Pensjonistforbundet

[Agderposten](https://www.agderposten.no/nyheter/i/RjoBPx/tar-millioner-for-helsehjelp-som-skal-vaere-gratis) har avdekket at nærmere 1.400 eldre og syke betaler for trygghetsalarm i Arendal. Prisen kan komme opp i rundt 11.000 kroner i året. 

Ifølge avisen kan mange av brukerne ha krav på alarmen gratis fordi den dekker et nødvendig helse- og omsorgsbehov. Likevel omtaler Arendal kommune trygghetsalarmen som et servicetilbud og krever betaling fra alle brukerne. 

## **– Svært alvorlig** 

Forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, reagerer kraftig på praksisen. 

– En trygghetsalarm kan være avgjørende for at eldre kan bo trygt hjemme lenger. Det er svært alvorlig dersom eldre og syke betaler for en tjeneste de har krav på gratis, sier Davidsen.  

Når alarmen erstatter nødvendig tilsyn, helsehjelp eller annen kommunal oppfølging, skal kommunen ikke kreve betaling. 

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har sendt [et brev](https://www.statsforvalteren.no/contentassets/43c5996a140f48879e1357594f8b719a/om-adgangen-til-a-ta-betalt-for-tryggleiksalarm.pdf) til alle kommuner i fylket, der regelverket om betaling for trygghetsalarm presiseres. Statsforvalteren slår fast at alarmen skal være gratis når den erstatter nødvendig tilsyn, trygghet, helsehjelp eller hjelp til personlig stell og egenomsorg. 

Bare når alarmen gis som praktisk bistand uten at det gjelder personlig stell eller egenomsorg, kan kommunen kreve egenandel. Statsforvalteren vurderer at dette bare vil være aktuelt i få tilfeller. 

## **Etterlyser tydelig informasjon** 

Likevel viser saken fra Agder at informasjonen og praksisen varierer fra kommune til kommune. Ifølge Agderposten informerer bare fem kommuner i Agder offentlig om når trygghetsalarm skal være gratis.  

Mangelfull informasjon kan føre til at personer betaler uten å vite at de har krav på fritak. Det kan også føre til at eldre med dårlig økonomi lar være å søke om en alarm de trenger. 

– Det skal ikke være opp til den enkelte eldre å forstå kompliserte regler eller kjempe seg fram til det de har krav på. Eldre og syke må kunne stole på at kommunen kjenner og følger regelverket, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Rettighet uansett hvor man bor** 

Pensjonistforbundet mener alle kommuner må gjennomgå ordningene sine, informere tydelig om regelverket og undersøke om innbyggere har betalt for trygghetsalarmer som skulle vært gratis. 

– Det kan ikke være slik at du får gratis trygghetsalarm i én kommune, men må betale tusenvis av kroner i nabokommunen for det samme behovet. Trygghet skal ikke avhenge av postnummer eller kommuneøkonomi, sier Davidsen.

Mange betaler for trygghetsalarm som skulle vært gratis 

[De nye reglene](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-trer-i-kraft-1.-juli-2026-og-1.-januar-2027/id3167575/) gjelder fra 2027. Da skal penger som frigjøres fra bufferfondet på fripoliser under utbetaling, utbetales som et tillegg til pensjonen. Bufferfond som står igjen når en kunde dør, skal dessuten fordeles til andre med fripolise.

Begge endringene er viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet, som har jobbet for dette i en årrekke.

## Årlig tillegg til pensjon

– Når bufferkapital frigjøres, skal pengene komme pensjonistene til gode som et årlig tillegg til pensjonen. Det gir mer penger utbetalt, raskere. Man slipper at disse pengene fordeles tynt utover mange år, sier sjeføkonom Sindre Farstad.

Bufferfondet består av oppsparte overskudd knyttet til den enkelte fripolise.

Fra neste år skal frigjort buffer ikke lenger brukes til å kjøpe små, livsvarige tillegg til pensjonen. I stedet skal pengene utbetales som et kronebeløp i tillegg til den ordinære pensjonen.

## **Har arbeidet for dette i flere år**

Pensjonistforbundet har lenge pekt på at utbetalingen av kundenes penger ble skjøvet langt fram i tid.

Allerede i 2019 foreslo vi at midler som frigjøres fra kundenes overskuddsfond, ikke burde bindes opp i nye, små livsvarige pensjonstillegg. Pengene burde i stedet utbetales løpende til pensjonistene.

Senere har vi foreslått en tydelig regel om at bufferfondet skal bygges ned i takt med pensjonsutbetalingene, og at den frigjorte kapitalen skal utbetales som et kronetillegg.

– Endringen fra 2027 går klart i retning av det vi har arbeidet for. Nå må vi sikre at regelen også får betydning i praksis, sier Farstad.

## **Bufferen blir i kundekollektivet**

Den andre forbedringen som er vedtatt, er at bufferfond som står igjen når en fripolisekunde dør, skal fordeles til bufferfondene til øvrige fripolisekunder. Tidligere har inntil halvparten blitt beholdt av pensjonsleverandøren.

– Bufferfondet er overskudd som er bygget opp for kundene. Da er det riktig at midlene fordeles videre til andre kunder når en fripolise opphører, sier Farstad.

## **Vil følge med**

Pensjonsleverandørene skal nå utforme nye retningslinjer for hvor store bufferfondene kan være, og hvordan de skal bygges ned. Hovedinnholdet i retningslinjene skal offentliggjøres.

Pensjonistforbundet er skeptisk til at selskapene selv får stor frihet til å bestemme tempoet i nedbyggingen.

– Vi forventer at retningslinjene sikrer at bufferfondene bygges ned i et rimelig tempo. Dersom det viser seg at selskapene holder tilbake kundemidler lenger enn det er grunnlag for, må myndighetene stille tydeligere og mer bindende krav, sier Farstad.

Fripolise artikkel

Viktige gjennomslag for deg med fripolise

Vi har levert [høringsinnspill](https://assets.ctfassets.net/nqmec82k7bwk/1kn7WszKg6upkewJTicklY/33eeacb82e9169ab5b077dfbccf2a929/358cfcde-4d35-4288-9b5b-49c21da5f2fb.pdf) til regjeringens forslag. 

– Vi er glade for at en tilskuddsordningen nå blir en realitet. Dersom flere eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, må flere boliger bli tryggere og mer tilgjengelige når helse og funksjonsevne endrer seg. Det er særlig viktig at ordningen treffer eldre som ikke har økonomi til å gjennomføre nødvendige tilpasninger på egen hånd, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan få inntil 75 000 kroner** 

[Regjeringen foreslår](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-tilskudd-til-aldersvennlig-oppgradering-av-egen-bolig/id3167038/?expand=horingsnotater) at man skal kunne søke tilskudd fra man er 62 år. Ordningen skal gjelde uavhengig av funksjonsnivå, og kan dekke inntil 25 prosent av kostnadene, med maksimalt 75 000 kroner. Søkere med lavest inntekt skal prioriteres først. 

I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 89 millioner kroner til ordningen. Departementet anslår at dette vil gi om lag 1 900 tilskudd det første året.

Støtten kan gis for eksempel til å sikre:

*   trinnfri adkomst
*   mer tilgjengelig bad
*   bedre planløsning
*   bedre belysning
*   økt brannsikkerhet

## **Må fungere sammen** 

– For mange vil ikke ett virkemiddel alene være nok for å få gjennomført nødvendige boligtilpasninger. Flere ordninger må derfor kunne virke sammen, sier Davidsen. Flere mindre tiltak bør kunne inngå i én samlet tiltakspakke som oppfyller beløpsgrensen. 

Det blir nå viktig at det gis tydelig veiledning om hvordan det nye tilskuddet kan brukes sammen med startlån, lån til boligkvalitet, kommunale boligtilskudd og Navs ordninger.

Etter hvert som man får erfaringer med ordningen, må den evalueres og videreutvikles. Det blir viktig å vite hvem som søker, hvem som får tilskudd, og om ordningen treffer eldre med størst behov. Det må også vurderes om ordningen fungerer sammen med andre boligvirkemidler, om den når de med lav egenkapital, og om rammen er stor nok eller bør økes. 

## **Vent med å bestille** 

Er du en av dem som vurderer å tilpasse boligen din? Begynn gjerne å tenke på hvilke tiltak som kan være aktuelle - og vurder eventuelt å innhente anbud fra firmaer. Men vent med å bestille og sette i gang arbeid til ordningen er på plass, dersom du vil søke tilskudd. [Husbanken opplyser](https://www.husbanken.no/person/tilskudd-til-oppgradering-av-bolig/) at ordningen starter opp i løpet av høsten 2026, og de vi vil informere om den når den iverksettes.

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger 

Eldrekraften er den positive samfunnskraften som utløses når eldre menneskers erfaring, kunnskap, tid og engasjement anerkjennes og tas i bruk som en ressurs i og utenfor arbeidslivet. 

– Vi har aldri før vært i en situasjon der så mange eldre har god helse, god økonomi og bidrar aktivt gjennom arbeid, frivillighet, omsorgsoppgaver og skatteinntekter, sa Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

Davidsen understreket at eldrekraft må forstås bredt. Eldre er ikke én ensartet gruppe. Mange eldre kan og vil bidra i frivilligheten, lokalsamfunnet og organisasjonslivet. Da må frivilligheten organiseres slik at det enkelt å si ja.

– Folk trenger tydelige rammer og oppgaver som passer egen livssituasjon, helse og kapasitet, sa Davidsen.

Samtidig må partnerskapet også ivareta eldre som trenger trygghet, tjenester og støtte for å kunne leve gode liv.

– Partnerskapet må sikre begge deler: at eldre får bidra når de kan, og får hjelp når de trenger det, sa Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Frivilligheten skal ikke erstatte det offentlige ansvaret**

Davidsen var også tydelig på at frivilligheten ikke skal erstatte det offentlige ansvaret.

–  Vi kan spille en viktig rolle gjennom møteplasser, besøksvenner, aktiviteter, digital hjelp og praktisk støtte i hverdagen. Men frivillig innsats kan aldri erstatte nødvendige helse- og omsorgstjenester.

## **Må bygge broer mellom generasjonene**

Partnerskapet må også bygge broer mellom generasjonene. Mange eldre kan bidra med erfaring, tid og kompetanse, samtidig som altfor mange unge står utenfor arbeid og fellesskap. Eldre kan være mentorer og støttespillere for yngre, men unge må også få en reell vei inn i arbeidslivet. Skal vi få flere hender i helse- og omsorgstjenestene, må ungdom få muligheten til å bli en del av arbeidsstokken.

Davidsen løftet også fram pårørende, digital mestring og transport. Pårørende trenger bedre støtte, avlastning og rettigheter. Digital mestring er en forutsetning for å delta i samfunnet og bo trygt hjemme, og eldre må få opplæring og støtte i møte med digitale tjenester. Samtidig hjelper gode møteplasser lite hvis folk ikke kommer seg dit. Derfor må transport og tilgjengelighet på plass dersom eldre faktisk skal kunne delta.

## **Aktivitetstilskuddet må videreføres**  

Pensjonistforbundet bidrar allerede med aktivitet og fellesskap over hele landet. Våre over 700 lokalforeninger kjenner behovene lokalt og kobler mennesker til møteplasser, frivillighet og fellesskap. De 10 millionene som ble øremerket Pensjonistforbundet, har utløst [133 000 aktivitetstreff i 200 kommuner.](https://www.pensjonistforbundet.no/aktivitetstiltak-for-eldre)

– Dette viser at midlene virker. Men skal dette bli varig aktivitet, trengs det forutsigbare driftsmidler. Det må være mulig å planlegge aktivitet over flere år, ikke bare gjennomføre enkeltstående arrangementer, sa Davidsen.

Eldrekraften krever forutsigbare rammer

## God hørselsomsorg hinder utenforskap

Vi blir flere eldre, og flere vil oppleve aldersbetinget hørselstap. Når hørselen svikter, kan veien til utenforskap bli kort.

– God hørselsomsorg er avgjørende for at eldre skal kunne delta i familien, i arbeidslivet, i frivilligheten og i lokalsamfunnet. Et høreapparat kan være forskjellen på å være med og å falle utenfor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## **Kortere ventetid hjelper ikke hvis folk blir stående i nye køer**

Regjeringen vil redusere ventetiden for å få høreapparat og har satt et mål om en høreapparatgaranti der ingen skal måtte vente mer enn fire måneder på hørselsutredning, utprøving og tildeling. 

Det er et viktig mål. Samtidig må garantien også sikre at folk får den oppfølgingen de trenger for å ta høreapparatet i bruk og få det til å fungere i hverdagen.

– Et høreapparat er ikke noe man bare får utdelt. Mange trenger hjelp til å lære seg å bruke høreapparatet, få det justert og få løst små problemer underveis. Hvis oppfølgingen uteblir, hjelper det lite at ventetiden til første time blir kortere, sier Davidsen.

En av utfordringene er at unødvendige flaskehalser gjør at mange må vente lenger enn nødvendig. Pensjonistforbundet har fått høre fra medlemmer som raskt har fått bekreftet behovet for høreapparat, men som likevel må vente lenge før de faktisk får det tilpasset.

– Forleden ble vi gjort kjent med en slik sak. Tiden fra henvisning til utredning var rundt åtte uker, altså godt innenfor målet om en høreapparatgaranti. Da medlemmet var ferdig utredet og behovet for høreapparat var bekreftet, kom likevel beskjeden om å komme tilbake om seks måneder for tilpassing.

Årsaken var at NAV først måtte godkjenne søknaden.

– Det er frustrerende for den enkelte. Når behovet for høreapparat allerede er bekreftet, skal man ikke måtte vente i en ekstra kø. Da risikerer vi at høreapparatgarantien ikke blir oppfylt i praksis, sier Davidsen.

NAVs godkjenning bør automatiseres for førstegangsbrukere og for dem som kommer inn etter seksårsregelen for vurdering av nytt høreapparat. Når de fleste søknader uansett blir godkjent, er det unødvendig at eldre må vente i månedsvis på en administrativ behandling.

– Skal høreapparatgarantien fungere, må hele behandlingsløpet henge sammen: utredning, tildeling, tilpassing og oppfølging. Ingen skal miste muligheten til å delta fordi høreapparat eller oppfølging lar vente på seg, sier Davidsen.

Når hørselen svikter, må hjelpen komme raskere

– Dette er et forslag som særlig rammer dem som har minst mulighet til å stå lenge i arbeid. Mange har gått av tidlig fordi helsen ikke tillater noe annet, eller fordi de har hatt yrker med stor fysisk belastning. Da er det urimelig å straffe dem med høyere skatt, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## **Kan miste et viktig skattefradrag** 

Pensjonsskattefradraget kan etter dagens regler utgjøre opptil 39 100 kroner i året. Dersom aldersgrensen heves til 67 år, vil personer mellom 62 og 67 år som mottar pensjon kunne miste hele eller deler av dette fradraget. 

– Levealdersjusteringen gjør allerede at den årlige pensjonen blir lavere for dem som ikke kan kompensere ved å jobbe lenger. Når disse i tillegg risikerer høyere skatt, blir økonomien enda trangere, sier Davidsen. 

Han understreker at Pensjonistforbundet støtter tiltak som gjør det enklere for dem som ønsker og kan stå lenger i arbeid. 

– Men vi må ikke forveksle økonomiske insentiver med faktisk mulighet til å arbeide. For mange er det ikke et reelt alternativ å fortsette i jobb. Da blir dette i praksis bare et kutt i inntekten. 

## **Skattelettelser veier ikke opp** 

Kommisjonen foreslår samtidig et høyere personfradrag. Pensjonistforbundet mener dette på langt nær kompenserer for tapet av pensjonsskattefradraget. 

– Et økt personfradrag på 10 000 kroner gir en skattelettelse på opptil 2 200 kroner i året. Det er svært lite sammenlignet med et mulig tap på opptil 39 100 kroner gjennom redusert pensjonsskattefradrag, sier Pensjonistforbundets sjeføkonom Sindre Farstad. 

## **Økt skatt på bolig og hytte** 

Pensjonistforbundet er også bekymret for flere av de øvrige forslagene fra Skattekommisjonen. 

Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne verdsettelsesrabatten på primærbolig og å innføre mer «treffsikker» verdsetting av fritidsboliger. Det kan føre til høyere formuesverdier og økt formuesskatt for mange eldre. 

– Mange pensjonister har spart opp verdier gjennom et langt liv. Formuen er ofte bundet opp i bolig og hytte, ikke i løpende inntekt. Derfor må skattesystemet ta større hensyn til betalingsevne enn det disse forslagene legger opp til, sier Farstad. 

Han peker på at enkelte kan få betydelige skatteøkninger dersom dagens regler endres. 

– For en enslig pensjonist med vanlig pensjonsinntekt, men høy boligverdi, kan dette bli svært krevende økonomisk. 

Kommisjonens flertall foreslår også å innføre gevinstskatt ved salg av fritidsbolig. 

– På sikt kan dette gjøre det dyrere å bytte hytte. Man må betale skatt av gevinsten på hytta som selges, samtidig som en ny hytte må kjøpes til full markedspris, sier Farstad. 

## **Vil svekke pensjonistenes økonomi** 

Vi mener den samlede effekten av forslagene kan bli negativ for mange pensjonister. 

– Sett under ett vil disse forslagene mest sannsynlig svekke pensjonistenes økonomi. Det er i hovedsak arbeidstakere som får skattelettelser, mens mange pensjonister risikerer økt skatt og høyere avgifter, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

Han understreker at konsekvensene vil variere, og at det fortsatt er stor usikkerhet om hvilke forslag som eventuelt blir fulgt opp politisk. 

– Vi mener en framtidig skattereform ikke kan innebære ytterligere innstramminger for pensjonistene. Pensjonister har som regel betydelig lavere inntekt enn da de var i arbeid, og er allerede omfattet av en pensjonsreform som strammer inn over tid. Det må også tas hensyn til når nye skatteregler vurderes.

Skatteforslag kan ramme tidligpensjonister 

Fem livsforsikringsselskaper forvalter fripoliser for 335 milliarder kroner. Storebrand og DNB er klart størst og forvalter til sammen 84 prosent av kapitalen.

Avkastningen økte i alle selskapene i 2025, men dette ga langt fra lik uttelling for kundene. Fra 1. januar 2026 ble pensjoner under utbetaling i gjennomsnitt regulert med 0,66 prosent i DNB og 0,86 prosent i Storebrand. I Nordea var reguleringen 2,48 prosent, mens SpareBank 1 regulerte med 4,3 prosent.

– Når vi snakker om regulering av pensjon, bør et minimum være at kjøpekraften opprettholdes. For de fleste fripolisekunder skjer ikke engang det, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

## **Store forskjeller**

Forskjellene er ikke bare store mellom selskapene, men også mellom kunder i samme selskap.

Et medlem av Pensjonistforbundet med tre fripoliser under utbetaling fikk 0,20 prosent regulering i Storebrand, 0,16 prosent i DNB og 1,50 prosent i Nordea. Dette er langt lavere enn gjennomsnittet blant pensjonister i de samme selskapene.

Årsaken er blant annet at fripolisene i økende grad behandles ulikt, avhengig av rentegaranti, bufferfond og hvilken underportefølje de er plassert i. Kundene får normalt ikke vite hvilken portefølje de tilhører, hvilken risiko som tas eller hvordan overskudd og bufferfond brukes.

## **Et marked uten konkurranse**

Pensjonistforbundet mener fripolisekundene har for svake rettigheter. Etter det vi kjenner til, er det ingen livselskaper som i dag vil ta imot fripoliser fra andre selskaper. Kundene kan dermed i praksis ikke flytte pensjonen dersom de er misfornøyde med forvaltningen.

– Når ingen selskaper vil ta imot kundene, finnes det heller ikke et reelt marked. Myndighetene må ta ansvar for pensjonister som taper kjøpekraft år etter år, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever større åpenhet om forvaltningen av fripoliser og tydeligere krav til at kundenes bufferfond faktisk skal komme kundene til gode som pensjon.

[Se våre rapporter her.](https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.pensjonistforbundet.no%2Fpolitisk-arbeid%2Frapporter&data=05%7C02%7C%7C57c3d698d9e44439e18508ded02d6a9c%7C88293dbce68a4b3b9ca050fff4a6c96a%7C0%7C0%7C639177091077670973%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&sdata=p%2BoKz%2FlGQ%2FB73wIVOGJF6aaYCpt9MYe%2FuyrjIrBxMLY%3D&reserved=0)

Kundenes fripoliseregnskap 2025 - Pensjonistforbundet.pdf

Last ned rapporten

Fripolisekunder taper kjøpekraft 

Pensjonistforbundet er søkerorganisasjon for et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke effekter av forhåndssamtaler for skrøpelige eldre pasienter i norsk helsetjeneste.

Prosjektet «Forhåndssamtaler — effekter på brukermedvirkning» ledes av professor Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og er tildelt tre millioner kroner fra Stiftelsen Dam.

— Mange eldre opplever at viktige helsebeslutninger tas i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig med mer kunnskap om hvordan forhåndssamtaler kan bidra til at pasientenes egne ønsker og verdier blir hørt og tatt på alvor. Vi er glade for at dette prosjektet har fått støtte, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Arne Halaas.

## **Før sykdommen forverres**

En forhåndssamtale er en samtale der en pasient, gjerne sammen med pårørende, får mulighet til å uttrykke ønsker og behov overfor helsepersonell, både for situasjonen nå og for tiden framover.

Samtalene kan hjelpe pasienten med å uttrykke verdier, mål og ønsker knyttet til videre behandling og medvirkning fra pasienten og de pårørende. Dette kan dokumenteres før sykdommen eventuelt forverres og pasienten mister beslutningskompetanse.

## **Skal gi økt kunnskap**

Prosjektet bygger på data fra en større studie der 265 hjemmeboende skrøpelige eldre deltok ved tolv akuttgeriatriske enheter i Helse Sør-Øst etter akutt innleggelse. Halvparten fikk tilbud om forhåndssamtale med pårørende til stede. Nå skal forskerne analysere effektene.

Forskerne skal undersøke om forhåndssamtaler:

*   Øker kvaliteten på kommunikasjon og beslutningsprosesser for eldre skrøpelige pasienter, og tilsvarende for deres pårørende
*   Øker behandlers forståelse av pasientens ønsker for medvirkning

Studien er den første av sitt slag i Norge, og skal ifølge forskerne også være den første i verden som undersøker disse effektene fra alle tre perspektivene — pasient, pårørende og behandler — samtidig.

Målet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om slike effekter av forhåndssamtaler når skrøpelige hjemmeboende eldre blir akutt innlagt.

## **Viktig for eldre og pårørende**

Pensjonistforbundet er involvert i formidlingen av resultatene, og vil bli invitert til å drøfte funnene og bidra til at de når ut til dem det angår. Prosjektet løper fram til mars 2030 og skal resultere i tre vitenskapelige artikler.

— Prosjektet vil gi viktig kunnskap om effekter av forhåndssamtaler. På litt lengre sikt kan dette bidra til bedre helseutdanninger og nasjonale retningslinjer. I tillegg vil det gi bedre kompetanse, styrket brukermedvirkning og bedre samarbeid med pårørende, samt myndiggjøring av skrøpelige eldre og redusert over- og underbehandling, sier prosjektleder Reidar Pedersen.

Nyheter

Kategorier

Vis også nyheter fra