seg mest til å gå på jobben, og føler at de mestrer arbeidsoppgavene best
- Arbeidsgiverne er fornøyd med sine eldre ansatte

## Friskere og klare for mer
Utgangspunktet for å stå lenger i arbeid har også blitt bedre. I løpet av de siste 20 årene har vi fått nesten fem flere friske leveår etter fylte 70. Det gir et helt annet bilde av hva eldre kan og vil bidra med.

Debatten i Skien pekte tydelig på arbeidsgivernes ansvar, hvis de skal få glede av den uutnyttede ressursen:
- å tilby kompetansepåfyll
- å inkludere eldre i utvikling og teknologi
- å tilrettelegge for fleksibilitet

Tekst 2 eldrepanelet

Hedda Foss Five, leder av Grenland Næringsforening.

Hedda Foss Five, leder av Grenland Næringsforening

Eldrepanelets undersøkelse

På tide å knuse mytene om eldre arbeidstakere

Kommunekommisjonen som ble oppnevnt i mai 2025, fikk i oppdrag å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren. Målet er bedre ressursbruk, mer fleksibel bruk av personell og mer effektiv oppgaveløsning.

Pensjonistforbundet advarer nå mot konsekvensene av flere av forslagene kommisjonen leverte i sin første delutredning i januar 2026. Blant dem var å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, redusere øremerkede tilskudd, og endre investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem. 

Vi mener dette kan svekke kvaliteten, øke forskjellene mellom kommuner og gå utover de mest sårbare.

## Krever nasjonalt ansvar
Vi mener at kommisjonen tegner et for snevert bilde av utfordringene.

– Det skapes et inntrykk av at økt andelen eldre automatisk må bety lavere forventninger til offentlige tjenester. Det er en forenkling, og tar heller ikke hensyn til stadig bedre helse hos eldre, høyere yrkesdeltakelse, produktivitetsvekst og utviklingen i andre aldersgrupper, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener staten må ta et tydeligere ansvar for utviklingen av kommunale tjenester, og sikre at velferdstjenestene ikke svekkes.

– Å kutte i det offentlige tilbudet reduserer ikke omsorgsbehovet – det flytter det over på familiene. For samfunnet som helhet er kostnaden den samme. Norge, som et av verdens rikeste land, har råd til gode og likeverdige tjenester i hele landet. 

## Advarer mot å fjerne kompetansekrav 
Ett av forslagene fra kommisjonen er å fjerne lovfestede krav om bestemte profesjoner i kommunens helse- og omsorgstjenester.

– Det vil være et dramatisk tilbakeskritt. Det vil øke forskjellene mellom kommunene og svekke kvaliteten og pasientsikkerheten, sier Davidsen.

I stedet for å senke kravene, bør myndighetene jobbe for å beholde og rekruttere helsepersonell, styrke utdanning og kompetansebygging, og sikre gode fagmiljøer.

– Vi må føre en mer aktiv seniorpolitikk. Å beholde helsepersonell noen år lenger vil være et viktig bidrag for å møte den varslede personellmangelen. Da må det også bli mer attraktivt å stå lenger i arbeid, blant annet ved å fjerne ordninger som i dag gjør det mindre lønnsomt, som samordningsfellen og tap av rett til sykepenger, sier han. 

Arbeidskraften vi har i dag, kan også utnyttes bedre - for eksempel ved å tilby deltidsansatte heltidsstillinger.

## Behold øremerkede tilskudd
Kommisjonen foreslår også å redusere bruken av øremerkede tilskudd og i større grad gi kommunene frie midler.

Dette bekymrer Pensjonistforbundet.

– Øremerkede tilskudd er avgjørende fordi de sikrer at pengene faktisk går til målgruppen og ikke forsvinner til andre kommunale formål. De bidrar til å redusere forskjeller mellom kommuner, sikrer kvalitet, kompetanse og kapasitet i viktige tjenester, og løfter fram grupper som ofte ikke har politisk gjennomslagskraft, sier Davidsen.

Viktige satsinger kan bli nedprioritert i kommunene dersom midlene inngår i de generelle budsjettene.

## Dårligere omsorgstilbud
Kommisjonen vil også endre investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem, blant annet ved å redusere krav til utforming.

– Vi frykter at dette vil føre til større institusjoner og mindre hjemlige tilbud, og dermed dårligere tjenester for de mest sårbare, sier Davidsen. Investeringstilskuddet må videreføres og styrkes, ikke svekkes.

Advarer mot svekket kvalitet i kommunene

I en ny rapport har [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratet-onsker-innspill-til-rapport-om-mulig-utvidelse-av-mammografiprogrammet) utredet om Mammografiprogrammet bør utvides til å omfatte flere aldersgrupper enn dagens. Helsedirektoratets anbefaling er at målgruppen _ikke_ utvides til 74 år. Dette har skapt sterke reaksjoner hos mange.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. I 2024 fikk over 4 200 kvinner diagnosen, og 610 døde av sykdommen. Halvparten av dem som døde var 74 år eller eldre.

Dette viser tydelig at brystkreft også er en stor utfordring for eldre kvinner.

## Skaper ulikhet

I dag inviteres kvinner mellom 50 og 69 år til mammografi annet hvert år. Kvinner over denne alderen må som regel få henvisning fra fastlege. Dette gir et mer tilfeldig tilbud, som skaper ulikhet. Eldre kvinners helse må tas på alvor. Forebygging og tidlig oppdagelse må gjelde for alle – også de over 69 år.

Screening gjør at brystkreft oppdages tidligere. Det gir:

*   bedre overlevelse
*   mindre omfattende behandling
*   bedre livskvalitet

Samtidig gir det også gevinster for samfunnet, ved at behandlingen ofte blir mindre ressurskrevende.

## Et mer rettferdig tilbud

Et offentlig, systematisk tilbud til kvinner 50–74 år vil gi et mer likeverdig helsevesen og sikre at også eldre kvinners helse blir prioritert. Det handler både om rettferdighet, kvinnehelse og respekt for eldre.

Internasjonal forskning støtter også screening i denne aldersgruppen.

Etterhvert som vi blir flere eldre, vil flere rammes av sykdom. Da må også tilbudene følge etter.

Mammografiprogrammet må utvides til 74 år

Antallet som rammes av demens vil øke betydelig i årene som kommer.

En demensdiagnose fører til en stor endring i livet både for den som får diagnosen og deres nærmeste. Vi mener at tilbudet må bli mer helhetlig og forutsigbart tilbud enn i dag. To hovedmål må være:

*   Å utsette sykdomsdebut
*   Å sikre best mulig liv for både personer med demens og deres pårørende

Regjeringens Demensplan 2030 inneholder mange gode intensjoner. Vi mener at det ikke er nok. Nå trenger vi også konkrete tiltak, tydelig ansvar og finansiering.

## Lite støtte til pårørende

Pårørende er en bærebjelke i demensomsorgen. Likevel opplever mange at de selv må lete etter informasjon, kjempe for utredning og koordinere hjelpetilbud. Sammenlignet med andre sykdomsgrupper er tilbudet ofte begrenset.

Vi etterlyser

*   bedre veiledning og informasjon
*   en tydelig «håndbok» for pårørende
*   reelle rettigheter og bedre avlastning

## Store forskjeller

Tilbud og kompetanse varierer kraftig mellom kommuner. Mange mangler planer for hvordan de skal møte veksten i demens.

Vi mener det må

*   stilles krav om kommunale demensplaner
*   gjennomføres nasjonal kartlegging
*   sikres øremerkede midler

I tillegg må alle kommuner ha demensteam, demenskoordinator og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene.

## Flere sykehjemsplasser

Det må også sørges for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er allerede for få plasser, og vi vet at behovet vil øke fremover.

Mange ønsker å bli boende hjemme, noe «Bo trygt hjemme»-reformen også legger opp til. Men dette må også sees i sammenheng med demensomsorgen. Hvis flere skal kunne bo hjemme lenger, må løsningene fungere i praksis. I dag opplever mange at teknologi og hjelpemidler skaper utrygghet i stedet for trygghet.

## Frivillighet og forebygging

Frivillige organisasjoner som bidrar med aktivitet, fellesskap og avlastning må bli en tydeligere del av demensomsorgen. Her fins det mange gode krefter som ønsker å bidra.

For å forebygge sykdommen og bremse forverring er dette noen viktige elementer:

*   Fysisk aktivitet
*   Sosial deltakelse og gode møteplasser
*   Tiltak mot ensomhet
*   Bedre oppfølging av hørselstap

Våre innspill til Helsedirektoratet om demensplan 2030 

Innspill til Hdir vedr. demensplan 2030 sendt 4.11.25.pdf

Våre innspill til Høyres stortingsgruppe

Pensjonistforbundets innspill til høyres Stortingsgruppe den 10. april 2026.pdf

Vedlegg

Krever bedre demensomsorg

_Kronikk av Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen, Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Bo Gleditsch, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Monica Tangen, leder i Handikappede Barns Foreldreforening og Kristin Ruud, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund._

_Kronikken er også publisert i_ [_Dagsavisen_](https://www.dagsavisen.no/debatt/mange-ma-ty-til-sykefravaer-for-a-kunne-vaere-parorende/10279375)_._

## En stor samfunnsgruppe

Yrkesaktive pårørende bærer et omsorgsansvar samfunnet er helt avhengig av. Likevel mangler de reelle ordninger når omsorg kolliderer med jobb. Det er på tide å få legitimt omsorgsfravær ut av sykefraværet og inn i ordninger folk kan bruke med rak rygg.

Dette handler ikke om noen få familier eller enkeltstående hendelser. Det handler om en stor gruppe mennesker som hver dag forsøker å stå i jobb samtidig som de tar omfattende ansvar for en syk ektefelle, en voksen sønn eller datter, en mor eller far med demens, eller andre nære som trenger hjelp.

## Blir stående i en blindsone

De hjelper dem gjennom møter og kontroller, følger til timeavtaler, og håndterer kontakt med det offentlige. De stiller opp hjemme når kommunen avlyser et tilbud eller en nærstående plutselig trenger tilsyn og støtte. Dette er ikke unntak. Det er hverdagen for svært mange.

Dette kan ikke løses med velvilje alene eller individuell tilpasning fra en forståelsesfull leder. Det er en arbeidslivsutfordring som må møtes politisk. Når 800.000 voksne i Norge er pårørende, og rundt 70 prosent av dem er yrkesaktive, sier det seg selv at dette ikke er et lite fenomen. Likevel er mange uten rettigheter som står i forhold til ansvaret de faktisk tar.

## Ikke bærekraftig

For mange yrkesaktive pårørende passer omsorgsansvaret rett og slett ikke inn i arbeidslivets ordninger. Noen tar ulønnet fri. Noen bruker opp velferdsdagene sine. Andre ber om fleksibilitet de ikke alltid får. Altfor mange ser seg [nødt til å bruke egenmelding eller sykefravær](https://www.parorendealliansen.no/kunnskap/samfunnsokonomiske-kostnader-av-parorendeinnsats-i-norge/) for å sikre inntekt når omsorgsansvaret kolliderer med arbeidsdagen.

Dette handler ikke om sykdom hos arbeidstakeren. Likevel er det altfor ofte sykefraværet som blir ventilen når andre ordninger er for svake, for smale eller ikke finnes. For kjærlighet betaler ikke regninger.

Det er ikke ryddig. Det er ikke bærekraftig. Og det er ikke ærlig i debatten om fravær i arbeidslivet.

Derfor må vi få dette fraværet ut av sykefraværet og inn i egnede, legitime ordninger for yrkesaktive pårørende. Folk skal ikke måtte påberope seg sykdom for å kunne ta ansvar for sine nærmeste.

## Handler om likestilling

Omsorgsansvar er ikke bare en privatsak. Det er også en likestillingssak.

Når det blir vanskelig å stå i jobb, jobbe fullt og beholde både helse og inntekt fordi omsorgsansvaret ikke anerkjennes i arbeidslivet, er det et strukturelt problem. Altfor ofte er det kvinner som tar den største belastningen. De justerer arbeidstiden, går ned i stilling, takker nei til muligheter eller strekker seg for langt for å få hverdagen til å gå rundt.

Slik kan vi ikke ha det.

Det vi ber om, er ikke luksusordninger. Vi ber om at regjeringen følger opp det den selv lovet i Hurdalsplattformen. I valgkampen i fjor kom også helseminister Jan Christian Vestre med et løfte. Vi ber nå om en reell gjennomgang av ordningene som finnes i dag, og om like løsninger som gjør det mulig å være både en ansvarlig arbeidstaker og en ansvarlig pårørende.

Omsorg for voksne nærstående er, og vil bli, en reell del av livet for svært mange nå og i fremtiden. Da må det møtes med politikk og løsninger– ikke bare varme ord.

## Kombinere jobb og omsorg

På slutten av 2023 [ba Stortinget regjeringen gjennomgå](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-112s/?m=4) og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet. Målet var klart: Det skulle bli lettere å kombinere jobb og omsorg uten å falle ut av arbeid eller få økonomiske problemer.

Det var et viktig oppdrag. Likevel forsøkte regjeringen å kvittere det ut, uten å gjøre det nødvendige arbeidet. Blant annet [viste de til forskning](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=111111), som igjen viste seg å være mangelfull.

Dermed er vi fortsatt der at mange yrkesaktive pårørende blir stående i en blindsone mellom arbeidsliv og omsorgsansvar. Det er ikke godt nok.

## Trenger ikke flere festtaler

Hvis regjeringen mener alvor med at flere skal stå i arbeid, at familier skal få lavere belastning og at likestillingen skal styrkes, kan den ikke fortsette å skyve dette foran seg.

Nå må regjeringen invitere til et møte med oss som kjenner denne virkeligheten best: pasient- og pårørendeorganisasjoner, partene i arbeidslivet og andre relevante aktører. Vi må sette oss ned og legge fram hva som faktisk trengs.

Ikke om noen år. Ikke etter enda en runde med gode intensjoner og såkalt medvirkning. Men nå.

For løsningene finnes. Men da må regjeringen være villig til å gjøre løfter om til rettigheter.

Yrkesaktive pårørende trenger ikke flere festtaler. De trenger ordninger de faktisk kan bruke. De trenger legitime løsninger for legitimt fravær og som sikrer dem inntekt. Og de trenger et arbeidsliv der de kan stå oppreist i begge roller – både som arbeidstaker og som pårørende.

Legitimt omsorgsfravær hører ikke hjemme i sykefraværet. Det hører hjemme i et ryddig, rettferdig og framtidsrettet arbeidsliv.

Nå må regjeringen levere.

Nyheter

Kategorier

Vis også nyheter fra